NO122666B - - Google Patents

Description

Anordning ved myntkontrollstrømløp i telefonanlegg.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved myntkontrollstrømløp i telefonanlegg av den art som inneholder organer, som styres av pulser i overensstemmelse med de i en pengeautomat innbetalte mynter og av debiteringspulser som utsendes i overensstemmelse med den valgte samtales karakter, på en slik måte at forbindelsen opprettholdes inntil det etter utløpet av den normerte samtaletid er en forutbestemt differens mellom innbetalingspulser og debiteringspulser.

Denne differens kan være lik null, og

i dette tilfelle avbrytes samtalen når den normerte samtaletid er utløpet, eller den kan avvike fra null, alt etter som det ønskes en overdebitering for en bestemt samtale-art eller en underdebitering f. eks. for lokale anrop. Et slikt debiteringssystem gir altså abonnenten fra en pengeautomat mulighet for å anvende telefonen i et forut bestemt tidsrom, avhengig av den mynt-mengde som er innkastet. For denne settes det av rent praktiske grunner en maksi-mumsgrense, slik at abonnenten i det tidsintervall som han har betalt forut for, enten kan tale så lenge under et enkelt anrop svarende til tidsintervallet, eller foreta en rekke anrop etter hverandre til forskjellige abonnenter, noe som ikke registreres i myntkontrollstrømløpet, hvor debiteringspulser utelukkende tjener til påvirkning av det pulsstyrte organ på en slik måte, at dette aktiverer de øvrige organer i mynt-kontrollstrømløpet til avbrytelse av sam-taleperioden eller avgivelse av et forvarsel om at avbrytelse vil finne sted.

En kjenner en slik anordning, hvor det finnes to grupper av kontaktapparater, som hver består av et flertall av reléer eller velgere, og hvorav den ene gruppe registrerer innbetalingspulsene, mens den annen gruppe registrerer debiteringspulsene, idet kontaktapparatene er elektrisk forbundet og også forbundet med det relé som styrer kontakter, som en ønsket samtale tilveie-bringes og opprettholdes over. Ved dette kjente apparat er anordningen slik innrettet, at samtaleforbindelsene opprettholdes så lenge den debiteringspulsregistre-rende relé- eller velgeranordning inntar en stilling som svarer til et beløp som ikke overskrider det beløp som den innbeta-lingspulsregistrerende relé- eller velgeranordning har registrert på det samme tidspunkt.

Denne kjente anordning er imidlertid komplisert og krever et meget stort antall kontakter, og hvis en ville tenke seg at den kjente anordning også ble utvidet til å kunne opprettholde en samtale kort-varig utover en fastlagt samtaleperiode med henblikk på innbetaling av mynter for en følgende samtaleperiode, som det er f or utbetalt en del av, ville den kjente anordning bli urimelig komplisert.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på

å angi en anordning av den ovenfor om-handlede art, hvor altså både de innbe-talingspulsregistrerende og debiterings-pulsregistrerende apparater finnes på selve sentralen og også de styremidler som angir differansen mellom disse registrerin-ger, og som både er enklere og billigere

enn den kjente anordning, og som også muliggjør forskjellige andre fordeler, som det vil bli gjort nærmere rede for i det følgende.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at kronhj ulene i et differensial som er elektrisk forbundet med, men mekanisk adskilt fra mynttelefonen, styres skrittvis av hver sin skrittmagnet som påvirker de to kronhj ul til dreining i motsatte retninger når det tilføres elektriske pulser som representerer henholdsvis innbetalingspulser for de mynter som er innkastet i mynttelefonen og debiteringspulser.

Det skal her bemerkes at det er tid-ligere kjent en pengeautomat som inneholder et mekanisk differensial. Ved dette kjente apparat er imidlertid differensialet sammen med en drivmotor for differensialets ene kronhj ul anbrakt i selve tele-fonkiosken, idet drivforbindelsen mellom motor og differensial styres av de myntene som innkastes. Ved denne utførelses-form styres dreiningen av det annet kronhj ul i differensialet av debiteringspulser, som utsendes fra sentralen. Ytterligere er det den forskjell mellom arrangementet ifølge oppfinnelsen og den her nevnte kjente anordning at planethjulet primært tjener til innkopling av en modulerings-innretning med et forstyrrelsesorgan, som gjør overførsel av talen uforståelig, og først heretter sekundært styrer forbindelsens nedbrytning hvis det ikke innen en forut bestemt tid tilføres ytterligere innbetalings pulser.

Denne kjente anordning er imidlertid komplisert og dyr, særlig fordi den forut-setter anvendelsen av en elektrisk drivmotor, likesom den er bundet til anbrin-gelse i telefonkiosker, fordi den er styrt direkte av myntinnkastet, av hvilken grunn den kjente anordning overhodet ikke i den utførelsesform som den foreligger i, ville kunne frigjøres fra mynttelefonkiosken og overføres til sentralen. Det skal i denne forbindelse bemerkes at anvendelse av kompliserte apparater i telefonkioskene er uhensiktsmessig, dels fordi slike kiosker er utsatt for varierende temperatur- og fuk-tighetsforhold og dels fordi slike kiosker jo erfaringsmessig ofte utsettes for over-last. Det skal endelig bemerkes at den kjente anordning heller ikke muliggjør se-riesamtaler for en enkelt innbetaling, idet et eventuelt ubenyttet overskytende beløp innkasseres når mikrotelefonen legges på.

