NO123770B

NO123770B -

Info

Publication number: NO123770B
Application number: NO169871A
Authority: NO
Inventors: O B Mckinney; C E Roberts
Original assignee: Byron Jackson Inc
Priority date: 1966-09-28
Filing date: 1967-09-26
Publication date: 1972-01-10
Also published as: US3411580A; NL152333B; AT274708B; DE1291305B; GB1169055A; NL6713198A

Description

Fremgangsmåte ved sementering av borehull.

Foreliggende oppfinnelse vedrører.en fremgangsmåte ved sementering av borehull som er forsynt med et langsgående rør. Oppfinnelsen angår - fjerning av borslam før støping i borehullet, og andre operasjoner for klargjøring av borehull-, hvor en fjerning av borevæsker er fordelaktig og ønsket. Særlig vedrører oppfinnelsen en behandling av borehull som benytter en viskøs væske for fjerning av borslam og lignende stoffer fra borehullet.

I oljeindustrien anvendes fremgangsmåten f.eks. i forbindelse med faststøping av fdringsrør i borehull som er boret med slam.

Ved semehtstøpingsoperasjoner i borehull .hvor borevæsk-ene kommer i kontakt med sementoppslemming, er det ikke uvanlig at se menten kanaliserer og/eller blander seg med borevæsken, hvilket gir en støp med lav styrke og en ufullstendig sementhylse omkring forings-røret. Dette kan resultere i væskekommunikasjon mellom forskjellige soner som gjennomtrenges av borehullet, og sekundær-behandlinger som utføres på borehullet, gir liten virkning, på grunn av kanalisering inn i ikke-produserende soner eller lag. Fagfolk på området kjenner betydningen av å ha et fullstendig og sterkt sementhyIster omkring rør-foringen, hvor sementhylsteret fester til både foringsrørene og bore-formasjonen, for å hindre at behandlingsvæske trenger inn i ikke-produserende lag.

Det er foreslått mange væsker for fjerning av borslam

og behandlingsmetoder, med vekslende hell, for fjerning av borevæsker før faststøping av borerør i oljeboringer og lignende. Slike væsker som fjerner slam er i oljeindustrien kalt utskyllingsvæsker (preflushes). Det har vært vanlig å benytte utskyllingsvæsker som skulle nedsette borevæskens viskositet ved fortynning og/eller ved hjelp av kjemiske dispergeringsmidler, og få borevæsken til å strømme i turbulent tilstand og med lavere hastigheter enn hvis borevæskens viskositet ikke var nedsatt. Ved disse metoder har man ikke tatt noen forholdsregler for å hindre at utskyllingsvæsken blander seg verken med borevæsken og/eller sementoppslemmingen. Det er enighet om at når sementoppslemmingen blandes med borevæsken, vil den ferdigherdede blanding av sement og borevæske ha lavere trykkfasthet og bruddstyrke enn ferdig-herdet sement av utelukkende-sementoppslemming. Man vet også at tynne væsker lett vil kanalisere gjennom en mer viskøs væske. Under boring av hull oppstår ofte hullutvidelser på grunn av egenskapene i de fjell-formasjoner som man støter på under boringen. Ved' den tidligere an-vendte teknikk har tynne utskyllingsvæsker ikke- effektivt kunne fjerne borevæsker fra slike utvidede partier, fordi, utskyllingsvæsken kanaliserer gjennom den mer viskøse borevæske.

Således kreves en mer virksom utskyllingsvæske, og mer spesielt, en utskyllingsvæske som effektivt vil fjerne borevæske ved varierende strømningsbetingelser og utformninger av borehullet som inneholder borevæsken.

En hensikt" med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for utskylling og fjerning av boreslam før innføring av sementoppslemming i et borehull, for faststøping av rør i hullet. En annen av oppfinnelsens hensikter er å fremlegge en forbedret metode for fortrengning av borslam fra borehull. Enda en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en metode for utskylling som benytter en utskyllingsvæske som danner en viskøs film mellom bore-slammet og utskyllingsvæsken, og en annen viskøs film mellom utskyllingsvæsken og sementoppslemmingen. Et ytterligere formål er å tilveiebringe en utskyllingsmetode som benytter en væske som inneholder et fuktemiddel for bedre binding av sementen til foringsrøret og/eller borehull-formasjonens overflate. Et annet formål er å fremlegge en fremgangsmåte som vil skure og/eller erodere boreslam-filterkaken fra borehull-formasjonens overflate, slik at sementoppslemmingen kommer i direkte kontakt med denne overflate.. Enda en hensikt er å tilveiebringe en metode som benytter en utskyllingsvæske som har et lavt væsketap, slik at væsken ikke blir borte i porøse formasjoner, dvs. at utskyllingsvæsken vil holde seg i det dannede ringformede mellomrom mellom rørforingen og borehullet, og ikke tapes i boreformasjonene.

