NO123046B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for preging av termoplastisk film.

Oppfinnelsen angår en ny fremgangsmåte og et nytt apparat for preging av termoplastisk film. Den kan spesielt til-lempes for en slik fremgangsmåte og et slikt apparat ved hvilke den termoplastiske film forvarmes og deretter bringes i be-røring med en pregeoverflate som bæres på en porøs pregevalse, i hvis indre det tilveiebringes en sugevirkning eller et partielt vakuum for sugning eller trekking av filmen mot pregeoverflaten.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer

i et apparat av denne type en forbedret pregevalse, som har flere fordeler. Den muliggjør hurtig drift, mens den frembringer skarpe, vel avgrensete pregete møn-stre på alle deler av filmen. Den her beskrevne valse er utformet for å gi i høy grad forbedrete resultater.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det skaffet et apparat for preging av termoplastisk film og lignende, ved hvilket det tilveiebringes en sugevirkning i det indre av en valse, som har en porøs pregeoverflate for å prege en oppmyket termoplastisk film, innrettet til å føres rundt nevnte valse over en utstrakt bue. Det karakterist-iske for apparatet ifølge oppfinnelsen be-står i at valsen omfatter en sentral perforert aksel, en perforert hylse og et stort antall ringformete elementer for avstiv-ning av hylsen, idet sugevirkning tilføres gjennom akselen til det indre av hylsen rundt hele dennes indre omkrets.

Apparatet ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å tilveiebringe en sugevirkning i det indre av pregevalsen eller pregetrommelen over hele 360° av dens omkrets. Skjønt luft forholdsvis fritt kan trenge inn gjennom perforeringene i denne trommel, kan preging allikevel utføres under utnyttelse av de forut bestemte differentialtrykk, f. eks. ved pumping av det indre av trommelen med en hastighet som er avhengig av den hastighet med hvilken luften kommer inn i trommelen, slik som det skal beskrives nedenfor.

For en fullstendigere forståelse av opp finnelsens beskaffenhet og formål skal det i det følgende vises til den utførlige be skrivelse i forbindelse med vedlagte teg-ninger. Fig. 1 er et skjematisk sideriss av et pregeapparat. Fig. 2 er et snitt etter linjen 2—2 på fig. 1. Fig. 3 er et enderiss av den på fig. 2 viste pregetrommel. Fig. 4

er et snitt i større målestokk av et bruddstykke som viser den måte på hvilken pregehylsen er avtettet mot pregevalsen.

Fig. 5 er et avbrutt snitt av pregevalsen og -hylsen viser den termoplastiske film i berøring med denne og en anordning av tetningsmiddel eller -organer til å hindre innlekking av luft i pregevalsen. Fig. 6 er et brudd-snitt av denne og viser i større målestokk samvirkningen mellom den termoplastiske film, pregetrommelen og tetningsorganene. Fig. 7 er et vertikal-riss som viser en innstillbar bære- og styre-anordning for de på fig. 5 viste tetnings-organer etter linjen 7—7 på fig. 1. Fig. 8 er et sideriss av det på fig. 7 viste apparat. Fig. 9 er en skjematisk illustrasjon av en annen utførelsesform for pregeapparatet. Fig. 10 er en bruddstykke-illustrasjon etter linjen 10—10 på fig. 9. Fig. 11 er et verti-kalriss, delvis i snitt og viser pregehylsen og den termoplastiske film, slik som de fra begynnelsen av kommer i berøring med

hverandre. Fig. 12 er et bruddstykke-snitt av en annen type av pregetrommel, bygget opp ifølge denne oppfinnelse. Fig. 13 er et skjematisk sideriss av pregeapparatet.

Fig. 14 er et skjematisk sideriss av et pregeapparat, som adskiller seg noe fra det som er vist på fig. 13, særlig derved at filmen er midlertidig bundet til oppvarmningsvalsen og i motsetning til på fig. 13 omslutter ingen bærerem oppvarmningsvalsen utenfor filmen. Fig. 15 er et skjematisk sideriss som viser en del av en annen type av pregeapparatet; særlig viser det anvendelsen av flere kjøleremmer. Fig. 6 er et tverrsnitt gjennom en type av pregevalse som kan anvendes hvis det anvendes fluidumkjøling av det indre av pregevalsen. Fig. 17 er et lengdesnitt av den på fig. 16 viste valse, hvorunder stil-lingen av snittplanet er vist ved 17—17 på fig. 16. Fig. 18 er et skjematisk sideriss som viser en del av en annen type av pregeapparatet som tydeligere viser anvendelsen av en eneste kjølerem i kombinasjon med flere kjølevalser. Fig. 19 er et sideriss som i store trekk viser en type av maskin for preging av termoplastisk film, omfattende forbedringene ifølge oppfinnelsen. Fig. 20 er et skjematisk sideriss av en fore-trukket form for kjøle- og tørkeanordning for filmen når den passerer gjennom maskinen på fig. 19, opptegnet på denne måte for tydelighets skyld. Fig. 21 er et snitt gjennom et vakuum- eller sugetørkerør for å fjerne eventuelt gjenværende kjøleme-dium, som vann eller fuktig damp, fra den ene side av filmen. Fig. 22 er et enderiss med en bruddstykkedel fjernet, og delvis i snitt, og viser tydeligere en vakuum- eller sugetype av en tørkevalse for å fjerne eventuelt gjenværende kjølemedium, som vann eller fuktig damp fra den annen side av filmen. Fig. 23 er en modifisert form for efterkjølingsanordningen. Fig. 24 er en modifisert form for begynnelseskjøleanord-ningen.

Ved utførelsesformen på fig. 1 mates termoplastisk film 20 fra en forrådsrulle 21 gjennom en spenningsanordning 22. Spenningsanordningen 22 kan omfatte to i innbyrdes avstand anbragte stenger 23, over og mellom hvilke filmen 20 glir, og hvis vinkelanordning i forhold til filmens bane, slik som den bestemmes av forråds-rullen 21 og en frittløpende rulle 24, regu-lerer den spenning som påtrykkes filmen. Den frittløpende rulle 24 sammen med en ekspansjonsanordning 25 og en pregerulle 26 er dreibart lagret mellom et par svingbart anordnede armer 27, av hvilke bare

den ene er vist og er svingbart lagret ved 28.

Ekspansjonsanordningen 25 kan ha flere langstrakte staver 29, anordnet periferielt med inntil hverandre liggende staver, for-skyvbare i lengderetningen i en begrenset grad i forhold til hverandre. Når filmen passerer omkring ekspansjonsanordningen 25, forskyves altså inntil hverandre liggende staver vekselvis i motsatte retninger parallelt med overflaten av filmen som er i inngrep med dem, hvorved filmen 20 ut-vides i sideretningen for å fjerne folder og for å strekke materialet i sideretningen i en begrenset utstrekning. Fra ekspansjonsanordningen 25 passerer filmen 20 til trykkrullen 26, hvis overflate kan være belagt med gummi eller et annet hensiktsmessig materiale, som har en forholdsvis høy friksjonskoeffisient. Filmen griper, efter at den delvis har passert omkring trykkrullen, inn med overflaten av den første trommel 30, som er forholdsvis stor og drives over en hastighetsregulator for å tillate variasjoner, av årsaker som skal påpekes. I praksis frembringer vekten av armene 27 sammen med de organer eller deler som understøttes av dem, tilstrekkelig kraft til å hindre glidning mellom filmen 20 og overflaten av trommelen 30. Trommelen 30 er lagret for rotasjon om sin akse og er fortrinnsvis forsynt med et aksialt innløp og utløp for å tillate inn-føringen av et oppvarmningsmedium i

trommelens i det vesentlige hule indre. For

enkelhets skyld er bare innløpet 31 vist på tegningen og det vil innses at et hensiktsmessig utløp også er anordnet. Egnete oppvarmningsmedier for trommelen 30, likesom efterfølgende oppvarmningstrom-ler som skal beskrives, omfatter damp, oppvarmet olje eller oppvarmet vann.

