NO123082B - - Google Patents

Description

Åndingsbeskyttelsesmaske med avdelt indre rom for vindusspyling.

På innersiden av vinduene i gassmasker vil fuktigheten i den luft som pustes ut kondenseres, og det blir derfor dårlig sikt. For å forhindre kondenseringen eller duggingen er det foreslått å legge såkalte klareskiver mot innersiden av vindusskivene. Disse klareskiver består av gjennom-siktig materiale og er på innersiden forsynt med et hygroskopisk sjikt. Dette sjikt oppløser så å si de små vanndråper som kondenseres på det, slik at det ikke vil inntre noen fordunkling. Disse klareskiver er forholdsvis dyre og må skiftes ut gan-ske ofte, fordi de er effektive bare så lenge det hygroskopiske sjikt kan oppta vann. Dessuten er de praktisk brukbare så å si bare ved masker med forholdsvis små runde eller omtrent runde og plane vinduer. En videre mangel er at disse klareskiver som oftest ikke er klare eller blanke i op-tisk henseende.

For å unngå duggingen er det videre foreslått å påføre innersiden av vindusskiven faste, salveformede eller flytende midler som utmerker seg ved bestemte overflatespenningsegenskaper eller som nedsetter overflatespenningen i det kondenserte vann, slik at dette ikke avsetter seg i form av atskilte smådråper. Disse midler har en begrenset virkning og må fornyes ofte.

Videre er det kjent å forhindre dug-ging af vindusskiver ved at innåndingsluften ledes direkte mot vindusskiven for at den skal fjerne den kondenserte vann-damp. Dessuten er det kjent i maskelege-met å anordne kanaler for innåndingsluften slik at denne føres mot vinduet. Denne anordning har for det første den mangel at den luft som tilføres gjennom kanalene har en forholdsvis stor hastig-het, slik at det ømfintlige øye utsettes for trekk som ikke bare er ubehagelig men som også kan føre til sykdom i øyet. En annen mangel består i at under utåndin-gen, under hvilken altså luft gjennom spylekanalene ikke ledes foran vinduene, vil fuktigheten, i heldigste tilfelle forbigå-ende, slå seg ned på vinduene.

Det er også kjent gassmasker hvor det innenfor den egentlige maske er anordnet nok en maske slik at rommet innenfor den ytre maske blir avdelt i to rom. Den indre mindre maske danner et rom som omgir bare nese og munn. Dette innerrom i den indre maske står gjennom en utåndings-ventil i forbindelse med den ytre luft. Den luft som strømmer inn gjennom yttermas-kens tilslutningsstuss ledes alltid slik at innåndingsluften først bare trer inn i rommet mellom de to maskedeler og gjennom - spyler dette rom, hvorved luften også vil stryke forbi vindusskivenes innerside. Først derpå kommer luften inn i rommet innenfor den indre maskedel. Utåndingsluften ledes fra innermasken direkte ut i det fri, hvorved det ikke er noen mulighet for at fuktigheten i utåndingsluften skal komme i nærheten av vinduene.

Ved denne kjente utførelse ligger så-vel den indre som den ytre maskedel hver for seg tett an mot ansiktet. For å sikre at luften alltid bare strømmer fra det ytre til det indre maskerom er det anordnet en innåndingsventil som bare tillater luft-gjennomgang fra det ytre til det indre rom. Herved hindres en tilbakestrømning av ut-åndingsluft til det ytre maskerom. Denne kjente utførelse har mange ulemper og mangler. For det første er fremstillingen av en maske som praktisk talt består av to masker temmelig omstendelig og inn-viklet. De to maskedeler fremstilles hver for seg og forbindes med hverandre. Dessuten er det en mangel at ved å forbinde de to enkeltmasker til én, fås en forholdsvis stiv maskekonstruksjon. På grunn av de høyst forskjelligartede ansiktsformer byr tetningen på store vanskeligheter, idet den ene maske kan ha et godt anlegg mens den annen maske ikke gir god tetning. En videre mangel er plaseringen av en sær-skilt ventil mellom de to maskerom, samt at den samlede innåndingsluft ikke føres forbi vinduene, idet bare en del av denne og mere eller mindre tilfeldig vil strømme forbi vinduene.

