NO124698B - - Google Patents

Description

Automatisk telefonsentral.

Den foreliggende oppfinnelse angår en automatisk telefonsentral hvor et antall abonnentlinjer betjenes av tidsdelings-multipleksutstyr, hvor en forbindelse mellom, anropende abonnentlinje og en ønsket abonnentlinje etableres over to tidsdelings-multiplekskanaler og en lagringsanordning, idet den anropende abonnentlinje gjentagende ganger forbindes med lagringsanordningen ved den tidsstilling i multipleksperioden som danner en av de to tidsdelingskanaler og den ønskede abonnentlinje gjentagende ganger forbindes med lagringsanordningen i den tidsstilling i multipleksperioden som danner den andre av de to tidsdelingskanaler og hvor lagringsanordningen er innrettet til å motta en modulert puls fra en av linjene ved en av de to tidsstillinger, til å lagre den modulerte puls i tidsintervallet før den andre av de to tidsstillinger opptrer og til å avgi pulsen til den andre av linjene ved den andre tidsstillingen.

Det særegne ved oppfinnelsen er at hver abonnentlinje er utstyrt med en kondensator som kan forbindes med en felles kanal over en normalt lukket portkrets, at når en abonnentinje deltar i en forbindelse vil dens kondensator bli oppladet av det signal som sendes mens portkretsen mellom denne og den felles kanal er lukket, at lagringsanordningen som deltar i den nevnte forbindelse er en kondensator som er koblet over en annen normalt lukket portkrets til den felles kanal, at en induktiv impedans er anordnet mellom abonnentlinjens portkrets og den annen portkrets, at både portkretsen for en av linjene og den annen portkrets åpnes ved den tidsstilling som danner en av tidsdelingskanalene over hvilken en forbindelse etableres, at størrelsen av kondensatorene og den induktive impedans og tidsperioden i hvilke portkretsene er åpne er slik valgt at linjens kondensator utlades praktisk talt fullsten-dig til kondensatoren som utgjør lagringsanordningen, slik at en praktisk talt tapsfri energioverføring tilveiebringes fra linjens kondensator til lagringsanordningens kondensator, at både portkretsen for kondensatoren som utgjør lagringsanordningen og portkretsen for den andre av linjene åpnes ved den tidsstilling som danner den andre av tidsdelingskanalene over hvilken en forbindelse etableres, slik at en lignende praktisk talt tapsfri energiover-føring kommer istand fra kondensatoren som utgjør lagringsanordningen til den andre linjens kondensator, at utstyret er symmetrisk slik at modulerte pulser kan sendes over lagringsanordningen fra den anropende linje til den ønskede linje, såvel som fra den ønskede linje til den anropende linje, og at hver abonnentlinje er utstyrt med anordninger for å tilveiebringe et signal fra ladningene som suksessivt mottas av disses kondensatorer.

Oppfinnelsen vil bli detaljert beskrevet under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser en koblingskrets i henhold

til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser koblingskretsen i fig. 1 mer

detaljert.

Fig. 3 viser i forenklet form hvordan den foreliggende oppfinnelse kan anvendes i en automatisk sambandssentral lik den som er beskrevet i belgisk patent nr. 515.605. Fig. 4 viser mer detaljert de deler som benyttes for å sette opp en forbindelse mellom to abonnentlinjer i en sentral av den type som er vist i fig. 3. Fig. 5 viser en alternativ form av kretsen i fig. 1. Fig. 6 er et forenklet skjema som viser en ytterligere alternativ utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 7 viser en modifikasjon av den kretsen som er vist i fig. 6.

Innledning.

I tids-delings multipleks-systemer er det noen ganger nødvendig å forbinde to kretser, f. eks. en anropende abonnents linje, og en anropt abonnents linje over to forskjellige tidsdelingskanaler.

