NO123730B - - Google Patents

Description

Apparat for fremstilling av garn.

Denne oppfinnelse vedrorer apparat for tildannelse av tvunnede tekstilstrenger med alternerende soner av motsatt tvinning.

Apparatet har blitt konstruert spesielt for fremstilling av stabile tvunnede enheter ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i norsk patentskrift nr. 116.112.

I det nevnte~ patentskrift er det beskrevet fremgangsmåter og apparater for fremstilling av alternerende tvinning i en tekstil-streng, men det er funnet at alle disse metoder har visse ulemper enten vedrorende deres potensielle produksjonshastighet, styrken og vekten pr. lengdeenhet som kan håndteres eller vedrorende opprettholdelsen av tvinneeffektiviteten.. Av disse tidligere beskrevne metoder, var den som ble mest hyppig benyttet under det eksperimentelle arbeid den som bygget på bruken av tvinneplatene, men denne metode har vesentlige ulemper ved at det mens strengen trekkes mellom skivene finner sted relativ bevegelse mellom skivene og garnstrengene i garnets bevegelsesretning. Dette gir en spenning til strengen og resulterer i en alvorlig avgrensning når det gjelder vekt pr. lengdeenhet av den streng som forarbeides.

Det resulteres også i slitasje på skivenes elastomere overflate så at det er nodvendig med jevne justeringer av skivene og utbytting av den elastomere overflate for å opprettholde effektiv tvinning. Andre tvinneteknikker, slik som dem som bygger på bruk av tvinneror, krever også relativ bevegelse mellom strengen og tvinneoverflåtene og forer til tilsvarende vanskeligheter. Andre systemer som bygger på bruk av kryssende belter og hyperboliske valser har den ulempe at det er vanskelig eller umulig å holde strengen i den mest effektive tvinnestilling i forhold til tvinneflåtene.

Det er derfor oppfinnelsens formål å tilveiebringe et nytt apparat som kan arbeide med meget hoy produksjonshastighet mens tvinne-ef f ektiviteten blir opprettholdt og ved hjelp av hvilket kan fremstilles meget tynnere garn.

I henhold til denne oppfinnelse er frembragt et apparat for fremstilling av garn bestående av minst to filamenter og utformet med avvekslende soner med motsatt tvinning, omfattende en anordning for fremforing av filamentene til en tvinneenhet som omfatter et par tvinneflater som vender mot hverandre, beveges i fremforingsretningen for filamentene, griper disse og beveges frem og tilbake i motsatt faseforhold på tvers av retningen for fremforing av filamentene, og hvor det bak tvinneflåtene er anordnet en sammenforingsinnretning innrettet til å fore de tvunnede filamenter sammen, og det særegne består i at forholdet mellom bevegelseslaget for den tversgående bevegelse av tvinneflåtene og lengden av tvinnesonen i garnet er ikke mindre enn 0,6. Fortrinnsvis er også dens forhold til den tvunne strengs gjennomsnittlige diameter ikke mindre enn 80. Apparatet er fortrinnsvis også

slik utfort at det samtidig kan tvinne et par strenger. Tvinneoverflåtene består mer spesielt av et par motsatt roterende frem og tilbakegående valser.

Gjennom hele denne beskrivelse blir det henvist til tvinneover-flåtenes "klemsone". I den rådende tekstilterminologi blir uttrykket "klemsone" oftest benyttet for å angi at valsene eller tilsvarende elementer som danner klemsonen i virkeligheten berorer hverandre ved klemstillingen. I denne beskrivelse, er.det underforstått at en slik begrensning ikke er tilsiktet og at uttrykket "klemsone" blir benyttet til å omfatte ikke bare det tilfelle hvor overflatene er i kontakt, men også det tilfelle hvor overflatene hver berorer strengen som er mellom dem men ikke berorer hverandre.

For at oppfinnelsen skal forstås lettere skal det nå beskrives mer detaljert under henvisning til de medfolgende skjematiske tegninger som bare illustrerer utforelseseksempler på oppfinnelsen. Fig. 1 viser skjematisk et perspektivriss av et apparat i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 er et oppriss av en apparatutforelse ifolge oppfinnelsen som benytter en veivdrift for å bevege tvinne-valsene frem og tilbake.

