NO122664B - - Google Patents

Description

Reverserbar strømretter.

Foreliggende oppfinnelse angår en reverserbar st.rom-retter for matning av en likestrdmsbelastning.

En slik stromretter omfatter en stromregulator til hvis inngangsside koples dels likestrømmens momentanverdi, dels sn giver for innstilling av en onsket likestromsverdi. Stromrsgula-toren er tilkoplet en styrepulsgenerator for stromretterens ventiler, hvilken styrepulsgenerator til de forskjellige ventiler leverer styrepulser med en styrevinkel som er bestemt av stromregulatorens utgangsspenning. Videre omfatter strSmretteren en anordning fer omkopling av stromretterens polaritet i forhold til belastningen, hvilken omkopling foregår i avhengighet av polariteten for nevnte onskede verdi, slik at stromretterens polaritet tilsvarer den onskede

verdis polaritet.

Nevnte anordning for polaritetsomkopling kan bestå

av en egentlig polomkopler f.eks. i form av en kontaktomkopler eller en ventilomkopler. En annen mulighet består i at stromretteren ut-gjores av to antiparallellkoplede (åtte-koplede) stromrettere som derved styres slik at den ene henholdsvis den annen stadig er blok-kert, idet man unngår sirkulasjonsstrSmmer mellom de to stromrettere.

i

Stromregulatcren er normalt bygget opp som en reguleringsforsterker som i avhengighet av forskjellen mellom strommens momentanverdi og onskede verdi avgir en utgangsspenning som blir bestemmende for ventilenes styrevinkel i forhold til deres kommuteringsspenninger. Den onskede verdi kan derved f.eks. være avledet fra onsket effekt hos likestrombelastningen eller hvis denne er en likestrommotor,

fra onsket omdreiningstall for denne. En ordre om oket omdreiningstall vil på denne måte medfore en okning av strommens onskede verdi, hvorved nevnte styrevinkel reduseres slik at stromretterens likespenning og dermed likestrømmen oker til dens onskede omdreiningstall er oppnådd.

En ordre om redusert motoromdreiningstall eller om reversering av motoren medforer at omdreiningstallets onskede verdi blir mindre enn momentanverdien, hvorved strommens onskede verdi bytter fortegn, hvilket innebærer at. stromretteren styres over mot vekselretning, det vil si ventilenes styrevinkel okes, hvorved like-strømmen hurtig avtar til null. Deretter kan stromretteren blokkeres og dens polaritet vendes, hvoretter stromretteren frigjbres i en styrestilling;som svarer til vekselretting. Når stromretteren deretter styres mot likeretting, det vil si at styrevinkelen avtar,

vil dens indre likespenning (fortsatt i vekselretterområdet) reduseres inntil den ligger under motorens ankerspenning, slik at effekt mates tilbake1fra motoren til stromretteren, hvorved motorens omdreiningstall hurtig avtar.

Ved reversering av motoren vil stromretteren kontinuerlig styres mot likeretting etter hvert som motororndreiningstallet synker og når dette er blitt null, går stromretteren over til likeretting, slik at effekten mates fra stromretteren til motoren,

hvis turtall oker opp i den onskede retning inntil den onskede verdi er nådd.

<:>' Er det derimot bare sporsmål om nedstyring av omdreiningstallet til en lavere verdi, vil passeringen av det oppnådde

i

lavere omdreiningstall medfore at strommens onskede verdi bytter

polaritet. Derved vil stromretteren bli styrt mot vekselretting igjen, hvorved den igjen blokkeres, dens polaritet vender igjen og stromretteren frigjores og styres mot likeretting inntil dens liks-strom svarer til den av omdreiningstallregulatoren dikterte onskede verdi.

I begge tilfeller styres forlopet helt automatisk

over stromregulatoren og polomkopleren og det er selvsagt at det er onskelig at dette skjer så hurtig som mulig. Derved er det like selvsagt at selve forandringshastigheten for likestrommen og motorens omdreiningstall er gitt av de forskjellige komponenters iboende egenskaper, slik at forandringshastigheten for nevnte storrelser på forhånd er gjort maksimale.