I kjente utførelser har en slik forbindelse nødvendiggjort tilveiebringelsen av apparater som demodulerer den informasjon som er mottatt på den ene tidsdelingskanal, og pånytt modulere informasjonen på den annen tidsdelingskanal. Slike demodulerings- og moduleringsappa-rater øker betraktelig omfanget og omkost-ningene ved et system hvor forbindelsen må settes opp over tidsdelings multipleks-kanaler «i serie».

Den foreliggende oppfinnelse utfører overføringen fra en modulert puls i en tidsdelingskanal til en annen ved bruk av en lageranordning som tilføres et modulert pulstog eller en modulert pulsrekke som overfører de nødvendige spenninger. Hver puls blir lagret i lagringsanordningen inntil opptreden av den tidsstilling som den skal overføres i og blir da over-ført til lagringsanordningen. Det påpekes at lagringsanordningen er i stand til å lagre modulerte pulser i et vilkårlig tids-intervall, i det minste lik en multipleks periode, med uvesentlige tap. Dvs. den tid pulsene blir lagret i lageranordningen er utelukkende bestemt av den tid pulsene blir tilført, og av den tid de blir sendt derfra. Det skal ytterligere bemerkes at en slik lagringsanordning kan brukes for å sammenbinde to tidsdelingskanaler i multiplekssystemer med forskjellig frekvens og/eller antall kanaler.

I en utførelsesform av oppfinnelsen består lagringsanordningen av en kondensator, og i en annen utførelsesform består den av en ferrit-kjerne. Ifølge en ytterligere utførselsform av oppfinnelsen anvendes forsinkelsesanordninger.

Første utførelsesform.

(Fig. 1 og 2).

I dette arrangement mottas en tale-kanal over linje A, og derfor representerer den momentane ladning på kondensator CA, som avslutter linjen A, amplituden av signalet. Linje A er forbundet med en felles kanal MH over en port GA, og denne port åpnes i en første tidsstilling i multipleksperioden. Når dette skjer, passerer et amplitudemodulert pulstog hvor hver puls opptrer i det tidspunkt GH åpnes, fra linje A til den felles kanal. Dette pulstog på-trykkes over et fellespunkt vist i fig. 1 til den felles kanal MH, og overføres derfra over selvinduksjonene LI og L2 i serie til en ytterligere port GS. Åpningen av denne port gjentas i samme tidsstilling som porten GA, slik at ved hver opptreden av tidsstillingen som brukes for å lede informasjon fra linje A, overføres ladningen på kondensator CA over GA, LI og L2, og GS til en kondensator CS, som danner en lagringsanordning. Parametrene av kretsen er slik at kondensatoren CA utlades full-stendig til CS mens portene er åpne. For å oppnå dette, må resonansfrekvensen av kretsen CA-L1-L2-CS være slik at den tid portene er åpne, er lik en halvperiode av vekselstrømmen ved denne resonansfre-kvens.

Den amplitudemodulerte puls som opptrer i den tidsstilling som brukes for å overføre en informasjon fra linje A, er således lagret i lagringsanordningen som ut-gjøres av kondensatoren CS.

Den felles kanal MH er forbundet over en port GB med en linje B, på liknende måte som linje A. Ved den tidsstilling hvor informasjon skal sendes til linje B, åpnes portene GS og GB samtidig. Når denne tidsstilling opptrer, blir følgelig lagringskretsen som dannes av kondensator CS forbundet med linje B over port GS, selvinduksjonene L2 og LI og porten GB. Ladningen på kondensator CS overføres derfor med uvesentlig tap til en kondensator CB, som på tilsvarende måte som CA, avslutter sin linje. Fra rekken med pulser som tilføres kondensator CB, blir den informasjon som opprinnelig ble mottatt over linje A gjen-opprettet ved lavpassfilteret som innbefatter CB slik at informasjonen er blitt overført til linje B fra linje A.