Fig. 3 er et sideriss sett fra linjen >3 på fig. 2.

Fig. h er et tverrsnitt etter linjen h- k på fig. 2.

Fig. 5 er et langsgående tverrsnitt av tvinnevalsene i henhold til fig. 2, som viser innretningene for montering av valsene på deres aksler.

Fig. 6 er et tverrsnitt etter linjen 6-6 på fig. 5.

Fig. 7 er etbppriss av et par tvinnevalser med en epicyklisk drivinnretning.

Fig. 8 er et grunnriss av det apparat som er vist på fig. 7-

Fig. 9 er et forstorret tverrsnitt av en av de epicykliske drivenheter som er vist på fig. 7.

Fig. 10 er et tverrsnitt etter linjen 10-10 på fig. 9.

Fig. 11 er et perspektivriss i en litt mindre målestokk av hoveddrevet og veivenheten i den mekanisme som er vist på fig. 9. Fig. 12 er et perspektivriss av planet-pinjongen og den tilhorende aksel i den mekanisme som er vist på fig. 9«Fig. 13-19 er skjematiske grunnriss av den epicykliske drivinnretning og viser forskjellige trinn under den samtidige frem-og tilbakebevegelse og rotasjon av en valse som er forbundet med mekanismen. Fig. 20 er et oppriss delvis i snitt (viser bare en valse) av en annen apparattype som benytter en epicyklisk drivinnretning, men hvor valsen er lagret og fort i et luftlager. Fig. 21-26 er riss tilsvarende fig. 13-19 og viser skjematisk en alternativ utforelsesform av den epicykliske drivinnretning hvor det benyttes et tannhjul med utvendig fortanning..

Det vises nå til fig. 1 hvor en streng 5 loper ut fra klemsonen

i en strekkverkmekanisme 6 anbragt tett ved et par gummibelagte valser 7,8 slik anordnet at de akkurat berorer hverandre eller de har et lite gap mellom seg. Disse valser blir slik drevet at de beveger seg frem og tilbake i motsatt fase og roterer i motsatte retninger så deres tilgrensende overflate beveger seg i den retning som strengen 5 mates fremover av strekkverkmekanismen og i

det vesentlige med samme hastighet. En streng som forlater strekkverkmekanismen kommer inn i klemsonen mellom valsene 7,8

og på grunn av den tverrgående frem- og tilbake-bevegelse av disse valser blir den lopende streng tvunnet så at den får alternerende soner med motsatt sno når den forlater klemsonen.

Den således tvunne streng 5 blir i henhold til fremgangsmåten ifolge det foran nevnte patentskrift nr. 116.112, fort sammen med en annen streng 5' ved hjelp av samleforing 9. Denne samleforing 9 er plassert så nær som mulig til de oscillerende valsers 7,8 klemsone så at man beholder så meget som mulig av den sno som er innfort av valsene idet strengen loper mellom dem. Etter at de sammenforte strenger forlater samlefbringen, loper de over en betraktelig fri lengde til en traverseringsforing 9' og deretter til en spolepakke 10.

Denne frie lengde er valgt slik at den gir en rikelig avstand over hvilken de sammenforte strenger kan tvinne eller sno seg rundt hverandre slik at det dannes en stabil tvunnet enhet slik som er beskrevet mer detaljert i den ovenfornevnte patentansokning. Den frie lengde bor i det minste være lik lengden av en tvinnesone.

