NO122709B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer en linjeavboyningskrets for katodestråleror, og er særlig beregnet for anvendelse i TV-mottakere,

og da spesielt ved heltransistorisering av disse.

En sådan linjeavboyningskrets omfatter konvensjonelt en parallellsvingekrets med en avboyningsspole i serie med en isolasjonskondensator i en gren og en tilbakelopskondensator i en annen gren, idet svingekretsen tilfores strom fra en likestromskilde over en seriekoblet induktans, f.eks. primærviklingen i en linje-avboynings-transformator, og er parallellkoblet med en bryter som styres fra en pulsgenerator i takt med dennes avgitte pulser slik at bryteren åpnes og sluttes en gang for hver fremlopsperiode.

Man kunne ved en heltransistorisering tenke seg at man benyttet i prinsippet noyaktig de samme kretser som ved rormottakere, og- så erstattet de enkelte ror med ekvivalente transistorer.

Men en slik losning ville i et nett-drevet TV-apparat med standard 220V vekselsspenning kreve transistorer som ennå ikke eksisterer. Som eksempel kan nevnes at man i en standard linjeavboyningskrets som benytter en driftsspenning på 31OV likespenning (dvs. likerettet 220V vekselsspenning) vil observere tilbakelopspulser på ca. 3000V. En transistor som skal tåle denne spenning vil ligge på grensen av hva som det er teoretisk mulig å lage.

For å lose problemet med heltransistorisert linjeavboyning har man derfor tydd til å senke driftsspenningen på en eller annen måte. Dette har vært gjort uten■effekt-tap med transformatorer, kondensatorer eller thyristor-kretser. Man kan også senke spenningen ved hjelp av et motstandsnettverk, men dette forår-saker varmeutvikling med uonsket tap av energi. Den mest be-nyttede metode hittil har vært å senke driftsspenningen med en nett-transformator.

Ulempen ved alle disse kjente metoder er at apparatet må ut-styres med ekstra deler som koster ekstra penger og represen-terer ekstra vekt, samt kan forårsake elektro-magnetiske strålingsproblemer og utvikle uonsket varme. I tillegg må man huske på at påliteligheten av et apparat avtar med okning av antall deier og med oket temperatur.

Oppfinnelsen har til formål å senke spenningen i tilbakelops-pulsen uten å senke kretsens driftsspenning, og uten å tape eneigi i form av varme, slik at tilgjengelige, kjente transistorer kan benyttes i en linjeavboyningskrets' som direkte er tilkoblet likerettet nettspenning (f.eks. 310 V likespenning ved 220 volts vekselspenning på nettet).

Dette oppnås ved at den energi som tilfores linjeavboynings-transformatoren (eller en annen induktans) .i en standard av-boyningskrets, og som skal overfores videre til tilbakelbps-kondensatoren og avboyningsspolen, bare får anledning til å bygge seg opp under en del av fremlops-perioden for avboynings-sveipet.

I overensstemmelse med dette har apparatet i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at kretsen videre omfatter en diode som er parallellkoblet med seriekoblingen av induktansen og svingekretsen, samt en annen styrt bryter i serie med induktansen, og som er tilkoblet pulsgeneratoren for å styres av denne i samme takt som fbrstnevnte bryter.

De pulser som avgis til den annen bryter innstilles fortrinnsvis slik at den annen bryter sluttes i et forut bestemt tidsintervall innenfor hver fremlopsperiode. For regulering av pulslengden for disse pulser og dermed hoyden på tilbakelopspulsene, kan spenningen over svingekr,etsen tilfores pulsgeneratoren for automatisk innstilling av pulslengden.

Ved således å variere tiden for oppbygning av energien i linje-avboyningstransformatoren kan tilbakelopspulsens amplitude varieres, og dette kan også, som angitt ovenfor, benyttes til en enkel automatisk stabilisering av tilbakelopspulsens amplitude. Tidligere stabiliseringer er basert på stabilisering av kraft-tilforselsenheten, noe som blir langt mer komplisert og kostbart.

En krets i henhold til oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere ved henvisning til de vedfoyde tegninger. Fig. 1 er her et koblingsskjema for en utforelse av en linjeavboyningskrets i henhold til oppfinnelsen, og Fig. 2 er en samling diagrammer for fremstilling av tidsforlopet for strommer og spenninger på steder med tilsvarende betegnelser i fig. 1.

