NO123369B

NO123369B -

Info

Publication number: NO123369B
Application number: NO100870A
Authority: NO
Inventors: R Hyde
Original assignee: Alumasc Ltd
Priority date: 1969-03-21
Filing date: 1970-03-19
Publication date: 1971-11-01
Also published as: FR2039755A5; GB1256427A; BE747720A; DK125016B; CH514496A; ES377729A1; DE2013569A1; AT302087B; NL7004021A; SE355227B

Description

Lyskaster for motorkjøretøyer. Headlights for motor vehicles.

Som bekjent har en lyskaster for mo-torkjøretøyer en hovedsakelig parabolsk reflektor og et utenfor reflektorens brennpunkt, i dens akseretning beliggende gløde-legeme som delvis er omgitt av en skjerm. Det er også kjent å anordne reflektoren slik i forhold til skjermen at skjermens langsgående kanter ligger innenfor en vinkel på f. eks. 10—15°, hvis toppunkt ligger i reflektoraksen og på undersiden av hori-sontalplanet gjennom reflektoraksen. Da det uskjermede glødelegeme er anordnet foran reflektorens brennpunkt har denne stilling av en av skjermkantene til følge at lysstrålen fra det uskjermede glødelegeme treffer på en under nevnte horisontalplan liggende reflektordel. Disse lysstråler vil imidlertid etter tilbakekasting fra reflektoren forlate lyskasteren i retning forover, slik at der ikke oppstår noen blending på grunn av disse stråler, fordi der ved denne anordning er sørget for at de forover ret-tede lysstråler bare treffer den halvdel av veien som ikke er utsatt for møtende tra-fikk. As is known, a headlamp for motor vehicles has a mainly parabolic reflector and a filament located outside the focal point of the reflector, in its axial direction, which is partly surrounded by a screen. It is also known to arrange the reflector in such a way in relation to the screen that the longitudinal edges of the screen lie within an angle of e.g. 10—15°, whose apex lies in the reflector axis and on the underside of the horizontal plane through the reflector axis. As the unshielded filament is arranged in front of the focal point of the reflector, this position of one of the shield edges results in the light beam from the unshielded filament hitting a reflector part lying below the horizontal plane. However, these light rays will, after bouncing back from the reflector, leave the headlight in a forward direction, so that no glare occurs due to these rays, because this device ensures that the forward-directed light rays only hit the half of the road that is not is exposed to oncoming traffic.

Med utgangspunkt i denne kjente mo-torkjøretøybelysning har man funnet at ved anvendelse av egnede hjelpemidler kan de lysstråler som rettes forover fra lyskasteren utnyttes bedre. Based on this known motor vehicle lighting, it has been found that by using suitable aids, the light beams that are directed forward from the headlight can be better utilized.

En slik lyskaster er ifølge oppfinnelsen karakterisert ved at i tilslutning til en vinkel hvis toppunkt ligger i reflektoraksen og begrenser skjermen som omgir glødelegeme, er lyskasterens dekkglass i en vinkel på minst 10—15° forsynt med ett eller flere elementer hvis lysbrytende virkning avtar i radiell retning mot ytterkanten. Ved hjelp According to the invention, such a searchlight is characterized by the fact that in connection with an angle whose apex lies in the reflector axis and limits the screen that surrounds the filament, the searchlight's cover glass is provided at an angle of at least 10-15° with one or more elements whose light-refracting effect decreases radially direction towards the outer edge. With help

av dette eller disse elementer vil som det skal forklares nærmere nedenfor under henvisning til tegningen, de av reflektoren frembrakte bilder av det uskjermede gløde-legeme forskyves således på lyskasteraksen at der opptrer en mer eller mindre konsentrert lysflekk. of this or these elements, as will be explained in more detail below with reference to the drawing, the images produced by the reflector of the unshielded incandescent body will be shifted on the headlight axis in such a way that a more or less concentrated spot of light appears.