Det er flere mulige måter som valsene kan beveges frem og tilbake og samtidig roteres på. En måte som dette kan gjores på er vist på fig. 2-6. På det apparat som er vist på fig. 2 er valsene 7,8 festet til aksler 11, 12 som roterer i motsatte retninger over en tannhjuldsdrift 13 fra en inngående remdrift 1<1>!-. For at de skal kunne roteres med akslene og samtidig kunne beveges frem og tilbake er valsene fastkilt til sine aksler ved hjelp av fjærkiler 15, som kan gli fritt i lange kilespor 16 slik at det tillates relativ glidende bevegelse mellom valsene og akslene. Hver valse er i anlegg med en boyle 17, 18 på en slik måte at den relative rotasjon mellom valsen og boylen kan finne sted men uten at noen relativ oversetning tillates. Disse boy3fi'r er ved hjelp av remmer, bånd, kjeder e.l. 19, 20 festet til hjul 21, 22 av hvilke det ene (21) gis en frem- og tilbake-gående bevegelse ved hjelp av en veiv 23 og veivstang 2h som drives av reindriften 25. Boylene gis således en frem- og tilbake-gående bevegelse på deres foringer 26, 27, hvorved valsene beveges frem og tilbake idet de samtidig roteres ved hjelp av tannhjulsdrevet 13. En slik drift er relativt enkel og har den fordel at ved justering av veivens geometri kan frembringes en "kompleks harmonisk frem- og tilbake-gående bevegelse som gir en onsket fordeling av sno-intensiteten i en streng som tvinnes. Det vil også forstås at det aktuelle drivsystem kan varieres. Akslene kan f.eks. gis en frem-og tilbake-gående bevegelse i drevene som da ville være festet til akslene ved hjelp av fjærkiler. I et annet alternativ kan akslene være hule og valsene beveges frem og tilbake på akslene ved hjelp av knatter som stikker frem gjennom slisser i akslene og beveges frem og tilbake ved hjelp av en frem- og tilbake-gående kjede eller lignende anordnet inne i akslen. Denne siste konstruksjon vil ha den fordel at man eliminerer den store frem- og tilbake-gående glidende masse som boylene utgjor.

På tegningen vises to par strenger 5,5' og 5a, 5a' som forarbeides samtidig. Disse strengparene fores sammen etter tvinning slik at det tildannes en egentvunnet struktur på den måte som tidligere er beskrevet under henvisning til fig. 1.

Selv om det ovenfor beskrevne apparat er relativt enkelt har det den praktiske ulempe at det forekommer en stor del glidende friksjon. En mer utviklet apparat-type er vist på fig. 7-19.

Hver valse drives ved hjelp av en epicyklisk tannhjulsdrift eller differensial av en type som er vist detaljert på fig. 9-12.

Fig. 7 og 8 viser de to valser 7,8 lagret ved hver ende ved hjelp av epicykliske drivelementer 30?31, 32, 33 som hver drives synkront over dyes respektive drev 30', 31', 32'-og 33'. Drivelementene innbefatter et epicyklisk hjulverk hvor en veiv-montert epicyklisk pinjong drives omkring et fast tannhjul. Med denne --mekanisme er det kjent at forutsatt at pinjongens diameter er halvparten av hjulets diameter vil et punkt på pinjongens delesirkel eller på normalprojeksjonen av denne delesirkel bevege seg frem og tilbake i en rett linje. Den kjente mekanisme er imidlertid modifisert ved at der ved et slikt punkt er inkorporert en spindel på hvilken er festet et tannhjul som er fast i forhold til pinjogen og som derfor utforer en rotasjon omkring en akse parallell med. pinjongens akse i det nevnte punkt beveger seg frem og tilbake. Denne rotasjon blir benyttet for å rotere valsene.

Konstruksjonen av et av drivelementene 30, 31 er vist detaljert

på fig. 9-12. Hvert slikt element består av et hus 3<*>+ i hvilket er montert et innvendig fortannet ringhjul 35 festet til huset ved hjelp av skruer 36• Huset bærer også innvendig en hoved-driv- og veivanordning 37?som ved hjelp av lagret 38, 39 er roterbart montert rundt en akse som er konsentrisk med ringhjulets akse.

Som vist på fig. 11 består anordningen 37' av et hoveddrev hO,

en aksel<*>+1 og hoveddel h2. Selve hoveddelen danner et hus for spindelen V3 som er roterbart montert i huset ved hjelp av lagret hk-, U- S og som ved sin nedre ende bærer en pinjong k- 6. Pinjongen

*+6 står i inngrep med ringhjulet 35 og har delesirkeldiameteren som er halvparten så stor som ringelet.

