NO124802B - - Google Patents

Description

I

Databehandlings- og trykkeapparat.

i

j

I

Denne oppfinnelse angår en databehandlings- og trykkeapparat og spesielt apparat av den art soin har anordninger som sørger for automatisk tilpasning av informasjon som er trykt pa et dokument, i overensstemmelse med data<i>som tidligere er registrert på et registreringsmedium, mens det samtidig lages et annet registreringsmedium. j

Oppfinnelsen har spesiell anjvendelse i forbindelse med automatiske trykkeapparater som har anordninger for å registrere og reprodusere informasjon som er lagret i kodet form på et magnetisk båndregistreringsmedium, som f.eks. det apparat som er beskrevet i U.S. patent nr. 3*260.340 med Henry C. Locklar og Donald E. Sims som oppfinnere, og som er kalt "Revisjonssystem for dataregistrerings- og trykkeapparat" og U.S. patent nr. 3*297*124 med Donald E. Sims som oppfinner og innlevert 6. april I966 under tittelen "Dataregistrerings- og trykkeapparat".

Det apparat som er beskrevet i begge de foran nevnte patenter, innbefatter en trykkeanordning med ett eneste hode og son: er forbundet for innførings- og trykkeformål med en båndregi-strerings- og gjengivelsesenhet. Trykkeren er spesielt av den type som er beskrevet i U.S. patent nr. 2.919*002, med L.E. Palmer som oppfinner, og har tittelen "Velgemekanisme for en skrivemaskin med et enkelt trykkeelement" og modifisert for inngangs/utgangsoperasjon i U.S. patent nr. 3*092*854>mec* ^.E. Becker m.fl. som oppfinnere, og med tittelen "Kontrollmekanisme for skrivemaskininngang". Trykkeren hår de vanlige funksjons- og informasjonstegntaster med et enkelt trykkeelement montert på en vogn for forskyvnings og trykkebevegelse i nærheten av en valse som forblir stasjonær unntatt under linjeforskyvningsoperasjoner. Den magnetiske bånd-registrerings- og reproduksjonsenhet har flere styreknaster og knapper for å realisere registrerings, tilbakeførings, overførings og tilpasningsmodi, for innføring av spesielle tegnkoder som den magnetiske båndenhet reagerer på for valg og igangsetting av en søkeoperasjon for spesielle informasjonsblokker som er lagret på det magnetiske registreringsmedium, og forskjellige indikatorlamper for å angi utstyrets tilstand.

Det er i patent nr. 3*260.340 beskrevet ét linje-revisjonstrekk med anordning for automatisk å etablere ekstra lagringsrom under registrering av informasjon på et reviderbart registreringsmedium for påfølgende bruk under korreksjon eller utvidelse av den registrerte informasjon. For å tillate utvidelse av informasjonen under revisjonsarbeidet blir overskuddskoder hvortil trykkeren normalt ikke reagerer, såsom matekoder, automatisk registrert på det magnetiske bånd ved slutten av hver linje med informasjon samtidig med registreringen av en vognreturkode. Apparatet har midler som er virksomme under tilbakespillingen av informasjon for valg av forskjellige typer med dataenheter som f.eks. blokker, linjer, ord og tegn for lesning og trykking, og opprettholder derved et middel til styring av operasjonene for tilføyelse, strykning eller korreksjon av' informasjon som tidligere er registrert. j

Patent nr. 3«297«124 Deskrivér apparater av en mere sammenliknende art og som har midler til automatisk å. lage dokumenter overensstemmende med ønskede formatarrangementer som etableres under fremstillingen av et orginalt dokument. Under fremstillingen av et orginalt dokument og registreringen av de til-hørende data på et magnetisk bånd, blir ii alminnelighet lengden av linjene bestemt av de venstre og høyre margbegrensere på trykkeren. Den venstre og høyre margbegrenser blir derfor flyttet til den ønskede linjelengde. Under tilbakespillingen blir data trykket i henhold til det nye format, idet apparatet reagerer på registrerte kodekombinasjoner på forskjellig måte, avhengig av om de møtes på et linjeavslutningsareal som er betegnet "område", eller i et areal utenfor dette.

Den automatiske justering av linjeinformasjon utføres under en arbeidsprosess som kalles "justerings-prosess". Justerings-prosessen omfatter tilbakespilling av et av de magnetiske bånd ved den høyre stasjon eller venstre stasjon i apparatet. Under en annen arbeidsmodus som er kalt "overføringsjustering", leser utstyret et magnetisk bånd ved den høyre stasjon, påvirker trykkeren under styring av data ogufunksjonskoder som møtes på båndet, og regi-strerer samtidig informasjon på et annet magnetisk bånd ved den venstre stasjon. For å etablere en operasjon med stor hastighet passerer registrerte data gjennom en elektronisk logikk direkte fra den høyre båndstasjon til den venstre båndstasjon, og i alminnelighet dupliseres data som opprinnelig var registrert på det høyre bånd. D.v.s. at koden som leses ved den hjzSyre stasjon, registreres på det venstre bånd uten noen modifikasjon eller omvending. Nye innføringer kan imidlertid bli foretatt fra trykkerens tastbord på det venstre bånd.

Under justerings- eller overføringsjusterings modi, varierer reaksjonen av trykkeren avhengig av om trykkehodet er eller ikke er i linjeavslutningsområdet. Som et eksempel bevirker en vognreturkode som møtes i området, en vognreturoperasjon av trykkeren, mens den samme vognreturkode når den møtes utenfor området, bevirker en mellomromsoperasjon av trykkeren. Som et annet eksempel har man at en mellomromskode i området bevirker en vogn returoperasjon av trykkeren, mens en mellomromskode utenfor området resulterer i en normal mellomromsoperasjon. I en overføringsjust-eringsarbeidsmodus, er det mens trykkeren reagerer forskjellig på de kodekombinasjoner som møtes for å justere de trykte linjer med informasjon, ikke sørget for noen slik variabel reaksjon for registrering av tegn i det venstre bånd som reaksjon på tegn som leses i det høyre bånd.

Hyppig stopper når man er i en overføringsjusterings-modus, lesing fra det høyre bånd enten under manuell styring eller under styring av en stoppkode som avføles i det høyre bånd for å tillate skrivning av ytterligere informasjon eller revidert informasjon på det trykte dokument. Apparatet blir manuelt anbrakt i en "registreringsvenstremodus" under hvilken modus tegn registreres på det venstre bånd på samme tid som de trykkes på dokumentet. Funksjonstegn blir også registrert som reaksjon på funksjonelle operasjoner, som f.eks. vognretur, tabulering osv. Når dette inntreffer er den informasjon som er registrert på det venstre bånd, en sann gjengivelse av trykkerens virkemåte i kontrast til overføringsjusteringen fra det høyre bånd hvor trykkerens arbeide kan eller ikke kan følge de koderepresentasjoner som er lagret på det høyre bånd. På grunn av at trykkereaksjonen på data og funksjonelle tegn sannsynligvis vil variere betydelig fra det orginale data og funksjonsarrangement på det opprinnelige bånd ved den høyre stasjon og også på grunn av at det venstre bånd inneholder informasjon både fra det høyre bånd og fra manuelle tastinnføringer, er det nødvendig bare å bruke det venstre bånd i en justeringsmodus og ikke som et orginalt bånd for normal tilbakespilling. Dette gjelder spesielt på grunn av det forhold, at linjeavslutningsområdet for data registrert på det venstre bånd varierer betraktelig.

Hver gang data registrert på det venstre bånd utledes på denne blandede måte fra det høyre bånd og fra trykkeren, reflekterer ikke alltid det venstre bånd den aktuelle dokumenttrykking. Det venstre bånd kan derfor ikke med fordel brukes som et orginalt bånd i noen modi unntatt justeringsmodus, for å lage ytterligere dokumenter slik som ønsket. Det er imidlertid ønskelig å opprett-holde arrangementet for direkte overføring av data fra det høyre bånd, da man kan oppnå en større arbeidshastighet. I mange tilfelle er det også ønskelig at den informasjon, både data og funksjonell, som er registrert på det venstre bånd, skajl være en nøyaktig representasjon av data og funksjonell reaksjon på trykkeren under arbeidet. Dette er fordelaktig hvis en føigende revisjon av den nettopp fullførte revisjon er nødvendig. I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse blir det forain anførte realisert ved et modusstyreorgan som gjør trykkeverket til kilde for de signaler som opptegnes på det andre opptegningsmedium, når trykkeverkets reaksjon på de bestemte funksjonsstyretegn avviker fra de normalt av vedkommende styretegn utløste funksjonér på grunn av de vilkår som følger av det valgte format, slik at det på det andre opptegningsmedium opptegnes en som følge av det valgte dokumentformat revidert versjon av opptegningen på det første opptegningsmedium, nøyaktig som gjengitt av trykkeverket.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å skaffe automatisk styremodus for et databehandlings- og trykkeapparat.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe et databehandlings- og trykkeapparat med automatisk modusstyrings-muligheter som kan påvirkes under linjejusteringsoperasjoner.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å sørge for muligheter til å lage trykte dokumenter ut fra et første registreringsmedium som har informasjon som representerer data og funksjons-operasjoner.