Ifølge en utførelsesform av lyskasteren ifølge oppfinnelsen kan også dekkglasset i elementsektoren med lysbrytende virkning som avtar mot ytterkanten, dessuten være forsynt med elementer med lysbrytende virkning hovedsakelig i dekkglassets peri-feriretning. Herved kan oppnåes at den ved hjelp av elementsektoren hvis lysbrytende virkning avtar i radiell retning mot ytterkanten, eller mindre konsentrerte lysflekk forskyves i en retning på tvers av dekkglassets radialretning. According to an embodiment of the searchlight according to the invention, the cover glass in the element sector with a light-refracting effect which decreases towards the outer edge can also be provided with elements with a light-refracting effect mainly in the peripheral direction of the cover glass. This can be achieved by means of the element sector whose light-refracting effect decreases in the radial direction towards the outer edge, or less concentrated light spots are displaced in a direction across the radial direction of the cover glass.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere The invention shall be explained in more detail

under henvisning til tegningen: with reference to the drawing:

Fig. 1 viser i perspektiv en utførelses-form av en lyskaster ifølge oppfinnelsen, hvor bare de deler av lyskasteren som er nødvendige for en god forståelse av oppfinnelsen er vist. Fig. 2 viser avbildningen av en lysstråle på et vertikalt plan i en avstand av 20 meter foran lyskasteren, idet strålen stammer fra en allerede kjent lyskaster med en skjermkant som ligger under det horisontale plan gjennom lyskasteraksen. Fig. 1 shows in perspective an embodiment of a searchlight according to the invention, where only the parts of the searchlight which are necessary for a good understanding of the invention are shown. Fig. 2 shows the image of a light beam on a vertical plane at a distance of 20 meters in front of the searchlight, the beam originating from an already known searchlight with a screen edge that lies below the horizontal plane through the searchlight axis.

I fig. 3 er vist hvorledes de i reflektorens forskjellige diametere beliggende som punktformede speilelementer tenkte reflektordeler frembringer bilder av lyskilden på projeksjonsskjermen ifølge fig. In fig. 3 shows how the reflector parts located in the different diameters of the reflector as point-shaped mirror elements produce images of the light source on the projection screen according to fig.

2, idet der i fig. 3 er antatt at reflektorens dekkglass er glatt. 2, since in fig. 3, it is assumed that the reflector's cover glass is smooth.

Fig. 4 viser på liknende måte som i fig. 2 et snitt gjennom lysstrålen, men med den forskjell at her er vist på hvilken måte de på lyskasterens dekkglass ifølge oppfinnelsen anordnede brytningselementer påvirker lyskasterens lysfordeling. Fig. 4 shows in a similar way as in fig. 2 a section through the light beam, but with the difference that here it is shown in which way the refractive elements arranged on the headlight cover glass according to the invention affect the headlight's light distribution.

Fig. 5 viser på hvilken måte der ved hjelp av en tilsats av hovedsakelig på tvers av dekkglassets radielle retning virksomme brytningselementer kan oppnåes at den konsentrerte lysflekk også kan forskyves i en retning på tvers av dekkglassets radialretning. Fig. 5 shows how, by means of an addition of refractive elements acting mainly across the radial direction of the cover glass, it can be achieved that the concentrated spot of light can also be displaced in a direction across the radial direction of the cover glass.