Som vist på fig. 12 bærer spindelen ^3 ved sin ovre ende en veiv og en motvekblokk k- J mens et hull h- 8 er utboret i veiven. Dette hull huser igjen et kjeglehjul ^t-9 som er festet til veiven<*>+7 ved hjelp av en tapp 50. Hullet h8 er slik plassert at kjeglehjulets

■+9 rotasjonsakse ligger i en normal-projeksjaa av et punkt på pinjongens<*>+6 delesirkel.

Kjeglehjulet er hult og bærer innvendig, ved hjelp av lagret 51?52, en spindel 53. Denne spindel bærer igjen en boyle 5<*>+ som ved hjelp av lagret 55?56 understøtter valsens 7 horisontale aksel 11. Til akselen 11 er festet et pinjongdrev 57 og dette står i inngrep med kjegle-hjulet M?.

Driften av hjulsettet foregår på fdlgende måte:

Drevet 30' driver tannhjulet k- 0 og roterer derfor hovedspindelen ^-1 i veivanordningen 37. Dette får veiven til å rotere og derved roteres pinjongen<*>+6 rundt, kronhjulet 35. Spindelen V3 blir derfor rotert hvorved veiven k- J og dens tilhorende kjeglehjul h- 9 roteres. På grunn av at spindelen 53 har sin akse på projeksjonen av pinjongens k- 6 delesirkel, vil den bevege seg frem og tilbake i en rett linje hvorved vals en 7 gis en frem- og tilbake-gående bevegelse. På denne måte er frembragt en drivinnretning som samtidig vil bevege valsen 7 frem og tilbake og rotere den. Elementet 31 er identisk med elementet 30 og folgelig blir valsen

8 tilsvarende rotert og beveget frem og tilbake, men drevene er

slik anordnet at dens frem- og tilbake- gående bevegelse er i motsatt fase i forhold til valsen 7.

Det vises nå til fig. 7 og 8 hvorav det vil fremgå at valsenes motstående ender bæres av elementer 32, 33. Disse elementer inneholder tilsvarende mekanismer som drivmekanismene. Disse mekanismer skiller seg imidlertid fra drivmekanismene ved at kjeglehjulene er eliminert og akslene er ganske enkelt lagret i "kulelager 60 anbragt i boylene 61, 62. På grunn av at boylene, og derfor lagrene, bæres av ^spindler montert på veiver som er festet til epicykliske pinjonger på samme måte som boylene 5<*>+, vil disse [agre bevege seg frem og tilbake. På grunn av dette blir anordningen slik at der ikke finnes noen glidende lagre i noen del av mekanismen og dette letter smbringen sterkt.

En ytterligere fordel med den ovenfor beskrevne konstruksjon er at det, fordi valsene beveges frem og tilbake i en rett linje ved hjelp av to motsatt roterende elementer, blir mulig å balansere deres masser med balanserende masser festet til disse elementer. Denne avbalansering har helt enkelt blitt utfort ved å benytte

en balanseringsmotvekt 65 montert på hoveddelens ^2-flens 66 og motbalansevekten 67 på veiven hy.

For å kunne gjore forklaringen enkel er den aktuelle plassering

av elementene i den epicykliske drivinnretning vist skjematisk på fig. 13-19 ved forskjellige trinn under en fullstendig frem-

og tilbake-gående bevegelse av en valse.

Fig. 13 viser valsen i en ytterstilling. I den stilling som er vist på fig. 1^ er hovedveivanordningen 37 rotert en åttendedels omdieining mot urviseren og pinjongveivanordningen kj har rotert en åttendedels omdreining med urviseren. Kjeglehjulet<*>+9 har likeledes rotert en åttendedels omdreining i retning med urviseren i forhold til pinjongen 57 på aksaLen 11 og denne aksel har begynt å bevege seg over mot venstre. Det er klart at den aktuelle rotasjonsbevegelse av akselen 11 på grunn av relativ rotasjon mellom kjeglehjulet ^9 og pinjongen 57 vil avhenge av forholdet mellom tannhjulet og pinjongen.

Fig. 15 viser elementenes stilling når hovedveivanordningen 37 har fullfort en fjerdedels omdreining. Fig. 16 viser stillingen etter tre åttendedelers omdreining, og fig. 17 etter en halv omdreining med akselen 11 ytterst til venstre. Fig. 18 viser stillingen etter fem åttendedels omdreining og fig. 19 stillingen etter syv åttendedels omdreining. Den neste stilling, etter en full omdreining, tilsvarer selvsagt den som er vist på fig. 13.

