NO124862B - - Google Patents

Description

Anordning for fremstilling av perforering

i ark eller folier, særlig i frimerkeark,

og fremgangsmåte ved anordningens fremstilling.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for fremstilling av perforeringer i ark eller folier, særlig i frimerkeark, med motlopende samvirkende hull- og stiftvalser, samt en fremgangsmåte ved anordningens fremstilling.

Ved anbringelse av lengde- og tverrperforeringer i vilkår-lige folier, bånd eller ark ved hjelp av hull- og stiftvalsér oppstår problemet med å frembringe en eksakt, ndyaktig på hverandre fallende inndeling og utformning av stiftvalsene med de tilhdrende hullvalser. Hvis hullene med hensyn til stiftene har en storre toleranse, kan under perforeringen kantene av de i foliene eller arkene utstansede huller rives opp eller bli frynsete. Ved de små toleranser som er påkrevet for en god perforering er det imidlertid meget vanskelig å justere hullmatrisene på hullvalsen noyaktig nok i forhold til stift-valsenes stifter og likeledes å bibeholde denne eksakte justering også under driften, fremfor alt når man tar i betraktning at perforeringsverk for frimerkeark har f.eks. 15.000 til 20.000 stift-hull-par. Like vanskelig er det ved driften av de motlopende og synkront roterende hull- og stiftvalser å eliminere en eventuell dodgang. Det er allerede kjent å anbringe hullene for anordningen av stiftene på den ene valse og hullene på den annen valse på spesielle perforerings-bånd som legges om valsene og festes på disse i noyaktig innstilling i forhånd til hverandre (tysk patent 1.019-321). Derved muliggjores riktignok anbringelsen av hullene og stiftene i båndenes flatt liggende tilstand, slik at inndelingen av perforeringen kan gjennomfores med god noyaktighet, men der gjenstår fremdeles det problem deretter å feste båndene tilstrekkelig noyaktig innbyrdes justert på valsene og å utelukke enhver dodgang for valsene under drift. Heller ikke ved andre kjente perforeringsverk (italiensk patent 556.739 og britisk patent 642.705) loses disse problemer optimalt.

Til grunn for oppfinnelsen ligger således den oppgave å forbedre en anordning av den ovenfor beskrevne art på en slik måte at hullenes toleranser i forhold til stiftene ikke lenger er kritisk, slik at vanskelighetene med en eksakt justering av hull- og stiftvalsen bortfaller og at der allikevel oppnås en feilfri perforering.

Med utgangspunkt i en anordning av den til å begynne med beskrevne art utmerker oppfinnelsen seg ved at diameteren av hullene i hullvalsen er 4. til 12 % storre enn diameteren av stiftene i stiftvalsen, og at der på hullvalsens omkrets er anordnet et som hullmatrise tjenende materiallag som er blitt perforert ved hjelp av stiftene på den mot hullvalsen avrullende stiftvalse.

Fremgangsmåten for fremstilling av denne anordning, ifolge hvilken forst hullvalsens huller fremstilles, f.eks. ved perforering av en flexibel eller stiv matrise som deretter skal anbringes på valsen, og hullene for opptak av stiftene i stiftvalsens stift-bærere fremstilles ved hjelp av kjente perforeringsverktoy i den onskede perforeringsinndeling og stiftene deretter settes inn i stift-bærerne, utmerker seg ved at hullene i hullvalsen henholdsvis i den matrise som skal påfores hullvalsen, fremstilles med en storre diameter enn hullene i stiftbæreren, at deretter et metallband eller et tynt materialskikt. festes eller påfores hullvalsens omkrets, fortrinnsvis ved galvanisk avsetning og anordningen deretter drives i tomgang, slik at stiftvalsens stifter perforerer metallbandet henholdsvis det

tynne materialskikt på hullvalsen.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av f61-gende detaljerte beskrivelse av utforelseseksempler og under henvis-ning til tegningene, hvor fig. 1 og 2 viser lengdesnitt av en bare delvis vist hullvalse henholdsvis stiftvalse, fig. 3 er et tverr-snitt av en modifisert utforelsesform av en hullvalse, fig. 4 er en kjent anordning for å anskueliggjore teknikkens stand og fig. 5 er et snitt gjennom omkretsområdet av en ytterligere utforelsesform av en hullvalse med et galvanisk påfort materialskikt. En kjent anordning vist på vig. 4 har en hullvalse 1 på en aksel 3 og en stiftvalse 2 med stifter P på en aksel 4> som er forskyvbar loddrett på valsens akse i lågere 7. Akslene 3 og 4 er over tannhjul 5 og 6 kob-let sammen på en slik måte at ved driften av den ene valse blir den annen fort med synkront og motlopende, idet en eventuell dodgang i stdrst mulig utstrekning må elimineres. Når de vanligvis i huller i stiftbæreren på stiftvalsen innsatte stifter har f.eks. en diameter på 0,9 mm til 1 mm, er det for oppnåelse av en feilfri perforering påkrevet at de vanligvis på en matrise på hullvalsen anordnede huller svarer til stiftdiameteren innenfor en toleranse på hoyst 0,02 til 0,03 mm og ligger noyaktig koaksialt i forhold til stiftene. Dette krever en overordentlig eksakt utformning av hullene i hullmatrisen og stiftbæreren så vel som av stiftene og en noyaktig innstilling av de to valser i forhold til hverandre, hvilket bare kan gjennomføres med stor vanskelighet.