Komponentverdiene er slik valgt at kretsene som består av kondensator CA, port GA, selvinduksj onene LI og L2, port GS og kondenastor CS er symmetriske. På liknende måte er den krets som består av kondensator CS, port GS, selvinduksjonene L2 og LI, porten GB og kondensator CB også symmetrisk. Denne utførelsesform tillater derfor signalering i begge retninger, og således kan det opprettes en toveis forbindelse mellom linje A og linje B.

I den krets som er vist i fig. 1, angir fellessymbolene at mer enn to linjer er forbundet, hver gjennom individuelle porter slik som GA eller GB, med en felles kanal. Det er derfor åpenbart at det er flere mulige forbindelser som kan settes opp. For å tillate at mer enn en forbindelse kan settes opp av gangen, må det tilveiebringes ekstra lagringsanordninger, hver med sine egne porter. En slik ekstra port med kondensator GS, — CS', er vist med stiplete linjer. Det må tilveiebringes så mange enheter som man antar er nød-vendig for å overføre den ventede trafikk. Når en forbindelse blir satt opp, er det derfor nødvendig å velge en ledig lagringsanordning, og dette kan gjøres ved en av flere velkjente metoder. Arrangementet med å velge en ledig lagringsanordning er naturligvis slik at bare en av gangen kan få forbindelse med den samme ledige lagringsanordning.

Det fremgår av den mer detaljerte teg-ning i fig. 2, at portene GA, GB, GS, GS' er transistorporter med symmetriske skikt-transistorer. Den styrte krets i en slik port er emitter-kollektorkretsen, og fordi transistorene er symmetriske, er det en to-veisvirkende krets. Det vil si funksjonene av emitter og kollektor kan byttes om. Set-tet med porter GA, GB.... er alle styrt av en styrekrets CCA, som innbefatter en lagringsanordning pr. tidsstilling i multipleksperioden. Når en linje skal tilknyttes hovedveien ved en gitt tidsstilling, blir identiteten av denne linje registrert i lagringsanordningen i denne tidsstilling. Ved opptreden av en belagt tidsstilling, vil derfor den port som tilsvarer en linje hvis identitet er registrert i tidsposisjonen for dette lager, bli åpnet.

Svar på anropstilstand på en linje, beslagleggelse av en ledig tidsdelingskanal for denne, mottagning av anropt nummer og beslagleggelse av en ledig tidsstilling for en ønsket linje, kan foretas på kjent måte, og er derfor ikke beskrevet.

Transistorportene blir normalt holdt lukket av det potensial som tilføres deres basiselektroder fra en kjent forspenningskilde, for enkelhets skyld vist som et bat-teri Bl. Når en port skal åpnes, tilføres et potensial til basiskretsen og dette motvir-ker forspenningen tilstrekkelig til å åpne porten. En av fordelene ved slike transistorporter er at en relativt liten effekt på basiselektroden på transistoren kan styre en relativt stor effekt i emitter-kollektorkretsen.

Portene GS, GS' tilknyttet lag-ringskondensatorene henholdsvis CS, CS' .... er styrt på linkende måte som portene GA, GB,...., og deler på liknende måte en felles forspenningskilde B2. En ledig lagringsanordning velges enten samtidig som den anropende linjes tidsdelingskanal blir belagt, eller samtidig som den ønskede linjes tidsdelingskanal blir belagt. Styrekretsen CCB er i alminnelighet av liknende type som kretsen CCA. Den vesent-ligste forskjell er at når lager anordning og port er i bruk, vil identiteten av denne port bli nedtegnet i lagringsanordningen for to av tidsstillingene i multipleksperioden fordi hver port må åpnes to ganger i løpet av perioden.

Flertydighet i oppsetting av anrop i en sentral som bruker kretsen i fig. 1 og 2 blir unngått ved å sette opp ett anrop av gangen. Fordi dette finner sted med «elektro-nisk hastighet», forårsaker dette ingen forsinkelse av betydning.