I forhold til den ovenfor angitte kjente teknikk må altså oppfinnelsens hovedidé sees i kombinasjon av den sentrale anbrin-gelse av differensialet og dettes styring i begge retninger ved hjelp av skrittmag-neter.

Herved oppnås en lang rekke fordeler eller muligheten for forskjellige fordeler som ikke finnes ved de kjente anordnin-gene. Det er således mulig å benytte felles strømforsyning og felles pulsstrøm-løp, hvorved antallet av nødvendige reléer kan forminskes, likesom det oppnås lettere mulighet for feilregning og tilveiebringelse av alarmeringsanordninger til indikasjon av feil som inntreffer.

Det skal også bemerkes at systemet

ifølge oppfinnelsen muliggjør benyttelsen av midler til oppkreving av særskilte gebyrer gjennom det normale myntinnkast, uten at slike innbetalte særlige gebyrer behøver å påvirke differenstelleren. Et ek-sempel på dette er hvis en f. eks. fra automattelefonen foretar et anrop med det for-mål å bestille et telegram avsendt. Her skal det betales særskilt for telegrammet, noe som forlanges av sentralen. Denne innbetaling kan ved foranstaltning fra sentralens side innkasseres uten at det derved tilføres differenstelleren de innbetalingspulser som svarer til denne innbetaling, mens den øvrige del av innbetalingene på normal måte kan anvendes til føring av den påfølgende samtale.

Oppfinnelsen angår således en anordning ved strømløp for myntkontroll i telefonanlegg og av den art som inneholder et mekanisk differensial bestående av to kronhj ul og til disse koblede planethjul, hvilket differensial er innrettet til å regne ut forskjellen mellom verdien av de mynter som er innbetalt i en mynttelefon og verdien av et antall debiteringspulser som mottas fra telefonsentralen samt til å opprettholde forbindelsen inntil den nevnte forskjell er av en på forhånd bestemt stør-relse, og oppfinnelsen er i det vesentlige kjennetegnet ved at hvert av kronhj ulene i differensialet som er elektrisk forbundet med, men mekanisk adskilt fra mynttelefonen, er innrettet til å bli styrt skrittvis av hver sin skrittmagnet som påvirker de to kronhj ul til dreining i motsatte retninger ved tilførsel av elektriske pulser som representerer henholdsvis innbetalingspulser for de mynter som er innkastet i mynttelefonen og debiteringspulser.

Ytterligere trekk og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende be-skrivelse under henvisning til tegningene der: fig. 1 viser et prinsippskjema for et myntkontrollstrømløp ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et tilsvarende skjema ved en utførelsesform, hvor det i forhold til fig. 1 kreves et større beløp innen anrop er mulig,

fig. 3 viser en tilsvarende utførelses-form, hvor det for særlige kategorier av samtaler kreves et større beløp,

fig. 4 viser et tilsvarende arrangement, hvor nedbrytningen av samtaler etter endt periode foretas på annen måte enn i fig. 1—3,

fig. 5 viser et tilsvarende arrangement med en særskilt anordning til nullstilling,

fig. 6 er en perspektivisk avbildning av en del av differensialmekanismen og som viser dennes mekaniske oppbygning i én utførelsesform.

Det strømløp som er vist på fig. 1 inneholder en pengeautomat Mo med et pengeabonnementapparat A. Dette penge-apparat er over et linjepar a,b, som utgjør taletrådene, forbundet dels til sentralen, som ikke er vist på tegningen, og dels til myntkontrollstrømløpet, som ennvidere er forbundet med en linje- og bryterelésats betegnet ved reléene LR og BR, som på vanlig kjent måte utgjør en del av sentralens relésats. I taletrådene er det innskutt et differensialrelé K med et kontakt-par k, og k„ hvorav kontakten kj i serie med en kondensator Ct er forbundet med et felles tonestrømløp Sut.

I strømløpet inngår det ennvidere en testtråd c, som normalt står med negativ spenning, og som er forbundet til en kontakt r2 på et styrerelé R. Styrereléet R har to viklinger, en trekkevikling og en holdevikling, slik at reléet trekker for ringing til pengeapparatet og holder seg selv over kontakten r2. Reléet R har ennvidere en brytekontakt r1( som i serie med differensialreléets K kontakt kg og ytterligere i serie med et innbetalingspulsrelé I er innskutt mellom den positive jordforbindelse og batteriet, som uansett at det er vist forskjellige batterier av hensyn til overskue-ligheten, er sentralens fellesbatteri. Mellom styrereléet R og taletrådene b er det innskutt en glimlampe eller et liknende spenningsfølsomt organ, som bare tillater passasje av ringestrøm, som likerettes gjennom likeretterne E4 og E3. Glimlampen forhindrer talestrøm i å passere. Ennvidere er glimlampen slik avpasset at den også forhindrer gjennomgang av de overspennin-ger som utsendes gjennom trådparet a, b under pulsering fra automatapparatet.

Mellom taletrådene b og batteriets negative pol er det i serie med en likeretter E1 innskutt et nullstillingsrelé N, som også ligger i serie med en likeretter E2 og en styrekontakt idr I ledningen mellom batteriets negative pol og styrekontakten idx innføres over en transformator TR, som er felles for flere myntkontrollstrømløp, en tonespenning fra en tonegenerator Su9, som er en av telefonsentralens normale tone-generatorer, som fortrinnsvis gir en lav tone med avbrutte intervaller.

