NO124856B - - Google Patents

Description

Skiotklemme for liner.

Foreliggende oppfinnelse angår en skjøteklemme for liner, snorer, vajere, tau osv. i det følgende for enkelhets skyld kalt liner og fremgangsmåte for dens formgivning ved skjøting av vajerliner og endeløk-ker ved disse, hvorunder lineklemmen er av den type lineklemmer som er ikke-fjernbart presset omkring lineskjøten under et meget høyt trykk fra en maskinpresse, og hvis skjøtforbindelser er bestemt til å utsettes for meget høye belastningspåkjenninger, f. eks. ved kraner på skipsverft, kaier og fartøy. Slike lineklemmer i form av rette metallhylser med tverrskårne ender har fått meget stor praktisk anvendelse og består av en metallkomposisjon av en viss mykhet, og vil under sammenpressingen ved skjøtestedet omkring to line-deler som overlapper hverandre, underkastes en meget stor formforandring og ved slutten av sammenpressingen oppnå en meget stor hårdhet og sammenholdende styrke. Der foreligger et bestemt behov ved lineklemmer av denne art, at lineklemmen i det minste ved den ene ende, hvor bare en lastbærende del av linen går ut, forsynes med en konisk ende for å gi linen et sent-rert utløp, samt for å hindre skadelige bøyningspåkjenninger på linen ved enden av selve klemlegemet, hvor den sterke sammenpressing på den bærende del av linen plutselig opphører, og eventuelle svekningspunkter i linens ståltråder kan forekomme.

Et formål med oppfinnelsen er å skaffe en forbedret lineklemme og en fremgangsmåte for dens formgiving ved line- eller løkkeskjøting under anvendelse av et klem-legeme i form av en hylse med praktisk talt elliptisk tverrsnitt og på forhånd utformet med en konisk ende med sentralt utløp, hvorunder endekonusen gis en slik utførelse at den under den sterke sammenpressing av klemlegemet, før dettes grep omkring lineforbindelses-skjøten kommer til å kreve bare en mindre kompresjons-virkning for å bringe endekonusen til jevn overgang til det sterkt deformerte klem-legeme.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å skaffe en endekonus ved klemlegemet med en slik formgivning at den som en direkte forlengelse fra klemlegemet efter den sterke sammenpressing og formforandring av klemlegemet omkring line-skjøten vil oppvise en rett, hul konusform i det vesentlige uten noen radikal endring av konusveggens tykkelse. Dessuten er for-målet å skaffe en klemme med en endekonus som er gitt en slik form at den efter sammenpressingen av klemlegemet opp-viser et hulrum, som er vidt nok for fri-legging av linen, hvilket konus-rum under styring av linen til sentralt utløp, hindrer en risikabel krumning av linen ved de nevnte svekkete punkter i linens ståltråder.

Med disse og andre formål for øye er oppfinnelsen i det vesentlige karakterisert ved at lineklemmen i det minste ved den ene ende er utstyrt med en direkte forlengelse fra klemlegemet i form av en rett, hul konus-ende med sentralt utløp, hvorunder veggen av konusen, hovedsakelig langs hele lengden av konusen er vesentlig tynnere enn klemlegemets vegg.

På vedlagte tegning illustreres noen utførelsesformer av oppfinnelsen. Fig. 1 viser et sideriss av lineklemmen i virksom stilling ved løkkedannelsen. Fig. 2, 3 og 4 viser et lengdesnitt av lineklemmen i tre modifiserte utførelser, mens fig. 5 og 6 er enderiss av lineklemmen ifølge fig. 4. Fig. 7 viser et lengdesnitt av lineklemmen på fig. 4, men sammenpresset for skjøt av to linedeler som overlapper hverandre, mens fig. 8 og 9 er enderiss av dette.

Lineklemmen som er utført av en me-tallhylse med ovalt tverrsnitt, utgjøres av et i de viste utførelsesformer rett klem-legeme la, som i det minste ved den ene ende er utformet med en utover avsmal-nende endekonus lb. Klemlegemet har i hele sin lengde frem til basen av endekonusen jevnt tverrsnitt med forholdsvis kraftig godstykkelse. Endekonusen har ifølge oppfinnelsen over største delen av sin lengde en vesentlig mindre godstykkelse enn klemlegemet, og endrer kontinuerlig sitt ovale tverrsnitt ved basen 2, til et sirkulært eller omtrent sirkulært tverrsnitt ved den ytre ende 3, som er koaksial med lineklemmens lengdemidtlinje. Klemlegemet la er den del av lineklemmen som skal danne den fastholdende klemdel for de to linedeler 4 og 5 som overlapper hverandre og danner lineskjøten, hvilke linedeler f. eks. danner en løkke 6 utenfor den mot-satte ende av lineklemmens endekonus, og selve linen er på kjent måte bestemt til under sterk deformering til omtrent sirkel-formet tverrsnitt og under meget høyt ma-skinelt pressetrykk, til å begynne med under metallflyting og i det avsluttende trinn til en stor styrke og hårdhet, å sammenpresses omkring og gripe om de to line-deler. Endekonusen er igjen bestemt til under pressetrykket å undergå en viss deformering, hovedsakelig under bibehold av sin godstykkelse og i usvekket tilstand å for-bindes med klemlegemet, og den vesentlig mindre godstykkelse av endekonusen kommer derunder til å medføre at trykk-endringen i endekonusen blir vesentlig meget mindre enn i klemlegemet for å svare til det tilsiktete øyemed, ikke, eller bare i uvesentlig grad å utøve en press-virkning på den gjennom konusens ytterende hovedsakelig alene innenfor endekonusen liggende og utrakende del 5 av linen, som er bestemt til å bære lasten. Som det lett vil innsees vil formendringen av endekonusen bli ubetydeligere etterhvert utover mot dens ytterende. Det er dog en fordel at en klemvirkning ved ytterenden medfører en vanntett tilslutning omkring linen.