Oppfinnelsen som er beskrevet ovenfor, er åpenbart anvendbar til en P.A.B.X. som f. eks. har 200 abonnenter og betjenes av et tidsdelings multiplekssystem som til-veiebringer et antall kanaler som er tilstrekkelig til å overføre det ønskede antall samtidige forbindelser. Der vil derfor være et antall av portkondensatorkretser av ty-pen GS-CS lik antall samtidige forbindelser.

En viktig anvendelse av den foreliggende oppfinnelse er til en telefonsentral som beskrevet i belgisk patent nr. 515.605.

En telefonsentral som er analog med den

ovenfor nevnte er vist i forenklet form i fig. 3.

I denne telefonsentral er de betjente abonnenter delt i grupper P.Q V med f. eks. 200 abonnenter hver. Hver linje i en gruppe er forbundet over en port f. eks. 3G1 til hovedveien Hl i et tidsdelings multiplekssystem som betjener denne gruppe. Der er således portkretser som tilveiebrin-ger veier fra alle linjer i sin gruppe til hovedveien Hl. Dette portnettverk virker som en kombinert linje finner/velger for linjene i sin gruppe. Det virker således enten som innkommende koblingsordning eller som utgående koblingsanordning eftersom det er ønskelig.

Hovedveiene, f. eks. Hl, er hver forbundet over porter, f. eks. G2, med inter-gruppe-forbindelser, f. eks. LP. Forbindelsen LP brukes for anrop som ender i gruppe P, forbindelsen LQ brukes for anrop som ender i gruppe Q osv. Portnettverket som innbefatter porten 3G2 virker altså som gruppevelger for anrop som går ut fra gruppe P. Det virker også som en innkommende velger for anrop som kommer inn til gruppe P.

Hver forbindelse er utstyrt med et antall av portkonden.satorenheter, hvorav en pr. forbindelse er vist, 3G3 og CP som betjener forbindelsen LP. Antall slike enheter enheter er naturligvis bestemt i henhold til den trafikktetthet som skal betjenes.

Når en forbindelse skal etableres, be-legger en anropsdetektorkrets (ikke vist) for den gruppe som innbefatter den anropende abonnent, en ledig kanal i det multipleks-system som betjener denne abonnents gruppe. Identiteten av den anropende abonnent innen denne gruppe Mir nå registrert i lagringskretsen som betjener den anropende abonnents gruppe i en seksjon av den lagringskrets som er tildelt den belagte kanal. Hver gang den tidsposisjon som tilsvarer denne kanal derefter opptrer, blir lin jefinner/linjevelger satt til å forbinde den anropende abonnent med hovedveien Hl ved å åpne porten, f. eks. 3G1, for denne abonnent i denne tidsstilling.

Et register (ikke vist) blir nå belagt, og en summetone blir sendt tilbake til den anropende abonnent ved amplitudemodula-sjon av de pulsene som tilsvarer den belagte kanal. Den anropende abonnent sen-der nå nummeret for den ønskede abonnent, og såsnart nok siffre for valg av den ønskede gruppe er sendt registreres denne gruppes identitet i en lagringskrets (ikke vist) forbundet med den gruppevelger som er tilknyttet den anropende abonnents hovedvei. Denne registrering blir foretatt i en seksjon av den lagringskrets som til-hører den allerede belagte kanal. Registret velger nå en ledig tidsstilling i det multiplekssystem som betjener den ønskede gruppe, og setter den innkommende velger for den ønskede gruppe til den tidsstilling som nettopp er belagt. Styringen av denne velger er analog med styringen av gruppe-velgeren.

De siffre 1 det ønskede nr. som identi-fiserer den ønskede abonnent innen sin gruppe, brukes for å styre linjefinner/ linjevelger i sin gruppe, idet arrangementet nå virker som linjevelger. Denne styring blir utført ved den tidsstillng som tilsvarer den belagte kanal i den anropte abonnents gruppe.