Oppfinnelsen går ut på å unngå de forskjellige mangler ved de kjente maske-konstruksjoner, og vedrører en maske med oppdelt indre rom for vindusspyling, hvor der i masken er anordnet vegger for fra-skillelse av vindusrommet, hvor de vegger eller vulster som omgir øyet på siden er forsynt med åpninger. Oppfinnelsen består i at maskens indre rom er således oppdelt at innåndingsluften gjennom en eller flere åpninger i vulstene strømmer inn i de over øynene liggende rom, og forlater disse rom gjennom en eller flere andre åpninger og derfra føres til åndingsorganene.

Ved konstruksjonen etter oppfinnelsen dannes det så å si et tredje og fjerde rom som begge ligger foran øynene og konstruksjonen har den fordel at når rommene foran øynene er atskilt fra det øvrige maskerom så vil det praktisk talt være umulig for utåndingsluften å trenge inn i rommene foran øynene. Vinduene vil derfor ikke dugges. Konstruksjonen har dessuten den fordel at man unngår å an-bringe en innåndingsventil innenfor selve masken. Videre fremstilles masken av forholdsvis enkle deler og kan til og med fremstilles i ett stykke, hvilket også er en fordel.

Veggene eller vulstene som omgir øynene kan forsynes med et i retning mot vinduene avbøyet indre kantparti slik at den innstrømmende luft ledes mot vindusskivene. Herved oppnås at vinduene sta-dig bespyles av innåndingsluften.

Veggene eller vulstene kan også ut-styres med fatninger, fortrinsvis i form av ringspor, for anbringelse av brilleglass. En person som bruker briller slipper derfor

å bære disse under masken, hvilket er en stor lettelse også under påsettingen av masken.

For å få en bedre luftsirkulasjon kan det på begge sider av nesen og i tilslutning til de vegger eller vulster som omgir øynene anordnes en fra maskens innerside fremstikkende, mot ansiktet anliggende vegg som, med unntagelse av over nese-roten, forløper rundt innåndingsorganene. Herved oppdeles maskens innerrom så å si i tre kammersystemer, nemlig: for det første et ytre kammer som innåndingsluften strømmer gjennom; for det annet, de to foran øynene liggende kammere, og for det tredje det kammer som omgir pusteor-ganene, dvs. nese og munn. Herved oppnås at utåndingsluften ikke kan komme inn i området for innåndingsluften og derved heller ikke i berøring med vinduene. Ut-førelsen etter oppfinnelsen har videre den fordel at masken kan fremstilles på en forholdsvis enkel måte.

Etter en annen utførelse av oppfinnelsen kan den vegg som ligger an mot ansiktet og som omgir åndingsorganene, dannes ved innbøyninger i maskens yttervegg. Herved blir konstruksjonen ytterst enkel og er dessuten meget elastisk. Til-pasningen av masken byr derfor ikke på vanskeligheter.

Når de rundt øynene liggende vegger eller vulster ikke slutter seg direkte til maskens ytre kantparti, kan det være for-delaktig at det mellom disse vegger eller vulster og maskens kantparti anordnes tverrvegger som ligger an mot ansiktet. Herved blir det ytre maskerom atskilt fra det indre maskerom som omgir pusteor-ganene.

På tegningen er skjematisk vist en ut-førelse av oppfinnelsen. Fig. 1 er et frontriss, delvis i snitt. Fig. 2 er et snitt etter linjen A—A i

fig. 1.

Fig. 3 er et snitt etter linjen B—B i

fig. 1.

Fig. 4 er et snitt etter linjen C—C i

fig. 1.

Fig. 5 er et oppriss av masken sett fra

innersiden.

Fig. 6 er et sideoppriss.