Ifolge fig. 1 har derfor hullvalsen 1 ifolge oppfinnelsen en hullmatrise 60, hvis huller 9 har en diameter som fortrinnsvis er fra 4 til 12 % storre enn diameteren av stiftene P på stiftvalsen 2 på fig. 2, og hvis toleranser derfor ikke er kritiske. På hullmatrisen 60 er festet et tynt metallbånd 8, fortrinnsvis av stålblikk, som forst i den ferdig monterte anordning perforeres ved hjelp av stiftvalsens stifter P, for hvilket formål det er tilstrekkelig å la anordningen arbeide i tomgang en bestemt tid. På denne måte fremstilles i båndet 8 huller 8a som helt automatisk får en til stiftene P noyaktig tilpasset storrelse. Hullvalsens 1 matrise 60 tjener altså nå bare som stotte for det tynne, elastiske bånd 8 og matrisens 60 huller 9 har bare til oppgave å oppta avfallet ved utstansning av perforeringen i båndet 8 og senere ved normal drift av maskinen avfallet ved utstansningen av de ark som skal perforeres. Som den egent-lige hullmatrise, hvis hull 8a arbeider sammen med stiftene P, tjener

båndet 8.

I det på fig. 1 viste eksempel er matrisen 60 fastspent til hullvalsens 1 valselegeme 13 ved hjelp av en festering 17, idet valsen er anbragt på den hule aksel 10 ved hjelp av festeorganer 1/j. Matrisens 60 åpninger 9 munner på undersiden ut i et felles mellomrom henholdsvis i felles, akseparallelle spor mellom matrisens 60 under-side og valselegemets 13 omkretsflate. Dette mellomrom henholdsvis disse spor er over tilstrekkelig stort dimensjonerte åpninger 12 i valselegemets 13 mantel forbundet med det hule indre av valselegemet og over boringer 10a forbundet med det indre 10 av den hule aksel 3 som over en ledning 11 er tilkoblet en avsugningsinnretning. På denne måte kan avfallet fra utstansningen ved perforeringen av båndet 8 så vel som senere under perforeringen av arkene som antydet med en pil, suges bort gjennom hullene 9, 12 og 10a og fjernes.

Stiftvalsens stifter P på fig. 2 er satt inn i hullene i en stiftbærer 6l som er festet på omkretsen av et todelt valselegeme 20, 30 ved hjelp av ringer 35- De to halvdeler 20 og 30 av valselegemer, som holdes på akselen 4 ved hjelp av festeorganer 14, er utformet svakt koniske, slik at de i hvert tilfelle konvergerer svakt i retning av den annen halvdel og kan ved hjelp av en spennbolt 25 presses aksialt mot hverandre. De indre ender av stiftene P ligger an mot valselegemenes 20, 30 omkrets. Valselegemets inndeling i to deler letter utskiftning av en brukket stift P. Ved en spesiell utforelsesform er de to valselegemer 20 og 30 utformet adskilt fra flensene som bærer festeringene 35 for stiftbæreren 6l, dreibart i forhold til stiftbæreren 6l og i sin mantel forsynt med huller som ved normal drift av maskinen ikke flukter med stiftene. For utskifting av en brukket stift behover man da bare å dreie den ene eller den annen halvdel av valselegemet så langt at en åpning befinner seg under den brukne stift, slik at denne kan trykkes inn i det hule indre av valselegemet gjennom åpningen i legemet. Det er i dette tilfelle ikke nodvendig med demontering av stiftvalsen for utskifting av en stift.

I eksemplet på fig. 3 er det bare med en tykkere strek antydede og på hullvalsens 60 omkrets med hullene 9 liggende metallbånd 8 på den ene side 55 festet med en skrue 56 og en klembakke 57 til kanten av det sektorformet utformede valselegeme 58, mens den annen ende 51 av båndet 8 er lagt rundt en i pilretningen dreibar spennrulle 54 og blokkert ved hjelp av en skrue 53 og et klemorgan 52 til spennrullen 54. Henvisningstallet 59 betegner det ark som skal perforeres under valsens dreining i pilens A retning, hvilket ark holdes av i og for seg kjente gripere under passeringen gjennom per-foreringsverket.