Tromlene 32 og 33 er dreibart lagret for i rekkefølge å motta filmen 20, hvorunder trommelen 32 tar filmen fra trommelen 30 og trommelen 33 tar filmen fra trommelen 32. Trommelen 34 er likeledes lagret for rotasjon og utgjør den endelige oppvarm - ningstrommel, efter hvilken filmen passerer delvis omkring pregetrommelen 35. Ved termoplastiske filmer, fremstilt av polyvinylklorid, oppvarmes alle tromlene 30, 32—34, som er utstyrt med hensiktsmessige innløp og utløp for et oppvarmningsmedium som er beskrevet i forbindelse med tromlen 30, for å sørge for passende oppvarmning av filmen, slik at den, når den kommer i berøring med pregetrommelen, allerede er ved en temperatur som eg-ner seg for preging. Tromlene 32—34 er hver og en positivt drevet og kan drives ved hensiktsmessige kjeder og kjedehjul fra samme drivkilde, som er anordnet for den første trommel 30, men med et lite for-sprang, for å bibeholde filmen 20 under spenning mens den oppvarmes, for å unngå den mulighet at filmen blir skrukket som følge av utvidelse.

Pregetrommelen 35 er likeledes drevet med en periferihastighet lik hastigheten av den fremadskridende film, og dens indre er forbundet med en egnet pumpe (ikke vist) for å fjerne luft derfra. Det partielle vakuum, som frembringes i det indre av pregetrommelen 35 og virker gjennom pregematerialet slik som det skal beskrives, forårsaker preging av filmen. Pregetrommelen 35 er ikke oppvarmet, men er anbragt så nær den siste oppvarmningstrom-mel 34, at der foreligger en minimums-avstand mellom de to over hvilken den oppvarmete termoplastiske film 20 danner en bro. Den S-formete bane som gjennom-løpes av filmen ved passeringen omkring trommelen 34 og pregetrommelen 35, letter passeringen av filmen mellom dem med med et minimum av varmetap. Preging av filmen 20 finner sted på de første få centimeter av dens bane omkring pregetrommelen, hvoretter den avkjøles in situ til en tilstrekkelig lav temperatur til å tillate fjernelsen ved hjelp av avtrekningsvalsen 36. Fra avtrekningsvalsen 36 passerer filmen over frittløpende ruller 37 til efterkjølingstromler 38, 39, forbi en anordning som fjerner det flytende kjølemid-del, som generelt er angitt ved 40, og derefter til opptagningsrullen 41.

Et flytende kjølemiddel, som vann, kan anvendes for å kjøle filmen 20, efterat den er preget og mens den ennu befinner seg på pregetrommelens 35. Vannet kan rettes mot eller sprøytes på den bare overflate av filmen 20 ved hjelp av perforerte rør 42. En dråpesamler 43 er anordnet slik som angitt, for å oppfange det fluidum som faller ned fra filmen.

Slik som det tydeligst er vist på fig. 2, 3 og 4 omfatter pregetrommelen 35 en langstrakt, rørformet aksel 45, som ved den ene ende er lukket med en tapp 46 og innrettet til ved sin annen ende å forbindes med en sugepumpe. Et par ringformete endeplater 47, som hver og en har en midt-åpning, er festet på akslen 45 inntil hver ende av denne. Flere ringformete armkors 48, som også er forsynt med midtåpninger, er fordelt i avstand i lengderetningen langs med og festet på akslen 45 mellom endeplatene 47. Forbindelsen mellom endeplatene 47 og akslen 45 er gjort luft-tett ved hjelp av O-ringer 49, som er fastspent mellom platene og avsatser som er anordnet for dette øyemed på akslen 45.

De periferiene deler av endeplatene 47 og armkorset 48 tjener til å understøtte en sylindrisk pregehylse 50, som har et antall i innbyrdes avstand liggende perforeringer 51. Der foreligger et positivt inngrep, likesom en lett demonterbar, lufttett forbindelse mellom hver av endeplatene 47 og hylsen 50. Dette kan med fordel oppnås ved anordningen av en ringformet kanal 52, på den utadvendte side av hver av endeplatene 47. Et oppblåsbart, rørformet organ 53, som har en ventilspindel 54 som skyter ut fra den, er anordnet i hver av ka-nalene 52, som munner radielt ut inntil omkretsen av hver endeplate 47. Når de rørformete organer 53 er blåst opp, ligger de an mot de respektive ender av hylsen 50 og endeplatene 47 for å danne en i det vesentligste lufttett forsegling mellom dem. Borttagning av hylsen 50 fra endeplatene 47 og armkorset 48 kan lett foretas når de rørformete organer 53 er sunket sammen.

Akslen 45 er langs den del av den som strekker seg mellom endeplatene 47, forsynt med et antall åpninger 55, som sørger for forbindelse mellom det indre av akslen 45 og det indre av den sylindriske hylse 50. Eventuelt kan armkorset 48 også være perforert for å forminske muligheten av forskjellig trykkfordeling i aksial retning langs det indre av hylsen 50. Den utvendige overflate av hylsen 50 er overtrukket eller belagt med et porøst materiale 56, som danner pregetrommelens pregeoverflate. Som det utførlig skal beskrives er perforeringene 51 slik utformet i hylsen 50 og pregematerialet 56 slik påført på overflaten av hylsen 50, at der unngåes lange periferielle lekasjebaner.

Den type av pregemateriale 56 som benyttes, beror på hvilken art av mønster man ønsker skal dannes langs den termoplastiske film 20. Skjønt disse materialer kan varieres innen vide grenser og omfatte vevete eller strikkete stoffer, likesom andre materialer, er det viktig at de er tilstrekkelig porøse til å tillate preging ved sugning, som derunder anbringes på filmen 20. I praksis bør den aksiale utstrekning av den perforerte del av hylsen 50 og det pregemateriale 56 som bæres på den, være minst så lang som bredden av det materiale som skal preges. Vanligvis er bredden av filmen 20 noe mindre enn den aksiale lengde av pregeoverflaten. Ugjennomtrengelige, ringformete bånd 57, som kan være i form av permanent klebende båndmate-riale, påføres på omkretsdelene av pregehylsen, slik at luft ikke kan komme inn i overflaten av det således dekkete pregemateriale 56, som efterlater en effektiv pregeoverflate, hvis aksiale utstrekning er tilnærmet lik bredden av det materiale som skal preges, men er noe lengere. Dimen-sjonsforskj ellen mellom filmen 20 og den aksiale lengde av den pregeoverflate som ikke er dekket av de ugjennomtrengelige bånd 57 kan efter ønske varieres i noen utstrekning, men bør være mindre enn den sammenlagte bredde av den anordning som befinner seg inntil hver ende av pregetrommelen, for å hindre lekasje av luft langs sidekantene av filmen 20, når den er i be-røring med trommelen.

Ved den på fig. 5—8 viste utførelses-form er et par endeløse støtteremmer 60 understøttet slik at de passerer delvis omkring og tett ved endene av pregetrommelen 35. For å lette anvendelsen av remmene 60 i kombinasjon med forskjellige termoplastiske filmer, som varierer i bredde innen et temmelig vidtstrakt område, er remmene 60 slik anordnet at de kan sideforskyves mot og bort fra hverandre. På den overflate av hver av remmene 60, som vender mot pregetrommelen 35, kan der være fastsydd eller på annen måte festet en endeløs tetningsrem 61, av gummi eller annet egnet bøyelig, ugjennom-trengelig materiale. Som tydeligst vist på fig. 5 og 6 er remmene 60 med de derpå understøttete tetningsremmer 61 slik an-brfagt at tetningsremmene 61 tett forsegler den blottete overflate av pregematerialet 56, som strekker seg mellom hver av kantene av filmen 20 og det tilsvarende ugjen-nomtrengelig bånd 57. Det er tydelig at med en sugeinnretning anbragt i det indre av pregetrommelen 35, trekkes eller suges hver og en av tetningsremmene 61 mot det blottete pregemateriale, eftersom tetningsremmene bare er festet langs kantdelene til remmene 60, slik som vist ved 62, og er fri til ved sugevirkning å trekkes i tettende anlegg mot det blottete pregemateriale. Som en følge herav hindres lekasje av luft i retning av pilen 63 (fig. 6) gjennom pregematerialet inntil og under omkretsdelene av filmen 20.

Midler til understøttelse og styring av remmene 60, 61 omfatter et langstrakt styreorgan 64, som er understøttet mellom rammeorganer 65 i parallellt avstandsfor-hold til pregetrommelen 35. Støtteorganer 66, 67 er hvert og ett glidbart anordnet på styreorganet 64 og er i skrueinngrep med resp. gjengete aksler 68, 69. De gjengete aksler 68, 69 er hver og en gjenget i motsatte retninger i forhold til hverandre og er, foruten at de er stivt forbundet ved en kobling 70, dreibart understøttet i rammeorganet 65 parallelt med styringsorganet 64 og pregetrommelen 35. Rotasjon av vei-ver 70, som er anbragt på hver av de gjengete aksler 68, 69, tjener til å dreie begge i samme retning og frembringer derved bevegelse av støtteorganene 66, 67, mot eller bort fra hverandre.