I det utforelseseksempel som er vist i fig. 1, utgjores bryterne av hver sin NPN transistor, T1 og T2 som har negativ forspenning, og derfor normalt ikke er ledende. Fra en pulsgenerator 1 tilfores imidlertid positive pulser mellom basis og emitter av en slik storrelse at transistorene blir maksimalt ledende og virker som kortslutninger. Pulsene til de respektive transistorer avgis i samme takt men de kan være av forskjellig varighet og forskjovet i forhold til hverandre, innenfor fremlopsperioden F for avbøy-ningen. Basis-emitterspenningene V1 og V^_ for de to transistorer T1 og T2 kan da forlope som angitt i de to overste dragr^mmer i fig. 2, idet spenningen V. er angitt med stiplete linjer i det overste diagram.

De heltrukne kurver i fig. 2 tilsvarer en konvensjonell avboynings-krets, der folgelig transistoren T1 og dioden 10 er i fig. 1 ute-latt, således at induktansen h er direkte tilsluttet effektkilden 3. Dette tilfelle vil forst bli behandlet.

Når transistor T2 er ledende, ligger da den totale klemmespenning for effekt-kilden 3 over induktansen h, som. her utgjores av primærviklingen for en linjeavboyningstransformator. Strommen lg gjennom denne induktans h vil folgelig oke, slik at det bygges opp et stadig hoyere feltenerginivå. Samtidig går det også en okende strom 1^gjennom avboyningsspolen 5? idet isolasjonskondensatoren 6, som tidligere er oppladet fra effektkilden 3 ved hjelp av induktansene h og 5 og en kondensator 7?nå utlades gjennom avboyningsspolen 5'. Som det vil fremgå av de tilsvarende kurvediagrammer i fig. 2, er ' spolene h og 5 dimensjonert slik at strommene 1^og 1^får et jevnt stigende forlop så lenge den positive generatorpuls gjor transistoren T2 ledende.

Når transistoren T2 senere gjores ikke-ledende, lades kondensatoren 7.opp av strommene I1 og I^, og den oppmagasinerte feltenergi i spolene h og 5 overfores til kondensatoren 75slik som antydet ved den heltrukne kurve 8 for kondensatorspenningen Vc i vedkommende tidsdiagram i fig. 2. Kurve 8 har form av en halv sinus-periode, hvis varighet bestemmes av resonansfrekvensen for den svingekrets som er virksom i dette tilfeli, og repre-senterer tilbakelopstiden T for elektronstrålen i vedkommende katodestråleror. Etter at toppverdien for kondensatorspenningen Vcer nådd, vender strommen 1^i avboyningsspolen 5 og isolasjonskondensatoren 6 lades fra kondensatoren 7 over avboyningsspolen 5-Når kondensatoren 7 er helt utladet, forhindres en oppladning i motsatt letning* av dioden 11, som er parallellkoblet (vist stiplet) med kondensatoren i en slik lederetning at oppladningen av 6 kan fortsette ved hjelp av den lagrede feltenergi i spolen 5 etter at kondensatoren 7 er tomt for ladning. Dette'er da situasjonen når en ny puls tilfores transistoren ;T2 for åpning av denne, hvoretter det ovenfor beskrevede forlop gjentas. ;I praksis kan imidlertid dioden 11 som oftest utelates når pulsgeneratoren 1 har transformatorutgang 1a (vist stiplet), da ar-boyningsstrommen 1^i dette tilfelle uten storre motstand kan passere nevnte transformatorssekundærvikling 1a og transistorens basis-kollektorskikt, som danner en diode med onsket lederetning. ;I en krets i henhold til. oppfinnelsen, f.eks. den som er vist ;i fig. 1, sorger transistoren T1 for at induktansen h bare er tilkoblet effekt-kilden 3 under en del av fremlopsperioden F, nemlig under den tid den positive puls, som er vist stiplet i det overste diagram i fig. 2, påvirker transistoren T1 og gjor denne ledende. I dette tilfelle fåes bare stigende positiv strom I2gjennom induktasen h under nevnte aktive tid, slik som vist i tilsvarende diagram i fig. 2. Strommen I2får således et modifisert forlop og begrenses til en lavere maksi-malverdi enn i det konvensjonellle tilfelle. Det lagres da mindre feltenergi i spolen h under fremlopet og kondensatoren 7 vil okke kunne lades opp til så stor toppspenning som i det tidligere omtalte tilfelle, slik at kommersielt tilgjengelige transistorer 12 vil kunne tåle denne spenning ved den vanligste forekommende nettspenning (220V). ;Hvis kretsen i henhold til oppfinnelsen, også skal innrettes for alternativ tilslutning til en lavere nettspenning, f.eks. 110 volt, kan den være utstyrt med en kortslutningsanordning fort;kortslutning av transistoren T1 når den tilsluttes denne lavere spenning. ;I tilfellet i henhold til oppfinnelsen fåes også nedsatt ladning av isolasjonskondensatoren 6 og mindre strom 1^i avboyningsspolen J. De respektive strom- og spenningskurver for dette tilfelle i henhold til oppfinnelsen, er vist stiplet i fig. 2. Kurveformen for lp vil variere med varigheten f* av styrepulsen til T1 (vist stiplet i det overste diagram i fig.