For å forklare hvordan kretsen i henhold til den foreliggende oppfinnelse passer inn i det nettopp beskrevne system, antar vi at en abonnent i gruppe P skal forbindes med en abonnent i gruppe V. Mottagel-sen av sffrene som identfiserer gruppe V fra den anropende abonnent i gruppe P, åpner port 3G4 periodisk i den tidsstilling i multipleksperioden som tilsvarer den belagte kanal. Hovedvei Hl og forbindelses-linjen LV blir syklisk forbundet i den belagte tidsstilling.

Som beskrevet ovenfor, blir nå en tidsposisjon tilsvarende en ledig kanal i det multiplekssystemet som bruker hovedvei H2 belagt, og den innkommende velger blir styrt ut av denne tidsstilling. Dette virker slik at porten 3G5 blir åpnet i den nettopp belagte tidsstilling og H2 og LV blir syklisk forbundet i denne tidsstilling.

Samtidig med eller like efter de ovenfor nevnte operasjoner, blir en ledig port-kondensatorenhet valgt, og det antas at denne enhet består av 3G6 og CV. Derefter er ved hver opptreden av tidsposisjo-nene for den kanal som er i bruk på hovedveien Hl, portene 3G4 og 3G6 åpne, og for hver opptreden av tidsposisj onene for ka-nalen som er i bruk på hovedveien H2, er portene 3G5 og 3G6 åpne. Det skal nå bemerkes at selvinduksj onene tilsvarende LI og L2 for enkelhets skyld er utelatt i fig. 3. Ytterligere kan både i fig. 1 og 3 kretsene hvor det er flere portkondensatorkretser i parallell, dele selvinduksj onene LI og L2 (eller en enkel selvinduksj on tilsvarende LI og L2 som vist 1 fig. 2) fordi bare en av dem av gangen kan bruke disse selvinduk-sjoner.

Det antas at abonnentene x og y er sammenkoblet og at x er den anropende. Når anropet settes opp, blir portene 3G1, 3G4 og 3G6 gjentatt åpnet ved tidsstillingen for den belagte kanal ved multiplekssystemet som betjener gruppe P, og portene 3G7, 3G5 og 3G6 blir gjentatt åpnet ved tidsstillingen for den kanal som er belagt i multiplekssystemet som betjener gruppe

V.

Flg. 4 er en mer detaljert fremstilling, analog med den krets som er vist i fig. 2, av de elementer som anvendes i den forbindelsen som er beskrevet i avsnittet ovenfor. P. g. a. beskrivelsene som allerede er gitt i fig. 2 og 3, antas det at det ikke er nødvendig med noen ytterligere detaljert beskrivelse av fig. 4.

I den alternative utførelsesform av oppfinnelsen som er vist i fig. 5, er det en kjerne 51K av magnetisk hårdt ferromag-netisk materiale, som har en vesentlig rek-tangulær sløyfe hvis begynnelsestilstand er i en forutbestemt av dennes remanente til-stander. Det antas at normaltilstanden av kjernen er 1 dennes positive remanente tilstand. Hvis en elektrisk strøm flyter i en vinning på denne kjerne, med retning slik at den forandrer den magnetiske tilstand mot negativ retning, men med en verdi som er utilstrekkelig til å mette kjernen, vil den magnetiske tilstand av kjernen bli for-andret inntil den antar en verdi som er avhengig av størrelsen på denne strøm. Når strømpulsen slutter, vil kjernen av denne puls være satt til en ny magnetiser-ingstilstand som i det vesentlige er direkte proporsjonal med amplituden av denne puls. En slik puls kan tilføres kjernen over denne øverste vikling. Følgelig danner kjernen en lagringsanordning for en indi-kering for pulsens amplitude.