Et annet formål med oppfinnelsen er å lette den første og følgende revisjoner av et dokument.

Enda et formål med oppfinnelsen er å gjøre det mulig

å lage et registreringsmedium som inneholder informasjon som er avledet fra et annet registreringsmedium som en kilde og fra en trykker som en annen kilde. i

Det er også et annet formål med oppfinnelsen å sørge for muligheter til å lage et registreringsmedium samtidig med påvirkningen av en trykker under styring av et annet registreringsmedium, idet det lagede registreringsmedium omfatter informasjon som er mottatt direkte fra det annet registreringsmedium, så vel som informasjon som kommer fra det annet medium, men er levert in-direkte fra trykkeren.

Enda et ytterligere formål med oppfinnelsen er å sørge for apparat som kan funksjonere med forholdsvis stor hastighet for å lage et dokument som har formatkrav som avviker fra et orginalt

dokument og samtidig lage et beslektet registreringsmedium.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å sørge for forover og bakover trinnbevegelsesstyring for et registreringsmedium og som er avhengig av kodet tegngjenkjennelse og dokument-formatangiveIser.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å gjøre det mulig å lage et reviderbart medium som har utvidelsesrom bestemt av formatarrangementet på orginaldokumentet, og for etterfølgende fremstilling av et annet reviderbart registreringsmedium som har rom for utvidelse bestemt av formatarrangementet for et orginal-dokument, og for deretter å lage et annet reviderbart registreringsmedium som har rom for utvidelse bestemt av formatarrangementet for et etterpå laget dokument.

Et annet formål med oppfinnelsen er å lage et trykket dokument ved hjelp av signaler som er avledet fra et første registreringsmedium og med hensiktsmessig linjejusteringsstyring, men samtidig lage et annet registreringsmedium for etterpåfølgende dokumentfremstilling og linjejusteringsstyring.

Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse er å lage et dokument på grunnlag av et registreringsmedium med linjer med informasjon på et dokument, idet det nye dokument blir utvidet eller sammentrukket i forhold til de sammenliknbare linjer med informasjon som er lagret på registreringsmediet, og samtidig lage et annet registreringsmedium som nøyaktig gjentar den endrede linjesituasjon på det dokument som nettopp er laget.

Et annet formål med oppfinnelsen er å forenkle fremstillingen av et registreringsmedium fra et opprinnelig registreringsmedium og fra en trykkeanordning og sikre at det lagede registreringsmedium kan underkastes de samme registrerings- og avspillingsstyrearrangementer som det opprinnelige medium.

Et annet formål med oppfinnelsen er automatisk å revidere kodet informasjon som er registrert med stor hastighet under styring^av kriterier knyttet til dokumentformatarrangementer.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er

å drive en trykker under styring av et første registreringsmedium og samtidig lage et annet registreringsmedium som har trykkekoder og ikke-trykkekoder som registreres under styring av dokumentformat-angivelser.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å sørge for automatiske registreringssykler for å bevirke revisjon av data på en selektiv måte under overføringsoperasjonen fra et registreringsmedium til et annet.

Et annet formål med oppfinnelsen er å bevirke fornyet registrering av data overført fra et registreringsmedium til et annet når det er truffet avgjørelse om at!data som ikke er forenlig med forutbestemte overføringskriterier.

I overensstemmelse med en foretrukket utførelse av

io

oppfinnelsen har apparatet to magnetiske båndavlednings- og registreringsstasjoner og en tilhørende trykker som kan påvirkes på en arbeidsmåte for overføring av data og funksjonelle tegn direkte fra en båndstasjon til en annen båndstasjon og bevirke trykking av data i overensstemmelse med et ønsket linjeavslutnings-format og som også kan bearbeides når tegn som er overført fra et bånd til et annet, ikke er i overensstemmélse med de aktuelle tegn som er trykket, eller funksjonelle operasjoner for trykkeren for automatisk å forandre arbeidsmåten for apparatet, slik at tegn som ikke er i overensstemmelse, revideres direkte under styring av trykkeren og det nettopp lagede bånd.

Apparatet kan påvirkes for å utføre forovertrinn-flytting, ikke trinnflytting og bakovertrinnflytting av båndet ettersom det forlanges for nå sikre riktig javlesning og revisjon av tegn.

Overskudds matekoder anordnet for utvidelse og til-hørende vognreturkoder på det opprinnelige bånd blir strøket når trykkeren under linjetilpasningsarbeide ikke utfører vognretur-operasjoner, mens mellomromskoder som er lest inn på det opprinnelige bånd, blir omformet i linjeavslutningsområdet for vognreturkoder som er ledsaget av vognreturkoder og derved sikre at et hvilket som helst laget bånd er helt forenlig med et hvilket som helst bånd i apparatet.

Ettersom operasjonene skrider fremover opptrer registrering av, informasjon på det nettopp forberedte bånd, slik som det blir lest fra det opprinnelige bånd, med en forholdsvis stor hastighet fordi den direkte overføring av informasjon og det nettopp lagede bånd er underkastet styring av trykkeren bare i sjeldnere tilfelle hvor den overførte informasjon ikke gjengir den

I

aktuelle ; trykking eller påvirkning av trykkeren.

De foran anførte og ytterligere formål, trekk og fordeler vil bli klarere beskrevet ut fra den følgende beskrivelse av det foretrukne utførelseseksempel av oppfinnelsen, slik som den er vist på vedliggende tegninger. Fig. 1 er et blokkskjema av et databehandlende og trykkende apparat ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2-13 er strømlinjeskjemaer som viser forskjellige data- og styresituasjoner som man møter i apparatet under dets funksjon.

Fig. 14-30 viser, når de arrangeres slik som vist

på fig. 31»detaljkretser som inngår i de forskjellige data- og styretilfeller for apparatet på fig. 1.

1. 0. Alminnelig beskrivelse.

Fig. 1 viser et foreslått arrangement av apparater

for praktisering av den foreliggende oppfinnelse. Apparatet omfatter en trykker som er forbundet med en magnetisk båndbehandlings-enhet 2. Trykkeren 1 har det vanlige tastbord 3 med datataster for utførelse av trykking av tegn på et dokument 4 ved påvirkning av et enkelt elementtrykkehode 5°S funksjonstaster for valg av funksjonelle operasjoner såsom mellomrom, tilbakeflytting, vognretur og tabulering. Under valget av et tegn for trykking så vel som under funksjonelle operasjoner blir trykkesendekontakter i blokk 8 påvirket for å etablere en kodet konfigurasjon som representerer de i operasjonen inngående trykketegn eller funksjoner. Under påvirkning av trykkeren 1 blir også trykkermatekontakter i blokk 9 påvirket for å sende signaler for styringsformål. Trykketilbake-føringskontakter som er inkludert i blokk 9>er betegnet Cl, C2 trykketilbakeføringskontakter, C3 øvrestillingskontakter, C4 nedre stillings kontakter, C5 tabulator, mellomrom og tilbakeførings-kontakter og C6 vognreturkontakter. Trykkeren har også vognretur, låsekontakter og tabulatorlåsekontakter.

Båndenhet 2 har en høyre båndstasjon 12 med en magnetisk båndspole 13 i stilling og en venstre båndstasjon 14 med magnetisk spole 15 i stilling. Båndstasjonene i båndenheten 2 omfatter anordninger for registrerings og avlesningskodede tegn på det magnetiske bånd i spolene 13 og 15 sammen med forskjellige båndtilf ørsels, spolings, Lilbakespolings og trir.ii lyt ' Anga,-

I

mekanismer. Høyre båndstasjon 12 har en t.ilhørende trinnstyrings-blokk 17 og en tilsvarende trinnstyreblokk 18 er anordnet for den venstre stasjon 14. Båndenhet 2 omfatter et styrepanel med en modus-styreknapp 20. Modusstyreknappen 20 har i; alminnelighet stillinger for valg av venstreregistrering, høyre registrering, venstre avspilling, høyre avspilling, venstre justering, høyre justering, overføringstype og overføringsjustering. Én startklarknapp 21 styrer mengden av data som er avspilt, og har stillinger betegnet autostart, auto, linje, ord og tegn. En søkeknapp 22 roteres for å velge en spesiell blokk med informasjon på et av båndene, slik som angitt i et referansenummervindu 23. Flere indikatorlamper ved 27 og 28 angir utstyrets tilstand. Båndenheten har også flere styre-og kodeknapper som generelt er betegnet med JO. Disse omfatter knapper betegnet start, stopp, flytt, søk, < tilbakevikling, linje retur, belastning, tilbakeflyttingskode, stoppkode, matekode, referansekode, auto søkekode, stopp overføringskode, bryterkode og ubelastet. ;

Det henvises til de før nevnte samtidige patenter for en fullstendig beskrivelse av de forskjellige styreknapper og andre anordninger som er tilknyttet trykkeren 1 dg båndenhet 2.

Det kan etableres forskjellige arbeidsmodi for apparatet ettersom det passer for registrering og tilbakespilling av informasjon, primært under styring av modusstyreknappen 20.