Det som da gjenstår å avkorte, blir derfor dodtidene mellom de forskjellige koplingstrinn og foreliggende oppfinnelse tar sikte på å avkorte tiden fra utlosning av stromretteren til stromretteren igjen begynner å bli stromforende. Ifolge oppfinnelsen skjer dette på en slik måte at stromretteren forsynes med et organ for avfoling av spenningen over likestrombelastningen, hvilket organ ved stromretterens polaritetsveksling tilkoples stromregulatorens inngangsside. Dette organ gir stromregulatoren en tilleggsstorrelse som svarer til en slik styrevinkel for styrepulsene at stromretterens indre likespenning får en slik verdi at summen av denne og spenningen over likestrombelastningen regnet i stromretterens lederetning (sum-spenningen) ligger tjnder null med en bestemt lav verdi. Storre:lsen av denne verdi bor stort sett tilsvare amplituden av de hoyere harmoniske for stromretterens likespenning, det vil si amplituden av den likespenningen overlagrede vekselspenning.

Resultatet herav blir at rien resulterende sumspenning over stromretteren straks etter utlosning av blokkeringen er negativ, hvorfor ingen strom vil flyte i utlosningsoyeblikket, men denne spenning er ganske lav og straks etter at stromretteren begynner å bli styrt opp mot likeretting, begynner strommen å flyte i kretsen.

I praksis avpasses styrevinkelen slik at de hoyere harmoniske for stromretterspenningen medforer at en meget lav, pulserende strom vil gjennomflyte kretsen allerede ved utlosning av blokkeringen til tross for at sumspenningens middelverdi er negativ.

Ved de tidligere kjente konstruksjoner utloses blokkeringen for stromretteren ved full vekselretterstyring og forst når stromretteren var styrt så langt mot likeretting, at dens spenning passerte verdien av spenningen over belastningen, kunne strommen begynne å flyte. Det er denne tid, det vil si tiden for oppstyring fra full vekselretting til stromretterspenningen er tilpasset til belastningsspenningen, som elimineres ifolge oppfinnelsen. Under denne tid er belastningen så å si overlatt til seg selv på grunn av spillerommet i strommen, hvorfor eksempelvis motorens turtall kan forandre seg fritt, hvilket gir en diskontinuitet i styringen. Denne diskontinuitet elimineres eller begrenses sterkt ifolge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen skal for ovrig beskrives nærmere i det fblgende under henvisning til tegningene, hvor fig. 1a, b, c, d viser forskjellige trinn i omstyringer. og fig. 2 viser de tilsvarende styre-vinkler, mens fig. 3 til 5 viser koplinger ifolge oppfinnelsen.

Fig. 1a og 2a viser det stasjonære driftstilfelle.

i

Stromretteren S driver motoren M. 5tromretningen er angitt med pilen på fig. 1a. Stromretteren drives med en styrevinkel 0Cj som avledes ved hjelp av en styrefunksjonsspenning E^, fra det matende vekselstrbm-nett og en styrespenning Eg fra stromregulatoren, idet den fremkomne strbmretterspenning blir proporsjonal med E,,. Motorens ankerspenninc som er rettet mot stromretterspenningen og mindre enn denne, er på fig. 2 i tilsvarende skala antydet med E^.

I tilfellet b er gitt ordre om nedstyring eller reversering av motorens omdreiningstell. Forst styres stromretteren mot vekselretting motsvarende en bkende styrevinkel oe. Strommen i kretsen synker hurtig mot null, hvoretter stromretteren blokkeres og polvendes. Deretter utlbses blokkeringen av stromretteren, se fig.

1c og 2c, hvilket ifolge tidligere kjente metoder skjedde ved full vekselretting, det vil si med styrevinkelen a.^ • Ifolge oppfinnelsen derimot avfbles motorens ankerspenning E og stromregulatoren får en inngangsstbrrelse som svarer til en hoyere spenping Es, og styrevinkelen tx^. Deretter behbves bare en liten reduksjon av styrevinkelen for stromretterspenningen E s, passerer motorspenningen, hvorved strommen begynner å gå i pilens retning. Stromretteren går som vekselretter og effekt mates fra motoren til stromretteren, hvorved omdreiningstallet og dermed motorspenningen E hurtig synker. Ved reversering av mtoren fortsetter dette forlbp ved at styrevinkelen a og dermed E S reduseres i takt med motorspenningen E 3og litt etter litt går stromretteren over til likeretterdrift, motoren vender og omdreiningstallet oker i motsatt retning til onsket omdreiningstall er oppnådd.

