NO124788B - - Google Patents

Description

Fjernstyringsmottager for sentralfjernstyringsanlegg som arbeider med tonefrekvent overføring over kraftnett.

Sentralfjernstyringsanlegg, også kalt

«rundstyringsanlegg», brukes som kjent til

fra et kommandosted å sende over det elek-triske fordelingsnett koblingsordrer til

alle forbrukersteder i nettet, det være seg

for tariffomkobling av tellere eller til inn-og utkobling av forbruksapparater, f. eks.

kjeler, ovner, gatebelysning osv., eller til

styring av brytere.

Hertil blir på kjent måte anvendt på

kommandostedet anbragte sendere som

sender tonefrekvente pulser, og på de ste-der som skal styres er det mottagere som

reagerer på forutbestemte ordrer og utfører

de foreskrevne koblingsfunksjoner. De

fleste av de kjente sentralf jernstyrings-systemer bygger på tidsintervallfremgangs-måten. Ved denne fremgangsmåte blir en

startpuls på tidsaksen tilordnet en rekke

med ordrepulser. Disse pulser blir i almin-nelighet frembrakt av en synkronvelger

som på kjent måte over et tonefrekvent

sendeanlegg arbeider på det energiover-føringsnett som skal styres. Mottagerne er

i alminelighet tilforordnet velgere som

løper synkront med nettfrekvensen, og

disse velgeres kontakter er anordnet på

nøyaktig samme måte som synkronsender-ens kontakter.

Mottageranordninger av den nettopp

beskrevne art omfatter ofte meget ømfint-lige mottagerreleer som derfor kan bli bragt

til å reagere på i nettet opptredende for-størrelsesspenninger. Man beskytter seg

mot varige forstyrrelsesspenninger ved valg

av en påvirkningsspenning som ligger høy-ere en det mulige nivå for de opptredende