For å avlese tilstanden av kjernen er det nødvendig å tilføre denne en puls som bringer kjernen tilbake til sin opprinnelige tilstand av positiv remanens. Følgelig til-føres en puls til kjernen over den nedre vikling, og denne puls har en slik amplitude og retning at den metter kjernen 51K magnetisk i positiv retning uavhengig av den tilstand kjernen var i da pulsen ble mottatt. Når pulsen avsluttes, vender kjernen automatisk tilbake til sin positive remanente tilstand. Imidlertid er forandringen av tilstanden av pulsen proporsjonal med focandrlngen av magnetiseringstil-standen som den tidligere puls bragte kjernen til. Denne forandring av fluks frembringer en puls over en utgangsvikling, hvis amplitude er proporsjonal med forandringen av magnetiseringen av kjernen og følgelig proporsjonal med amplituden av den opprinnelige puls.

I kretsen i fig. 5 tjener den øverste vikling 51W både som inngangsvikling og utgangsvikling. Inngangspulsen tilføres vikling 51W fra klemme 51X over en port 51G som normalt er lukket, og som kan åpnes i tidsposisjon, f. eks. PG1, i en multipleks-periode, ved hvilken en elektrisk tilstand som skal lagres antas å opptre ved 5IX. Viklingen 51W er forbundet med en klemme 52X over en annen port 52G, som normalt er lukket og som kan åpnes i en tidsstilling slik som PF3.

Kretsen i fig. 5 virker således som en lagringsanordning som lagrer en tilstand for en tid som kan styres av PG og PF pulsrekkene. Således blir porten 51G åpnet av pulsen PG1, og spenningen som da er tilstede på 51X forårsaker at strøm går gjennom porten 51G og vikling 51W for varigheten av pulsen PG1. Dette forandrer den magnetiske tilstand av kjernen 51K fra dens positive remanente tilstand til en ny remanent tilstand. Egenskapene for anord-ningen er slike at forandringen av tilstanden som frembringes i det vesentlige er proporsjonal med størrelsen av den strøm som flyter i vikling 51W sålenge den ikke metter kjernen.

Ved en etterfølgende periode som er definert av pulsen PF3 i det viste eksempel, åpnes porten 52G og en puls tilføres fra klemme 54X til viklingen 52W over porten 53G. Denne puls har en slik amplitude at den bringer kjernen tilbake til positiv metning, hvorfra den går tilbake til remanens ved slutten av pulsen. Fordi verdiene av magnetiseringen ved remanens og metning er meget nær de samme for materialer hvis hylsteresissløyfer er rettvinklede, er forandringen ved slutten av pulsen forholdsvis liten. For å drive kjernen til metning må imidlertid pulsen forandre kjernens magnetiske tilstand fra den tilstand pulsen over 51G satte den. Størrelsen av denne forandring vil åpenbart være proporsjonal med amplituden av den første puls. Denne forandring frembringer en puls over vikling 51W, som tjener både som inngangsvikling og som utgangsvikling. Pulsens amplitude er i det vesentlige direkte proporsjonal med amplituden av den første puls.

Samtidig som pulsen tilført fra 54X opptråtte, åpner pulsen PF3 porten 51G for å forbinde vinding 51W med klemme 52X. Følgelig er en puls sendt fra 5IX til 52X med en tidsforsinkelse som bestemmes av differansen mellom tidspunktene for an-vendte styrepulser, og den puls som opptrer ved klemme 52X, har en amplitude som i det vesentlige er direkte proporsjonal med den puls som opptrådte ved klemme 51X.

Kretsen som er vist i fig. 5, kan anvendes som et forsinkelses-lagringselement i et tidsdelings multipleks-system hvori signalering finner sted i begge retninger over den samme hovedvei som i det system som er beskrevet i forbindelse med fig. 3. Når således porten 51G er åpnet, opptrer en puls på 53X for en del av den tid som 51G er åpen, og forårsaker at en puls som representerer tilstanden hvortil kjernen var satt, å bli sendt ut over 51G. Derpå blir, under den annen del av åpningstiden for 51G, en puls som skal forsinkes tilført over 5IX og 51G til 51W for å påvirke 51K.