Den viskøse film som dannes mellom boreslam-met og utskyllingsvæsken og mellom utskyllingsvæsken og sementoppslemmingen former seg etter brønnboringen til enhver tid, og fjerner borevæsker fra utvidede borepartier. Disse viskøse filmer vil virke effektivt over et stort område av strømningsbetingelser. I henhold til en foretrukken fremgangsmåte, tilsettes kjemikalier som f.eks. fuktemidler, til utskyllingsvæskene, for hensiktsmessig å fukte både foringsrøret og formasjonen for å oppnå bedre sementbinding.

Ifølge foreliggende oppfinnelse, er det således tilveie-bragt en fremgangsmåte ved sementering av borehull som er forsynt med et langsgående rør, hvor det tilveiebringes et ringformet mellomrom mellom røret-og borehullveggen,■idet borehullet inneholder en søyle av borslam, kjennetegnet.ved at det dannes en utskyllingsvæske omfattende vann, et polysakkarid og et kryssbindemiddel for polysakkaridet, utskyllingsvæsken sirkuleres ned gjennom røret og i kontakt med borslammet, et sementeringsmateriale sirkuleres ned gjennom røret og i kontakt med utskyllingsvæsken, utskyllingsvæske blir fortsatt sirkulert ned gjennom røret for å fortrenge nevnte søyle av borslam opp gj.ennom, det ringformede . mellomrom og for å anbringe sementeringsmaterialet mellom røret og borehullveggen, sirkuleringen stoppes, og ved at sementeringsmaterialet får anledning til å herdes.

Utskyllingsvæsken kan også omfatte et utfellingsmiddel for leire som finnes;i borsøylen, et fuktemiddel, et middel som ned-setter væsketap, eller en kombinasjon av to eller tre av.disse stoffer. Disse midler, spesielt leire-utfellingsmidlet, eller leire-flokkuler- ingsmidlet, forårsaker dannelsen av en viskøs film eller et sjikt i en begrenset sone mellom borslammet og utskyllingsvæsken, eller i en begrenset sone mellom utskyllingsvæsken og sementoppslemmingen. Slike viskøse filmer eller sjikt er meget virksomme ved å hindre blanding av borslammet og utskyllingsvæsken, og av utskyllingsvæsken og sementoppslemmingen, ved pumping av væskene i borehullet.

Om ønsket, kan man tilsette forskjellige andre midler

til utskyllingsvæsken. Por eksempel kan man tilsette et baktericid for å drepe eventuelle skadelige bakterier. Videre kan man tilsette et stoff som fjerner oksygen eller andre skadelige korroderende gasser. Videre kan det være ønskelig å tilsette korrosjohshindrende midler for å nedsette eller forhindre korrodering av metalldeler som kommer i kontakt med utskyllingsvæsken. Videre kan man tilsette forbindelser som øker utskyllingsvæskens egenvekt.