Den i fig. 1 viste lyskaster har en parabolsk reflektor 1, hvis akse er betegnet med X—X. Denne akse skjærer reflektoråpnin-gens plan i E. Ved T resp. F befinner paraboloidens toppunkt resp. brennpunkt seg. Det som sylinder viste glødelegeme 3 sam-arbeider med en skjerm 4 som skal beskri-ves nærmere. Glødelegemets 3 akse strekker seg i retning av paraboloidens akse X—X, kan imidlertid ha en liten avstand fra denne. I en slik lyskaster forefinnes som oftest to glødelegemer. En av disse som ikke er vist i fig. 1 kan sende sitt lys fritt ut i alle retninger, og er således anordnet at den ligger i paraboloidens brennpunkt F. Det andre glødelegeme 3 kan bare innenfor visse grenser stråle ut sitt lys, da det ved hjelp av skjermen 4 innenfor en vinkel a som her f. eks. er 160° og hvis toppunkt ligger i aksen X—X delvis er skjermet. The one in fig. The searchlight shown in 1 has a parabolic reflector 1, the axis of which is denoted by X—X. This axis intersects the plane of the reflector opening in E. At T resp. F is the paraboloid's apex or focal point itself. The cylinder-shaped filament 3 cooperates with a screen 4, which will be described in more detail. The axis 3 of the filament extends in the direction of the axis X—X of the paraboloid, but may have a small distance from this. In such a spotlight, there are usually two filaments. One of these which is not shown in fig. 1 can emit its light freely in all directions, and is arranged in such a way that it lies at the focal point F of the paraboloid. The second incandescent body 3 can only radiate its light within certain limits, since with the help of the screen 4 within an angle a as here e.g. is 160° and whose vertex lies in the axis X—X is partially shielded.

Man skal gå ut fra den antagelse at aksen for glødelegemet 3 faller sammen med aksen X—X for reflektoren 2, at tykkelsen av glødelegemet 3 kan settes ut av betraktning og at kanten 5 av skjermen 4 er parallell med aksen X—X for paraboloi-den og ligger i et horisontalt plan C—T—D One must proceed from the assumption that the axis of the incandescent body 3 coincides with the axis X—X of the reflector 2, that the thickness of the incandescent body 3 can be taken out of consideration and that the edge 5 of the screen 4 is parallel to the axis X—X for the paraboloid it and lies in a horizontal plane C—T—D

—E gjennom aksen X—X. I dette tilfelle har den fra reflektorhalvdelen A—B—C—T tilbakekastede lysbunt den i fig. 2 viste form når reflektoren er forsynt med et glatt dekkglass og den projiseres på et vertikalt plan som befinner seg i en avstand av ca. 20 meter foran lyskasteren, for så vidt det gjelder avbildningen 6 på den venstre side av den vertikale akse Y—Y. Avbildningen 6 er vist slik den sees når man står bak lyskasteren og ser i retning av lysstrålen. Videre er der antatt at det gjelder den høyre lyskaster på et motorkjøretøy. I den venstre halvdel 6a av avbildningen 6 forløper den øvre begrensning av den reflekterte lysstråle langs den horisontale linje P—Q, idet denne linje befinner seg i en høyde på ca. 1 m over veidekket. Denne stilling av linjen P—Q bevirker at trafikken i møtende retning ikke forstyrres av dette lys. Fig. 2 viser videre at den øvre begrensning av den utstrålte lysstråle til venstre og til høyre for den vertikale akse Y—Y har en større eller mindre fordypning Q—R —S—S' med sirkelformet forløp. Dette kan føre tilbake på stillingen av glødelegemet 3 utenfor paraboloidens brennpunkt F. Da skjermen 4 strekker seg rundt glø-delegemet 3 i en vinkel a på 160° og kanten 5 av skjermen 4 ligger i planet T—C—E—D gjennom aksen X—X, danner et plan gjennom aksen X—X av reflektoren 2 og gjennom den annen kant 7 av skjermen 4 en vinkel b (som her har en verdi på 20°) med det horisontale plan T—C—E—D. Det er derfor innlysende at kanten 7 av skjermen 4 ligger under det horisontale plan som går gjennom aksen X—X. Følgelig når den lysstråle som stammer fra glødelegemet 3 den reflektorhalvdel A—B—D—T som ligger på den annen side av det vertikale plan A—T —B under det horisontale plan T—C—E—D. Disse lysstråler kan reflekteres oppover. Følgelig har den høyre halvdel 6b av avbildningen 6 av lysstrålen i fig. 2 en del S—S'—U—V som ligger over den horisontale linje P—Q—S—V, som befinner seg i en høyde av 1 m over veibanen. —E through the axis X—X. In this case, the beam of light reflected from the reflector half A—B—C—T has the one in fig. 2 shown shape when the reflector is provided with a smooth cover glass and it is projected onto a vertical plane located at a distance of approx. 20 meters in front of the searchlight, as far as the image 6 on the left side of the vertical axis Y—Y is concerned. Image 6 is shown as it is seen when standing behind the spotlight and looking in the direction of the light beam. Furthermore, it is assumed that this applies to the right headlight of a motor vehicle. In the left half 6a of the image 6, the upper limit of the reflected light beam runs along the horizontal line P—Q, this line being at a height of approx. 1 m above the road surface. This position of the line P—Q means that the traffic in the oncoming direction is not disturbed by this light. Fig. 2 further shows that the upper limit of the radiated light beam to the left and to the right of the vertical axis Y—Y has a larger or smaller depression Q—R —S—S' with a circular course. This can lead back to the position of the filament 3 outside the focal point F of the paraboloid. As the screen 4 extends around the filament 3 at an angle a of 160° and the edge 5 of the screen 4 lies in the plane T—C—E—D through the axis X —X, forms a plane through the axis X—X of the reflector 2 and through the other edge 7 of the screen 4 an angle b (which here has a value of 20°) with the horizontal plane T—C—E—D. It is therefore obvious that the edge 7 of the screen 4 lies below the horizontal plane which passes through the axis X—X. Accordingly, the light beam originating from the filament 3 reaches the reflector half A—B—D—T which lies on the other side of the vertical plane A—T—B below the horizontal plane T—C—E—D. These light rays can be reflected upwards. Accordingly, the right half 6b of the image 6 of the light beam in fig. 2 a part S—S'—U—V which lies above the horizontal line P—Q—S—V, which is at a height of 1 m above the roadway.

