NO124851B - - Google Patents

Description

Reostat med væske-motstand.

Det er tidligere kjent reostater særlig for igangsetting av asynkron-motorer, spesielt stator-reostater, som består av elektroder som nedstikkes i en ledende væske. Når det gjelder enfase-strom brukes et par elektroder som avgrenser en eneste flytende stromvei, mens det for trefase-strom brukes tre væske-baner ved hjelp av elektroder som er anordnet på forskjellige måter.

Det er kjent at ledningsevnen for elektrolyter oker ved oppvarmning, dvs. at deres motstand avtar slik at når væsken etter en viss igangsettingstid har oppnådd en tilstrekkelig hoy temperatur kan elektrodene kortsluttes.

For å oppnå en rask okning i temperaturen i væsken blir i aMnnelighet et lite volum væske innesluttet rundt elektrodene som dykker loddrett ned i væsken, slik at det begrensede volum har sin storste dimensjon i loddrett retning.

Denne utforelse har flere ulemper. Da den varme væske har lett for å stige opp i rommet, frembringes det en kumulativ okning i temperaturen. Således vil motstanden i væsken avta når temperaturen stiger mellom elektrodene i den ovre del, strømtettheten oker der og dermed blir temperaturstigningen på dette sted sterkere og sterkere og forer til koking av væsken. Denne ulempe gjor seg ennå mer merkbar ved at den ovre del av det trange rom rundt elektrodene ofte ligger i nærheten av overflaten av væsken hvor temperaturen i denne allerede er hoyest.

En lignende ulempe skyldes de uunngåelige gassformede produkter fra elektrolysen, som samler seg i den ovre del av det trange rom og fremkaller voldsomme utbrudd av væsken gjennom de forholdsvis små åpninger som forbinder dette rom med væskebeholderen.

Foreliggende oppfinnelse har som formål å avhjelpe disse forskjellige ulemper, idet den gjor det mulig å oppnå en regulerbar stigning'i temperaturen i væsken som befinner seg mellom elektrodene ved å forsinke fordampningen av væsken og elektrolysen, dvs. de forstyrrelser i apparatets funksjon som skyldes frigjoring av gass mellom elektrodene når gassen samler seg i den ovre del av det trange rom.

Oppfinnelsen gjelder således et væske-reostat med automatisk varierende motstand, og som omfatter minst to elektroder i form av hovedsakelig vertikale plater, anordnet i en ledende væske, hvis spesifikke motstand avtar med temperaturen; samt anordninger for avgrensning av den væskemengde som befinner seg mellom elektrodene, for derved å lette væskens oppvarming ved strømgjennomgang, idet reostatens særtrekk i henhold til oppfinnelsen består i at nevnte vertikale plater er fullstendig nedsenket i væsken til et dyp storre enn platens hoyde, og nær sine endekanter innbyrdes sammenfoyet ved hjelp av isolerende skillevegger, således at det mellom elektrodeplatene dannes et helt væskefylt rom avgrenset i alle sideretninger, idet væskestromnings-slisser ved hjelp av en ytterligere avgrensning er anordnet under platene, for forut bestemt innstromning av væske til nevnte rom ved oppvarmning av dette.

I en fordelaktig utforelsesform er elektrodene anbragt nær

bunnen av den beholder som inneholder væsken slik at de er i beroring med den mest kolde del av denne væske.

Fortrinnsvis omfatter nevnte ytterligere avgrensning en plate

som danner et gulv med storre horisontal utstrekning enn det avgrensede rom mellom elektrodene og som er festet til nevnte skillevegger litt nedenfor platenes underkanter.

I nedykket. tilstand har elektrodene dessuten forbindelser med

den ytre stromkrets gjennom isolerte stromtilforselsplater som fortrinnsvis er festet på midten av elektrodene, slik at elektrodene fremtrer i form av en omvendt T.

I en fordelaktig utforelsesform er elektrodene og deres til-forselsledninger utfort i et eneste stykke av metallplater ved utskjæring i form av en T eller en L, idet nedsenkningsdybden for elektrodeplatene er fire til ti ganger elektrodeplatenes hoyde.

For, etter behov å tillate en innstilling av væskereostatens mostandsverdi kan skilleveggene med fordel gli på de partier av elektrodene som danner tverrstrekene i disse T-r og de loddrette deler av de utskårne plater som danner tilforselsledningene er forsynt med hver sin isolerende kappe slik at de ikke danner elektrodeplater. På i og for seg kjent måte kan væsken fortrinnsvis være en alkalisk elektrolyt, f.eks. natriumkarbonat eller et alkalisk karbonat eller borat eller benzoat, mens elektrodene er utfort av nikkel .eller belagt med nikkel.