Til passasje for summetonen fra ge-neratoren Su2 tjener en ledning hvori det er innskutt en kondensator C„. Fra den øverste ende av nullstillingsreléet N er det ennvidere forbindelse til en brytekontakt på brytereléet Br, samt gjennom en likeretter E5 over viklingen på et overdebite-ringsrelé O til en pulsgenerator Imps, som avgir negative pulser.

Den annen side av brytereléets kontakt er forbundet til et kontaktsett, som eventuelt bare kan bestå av en enkelt kontakt, men som av hensyn til forståelsen av den følgende forklaring er vist som to forskjellige kontakter, som er betegnet med id, og id,,.

Overdebiteringsreléet har en kontakt o,, som er forbundet til viklingen av et de-biteringsrelé D, som får strøm fra batteriet.

Debiteringsreléets vikling er også forbundet

til en kontakt m for en normal abonnent-teller M, som inngår i en ledning d, hvortil det sendes de debiteringspulser som svarer til den til enhver tid etablerte samtale.

Endelig er det mellom den nederste ende av likeretteren E2 og jord innskutt viklingen av et termorelé T med to kontakter t, og t,, av hvilke det til kontakten t2 kan føres pulser fra en pulsgenerator Imp,, mens det over kontakten t1 fra batteriet kan legges negativ spenning på tale-tråden a.

Innbetalingsreleet I og debiteringsre-léet D er innrettet som skrittellere, som er innrettet til å påvirke til dreining hvert sitt av to kronhj ul P og Q i det i fig. 6 viste mekaniske differensial. Mellem disse kronhj ul er det anbrakt et planethjul S, som på den fra differensialer sedvanlig kjente måte dreies ved innbyrdes dreining av de to kronhj ul P og Q, hvorved differensialets hovedaksel U dreies en vinkel. På denne aksel U er det anbrakt et par knastskiver vt og v2 med knaster, som er innrettet til å påvirke kontaktene idt eller id2, id3.

Det vil kunne innsees at en ved å gi knastskivenes v1 og v2 knaster passende be-liggenhet og utstrekning, kan oppnå at de tilhørende kontakter kan påvirkes til slutning eller åpning innenfor passende vinkel-stillinger av differensialets hovedaksel U. Det vil dessuten være mulighet for å la forskjellige kontaktfunksjoner utføres av samme kantskive, likesom det også vil kunne innsees at en kan anbringe flere knastskiver til påvirkning av et ytterligere antall kontakter, slik som det vil bli forklart i det følgende: Det beskrevne arrangement virker på følgende måte: Når differenstelleren står i nullstilling er samtlige kontakter idJ( id2 og id3 avbrutt.

Når apparatets A mikrotelefon løftes, er derfor trekkestrømløpet for linjereléet LR avbrutt. Dette trekkestrømløp består av følgende: minusbatteri, linjereléet LR's vikling, brytereléets Br' øverste kontakt, a-tråden, differensialreléets K ene vikling, telefonapparatet, differensialreléets K annen vikling, b-tråden, likeretteren E,, den nederste brytekontakt på brytereléet BR, differenstellerkontakten id2 eller id3 til den positive jordforbindelse. Da kontaktene id2 og id., er avbrutt, er det selvfølgelig ikke mulig å få etablert dette strømløpet før den ene eller den annen av de to kontakter sluttes.

Denne slutning skjer ved hjelp av myntinnkast. Det forutsettes at pengeautomat-apparatet er i stand til å frembringe et antall pulser som svarer til verdien av den eller de myntene som er innkastet. For hver slik puls trekker differensialreléet ankeret sitt, hvorved kontaktene kj og k, sluttes et antall ganger svarende til myntpulsene eller innbetalingspulsene.

Ved slutningene av kontakten k: innkobles summetonen fra tonegeneratoren SUj over kondensatoren C,, hvilket imidlertid er uten betydning for anrop ved anvendelse av normale myntinnkast, men har betydning hvor det av telefonistinnen på sentralen forlanges innbetalt særskilte gebyrer, slik som det vil bli forklart nærmere nedenfor.

Hver gang kontakten k.2 sluttes, dannes det følgende trekkestrømløp for diffe-ransetellerens innbetalingsmagnet I: minusbatteri, vikling på magneten I, bryte-kontakten r,, kontakten k2 til +jord, hvorved differenstelleren drives et antall skritt fremover svarende til det beløp som er innbetalt, idet kronhj ulet P dreies slik at også differensialets hovedaksel U dreies, hvorved knastskivene V1 og V2 dreies. Herved sluttes kontakten id2, mens kontakten id, blir stående åpen, idet de piler som er vist i fig. 1, og som viser til venstre, angir de bevegelsesretninger som medfører kontaktslutninger ved innbetalinger, mens de piler som viser til høyre angir bevegelsesretninger og kontaktslutninger som er forårsaket av debiteringspulsene.

Idet kontakten id, herved sluttes, er det førstnevnte strømløp etablert, slik at linjereléet kan trekke, hvorved anrop på sedvanlig måte kan foretas fra apparatet A enten til føring av en enkelt samtale eller flere samtaler som følger etter hverandre innenfor det tidsintervall hvor kontakten id2 er sluttet, og hvor altså differenstelleren viser formue.