Under en venstre eller høyre registreringsmodus, blir datategn og funksjonelle tegn tilført fra trykker sendekontakter i blokk 8 over kabel 33 eller fra datakodeknapper JO over kabel 34 til et bitreleregister 35*De kodede tegn blir da dirigert over kabel j6 til den høyre bånd lese/registreringsblokk 37 og over kabel 38 til det høyre bånd i spolen 13 eller over kabel 40 til venstre bånd lese/registreringsblokk 41°g over kabel 42 til det venstre bånd i spolen 15.

Under en arbeidsmodus avlesning( venstre eller avlesning høyre går tegn lest fra det høyre bånd over kabel 36 og 38 og lese/registrerings blokk 37 eller over kabel 40°g 42 og lese/ registreringsblokk 41 til bitreleregisteret 35. Tegnene blir derpå tilført over kabel 45 og 45a til trykkings-velge og påvirkningsstyreblokken 46 for påvirkning av trykkeren 1 over kabel 47.

Under justerings venstre, justerings høyre eller overføringsjusteringsmodiene, blir tegnene tilført over kabel 45 til linjejusteringslogikken 48°g derpå over kabel 49 for a påvirke trykkings-velge og påvirkningsstyreblokken 48 i overensstemmelse med de linjeavslutningsbetingelser som er angitt ved "område"-signaler som leveres over linje 5^ ?ra trykkeren.

Under en overføringstypemodus blir tegn overført fra det høyre bånd til det venstre bånd uten justering.

Modusstyresignaler fra båndenhet 2, slik de er etablert av modusstyreknappen 20, dirigeres over linjer 51°g 5la til modusstyreblokken 52 og linjejusteringslogikken 48*Forskjellige styringer av båndenhet 2 utøves av modusstyringen 52 over kabel 53*Under en hvilken som helst overføringsoperasjon, deri innbefattet en overføring med typemodus og en overføring med justeringsmodus, blir data som er lest ved den høyre båndstasjon 12, tilført gjennom lese-registreringsblokken 37°g over kabelen 56 direkte til den venstre bånd lese/registreringsblokk 41 f°r registrering på det magnetiske bånd ved den venstre stasjon 14. Samtidig med den direkte overføring av data fra det høyre bånd til det venstre bånd blir dataen også overført gjennom bitreleregistret 35 til trykkingsvelge- og påvirkningsstyreblokken 46, enten direkte gjennom kabel 45a eller, når det er en justeringsmodus, gjennom blokken 48 og kabel 49*

Lese/registreringsblokkene 37°g 41 blir forberedt av en overføringsoperasjon ved hjelp av modusstyresignaler på linjene58 og58a.

Som beskrevet i patent nr. 3*260.340, styrer et signal over linje 63, hver gang en vognreturtast nedtrykkes på trykkeren 1, linjerevisjonskretsen 64 for å skaffe både en vognretur og en matekode over kabelen 33a' f°r registrering på det bånd som er valgt ved stasjon 12 eller 14. Senere tjener matekoden som en overskuddskode hvorpå trykkeren 1 ikke reagerer og som kan bli benyttet for å utvide linjene med informasjon under revisjonsarbeider, Nedtryk-ningen av en vognreturrevisjonsknapp på tastbordet 3 leverer en angivelse over linje 65, slik at matekoden ikke registreres på båndet. Det er sørget for i det foreliggende apparatet ettersom dokument 4 lages å stryke vognreturkoder og tilhørende matekoder når de opptrer utenfor linjeavslutningsområdet, og å registrere en tilhørende matekode hver gang en vognreturoperasjon blir utført i

linjeavslutningsområdet på det nye dokument 4«

I det vesentlige omfatter arbeidet under en over-førings justeringsmodus ifølge den foreliggende oppfinnelse, over-føringen av data og funksjonsinformasjon fra den høyre bånd/ registreringsblokk 37 direkte til den vensjtre bånd lese/registreringsblokk 41 f°r registrering på båndet ved den venstre stasjon 14. I alminnelighet blir overføringsjusteringsmodusen opprettholdt effektivt, slik at data og funksjonsinformasjon som påtrykkes over linjejusteringsblokken 48, påvirker trykkings velge og arbeids-magneten i trykkeren 1, slik som forlangt Ifor å rejustere linjene med informasjon på dokument 4*Både data og funksjonstegn som er lest fra den høyre båndstasjon 12, blir derfor registrert ved den venstre båndstasjon 14 før eller samtidigjmed den tilhørende trykke-funksjon. Hver gang en situasjon erkjennes av linjejusteringslogikken 48 og som krever revisjon av båndet ved den venstre båndstasjon 14, skaffer linjejusteringslogikken 48 "ingen trinn venstre stasjon" signal (NSLS) over linje 70 for å hindre det venstre bånd fra å trinnflyttes. Et "generer registreringssyklus"

(GRC) signal over linje 71 til modusstyringen.52 bevirker automatisk forandring av modusen for utstyret fra en overføringsjust-eringsmodus til en aktiv tastbordmodus angitt ved linje 72 for å etablere en venstre registreringsarbeidsmodus for registrering av tegn på det venstre bånd under styring av trykker-sendekontaktene 8. Da båndet ved den venstre stasjon 14 er hindret fra å trinnflyttes, blir et hvert tegn som genereres av trykkersendekontaktene 8, registrert direkte over det tidligere registrerte tegn og bevirker derved at en automatisk revisjon av det venstre bånd blir reflektert på den aktuelle trykkeaksjon. I noen tilfelle er det nødvendig å revidere to tegnsteder på det venstre bånd og et "venstre trinnflytting venstre stasjon" (BSLS) signal over linje 74 styrer trinn-flyttingsblokken l8 for tilbaketripping av det magnetiske bånd ved den venstre stasjon. Det er også til sine tider nødvendig•iå lese det samme tegn enda en gang ved den høyre stasjon 12 og et "ingen trinnflytting høyre stasjon" (NSRS) signal på linje 75 bevirker den nødvendige styring av trinnflyttingsstyreblokken 17.

Av hensyn til referanser er linjejusteringslogikken som er beskrevet i Sims' patent nr. 3.297.124 oppstillet nedenfor i tabell A.

Koderekkefølgen som man møter under lesingen av båndet på den høyre stasjon, er betegnet A-I til A-15• Trykkerens funksjon som reaksjon på de koder som leses fra båndet ved den høyre stasjon 12, vil variere i avhengighet av om trykkehodet 5 er kommet inn i linjeavslutningsområdet eller ikke, slik det er fullstendig beskrevet i Sims' patent. i

i

Av praktiske grunner er oversikt over flere av operasjonene oppstillet nedenfor.

Justering (høyre eller venstre)

1. Båndenheten er innstillet på lesning av informasjon ved det adresserte bånd. 2. Enten høyre bånd eller venstre bånd kan bli adressert. 3«Det høyre marginsett for trykkeren i stedet for vognreturkoder på båndet avgjør de aktuelle trykkervogn-returer.

4. Linjeavslutningsbetingelse.

(a) Høyre marginsett bestemmer en linjes avslutnings-område tilnærmet med bredde på 10 tegn. (b) Trykning av et hvilket som helst tegn i dette område etablerer linjeavslutningsbetingelse. (c) Linjeavslutningsbetingelsen avslutter når noe av det følgende inntreffer: (1) Et tegn (unntatt bindestrek) trykker utenfor linjeavslutningsområdet. (2) Operasjonsvelgerbryteren blir slått fra justering. 5. I hvert tilfelle reagerer trykkeren forskjellig på visse koder (Tabell A) 6. Kravene for avsnittdefinisjon er to vognreturer eller en vognretur )ietterfulgt av en tabulering.

7. Trykker tastbordet låses.

Overføring ved skriving.

1. Båndenheten er anordnet for lesning av informasjon ved det høyre bånd, samtidig registreres det på det venstre

bånd og trykkes.

2. Alle koder på høyre bånd dupliseres på det venstre bånd. 3. En søkebit lest fra høyre bånd resulterer i skriving av et tegn 2. 4. Autosøking, bryter og stoppkoder utføres ikke, skjønt de blir duplisert på det venstre bånd.

5. Trykketastbordet låses.

Det foreliggende apparat er forsynt med aktiv tastbord

arbeidsmodus som kort beskrives nedenfor,

Aktiv tastbord.

1. Båndenheten går automatisk inn til en registrering venstre modus hver gang overføringsoperasjonen stoppes ved hjelp av et av følgende midler:

(a) Nedtrykning av stopp-knappen.

(b) Overføring av en stoppoverføringskode.

(c) Normal stopp på grunn av! overføring av et "tegn",

"ord" eller "linje".

2. Båndenheten forblir i en stoppet overføringsmodus hvis "overførings"operasjonen stoppes ved overføring av en

avlesningsfeil. Tastbordet låses.

3. Nedtrykning av "starfknappen starter automatisk over-føringsoperasjonen. 4. Nedtrykning av "sprang"knappen bevirker sprang av bare den høyre stasjon.

I visse utgaver av oppfinnelsen, kan overføring av informasjon bli utført uten skriving, slik som angitt nedenfor:

Overføring uten skriving.

1. Båndenheten er innstillet på lesning av informasjon fra det høyre bånd og registrere det på det venstre bånd. 2. Alle koder på det høyre bånd dupliseres på det venstre bånd.