forstyrrelser. Til beskyttelse mot kort-

varige, men forholdsvis kraftige forstyrrelsespulser er det blitt foreslått forskjel-lige forholdsregler, og noen av disse er del-vis bragt til utførelse. Således er det f.eks. blitt foreslått ved fjernstyringsmottagerne å sørge for en forsinkelsesanordning for overføringen av ordrepulsene, hvilken anordning virker slik at forstyrrelsespulser som er forholdsvis korte sammenholdt med ordrepulsene ikke bringer mottageranord-ningen til å virke, eller at synkronvelgeren for å hindre ta den starter av seg selv for-anlediget av kortvarige forstyrrelsespulser, blir forsynt med en tilbakestillingsanordning som alltid bringer velgeren tilbake til nullstilling, når pulsene ikke har en puls-varighet av en bestemt størrelse. Det er i så tilfelle fordelaktig å velge startpulsen lengre enn ordrepulsene og tilbakestillings-pulsstørrelsen større enn lengden av en ordrepuls. Man oppnår på denne måte at selvstarten ikke bare blir beskyttet mot kortvarige pulser, men også mot ordrepulser.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på en konkret utførelse av den ovenfor nevnte tilbakestillingsanordning. Den angår en fjernstyringsmottager for sentralf jern-styreanlegg, også kalt «rundstyringsanlegg», som arbeider med tonefrekvent over-føring på nettet etter synkronvelgerprin-sippet, idet det altså ved hjelp av en synkronvelger blir fremstillet med en startpuls tilforordnede ordrepulser, og hvor en av en synkronmotor drevet aksel på den en side påvirker en kontaktanordning som ligger i strømkretsen for den synkronmotor som driver denne aksel, og som er tilforordnet startpulsen, og på den annen side påvirker minst en kontaktanordning som er tilforordnet ordrepulsene, hvor synkronvelgeren er forsynt med en tilbakestillingsanordning, slik at synkronvelgeren etter å være dreiet ut fra nullstillingen av pulser som har en bestemt lengde som er mindre enn startpulsen, påny blir tilbakeført til nullstillingen, karakterisert ved at til-bakestillingsanordningen består av et til-bakestillingsledd som virker på synkronakselen, og som over en tilbakestillings-løftearm påvirkes av en tilbakestillingsfjær og også omfatter et på synkronakselen virkende arreteringsledd som en arreteringsfjær påvirker over et arreteringsløfte-ledd. Fig. 1 viser et utførelseseksempel på oppfinnelsen. Her er tilbakestillingsleddet R en med hakk forsynt kamskive som sitter på synkronakselen W, og som av en bladfjær som tilbakestillingsløfteledd RH ved hjelp av en tilbakestillingsfjær RF hindres i å dreie seg i retning mot urviseren, hvis ikke fjærkraften RF overvinnes. Arreteringsleddet A er også en kamskive som sitter på synkronakselen W, og som av en bladfjær som arreteringsløfteledd hindres i å dreie seg ut fra nullstillingen i retning av urviseren ved hjelp av en arreteringsfjær AF, hvis ikke fjærkraften AF overvinnes . Fig. 1 viser at en bestemt dreining av synkronvelgeren ut fra nullstillingen er nødvendig før denne kan fullføre sitt løp. Hvis denne dreining oppnås ved hjelp av for korte pulser så vil synkronvelgeren igjen bli dreiet tilbake til nullstillingen av til-bakestillingsløfteleddet RH ved hjelp av tilbakestillingsf jær en RI'. Fig. 2 viser et utførelseseksempel på oppfinnelsen, hvor på den ene side tilbakestillingsleddet og arreteringsleddet er sammenfattet til et felles arreteringstilbakestillingsledd AR og arreteringsløfteleddet og tilbakestillings-løfteleddet på den annen side er sammenfattet til et felles arreter-ings-tilbakestillingsløfteledd ARH, idet arreterings-tilbakestillingsløfteleddet ARH er koblet med et i forhold til et anslag a fritt dreibart koblingsledd K, slik at arreter-ingstilbakestillingsløfteleddet ARH kan ut-føre en dreiebevegelse som tilsvarer virkeområdet for tilbakestillingsf jær en RF, som en glidebevegelse tilsvarende virkeområdet for arreteringsfjæren AF. Anordningen virker på følgende måte: Ved en dreining av synkronvelgeren i retning mot urviseren blir det som skive utførte arreterings-tilbakeføringsledd AR som sitter på' synkronakselen W, dreiet med og overfører denne dreiebevegelse over arreterings-tilbakestillingsløfteleddet ARH og på det som kamskive utførte koblingsledd K, som sitter løst på synkronakselen W, mot virkningen av tilbakestillingsf j æren RF. Ved denne dreiebevegelse blir arreterings-tilbakestillingsløfteleddet ARH ved glidning på en glideflate g mot virkningen av arreteringsfjæren AF løftet ut av hakket N på arreterings-tilbakestillingsleddet AR. Herved blir arreterings-tilbakestillingsløfteleddet ARH ført gjen-nom et hakk G på koblingsleddet K. Hvis dreiningen av synkronvelgeren i retning mot urviseren er stor nok, så vil den fort-sette og fullføre sitt løp. Hvis dreiningen ikke når denne verdi, så vil synkronvelgeren som man ser bli trukket tilbake mot anlegget a i nullstilling. Fig. 3 viser ytterligere et utførelses-eksempel på oppfinnelsen som funksjonerer på lignende måte som utførelseseksemplet på fig. 2, hvor arreterings-tilbakeførings-løfteleddet ARH ikke utfører en translatorisk bevegelse, men dreies av en dreibart bevegelig tapp. Anordningen funksjonerer på lignende måte som den i forbindelse med fig. 2 beskrevne. Ved en dreining mot urviseren blir først det løst på synkronakselen W sittende koblingslédd K med-ført over arreterings-tilbakestillingsløfte-leddet ARH mot virkningen av tilbakestillingsf jær en RF. Herved vil arreterings-tilbakestillingsløf teleddet ARH ved tilstrek-kelig store dreininger løftes ut av hakket N, hvorpå synkronvelgeren utfører en hel omdreining inntil arreteringstilbakestil-lingsløfteleddet ARH faller inn i hakket N og igjen fastholder anordningen i nullstilling. Hvis dreiningen mot urviseren ikke når en viss størrelse, så vil synkronvelgeren igjen bli trukket tilbake til utgangsstilling mot et anslag a. Fig. 4 viser enda et utførelseseksempel på oppfinnelsen. Dette funksjonerer i prin-sipp 3t nøyaktig som anordningen i hen-hold til fig. 3, men samvirket med syn-kronvelgerens synkronmotor vil bli nærmere forklart. Arreterings-tilbakestillings-løfteleddet ARH er på fig. 4 inntegnet i en stilling kort før slutten av et omløp av

synkronvelgeren, altså kort før leddet ARH faller inn i hakket N. Et kontaktpar K1(

K2 er sluttet ved at en bolt B er dreiet tilbake mot høyre. Denne stilling tilsvarer den som er gjeldende under hele det om-løp da synkronmotoren S sperrer seg selv. Når arreteringstiilbakestillingsløfteleddet ARH faller inn i hakket N, vil fjæren K2

bli dreiet noe mot venstre, slik at kontaktparet K1( K2 åpnes og motoren S dermed

blir stanset. Et kontaktpar K2, K3 er nu

sluttet og dermed er det tilveiebragt driv-spenning til motoren som funksjonerer i

avhengighet av kontakten r i en selektiv

inngangskrets E som ikke er nærmere an-gitt. Når det opptrer kortvarige pulser på

nettet PO, hvilke pulser kan bringe kontakten r til å sluttes, er synkronvelgeren

tilbøyelig til å dreie seg noe i retning mot

urviseren. Hvis disse pulser ikke er lange

nok, så dreier synkronvelgeren seg igjen

på den beskrevne måte tilbake til nullstilling. Først når det kommer pulser som

har den for startpulser foreskrevne lengde, blir dreiningen så stor at arreterings-tilbakestillingsløfteieddet ARH blir løftet

opp av hakket N. Dermed åpnes kontaktparet K„, K3 mens kontaktparet K,, K2

igjen sluttes og motoren S blir i en hel

omdreining koblet til den spenning som

sperrer.