Under samtalen eller samtalene føres det på en måte som i og for seg er oppfinnelsen uvedkommende, debiteringspulser over ledningen d til samtaletelleren M, hvis kontakt m for hver puls direkte slutter et strømløp gjennom differenstellerens de-biteringsmagnet D, som derved for hver puls trekker ankeret sitt og ved dette driver kronhj ulet Q et skritt tilbake, slik at differensialets hovedaksel U dreies et stykke tilbake.

Den måte som debiteringspulsene kommer på, er avhengig av det takstsystem som anvendes. Pulsene kan enten, som ved et kjent takstsystem, komme enkeltvis med bestemte mellomrom, som er avhengig av den takst som gjelder for samtalen, eller pulsene kan, som ved et annet kjent takstsystem, komme i serier med en bestemt tidsavstand mellom seriene og med et antall pulser pr. serie som er bestemt ved den takst som gjelder for samtalen. Det kan også tenkes en kombinasjon av disse takstsystemer. Som det umiddelbart vil kunne innsees, er kontrollstrømløpet ifølge oppfinnelsen i stand til å arbeide, uansett hvilket av de to takstsystemer eller kombina-sjoner av disse som anvendes. Debiteringspulsene driver altså differenstelleren tilbake, og når det antall debiteringspulser som er mottatt svarer til verdien av det innbetalte beløp, vil differenstelleren være nådd tilbake til utgangsstillingen, hvor kontakten id2 avbrytes, slik at også det først-nevnte trekkestrømløp for linjereléet LR avbrytes, hvilket forhindrer foretagelse av nytt anrop, men ikke gjør fortsettelse av den bestående samtale umulig. Når debiteringsmagneten har mottatt en eller flere debiteringspulser mere enn de som svarer til verdien av det beløp som er innbetalt, vil differenstelleren ha nådd en slik stilling ut over nullstillingen at begge kontaktene id, og id3 er sluttet, nemlig ved hjelp av de to knastskivene V1 og V2.

Over kontakten idt blir det så sluttet et strømløp for tonespenningen fra tonegeneratoren Su2. Summetonen passerer gjennom transformatoren TR over kondensatoren C2 direkte til telefonlinjen b, hvor summetonen i apparatet A høres som et varslingssignal for at samtaletiden er ved å utløpe.

Over kontakten id, sluttes det ennvidere et strømløp for viklingen på termoreléet T.

Innkoplingen av varslingssummetonen og slutningen av termoreléets strømløp er altså en indikasjon for at den anropende har fått full tid for det innbetalte beløp, og at kontrollstrømløpet nu er satt i bered-skap med henblikk på avbrytelse av samtalen, med mindre den anropende abonnent enten innbetaler ennå et beløp eller selv avbryter samtalen.

Summetonen kan gjøres så kraftig at samtale etter at dette tidspunkt er inn-trått er gjort umulig i praksis.

Hvis den anropende ønsker å fortsette samtalen, kan det legges en ny mynt i automaten, hvorved det tilføres kontrollstrøm-løpet et nytt antall innbetalingspulser, slik at differensialet på den måte som allerede er beskrevet ovenfor, drives ennå et antall skritt fremover. Hvis det ved dette er inn-ført et tilstrekkelig antall innbetalingspulser til å drive differenstelleren frem til formuestilling, åpnes kontakten id, igjen, og samtidig åpnes kontakten id,,, mens kontakten id2 sluttes. Samtalen kan så fortsettes uforstyrret videre, idet den forberedte tvangsmessige nedbrytning av forbindelsen ved dette oppheves inntil de debiteringspulser som tilføres under den påfølgende samtale, igjen har brakt differenstelleren tilbake til den ovenfor nevnte stilling.

Hvis abonnenten ikke ønsker å fortsette samtalen og legger mikrotelefonen på, avbrytes linjesløyfen til sentralen, hvorved forbindelsen nedkobles og brytereléet, som har stått trukket under samtalen, frigir ankeret sitt, hvorved det sluttes strøm til nullstillingsreléet N over følgende strømløp: fra minusbatteri gjennom transformatorens TR sekundærvikling over kontakten id,, likeretteren E2, reléviklingen på nullstil-lingsréleet N, den nederste brytekontakt på bryteréleet BR, kontakten id,, til den positive jordforbindelse.

Når nullstillingsreléet N herved trekker ankeret sitt, sluttes følgende strøm-løp: fra minusbatteri, vikling på innbetalingsmagneten I, kontakten n, til den positive forbindelse over pulsgiveren Imp2. Denne pulsgiver er en felles pulsgiver, som periodisk slutter kontakt til den positive jordforbindelse. Herved tilføres det magneten I positive pulser, som driver differenstelleren frem, inntil nullstilling nås. Når differenstelleren når nullstillingen, brytes holdestrømløpet for nullstillingsreléet N ved hjelp av kontakten id,,. Reléet N slipper ankeret sitt, hvorved kontakten n1 åpnes, slik at magneten I ikke mottar flere pulser. Differenstelleren er herved automatisk stillet i nullstillingen, slik at kontrollstrømløpet er klart til å motta ny innbetaling for samtaler. Det vil forståes, at denne nullstillingsoperasjon ikke alene skjer når mikrotelefonen legges på etter samtaler på det tidspunkt, da det er inn-trått varslingssignal, men også hvis nedbrytningen skjer tvangsmessig på den måte som blir nærmere beskrevet i det følgende.