Gjelder det derimot bare reduksjon av omdreiningstallet, vil stromretteren når det lavere omdreiningstall er oppnådd, igjen bli styrt mot vekselretting, hvorved strommen igjen blir null. Stromretteren blokkeres og polvendes igjen og når blokkeringen igjen frigis, har man tilfellet d. Ifolge tidligere metoder skulle stromretteren også nå frigjores ved full vekselretting, det vil si styrevinkelen a^, hvoretter stromretteren skulle styres opp til en slik grad av likeretting at dens spenning E 5oversteg motorspenningen Ea«

Ifolge oppfinnelsen derimot gis stromregulatoren på nytt en slik inngangsspenning at stromretterens blokkering oppheves med en styrevinkel ec^ som svarer til likeretting og en spenning Eg som bare er litt under motorspenningen Eg. Deretter behoves bare en liten reduksjon av styrevinkelen a for at stromretterspenningen E S skal overstige motorspenningen E 3, hvorved effekt mates fra stromretteren til motoren ved hjelp av strom i pilens retning. Vsd reduksjon av omdreiningstallet behoves således to polvendinger av stromretteren mens det ved reversering bare kreves en polvending.

Fig. 3 viser en stromretterkopling ifolge oppfinnelsen hvor en stromretter 8, matet fra et vekselstromnett 1 ever kontaktene i to polomkoplere 10, 11 mater en likestrommotor 9. Denne er forsynt med en tachometergenerator 12, hvis spenning tilkoples et summerende organ 14 som utgjor inngangskretsen for en stromrBferanse-giver 15. Til organet 14 koples dessuten en giver fer den onskede verdi av motorens omdreiningstall i form av et potensiometer 13,

hvis midtpunkt er jordet. Potensiometret 13 og tachometergeneratoren 12 er slik anordnet i forhold til hverandre og til styresystemet for ovrig at en viss omlopsretning for motoren svarer til negativ utgangsspenning fra tachometergeneratoren og positiv spenning fra potensiometeret 13.

Fra stromreferansegiveren 15 fås en onsket verdi for likestrommen som motsvarer forskjellen mellom omdreiningstallets onskede verdi og momentanverdi. Strommens onskede verdi tilkoples et summerende organ 18 over et av to koplingsorganer 2, 3 og i serie med 3 er anordnet en fortegnvender 4 slik at den onskede verdi under stasjonære forhold alltid tilkoples med samme polaritet til 18. Koplingsorganene 2 og 3 styres av hver sin kontakt i en polomkopler 10 henholdsvis 11. Til organet 18 koples videre et. signal som svarer til likestrømmens virkelige verdi og som kan fås fra et strommålende organ, f.eks. en måletransduktor 16 i en leder mellom stromretteren og polomkoplingskontaktene.

Utgangen fra organet 18 koples til en stromregulator 7 av kjent type som leverer en styrespenning É ssom svarer til den onskede stromretterspenningen,' se fig. 1 og 2.

Strommens onskede verdi fra 15 såvel som momentanverdien fra 16 koples videre til et styreorgan 5 for polomkoplerne

.10, 11. Motorens ankerspenning tas ut og koples gjennom en spennings-reduksjonskrets 17 (likespenningstransformator, Hall-generator, spenningsdeler eller liknende) til et spenningstilpasningsorgan 6. Styreorganet !5, spenningstilpasningsorganet 6 og stromregulatoren 7

er vist mer detaljert på fig. 4 og skal beskrives i forbindelse med funksjonen av, systemet på fig. 3.

Ved start av motoren i retning fremover innstilles

en viss positiv spenning på potensiometeret 13. Etter som motoren står stille, gir tachometergeneratoren ingen spenning, slik at strom-ref eransegiveren 15 bare påvirkes av potensiometerspenningen og avgir en negativ onsket verdi som fores til styreorganet 5 over klemmen IR og til koplingsorganene 2 og 3 som dog inntil videre begge er sperret.

I styreorganet 5 tilfores den negative onskede verdi som også er betegnet IR, en diskriminator 501 som bare gir utgangssignal når IR er positiv.,. I dette tilfelle blir altså utgangssiy-nalet mull fra 501, hvorfor signalomvandlerporten 506 gir utgangssignal over koplingsorganet 504, hvorved vippen 505 går til null-stilling og leverer et utgangssignal som tilfores og-porten 510 dels direkte, dels over koplingsorganet 508 som styres av signalomvandlerporten 514. Denne har inntil videre ikke noe inngangssignal, hvorfor dens utgangssignal holder organet 508 åpent, vippen 509 går til null-stilling, slik at og-porten 510 får signal på begge innganger og gir startsignal til frem-reléet 10 på fig. 3, hvis kontakter slut-tes. Signalet fra 510 vil over portene 515 og 512 og organet 513

som skal beskrives senere, bli tilfort signalomvandleren 514, hvis utgangssignal derved bortfaller og 508 sperres. Derved hender imidlertid ingen ting fordi vippene 505 og 509 allerede ligger i null-Btilling.