3. Trykning sløyfes.

4. Trykkerens tastbord låses.

5. Maskinen vil stoppe og tastbordet låses opp ved over-føring av et "tegn", "ord" eller "linje" og overføring av "stopp overføring"skode eller nedtrykning av stopp-knappen. 6. Overføring av en paritetsfeil stopper maskinen. Tastbordet forblir låst.

I

Overføringsjusteringsoperas^onen ifølge den foreliggende oppfinnelse er oppstillet nedenfor:

Overføringsjustering med kodeomformning.

1. Båndenheten innstilles for en overføringsoperasjon, slik som angitt ovenfor. 2. Aktiv tastbord som beskrevet ovenfor, gjelder også "overføringsjustering". 3. Det høyre marginsett for trykkeren istedenfor vognreturkoder på det høyre bånd avgjør vognreturer og

stedet for vognreturkoder på det venstre bånd.

4. Venstre avslutningsbetingelse er definert ovenfor.

5. Alle koder på det høyre bånd dupliseres på det venstre bånd med følgende unntagelser: (a) En enkel vognreturkode avlest mens maskinen ikke er i en linjeavslutningstilstand, omformes til en mellomromskode eller sløyfes, likegyldig hvem av dem som passer. (b) Hvis en mellomromskode etterfulgt av et trykketegn (unntatt bindestrek) avføles mens maskinen er i linjeavslutningstilstand, blir mellomromskoden omformet til en vognreturkode og en matekode. (c) Matekoder overføres ikke med mindre det foran dem

er en vognreturkode på det venstre bånd.

6. Avsnittdefinisjonskrav er angitt ovenfor.

7. Tabell B oppsummerer trykkereaksjonen og kodeomform-ningen for forutsetningene og koderekkefølgene på tabell A.

Tabell B angir trykkereaksjonén og den venstre bånd-kode rekkefølge som etableres som reaksjon på forskjellige kode-rekkef ølger på båndet ved den høyre båndstasjon 12, fig. 1, når-trykkehodet 5 er i linjeavslutningsområdet eller det ikke er i linjeavslutningsområdet. Koderekkefølgene er betegnet B-l til B-15 for å knytte dem til de tilsvarende koderekkefølger A-I til A-I5 som tidligere er vist på tabell A for linjejusteringsopera-sjonen, slik som beskrevet i de før nevnte patent.

For å illustrere den foreliggende oppfinnelses oppfinnelsesarrangementer antas det at et opprinnelig dokument 60 med flere uavhengige avsnitt med informasjon er blitt1 registrert på båndet ved den høyre stasjon 12. Det ønskes nu å lage et nytt dokument som inneholder det meste av informasjonen i dokument 60, men som har tillegg og sløyfinger og rettelser ettersom det måtte kreves. Som vist kombinerer dokument 4 de første to uavhengige avsnitt i dokument 60 i et enkelt avsnitt. Det antas videre at linjelengdene på dokument 4 avviker fra linjelengdene på dokument 60. Det er derfor nødvendig at utstyret blir plasert i en over-førings justeringsmodus for at utstyret kan bli gjort hensiktsmessig for justering av de trykte linjer på dokument 4 når man bruker de datasignaler som er representative for dokument 60 og registrert på båndet i den høyre stasjon 12.

For å illustrere de typer av forandringer som man møter under en operasjon av denne art, antas det at de to første avsnitt i dokumentet 60 lyder slik:

Originaldokument

Dette dokument inneholder de foreslåtte funksjons-spesifikasjoner for å inkludere trekkene^"overføringsjustering med kodeomformning, varmt (hot) tastbord og gjentatt bindestrek-justering".

MT/ST'er utstyrt med disse fordelaktige trekk vil kreve forandringer i visse angitte avsnitt av MT/ST funksjonsspesifika-sjonene.

Den informasjon for dokument 60 som er registrert på det høyre originale bånd er som følger: ,

Originalt bånd ( høyre stasjon)

(Tab) Dette (SP) dokument (SP) inneholder (SP) de (SP) foreslåtte (CR) (mate) funksjonelle (SP) spesifikasjoner (SP) for (SP) å inkludere (SP) (CR) (Mate) trekkene (SP)"Overfør (SP) justering (SP) med (SP) kode (CR) (mate) omformning, (SP) varm (SP) tastbord (SP) og (SP) gjenta (CR) (mate) bindestrek (SP) justering"

(CR) (Mat) (CR) (mate) (Tab) MT/ST'er (SP) utstyrt (SP) med (SP) disse (SP) gunstige (CR) (CR) (Mate) trekk (SP) vil (SP) kreve (SP) forandringer (SP) i (SP)vis- (SP) (BSP) - (CR) (Mate) se (SP) angitte (SP) avsnitt (SP) for (SP) de (SP) MT/ST (CR) (mat) funksjons (SP) spesifikasjoner. (CR) (Mat) (CR) (Mat).

Det ønskes nå å lage en revidert kopi i form av dokument 4 ut fra de opprinnelige avsnitt og det reviderte dokument lyder slik:

Revidert dokument

Dette dokument inneholder de foreslåtte spesifikasjoner for å inkludere trekkene "Overføringsjustering med kodeomformning, og aktivt tastbord". Magnetiske båndenheter utstyrt med disse gunstige trekk vil kreve forandringer i avsnitt 8.3 til 8.7 for de grunnleggende spesifikasjoner.

Et studium av de oppfinnelige to avsnitt og det reviderte enkelte avsnitt angir at et antall ord ble strøket, et antall ord ble tilføyet og de to opprinnelige avsnitt blir nu kombinert til et enkelt avsnitt. Nettoeffekten av den foranstående revisjon er gjeninnsetning av linjeavslutningene i det trykte materialet. I en justeringsmodus behandles gjeninnstillingen automatisk på det trykte dokument 4«Hele informasjonen i de opprinnelige to avsnitt overføres imidlertid i det vesentlig uendret til det venstre bånd ved stasjon 14, fig. 1. Dvs. at de opprinnelige vognreturkoder vil

bli registrert på det venstre bånd ettersom de leses fra det høyre bånd. Under normale overføringsoperasjoner vil derfor det venstre bånd inneholde flere koder som avviker fra det materiale som aktuelt ble trykket på dokument 4°g de aktuelle trykkeoperasjoner.

I det foranstående eksempel er det materiale som er registrert på det venstre bånd, uten kodeomformning følgende:

Revidert bånd ( venstre stasjon) uten kodeomformning.

(Tab) Dette (SP) dokument (SP) inneholder (SP) de (SP) foreslåtte

(CR) (Mat) spesifikasjoner (SP) for (SP) å omfatte (SP) de (CR)

(Mat) trekk (SP) "Overfør (SP) justering (SP) med (SP) kode (CR)

(Mat) omformning, (SP) og (SP) aktiv (SP) tast (SP) (BSP) - (CR)

(Mat) bord". (SP) (SP) magnetisk (SP) bånii (SP) enheter (CR) (Mat) utstyrt (SP) med (SP) disse (SP) gunstige! (CR) (Mat) trekk (SP) vil (SP) kreve (SP) forandringer (SP) i (SP) avsnittene (CR) (Mat) 8.3 (SP) til (SP) 8.7 (SP) for (SP) de (SP) grunnleggende (CR)

(Mat) spesifikasjoner. (CR) (Mat) (CR) (Mat).

Som vist korresponderer de linjeavslutninger som er identifisert - av (CR) (Mat), ikke med linjeavslutningene for det reviderte dokument, og det reviderte bånd er bare anvendelig for en justeringsmodusoperasjon.

Det er i den foreliggende oppfinnelse sørget for arrangementer for å revidere enhver kode på båndet ved den venstre stasjon 14, fig. lf når de avviker fra de aktuelle trykkings eller arbeidssituasjoner som man møter når dokument 4 lages. Det reviderte venstre bånd med kodeomformning vil vise seg slik: Revidert bånd ( venstre stasjon) med kodeomformning.

(Tab) Dette (SE) dokument (SP) inneholder (SP) de (CR) (Mat) foreslåtte (SP) spesifikasjoner (SP) for!(SP) å inkludere (CR)

(Mat) de (SP) trekkene (SP) "overføringsjusterings (CR) (Mat) med (SP) kode (SP) omformning (SP) og (SP) aktiv (SP) tast (SP) (BSP) -

(CR) (Mat) bord". (SP) (SP) Magnetisk (SP) bånd (SP) enheter (CR)

(Mat) utstyrt (SP) med (SP) disse (SP) gunstige (SP) trekk (CR)

(Mat) vil (SP) kreve (SP) forandringer (SP) i (SP) avsnittene (CR)

(Mat) 8.3 (SP) til (SP) 8.7 (SP) for (SP) de (SP) grunnleggende (CR) (Mat) spesifikasjoner. (CR) (Mat) (CR) (Mat).

2. 0 Detaljerte kretser.