I en slik utforelsesform kan gulvplaten ha samme lengde som elektrodene og den kan også gli i åpninger som er tatt ut i skilleveggene. En vilkårlig låsinnretning, som fortrinnsvis omfatter hakk i de lengdekanter av gulvplaten som er parallelle med elektrodene, kan være anordnet for noyaktig å begrense lengden av det parallellepipediske rom mellom elektrodene, idet bredden av dette rom bestemmes ved hjelp av avstanden mellom elektrodene.

Det skal nå, under henvisning til vedfbyde tegninger beskrives et eksempel på hvorledes oppfinnelsen kan bringes til utforelse. Fig. 1 viser et perspektiv-riss av en reostat med flytende motstand i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et snitt vinkelrett på elektrodene i en slik reostat. Fig. 3 viser et utsnitt av elektrodene og en skillevegg sett ovenfra.

Den. reostat med væske-motstand som er vist i fig. 1 er innesluttet i et parallellepipedisk kar 1 som er antydet med strekpunkterte linjer og forsynt med et lokk 2.

Gjennom dette lokk går det gjengede ender 3a av plater E som er tilskåret i form av en omvendt T hvis loddrette del 3b er dekket med et isolasjonsmiddel. Når disse plater er nedsenket i væsken i karet 1 , hvis hoyde er antydet ved N, vil de således loddrette partier 3b av platene E ikke danne elektroder.

De aktive partier av platene er bare de nakne partier 3G ■ > som danner reostatens elektroder.

Lengden av de loddrette deler 3b av platene ligger hensiktsmessig mellom fire og ti ganger hbyden av de vannrette deler 3c, slik at elektrodene kan være dybt nedsenket og fortrinnsvis ligge nær bunnen i karet 1 .

På endene 3d av disse elektrodepartier er det anordnet skillevegger k- som er vist i detalj i fig. 2 og 3. Veggene h omfatter også, under de loddrette slisser 5 som tillater gjennomfbring av elektrodene, en vannrett sliss-6 hvor gulvplaten 7 griper inn.

De nakne flater på elektrodene 3c, veggene k og bunnplaten 7 begrenser et rom eller kammer med parallellepiped-form som er helt åpent oppover og som står i forbindelse med bunnområdet i karet gjennom trange slisser 8 som er tatt ut mellom den nedre kant på elektrodene og den ovre flate på gulvplaten 7.

Endene 3d av de vannrette partier 3 av platene E, er i liktet med de loddrette partier 3h, dekket med et isolasjonsmiddel 22

slik at reostat-strommen utelukkende flyter mellom partiene 3c i samvirke med den væske som er innesluttet i dette kammer, som,

da det er helt åpent oppover, lar alle de gassformede produkter og dampen fritt slippe ut uten at strommen mellom elektrodene påvirkes. Forholdsvis kold væske, i en mengde som er begrenset ved hjelp av dimensjonen av slissene 8, vil fornye den væske som er innesluttet, alt etter behov.

Det vil således i dette kammer oppnås en stigning i temperaturen for væsken i en grad som kan innstilles etter behov.

Det apparat som er vist er dessuten innrettet til å unngå de deformasjoner som skyldes temperaturstigninger og til noyaktig å begrense utstrekningen av de aktive partier 3c i apparatet.

For å gjore gulvplaten 7 stiv er den utfort med en midtre ribbe 7a som går gjennom en utvidelse 6a i slissen 6. I veggene h er slissene 5 og 6, 6a for gjennomfbring av gulvplaten og elektrodene forsterket ved hjelp av fortykkelser 10a som omgir dem'

på en av sidene av veggen. Disse fortykkelser har sidefremspring 10a mot de loddrette kanter av veggene.

Gulvplaten 7 har dessuten, på midtdelen og symmetrisk i forhold

til forsterkningsribben 7a, to fremspring 9 som griper inn i uttagninger 16 i den midtre del 3c av elektrodene 3» Disse fremspring sikrer en konstant avstand mellom bunnplaten og den nedre kant av elektrodene, dvs. at slissene 8 får konstant bredde og at stillingen av kammeret blir bestemt.

Gulvplaten 7 har også langs sine lengdekanter hakk 12 som skal tjene til å holde veggene h fast. I denne hensikt har veggene i+, som er fæmstilt ved forming i en presse, på den flate som vender fra den som er vist i fig. 2,to hulrom ih og 15 som er dypere enn tykkelsen av veggen h utenfor de fortykkede deler, -

og som har en omkrets hvis vannrette partier svarer til de fortykkede deler av veggen. Stopperne 1^-a og l<!>+b i hulrommet 1>+

svarer således til ovre og nedre begrensninger av forlengelsene 10a, og den ovre kant av hulrommet 15 svarer til den ovre kant av fortykkelsen 10 som omgir slissen 6.