Legger imidlertid abonnenten mikrotelefonen på innen utløpet av en samtaleperiode, altså mens differenstelleren ennå viser positiv formue (tilgodehavende), er det stadig mulighet for å foreta nye anrop, da det arrangement som er beskrevet, er basert på at abonnenten ved myntinnkast kjøper rett til en viss samtaletid, som han selv kan avgjøre om han vil anvende fullt ut eller ei, idet det dog skal bemerkes, at den kjøpte samtaletid ikke er konstant, men avhenger av til hvilke samtaler tiden disponeres.

I varselstillingen får termoreléet T strøm over følgende strømløp: fra minus-batteriet gjennom sekundærviklingen av transformatoren TR, kontakten idj over termoreléets vikling til jord. Etter en viss tid, som er bestemt ved termoreléets reak-sjonstid, trekker dette relé og slutter sine kontakter t, og t2, med mindre det som allerede angitt ovenfor, er skjedd en for-nyet åpning av kontakten idx ved innkast av tilstrekkelige myntverdier eller med mindre samtalen frivillig er avbrutt av abonnenten.

Ved slutning av termoreléets T kontakter dannes det over kontakten t, føl-gende strømløp: fra den positive jordforbindelse gjennom den felles pulsgiver Imp,, kontakten t2 til c-tråden. Herved føres det fra pulsgiveren Imp, positive pulser til c-tråden, hvorved samtaleforbindelsen tvangsnedbrytes, idet slike oppfinnelsen i og for seg uvedkommende reléer i selve sentralen over hvis kontakter det har vært dannet holdestrømløp for linjereléet LR, faller fra.

Avhengig av den virkemåte linje- og brytereléene har i det sentralsystem som anvendes, vil brytereléet BR enten falle fra straks når pulsen er forbi, eller bli stående tiltrukket over telefonlinjens sløyfe, inntil abonnenten legger mikrotelefonen på. I begge tilfelle vil brytereléets BR frafall bevirke at nullstillingsreléet N trekker i følgende strømløp: fra batteriets negative pol gjennom sekundærviklingen av transformatoren TR, kontakten id1; likeretteren E„ reléviklingen N, den nederste brytekontakt på brytereléet BR over kontakten id3 til den positive jordforbindelse. Når nullstillingsreléet N trekker ankeret sitt, sluttes følgende strømløp: fra den positive jordforbindelse, over den felles pulsgiver Imp2, kontakten n,, innbetalingsmagneten I til den negative batteripol.

Pulsgiveren Imp2 leverer herved kunstige innbetalingspulser som tilføres innbetalingsmagneten I og bevirker at differenstelleren drives frem til nullstillingen. Når denne stilling er nådd, brytes kontakten id3, hvorved nullstillingsreléet N faller fra og bryter kontakten SNlf slik at den videre fremdrivning av differenstelleren stanses.

Når varslingsstillingen, ved hvilken strømløpet gjennom termoreléets T vikling er sluttet, forlates, uansett om dette bevir-kes ved «ekte» innbetalingspulser eller «kunstige» innbetalingspulser, brytes altså kontakten idj og termoreléet T blir strøm-løst. Når termoreléet igjen er blitt koldt, er kontrollstrømløpet klart til nye anrop. For å hindre nye anrop innen termoreléet er blitt koldt, er det tilføyet en kontakt t1( som når termoreléet er trukket til, kortslutter linjereléets vikling i følgende strøm-løp: fra den negative batteripol over linje-reléviklingen, ledningen a gjennom kontakten t, til den negative batteripol. En kan således ikke foreta anrop før kontakten t1 er brutt.

En abonnent som ønsker å foreta anrop fra automattelefonen, kan naturligvis ikke se om termoreléet er blitt koldt, slik at kontakten tt er åpen med henblikk på oppnåelse av normal funksjon, og det kan derfor tenkes at en abonnent innkaster mynter med henblikk på foretagelse av et anrop, ennå innen termoreléet er falt fra. I et slikt tilfelle skal abonnenten ikke være i fare for å miste innbetalingen sin, selv om det vil gå et kort stykke tid fra innbetalingen til anrop faktisk kan foretas. Det ville kunne tenkes at innbetaling fant sted på et tidspunkt da brytereléet BR har trukket ankeret sitt under påvirkning av de pulser som kommer fra pulsgiveren Imp,. I så tilfelle ville differensialreléet K ikke kunne trekke ankeret sitt under påvirkning av myntinnbetalingspulsene, hvorved altså noen av disse pulser kunne gå tapt. Denne mulighet unngås ved at det er negativ batterispenning på ledningen a over kontakten t,, slik at det over denne kontakt alltid forefinnes et trekkestrømløp for differensialreléet K. For å sikre det tilfelle som er beskrevet her, vil en ytterligere hensiktsmessig innrette termoreléet slik at kontakten t, sluttes før kontakten t2 og avbrytes senere enn denne. Det vil forståes at kontaktens t, funksjon også kan oppnås ved å utforme den som en brytekontakt og innføre den enten i C-tråden, i hvilket tilfelle kontakten t1 bi-beholdes, eller i b-tråden, i hvilket tilfelle kontakten tt kan utelates.