I løpet av den første del av pulsen som åpner 52G, tilføres en puls til klemme 53X for å avlese den lagrete puls, og i lø-pet av den annen del av denne puls, passerer en puls som skal lagres over 52G til 51W for å påvirke 51K i henhold til sin amplitude.

Fig. 6 viser en ytterligere metode i henhold til oppfinnelsen for å forbinde forskjellige kanaler i to tid.sdelings-multiplekssystemer i en telefonsentral på lik-

nende måte som i belgisk patent nr.

515.605.

Dette system er stort sett analogt med

det i fig. 3, slik at det ikke er nødvendig med noen detaljert beskrivelse. En an-

ropende linje blir forbundet over den elek-

troniske linjevelger LS til multipleks-hovedveien Hl i en tidsposisjon for en ledig kanal på denne. De sendte nummer-skiveimpulser blir lagret i et register hvor-

av del y styrer den endelige utvelging. En prøve utføres nå styrt av registeret for å

se om den allerede belagte tidsstilling er ledig på hovedvei H2 som betjener den øn-

skede linje. Hvis denne er ledig, blir forbindelsen etablert på den vanlige måte,

som i nevnte belgiske patent over den elek-

troniske gruppevelger GS og hviletilstan-

den på den elektroniske velger B. GS har et antall stillinger pr. sekundær multipleks,

hvis hensikt vil fremgå senere.

Hvis den allerede valgte tidsstilling

ikke er ledig på hovedvei H2, velges en ledig tidsstilling på denne, og en kode som representerer denne tidsstilling blir lagret i del x av registeret. Dette styrer velgeren B til å skyte inn et visst antall forsinkelsesanordninger som hver introduserer en forsinkelse lik en multipleks tidsstilling.

GS er satt opp slik at den innfører et vari-

abelt antall av dempningsenheter. Dette sikrer at dempningen mellom Hl og H2 er konstant uavhengig av den introduserte forsinkelse mellom dem.

For tale som passerer i motsatt ret-

ning, dvs. fra anropte abonnent til an-

ropende abonnent, styres velgerne fra re-

gisteret ved de tidsstillinger som er i bruk på multipleks hovedvei H2.

Fig. 7 viser en modifisert krets for å

forbinde GS og B hvor to-veis taleover-

føring opptrer. For pulser som går fra venstre til høyre, åpner portene 7G3 og 7G6, og for pulser som går fra høyre mot venstre, blir portene 7G4 og 7G5 åpnet. Midtlederen kan innbefatte en forsterker

som er vist stiplet ved 7A7.

Det antas at 1 de utførelser som er de-

taljert beskrevet, hvor lagringsanordnin-

gen anvendes for å forbinde kanaler i to multiplekssystemer, er de to systemer ana-

loge. Imidlertid er som allerede angitt, oppfinnelsen anvendbar også for multiplekssystemer som ikke er like, dvs. hvor de innbefatter forskjellig antall av tidsdelingskanaler.

Claims (3)

1. Automatisk telefonsentral hvor et antall abonnentlinjer betjenes av tidsde-lingsmultipleksutstyr, hvor en forbindelse mellom en anropende abonnentlinje og en ønsket abonnentlinje etableres over to tids-delingsmultiplekskanaler og en lagringsanordning, idet den anropende abonnent-