Ved hjelp av de patriser som tjener til å danne hulrommene ^ h og

15 blir det således dannet loddrette kanaler 20 i platen h på

den side som vender mot fortykkelsene 10.

Disse kanaler brukes til å anbringe staver 17? som når de an-

bringes loddrett i den kanal som begrenses av de to kanaler som ligger over hverandre, trenger inn i et låsehakk 12 i gulvplaten 7. På denne måten blir veggene festet på plass i forhold til bunnplaten som, selv holdes fast i forhold til elektrodene ved hjelp av fremspringene 9.

Stavene 17 kan være utfort av forholdsvis myk og elastisk plast,

slik at de selv blir sperret ved hjelp av hoder 19 som også er dannet ved stbping sammen med veggen h, og som ligger over gjennomfbringskanalen for stavene.

Ved nbyaktig valg av elektrolyt og ved en passende utformning av uttagningene 12 i lengdekantene for gulvplaten 7 kan det således,

oppnås en gradering av verdiene av væskemotstanden tilpasset de forskjellige bruk reostaten skal ha og, spesielt, de forskjellige ytelser for de motorer som skal settes i gang under bruk av reostaten.

Claims (9)

1. Væske-reostat med automatiskvarierende motstand, og som omfatter minst to elektroder i form av hovedsakelig vertikale plater, anordnet i en ledende væske, hvis spesifikke .motstand avtar med temperaturen; samt anordninger for avgrensning av den væskemengde som befinner seg mellom elektrodene, for derved å

lette væskens oppvarmning ved strømgjennomgang, karakterisert ved at nevnte vertikale plater (3) er fullstendig nedsenket i væsken til et dyp storre enn platens hoyde, og nær sine endekanter innbyrdes sammenfoyet ved hjelp av isolerende skillevegger ( h), således at det mellom elektrodeplatene dannes et helt væskefylt rom avgrenset i alle sideretninger, idet væskestromnings-slisser (8) ved hjelp av en ytterligere avgrensning (7) er anordnet under platene, for forut bestemt innstrømning av væske til nevnte rom ved oppvarmning av dette.

2. Væske-rostat som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte ytterligere avgrensning omfatter en plate (7) som danner et gulv med storre horisontal utstrekning enn det avgrensede rom mellom elektrodene (3c) , og som er festet til nevnte skillevegger (<*>f) litt nedenfor platenes underkanter.

3. Væske-reostat som angitt i krav 1 , karakterisert ved at elektrodeplatene er til-sluttet hver sin vertikale isolasjonsbelagte stromtilforselsplate (3b) , således at disse sammen med elektrodeplatene (3c) danner sammensatte plater (3) av omvendt T-form. h.

Væske-reostat som angitt i krav 1, karakterisert ved at nedsenkningsdybden for elektrodeplatene er fire til ti ganger elektrodeplatenes hbyde.

5. Væske-reostat som angitt i krav 2, karakterisert ved at elektrode-endene (3d) og endene av nevnte plategulv (7) er fort gjennom skilleveggene ( h), idet de deler av elektrodeplatene som ligger utenfor skilleveggene er belagt med et isolerende lag (22).

6. Væske-reostat som angitt i krav 5> karakterisert ved at det langs gulvplatens kanter er anordnet låsehakk (12) for bestemmelse, i trinn, av skille-veggenes mulige stillinger langs elektrodeplatene (3) og gulvplaten (7).;

7. Væske-reostat som angitt i krav 5? karakterisert ved at skilleveggene 0+) omfatter avstivninger i form av oket veggtykkelse rundt gjennomforings-hullene for elektrodene og gulvplaten..

8. Væske-reostat som angitt i krav 6 eller 7> karakterisert ved at dype uttagninger (1*f) som er anordnet i hver skillevegg, på motsatt side av den som bærer avstivningsfortykkelsene og midt i mot partier av disse, begrenser gjennomforinger (20) for låseinnretninger anordnet for inngrep med bunnplaten.

9. Væske-reostat som angitt i krav 2, karakterisert ved at minst et fremspring (9) fastlegger avstanden mellom den nedre kant av en elektrode og gulvplaten. Anførte publikasjoner: Tysk patent nr. 816.436 U.S. patent nr. 2.649.526, 3.003.130