Det vises til patent nr. 3/297.124 f°r en detaljert beskrivelse av de forskjellige arbeidsmocii for de grunnleggende apparater som inkluderer Registrering venstre, Registrering høyre, Tilbakespilling venstre, Tilbakespilling høyre, Juster venstre, Juster høyre, Overføringsjustering og Overføringsskriving. Noen kretsforandringer er blitt utført inkluderende gjenoppkallelse og gjennummerering av de forskjellige releer i maskinkretsene.- De grunnleggende operasjoner for det foreliggende apparat er imidler tid lik i mange henseender de operasjoner som er beskrevet i patent nr. 3*297«124i Det er bare ansett nødvendig å beskrive så meget av de detaljerte kretser som antas nødvendig for å forstå den foreliggende oppfinnelse. Av praktiske grunner er figurnummerne for det foreliggende tilfelle og patent nr. 3«297«124 og som inneholder sammenliknbare kretser angitt nedenfor:

Av hensyn til referanse vil de opprinnelige relenummer og relenummerne for det foreliggende tilfelle bli vist sammen med releene i tabell C:

Tabell C angir de forskjellige releer som inngår i alle apparatets operasjoner, inklusive de operasjoner som er beskrevet i patent nr. 3.297.124 og i det foreliggende krav. Tabell C skaffer en fortegnelse over de figurnummere i det foreliggende tilfelle hvor releene kan finnes når releene er aktuelt inkludert på tegningene for det foreliggende tilfelle.

3. 0 Overføringsjustering med kodeomformning.

For å illustrere den foreliggende oppfinnelse er det antatt at modusstyreknappen 20, fig. 1, er blitt innstillet på overføringsjusteringsmodus og dermed åpner modusstyreblokken 52

og linjejusteringslogikken 48 over linjene 51°g 51a Pa fig*1»Det er videre antatt at dataoverførings og trykkeoperasjoner blir innledet ved nedtrykning av startknappen, ::og at data overføres fra høyre mot venstre bånd over kabel 56 såvel som til trykkeren 1

over kabel 47»med de nødvendige styringer fra linjejusteringsblokken 48, slik som det forlanges.

Under fremstillingen av dokumentet 4°g det venstre bånd ved stasjon 14 fra data på dokumentet 60, slik det er registrert på det høyre bånd ved stasjon 12, kontrollerer apparatet data ettersom det leses fra det høyre bånd og registreres på det venstre bånd for å bestemme om de kodede kombinasjoner skulle bli forandret overensstemmende med koderekkefølgene i tabell B.

Fig. 2-13 illustrerer noen av de logiske betraktninger som inngår under overføringsjusteringsoperasjonen med kodeom - formning. Kretsene er vist på fig. 14-30. En + 48 volt spenning er tilgjengelig fra linje I3O til jordlinjen 131, fig. 14-3°«

Noen ledninger som kreves i det grunnleggende apparat som er beskrevet i de før nevnte patentkrav og vist streket, skal sløyfes i de foreliggende oppfinnelsesarrangementer.

3.1 Likhet mellom fremgangsmåten for forskjellige kodetilstander.

De logiske fremgangsmåter som følger, er generelt anvendelige på flere forskjellige koderekkefølger som man møter under overføringsjusteringsoperasjonen. Vi viser til tabell B.

To primære eksempler for koderekkefølge som man kan møte under en overføringsjusteringsoperasjon er B-5 rekkefølgen som omfatter tegn, vognretur og tegn. Hvis de to nevnte rekker møtes, er det nødvendig å styre trykkeren og registreringen på det venstre bånd på en spesiell måte. Som vist på tabell B for rekkefølgen B-5 er trykkeaksjonen tegn, mellomrom, vognretur og tegn når man har en linjeavslutningssituasjon. Det venstre bånds koderekkefølge bør bli tegn, vognretur, og tegn og slik som notert ved stjernene på tabell B bør den første vognreturkode i rekkefølgen følges av en matekode på det venstre bånd. Dette styres i alminnelighet av rele R206, fig. 20, dvs. at det energiseres for B-5 rekkefølgene i tabell B.

Vi viser til koderekkefølgen B-6 på tabell B. Hver gang denne koderekkefølge som omfatter en vognreturkode, møtes utenfor linjeavslutningsområdet, er det nødvendig å omforme vognreturkoden til en mellomromkode for trykkeren og å registrere en mellomromskode på det venstre bånd. Enhver matekode i rekkefølgen skal sløyfes slik somjiotert ved den dobbelte stjerne i forbindelse med rekke-følgen B-6 på tabell B. Energiseringen av rele R204, fig. 21, reflekterer det forhold at en vognreturkode leses utenfor linjeavslutningsområdet.

4«0 Rekkefølgen B-6, omformning av vognreturkode (høyre bånd) til mellomromkode ( venstre bånd)

Da rekkefølgen B-6 er en enklere rekkefølge, vil den bli omtalt før rekkefølgen B-5. Fremgangsmåten omfatter omformning av enhver vognreturkode på det høyre bånd og som man måtte møte utenfor området, til en mellomromaksjon av trykkeren og en mellomromkode på det venstre bånd. Rekkefølgen B-l som omfatter også suksessive vognreturkoder omtales i forbindelse med rekkefølgen B-6.

Fremgangsmåten er vist ved hjelp av overføringsskjemaer på fig. 2,3,4,5,6 og 7.

Behandlingen av vognreturkoden (CR) er illustrert, idet den begynner med fig. 2. Når en vognreturkode erkjennes i bitreleregistret 35 av linje justeringslogikken 4-8»fig. 1»blir det truffet flere bestemmelser. Når apparatet ikke er i justeringsmodus, blir rele R201, fig. 14i energisert. I den foreliggende justeringsmodus blir rele R201 avenergisert og 201-3 punktene, fig. 21, er i den normale sluttede tilstand som er vist. I tilfelle av at to vognreturkoder opptrer i rekkefølge, blir gjentavognreturreleet R209, fig. 26, energisert. Det antas i det foreliggende eksempel at det er en enkel vognreturkode som man møter under overføringsjusterings-operasjonen. I dette tilfelle er punktet 209-5»fig»21 i sin normale lukkede tilstand. Det treffes en logisk avgjørelse om trykkehodet 5 er i linjeavslutningsområdet eller ikke, slik det bestemmes av et signal på linje ^ >0, fig. 1. Hver gang trykkehodet 5 kommer inn i linjeavslutningsområdet som omfatter omtrent de ti siste tegn i en hvilken som helst linje på trykkeren 1, blir områdereleet R214, fig. 26, energisert. Hvis vognreturkoden inntreffer når trykkehodet 5 er i området, overfører punktene 214-4»fig. 21, og dirigerer et signal til vognréturmagneten, fig. 21,

for å bevirke en vognreturoperasjon av trykkeren.

For å illustrere databehandlings- og kodeomformnings-mulighetene for det foreliggende apparat er det antatt at vognreturkoden møtes mens trykkerhodet 5 ikke er i linjeavslutningsområdet. I dette tilfelle er 214-4 punktene, fig. 21, i sin normalt lukkede tilstand.

4.1 Intet trinn på venstre stasjon ( NSLS) og lesning av vognretur( CR)

Hvis vognreturkoden erkjennes når trykkehodet 5»fig»1»ikke er i linjeavslutningsområdet, er det sørget for å hindre båndet ved den venstre stasjon fra å trinnflyttes ved hjelp av et signal på "ingen trinnflytting venstre stasjon" ;(NSLS) linje 7°»fig»1» Erkjennelsen av vognreturkoden påvirker også lese vognreturreleet R204, fig. 21. Ingen trinnflytting venstre stasjon releet R193 nar

en oppfangerspole på fig. 29 og en holdespole RI96 på fig. 30.

4.2 Generering av registreringssyklus, stopp og aktiv tastbord oppstilling.

Logikken sørger nå for innledning av en registreringssyklus ved den venstre båndstasjon 14, fig. 1»Innledningen av en registreringssyklus for den venstre båndstasjon stopper overførings-operasjonen og innleder en automatisk forandring i apparatets modus fra en overføringsjusteringsmodus til en aktiv tastbord (AK) modus. Strømledningsskjemaet på fig. 3 illustrerer flere situasjoner som man kan møte. Når en vognreturmodus erkjennes slik det markeres ved energiseringen av releet R204, fig. 21, blir releet R208, vognreturlagret fig. 26, derpå energisert ved slutten av den syklus i hvilken vognreturkoden behandles. Denne slutt på syklus-sen vises ved 76-6 punktet, fig. 26, å være i sin normale lukkede tilstand. En test blir også utført for å bestemme om en bindestrek er blitt erkjent tidligere. Hvis dette er tilfellet, blir rele-punktene 213-4 overført og dette skaffer en bane for energisering av matereleet R82, fig. 21, for å innlede en registreringssyklus og forandringen i den nettopp omtalte modus.

Hvis det ikke er lagret noen bindestrek, som i det foreliggende tilfelle, vil punktet 213-4»fig»21, være i sin normale lukkede tilstand og den samme puls som påvirket releet

R204, fig. 21, blir dirigert over linje 21.01 gjennom 228-8 punktene, fig. 29 for å energisere "generer registreringssyklus"releet RI98. I98-7 punktene, fig. 29, blir forsynt med en ikke slutt på registreringssyklus tilstand, slik som angitt ved punktene 194-3 som normalt er lukket, fig. 29, for å holde "generer registreringssyklus" releet på fig. 29.