Det beskrevne kontrollarrangement muliggjør også oppkrevning av særgebyrer for spesielle tjenester uten at innbetalingspulsene fra slike gebyrer påvirker innbetalingsmagneten I. Slike spesielle tjenester kan f. eks. være notering av samtaler til opptatte telefonnummer, personlige samtaler, telegrammer eller liknende. Hertil anvendes styrereléet R. I slike tilfelle må abonnenten først fra pengeautomaten ringe sentralen opp ved å foreta normalt myntinnkast, hvoretter sentralen innen den særlige tjeneste ytes, ringer tilbake til automatapparatet.

Ved ringning til pengeautomaten trekker reléet R i følgende strømløp: fra sentralens ringemaskin over ledningen b, gjennom glimlampen G, likeretteren E3, den ene av viklingene på reléet R til den positive jordforbindelse. Reléet R låser herved seg selv til c-tråden i følgende strømløp: fra den negative batteripol, over holdevikling på reléet R, kontakten r2, c-tråden, passende reléer i hovedsentralen til den positive jordforbindelse. Ringningen utgår dessuten på normal måte til den klokke som hører til pengeautomaten.

Når det svares på pengeautomaten, kan telefonistinnen oppkreve de nødvendige særgebyrer uten at det automatiske kon-trollstrømløp registrerer slike innbetalingspulser gjennom differenstellerens innbetalingsmagnet I. Reléet holdes på den ovenfor angitte måte låst til c-tråden, og da reléet R er trukket, er kontakten vx avbrutt, hvorved altså styrestrømløpet for differenstelleren over denne kontakt er avbrutt.

Når differensialreléets K øverste kontakt k1 også sluttes, svarende til det antall innbetalingspulser som normalt ville drive differenstelleren fremover, innkobles tonegeneratoren Suf i så fall på samtaleforbindelsen til telefonistinnen, hvorved denne ved hjelp av antallet av tonestøt fra denne felles tonegenerator kan kontrollere at det er foretatt den forlangte innbetaling.

Under en påfølgende samtale, som er etablert, er det automatiske strømløp satt ut av funksjon, idet reléet R stadig er låst til c-tråden, slik at telefonistinnen kan bryte inn med tidsintervaller som svarer til samtalens karakter, og forlange flere mynter innkastet hvis dette er nødvendig.

Ved avslutning av en samtale som er etablert på denne måte, skjer avbrytelse ved at den positive jordforbindelse til c-tråden forsvinner, hvorved holdestrømløpet for styrereléet R avbrytes, slik at dette reléet faller fra, slik at kontrollstrømløpene heretter står i samme stilling som før anrop til pengeautomaten fant sted.

Mens en ved private abonnentappara-ter er i stand til, foruten de rene samtale-avgifter, å oppkreve en viss årlig abon-nementbetaling til dekning av de faste utgifter, finnes den samme mulighet ikke ved pengeautomater, hvor en også har faste utgifter tillikemed utgifter til tømning av pengekassene m. m. Ved pengeautomat-apparater er det derfor nødvendig å in-kludere slike faste utgifter i betalingen for samtalene, noe som gjør en overdebitering nødvendig.

Denne overdebitering oppnås ved det arrangement som er beskrevet, på følgende måte: Etter en avsluttet samtale, ved hvilken den anropende abonnent ikke har ut-nyttet det innbetalte beløp fullt ut, vil differenstelleren stå i en formuestilling, hvor kontakten id2 er sluttet, hvorved overdebiteringsreléet O har mulighet for å trekke i følgende strømløp: fra den positive jordforbindelse over kontakten id2, den nederste brytekontakt på brytereléet BR, likeretteren E5, viklingen på overdebiteringsreléet O over den felles pulsgiver Imp3, som leverer negative pulser til den negative ledning på batteriet. Når pulsgiveren Imp3 avgir en puls, trekker reléet O og slutter med sin kontakt Oj jordforbindelse til debiteringsmagneten D, som derved trekker og driver differenstelleren et skritt tilbake i retning av nullstillingen. Når denne nås, bryter kontakten id2, og trekkestrømløpet for overdebiteringsreléet O avbrytes herved, slik at differenstelleren blir stående i nullstillingen. Pulsfrekven-sen for pulsgiveren Imp3 velges slik at en oppnår den ønskede grad av overdebitering. Derved innkasseres de beløp den talende ikke akter å benytte, og telefonadministra-sjonen får den ønskede overdebitering på en måte som er hensiktsmessig for begge parter.

Den utførelsesform som er vist i fig. 2

atskiller seg i alt vesentlig bare fra den utførelsesform som er vist i fig. 1, ved at det i serie med anropsstrømløpet er innskutt enda en kontakt id4. Denne kontakt forutsettes styrt med hensyn til åpning og lukning av ennå en knastskive på differensialets hovedaksel U på en slik måte at kontakten id, først åpnes når differer sialet ved hjelp av innbetalingspulser er beveget et antall skritt utover de som kreves til åpning av kontakten id,.