Den minskete veggtykkelse av endekonusen i forhold til veggtykkelsen av klemlegemet kan ved overgangen til eller i nærheten av endekonusens base være av forskjellig modifisert utførelse. I utførel-sesformen på fig. 2 er minskningsover-gangen 2a forlagt til endekonusens innside, og ved utførelsesformen på fig. 3 er overgangen 2b forlagt til endekonusens utside, hvilken utførelse selvsagt skal betraktes som et grensetilfelle, da der kan forekomme forhold som gjør en minskningsovergang både på innsiden og på yttersiden hen-siktsmessig. Ved utførelsesformen på fig. 4 er utførelsen ifølge fig. 2 modifisert til en grense-fold 2c, dannet ved en forlengelse av klemlegemets innerflate frem til inner-flaten av endekonusen, idet klemlegemets ytterende er utformet konisk. Det er en fordel ved påpressing av lineklemmen omkring linedelene under det høye pressetrykk, at formendringen ved overgangsstedet 2a, 2b, 2c gjennomføres slik at der fåes en jevn overgang mellom klemlegemets og endekonusens ytre overflater. Under pressingen fastpresses ikke endekonusen omkring den lastbærende linedel 5 på annen måte enn at den ytre ende av endekonusen med fordel vanntett omslutter denne del av linen. Sluttpressingen bør for endekonusen, i det minste utvendig, med fordel medføre en rett generatrise.

Av ovenstående vil det fremgå at oppfinnelsen omfatter et middel for sammen-holding av to linedeler som f. eks. danner en lineløkke, i et sterkt grep som er istand til å motstå de største påkjenninger, hvorunder det nevnte middel i form av en lineklemme er utformet på forhånd med en rett endekonus med vesentlige tynnere vegg enn veggen hos selve klemlegemet, og med såvel en konisk ytre overflate som en konisk innerflate, hvilke koniske flater strekker seg direkte ut fra tilsvarende flater i klemlegemet frem til lineklemmens utløp, og at denne på forhånd utformete lineklemme sammenpresses sterkt omkring linedelene, hvorunder virkningen av dette pressetrykk minskes fra konusens base til dens ytre ende under endring av konusen til en konus med mindre vinkel uten at veggtykkelsen av konusen undergår noen radikal forandring, hvorunder pressetrykket med fordel forbinder lineklemmens to ender vanntett omkring linedelene, og lar den enkelte utløpende line bli liggende fritt i konusrummet.

Omformningen av endekonusen under presseforløpet kan også forenkles på en slik måte at hovedretningen av konusveggen bibeholdes, skjønt konusens base som før følger pressedeformeringen av klemlegemet.Detavplattete elliptiske tverrsnitt av konusen blir i dette tilfelle ufor-andret til en viss grad med en myk overflate-overgang mellom klemlegemet og

konusen.

Anordningens detalj er kan underkastes

endringer innenfor rammen for oppfinnel-sens grunntanke.

Claims (5)

1. Lineklemme med i det vesentligste

elliptisk tverrsnitt for sterk og ikke f jern-bar påpressing rundt deler av linen som overlapper hverandre for å danne en line-skjøt, f. eks. en lineløkke, karakterisert ved at lineklemmen i det minste ved den ene ende er forsynt med en direkte forlengelse fra klemlegemet i form av en rett, hul konus-ende med sentralt utløp, hvorunder veggen av konusen hovedsakelig langs konusens hele lengde er vesentlig tynnere enn klemlegemets vegg.

2. Lineklemme som angitt i påstand 1, karakterisert ved at overgangsstedet for endringen i veggtykkelsen er forlagt til eller i nærheten av endekonusens base (2a, 2b, 2c).

3. Lineklemme som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at endringen i veggtykkelsen er gjennomført på klemlegemets innside og/eller utside.

4. Lineklemme som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at endringen i veggtykkelsen er gjennomført derved at klemlegemets ytre overflate er konisk utformet i overensstemmelse med den ytre overflate av endekonusen.

5. Lineklemme som angitt i påstand 1, karakterisert ved at konusveggen har i det vesentlige samme tykkelse langs hele sin lengde.