Et hensiktsmessig antall i rekke liggende valser er anordnet på hvert av støtte-organene 66, 67. I foreliggende tilfelle er fire valser 72, forsynt med en kant, anordnet på hvert av støtteorganene 66, 67. En av disse, f. eks. valsen 72a, tjener hensiktsmessig som en spenn- eller slakk-opptagen-de valse, og for dette øyemed er dens aksel lagret for vertikal forskyvning i en sliss 73, anordnet i dens resp. støtteorgan 66 eller 67. Når det kreves en større kraft enn den som frembringes ved vekten av valsen 72a, kan der være anordnet tilleggsvekter 74 på dens aksel. Remmene 60 drives med en hastighet som er lik pregetrommelens 35

omkretshastighet, som følge av inngrepet

av tetningsremmene 61 med denne. Likeledes kan en drivaksel 75 være lagret i forhold til rammeorganet 65 og bærer et tann-hjul 76, drevet av en snekke 77, som igjen hensiktsmessig er forbundet med den for dreining av tromlene 30, 32—34 og pregetrommelen 35 tilstedeværende drivanord-ning. Drivakslen 75 kan være forbundet med en av rullene 72 på hvert av støtte-organene 66, 67 ved hjelp av kjeder 78 og kjedehjul 79. Når man ønsker å forskyve rammeorganene 66, 67, til siden, løsnes først klemskruer 80, som tjener til å feste hvert av kjedehjulene 79 til drivakslen 75. Etter-at den ønskete innstilling av rammene 66, 67 er utført, skiftes kjedehjulene 79 på

samme måte og festes derefter ved tiltrek-ning av klemskruene 80.

Slik som påpekt oppvarmes den termoplastiske film 20 til pregetemperatur innen den påføres på pregetrommelen 35. Umiddelbart efter at pregingen har funnet sted og mens filmen beveger seg om pregetrommelen, kjøles filmen betraktelig under pregetemperaturen, slik at den kan fjernes fra pregetrommelen. Følgelig bibeholdes temperaturen på pregetrommelen 35 godt og vel under filmens pregetemperatur. Den egentlige pregeoperasjon, hvormed menes deformasjon av filmen for å få den til å tilpasse seg til overflaten av pregematerialet 56, finner sted i løpet av de få første centimeter som filmen 20 beveger seg omkring pregetrommelen. For at tetningsremmene 61 skal yte den ønskede maksi-male effekt, bør de være i stilling til å ligge an mot pregetrommelen så nær som mulig det sted hvor den termoplastiske film 20 først griper inn med trommelen. Som vist på fig. 1 er ruller 81 anbragt tett i nærheten av trommelen 34. Dette gjøres let-tere ved utnyttelsen av ruller med forholdsvis liten diameter, idet det derved tillates å anbringe hver av rullene 81 (av hvilke bare en er vist på fig. 1) i den mellom trommelen 34 og pregetrommelen 35 dannete vinkel.

Filmen 20 er tilbøyelig til å hefte seg fast til pregematerialet 56 som et resultat av den intime berøring som dannes mellom dem når filmen preges. Hvis den termoplastiske film følger pregetrommelen tilstrekkelig langt til å nå den linje langs hvilken den termoplastiske film forbinder seg med pregetrommelen fra oppvarm-ningstrommelen 34, ville det bli nødvendig å stanse maskinen og få rettet på forholdet for å unngå at filmen tar skade. For å hindre dette er avtrekningsvalsen 36 forbundet med drivanordningen ved hensiktsmessige kjeder og kjedehjul over en hastighetsregulator 83, slik at den kan drives med en større hastighet enn pregetrommelens 35 periferihastighet for å frembringe en po-sitiv trekkvirkning på den termoplastiske film og derved hindre viklingen av filmen omkring pregetrommelen bortenfor avtrek-ningslinjen. Dessuten kan avtrekningsval-sens 36 overflate være perforert og dens indre forbundet med en sugepumpe. Den sugevirkning som utøves på den termoplastiske film 20 av avtrekningsvalsen 36 er be-tydelig mindre enn den som utøves av pregetrommelen 36. Man kan f. eks. utnytte et partielt vakuum i atvrekningsvalsen 36 som svarer tilnærmet til 10 eller 12,5 cm vann, mens det i pregetrommelen 35 kan være tilnærmet 338—412 cm vann.

Ved den på fig. 9 og 10 på tegningene viste utførelsesform oppvarmes den termoplastiske film 20 til pregetemperaturen, slik som beskrevet i forbindelse med fig. 1, og passerer fra den endelige oppvarmnings-trommel 34 til pregetrommelen 35. Her av-kjøles den termoplastiske film ved hjelp av en kjølerem 90, som hensiktsmessig kan være noe bredere enn den termoplastiske film. En kjøletrommel 91, som har et inn-løp forbundet ved en ledning 92 med en kilde for et egnet kjølemiddel, som vann, likesom et ikke vist utløp, er dreibart un-derstøttet inn til pregetrommelen 35. Eftersom kjøleremmen 90 drives med pregetrommelens 35 periferihastighet, bør kjøletrom-melen 91 ha en tilstrekkelig stor diameter til å sikre tilstrekkelig kjøling av remmen 90. Et forhold av ca. 2 : 1 mellom diamete-ren av trommelen 91 og pregetrommelen 35 har vist seg å være tilfredsstillende i praksis. Slik som beskrevet i forbindelse med rullene 81 er rullen 98 av forholdsvis liten diameter og er lagret tett i nærheten av trommelen 34. Efter å ha passert omkring pregetrommelen 35, passerer kjøleremmen 90 over valsen 93 og derefter over påførings-valsen 94, som er understøttet slik at den er delvis nedsenket i koldt vann. Dette tjener til forkjøling av remmen 90 for å fjerne noe av den varme som er opptatt fra den termoplastiske film 20 innen den når kjøletrommelen 91. Valsen 95 svarer til rullene 72a som opptar slakken, og kan være lagret på samme måte for begrenset vertikal forskyvning for å holde kjølerem-men 90 tilstrekkelig spent.

Som det tydelig vises på fig. 10 er et par tetningsremmer 96, som ligner tetningsremmene 61, anordnet, hvorunder en er forbundet med hver av omkretsdelene av remmen 90. Bredden av kjøleremmen 90 er slik valgt med hensyn til bredden av den termoplastiske film og lengden av pregetrommelen, at tetningsremmene 96 er i stilling for tett å avstenge de blottede overflater av pregmaterialet 56 inntil hver av kantene av den termoplastiske film 20.

Pregetrommelen 35 utsettes for sugevirkning over fulle 360° av sin overflate. Det er visse avgjort praktiske fordeler i forbindelse med anbringelsen av sugevirkning over de fulle 360° av pregetrommelen i motsetning til en trommel som omfatter en indre sko, mot hvilken den roterende trommel glir for å hindre at luft trer inn gjennom denne sektor av trommelens omkrets.

Selvsagt er den sistnevnte type av trommel meget kostbar å bygge, eftersom den krever en meget nøyaktig tilpasning mellom skoen og den ytre del av trommelen. For-øvrig må den ytre del være fullstendig sir-kelrund, mens den når den dreier seg, må gli mot den indre sko med konstant ra-dius. For å tillate preging av film med et antall forskjellige mønstre med sko-og-sektor typen av trommel, er det i praksis nødvendig for hvert mønster å ha en fullstendig trommelenhet, omfattende de indre og ytre komponenter. Tillegg av ennu et mønster kan derfor ikke utføres raskt og billig.

I motsetning hertil eliminerer pregetrommelen ifølge oppfinnelsen nødvendig-heten av en indre sko, og det har vist seg at utmerkete pregeresultater kan oppnås uten at der stilles krav om at pregetrommelens mantel skal være fullkommen dimen-sjonert. Sluttresultatet er at ved foreliggende oppfinnelse kan samme indre komponenter av trommelen anvendes når møn-strene endres, og en ny mantel eller hylse, som bærer et nytt mønster, kan på en tilfredsstillende måte erstatte den foregående. Eftersom det bare behøves å bygge en ny mantel og eftersom større toleranser i dens fysiske dimensjoner er tillatt, har den her beskrevne anordning store praktiske fordeler idet den muliggjør tilføyelsen av nye mønster raskt og billig, mens en meget tilfredsstillende preging hele tiden oppnås.