Herved muliggjøres det at telefon - administrasjonen kan forlange at det for anrop fra pengeautomaten skal ytes et større myntinnkast enn svarende til den myntenhet som ved den i fig. 1 viste ut-førelsesform muliggjør anrop. Konsekven-sen av anvendelsen av kontakten id4 er altså at det av den anropende abonnent på forhånd, for å kunne foreta anrop, skal være innlagt et større beløp enn ved den utførelsesform som er vist i fig. 1. Dette kan f. eks. tenkes å finne anvendelse hvor en har to forskjellige typer automattele-foner, hvorav det fra den ene bare kan foretas lokale anrop, mens det fra den annen type kan foretas utenbys anrop, idet det så vil være rimelig å forlange at det for utenbys anrop, hvor det innkastede be-løp oppbrukes innenfor et kortere tidsrom enn i det førstnevnte tilfelle, også skal ytes en større begynnelsesbetaling. Kontakten id4 kan også tenkes å ha betydning ved sy-stemer hvor det anvendes en forholdsvis liten myntenhet i pengeautomaten ved hjelp av hvilken det bare ville kunne oppnås meget kortvarige samtaler. Abonnenten tvinges herved til på forhånd å de-ponere f. eks. to mynter av den angjeldende enhet, hvorved han på forhånd har sikret seg en samtaletid som må ansees for å være hensiktsmessig, uten at det allerede ved samtalens begynnelse inntrer varslingssignal.

Ellers vil virkemåten av det i fig. 2 viste strømløp forståes å være ganske ana-log med det allerede ovenfor beskrevne i henseende til de forskjellige etableringer av strømløpene.

Den i fig. 3 viste utførelsesform atskiller seg i alt vesentlig bare fra den i fig. 1 viste utførelsesform ved at det finnes enda en kontakt id.-, som også er tenkt betjent av en særlig knastskive på differensialets hovedaksel og først sluttes når det er skjedd en bevegelse av differensialet svarende til innkast av et passende stort mynttall. Kontakten id- ligger over en likeretter E(; i ledningen b og kortslutter direkte denne likeretter, når kontakten id- er sluttet.

Herved oppnår en altså et anrop, så-som langveis samtaler, for hvilke sentralen lar foreta en ombytting av strømmatnin-gens polaritet, bare kan finne sted når det forhånd er innbetalt et så stort beløp, som vil bevege differensialet til en stilling hvor kontakten id5 er sluttet.

Den utførelsesform som er vist i fig. 4 atskiller seg fra den som er vist i fig. 1 ved at termoreléet T er sløyfet, idet c-tråden i stedet for har forbindelse til pulsgiveren Imp, over en kontakt idc, hvis åpning og lukning enten kan styres av en særlig knastskive på differensialets hovedaksel eller av en særlig knast på en av de skiver som styrer kontaktenes idv id2 og id3 åpning og lukking.

kontakten id6 er normalt åpen også i differensialets nullstilling, men er innrettet til å sluttes når gjelden har nådd en viss størrelse etter utløpet av den normerte samtaletid. Det vil uten videre forståes at en slutning av kontakten idc set-ter positiv spenning på c-tråden, hvorved samtalen tvangsmessig nedbrytes på tilsvarende måte som når termoreléets T kontakt t2 sluttes.

Det vil forståes at denne utførelses-form ikke er begrenset til den måte som er vist i fig. 4, å innkoble og anvende kontakten ide på, idet denne kontakt også vil kunne anbringes som en direkte brytekontakt for c-tråden eller en av taletrådene.

Ved samtlige ovenfor beskrevne utfø-relsesformer har det vært antatt at en innbetalingspuls og en debiteringspuls representerer samme pengebeløp, noe som ikke er ensbetydende med at et myntinnkast bare svarer til en puls, idet en f. eks. kan utforme automaten slik at en myntenhet frembringer et flertall av pulser. Ved de beskrevne utførelsesformer har imidlertid virkemåten vært den at en påvirkning av differensialet ved hjelp av innbetalingsmagneten og en påvirkning ved hjelp av debiteringsmagneten har gitt samme numeriske virkning.

Av hensyn til å oppnå den enkleste konstruksjon av myntinnkastet er det hensiktsmessig å innrette selve pengeautomaten slik at en mynt av den minste enhet som kan komme i betraktning, sender én innbetalingspuls. Det vil herved ikke være gitt, at denne mynts verdi svarer til verdien av en debiteringspuls. Hvis dette ikke er tilfelle, vil ved de ovenfor beskrevne utførelsesformer innbetalingspulser og debiteringspulser bevirke ulike stor vinkeldreining av differensialet. Av rent mekaniske konstruktive grunner er det imidlertid en begrensning med hensyn til både hvor stor og hvor liten vinkel en kan få differensialet til å dreie seg under påvirkning av et skritt av skrittmagnetene.

I så tilfelle kan det være hensiktsmessig å utforme de to kronhj ul med forskjellig utvekslingsforhold til planethjulet i differensialet. Dette kan enten oppnås ved å gi de to kronhj ul forskjellig dia-meter, eller på annen måte innføre en utveksling mellom kronhj ulene og planethjulet. Fortrinnsvis velger en utvekslin-gen slik at forholdet mellom de to utveks-linger er lik med forholdet mellom verdien av innbetalingspulser og debiteringspulser, hvorved oppnås at differenstelleren stadig registrerer forskjellen mellom innbetalt beløp og forbrukt beløp.

Hvis en under slike forhold, etter at en samtale er avbrutt med gjeld, enten som følge av tvangsnedbryting eller ved pålegging av mikrotelefonen, skal null-stille differensialet, vil dette ikke alltid kunne skje ved enkel tilføring av en kun-stig debiteringspuls, slik som beskrevet ovenfor.