Når frem-reléet 10, slår til, åpnes organet 2 på fig. 3, stromreferansen IR tilfores over organet 18 stromregulatoren 7

som leverer positiv styrespenning Eg til stromretteren 8 som gir strom til motoren 9 over kontaktene i fre.mretningén og motoren starter i denne retning og oker sitt omdreiningstall til signalet fra tachometergeneratoren 12 stemmer overens med den på potensiometeret 13 innstilte. ' På samme måte oker strommen i stromrettere og motor og

dens ved hjelp av transduktoren 16 målte verdi 15 tilfores organene 18, 5 og ved onsket omdreiningstall er der balanse i organene 14,

15, 18 og 7. Stromretterstrommens momentanverdi tilfores som nevnt organet 5 over klemmen 15 som leder til en diskriminator 502 som i likhet med 501 bare gir utgangssignal for positive inngangsverdier. Slik koplingen er bygget opp, kan signalet fra måletransduktoren

16 bare bli positivt slik at 502 leverer utgangssignal til 503, 504

og 512. 512 er en eller-port som allerede har inngangssignal fra 515. 503 og 504 bæres av inngangssignalet, hvilket imidlertid heller ikke gir noen forandring fordi "ippen 505 allerede ligger i null-stilling. Motoren fortsetter altså sin drift uforstyrret. Tilfellet svarer til fig. 1a og fig. 2a.

Ved nedstyring av omdreiningstallet enten til et lavere omdreiningstall eller for reversering av motoren stilles potensiometeret 13 på en lavere henholdsvis negativ verdi, hvorved tacho-meterspenningen vil komme til å være den overveiende i organet 14

og strommens onskede verdi, det vil si utgangen fra 15, bytter fortegn og blir positiv. Derved kommer på fig. 4 diskriminatoren 5U1

til å gi utgangssignal, men fordi organene 503 og 504 er sperret, får dette ingen folger i forste rekke.

Derimot vil den forandrede polaritet på IR slå gjennom organene 2, 18, og 7 slik at styrespenningen E stil stromretteren G går mot en negativ verdi, hvorved stromretteren styres mot vekselretting tilsvarende fig. 1b og 2b. Derved synker hovedstrømmen og dermed IS meget hurtig og blir null, hvorved utgangssignalet fra diskriminatoren 502 bortfaller. Derved åpnes organene 503 og 504,

av hvilke den siste er uten inngangssignal fra 506. Derimot vil vippen 505 ved hjelp av signalet fra 503 gå til 1-stilling, hvorved det nedre inngangssignal til porten 510 bortfaller og frem-reléet 10 slår fra. Derved koples stromrettere og motor fra hverandre. Organet 2 sperres slik at stromreferansen IR til 18 bortfaller.

Porten 515 og dermed 512 blir nå uten signal, hvorved også inngangssignalet til omvandleren 514 bortfaller. Dette skjer imidlertid ikke umiddelbart, idet et fra-slagsforsinkende organ 513 opprettholder signalet til 514 et oyeblikk, hvorfor organene 507

og 508 forblir sperret.

Bortfall av utgangssignalet fra 515.(nedforer videre

at et koplingsorgan 75 ved inngangen til det summerende organ 18 på fig. 4 blir ledende, hvorved en positiv spenning over en motstand 74 tilfores stromregulatoren 7. Denne omfatter en forsterker 71 med

tilbakekoplih<g>skonriensator 72 og den positive inngangsspenning fra

74 over 75 og 18 medforer negativ utgangsspenning fra 71 og dermed full nedstyring av stromretteren. Denne nedstyring vil imidlertid bli begrenset tilsvarende maksimal tillatt styrevinkel (o^ på fig. 2c), det vil si vekselretterdrift ved hjelp av en grenseverdigiver i form av et potensiometer 73 matet fra en positiv spenningskilde og tilkoplet 18 over en diode 78, en spenningsdeler 76, 77 og et koplingsorgan 65 styrt av signalet fra 512. Signalet Eg kan således ikke' bli mer negativt enn det som bestemmes av spenningen fra 73.

