NO121804B - - Google Patents

Description

Bæreverk av fagverktypen.

P lane bacreverk som fortrinnsvis benyttes ti 1 å bære tak for husbygninger, utføres ofte som fagverk med trekantformet yt-terkontur. En variant av denne fagverktype er den såkalte Polonceautakstol, hvor undergurten utføres med brutt forløp, dvs.

brutt oppover om man ønsker maksimal høydeutnyttelse under undergurten, eller brutt nedover om man ved slakere helling på overgurten ønsker å bibeholde fagverkets konstruksjonshøyde. Fagverks-teorieh er bl.a. grunnet på at knutepunktene virker som friksjons-frie ledd. For å få praktisk anvendelige detaljløsninger utføres dog ofte knutepunkter og gurter slik at bøyemomenter opptrer i fagverkets staver, f.eks. ved at kraftoverføringen mellom adskilte staver i et knutepunkt skjer gjennom en knutepunktplate som ikke kan virke som et ledd eller ved at en gjennom knutepunktet forlø-

pende gurt passerer ubrutt gjennom knutepunktet. Allikevel kaller man slike bæreverk et fagverk. Det som fortsatt er felles for denne type bæreverk og fagverk er at tyngdepunktaksene for sammen-løpende staver skjærer hverandre i et felles punkt som er det teo-retiske knutepunkt, og er der forenet slik at det fåes et sammen-hengende bæreverk. En årsak til at under- og overgurtene eller i det minste overgurtene ofte utføres kontinuerlige gjennom knutepunktene, er at man skal få en viss sidestivhet ved fagverket, hvilket bl.a. er av betydning ved forflytning og montering på arbeidsplassen. I de senere år har man i stadig større utstrekning levert prefabrikkerte bæreverk som man bare behøver å løfte på plass på byggeplassen. Også bæreverk i fagverkutførelse av den nå forklarte type leveres prefabrikkerte, men da fagverk sammenlignet med massive bjelker krever forholdsvis stor konstruksjonshoyde, må man begrense dimensjonene til rimelige spennvidder på grunn av de vanligste transportmedier, såsom tog eller bil, hvilket bare til-later konstruksjonshøyder på ca. 3,4 m eller i noen unntagelses-tilfelle endel mer.

F.eks. ved tretakstoler for husbygg får den trekantfor-mede symmetriske fagverkstol denne høyde på midten allerede ved 20 til 25 m teoretisk spennvidde. Idag ønsker man imidlertid ofte større frie spennvidder og det er derfor en hensikt med oppfinnelsen gjennom en ny utforming av bæreverket å gjøre en slik økning av spennvidden mulig. En annen hensikt med oppfinnelsen er å gjø-re bæreverkets montering lettere samt gjøre endringen av bæreverkets nedre gurt fra rett linjestrekning til en brutt sådan lettere, enten med overhøyde eller med nedhengende form, alt etter behovet. For å oppnå dette har man ifølge oppfinnelsen.gått ut fra et bæreverk av fagverktypen med øvre og nedre gurtstaver samt trykkstaver mellom disse, og med et antall fag som svarer til antallet av de nedre gurtstaver, hvor bæreverkets opplagringsender er forbundet med hverandre ved hjelp av et strekkorgan, og tilveiebragt en kon-struksjon som ifølge hovedkravet er særegent ved at de nedre gurtstaver med sin ene ende er festet til bæreverkets ene opplagringsende og er knekket i brutt linje ved og tilsluttet til den nedre ende av en trykkstav i fagverket for å fortsette oppover til og være festet i et etter denne trykkstav beliggende, f.eks. nestføl-gende knutepunkt på fagverkets øvre gurtstav. De øvrige trekk ved bæreverket ifølge oppfinnelsen fremgår av underkravene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksem-

pier under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser fra siden et helt bæreverk med rett under-gurt, fig. 2 et større delbæreverk, fig. 3 et annet delbæreverk og fig. 4 et tredje delbæreverk. Fig. 5 viser et helt bæreverk med overgurtens halvdeler på hver sin side av bæreverkets midte og hvor de danner en spiss vinkel med hverandre, og med undergurten knekket for å tilveiebringe overhøyde. Fig. 6 viser en utførelse med overgurtens to halvdeler anordnet i meget stump vinkel med hverandre, og fig. 7 viser en utførelse med rett overgurt. Fig. 8 viser forankringsstedet for de nedre gurtstaver i den øvre gurt ved bæreverkets ene opplagringsende, vist i større målestokk, og fig. 9 viser, også i større målestokk, de nedre gurtstavers feste ved en trykkstavs nedre ende, og fig. 10 viser feste av to nedre gurtstaver på de øvre gurtstavers sammenstøtende ender eller møne.

