NO122563B

NO122563B -

Info

Publication number: NO122563B
Application number: NO170494A
Authority: NO
Inventors: J Bannink
Original assignee: Hazemeijer Co
Priority date: 1966-11-14
Filing date: 1967-11-13
Publication date: 1971-07-12
Also published as: DK120141B; SE348534B; DE1625411B1; NL131532C; ES346306A1; BE704669A; CH470598A; FR1541586A; NL6616025A

Description

Hudpreparat med øket vedhengningsevne.

For mange typer av hudpreparat for kosmetiske og farmasøytiske formål spiller preparatets vedhengningsevne til huden en stor rolle. Eksempel på dette er bl. a. leppe-stift, hudkremer, og hårpomade. I de siste år har problemet med å beskytte huden mot sensibiliserende eller direkte etsende stoffer vakt stor oppmerksomhet. Man har i en viss utstrekning begynt å anvende preparater av denne type, f. eks. innen visse yrkesgrupper, som beskyttelse mot såkalt yrkeseksem, som oppstår ved direkte kontakt med sensibiliserende eller generelt skadelige substanser. Et annet anvendel-sesområde for slike preparater er i hus-arbeidet, der anvendelsen av forskjellige typer — særskilt nyere sådanne — av opp-vask- og rengjøringsmiddel ofte medfører hudirritasjoner.

En undersøkelse av kjente salver og lotions for nevnte formål har vist at ved-hengningsproblemet ikke er blitt viet tilstrekkelig oppmerksomhet. En samtidig klinisk prøvning har også gjort det klart at preparatenes beskyttende virkning ikke var tilstrekkelig, hvilket kan skyldes oven-nevnte faktum.

' Formålet med foreliggende oppfinnelse

er derfor å frambringe et hudpreparat med øket vedhengningsevne.' Spesielt går oppfinnelsen ut på å frambringe et hudprepa-

rat med øket beskytteléesvirkning, skjønt det er klart at oppfinnelsen også kan til-lempes ved framstilling av hudpreparat, som ikke er beregnet som spesielle beskyt-telsesmidler.

Det er kjent at naturkautsjuk og syn-tetisk kautsjuk med riærbeslektet ' sam-

mensetning og struktur, slik som Buna-gummi, metylkautsjuk, neopren og butyl-gummi, i oppløsninger har en utpreget ved-hengende evne. Felles for disse emner er at de er umettede polymerisater av lavere olefiner eller diolefiner samt derivater av disse. Ingen av disse elastomere polymerisater er imidlertid hensiktsmessige å be-nytte i hudpreparater, da de er relativt reaktive og derfor følsomme for luft, lys og de øvrige komponenter i preparatet, og dessuten er lett sensibiliserende.

Det har nå vist seg at et preparat med overordentlig ved hengningsevne mot huden og uten noen irriterende egenskaper fåes ved at det i et kosmetisk hudpreparat med for øvrig i og for seg kjente bestanddeler inkorporeres en mettet polymer av 5t lavere alken inneholdende høyst 4 kullstoffatomer og med en molekylarvekt over 10 000, oppløst i en ester av en fettsyre inneholdende 10—20 kullstoffatomer med m alkohol inneholdende 2—6 kullstoff-itomer.

Oppfinnelsen består således i et kosmetisk preparat med øket vedhengningsevne mot huden, hvilket preparat i hoved-saken utmerker seg ved at det inneholder en oppløsning av en mettet polymer av et lavere alken inneholdende høyst 4 kullstoffatomer og med en molekylarvekt over 10.000 i en ester av en fettsyre inneholdende 10—20 kullstoffatomer med en alko-

hol inneholdende 2—6 kullstoffatomer i blanding med i og for seg kjente bestanddeler for kosmetikk.

Oppløsningene av de nevnte polymere

og estere er forenlige med de fleste i hud-

preparat inngående bestanddeler, slik som mineraloljeprodukter, f. eks. parafinolje, petrolatum og parafinvoks; fetter, oljer og vokser av vegetabilsk eller animalsk oppr rinnelse, høyere organiske syrer og alkoholer, samt oljeoppløselige silaner eller polysiloksaner og kan blandes direkte inn i preparatet, hvis dette inneholder uteluk-kende slike bestanddeler. Inngår imidler-, tid bestanddeler, som ikke faller innenfor de ovenfor oppregnede, må oppløsningen dispergeres ' eller emulgeres i preparatet. Alternativt kan polymeroppløsningen først emulgeres i vann og den således erholdte emulsjon blandes med de øvrige bestanddeler.