Det er kjent at en på denne måte frem-brakt lysstråle i forhold til en vanlig form av en avskjermet lysstråle fra en lyskaster (hvor den øvre begrensning av den avskjermede lysbunt forløper horisontalt langs linjen P—Q—S—V) har den fordel at vogn-føreren på sin veihalvdel får mer lys til rådighet uten å blende trafikken i møtende retning, og derved bedre kan iaktta hindringer som befinner seg på hans egen veihalvdel. It is known that a light beam produced in this way compared to a normal form of a shielded light beam from a spotlight (where the upper limit of the shielded beam of light runs horizontally along the line P—Q—S—V) has the advantage that the driver of the vehicle in his own half of the road gets more light at his disposal without dazzling the traffic in the oncoming direction, and can thereby better observe obstacles located in his own half of the road.

Foreliggende oppfinnelse beror på den erkjennelse at det lys som finnes i delen S—S'—U—V av strålebunttversnittet ifølge fig. 2 kan benyttes til å oppnå en konsentrert lysflekk med større styrke. The present invention is based on the recognition that the light found in the section S—S'—U—V of the beam cross-section according to fig. 2 can be used to achieve a concentrated spot of light with greater strength.

Dette skal forklares nærmere under This will be explained in more detail below

henvisning til fig. 3. reference to fig. 3.