Det er i virkeligheten funnet at med mindre enn ca. 90° av pregetrommelens overflate blottet mellom de steder hvor den termoplastiske film forlater og griper inn med trommelen, er det mulig å opprett-holde tilstrekkelig vakuum i trommelen for å sikre passende preging. Størrelsen og fordelingen av de i pregehylsen 50 dannete perforeringen 51 er viktig, da overdreven størrelse eller altfor stor konsentrasjon av perforeringene kan gjøre det umulig eller i det minste økonomisk ugjørlig å bibeholde den grad av vakuum inne i pregetrommelen, som er nødvendig for å oppnå preging av den termoplastiske film. På den annen side må perforeringene 51 være tilstrekkelig store og så nær hverandre at den utførte sugevirkning frembringer god preging. Det er funnet at med de mest alminnelig an-vendte pregematerialer kan perforeringene 51 ligge fra ca. 1 mm i diameter atskilt 25 mm fra midtpunkt til midtpunkt til ca. 1,6 mm i diameter atskilt 25 mm periferielt og 50 mm aksialt i forhold til trommelen. Med størrelsen og fordelingen av perforeringene i disse områder gjøres det mulig ved hjelp av en pumpe, som har en kapa-sitet av ca. 4,2—5,6 m<3> pr. minutt, å oppnå et partielt vakuum ekvivalent med ca. 127— 381 mm kvikksølv. Ved en spesiell utfø-relsesform har den sylindriske hylse 50 en diameter av 300 mm og en aksial lengde av 1500 mm. Perforeringer med en diameter av 1 mm og 25 mm innbyrdes avstand var tilstede i hylsen. Når den ble drevet med et åpent areal av ca. 75 grader i forbindelse med en pumpe som hadde en ka-pasitet av ca. 4,2 m<3> luft pr. minutt, ble det lett opprettholdt en vakuumtilstand som var egnet for preging.

Av årsaker som nu skal beskrives, er perforeringene 51 anordnet i forholdsvis rette linjer aksialt langs hylsen 50. Pregematerialet 56, som kan ha en lengde lik omkretsen av utsiden av mantelen 50 og omfatte i det minste en hel gjentagelse av det ønskede mønster, festes fortrinnsvis til pregehyIsens overflate ved hjelp av et bindemiddel som kan herdes i varme. Bindemidlet påføres på den utvendige overflate av mantelen 50 i aksiale strimler, som strekker seg mellom hver av rekkene av perforeringer 51. Derefter anbringes pregematerialet 56 på plass omkring hylsen og bindemidlet herdes. Som tydeligst vist på fig. 11 binder bindemidlet ikke bare pregematerialet til hylsen 50, men fyller også mellomrummene i materialet for å danne ugjennomtrengelige linjer 97, som sperrer bevegelsen av luft periferielt gjennom pregematerialet og derved begrenser lengden av de periferiene lekasjebaner til vesentlig mindre enn mellomrummet mellom inntil hverandre liggende rekker av perforeringer 51.

En annen anordning for å sikre jevn preging av den termoplastiske film hele veien til hver av sidekantene av filmen er vist på fig. 12, hvor pregetrommelen 100 kan være lik pregetrommelen 35 som før beskrevet, men er forsynt med en sylindrisk hylse 101, som foruten perforeringer 102 svarende til perforeringene 51 i hylsen 50 også er forsynt med perforeringer 103 anordnet i to ringformete bånd 104 inntil de motsatte ender av hylsen 101. Likesom før påføres pregematerialet 56 på den sylindriske hylse 101 og endene av det forsegles ved hjelp av ugjennomtrengelige bånd 57. Dimensjonene av den sylindriske hylse 101 sammenlignet med bredden av den termoplastiske film 20 er slik at et lite område av tilnærmet 25 mm bredde blir igjen mellom hver av kantene av den termoplastiske

film og båndene 104, som angitt ved 105.

Perforeringene 103 er anbragt slik at de ligger under området 105, likesom ytter-kantdelene av den termoplastiske film 20, og befinner seg vesentlig nærmere hverandre enn perforeringene 102. Med det indre av pregetrommelen 100 forbundet med en sugepumpe, utøves mere sugning på kantdelene av den termoplastiske film 20, som ligger over perforeringene 103 enn der utøves på resten av filmen, som ligger over perforeringene 102. Antallet perforeringer 103 per overflateenhet av båndene 104 er tilstrekkelig til å sikre oppretthol-delsen av tilstrekkelig sugevirkning hele veien ut til selve kanten av filmen til å frembringe tilfredsstillende preging. Skjønt de udekkete deler av båndene 104 langs buen av filmen som blir blottet, i en viss utstrekning øker den hastighet med hvilken luft kan komme inn i trommelen, har det en forholdsvis liten innvirkning, slik at pregingen ikke hindres. Denne anordning har den ulempe at som følge av et båndene 104 må holdes forholdsvis smale, vil termoplastiske filmer som varierer i bredden i vesentlig grad, kreve forskjellige pre-getromler.

Under henvisning ennu en gang til fig. 1 er kjøletromlene 38, 39 hver forsynt med innløp 107 for et egnet kjølemedium som koldt vann, likesom også med ikke viste utløp. Den anordning 40 som fjerner kjølemidlet omfatter slissete rør 108, 109, som tjener til å fjerne vannet fra filmen 20, hvorunder er anbragt et trau for å opp-samle det vann som kan dryppe ned derfra. Fra de slissete rør 108, 109 går filmen 20 frem over en frittløpende valse 111 til en perforert sugevalse 112, som har et aksialt innløp 113 forbundet med en sugepumpe (ikke vist), som tjener til å opp-rettholde tilnærmet samme partielle vakuum i valsen 112 som opprettholdes i avtrekningsvalsen 36.

Under henvisning til utførelsesformen på fig. 13 er der vist en stor oppvarm-ningsvalse 210, som kan være bygget i form av en metalltrommel. Et varmt fluidum, som olje, kan sirkuleres gjennom trommelen gjennom en røranordning, som er skjematisk angitt ved 211. En termoplastisk film 212, f. eks. av en vinyltype, trekkes fra en spole 213 og føres rundt den varme valse 211, idet den holdes mot denne valse av en rem 214, som bør være av bøyelig, varme-bestandig materiale, f. eks. metallisk tråd-nett. Som det vil fremgå av den følgende beskrivelse tjener denne rem ved et se-nere punkt til å understøtte den varme, myke film, og av denne grunn skal denne rem her betegnes en bærerem. Bæreremmen 214 er styrt langs sin bane av styrevalser 215, 216, 217, 218, 219 og 220 og er også styrt av oppvarmningsvalsen 210. Som et eksempel kan oppvarmningsvalsens temperatur være av størrelsesordenen 150— 185° C. Det vil innses at oppvarmningsvalsens temperatur kan være forskjellig, beroende på den spesielle film som skal preges. Filmen bør, innen den når pregevalsen, ha en tilstrekkelig høy temperatur til at den lett skal kunne preges. Den kan f. eks. være varm nok og derfor myk nok til at den skal kunne preges med et trykk av omtrent 0,035 kg/cm~\ På den annen side bør den ikke være så varm at der fremstår huller i filmen når den føres rundt en porøs sugepregevalse av den her beskrevne type. Filmen kan som en variant forvarmes, innen den føres rundt oppvarmningsvalsen, ved hjelp av egnete midler.

Efter å ha forlatt oppvarmningsvalsen 210 passerer bæreremmen og den varme, myke film over styrevalsen 219. Denne styrevalse oppvarmes ved sirkulasjon av et varmt fluidum som går gjennom den via et rør 211a. Dette rør kan være koblet i serie med det rør 211 som sirkulerer varmt fluidum gjennom oppvarmningsvalsen 20. Bæreremmens 214 bane i pregevalsens 211 område bestemmes av de relative stillinger av styrevalsene 219 og 220 og pregevalsen 221. Som man kan se på fig. 13 omslutter bæreremmen 214 pregevalsen 221 over en forholdsvis kort bue og passerer deretter rundt styrevalsen 220, hvorefter den vender tilbake til styrevalsen 218.