Betraktning av fig. 13—19 viser også virkningen av de avbalanserende masser 65 og 67. På fig. 13 er akselen 11 imidlertid stasjonær ved den ytre ende av dens slag så at den er i en stilling av maksimal akséllerasjon hvor den kraft som forstyrrer balansen virker utover mot hoyre. I denne stilling vil det ses at sentrifugalkreftene som utoves av de kontraroterende masser 65 og 66 vil falle sammen og virke til venstre noyaktig motsatt de akselererende krefter som virker på akselen 11. Massene er således slik anbragt at under driften vil deres sentrifugalkrefter være av samme•storrelse. På fig.15er akselen midtveis i sitt slag så at den er ved en stilling med maksimal hastighet og ingen akselerasjon. Det er derfor ingen krefter som virker på akselen for å forskyve balansen og de avbalanserende masse? 65 og 67 ses å virke motsatt og i rett vinkel i forhold til akselens akse. Fig. 17 viser veivstillingen forskjovet 180° fra stillingen ifolge fig. 13 med akselen 11 igjen ved en stilling som gir maksimal akselerasjon og med de krefter som utoves av de avbalanserende masser igjen sammenfallende og motsatt den kraft som utoves av akselens 11 akselerasjon. Det vil således ses at de avbalanserende masser 67, 65 gir fullstendig avbalansering av valsens masse og akselens masse i dat vertikale plan. Det er selvsagt et kraftpar som forskyver balansen forårsaket av akselens 11 senterlinje-forskyvning fra de to roterende avbianserende massers aksjonssenter.

Denne kraft er imidlertid av uvesentlig storrelse sammenlignet med

de akselerasjonskrefter som virker på akselen.

På fig. 21-26 er vist en epicyklisk drivanordning i diagramform

hvor det faste tannhjul 68 er utvendig fortannet og pinjongen 69 roteres med urviseren omkring dette ved hjelp av en veiv 70. Forholdet mellom tannhjulet og pinjongen er 2-1 som i det foregående eksempel, men et mellomliggende tannhjul 71 er benyttet for å reversere pinjongens rotasjonsretning. Et forbindelsesledd 72 er forbundet med pinjongen og en valse som skal beveges .frem og tilbake er svingbart forbundet med dette ledd ved et punkt 73

hvor den er forskjovet fra pinjongens senter 7h i en avstand som er lik avstanden mellom pinjongens sentrum og tannhjulets sentrum 75. Som det fremgår av diagrammene vil rotasjon av veiven i retning med urviseren få pinjongen til å rotere i retning mot -urviseren og punktet 73 vil bevege seg i en rett linje som går gjennom tannhjulets 68 senter 75.

En av fordelene ved den drivanordning som er vist på fig. 21-26

er at den kan konstrueres slik at den gir praktisk talt et hvilket som helst onsket slag og dette slag er lik fire ganger avstanden mellom sentrene 7<*>+?75. Med det viste tannhjulssett er slaget meget langt, men hvis de mellomliggende tannhjul var slik anordnet at pinjongen overlappet tannhjulet og dens senter var nær ved tannhjulets senter ville det oppnås et meget kort slag.

Det vil også forstås at hvis det mellomliggende tannhjul er et sammensatt tannhjul vil det diametrale forhold mellom tannhjulet og pinjongen ikke være 2:1, men et hvilket som helst forhold som er nodvendig for å få et totalt hastighetsforhold på 2:1 mellom dem.

Et av de viktigste praktiske problemer som har oppstått under driften av apparatet ifolge oppfinnelsen er at avstanden mellom tvinnevalsene må kontrolleres noyaktig hvis det skal oppnås de beste resultater. Denne avstand bor ikke være over.halvparten av strengens gjennomsnitlige diameter. De tvinnvalser som synes å passe best er valser som er belagt med hårdt slitesterkt antistatisk syntetisk gummi. Vi har funnet at når disse valser benyttes for fremstilling av fine garn (opptil omtrent 22 tex-strenger) blir det oppnådd et gjennomgående mer jevnt garn når gapet mellom tvinneover- flatene holdes med meget strenge toleranser. Gapet bor fortrinnsvis holdes mindre enn 2,5 tusendels cm og valsene bor fortrinnsvis heller ikke være i beoring så at man unngår gnidning mellom valsene. Gnidning mellom valsene kan resultere i nedslitning og oppvarming av tvinneoverflåtene.