I så tilfelle kan det anvendes et arrangement som vist i fig. 5, hvor det er forut-satt anvendelsen av enda en knastskive på differensialets hovedaksel, ved hjelp av hvilken den ene eller den annen av to kontakter id,(1 og idn kan sluttes. Kontakten id,0 er, sammenliknet med fig. 1, innskutt i det i forbindelse hermed beskrevne strømløp ved hjelp av hvilket det av nullstillingsreléets N kontakt nt til-føres kunstige innbetalingspulser, mens kontakten idu inngår i serie med nullstillingsreléets kontakt n4 og debiterings-pulsmagneten D.

Tenker en seg f. eks. at en debiteringspuls medfører en dreining av differensialets aksel på to vinkelenheter, mens en innbetalingspuls svarer til tre vinkelenheter, vil arrangement som er vist i fig. 5 kunne virke på følgende måte, hvis differensialet skal nullstilles fra en stilling som svarer til en gjeld svarende til en debiteringspuls. I så tilfelle er kontakten id,, sluttet og pulsgiveren Imp2 sender i så tilfelle en debiteringspuls over kontakten id,, gjennom debiteringsmagneten, hvorved differensialets hovedaksel dreies ennå to vinkelenheter, hvorved kontakten id, i åpnes mens id,n lukkes. Herved sender pulsgiveren Imp2 gjennom strømløpet over kontakten id,n en puls gjennom innbetalingsmagneten I, som herved dreier differensialet tre vinkelenheter i motsatt retning, hvorved atter kontakten idn lukkes

med det resultat at pulsgiveren nu sender

den neste puls gjennom debiteringsmagneten D, som herved dreier differensialet

to vinkelenheter tilbake, hvorved påny

kontakten id10 sluttes samtidig med at

kontakten idu åpnes, hvorved endelig den

siste puls fra pulsgiveren Imp2 går gjennom innbetalingsmagneten I og resulterer

i den endelige nullstilling av differensialet.

Nullstillingspulsene vil med andre ord

bli ledet skiftevis gjennom debiteringsmagneten og innbetalingsmagneten på en

slik måte at differenstelleren etter et

passende antall omskiftninger av de to

kontakter id10 og idu når nullstillingen

uten på noe tidspunkt å kunne passere

denne.

Det skal bemerkes at når sentralsy-stemet er innrettet med fast strømmat-ningspolaritet, kan en i stedet for den ovenfor beskrevne kontroll av anrops-muligheten ved hjelp av en differenstel-lerkontakt i strømløpet for linjereléet anvende en likeretter parallell med telefon-apparatets pulskontakt samt et relé styrt av en kontakt på differenstelleren og for-synt med passende kontakter i tellestrøm-løpet, som når reléet er trukket, krysser

taletrådene a og b, hvorved likeretteren

kortslutter pulskontakten, slik at det ikke

kan foretas nummervalg med nummer-skiven, når differenstelleren står i nullstillingen.

Claims (6)

1. Anordning ved strømløp for myntkontroll i telefonanlegg og av den art som

inneholder et mekanisk differensial bestående av to kronhj ul og til disse koplede planethjul, hvilket differensial er innrettet til å regne ut forskjellen mellom verdien av de mynter som er innbetalt i en mynttelefon og verdien av et antall debiteringspulser som mottas fra telefonsentralen samt til å opprettholde forbindelsen inntil den nevnte forskjell er av en på forhånd bestemt størrelse, karakterisert ved at hvert av kronhj ulene i differensialet som er elektrisk forbundet med, men me- kanisk atskilt fra mynttelefonen, er inn rettet til å bli styrt skrittvis av hver sin skrittmagnet som påvirker de to kronhj ul til dreining i motsatte retninger ved til-førsel av elektriske pulser som representerer henholdsvis innbetalingspulser for de mynter som er innkastet i mynttelefonen og debiteringspulser.

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at differensialet er innrettet til å styre åpning og lukning av en eller flere kontakter i kontrollstrømløpet under anvendelse av en eller flere kam- eller knastskiver som kan beveges av differensialets hovedaksel.

3. Anordning ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det med differensialet er forbundet en kontakt (id2), som sluttes når differensialet inntar tilgodestilling, og som inngår i anropsstrømløpene, samt en kontakt (id,), som er åpen når differensialet inntar tilgodestilling, men sluttes når differensialet inntar en passende gjelds-stilling, og som forbereder nedbrytning av samtalen.

4. Anordning som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at kontrollstrømløpet inneholder kontakter som er innrettet til å kople differensialet til pulsgivere som er felles for flere kontrollstrømløp, hvilke pulsgivere f. eks. kan være telefonsentralens normale pulsgivere og hvorfra det kan avtappes pulser på en slik måte at de tilføres differensialet enten som kunstige debiteringspulser eller kunstige innbetalingspulser eller begge deler.

5. Anordning som angitt i en hvilken som helst av påstandene 1—4, karakterisert ved midler ved hvilke differensialets innbetalingsmagnet kan utkoples etter øn-ske fra sentralen.

6. Anordning som angitt i påstand 5, karakterisert ved at disse midler består av en kontakt på et relé som aktiveres ved oppringning fra sentralen til automattelefonen.