2) og dennes plassering innenfor fremlopsperioden F.

Hvis styrepulsen avsluttes for fremlopsperiodens slutt og bryter forbindelsen med effektkilden 3?tar strommen lp gjennom induktansen h veien om dioden 10, slik at diodestrommen I_ blir lik 1^, slik som antydet i det nest nederste diagram i fig. 2.

Toppspenningen (kurve 8) over kondensatoren 7°g transistoren T2 er således avhengig av pulslengden t for de pulser som avgis fra pulsgeneratoren 1 til transistoren T1 over utgang 1b.

Denne toppspenning, og forbvrig alle stiplete kurveforlbp som er vist i fig. 2, kan derfor reguleres ved tilbakekobling av tilbakelopspulsene 8 over forbindelsen 9 til pulsgeneratoren 1, idet denne da kan være innrettet slik, på hvilken som helst kjent måte, at en okning av toppspenningen bevirker en minsk-ning av pulslengden f.

Transistoren T1 kan være parallellkoblet (vist stiplet) med en diode 12 som en'beskyttelse mot den hoye spenning som kan opp-stå ved opp- og ut- ladning av kondensatoren 7-Strommen I2gjennom induktansen h vil da vanligvis være negativ en viss tid, slik som vist i diagrammet for 1^i fig. '2, idet strommen da passerer gjennom dioden 12 og effektkilden 3-Denne diode 12 kan imidlertid utelates, hvis vedkommende utgang 1b for pulsgeneratoren 1 er transformatorkoblet (vist stiplet). Strommen I2gjennom induktansen k vil da istedet passere gjennom ut-gangstransformatorens sekundærvikling '1b og den diode som dannes av transistorens T1 basis-kbllektorskikt og har riktig lederetning for dette tilfelle.

Claims (5)

1. Linjeavboyningskrets for katodestrålerbr, spesielt for bilderor i TV-mottagere, og som omfatter en parallellsvingekrets med en avboyningsspole (5) i serie med en isolasjonskondensator (6) i en gren og en tilbakelopskondensator (7) i en annen gren, idet svingekretsen tilfores strom fra en likestromskilde (3) over en seriekoblet induktans ( h), f.eks. primærviklingen i en linjeavboyningstransformator, og er parallellkoblet med en bryter (T2) som styres fra en pulsgenerator (1) i takt med dennes avgitte pulser slik at bryteren åpnes og sluttes en gang for hver fremlopsperiode,karakterisert vedat kretsen videre omfatter en diode (10) som er parallellkoblet med seriekoblingen av induktansen og svingekretsen, samt en annen styrt bryter (T1) i serie med induktansen C+), og som er tilkoblet pulsgeneratoren for å styres av denne i samme takt som fbrstnevnte bryter (T2).

2. Linjeavboyningskrets som angitt i krav 1 ,karakterisert vedat pulsgeneratoren er innrettet for å avgi innstillbare pulser for slutning av den annen bryter (T1), i et forut bestemt tidsintervall (* t) innenfor hver frem-lbpsperiode (F).

3. Linjeavboyningskrets som angitt i krav 2,karakterisert vedat nevnte parallellsvingekrets (5?6,7) er tilkoblet pulsgeneratoren (1) på en slik måte at pulslengden for de pulser som avgis til den annen bryter (T1 ) innstilles i avhengighet av spenningen over parallellsvingekretsen. ^f.

Linjeavboyningskrets som angitt i krav 1 -3, karakterisert vedat den er innrettet for kortslutning av den annen bryter (T1) ved omstilling av likestroms-kilden (3) fra en driftsspenning til en annen.

5. Linjeavboyningskrets som angitt i krav ]- h,karakterisert vedat den annen bryter (T1) omfatter en transistor som gjbres ledende henhv. ikke-ledende i takt med de pulser som mottas fra pulsgenerssator<en>(1).