I fig. 3 er vist på hvilken måte et vil-kårlig meridiansnitt T—W—E av en parabolsk reflektor a på forskjellige diametere liggende, som punktformige speilelementer tenkte reflektordeler, 11, 12 og 13 kan frem-bringes bilder av glødelegemet 3 på en skjerm 15 som står vinkelrett på reflektoraksen X—X i en avstand av ca. 20 m. I fig. 3 er endene av glødelegemet betegnet med K og L og de lysstråler som tilsvarer disse ender er betegnet med k og 1. De på skjermen 15 frembrakte bilder av lyskilden er på tegningen dreiet 90° om sin lengde-akse, slik at de faller i tegningens plan. Lysstråler som stammer fra en i reflektorens 2 brennpunkt F tenkt lyskilde vil ved refleksjon fra speilelementene 11, 12 og 13 tre ut parallellt med aksen X—X. Disse lysstråler er betegnet med fu, fi2 og fis. Lyskilden 3 ligger imidlertid noe foran dette brennpunkt. Lysstråler som stammer fra lyskilden 3 og reflekteres av det para-bolske speil 2, danner derfor en bestemt vinkel med aksen X—X. Videre bevirker speilelementene alt etter som de ligger på større diametere, en annen forstørrelse av lyskilden. Dette fremgår av de viste stråle-ganger i fig. 3. Lysstråler og bilder som tilsvarer speilelementene 11, 12 og 13, har alltid samme henvisningstall. In fig. 3 shows how an arbitrary meridian section T—W—E of a parabolic reflector a lying on different diameters, as point-shaped mirror elements imaginary reflector parts, 11, 12 and 13 can produce images of the incandescent body 3 on a screen 15 which stands perpendicular to the reflector axis X—X at a distance of approx. 20 m. In fig. 3, the ends of the filament are denoted by K and L and the light rays corresponding to these ends are denoted by k and 1. The images of the light source produced on the screen 15 are in the drawing rotated 90° about their longitudinal axis, so that they fall in the drawing's plan. Light rays originating from an imaginary light source in the focal point F of the reflector 2 will, by reflection from the mirror elements 11, 12 and 13, emerge parallel to the axis X—X. These light rays are denoted by fu, fi2 and fis. The light source 3 is, however, somewhat in front of this focal point. Light rays originating from the light source 3 and reflected by the parabolic mirror 2 therefore form a specific angle with the axis X—X. Furthermore, the mirror elements cause a different magnification of the light source depending on how they are located on larger diameters. This is evident from the beam paths shown in fig. 3. Light rays and images corresponding to mirror elements 11, 12 and 13 always have the same reference number.

Fra de speildeler som ligger nærmest ytterkanten stammer de minste bilder. Bildet Kis—Lis har f. eks. en mindre utstrekning enn bildet K12—L12 og det sistnevnte har igjen en mindre utstrekning enn bildet Kn—Ln. The smallest images originate from the mirror parts closest to the outer edge. The picture Kis—Lis has e.g. a smaller extent than the image K12—L12 and the latter again has a smaller extent than the image Kn—Ln.

Ifølge oppfinnelsen blir de større bilder i delen S—S'—U—V av bunttverrsnittet ifølge fig. 2 forskjøvet således mot de mindre bilder at de mer eller mindre faller sammen. Dette oppnåes med det i fig. 3 i snitt skraverte prisme 20 som mot ytterkanten avtagende lysbrytende egenskaper. For tydelighets skyld er prismet 20 anordnet i liten avstand foran reflektoråpningen. Videre er tykkelsen og tykkelsesforløpet av dette prisme særlig i fig. 1 svært overdrevet. According to the invention, the larger images in the section S—S'—U—V of the bundle cross-section according to fig. 2 thus shifted towards the smaller images so that they more or less coincide. This is achieved with that in fig. 3 in cross-section, hatched prism 20 whose light-refracting properties decrease towards the outer edge. For the sake of clarity, the prism 20 is arranged at a small distance in front of the reflector opening. Furthermore, the thickness and the thickness progression of this prism are particularly in fig. 1 very exaggerated.