Under en overførings eller overføringsjusterings-operas jon blir rele R90, fig»14»energisert. Kontaktene 90-7>

fig. l8 blir derfor overført. Potensialet fra linje 130 dirigeres gjennom 90-7 kontaktene, 7^-12 kontaktene og over linje 18.01 på fig. 30 gjennom I98-2 kontaktene, nu lukket, for å påvirke aktiv tastbord oppstillingsreleet R225, fig»30»Det samme potensial påtrykkes over linje 30.01 for å påvirke stoppreleet R79»fig»^7»

Potensialet dirigeres også over linje 30.02 for å påvirke samlerstyre-releet R22. Energiseringen av releet R22

sikrer at trykkeren 1, fig. 1, er i en skyvende modus i tilfelle av at det siste trykte tegn har et "øvre" stillingstegn. Releet holder inntil trykkeren 1 utfører skyveoperasjonen.

4.3 Modusforandring fra overføringsjustering til aktiv tastbord

og registrering venstre -

Fig. 4 viser den logikk som inngår i etableringen av

en aktiv tastbordmodus, slipper overføringsmodusen temporært og påvirker registrering venstre releet. Flere betingelser er nødvendig

for å påvirke releet R23I, fig. 14. Potensialet på linje 130, fig. 19, går gjennom trykkerkammene C-2, C-5, vognreturlåsekontaktene, 65-7°g over 19-01 på fig. 29 gjennom en flerhet av punkter betegnet med 63-6, 22-5, 225-4 nu overført, over linje 29.01 til fig. 14 og gjennom punktene 227-6 for å:påvirke aktiv tastbord

releet R231»Når aktiv tastbordreleet R23I blir energisert, åpner punktene 231-5»fig'14»og feller derved aktiv tastbord oppstillingsreleet R225, fig. 14. Overføringen!av 23I-5 kontaktene feller også overføring "B" releet R228, fig. 14, og tar derved apparatet ut av overføringsmodusen. På fig. 14 felles også adresser høyre releet R245 Pa grunn av åpningen av kontaktene 228-1, fig. 14. Adresser høyre releet R245 ble tidligeré fastholdt over over-føringspunktene 234-2, 228-1 punktene, 240-2 punktene, 239-3 punktene og 150-3 punktene.

På fig. 14 overfører punktene 23I-7, når aktiv tastbord releet R23I tiltrekkes og fjerner potensialet fra tilbakespillingsreleet R90 og feller derved releet R90. $ 0- 8 punktene på fig. 17 vender nå tilbake til sin normale lukkede tilstand og feller stoppreleet R79«79-H kontaktene, fig. 18, sammen med 90-7 kontaktene påvirker registreringsreleet R19»fig»18. Dette etablerer en registreringsmodusoperasjon.

Selv om adressering høyre releet R245 er avenergisert, blir adresser venstre releet R342, fig»jl4»fastholdt energisert over den følgende vei. Potensial fra linje 130, fig. 14»dirigeres til bryter 4-A klemmen og over linje 14.01 til bryter 4-C deler

som er i overføringsjusteringsstilling, slik som vist. Veien fortsetter gjennom 112-4 kontaktene, som er lukket, og svinger tilbake gjennom en diode 80, gjennom 239-2 punktene, 24O-3 punktene, 242-4 punktene for å holde releet R242 energisert.

4.4 Omformning av vognreturkoden til méllomromskode.

Fig. 5>6°g 7 viser den resterende logikk for omformning av vognreturkoden utenfor området til en mellomromskode på det venstre bånd og for restarting av overføringsjusterings-operas jonen.

Veien for energiseringen av mellomromsmagneten, fig. 21, er følgende.

Potensial fra linje 130, fig. 19, går gjennom trykkerkontaktene C-2, C-5, C-6, 9O-3 tilbakespillingspunktene over linje 19.02 til fig. 29, gjennom 204-6 kontaktene, nu overført, og over linje 29,02 til mellomromsmagneten fig. 21. Energiseringen av mellomromsmagneten bevirker en trykkermellomromsoperasjon i løpet av hvilken tid C-5 kontaktene fig. 19»overføres. Mellom-romsoperasjonen lukker flere av trykkersenderkontaktene i blokken, fig. 1, for å sende mellomromskoden over kabel 33 til bitreleregistret 35»

Samtidig med dette, blir samlerstyrereleet R22, fig. 16, energisert over følgende vei. Potensial leveres fra linje 130, fig. 19, gjennom C-5 kontaktene når de overføres under trykkersyklussen, over linje 19«C>3 til fig. 16, linje 16.01 til fig. 17, linje 17.01 og returerer til fig. 16, kontakter 79-8, strømbryter CB-5 i trykkeren 1, kontakter 9O-6 til rele R22, fig. 16.

22-4 punktene, fig. 27, leverer en puls på linje 22.01 gjennom trykkerkontaktene for å bevirke registrering av mellomromskoden på det venstre bånd ved stasjon 14, fig. 1.

Overføring av 22-6 punktene, fig. 29, åpner holde-kretsen for releet R204 over linje 29.03, fig. 29 og 26.

På samme tid som samlerstyrereleet R22 energiseres, blir pulsen fra strømbryteren CB-5- påtrykt syklusklutsjen i båndenheten 2 for å innlede en registreringssyklus i enheten. Samlerstyrereleet R22 holdes fra linje I30, fig. 22, over linje 22.01 til I98-4 kontaktene, fig. 16, og over kontaktene 19-12,

som nå er overført, og 22-3 punktene til holdespolen, fig. 16.

Fig. 6 er et strømskjema som representerer forskjellige tilstander som tas i betraktning for avslutning av regi-atreringssyklussen ved energisering av slutt på registreringen syklusreleet I94, fig. 29.

Som vist på fig. 6, blir slutt på trykkersyklussen angitt ved den normale tilstand av trykkerkontaktene C-2, C-5

og vognreturlåsekontaktene, fig. 19»Samlerstyrereleet R22 faller når 63-I punktene, fig. 22, overføres på grunn av et tegn som er blitt lagret i bitreleregistret 35j-fig»!• Tegn lagret i releet R63 overføres bare temporært og 63-6 punktet, fig. 29, blir igjen lukket, slik som vist. En puls blir igjen tilgjengelig over linje lg.Ol fra fig. 19 til fig. 29 gjennom aktiv tastbord oppstillingens kontakter 225-4 som nå ér i sin normale lukkede tilstand og gjennom en serie kontakter 82-10, 206-4, 204-5 og 198-6 for å påvirke

releet R 194. Rele RI94 fastholdes på fig. 29_over følgende vei. Potensialet fra linje 130 leveres gjennom_107-5 kontaktene, som normalt er lukket, fig. 24, over linje 24-OI til fig. 29, IO9-3 punktene, I96-4 punktene, ove<r>førin<g>^tiL B punktene 228-3 og slutt på registreringsykluskontaktene 194-2 til slutt på registrering-syklusholdespolen, fig. 29.

Fig. 7 illustrerer restartingen av overføringsjuster-ingsoperas jonen. Dette skjer primært under styring av forskjellige slutt på registreringssyklussen kontakter, fig. 29. Punktene 194-3»fig»29 feller "generer registreringssyklus"releet RI98

når de overfører. Startreleet R227 tiltrekkes på fig. 3° over sin holdespole, over linje 29.04 fra fig. 29, gjennom 194-1 kontaktene som nå er overført. Startreleet R227 holdes fra "ensyklus" rele kontaktene 103-1, fig. 24 over linje 24»;02 og gjennom kontaktene 227-1, som nå er overført.

Åpning av startkontaktene 227-6, fig. 14 feller aktiv tastbord releet R23I. 231-5 kontaktene, fig. 14, tiltrekker over-førings "B" releet R228. Når 228-1 punktene lukkes, fig. 14, tiltrekkes adresser høyre releet R245»Pa fig»23 blir kontaktene 245»11 virksomme så høyre trykkrulle i båndenheten 2 tiltrekkes og derved lukker trykkrull avfølings høyre B kontaktene, fig. 23. Veien for energisering av klutsjen i båndenheten er gjennom følg-ende kontakter. Adresser høyre 245-10, nå overført, fig. 23,

227-3 kontaktene, nå overført, over linje 23.01 til fig. 30, over linje 3O.O3 til_fig. 15, 19-5 kontaktene, 143-1 kontaktene, 76-5 kontaktene, 103-12 kontaktene, over linje 15.01 til fig. 16 og over kretsbryteren CB-5, kontaktene 87-I2 til syklusklutsjen, fig. 16.

Samtidig med energiseringen 'av syklusklutsjen i båndenheten, blir stoppreleet R79, fig. 17, ^energisert fra linje 130, fig. 14, bryter 4-A seksjonen, 23I-7 kontaktene, normalt lukket, 121-11 kontaktene, normalt lukket og 19-4 kontaktene over linje 14-03 til fig. 17. Derfra fortsetter veien gjennom 206-3 kontaktene til stoppjspolene, fig. 17. Tiltrekking av stopp-releet R79 overfører 79-12 kontaktene, fig. 14, til tilbakespillingsreleet R90, fig. 14,_Energiseringen av tilbakespillingsreleet R90 åpner kontaktene 90-7, fig. 18 for å slippe registreringsreleet Rig.