Eftersom filmen føres i inngrep med pregevalsen 221 i området mellom styrevalsene 219 og 220 og eftersom pregevalsen har en porøs overflate og utsettes for sugevirkning i sitt indre via et rør 221a, over-føres den varme, myke film fra bæreremmen 214 til pregevalsen 221. Filmen føres derefter rundt pregevalsen 221 over en bue som er større enn 180° C. Da filmen er varm og myk når den først kommer i berø-ring med pregevalsen, behøves meget lite trykk for å prege dens overflate. Det nød-vendige trykk av filmen mot pregevalsen frembringes ved trykkforskjellen ved de to overflater av filmen, som forårsakes ved sugevirkningen eller det under-atmosfæ-riske trykk inne i pregevalsen. Et karakte-ristisk trekk ved fremgangsmåten og apparatet er at den varme, myke film, efterat den er preget, fremdeles holdes i berøring med pregevalsen over en utstrakt bue, og mens den beveger seg fremover gjennom denne bue, avkjøles den direkte tilstrekkelig til å gjøre filmen stiv, slik at den kommer til å bevare det påtrykte mønster. Pregevalsen 221 med filmen på, er omslut-tet av en kjølerem 222, som hjelper betraktelig til raskt å kjøle den pregete film. Kjøleremmen 222 er båret av styrevalser 223 og 224 og en større styrevalse 225, som kjøles f. eks. ved sirkulasjon av en kjøle-væske, som ledningsvann som går gjennom den via et rør 226.

Kjøleremmen bør være bøyelig, slik at den har et stort antall berøringspunkter med den pregede film, og den bør fortrinnsvis søke å tilpasse seg til formen av filmens bakre overflate, som omfatter inn-pressinger eller fordypninger svarende til fordypninger i pregevalsen. Den bør også være egnet til raskt å fjerne varme fra filmen. Ved en utførelsesform kan kjølere-men omfatte en kraftig flosset duk, som flanell med et 0,05 mm tykt sjikt av vinylfilm på siden som berører filmen som skal preges. Et kjølefluidum, f. eks. ledningsvann, 277, som befinner seg i en beholder 220, påføres av en valse 229 på dukover-flaten av kjøleremmen, slik som skjematisk vist på fig. 13. Det skal bemerkes at denne fuktning av baksiden av kjøleremmen finner sted på et sted efter at denne rem er avkjølet av kjølestyrevalsen 225. Den termoplastiske film på forsiden av kjølerem-men hindrer effektivt vannet fra dukover-flaten i å fukte den film som preges, men den er tynn nok til å tillate lett varmeover-føring fra den pregete film til det våte duksjikt.

Det er også konstatert at når der anvendes en kjølerem med vinylbelagt over flate av den beskrevne type i forbindelse med pregingen av vinylfilm, lettes avtrek-ningen av den pregete film sammen med kjøleremmen fra pregevalsen.

Skjønt tøy-kjøleremmer, som har vanntette termoplastiske filmer på for-sidene medfører de ovennevnte enestående fordeler, kan ved andre variasjoner av fremgangsmåten og apparatet tøykjøle-remmer uten slike filmer på sine overflater tilfredsstillende og fordelaktig anvendes i det her beskrevne apparat.

Ved den på fig. 13 viste anordning fjernes den pregete film og kjøleremmen 222 sammen fra pregevalsen 221, og derefter trekkes filmen av fra kjøleremmen og vikles opp på en spole 230. Spolen 230 kan igjen være båret og dreies rundt av valsene 231 og 232.

Avskjermnings- eller reflektororganer er anordnet for å hindre den pregete film fra å oppvarmes påny, efterat den har forlatt pregevalsen. F. eks. kan skjermen og reflektoren 233 atskille den pregete film fra den varme valses 219 område og eventuelt også fra den varme valses 210 område.

I noen tilfeller er den pregete film, på grunn av filmens vedheftning til pregeoverflaten, som kan forårsakes delvis av de bølgeformete formasjoner i pregeoverflaten, som omfatter noen få ubetydelig underskårne områder, tilbøyelig til å klebe fast til pregevalsen i stedet for å følge kjøleremmen rundt styrevalsen 224. For å understøtte avtrekningsoperasjonen er der anordnet en forholdsvis liten avstøtnings-eller reguleringsvalse 234, som på grunn av sin stilling, beskaffenheten av dens overflate og dens rotasjonsmåte, griper inn i filmen når filmen faller bort fra kjøle-remmen 222 og styrevalsen 224, og avstøt-ningsvalsen 234 støter filmen tilbake i den ønskete stilling på remmen 222, fra hvilken den lett kan trekkes av. Denne virkning av avstøtningsvalsen 234 hindrer filmen fra

å fortsette rundt pregevalsen 221. Avstøt-ningsvalsen bør ha en overflate som griper filmen, f. eks. av sandpapir eller lignende. Likeledes bør den rotere med en tilstrekkelig stor hastighet, slik at dens overflate som ligger nærmest filmen beveger seg fremover med en større hastighet enn filmens hastighet, fortrinnsvis flere ganger så stor.

Oppmerksomheten henledes nu på det område hvor den varme film 12 først be-rører den kolde pregevalse 221.

Under visse forhold, f. eks. når mønste-ret på pregevalsens pregeoverflate er dypt, kan det problem oppstå at de høye punk-tene på den kolde pregevalse er tilbøyelig til å kjølne og herde filmen så raskt, at filmen ikke slutter seg tilstrekkelig til overflatemønsteret på pregevalsen til å frembringe den ønskete pregeeffekt på filmen, hvis der ikke ble tatt forholdsregler til å løse dette problem. For dette øyemed kan varme tilføres til filmen i det område hvor den først berører pregevalsen, for å holde den ved pregetemperaturen inntil den er preget. Varmen kan tilføres på dette sted ved innvirkningen av et stråle-varmeapparat eller ved blåsing av varm luft mot baksiden av bæreremmen midt imot det sted hvor filmen først griper inn i pregevalsen. Alternativt kan en meget kort ovn omslutte filmen og bæreremmen på dette sted.

Der henvises nu til fig. 14, som viser en forskjellig utformning av pregeapparatet. Hovedforskjellen mellom apparatet på fig. 14 og det som er vist på fig. 13, er at der på fig. 14 ikke anvendes noen bærerem for å holde filmen mot oppvarmningsvalsen slik som remmen 214 gjør det på fig. 13. I stedet er der på fig. 14 en spesiell anordning for midlertidig å binde filmen til oppvarmningsvalsen slik som det skal beskrives nedenfor. Det turde innses at de elementer som på fig. 14 er angitt med samme henvisningstall som på fig. 13, er utført på samme måte som utførlig beskrevet i det foranstående i forbindelse med fig. 13.

På fig. 14 trekkes filmen 212 fra spolen 213 og føres derefter rundt en valse 235, idet den presses av denne valse mot oppvarmningsvalsen- eller trommelen 237. Formålet med valsen 235 er å «stryke» filmen mot oppvarmningsvalsen 237 og derved midlertidig binde filmen til denne valse. Valsen 235 er på overflaten forsynt med et sjikt 236 av gummi eller annet elas-tisk materiale. I noen tilfeller kan valsen 235 kjøles f. eks. ved å la ledningsvann renne gjennom den, for å hindre den fra å bli altfor varm som følge av dens nær-het med oppvarmningsvalsen 210, og derved hindre filmen fra å hefte seg fast til valsen 235. Oppvarmningsvalsen 237 på fig. 14 er lik oppvarmningsvalsen 210 på fig. 13, med unntagelse av at valsen 237 bør være overtrukket med et harpiks for å hindre filmen fra å hefte seg altfor sikkert fast. Smeltepunktet eller punktet for sterk myk-ning av dette harpiks bør være noe høyere enn trommelens temperatur. Likeledes skal dette overtrekk ikke forringes ved trommelens temperatur. Egnete harpikser er nylon, silikoner og harpikser av polytetraflu-oretylen-typen. Et passende eksempel på et harpiks av den sistnevnte type er det som selges under varemerket Teflon av E. I. duPont de Nemours & Co. Inc. Et lignende harpiksovertrekk kan også anvendes på valsen 210 ved anordningen på fig. 1.

Det har vist seg at termoplastisk film f. eks. av vinyltypen, når den på denne måte strykes mot en varm valse som 237, midlertidig hefter seg fast til overflaten av denne valse. Valsen 237 bør holdes ved en temperatur ved hvilken den tilliggende overflate av den termoplastiske film er tilbøyelig til å mykne.