De polysakkarider hvorfra utskyllingsvæskene i henhold til foreliggende oppfinnelse fremstilles, er glykaner inneholdende monosakkaridenheter med nabostående cis-hydroksylgrupper bundet til sukker-ringstrukturen. Slike grupper, i motsetning til hydroksylgrupper som står i nabostilling til hverandre i trans-stilling, er meget-ømfintlige for oksydasjon og utsettes for en utstrakt komplisert kryss-bindingsreaksjon med et stort antall flerverdige kation-kryssbindingsmidler. Disse reaksjoner muliggjør en rask fremstilling av polysakkarid-utskyllingsvæsker av den type som brukes i henhold til oppfinnelsen. Monosakkaridenheter med nabostående cis-hydroksylgrupper omfatter D-mannose, D-mannuronsyre og D-mannopyranose. Glykaner med slike enheter kan være homoglykaner eller heteroglykaner. Typiske■homogly-kaner er 1,4'-D-mannose-lineær-polysakkarider som steinnøttmannan, tre-mannan, og salep-mannan, 1,4'-D-mannuronsyre-lineær-polysakkarider som algininsyre, 1,2'-, 1,3'- og 1,6'-D-mannose-forgrehede-polysakkarider som mannan fra gjær, forgrenede polysakkarider av 1,4'-D-mannose som mannan fra Porphyra umbilicalis, og andre D-mahnose-polysakkarider som mannokarolose. Heteroglykaner inneholdende nabostående cis-hydroksylgrupper omfatter 1,4'- og 1,6'-D-galaktose og D-mannose-polysakkarider som guaran og Johannesbrødgummi, glukomannaner■som f.eks. fremstilt fra Amorphophallus og Aloe vera, galaktomannanér som f.eks. fra endospermer av korstorn, flammetre, kaffebønner- fra Kentucky, palo-verde, tara, blå lucern, huizache og Sophora japonica, D-arabinose- og D-mannose-polysakkarider, polysakkarider av D-glukose, D-mannose og D-galaktose, og polysakkarider av D-galaktose, D-mannose og N-acetyl-D- glukosamin. Man vil forstå at ikke alle ovenstående stoffer er like virksomme for oppfinnelsens formål, men at noen av dem vil være over-legne. De beste polysakkarider for foreliggende formål omfatter, ga-laktomannaner fra vegetabilske kilder. Ved hydrolyse gir disse stoffer to enkle sukkere, mannose og galaktose. Analyser har angitt at de er langkjedede polymere av D-mannopyranoseenheter bundet sammen ved beta-1,4-stilling, og med D-galaktopyranoseenheter anordnet som kjeder på molekylet. D-galaktopyranoseenhetene er forbundet med Cg-atomer i D-mannoseenheten som utgjør hovedstrukturen. Forholdet mellom D-galaktose og D-mannose i galaktomannanene ligger mellom ca. 1:1.2 og 1:2 avhengig av den spesielle plantekilde som forbindelsen er avledet fra. I alle tilfeller har mannoseresten imidlertid cis-hydroksylgrupper i C^- og C^-stilling, hvilket er årsaken til de egenskaper ved galaktomannanene som gjør.dem egnet for foreliggende oppfinnelses formål.

I de senere år har guarfrø dyrket i de sydvestre deler. av U.S.A., gitt opphav til mye av den galaktomannan som markedsføres. Fordi guarfrø-produktet kan fåes fra en rekke firmaer relativt billig, er galaktomannan fra denne plantekilde spesielt foretrukket for denne oppfinnelse, og produktet kalles guargummi.

Polysakkarider fremstilt av monosakkaridenheter med nabostående cis-hydroksylgrupper danner viskøse, kolloidale oppløs-ninger når de hydreres i vann.' De viskositeter som oppnås avhenger av hydratiseringstiden, oppløsningens temperatur, konsentrasjonen av polysakkarid i oppløsning, pH-verdien, oppløsningens ionestyrke og den type omrøring som anvendes. Den galaktomannan og lignende polysakkarider som brukes i foreliggende oppfinnelse, lar seg forene med na-triumklorid og lignende salter over et stort konsentrasjonsområde, og derfor kan naturlig saltvann brukes istedenfor vanlig vann, for fremstilling av de kolloidale oppløsninger som brukes ved oppfinnelsens fremgangsmåte.

Siden vandige oppløsninger av polysakkarider vil få lavere viskositet med tiden og få øket temperatur på grunn av gjæring og enzymatisk hydrolyse, kan oppløsningen stabiliseres ved (1) å øke opp-løsningens pH og (2) tilsette organiske konserveringsmidler. En liten mengde natriumhydroksyd vil effektivt øke. pH, slik at blandingen stabiliseres. Egnede organiske konserveringsmidler for dette bruk er formaldehyd, klorerte fenolforbindelser,. fenylkvikksølvacetat, benzo-syre og sorbinsyre.

Øket viskositet i vandige oppløsninger av galaktomannan

og andre polysakkarider som inneholder nabostående' cis-hydroksylgrupper kan oppnås ved å benytte et kryssbindingsmiddel. Stoffer som - kan brukes, omfatter kalsiumklorid, kalsiumcitrat, blyacetat, basisk blyacetat, aluminiumsulfat, boraks, borsyre og forbindelser som i opp-løsning gir borationer. Noen av disse flerverdige kryssbindingsmidler er imidlertid følsomme for oppløsningens pH, og hvis pH er for stor eller for lav, kan det dannes en felling.