Det skal presiseres at metoden kan brukes når gapet mellom tvinne-valsene er stbrre enn 2,5 tusendedels mm og at mekanismen også

kan benyttes når valsene er i beroring. Det vil imidlertid skjbnnes at jo mere nbyaktig man kan opprettholde gapstorrelsen, jo mer enhetlige egenskaper vil det være i det fremstilte garn. For å

oppnå den onskede nbyaktighet er det herunder foreslått å benytte aerostatiske lagre (ytre trykkluft) for å understbtte og fore de frem-og tilbake- gående aksler.

På fig. 20 er vist et diagram av en valse som er understbttet i

slike lagre. I dette tilfelle blir valsen 7 understbttet på en lett, hul aksel 77 for å redusere den frem- og tilbakegående masse og blir understbttet av luftlagre 77, 78 ved hver ende. Driften foregår over en eneste epicyklisk drivanordning 30 av den type som er beskrevet ovenfor, og for å tillate en svak forskyvning av drivanordningen, er utgangsakselen79forbundet med valsen ved hjelp av en bbyelig kobling i form av en gummihylse 80. Luftlagrene er av vanlig type hvor lagerdysene 81 mates fra en manifold 82 som tilfores luft med et målt trykk på ontrent<i>+,2 kg/cm gjennom en tilfbrselsledning 83. For å hindre den luft fra lageret fra å

blåse langs akselen mot valsene, er det anordnet utblåsingsåpninger 8h ved lagrenes indre ende gjennom hvilke luften kan passere.

På fig. 12 er driften av valsen vist å være av den epicykliske

type. Det er antatt at denne drift er den mest passende, men selvsagt kan det benyttes andre drivinnretninger slik som de som er vist og beskrevet under henvisning til fig. 2-6. LikeMes vil det forstås at andre lagertyper kan benyttes sammen med den epicykliske drivanordning.

Sammenfbringsinnretningen 9 er på diagrammene vist i form av en

enkel U-formet foring med elementer som griper inn i hverandre. Det

vil imidlertid forstås at det kan benyttes andre typer sammen-foringsinnretningerog hvis det er påkrevet med et forutbestemt faseforhold i garnstrukturen kan foringen være slik at den gir en forlenget bane for en av strukturens komponenter slik som beskrevet i det foran nevnte patentskrift nr. 116.112. Der er selvsagt andre måter å utfore faseinnstillingen av strengene på. En måte er f.eks. å benytte to tvinnemekanismer som opererer i det onskede faseforhold og som mates til felles punkter.

Et apparat fremstilt i henhold til denne oppfinnelse har mange fordeler like overfor eksisterende apparater. Som tidligere nevnt har det den meget viktige fordel at driften kan utfores på en slik måte at det ikke finner sted noen relativ bevegelse mellom strengens omkrets og tvinneoverflåtene. Dette tillater fremstilling av tynne garn ved at faren for trådbrudd i systemet blir redusert. Ytterligere fordeler med konstruksjonen ifolge denne oppfinnelse er at de som benytter den epicykliske drift kan avbalanseres og drives med meget hoye hastigheter og når man ser på det faktum at en enhet kan fremstille flere strenger side ved side er de meget kompakte både i tverr-retningen og i strengens loperetning. I forbindelse med denne siste betraktning skal det fremheves at med den ovenfor angitte konstruksjon, hvor strengen tvinnes alternativt istedet for intermitterende, som i tilfellet av platetvinneapparatet i den tidligere beskrevne norske patentansokning, kan tvinneavstanden, dvs. avstanden mellom tvinne-overflatene og strekkemekanismens utgangsside, utfores meget kort. I tillegg til den kompakthet som folger av dette, blir det lettere å gjore maskinen selvitredende og blir også problemet med lose fibre "fly" meget mindre. I apparater konstruert i henhold til oppfinnelsen kan storstedelen av apparatet der hvor lose fibre ville kunne være et problem bli innebygget og sugeinnretninger anordnet for å fore bort lose fibre. Ytterligere fordeler som oppstår ved bruk av den epicykliske drivmekanisme vist på fig. 7~19 er at det ikke er nodvendig med noen adskilt drift for å rotere valsene og glidefriksjonen i mekanismen kan elimineres.