Efter å ha passert rundt valsen 237, forlater filmen 212 denne valse, passerer over den mindre oppvarmete styrevalse 219 og derfra frem på suge-pregevalsen 221. Et varmelement 238 rett overfor det punkt hvor filmen først berører pregevalsen, holder filmen ved en pregetemperatur inntil den er preget, og hindrer for tidlig avkjøling. Det skal bemerkes at på fig. 14 overføres filmen fra oppvarmningsvalsen 237 til pregevalsen 221 uten hjelp av en bærerem som remmen 214 på fig. 13.

Suge-pregevalsen 221, kjøleremmen 222, anordningene for kjøling og fuktning av denne rem, avstøtningsvalsen 234 og av-trekningsanordningene på fig. 2 er de samme som på fig. 13.

Ved en annen variasjon av apparatet kan filmen «strykes» fast på oppvarmningsvalsen, slik som beskrevet i forbindelse med fig. 14, men en bærerem slik som 214 på fig. 13 kan også benyttes for å føre filmen fra oppvarmningsvalsen til pregevalsen, slik som på fig. 13.

Der skal nu henvises til fig. 15, som viser en variasjon av apparatet, som be-nytter flere kjøleremmer, idet der er vist tre slike remmer på denne figur. For å forklare nytten av flere kjøleremmer skal det bemerkes at apparatets arbeidshastighet i stor utstrekning beror på hvor raskt den pregete film kan avkjøles. Ved den på fig. 13 og 14 viste anordning, holdes et gitt areal av den pregete film under passasjen rundt pregevalsen 221 i berøring med det samme areal av kjøleremmen 222. På fig.

15 gripes på den annen side den pregete

film først av en første kjølerem, og under den påfølgende bølgeformete del av sin vei rundt pregevalsen gripes den av forskjellige kjøleremmer, hvorunder hensik-ten er, ved bruk av flere kjøleremmer, som arbeider på den trykte film i suksessive deler av dens bane rundt pregevalsen, å kunne gjennomføre hele pregeoperasjo-nen med høyere hastighet, mens der fremdeles oppnåes tilstrekkelig kjøling av filmen, slik at den bibeholder sitt pregete mønster efter at den er fjernet fra pregevalsen.

Ved de på fig. 15 viste anordninger kan filmen 212 tas opp, oppvarmes og opp-mykes på oppvarmningsvalsen 210 ved hjelp av en anordning lik den som er ut-førligere vist på fig. 13, idet den holdes mot valsen 210 av bæreremmen 214 og derefter føres over oppvarmnings-styrevalsen 219 og overføres fra bæreremmen 214 til pregevalsen 221. Operasjonen frem til dette punkt er nøyaktig lik den som er beskrevet i forbindelse med fig. 13. Under sin passasje rundt pregevalsen 221 gripes og kjøles filmen av en kjølerem 322, lik remmen 222 på fig. 13. Remmen 322 frigjør derefter filmen, og en annen kjølerem 422 griper den. I et efterfølgende punkt fri-gjør kjøleremmen 422 filmen, og en kjøle-rem 522 griper den. Anordningene for kjø-ling og fuktning av kjøleremmene på fig.

15 er lik dem som er vist på fig. 1. Det skal

bemerkes at i de tilfeller som er illustrert på fig. 15, som er angitt med samme hen-kjøleremmen som ikke griper inn i den pregete film. Det turde innses at de elementer på fig. 15, som er angitt med samme hen-visningsnummer som på fig. 13, er utført på samme måte. Kjøleremmene og de med dem forbundne deler på fig. 15 er lik de tilsvarende elementer på fig. 13. På fig. 15 er kjølerem-aggregatet angitt med samme henvisningstall som på fig. 13, med den unntagelse at henvisningstallene er økt med 300, 400 eller 500 for de forskjellige kjøleremaggregater, som det lett vil forståes ved å studere tegningene.

Ennu en variasjon skal nu beskrives som en modifikasjon av det apparat som allerede er beskrevet. På fig. 13 er der en eneste kjølerem 222, en eneste kjølevalse 225 og et eneste sted hvor vannet tilføres til kjøleremmen av en valse 229. Ved den variasjon som nu skal beskrives, er der en eneste kjølerem og et eneste sted på hvilket vannet tilføres til remmen, men der er flere kjølevalser. Ef terat kjøleremmen har passert rundt pregevalsen over en bue, som representerer en brøkdel av dens sammenlagte buebane rundt pregevalsen, kan den midlertidig forlate pregevalsen (f. eks. i området for stasjonen på fig. 13), passere over ennu en kjølevalse og vende tilbake til pregevalsen i samme område, hvor den forlot denne. Efter å være vendt tilbake til pregevalsen fortsetter kjøleremmen sin passasje rundt denne, og kan efter å ha beveget seg frem ennu en bue, igjen forlate pregevalsen, f. eks. ved stasjonen B, passere over ennu en kjølevalse, derefter vende tilbake til valsen 21 ved stasjonen B og fortsette rundt pregevalsen. Fig. 18 viser en slik anordning, ved hvilken en eneste kjølerem 622 samvirker med kjøle-valser 625, 725, 825 og pregevalsen 221. Til forklaring av fordelene ved en slik anordning skal det påpekes at effektiviteten av kjøleremmen for å lette hurtig drift, begrenses av den hastighet med hvilken den kan fjerne varme fra filmen. Tilset-ningen av vann til kjøleremmen øker dens varmekapasitet, men selv om den varme rems varmekapasitet kan være meget høy, er en begrensende faktor i driften av apparater av den på fig. 13 og 14 viste type, den hastighet med hvilken varme kan le-des gjennom vannet i remmen mot dens bakre overflate. Ved den på fig. 18 viste anordning er den begrensning, som er for-årsaket av hastigheten av varmeledningen fra en partikkel av den våte rem til neste, til en viss grad fjernet. Efter at fremsiden eller den side av filmen som griper inn i siden av kjøleremmen er noe oppvarmet av filmen, forlater den filmen, avkjøles direkte av en kjølevalse slik som 275, og vender derefter tilbake til filmen. Et gitt areal av den ytre overflate av filmen kommer ved passasjen rundt pregevalsen i be-røring med mere enn et areal av kjøle-remmen. Det har vist seg at den siste kjøle-valse i serien (f. eks. 825 på fig. 18) med fordel kan være koldere enn de øvrige kjølevalser behøver å være, og for dette øyemed kan den kjøles ved å lede koldt saltvann gjennom den, mens de øvrige kjølevalser kan kjøles med bare ledningsvann. En slik anordning har vist seg å være meget effektiv og allikevel økonomisk.

KONSTRUKSJON AV PREGEVALSEN.

Forskjellige konstruksjoner av pregevalsen 221 kan anvendes. Det turde innses at en hvilken som helst av disse forskjellige konstruksjoner av pregevalsen, som nu skal beskrives, kan benyttes ved en hvilken som helst av de her beskrevne former av hele apparatet, deriblant de på fig. 13, 14, 15 og 18 illustrerte apparater.

Første utførelsesform av pregevalsen.

Ved en anordning omfatter pregevalsen en perforert metalltrommel omgitt av et sjikt av metalltrådnett, som igjen er omgitt av en perforert hylse av metallplate og på sin ytre overflate bærer et sjikt av limet stoff, hvorunder endene av stoffet (tøyet) er lagt mot hverandre og festet på plass ved metallplatehylsen. Overflaten av tøysjiktet har fordypninger og forhøynin-ger (berg- og daler) som danner det ønskete mønster. Som eksempel kan stoffet være kniplingsbroderi eller av mange andre typer. Luften suges fra det indre av trommelen gjennom et rør, som er forbundet med enden av trommelen ved dens aksel. Sugningen anbringes over hele de 360 graders omkrets av trommelen, hvilket fører til de mange i det foranstående an-gitte fordeler.