De fleste borslamtyper inneholder montmorillonittleire.

Denne leire kan utfell.es eller flokkuleres ved å tilsette slike stoffer som natriumforbindelser, kalsiumforbindelser og andre forbindelser som gir kationer i vandig oppløsning. Det er funnet at kalsiumklorid som er billig og lett tilgjengelig, har best virkning for flokkulering av leire.

Når leirene, som f.eks. montmorillonittleire, utfelles eller flokkuleres i borslammet ved hjelp av kalsiumklorid i en vandig oppløsning av et polysakkarid, dannes en sterkt viskøs væskefilm i en smal sone i sammenstøtsflaten mellom borslammet og den vandige oppløs-ning. Selv om filmen åpenbart har en høy viskositet, er den meget

tiksotropisk.

Det. finnes mange egnede fuktemidler. for bruk i henhold til oppfinnelsen. De fleste overflateaktive midler som brukes i såpe-industrien er virksomme ved å fukte overflater med vann, når kjemi-kaliene er i vandig oppløsning. Foretrukne fuktemidler er de produk-ter som dannes ved reaksjonen som foregår under varme og trykk mellom oktylfenol eller nonylfenol og etylenoksyd. Forholdet mellom reak-tantene er: 1 mol oktylfenol eller nonylfenol til omkring 4 til 17 mol etylenoksyd, fortrinnsvis ca. 10 mol etylenoksyd. Reaksjonsproduktene er vannoppløselige fuktemidler som fjerner oljefilmer fra foringsrøret og boreveggen og dispergerer olje i utskyllingsvæsken, slik at man får oljefrie overflater som sementoppslemmingen vil bindes godt til. Et fuktemiddel som er meget virksomt for foreliggende formål,, er det pro-duktsom dannes ved reaksjon mellom ett mol oktylfenol og 10 mol etylenoksyd (hvilket produkt selges under betegnelsen "NOPCO PE 90").

Andre egnede fuktemidler er:

Natriummetyloleyltaurat.

Natriumdietylsulforavsyre.

Modifisert kokosnøtt-fettsyrealkylamid.

Propylert naftalensulfonsyre-natriumsalt. Di/_ 2-etylheksyl7-ester av natriumsulforavsyre.

Det foreligger et stort antall forbindelser som vil nedsette væsketapet, som kan tilsettes utskyllingsvæskene i henhold til oppfinnelsen. Disse stoffer foreligger i form av findelte,faste stoffer som vil danne et belegg på de mer eller mindre porøse eller gjen-nomtrengelige jordlagsformasjoner som omgir borehullet. Dette belegg eller sjikt vil nedsette eller forhindre utskyllingsvæsken fra å tren-ge inn i formasjonens porer og på denne måten mistes. Et foretrukket stoff av denne type er silisiumoksydmel, spesielt silisiumoksydmel med en partikkelstørrelse på under 200 mesh (U.S. Sieve Series). Andre findelte partikkelformede stoffer som lar seg anvende i foreliggende fremgangsmåte er gilsonitt, barittalk og lignende, fortrinnsvis med en partikkelstørrelse på mellom 150 mesh og 250 mesh (U.S. Sieve Series).

Eksempel I

I henhold til en foretrukken utførelse inneholder utskyllingsvæsken følgende bestanddeler i angitte mengder:

Vann - 3600 liter

Guargummi - 23 kg

Kalsiumklorid - 36 kg

Borsyre - 13.5 kg

Reaksjonsprodukt mellom.1 mol oktylfenol og 10 mol

etylenoksyd - 19 liter Silisiumoksydmel (under 200 mesh) - l80 kg.

Utskyllingsvæsken fremstilles ved å innføre vannet i en blandetank. Vannet omrøres og guargummien tilsettes langsomt. Man fortsetter rør-ing inntil guargummien hydrerer, hvilket vanligvis tar 10 til 15 minutter ved en temperatur på omkring 20°C. Derpå tilsettes silisium-oksydmelet, og blandingen omrøres til den er jevn. Deretter tilsettes kalsiumkloridet og omrøringen fortsettes inntil blandingen igjen er jevn. Så tilsettes borsyren under fortsatt omrøring. Tilslutt tilsettes nevnte reaksjonsprodukt og omrøringen fortsettes i 5 til 10 minutter. Blanderekkefølgen av bestanddelene er ikke avgjørende, men guargummien bør tilsettes og få hydratisere før borsyren tilsettes. På denne måte fremstilles 3800 liter utskyllingsvæske. Man fremstiller større eller mindre mengder på samme måte ved å bruke tilsvarende mengder bestanddeler.