Dette prisme som også i fig. 1 er vist skjematisk, har en plan begrensningsflate 20a vinkelrett på reflektoraksen X—X, og en hvelvet begrensningsflate 20b som frem-kommer ved dreining av linjen 20b ifølge fig. 3 om aksen X—X en vinkel b. Dette prismet slutter seg tett i periferiretningen med sin begrensning E—G (se fig. 1) til kanten 7 av skjermen 4. Følgelig kommer det i det i fig. 2 viste tverrsnitt av lysbuen til å ligge en konsentrert flekk slik det er vist i fig. 4. Formen av dette tverrsnitt er sammenliknet med fig. 2 til venstre for aksen Y—Y uforandret. Det samme gjelder for linjedelen R—S—S' for den øvre begrensning av tverrsnittet, når det antas at den ytterst liggende del av begrensningslinjen 20b av det i fig. 3 viste tversnitt for-løper parallellt med den ytterste del av begrensningslinjen 20a. This prism, which is also in fig. 1 is shown schematically, has a planar limiting surface 20a perpendicular to the reflector axis X—X, and a vaulted limiting surface 20b which appears by turning the line 20b according to fig. 3 about the axis X—X an angle b. This prism joins closely in the peripheral direction with its limitation E—G (see fig. 1) to the edge 7 of the screen 4. Accordingly, it comes in that in fig. 2 showed a cross-section of the arc to lie a concentrated spot as shown in fig. 4. The shape of this cross-section is compared with fig. 2 to the left of the axis Y—Y unchanged. The same applies to the line section R—S—S' for the upper limit of the cross section, when it is assumed that the outermost part of the limit line 20b of the one in fig. 3 shown cross-section runs parallel to the outermost part of the limitation line 20a.

Av fig. 4 fremgår videre at største-delen av det i avsnittet S—S'—U—V til-stedeværende lys på den høyre side av linjen Y—Y er konsentrert i en flekk 30 som har stor styrke. Flekken 30 er innlysende nok oppbygget av et antall bilder som for tydelighets skyld ikke er vist på tegningen. From fig. 4 further shows that the greater part of the light present in the section S—S'—U—V on the right side of the line Y—Y is concentrated in a spot 30 which has great strength. The spot 30 is obviously made up of a number of images which, for the sake of clarity, are not shown in the drawing.

1 det med streker antydede avsnitt 31 av 1 the underlined section 31 of

tversnittet S—S'—U—V blir der til tross for spredningslys så meget lys igjen at vogn-føreren ved hjelp av dette lys kan oppdage hindringer også over linjen S—V. Som følge av prismet 20 har han dessuten på sin egen side av veien liggende en lysflekk 30 med stor styrke over den horisontale linje, hvilken lysflekk setter ham i stand til bedre enn ved hjelp av bunttverrsnittet ifølge fig. the cross-section S—S'—U—V is there, despite scattered light, so much light remains that the wagon driver can detect obstacles also above the line S—W with the help of this light. As a result of the prism 20, he also has on his own side of the road a spot of light 30 with great strength above the horizontal line, which spot of light enables him to better than with the help of the bundle cross-section according to fig.

2 å oppdage hindringer som måtte befinne 2 to detect any obstacles that may exist

seg foran ham på hans egen veiside. Ved anvendelse av oppfinnelsen er lyset i bunt-delen S—S'—U—V hensiktsmessig fordelt. Til tross herfor forblir den del av bunttverrsnittet som befinner seg under linjen P—Q—S—V til stede med samme lysmeng-de, som tilfelle er ved den for tiden vanlige lyskaster med en avskjæring av hele bunt-bredden. before him on his own side of the road. When using the invention, the light in the bundle part S—S'—U—V is appropriately distributed. Despite this, the part of the bundle cross-section which is located below the line P—Q—S—V remains present with the same amount of light, as is the case with the currently common headlight with a cut-off of the entire bundle width.

Når en eller begge begrensningslinjer 20a og 20b av det i fig. 3 viste prismetverr-snitt vippes noe mot aksen X—X i den ene eller andre side, kan stillingen av lysflekken 30 med større styrke forskyves utover eller innover, hovedsakelig i retning av vin-kelhalveringslinjen for vinkelen U—H—V i fig. 4. Det er også eventuelt mulig i kom-binasjon med disse forholdsregler å endre utstrekningen av lysflekken 30 i periferiretningen ved egnede lysbrytende elementer. When one or both limitation lines 20a and 20b of that in fig. 3 is tilted somewhat towards the axis X—X on one side or the other, the position of the light spot 30 can be shifted with greater strength outwards or inwards, mainly in the direction of the angle bisector line for the angle U—H—V in fig. 4. It is also possibly possible in combination with these precautions to change the extent of the light spot 30 in the peripheral direction by means of suitable light-refracting elements.