Som nevnt tidligere, tar man ut ankerspenningen over motoren 9 og over organet 17 mates en redusert spenning E proporsjonal med ankerspenningen til organet 6. Når motoren går i retning fremover, regnes E positiv. Vippen 505 er i 1-stil.ling og gir signal dels til den ovre inngang på og-porten 511 dels til koplingsorganet 61, slik at signalet fra 17 over 61 og en motstandskombina-sjon 63a, b og 67 tilfores koplingsorganet 64 styrt fra porten 512. Signalet herfra er null, hvorfor 64 cr åpen mens 65 er sperret.

Dette betyr at grenseverdigiveren 73 erstattes av spenningstilpasningsorganet 6 og regulatoren 7 vil få en inngangsspenning tilsvarende styrevinkelen på fig. 2c og en stromretterspenning som bare er mindre enn motorens ankerspenning med en verdi som bestemmes av 63a, 63b, 67(og som stort sett tilsvarer de hoyere harmoniske i stromretterens likespenning. Denne spenning lagres i tilbakekoplings-kondensatoren 72 i regulatoren 7.

Når deretter forsinkelsesorganet 513 bryter inngangssignalet til 514, åpnes organet 507, hvorved vippen 509 går til 1-stillingen. Porten 511 får nå dobbelt inngangssignal og kopler inn tilbakeslagsfeléet 11, hvorved stromreferansen IR over fortegnvend-eren 4 og organet 3 tilkoples 18 og dermed til regulatoren 7. Samtidig får porten 515 inngangssignal og leverer utgangssignal til .512 og 75. Herved sperrer nedstyringen 74, 75 og omkopling foregår fra 6 til 73., Signalet fra 6 foreligger imidlertid fremdeles i kondensatoren 72. Stromretteren 8 vil altså bli tilkoplet motoren i en styrestilling med styrevinkel tx^ ifolge fig. 1c og 2c. Da ingen tilslagsforsinkelse forekommer i 513, medforer signalet fra 515 over 512 og 513 at utgangssignalet fra 514 bortfaller, hvorved 507 og 50B sperres. Vippen 509 ligger imidlertid fortsatt i sin 1-stilling.

Stromreferansen IR er positiv, men vendes i fortegn-venderen 4, hvorfor stromretteren styres oppover mot minskende styrevinkel. Derved blir likestrommen meget hurtig lik den innstilte strom tilsvarende IR, mens stromretteren går som vekselretter og effekt mates fra motoren til stromretteren, hvorved motoren bremses. Derved avtar likestrommen og regulatoren reduserer styrevinkelen og ved reversering av motoren fortsetter forlcpet kontinuerlig med stort sett konstant likestrom, men avtagende styrevinkel. Når denne passerer 90°, går stromretteren over til likeretterdrift, motoren bremses helt opp og vender dreieretningen og drives opp i motsatt retning til det nye reverserte omdreiningstall og dermed balanse i reguleringskjeden 14, 15, 4, 3, 18, 7 oppnås. Når strommen oker,

vil 15 gi signal over 502, hvorved 503 og 504 sperres, wp. n vippen 505 og 509 ligger fortsatt i 1-stillingen.

Hvis det bare er sporsmål om nedstyring av omdreiningstallet, vil ovennevnte forlop brytes når det lavere omdreiningstall passeres. Derved bytter nemlig signalet polaritet i kjeden 14, 15, 4, 3, 18, 7, hvorved stromretteren igjen styres ned og likestrommen og dermed 15 blir null.

Når IR bytter polaritet og blir negativ, bortfaller signalet fra 501, hvorved 506 gir signal. Når 15 blir null, åpnes 504 og vippen 505 går til nullstillingen. Tilbakeslagsreléet 11 faller ut og organet 3 sperres. Signalet fra 515 og fra 512 bortfaller. Nedstyringen 74, 75 koples inn og begrensningsorganet 73 erstattes av organet 6 som denne gang over signalvenderen 66 og koplingsorganet 62 stiller inn et nytt signal i regulatoren 7 svarende til styrevinkelen oc^ på fig. 1d og fig. 2d. Etter en stund avbryter 513 signalet til 514, hvorved nullsignalet fra vippen 505 tilforer porten 510 dels direkte, dels over 508 og vippen 5D9 som går til nullstillingen. 515 og 512 gir igjen signal, hvorved nedstyringen 74, 75 bortfaller og 6 erstattes av 73. 507 oa 508 sperres.

Den negative stromreferanse IR koples inn over organet 2 og gir positiv styrespenning Eg fra 7 med utgangsvinkel og stromretteren som nå igjen er koplet inn over frem-reléet 10, styres opp til likestrommen vokser, slik at IS blir lik IR og omdreiningstallet fikseres ved en tachometerspenning tilsvarende den på potensiometeret 13 innstilte.