De angitte mengdeforhold i eksempel I kan varieres, uten å gå utenfor oppfinnelsen. På basis av 3600 liter vann. kan mengden av de andre komponenter i utskyllingsvæsken for praktiske formål ligge

innenfor følgende områder:

Galaktomannan (dvs. guargummi) - 4.5 - 90 kg Kryssbindingsmiddel (dvs..borsyre) - 2.3 - 27 kg ,Leireflokkuleringsmiddel - 9 - 180 kg

(dvs. kalsiumklorid)

Fuktemiddel (dvs. reaksjonsprodukt - 7-5 - 45 liter mellom 1 mol oktylfenol og 10 mol

etylenoksyd)

Stoff som forhindrer væsketap - 4.5 - 450 kg.

(dvs. silisiumoksydmel)

Vanligvis må mengden kryssbindingsmiddel økes med mengden galaktomannan.

I California boret man et borehull med en borespiss på 30.63 cm i en dybde på 300 meter. Man nedførte foringsrør med dia-meter 24.05 cm i borehullet, hvor foringsrøret strakk seg fra.jordoverflaten ned til ca. 1/2 meter over bunnen. Foringsrøret var åpent i bunnen og øverst forbundet med pumpeutstyr. Borehullet og forings-røret inneholdt borslam, som veide 1.13 g per cm^, og gikk fra bunnen av borehullet opp til jordoverflaten.

Man fremstilte 1900 liter utskyllingsvæske ifølge eksempel I. Dette volum utskyllingsvæske ble pumpet inn fra foringsrørets topp og i direkte kontakt med øvre del av borslamsøylen i foringsrøret. Etterhvert som utskyllingsvæsken ble pumpet ned i foringsrøret, for-trengte den borslammet, og presset den ned i foringsrøret og opp i det ringformede rom mellom foringsrøret og borehullveggen, og presset en del av borslammet ut fra ringspaltens topp.

Man beregnet at det ville gå med 9000 liter sementoppslemming for å fylle det ringformede rom mellom foringsrøret og borehullveggen. Denne mengde sementoppslemming pluss et lite overskudd ble blandet og pumpet inn i øvre del av foringsrøret i kontakt med toppen av utskyllingsvæsken som sto i foringsrøret". Man fortsatte pumpingen for å fortrenge væskene nedover i foringsrøret og tvinge dem opp i den ringformede spalte og ut ved toppen av ringspalten. Når all. sementoppslemmingen var pumpet 'inn i toppen av foringsrøret, fortsatte man med innpumping av en fortrengningsvæske for å tvinge all sementoppslemmingen fra foringsrøret inn i ringspalten, for å fylle denne . med. sementoppslemming, ved fortrengning av resten av .borevæsken og utskyllingsvæsken fra borehullet gjennom toppen av ringspalten. Når dette var gjort ble pumpingen stoppet og sementoppslemmingen .fikk her-de, slik at foringsrøret ble sementert til borehullveggen. Man be-merket en meget ren skillesone mellom borslam og utskyllingsvæske når disse væsker kom ut ved ringspaltens topp. Man observerte også en meget ren separasjonssone mellom utskyllingsvæsken og sementoppslemmingen når denne sone kom opp ved ringspaltens topp. Etter at sementen hadde avbundet seg, senket man ned en innretning som prøvde se-mentbindingen til foringsrøret, hvilket ga opplysning om en utmerket binding mellom foringsrøret og det omgivende sementhylster i hele leng-den..

Ovenstående sementeringsoperasjon er utelukkende ment som illustrasjon på en fremgangsmåte som omfatter fortrengning, av borslam fra et borehull, ved hjelp av utskyllingsvæske i henhold til oppfinnelsen. Borslam som skal fjernes, kan være frisk eller kan ha stått i borehullet i flere år. Fortrengning av borslammet kan skje for andre formål enn for å faststøpe foringsrør i borehullet. F.eks. kan oppfinnelsen utføres når man ønsker å ta ut foringsrør fra et borehull, hvor foringsrøret står nedi borslam i borehullet.