Man kan nemlig eventuelt kombinere de lysbrytende elementer, hvis lysbrytende virkning avtar i radiell retning mot ytterkanten, innenfor den nevnte vinkel ved yt-terligere lysbrytende elementer som hovedsakelig er virksomme i dekkglassets peri-feriretning og derved bevirker en fullsten-dig forskyvning av lysflekken 30 ifølge fig. Namely, one can optionally combine the light-refracting elements, whose light-refracting effect decreases in the radial direction towards the outer edge, within the aforementioned angle with additional light-refracting elements which are mainly effective in the peripheral direction of the cover glass and thereby cause a complete displacement of the light spot 30 according to fig.

4 i periferiretningen. Blir f. eks. prismet 20 4 in the peripheral direction. Will e.g. prism 20

forsynt med en plan, i forhold til aksen X— X ut av dens vertikale stilling svinget bak-side, som i fig. 1 er vist streket med 20c og bevirker en lysbrytning nedover, så kan der oppnåes f. eks. en lysfordeling som vist i fig. provided with a plane, in relation to the axis X— X out of its vertical position turned back-side, as in fig. 1 is shown dashed with 20c and causes a light refraction downwards, then can be achieved, e.g. a light distribution as shown in fig.

5. Her finner man over den horisontale linje 5. Here you find above the horizontal line

P—Q—S—V til høyre for den vertikale linje Y—Y fremdeles segmentet S—S'—U—V, men den i fig. 4 med 30 betegnede lysflekk med større styrke er forskjøvet nedover til 32. På denne måte er der under den horisontale linje P—Q—S—V i bunten oppstått en lysflekk med større styrke, som i be-stemte tilfelle kan være av viktighet. P—Q—S—V to the right of the vertical line Y—Y still the segment S—S'—U—V, but the one in fig. 4 with 30 marked spots of light with greater strength have been shifted downwards to 32. In this way, under the horizontal line P—Q—S—V in the bundle, a spot of light with greater strength has arisen, which in certain cases can be of importance.

I alminnelighet kan man av praktiske grunner anbringe de lysbrytende elementer over en noe større vinkel enn vinkelen b, for å være sikker på at den ønskede virkning også opptrer når glødelegemet ikke inntar den riktige stilling i forhold til skjermen. Videre er naturligvis vinkelene In general, for practical reasons, the light-refracting elements can be placed over a slightly greater angle than the angle b, to be sure that the desired effect also occurs when the filament does not take the correct position in relation to the screen. Furthermore, of course, are the angles

a og b avhengig av de herskende forhold. a and b depending on the prevailing conditions.

Den tilstrebede virkning kan også oppnåes The desired effect can also be achieved

når det avskjermede glødelegeme ikke ligger foran brennpunktet i reflektoren, men when the shielded filament is not in front of the focal point in the reflector, but

mellom dette brennpunkt og reflektorens between this focal point and that of the reflector

toppunkt. Det er videre innlysende at de apex. It is further obvious that they

anvendte prismeelementer kan utformes applied prism elements can be designed

som såkalte fresnellinser. such as so-called Fresnel lenses.

Claims

1. Headlights for motor vehicles, incl

a mainly parabolic reflector and a filament located outside the focal point of the reflector, in the direction of its axis, which is partly surrounded by a screen, characterized in that in connection with an angle (a) if vertex lies in the reflector axis (X—X) and limits the screen (4) which surrounds the incandescent body (3), the spotlight's cover glass at an angle (b) of at least 10—15° is provided with one or more elements (20) whose light-refracting effect decreases in the radial direction towards the outer edge.

2. Spotlight according to claim 1, characterized in that on the cover glass in the element sector (20) with a light-refracting effect which decreases towards the outer edge, there are also arranged elements with a light-refracting effect mainly in the direction of the pearl holiday of the cover glass.