Den beskrevne anordning har ikke

bare den fordel at den vanskeliggjør star-ten av en fjernstyringsmottager ved kortvarige forstyrrelsespulser eller ved ordrepulser som er kortere enn startpulsen, men

den muliggjør dessuten ved presisering av

nullstillingen av synkronmotoren en bedre

innbyrdes presisering av stillingene på

puLsdiagrammet for de ofte i stort antall

i nettet opptredende mottagere.

Da det for riktig funksjonering av store

antall mottagere må fastlegges bestemte

toleranser med hensyn til nøyaktighet av

pulsdiagrammet forsåvidt angår den syn-krone stilling av mottagerne i forhold til

det sendte pulsdiagram, medfører anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse

dessuten betydelige . fordeler for serie-fabrikasjon av mottagerapparater.

Claims (6)

1. Fjernstyringsmottager for sentralfjernstyringsanlegg, også kalt «rundstyringsanlegg», som arbeider med tonefrek-vens overføring over kraftnettet etter syn-kronvelgerprinsippet, idet det ved hjelp av

en synkronvelger blir frembragt en startpuls som i tid er tilforordnet ordrepulser, og hvor en av en synkronmotor drevet aksel på den ene side påvirker kontaktanord-ninger som ligger i strømkretsen for synkronmotoren og er tilforordnet startpulsen, og på den annen side påvirker minst en kontaktanordning som er tilfor- ordnet ordrepulser, hvor synkronvelgeren er forsynt med en tilbakestillingsanordning slik at synkronvelgeren ved dreining ut fra nullstillingen ved hjelp av pulser som har en bestemt lengde som er mindre enn startpulsen, igjen føres tilbake til nullstillingen, karakterisert ved at tilbake-stillingsanordningen består av et tilbake-stillingsledd som virker på synkronakselen (W), på hvilket ledd en tilbakestillingsf jær (RF) virker over et tilbakestillingsløfte- .ledd (RH), og av et arreteringsledd (A) som virker på synkronakselen (W), og som over et arreteringsløfteledd (AH) påvirkes av en arreteringsfjær (AF).

2. Fjernstyringsmottager ifølge påstand 1, karakterisert ved at tilbakestillingsleddet og arreteringsleddet er sammenbygget til et felles arreteringstilbakestillingsledd (AR) og likeså arreteringsløfteleddet og tilbakestillingsløfteleddet til et felles arre-terings-tilbakestillingsløfteledd (ARH), og at arreteringstilbakestillingsløfteleddet (ARH) er koblet til et koblingsledd (K) som er fritt dreibart ut fra et anslag (a), h vor arreterings-tilbakestillingsløfteleddet (ARH) utfører såvel en dreiebevegelse tilsvarende påvirkningsområdet for tilbakestillingsf jæren (RF) som en glidebevegelse som tilsvarer virkeområdet for arreteringsfjær en (AF).

3. Fjernstyringsmottager ifølge påstand 2, karakterisert ved at arreterings-tilbakestillingsløfteleddet (ARH) i nullstilling griper inn i et hakk (N) i arreter-ings-tilbakestillingsleddet (AR) og ved dreining av synkronakselen (W) blir løftet ut av hakket (N) ved hjelp av en glideflate (g).

4. Fjernstyringsmottager ifølge påstand 3, karakterisert ved at arreterings-tilbakestillingsløfteleddet (ARH) er anordnet bevegelig translatorisk i forhold til koblingsleddet (K) ved hjelp av et hakk (G) i koblingsleddet (fig. 2).

5. Fjernstyringsmottager ifølge påstand 3, karakterisert ved at arreterings-tilbakestillingsløfteleddet (ARH) er anordnet dreibart bevegelig i forhold til koblingsleddet (K) ved hjelp av en dreietapp (Z) (fig. 3 og 4).

6. Fjernstyringsmottager ifølge en hvilken som helst av påstandene 2—5, karakterisert ved at arreterings-tilbakestil-lingsløfteleddet (ARH) og koblingsleddet (K) påvirker minst en kontakt for minst en tilforordnet hjelpestrømkrets.