Som det vil forståes av den foranstå-

ende beskrivelse av foreliggende oppfinnelse er temperaturen av de forskjellige deler av apparatet av stor betydning for å sikre den vellykkete drift. Eftersom filmen er varm på den tid den når frem til pregevalsen, er filmen tilbøyelig til å oppvarme pregevalsen. Hvis apparatet ikke var bygget slik at det hindret pregevalsen fra å bli overopphetet, ville hurtiggående drift ikke kunne oppnåes, da filmen ikke skulle være tilstrekkelig avkjølet under sin passasje rundt pregevalsen til å bibeholde sitt pregete mønster. Ved den pregevalse-anord-nin<g> som nu skal beskrives, bibeholdes pre-

gevalsens temperatur tilstrekkelig lav av to faktorer — for det første, og viktigste, fjerner kjøleremmen uopphørlig varme fra den pregete film, hvorved den bidrar til å hindre denne varme fra å passere inn i pregevalsen, og for det annet bidrar sugingen over hele de 360 grader av pregevalsens omkrets, iberegnet det område hvor denne valse er bar, da den i dette område ikke har inngrep med filmen, til å suge en viss mengde luft ved romtemperatur gjennom overflaten av pregevalsen i det ovenfor nevnte område. Denne bevegelse av luft inn i og gjennom valsen sørger for noe tilleggskjøling.

For ytterligere kjøling kan ved hvilken som helst av utførelsesformene av de her beskrevne pregevalser tilføres en luft-stråle på utsiden av pregevalsen i det område hvor filmen ikke ligger an mot denne. Ennu en utførelsesform av pregevalsen er vist på fig. 16 og 17. Denne ut-førelsesform er mere innviklet i oppbyg-ningen, men har den fordel at den sørger for væskekjøling av det indre av pregevalsen over hele dens omkrets. Den illustrerte pregevalse omfatter en dobbeltveg-get trommel, hvorunder den indre vegg er dannet av en sylinder 240 og den ytre vegg er dannet av en sylinder 241. Sylindrene er understøttet i forhold til hverandre av finne-lignende understøttelser 242 ved hver ende. Sylindrene 240 og 241 omfatter åpninger 243 som ligger på linje, og er forbundet ved hjelp av ledninger eller rør 244. Sugingen anbringes i det indre av den innvendige sylinder 240 gjennom et rør 245, som er forbundet med den ene ende av denne sylinder, og eftersom sylinderen ellers er lukket ved sine endeflater 246, kan man se at luft suges inn i den indre sylinder bare gjennom røret 244, som strekker seg til utsiden av den ytre sylinder 241. Man kan derfor se at sugesonen 247, inne i den indre sylinder 240, er iso-lert fra sonen 248 mellom de indre og ytre sylindere. Kjølefluidum som f. eks. ledningsvann, sirkuleres i denne sone 248, idet det innføres gjennom et rør 249 ved den ene ende og fjernes gjennom et rør 250 ved den annen ende. Den resulterende kjøle-virkning tjener det øyemed å hindre pregevalsen fra å bli overopphetet.

Det skal bemerkes at åpningene 243 er atskilt temmelig langt fra hverandre. Helt utenfor den ytre sylinder 241 er der et sjikt 251 av metalltrådnett. Dette sjikt er igjen omgitt av en hylse 252 av perforert metallplate, hvorunder perforeringene ligger med mindre avstand i denne hylse enn åpningene i sylindrene 240 og 241. På hylsen 252 er glatt og jevnt båret og bundet et overflatesjikt 253 av limt tøy eller lignende, som danner den effektive pregeoverflate, som har et overflatemønster i form av den ønskete tegning. Filmen 212 og kjøleremmen 222 kan man gjøre ferdig utenfor tøysjiktet på fig. 16 og 17. Når man ønsker å endre mønsteret, kan den perforerte metallplatehylse 252 sammen med tøyoverflatesjiktet 253 fjernes. En ny hylse, som har et tøyoverflatesjikt med tegning som atskiller seg fra det foregående, kan derefter anbringes på pregevalsen.

For liming av tøyoverf lates jiktet ved alle utførelsesformer av pregevalsene bør der anvendes et varmeherdbart varmebe-standig harpiks.

Som eksempel på film som hensiktsmessig kan preges efter prinsippene for foreliggende oppfinnelse, er filmer av vi-nyl, nylon (polyamid) celluloseacetat, gummihydroklorid, polyetylen og Såran (polyvinylidenklorid).

Skjønt de her beskrevne kjølereman-ordninger i kombinasjon med andre komponenter av apparatene frembringer enestående, uventete og viktige fordeler, er det underforstått at denne oppfinnelse i sin videste forstand ikke nødvendigvis er begrenset til kombinasjoner omfattende slike kjøleremmer. Som eksempel kan man i stedet for å anvende kjøleremmer, modifi-fisere apparatet ved å anlegge et annet kjølemedium mot den pregete film, mens den ennu er i berøring med pregeoverflaten; således kan stråler av kold luft eller koldt vann rettes mot den ytre overflate av filmen under dens passasje rundt pregevalsen. Skjønt slike modifiserte apparater kan medføre noen av de viktige fordeler med oppfinnelsen, som er resultatet av anvendelsen av nye underkombinasjoner av apparatet og fremgangsmåten, vil det innses at slike modifiserte apparater ikke har de spesielle fordeler som er forbundet med anvendelsen av kjøleremmer i kombinasjon med de øvrige elementer i apparatet.

Det turde også innses at forskjellige konstruksjonstrekk, som er beskrevet i denne beskrivelse i f orbindelse med de vanlige apparatformer, kan anvendes i andre former for det beskrevne apparat. Som eksempel kan kjøleremanordningene på fig. 15 og 18 anvendes i apparater som er utstyrt med filmoppvarmningsanordningene enten på fig. 13 eller fig. 18, dvs. enten med eller uten bærerem.

Når man betrakter fig. 19—24 på tegningene skal bare de deler og virkningen av disse deler, som ikke allerede er beskrevet, nu utførlig beskrives for forstå-elsen av oppfinnelsen. Hva angår maskinen på fig. 19 er det således tilstrekkelig å si at de f. eks. på fig. 21—24 viste deler er hensiktsmessig anordnet i lågere eller lignende, hvor dette er påkrevet, eller ander-ledes anordnet mellom vanlige stendere eller siderammer S. Alle bevegelige deler er samvirkende forbundet eller koblet til hverandre og påvirket av en motor M, direkte forbundet med dem eller indirekte gjennom hensiktsmessige kraftuttagnings-anordninger P.

Før fortsettelsen av en utførligere beskrivelse av maskinen og dens virkemåte, må det påpekes at med «termoplastisk film» menes f. eks. hvilken som helst av vinylplastene som f. eks. polyvinylklorid eller polyetylen-massene. Likeledes kan pregevalsen være lik de ovenfor omtalte.

Når man betrakter fig. 20 på tegningen nærmere er der vist en frittgående valse 910, over hvilken passerer en termoplastisk film 911. Filmen 911 passerer dernest rundt en valse 912, bestemt til å fjerne folder eller rynker fra filmen. En slik valse kan f. eks. være bygget opp av ekspande-rende stykker av tre-elementer, påvirket innenfra av hvilken som helst hensiktsmessig anordning, for å bevege seg frem og tilbake i lengderetningen på vekslende måte.

Filmen fortsetter derefter rundt en trykkvalse 913, fortrinnsvis utført av gummi eller kledt med gummi, som presser filmen mot den første av en serie trinn-opp-varmningsvalser, som oppvarmes til økete styrkegrader, slik som den som er vist ved 914, 915, 916 og 917.

På dette tidspunkt har den termoplastiske film efterhvert nådd sin myknings-temperatur og er i en tilstand hvor den kan preges ved å føres i kontakt med f. eks. en porøs eller tøykledt pregevalse eller suge-trommel 918. Det vakuum som hersker i denne trommel frembringer nesten umiddelbart den nødvendige prege-effekt på den oppmykete film. Den porøse overflaten av trommelen avkjøles med luft som trekkes inn i trommelen i det området filmen passerer, slik at den påkommende film, når denne bringes mot pregingsover-flaten, finner overflaten forholdsvis kold. Etter pregingen, som fortrinnsvis finner sted innen 2,5—3,8 cm eller mindre fra filmens innledende kontaktlinje med pregetrommelen, kan filmen ytterligere avkjø-les ved å helde eller sprøyte vann over filmen. Avkjølingen avsluttes fortrinnsvis ved å helde eller sprøyte vann over filmen. Dette kan gjøres ved å lede vannet gjennom flere rørlengder 918', som er gjennombo-ret med små hull, ca. 2,4 mm i diameter, hvilke hull er atskilt ca 2,5 cm fra hverandre. Det er av betydning at vannet eller annet kjølemedium sprøytes direkte på eller mot filmen, idet filten nå er sløyfet. Det første rør er plasert i en slik stilling at vannet treffer filmen kort tid etter at pregingen har funnet sted. Slike rør er innstillbart anordnet i avstand fra valsen 918 og filmen 11.