Alt avhengig av forhold som borehullets tilstand og røret, sammensetningen av borslammet i røret og av sementoppslemmingen, hvis den brukes, kan en eller flere av de andre bestanddeler enn vann og galaktomannan sløyfes fra utskyllingsvæsken som er oppført i eksempel I. Hvis borslammet, hvilket er tilfelle med enkelte oljehol-dige slam, ikke inneholder noen leire som krever å felles ut eller flokkuleres, kan kalsiumkloridet utelates. Hvis borehullveggen og foringsrøret er uten oljefilm, er det vanligvis ikke nødvendig å bruke noe fuktemiddel. Hvis jordformasj.onene som er gjennomboret av borehullet, er relativt uporøse, og man ikke venter noe stort væsketap, kan man utelate bruk av silisiumoksydmel eller annet materiale som skal hindre væsketap.

Selv kryssbindingsmidlét kan utelates under visse be-tingelser. Hvis borsø£len i seg selv inneholder en tilstrekkelig konsentrasjon av kryssbindingsmiddel, vil kryssbindingsmidlét i borslammet reagere med guargummien eller lignende forbindelse som finnes i utskyllingsvæsken under.kryssbinding av guargummien og dannelse av et tykt, viskøst, tiksotropt sjikt i den sone eller lag hvor søylen og utskyllingsvæsken støter sammen og blandes. I de tilfeller hvor borslammet inneholder en effektiv mengde kryssbindingsmiddel, hvilket ofte er tilfelle, kreves intet kryssbindingsmiddel i utskyllingsvæsken.

På samme måte inneholder sementoppslemmingen vanligvis kryssbindingsmidler i tilstrekkelig konsentrasjon til å kryssbinde guargummien i den begrensede sone hvor sementoppslemmingen blander seg med utskyllingsvæsken. Dette gjelder spesielt for de vanligvis an-vendte oppslemminger av Portlandsement, som er alkaliske og inneholder ioniserte kalsiumsalter. På denne måte kan det være unødvendig å tilsette kryssbindingsmiddel i utskyllingsvæsken bare i den hensikt å danne et-viskøst, tiksotropt væskesjikt mellom utskyllingsvæsken og sementoppslemmingen. Eksempel II

Man fremstiller en utskyllingsvæske,ved langsomt å tilsette 73 kg pulverisert guargummi til 3800 liter vann i en blandetank. Væsken omrøres kontinuerlig ettersom guargummien tilsettes.

Etter at all guargummi er tilsatt, ., fortsettes røring i

et tilstrekkelig tidsrom til at guargummien hydratiseres, mellom 10

og 30 minutter. På denne, .måte får man en tykk oppløsning av guargummi i vann, hvilken oppløsning er egnet for fortrengningsoperasjoner ifølge foreliggende fremgangsmåte. Denne utskyllingsvæske er spesielt egnet hvor slammet selv inneholder de tilstrekkelige kryssbindingsmidler og er fri for flokkulerbar leire, og hvor man ikke behøver å fjerne oljefilmer fra borehullveggen og foringsrøret, og hvor væsken ikke vil tapes i noen vesentlig grad gjennom de omgivende boref.orma-sjoner.

Claims

1. Fremgangsmåte ved sementering av borehull som er forsynt

.med et langsgående rør, hvor det tilveiebringes et ringformet mellomrom mellom røret og borhullvéggen, idet borehullet inneholder en søyle av borslam,karakterisert vedat det dannes en utskyllingsvæske omfattende vann, et polysakkarid og et kryssbindemiddel for polysakkaridet, utskyllingsvæsken sirkuleres ned gjennom røret og i kontakt med borslammet, et sémenteringsmateriale sirkuleres ned gjennom røret og i kontakt med utskyllingsvæsken, utskyllingsvæsken blir fortsatt sirkulert ned gjennom røret for å fortrenge nevnte søyle av borslam opp gjénnom'det' ringformede mellomrom og for å anbringe sementeringsmaterialet mellom røret og borehullveggen, sirkuleringen stoppes, og ved at sementeringsmaterialet får anledning til å herdes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det som polysakkarid anvéndes et vegetabilsk galaktomannan.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det som polysakkarid anvendes et galaktomannan avledet fra guarfrø.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det anvendes en utskyllingsvæske som også inneholder et flokkuleringsmiddel for leire.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 13karakterisertved at det anvendes et utskyllingsmiddel som også inneholder et flokkuleringsmiddel for leire og et fuktemiddel.