Mens man altså tidligere etter en omkopling alltid startet stromretteren ved full nedstyring, det vil si maksimal styrevinkel a.~ diktert av grenseverdigiveren 73, vil man ifblge oppfinnelsen alltid starte stromretteren med en styrevinkel (oc,, ) tilsvarende en stromretterspenning Es som ligger like under den aktuelle motorspenning E 3. Den derpå folgende oppstyring vil derfor medfore at stromretteren nesten umiddelbart blir s tromf orende, hvorved god kontinuitet i 1 omkoplingen oppnås. Koplingsteknisk er det altså spenningstilpasningsorganet 6 som representerer nyheten ifolge opp-f innelsen.

Man ser videre at storrelsen av den diskontinuitet som unngås, avhenger av forskjellen mellom motorspenningen Eg og spenningen tilsvarende full nedstyring av vekselretteren, med andre ord forskjellen mellom styrevinkelen oc, eller cc. og den maksimale styrevinkel o^. Den storste tidsgevinst oppnås således ifolge fig. 1d og 2d, hvilket er så meget mer betydningsfullt som man i dette tilfelle har to omkoplinger.

På fig. 3 er polomkopleren vist som en kontaktomkopler. I systemer, hvor kravet til hurtighet er slik at ovenfor beksrevr.e spenningstilpasningsorgan anvendes, foretrekker man imidlertid å erstatte kontaktomkopleren med en ventilomkopler med antiparallellkoplede tyristorventiler, hvorved man får en hurtigere omkopling. Releene 10 og 11 på fig. 3 erstattes derved av styreorgan for tyris-torventilene., Prinsippet fremgår av fig. 5 som viser stromretteren 8 og motoren ,9 forbundet over to antiparallellkoplede satser av tyristorer 10a, b og 11a, 11b styrt fra og-portene 510 henholdsvis 511.

Det skal videre påpekes at blokkeringen av stromretteren 8 på fig. 3, 4 og 5 skjer med bortkopling av stromreferansen IR over 2 eller 3 og innkopling av nedstyringssignalet fra 74, 75.

Et system som i sin funksjon er likeverdig med det

i

på fig. 5, fås hvis stromretteren 8 erstattes med to antiparallellkoplede stromrettere 8a og b som vist på fig. 6. Disse kan da være forsynt med en felles styrepulsgenerator 8c som styres fra stromregulatoren 7. Inn- og utkopling av stromretteren skjer da ved inn-og utkoplingiav styrepulsene ved hjelp av koplingsorganer I0d cg 11d styrt fra styreorganet 5 på samme måte som omkop.ierne 10 og 11

på fig. 3. I dette tilfelle ser man at ved omkopling blokkeres den ene stromretter ved at styrepulsgeneratoren 8c koples bort, hvoretter den annens blokkering frigjores når styrepulsgeneratoren koples til denne.

Claims (2)

1, Reverserbar stromretter (8) for matning av en like-strbmbelastning (9) fra et vekselstromnett (1) og omfattende en stromregulator (7), til hvis inngangsside koples dels likestrømmens momentanverdi (16), dels en onskeverdigiver (12-15) for innstilling av en onsket likestromverdi, hvilken regulator er tilkoplet et styrepulsapparat som leverer styrepulser til stromretterens ventiler med en styrevinkel som er avhengig av stromregulatorens utgangsspenning, samt en anordning (10.. 11) for omkopling av stromretterens polaritet i avhengighet av polariteten for strommens onskede verdi, idet en polaritetsforandring for nevnte onskede verdi medforer ned-regulering av stromretteren mot vekselretting og eventuell blokkering av denne for omkopling av stromretterens polaritet med påfblgende utlosning av blokkeringen og oppstyring mot likeretting, karakterisert ved at stromretteren omfatter et organ (17) for avfoling av spenningen over likestrombelastningen, hvilket organ ved polaritetsveksling av stromretteren tilkoples stromregulatoren og til denne over et organ (6) gir signal tilsvarende en styrevinkel for styrepulsene som tilsvarer en slik storrelse av stromretterens indre likespenning, at summen av denne og spenningen over likestrombelastningen regnet i stromretterens lederetning ligger undei null med en viss liten verdi.

2. Stromretter ifolge krav 1, karakterisert ved at nevnte verdi ligger under, men for ovrig stort sett svarer til amplituden av strbmrettRrens på likespenningen overlagrede vekselspenning.