Årsaken til at de første vannstrålene får anledning til å treffe den varme film fra begynnelsen av, som vist på tegningene, er at fullstendig formning eller preging av den varme film allerede har funnet sted på den tid filmen når dette sted.

Overskuddsvannet samles opp i en hensiktsmessig dryppanne eftersom det renner fra filmen, men det vil bli tilbake en viss mengde rest-vann eller -fuktighet, som henger fast til filmen, og som nå fjernes innen den vikles på en forrådsrulle ferdig til anvendelse. Dette utføres med en hensiktsmessig vakuumtørkeanordning som nå skal beskrives. Imidlertid kan filmen 911 etter at den er preget og er stiv-net ved avkjøling, inneholde et overskudd av kjølemedium eller vann, og dette fjernes først ved en vakuum- eller sugeav-tagningsvalse 919, som strekker seg langs og inntil valsen eller trommelen 918, hvorved dette overskudd hindres fra å dryppe nedover på den del av filmen på den oppvarmete valse 917 som nettopp skal passere over på valsen 918.

Filmen beveger seg derefter fremover rundt frittløpende valser 920 og 921 og efterkjølingstromler 922 og 923, som kan kjøles på en hvilken som helst hensiktsmessig måte, f. eks. ved at ledningsvann renner gjennom dem.

De avsluttende tørketrinn utføres ved at filmen 911 dernest føres tvers over ett eller flere faste slissete vakuum- eller suge-rør 924, 924. Disse rør kan være ca. 75 mm i diameter og forsynt med en sliss, ca. 6 mm i diameter, som løper langs rørets overside, slik som vist ved 925 på fig. 21. Slissene er dekket av et rustfritt ståltråd-nett av omtrent samme dimensjon og vekt som vanlig fluenett, som vist ved 925'. Trådnettet skaffer det mellomrum som er nødvendig for rask luftbevegelse langs den våte side av filmen 911 og inn i slissen. Knutene på trådnettet skaffer også en gnidningsvirkning av filmen og løsner og bryter opp vanndråpene fysisk. Filmen 911 passerer derefter over en frittløpende valse 926 og derefter rundt en perforert vakuum-tørkevalse 927. Denne valse er utført av rustfri stålplater og er perforert med 1— 1,25 mm hull med 25 mm innbyrdes avstand og er dekket med samme slags tråd-nett, vist ved 927' (fig. 22) som det som er vist ved 925' på fig. 24. Vann som eventuelt måtte være på baksiden av filmen fjernes av den luftstrøm som passerer inn i det ringformete rum som tilveiebringes av trådnettet, og siden gjennom perforeringene i valsen.

Fortrinnsvis er der anordnet et annet sett tørkeanordninger i form av vakuum-eller sugerør 929 og 930, i likhet med rø-rene 924, over hvilke den våte side av filmen passerer efter å ha forlatt den fritt-løpende valse 928 for å passerer rundt en frittløpende valse 931, derefter rundt en annen vakuum- eller sugevalse 932 og sluttelig rundt en frittløpende valse 933 for å vikles på en forrådsrulle, ferdig til anvendelse.

Det skal bemerkes at avtagningsvalsen 919 kan være perforert på en hvilken som helst ønskelig måte i likhet med vakuum-tørkevalsen 927, og disse valser, sammen med de slissete rør 924, 929 og 930 er alle forbundet med sugesiden av en vifte, som beveger en stor mengde luft ved forholdsvis lavt vakuum (omkring 150 mm vann). Det skal bemerkes at den bortvendte eller baksiden av filmen ville bli våt når den er i berøring med efter-avkjølingsvalsene 922 og 923, som ofte er våte på grunn av kon-densasjon, men slik fuktighet fjernes vanligvis helt sammen med eventuell annen restfuktighet, efterat filmen har passert rundt den første vakuumvalse 927 og de slissete vakuumrør 924. Det annet sett vakuumrør 929 og 930 og den annen vakuumvalse 932 utnyttes helt enkelt for å sikre fullstendig tørking når man anven-der høy hastighet.

Vakuumtørkevalsene 927 og 932 tjener et dobbelt formål. Det vil si de tjener foruten til å fjerne restvannet, som trekk-valser. Periferihastigheten av disse valser er noe større enn efterkjølingsvalsenes 922 og 932, og filmen kan ikke gli på disse valser, da det lave vakuum holder filmen sikkert mot trådnettet for å trekke filmen over de slissete tørkerør 924, 929 og 930.

Oppfinnelsen skal i første rekke illu-streres med anvendelse av vann som kjøle-medium. Dette vann kan være av vanlig temperatur, men det foretrekkes at det er avkjølet, av åpenbare årsaker.

Ved den på fig. 23 illustrerte modifikasjon er filmen 911 vist idet den passerer rundt en valse 934, roterende i et kjølemedium- eller vannbad 935 i en tank 936. Filmen passerer derefter rundt slissete sugerør 924 og 924', anordnet på begge sider av nevnte film. Denne anordning er bestemt for anvendelse som er erstatning for kjøletromlene 922 og 923, særlig der hvor flere slike tromler har vist seg å være ubekvemme, ta for stor plass eller på annen måte upraktiske å anvende i maskinen.

Ved den på fig. 24 illustrerte modifikasjon er filmen 911 vist idet den passerer fra oppvarmningsvalsen 917 til berøring med ferdig-behandlings- eller pregevalsen 918, hvorunder den umiddelbart derefter passerer inn i et kjølemedium- eller vannbad 937 i tanken 938 og derefter rundt avtagningsvalsen 919. Denne anordning er bestemt til å kunne anvendes som erstatning for sprøyte- eller dusj-rørene 918'.

De fordeler som oppnåes ved de her

beskrevne nye forbedringer er mange. Som eksempel tillates øket arbeidshastighet og fullstendig tørr film kan oppnåes. Kjøle-vannet kan ha en høyere temperatur når vannet direkte berører filmen enn når vannet anvendes for å kjøle et medium, som en filt, eller en valse som berører filmen. Alt dette bidrar til besparelser ved fabrikasjonen såvel som drift, idet praktiske hastigheter kan oppnåes ved anvendelsen av vanlig ledningsvann.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for preging av termoplastisk film, omfattende føring av filmen langs en bane og opphetning av filmen under fremføringen til pregetemperatur, ved hvilken filmen passerer rundt en porøs roterende valse eller trommel som er forsynt med en pregeoverflate, og den roterende valse gjøres sugende for å prege filmen, karakterisert ved at suge-vikningen meddeles og opprettholdes i valsen rundt hele eller 360° av valsens omkrets til en hver tid, idet sugevirkningen i forhold til valseoverflatens porøsitet er av en slik størrelsesorden at det inne i valsen opprettholdes et underatmosfærisk trykk som er lavt nok til å bevirke at filmen, som samtidig kjøles, presses fast mot nevnte pregeoverflate.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at filmen holdes mot den porøse valse eller trommel langs en sirkelbue ved hjelp av sugevirkningen og mens den er i berøring med valsen kjøles direkte ved tilførsel av en kjølevæske til valsens overflate over størstedelen av nevnte sirkelbue.

3. Apparat for utføring av fremgangsmåten som angitt i påstand 1 eller 2, og som omfatter innretninger for å fremføre en termoplastisk film langs en bane for å prege filmen, anordninger for å opphete filmen til en pregetemperatur, og en porøs roterbar pregevalse som er utført med en pregende overflate for å prege filmen når denne passerer rundt valsen, karakterisert ved at valsen omfatter en sentral perforert aksel (45), perforert hylse (50) og et stort antall ringformete elementer (48) for av-stivning av hylsen, idet sugevirkning til-føres gjennom akselen til det indre av hylsen (50) rundt hele dennes indre omkrets.

4. Apparat som angitt i påstand 3, karakterisert ved at valsen har endeplater (47) mellom hvilke nevnte ringformete elementer er anbrakt, en sirkelformet opp-blåsbar innerslange (53) anbrakt i sirkel - formete, i endeplatene utformete, i retning radielt utover åpne kanaler, slik at den på demonterbar måte kan forsegle hylsen (50) ved ytterkantene til endeplatene på tilnærmet lufttett måte når innerslangen er oppblåst.

5. App..t "im angitt i påstand 3, karakterisert ved at pregemønsteret dannes av en hylse (56) av et vevet stoff, som pas-ser over den perforerte hylse (50).