Brukbare apparater fremstilt ifolge denne oppfinnelse og med en drivinnretning av den type som er vist på fig. 2 hadde folgende dimensjoner:

Et apparat konstruert som angitt ovenfor ble drevet med en frem-

og tilbake- gående hastighet på 750 slag pr. minutt med en periode-lengde (lengde av to etterfolgende tvinnesoner) lik 20 cm med en produksjonshastighet på 1 50 m pr. minutt for optimal drift vil den aktuelle verdi av systemets fysiske parametre variere i henhold til egenskapene ved det spesielle garn som fremstilles. Forsok har imidlertid vist at for effektiv tvinning bor tvinne-vålsenes oscilleringsamplitude være relativt hby og dens forhold til en streng tvinnesonelengde ikke være mindre enn omtrent 0,6. Det har også blitt funnet at forholdet mellom oscillasjons-amplituden og strergens gjennomsnitlige diameter er viktig og bor fortrinnsvis ikke være mindre enn 80. I det eksempel som er angitt ovenfor vil det ses at forholdet mellom amplituden og tvinnesone-lengden er 0,75 og for en streng på 20 tex, er forholdet mellom amplituden og straipns gjennsomsnittlige diameter omtrent 390.

På et apparat av den type som er beskrevet ovenfor og vist på fig.

2 ble fremstilt et kamgarn av 70's ullkvalitet bestående av to strenger på 9 tex. Garnets endelige garnnummer var derfor 18 tex. Etter ytterligere forarbeiding i henhold til vanlig praksis ble garnet vevd til et meget tynt stoff med en vekt på 8h g/m .

For å gi en sammenligning mellom apparatet ifolge denne oppfinnelse og drevet for å fremstille egentvunne strenger ifolge den fremgangsmåte som er beskrevet ifolge vår norske patentansokning og konvensjonelt spinnemaskineri, vil den nedenstående tabell vise kontrasten mellom visse driftskarakteristikker av en konvensjonell

maskin og en egentvinnings (S-T) maskin konstruert i samsvar med denne oppfinnelse og drevet for å gi en tilsvarende produksjon eller ydelse.

Det vil forstås at de konstruksjoner som er beskrevet og vist bare er eksempler på to utforelsesformer av oppfinnelsen og at mange modifikasjoner kan gjores med apparatet. Det er f.eks. klart at apparatet kan utfores for å fremstille garn med alternerende soner av motsatt sno ved å få tvinnevalsene til å tvinne garnet intermitterende. Dette kan f.eks. oppnås ved å frigi tvinne-overflatene av valsene slik at det ikke finnes sted noen tvinning under deler av deres slag.

Claims (3)

1. Apparat for fremstilling av garn bestående av minst to filamenter og utformet med avvekslende soner med motsatt tvinning, omfattende en anordning for fremforing av filamentene til en tvinneenhet som omfatter et par tvinneflater som vender mot hverandre, beveges i fremforingsretningen for filamentene, griper disse og beveges frem og tilbake i motsatt faseforhold på. tvers av retningen for fremforing av filamentene, og hvor det bak tvinneflatene er anordnet en sammenforingsinnretning innrettet til å fore de tvunnede filamenter sammen, karakterisert ved at forholdet mellom bevegelsesslaget for den tversgående bevegelse av tvinneflatene (7,8) og lengden av tvinnesonen i garnet er ikke mindre enn 0,6. -

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at avstanden mellom sammen-foringsinnretningen (9) og utlopet for filamentet fra tvinne-enheten (7,8) er mindre enn lengden av en tvinnesone.

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at forholdet mellom bevegelsesslaget for den tversgående bevegelse av tvinneflatene (7,8) og den miJLere diameter for det tvunnede garn er ikke mindre enn 80.