Som nettopp beskrevet i detalj, er vognreturkoden som møtes utenfor linjeavslutningsområdet, blitt» omformet til en mellomromsaksjon av trykkeren 1 og til en mellomromskode på det venstre bånd ved stasjon 14, fig. 1.

5. 0 Suksessive vognreturkoder.

En interesserende mulighet ved arbeidet med den foreliggende oppfinnelses utstyr inntreffer med en dobbelt eller multippel vognreturkoderekkefølge på det høyre bånd, rekke B-l, tabell B. Ved erkjennelse av den første vognreturkode, utenfor området, blir koden omformet til et mellomrom, slik som beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 2-7»Opptreden av en dobbelt vognreturkoderekkefølge angir imidlertid slutten av et avsnitt,

og det er da nødvendig å registrere to vognreturkoder på det venstre bånd og stryke mellomrommet som tidligere var registrert da den første vognreturkode for den dobbelte vognreturkode-rekke-følge ble erkjent. Da det venstre bånd allerede er beveget forover, er det nødvendig å bevege det venstre bånd tilbake over mellomromkodestillingen for å få registrert den første vognreturkode.

Logikken for behandling av denne vognreturrekkefølge på det venstre bånd begynner på fig. 13«Det fortsetter gjennom fig. 3,4,10,11,12, 6 og 7'Trinnflyttingsstyringen er vist på

fig. 9»Når den første vognreturkode genereres, blir rele R208, lagring av vognretur, fig. 26, energisert. Følgelig blir 208-2-punktene overført på fig. 20. Trinnflyttingsstyringene, fig. 9»plaseres i rekkefølge, slik at den høyre stasjon ikke trinnflytter ved erkjennelsen av den annen vognreturkode. Båndet ved den venstre stasjon flyttes også tilbake. Den annen vognreturkode ved den høyre stasjon leses to ganger for å bevirke registrering på det venstre bånd av to vognreturkoder i overensstemmelse med den opprinnelige koderekkefølge på det høyre bånd.

Når man erindrer det foranstående, blir en dobbelt vognreturkoderekkefølge utført enten den inntreffer innenfor eller utenfor området.

Under tilbakespillingen blir rele R90 energisert. Veien for etablering av erkjennelsen av to vognreturkoder i rekke-følge starter ved linje 130, fig. 18, gjennom 90-7 kontaktene og kontaktene 7^-12, 5^-9, 53-9»som er lukket når vognreturkoden, dvs. en "3"bit, leses fra det høyre bånd, 49-6, 59-9, 49-9 og over linje 18-02 til fig. 20, kontakter 209-3, 208-2, overført ved erkjennelse av den første vognreturkode, 201-4 og tiltrek-ningsspolen for vognretur ingen trinnflytting av releet R206, fig. 20.

Som vist på fig. 9»overfører'energiseringen av

"vogn ingen trinnflytting"releet R206 206-1 punktet, fig. 26, som påvirker tilbakeflyttingsmagneten for den venstre stasjon og åpner kretsen for den høyre stasjon, slik at ingen trinnflytting inntreffer for den høyre stasjon. Vi viser nå til fig. 25. Kretsen for energisering av tilbakeflyttingsmagneten for den venstre båndstasjon starter ved linje 130, CB-7, trykkrullavføling venstre kontakt A, tilbakeflytting venstre spole, 242-7, nå overført, 229-8, nå overført, 213-1, 110-2, 73-2, 7O-6, 116-12, 119-2, 112-15, 87-9 og "ingen trinnflytting"bryteren 21.

En "genereringsregistreringssyklus" og registrering venstre rekkefølge innledes slik som vist på strømskjemaet på fig. 3 og 4»ved lukning av 206-2 punktet, fig.'21, over linje 21-02 til fig. 29, 228-7 kontaktene og generer registreringssyklusreleet RI98, fig.29.

Rekkefølgen for å bevirke registrering av vognreturkoder etter energiseringen av aktiv tastbordreleet R23I og registreringsreleet R19 på fig. 4 fortsetter til fig. 10, 11 og 12 og returnerer til fig. 6 og 7 istedetfor til fig. 5'Figurrekkefølgen følges når vognretur omformes til en mellomromskode på det venstre bånd.

Vi viser til fig. 10. Vognretur ingen trinnflyttings-kontakten 206-5, fig. 29, slipper gjennom potensial fra tilbake-.spillingskontakten 9O-3, fig. 19, til linje 29.05 og direkte til fig. 22 for å energisere vognreturmagneten i trykkerenl. Som resultat herav, blir trykkersyklussen og C-6 kontaktene overført, fig. 19. Overføringen av C-6 kontaktene i forbindelse med vogn-retursendekontaktene, fig. 19, energiserer vognreturmatereleet R68, fig. 19. Vognreturlåsereleet R65 tiltrekkes og holder på

fig. 19, slik som vist på fig. 10. Holdespolen for vognreturmatereleet holdes også energisert over punktet 68-1, fig. 19»Vi viser nå til fig. 11. Energiseringen av vognreturmatereleet R68 slutter 68-5 kontaktene, fig. 15, 'som over linje 15«02 energiserer syklus-kluts jmagne ten på fig. 16. Samlerstyrereleet R22 tiltrekkes også på fig. l6 ved hjelp av en parallellvei. Som resultat av det

foranstående blir vognreturkoden som er sendt av trykkeren 1, registrert på båndet for den venstre stasjon 14, fig. 1. Derpå blir dnsyklusreleet RIO3 tiltrukket på fig. 15.

Matereleet R82 tiltrekkes på fig. 21 over den følgende krets. Potensial fra linje I3O går gjennom ensykluskontakten 103-1, som nå er overført, over linje 24,03 til fig. 21 og 68-3 kontaktene, som nå er lukket, for å energisere releet R82. 82-4 kontaktene, fig. 17»i forbindelse med en CB-2 puls fastholder matereleets R82 holdespole energisert, fig. 17• Overføringen av 82-2 kontaktene slipper vognreturmatereleet R68 og vognreturlåsereleet R65 på fig. 19.

Energiseringen av matereleet R82 slutter forskjellige kontakter for releet, slik som vist i strømskjemaet på fig. 12, for å bevirke registrering av en matekode på båndet ved den venstre stasjon. 82-1 punktene, fig. 23, slutter ovér linjen 23,02 en krets for tiltrekking av syklusklutsjen i båndenheten og samle-styrereleet R22, fig. 16, når kretsbryteren CB-5, sluttes, fig. 16. Forskjellige relepunkter inklusive 82-7, 82-8, og 82-9 (fig»27) som nå er overført, sender signaler for registrering av matekoden til det venstre bånd. Når kretsbryteren CB-2 åpnes nær slutten av trykkersyklussen, blir matereleet R82 sluppet, fig. 17»

De maskinsyklusser som har funnet sted under den aktive tastbordmodus, bevirker ikke at høyrestasjonen trinnflyttes, fordi den høyre stasjon ikke er blitt adressert. På fig. 25 er kontaktene"trykkpute avføl. høyre A" og 245-6 åpne, og 242-7 overføres.

Apparatet vender nu tilbake til en overføringjuster-ingsmodus. Den annen vognreturkode. leses igjen fra det høyre bånd og bevirker, slik som vist på fig. 2, påvirkning av vognreturmagneten, fig. 21, over 201-3 som normalt er lukket, og 201-5 som nå er overført.

6.0 Rekkefølge B- 5, omformning av mellomromskoden i området ( høyre bånd) til vognreturfunksjon for trykkeren og vognreturkode ( venstre bånd)

Omformningen av koderekkefølgen B-5 på det høyre bånd og som er tegn, mellomrom, tegn når de påtreffes i området til en vognreturoperasjon av trykkeren, og et tegn, vognretur, matekode, tegnkoderekkefølge på det venstre bånd, er nå beskrevet. Fremgangsmåten følger strømskjemaet på fig. 8, fig. 3°g 4»fig»10-12 og

fig. 6 og 7'Trinnflyttingsstyringen er vist på fig. 9'

Vi viser til fig. 8. Erkjennelsen av en mellomromskode i området bevirker energiseringen av mellomrom lagret i releet R211, fig. 18. Releet R211 fastholdes på fig. 26.

På fig. 20 eksisterer det en;vei gjennom tegnbitkon-taktene, 214-2 kontaktene, som nå er overført da trykkeholdet 5

er i området, og 211-3 sluttet for å energisere releet R206, vognretur ingen trinnflytting.

Fremgangsmåten følger så fig; 3°S 4»10-12 og 6 og 7 for å forandre modusen for apparatet fra overføringsjustering til aktiv tastbord og registrering venstre for å registrere vognreturkoden og matekoden på det venstre bånd i'stedet for den mellomromskode som var på det høyre bånd. Trinnflyttingsstyringen er som tidligere, vist på fig. 9'

Etter omformningsoperasjonen'returnerer apparatet til overføringsjusteringsmodusen slik som tidligere beskrevet.

7. 0 Andre overføringsjusteringskoderekkefølger.