Polymeroppløsningene er emulgerbare med vann og danner derved lettest den sammenhengende fasen, men kan med hjelp av hensiktsmessige emulgatorer også bringes til å danne den disperse fasen. Hensiktsmessige emulgatorer for dette formål er ikke jonogene sådanne, f. eks. fett-syreestre av etylenoksydkondensat, poly-sakkarider eller flerverdige i alkoholer, hvilke emulgatorer også er virksomme ved lavere pH-verdier og i de fleste tilfelle ikke har noen sensibiliserende innvirkning på huden, hvilket kan være tilfellet med jonogene emulgatorer. -

Ved hensiktsmessig valg av bestanddeler og innhold kan preparatene gis kon-sistens av kremer, salver, flytende emul-sjoner etc.

Det viser seg at preparatene framstilt ifølge oppfinnelsen ikke kjennes klebrige mot huden, når de påføres i tynne sjikt. Når huden smøres inn, synes en kromato-grafisk belegning å framkomme, idet de lettere fraksjoner absorberes kraftigst, mens de polymere har en tendens til å bli igjen i de ytre deler av epitelsjiktet. Det er blant annet denne egenskap som med-fører foreliggende polymeres beskyttelses-evné like overfor ytre, kjemisk skadelig innvirkning på huden. En annen, sikkert meget viktig faktor er de polymeres egenskap til i huden å bevare andre komponenter i preparatet, slik som olje, fett, voks, høyere fettsyrer og alkoholer samt polysiloksaner, likesom også mer medir sinsk Virkende emner, slik som vitaminer, hormoner etc.

Kravet til de polymeres oppløselighet i estrene setter en øvre grense for de polymeres molekylarvekt av ca. 140.000. Éh hensiktsmessig molekylarvekt er imidlertid 50.000—90.000, særlig 80.000.

Som eksempel på estre av nevnte slag, som kan anvendes for oppløsning av de

polymere kan nevnes isopropyllaurat, bu-tyllaurat, propyloleat, butyloleat, amyl-oleat,, isopropylstearat, butylstearat, hek-sylkaprinat og glycerintrioleat.

Mengden av polymer-ester-oppløsning som innlemmes i hudpreparatet, likesom også konsentrasjonen av de polymere i oppløsningen kan variere innen vide gren-ser. I alminnelighet gjelder det at jo høyere de polymeres molekylarvekt er, desto mindre konsentrert oppløsning og mindre mengde derav kan anvendes, og omvendt: Et hensiktsmessig intervall for polymterkonsentrasjonen er 10—50 vektsprosent, hensiktsmessig 20—25 vektsprosent, og disse oppløsninger anvendes i slik mengde at polymerkonsentrasjonen går opp til 0,01—20 vektsprosent, hensiktsmessig 0,2—10' og ennå bedre 1,0 vektsprosent iv det ferdige preparat.

Innblandingen av polymer-ester-opp-løsningen =i preparatet kan skje ved værel-sestemperatur, men skjer lettere ved opp-varmning. Temperaturen får dog ikke bli for høy, da det derved er risiko for ut-fnokning og depolymerisasjori av de polymere.. Den høyeste temperatur som kan tillates er ca. 110° C.

Følgende eksempler tjener til å illu-strere sammensetningen av forskjellige preparater ifølge oppfinnelsen. De angitte siffre angår vektsprosen.

^ Eksempel 1:

Eksempel 2:

Hudkrem.

Eksempel 3:

Hudkrem.

Eksempel 4:

Hudkrem (emulsjon av typen vann i olje).

Eksempel 5:

Flytende emulsjon (av typen olje i vann).

Eksempel 6:

Flytende emulsjon (av typen olje i vann).

Eksempel 7:

nytende emulsjon (av typen olje i vann).

Eksempel 8:

flytende emulsjon (av typen olje i vann).

Eksempel 9:

Trytende emulsjon (av typen olje i vann).

Eksempel 10:

Hudkrem (emulsjon av typen olje i vann).

Claims

1. Kosmetisk preparat med øket vedhengningsevne mot huden, karakterisert ved at det inneholder en oppløsning av en mettet polymer av et lavere alken inneholdende høyst 4 kullstoffatomer og med en molekylarvekt over 10.000 i en ester av en fettsyre inneholdende 10—20 kullstoffatomer med en alkohol inneholdende 2—6 kullstoffatomer, i blanding med i og for seg kjente bestanddeler for kosmetikk.

2. Framgangsmåte til framstilling av

et preparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at den mettede polymere oppløses i esteren og at den herved fremkomne poly-meroppløsning emulgeres i vann og at den således erholdte emulsjon blandes med de øvrige bestanddeler.