linje gjentagende ganger forbindes med lagringsanordningen ved den tidsstilling i multipleksperioden som danner en av de to tidsdelingskanaler og den. ønskede abonnentlinje gjentagende ganger forbindes med lagringsanordningen 1 den tidsstilling 1 multipleksperioden som danner den andre av de to tidsdelingskanaler og hvor lagringsanordningen er innrettet til å motta en modulert puls fra en av linjene ved en av de to tidsstillinger, til å lagre den modulerte puls i tidsintervallet før den andre av de to tidsstillinger opptrer og til å avgi pulsen til den andre av linjene ved den andre tidsstillingen, karakterisert ved at hver abonnentlinje, er utstyrt med en kondensator (f. eks. CA, CB, fig. 1) som kan forbindes med en felles kanal (f. eks. MH, fig. 1) over en normalt lukket portkrets (f. eks. GA, GB; fig. 1), at når en abonnentlinje deltar i en forbindelse vil dens kondensator bli oppladet av det signal som sendes mens portkretsen mellom denne og den felles kanal er lukket, at lagringsanordningen som deltar i den neste forbindelse er en kondensator (f. eks. CS, fig. 1) som er koblet over en annen normalt lukket portkrets (f. eks. GS, fig. 1) til den felles kanal, at en induktiv impedans (f. eks. LI—L2, fig. 1) er anordnet mellom abonnentlinjens portkrets og den annen portkkrets, at både portkretsen for en av linjene og den annen portkrets åpnes ved den tidsstilling som danner en av tidsdelingskanalene over hvilken en forbindelse etableres, at størrelsen, av kondensatorene og den induktive impedans og tidsperidoden i hvilke portkretsene er åpne er slik valgt at linjens kondensator utlades praktisk talt fulltsendig tål kondensatoren som utgjør lagringsanordningen, slik at en praktisk talt tapsfri energioverføring tilveiebringes fra linjens kondensator til lagringsanordningens kondensator, at både portkretsen for kondensatoren som utgjør lagringsanordningen og portkretsen for den andre av linjene åpnes ved den tidsstilling som danner den andre av tidsdelingskanalene over hvilken en forbindelse etableres, slik at en lignende praktisk talt tapsfri energioverføring kommer istand fra kondensatoren, som utgjør lag-rmgsanordnlngen til den tandre linjens kondensator, at utstyret er symmetrisk slik at modulerte pulser kan sendes over lagringsanordningen fra den anropende linje til den ønskede linje, såvelsom fra den ønskede linje til den anropende linje, og at hver abonnentlinje er utstyrt med anordninger for å tilveiebringe et signal fra ladningene som suksessivt mottas av disses kondensatorer.

2. Automatisk telefonsentral ifølge på-stand 1, karakterisert ved at den er utstyrt med et antall lagringsanordnlnger (f. eks. CS, CS', fig. 1) idet antallet bestemmes av sentralens ønskede trafikk-kapasi-tet, at hver lagringsanordning er forbundet med den felles kanal (f. eks. MH, fig. 1) over individuelle normalt lukkede portkretser) f. eks. GS, GS', fig. 1) og at anordninger er tilveiebragt for ved begyn-nelsen av et anrop av en abonnent å til-dele dette anrop en av lagringsanordnin-gene.

3. Automatisk telefonsentral ifølge på-stand 1, karakterisert ved at multipleksut-styret omfatter et antall individuelle mul-tipleksanordninger (f. eks. Hl, H2, fig. 3) som hvert betjener en forskjellig gruppe abonnentlinjer, at et antall lagringsanordninger (f. eks. CV, CP, fig. 3) er tilveiebragt hvor hvert sett kan benyttes for forbindelse mellom linjer i et par av grup-pene, at når en linje i en første gruppe skal forbindes med en linje i en annen gruppe, vil linjen i den første gruppe gjentagende ganger forbindes ved en første tidsstilling over normalt lukkede portkretser (f. eks. 3G1, 3G2, 3G3, fig. 3) og hovedveien (f. eks. Hl) i multipleksanordningen som betjener denne gruppe, med en lagringsanordning (f. eks. CP) og lagringsanordningen gjentatte ganger forbindes ved en annen tidsstilling over normalt lukkede portkretser (f. eks. 3G3, 3G5, 3G7, fig. 3) og hovedveien (f. eks. H2, fig. 3) i multipleksanordningen som betjener den annen gruppe, med den annen linje og at den første tidsstilling tilsvarer en tidsdelingskanal i multipleksanordningen som betjener den første gruppe av linjer og den ander tidsstilling tilsvarer en tidsdelingskanal som betjener den annen gruppe av linjer.