Fig. 8 illustrerer forskjellige logikker som inngår i gjenkjennelsen av andre koderekkefølger under en overførings-justeringsoperasjon og for å bevirke en riktig kodeomformning som er nødvendig både for trykkeren og for régistrering på det venstre bånd ved stasjon 14, fig. 1. Strømskjemaet på fig. 8 er på det nærmeste lik justeringsfremgangsmåten som er beskrevet i det før nevnte U.S. patent nr. 3«297«124, hvortil henvises for en mere spesiell arbeidsmåte av justeringslogikken. Først blir det truffet en avgjørelse om trykkehodet 5 er utenfor linjeavslutningsområdet elifcer innenfor linjeavslutningsområdet, og trykkerens funksjon er avhengig av denne tilstand. Vi viser også til tabell B som illustrerer koderekkefølgene B-l til B-15, og hvorav de fleste gjen-finnes i strømskjemaet på fig. 8. De forskjellige releer og relekontakter som kreves for å fastlegge ioverføringsjusterings-koderekkef ølgene og funksjonene som kreves, finnes generelt på fig. 20,21 og 26. Som angitt på fig. 8, blir rele 206, fig. 20, vognretur ingen trinnflyttingsreleet energisert og brukes sammen med lesevognreturreleet R204, fig. 21, til å fastlegge om det kreves en automatisk forandring i modus fra en overføringsjustering til en registrering venstre for å omforme de opprinnelige kode-rekkefølger fra det høyre bånd til andre hensiktsmessige kode-

rekkefølger ettersom linjejusteringen skrider frem.

Som beskrevet i Sims' patent nr. 3'297«124 er en stavelsestypebindestrek angitt ved hjelp av koderekkefølge-mellomrom, tilbakeflytting og bindestrek. En ordtypebindestrek såsom i svoger, (brother-in-law) blir ganske enkelt angitt ved en binde-strekskode. Hvis man møter en stavelsestype bindestrek-koderekkefølge utenfor linjeavslutningsområdet, arbeider matereleet R82 for ganske enkelt å trinnflytte båndenheten og gå forbi de koder som inngår. Hvis stavelsestypekoderekkefølgen møtes i området, da blir det trykket en bindestrek og en vognreturoperasjon utføres. En ordtypebindestrek trykkes likegyldig om man treffer den innenfor området eller utenfor området. Andre koderekkefølger enn mellomrom, tilbakeflytting, såsom skifting oppover eller skifting nedover, kan brukes for å sjeldne mellom typer med bindestrek. Det kan også sørges for en spesiell bindestrekkode .

Som angitt på fig. 8 blir bindestreklagret rele R213 tiltrukket og fastholdt hver gang en bindestrekkode avføles. Hvis bindestrek opptrer i området, blir det trykket, men hvis det opptrer utenfor området, blir det fastlagt om en mellomromskode og en tilbakeflyttingskode var lagret tidligere. Hvis en mellomroms-eller bakoverflyttingskode var lagret, slik som angitt ved rele R211, fig. 20, som er energisert, blir matereleet R82, fig. 21,

energisert.

Vi viser til tabell B. Koderekkefølgen B-7 til B-14 omfatter en bindestrekkode i kombinasjon med forskjellige andre koder. Slik som man ser i koderekkefølgen B-9 blir en eller flere bindestreker ledsaget av normale trykketegn trykket og registrert ettersom de opptrer. Hvis imidlertid B-9 rekkefølgen opptrer i området, vil en vognreturoperasjon også finne sted og utstyrets modus forandres fra en overføringsjustering- til en registrering venstre modus for å registrere vognreturkoden på det venstre bånd. I tillegg blir vognreturkoden ledsaget av en matekode.

For å fullføre omformningen av koder av den nettopp beskrevne type, er det på fig. 9 vist de logiske rekkefølger for trinnflytting av både venstre og høyre stasjon og for styring av modusoperasjonen av utstyret på fig. 8,3,4,10,11,12, 6 og 7• 8. 0 Erkjennelse av tabuleringskoder i koderekkefølgene, tabell B.

Erkjennelsen og behandlingen av tabuleringskoder i linjeavslutningsområdet og utenfor linjeavslutningsområdet opptrer slik som angitt på tabell B. De rekkefølger som inngår i tabuleringskoder er rekkefølger B-2 til B-15. Erkjennelse av en vognreturkode og en eller flere tabuleringskoder utenfor linjeavslutningsområdet vil bli realisert ved (hjelp av apparatet, slik som vist under trykkerfunksjonen, tabell B, slik at trykkeren utfører en mellomromsoperasjon, en vognreturoperasjon og de antall tabuleringsoperasjoner som kreves av de leste koder. Noen av vognreturkode, tabuleringskode og matekoderekkefølgene er logisk angitt på fig. 9 f°r styring av trinnflyttingen av den venstre stasjon som er hensiktsmessig for å sikre at det venstre bånd får de riktige koderekkefølger registrert på seg.

9. 0 Alternativ overføring og omformning.

Overføringen av kodede tegn slik som nettopp beskrevet, har vært fra det høyre bånd (originalen) til det venstre bånd (revidert). Alternativt kan overføringen utføres fra det venstre bånd (originalen) til det høyre bånd (revidert) med den aktive tastbordregistrert venstre modus etablert for det høyre bånd over linje 72a, fig. 1.

Claims (5)

1. Databehandlings- og trykkeapparat og spesielt apparat av den art som har anordninger som sørger for automatisk tilpasning av informasjon som er trykt på et dokument, i overensstemmelse med data som tidligere er registrert på et registreringsmedium, mens det samtidig lages et annet registreringsmedium, med et første og et andre opptegningsmedium og et trykkeverk som sam-virker på sådan måte at data- og funksjonsstyretegn som i kodet form er opptegnet på det første opptegningsmedium, avleses, og de signaler som representerer de avleste tegn, overføres parallelt til det andre opptegningsmedium for opptégning i kodet form, og samtidig til trykkeverket for trykning av klar tekst av den informasjon som angis av datategnene, idet bestemte funksjonsstyretegn tilveiebringer forskjellige funksjoner i trykkeverket avhengig av den posisjon de inntar på en linje som skal trykkes, og med styreorganer (46, 48) som reagerer på de signaler som representerer funksjonsstyretegnene for å styre trykkeverkets funksjon i samsvar med et valgt dokumentformat, karakterisert ved et modusstyreorgan (52) som gjør trykkeverket (1) til kilde for de signaler som opptegnes på det andre opptegningsmedium (15)» når trykkeverkets reaksjon på de bestemte funksjonsstyretegn avviker fra de normalt av vedkommende styretegn utløste funksjoner på grunn av de vilkår som følger av det valgte format, slik at det på det andre opptegningsmedium opptegnes en som følge av det valgte dokumentformat revidert versjon av opptegningen på det første opptegningsmedium (13), nøyaktig som gjengitt av trykkeverket.

2. Apparat ifølge krav. 1, karakterisert ved at modusstyreorganet (52) bevirker en første arbeidsmodus i hvilken signalene overføres direkte fra det første opptegningsmedium { IJ} til det andre opptegningsmedium (15)> og en andre arbeidsmodus i hvilken signalene mates først til trykkeverket (1) og derfra til det andre opptegningsmedium, idet de førstnevnte styreorganer (.46, 48) opprettholder den første arbeidsmodus som normal og utløser den andre arbeidsmodus bare når en endring av de signaler som mates fra det første til det andre opptegningsmedium, er nødvendig.

3. Apparat ifølge krav 2, hvor trykkeverket er utstyrt med organer for opprettelse av. en venstre resp. en høyre marg i samsvar med et ønsket dokumentformat, karakterisert ved at de førstnevnte styreorgan (46, 48) omfatter en linje-justerihgslogikk (48) som styrer trykkeverkets linjematnings-funksjoh i samsvar med det av de margopprettende organer indikerte dokumentformat.

4. Apparat ifølge krav 3i hvor de margopprettende organer indikerer om trykningen finner sted i et linjesluttområde av forutbestemt lengde eller ikke, karakterisert ved at de margopprettende organer avgir signaler som påvirker linjejusteringslogikken (48), slik at funksjonsstyretegnene tolkes på den måte som kreves for at det valgte format skal opprettholdes ved trykkeverkets funksjon, samt at linjejusteringslogikken (48) i samsvar med de margopprettende signaler, aktiviserer modusstyreorganet (52) for å tilveiebringe den arbeidsmodus som er nødvendig for at det andre opptegningsmedium nøyaktig skal gjengi den i trykkeverket som følge av det•valgte!format trykkede informasjon.

5. Apparat ifølge krav 4» hvor det første og andre opptegningsmedium er båndformet og innrettet til å forflyttes trinnvis ved hjelp av trinnmatningsorganer, i forhold til et oppregnings- resp. avlesningssted, kara,' kterisert ved at linje justeringslogikken er innre'ttet til å tilveiebringe styresignaler for ingen trinnmatning resp.! tilbakematning, for trinnmatningsorganene i samsvar med det som er nødvendig for gjentatt avlesning av det første opptegningsmedium og/eller gjentatt opptegning av signaler på det andre opptegningsmedium for tilveiebringelse av den nødvendige koderekke på det andre opptegningsmedium.