Masken 1 er forsynt med en stuss 2 for tilslutning til et filter og holdes på plass ved hjelp av ikke viste bånd som festes til maskens kantparti 3. I maskens forside er det innsatt vinduer 4. Rundt vinduene 4 er det på masken 1 anordnet innover ret-tede vegger 5, som kan betegnes som korte stusser og hvis tverrsnitt retter seg etter formen på vinduet resp. øyet. Stussene 5 kan også betegnes som vulstformede ansatser hvis indre kantpartier 6 ligger an mot ansiktsdelene rundt øyet. Disse vulstformede ansatser er forsynt med en mot vinduet vendende kant 7 og med en rekke hull av hvilke hullene 8 befinner seg i.over-delen og hullene 9 i underdelen av veggen eller stussen 5. Når masken er påsatt ligger partiene 6 an mot de ansiktsdeler som omgir øynene, slik at det foran øynene dannes avskilte rom som luften gjennom hullene 8 og 9 kan strømme inn i, hen-holdsvis ut av. Den innstrømmende luft blir av det innover bøyede kantparti 7 le-det direkte mot innersiden av vinduet 4. På maskens innside er det anordnet en innad ragende vegg 11 som på begge sider av nesen ligger an mot vulsten 5 og videre på begge sider av munnen og mellom munnen og haken. Ved hjelp av denne vegg fremkommer det et indre rom som munn og nese stikker inn i . Dette indre rom står i forbindelse med den ytre luft gjennom utåndingsventilen 13. Mellom de to vulster 5 finnes det over neseryggen ingen skille-vegg slik at rommet ved åndeorganene her står i forbindelse med den øvrige del av maskens indre rom. Videre er det mellom øyevulstene 5 og maskens ytterrand 14 innsatt korte tverrvegger 15 som ligger an mot ansiktet. Derved dannes det på innersiden av masken to rom 16 og 17, av hvilke rommet 16 omslutter åndingsorganene.

Hullene 8 forbinder således rommet 16 med de deler av innerrommene 18 som ligger over øynene, mens hullene 9 forbinder rommet 17 med de deler av disse rom som ligger under øynene.

Ved masken etter oppfinnelsen strøm-mer således innåndingsluften gjennom til-slutningsstussen 2, rommet 17 og hullene 9 inn i rommene 18 foran vinduene og derfra gjennom hullene 8 inn i rommet 16 som er tilsluttet åndingsorganene.

Veggen 11 kan dannes av en innbøy-ning i maskens yttervegg og denne innbøy-ning er i fig. 1 og 3 betegnet med 20.

Mellom vulstene 5 dannes det over neseryggen en kanal 21 som på den ene side lukkes av ansiktsoverflaten. Denne kanal kan dessuten dekkes av en flate 22 som i fig. 3 er antydet med en stiplet linje. Derved lukkes denne kanal ikke av ansikts-huden men av flaten 22.

I stussen 2 kan det som vanlig anbrin-ges en innåndingsventil.

På innersiden av vulsten 5 henholds-vis i dens kant 7 kan det anordnes et ringspor 23 som tjener til anbringelse av brilleglass, men disse kan fastholdes også på en hvilken som helst annen passende måte og er fortrinsvis utskiftbare.

Som det fremgår, særlig av fig. 6, vil innbøyningen med folden 20 gi en meget god elastisitet. Dessuten fås god ettergi-venhet mellom den del av masken som bæ-rer utåndingsventilen og den utenforlig-gende del av masken.

Dessuten har en sådan innbøyning den fordel at masken kan fremstilles i en forholdsvis enkel form, således bortfaller fremstillingen av ekstra mellomvegger.

Claims (4)

1. Åndingsbeskyttelsesmaske med oppdelt indre rom for vindusspyling, hvor der i masken er anordnet vegger for adskillelse av vindusrommet, hvor de vegger eller vulster som omgir øyet på siden er forsynt med åpninger, karakterisert ved at maskens indre rom er således oppdelt at innåndingsluften gjennom en eller flere åpninger (9) i vulstene strømmer inn i de over øynene liggende rom, og forlater disse rom gjennom en eller flere andre åpninger (8) og derfra føres til åndingsorganene.

2. Åndingsbeskyttelsesmaske som an-gitt i påstand 1, karakterisert ved at veggene eller vulstene (5) er forsynt med en i retning på vinduet avbøyet indre kant (7), så at den inntredende luft ledes til vindusskivene (4).

3. Åndingsbeskyttelsesmaske som an-gitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at veggene eller vulstene (5) er forsynt med fatninger, fortrinnsvis i form av ringspor (23) for opptagelse av brilleglass.

4. Åndingsbeskyttelsesmaske som an-gitt i påstand 1—3, karakterisert ved at en i maskens indre innragende, mot ansiktet anliggende vegg (11), på begge sider av nesen slutter seg til de vegger eller vulster (5) som omgir øynene, og strekker seg omkring åndingsorganene, men ikke over neseryggen.