Når det arbeides med metallbånd 8 på hullvalsens omkrets, er det.vanligvis ikke mulig å anvende hele hullvalsens omkrets som perforeringsmatrise, fordi en liten del av omkretsen er nodvendig for feste henholdsvis innspenning av båndet på begge sider. Da det for oppnåelse av en kontinuerlig perforeringsinndeling som strekker seg over hele hullvalsens omkrets, er nodvendig at begge båndender er lagt noyaktig mot hverandre eller festet ved overlapping, hvilket på grunn av den vanligvis meget lille hullavstand neppe er mulig og dessuten en overlapping av båndendene ville bety en uheldig stor materialtykkelse som skal perforeres ved stiftene, er der ifolge oppfinnelsen som en ytterligere utforelsesform anordnet at hullvalsens henholdsvis hullmatrisens omkrets belegges med et kontinuerlig egnet tynt materialskikt. Dette kontinuerlige materialskikt kan deretter med fordel få en kontinuerlig perforeringsinndeling. Dette materialskikt, som riktignok er tilstrekkelig fast, men må være mykt nok for at det skal kunne perforeres ved hjelp av stiftene, kan f.eks. bestå, av mykt jern, være fremstilt ved kromatisering eller også ved galvanisk belegg. Det galvaniske belegg kan bestå av et kobberbelegg fremstilt i et anodebad eller også med fordel av et avsatt nikkelskikt som fortrinnsvis har en tykkelse på 0,05 til 0,1 mm. på fig. 5 er skjematisk vist formen av materiakskiktet G som er avsatt etter galvanisk behandling av hullvalsens hullmatrise M. Hullene H i matrisen M fylles i dette tilfelle ikke helt ut, men bare de ytre kanter og eventuelt de- ovre områder av hullenes H innvendige vegger blir mer eller mindre sterkt belagt med et materialskikt. Deretter slipes om-kretsflaten av den således behandlede hullmatrise M, f.eks. ved hjelp av egnet slipeverktdy, slik at der oppstår en glatt, sylindrisk flate S. Når deretter, som allerede beskrevet, stiftvalsens stifter T ved innledende tomgangsdrift av anordningen samarbeider med hullvalsen, blir det overskytende avsatte materiale i området for hullene H stanset ut henholdsvis brukket av, slik at deretter det galvaniske skikt G på samme måte som metallb<a>ndet 8 har perforeringer som er noyaktig tilpasset stiftdimensjonene. Stanseavfallet blir igjen som beskrevet, fjernet ved hjelp av en avsugningsanordning gjennom for-bindelseskanalene som forer inn i det indre av hullvalsen.

Ved fremstilling av anordningen ifolge oppfinnelsen går

man slik frem at: forst forsynes hullvalsen henholdsvis dennes hull-

matrise så vel som stiftvalsen henholdsvis dennes stiftbærer på

kjent måte med en perforeringsinndeling. Men hullene i hullraatrisen henholdsvis hullvalsen blir g/jcirt tilsvarende storre enn hullene i stiftbæreren og etter montering av hullvalsen påfores på dennes om-

krets enten et metallbånd 8 som fortrinnsvis kan ha en tykkelse på

0,08 til 0,1 mm, eller et materialskikt G fortrinnsvis ved galvanisk avsetning. Perforeringene i metallbandet 8 eller i materialskiktet G frembringes deretter ved innledende tomgangsdrift av anordningen

bare ved hjelp av.stiftene P på stiftvalsen.

Claims (5)

1. Anordning for fremstilling av perforeringer i ark eller folier, særlig i frimerkeark, med motlopende samarbeidende hull- og stiftvalser, karakterisert ved at diameteren av hul-

lene (9, H) i hullvalsen (1, M) er 4 til 12 % storre enn diameteren av stiftene (P) i stiftvalsen (2), og at der på hullvalsens omkrets er anordnet et som hullmatrise tjenende materiallag (8,. G) som er blitt perforert ved hjelp av stiftene (P) på den mot hullvalsen av-rullede stift valse..

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at materialskiktet består av et metallbånd (8), fortrinnsvis av stålblikk, som fortrinnsvis har en tykkelse på 0,08 til 0,1 mm.

3. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at materialskiktet består av et på hullvalsens omkrets f.eks. ved kromatisering eller galvanisk avsetning påfort skikt (G), f.eks. av kobber eller nikkel og fortrinnsvis har en tykkelse på 0,05 til 0,1 mm......

4. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at materialskiktet består av et belegg av mykt jern.

5. Fremgangsmåte ved fremstilling av en anordning ifolge krav 1, ifolge hvilken hullvalsens huller fremstilles, f.eks. ved perforering av en fleksibel eller stiv matrise som deretter påfores valsen, og hullene for opptak av stiftene i stiftvalsens stiftbærer fremstilles ved hjelp av kjente perforeringsverktoy i den bnskede perforeringsinndeling og deretter stiftene settes inn i stiftbæreren, karakterisert ved at hullene i hullvalsen henholdsvis i den matrise som skal påfores hullvalsen, fremstilles med en storre diameter enn hullene i stiftbæreren, at deretter et metallbånd eller et tynt materialskikt festes eller påfores på hullvalsens omkrets, fortrinnsvis ved galvanisk avsetning, og at anordningen deretter drives i tomgang slik at stiftvalsens stifter perforerer metallbåndet henholdsvis det tynne materialskikt på hullvalsen.