På fig. 1 er vist den øvre gurts ene halvdel 11 med knutepunkter a, b, c, d og den nedre gurts knutepunkter e, f. Den annen øvre gurthalvdel 12 er utført på lignende måte og behøver derfor ikke å beskrives. Bæreverkets ender er opplagret ved A og B. Hver halvdel av bæreverket er inndelt i et antall delbæreverk 1-3 med trykkstaver 7, 9. Antallet delbæreverk er avhengig av i hvor mange fag man inndeler strekningen a-d. Konstruksjonen forutsetter to eller flere fag på denne strekning. Fig. 2 viser konstruksjonens første delbæreverk eller separate fagverk a-b-c-f-a som belastes av en ytre last P^i punktet b og som har en nedre gurt 6, 8. Strekkreftene i den nedre gurt 6, 8 opptas av et stålstag 7 og knekkes ved punktet f. Opplagringskraften ved a går direkte i opplagringen A ifølge fig. 1. Opplagringskraften ved c belaster konstruksjonens annet separate bære- eller fagverk a-c-d-e-a ifølge fig. 3 ved punktet c. Den totale belastning ved punktet c består dels av nevnte belastning fra fagverket ifølge fig. 2, dels av den ytre belastning i dette punkt, dvs. sammenlagt belastningen P2. Dette annet delbæreverk har en nedre gurt 5, 10 i likhet med gurten 6, 8. Opplagringskraften ved d belaster konstruksjonens tredje separate bære- eller fagverk A-d-B ifølge fig. 4 ved punktet d. Den totale belastning ved dette punkt d består dels av belastningen fra fagverket ifølge fig. 3, dels av samme belastning fra konstruksjonens motsatte ende ifølge fig. 4, dels også av den ytre belastning ved punktet d, dvs. sammenlagt belastningene P^+ Pgi-Delbæreverket A-d-B har en nedre rett gurt 4 hensiktsmessig med en strammemutter 13 på midten.

I hvert bæreverk ifølge fig. 2, 3 hhv. 4 opptas strekk-kreftene i gurtene 6, 8 hhv. 5, 10 i hvert tilfelle av en strekkstav som er knekket i punktet f ifølge fig. 2 og i punktet e iføl-ge fig. 3.

Belastningene og P2overføres i det viste eksempel ved trykkanlegg til stavene 7 hhv. 9 og videre ved trykkanlegg i punktene f og e til de i disse punkter knekkede strekkstaver 6, 8 hhv. 5, 10.

Ifølge oppfinnelsen blir således kreftene f.eks. i staven 6 fordelt over tre separate strekkstaver og i staven 5 over to separate strekkstaver. Hvis kreftene er meget store, hvilket gjel-der spesielt bæreverket ifølge fig. 4, kan denne strekkstav i tilfelle bestå av flere elementer enn ett.

Ved den nå forklarte oppdeling av konstruksjonen ifølge fig. 1 fåes den fordel at tilvirkningen og monteringen av de inn-gående deler blir særlig enkle, idet man f.eks. bare behøver en endeplate for strekkstaven ved punktene a, c og d.

Fig. 8 viser strekkstavens feste i den øvre gurts 11 en-departi.

Strekkstaven som er i form av et stag, føres gjennom hullene i endeplatene 14 og strammes ved hjelp av muttere 15. Om man synes at f.eks. staven 5, 10 er vanskelig å transportere, kan den hensiktsmessig deles opp og forsynes med skjøtemuttere eller skjøtehylser på strekningen f-e. Staven 4 kan hensiktsmessig skjøtes med skjøtehylser 13 på midten eller på annet sted som be-stemmes av transporthensyn.

Fig. 9 viser strekkstavenes feste i trykkstaven 7 idet de her er ført gjennom et sentrisk endespor i trykkstaven og hull i plater 16. En avrundet trykkoverførende sadelplate 17 kan være anordnet ved stavens 6, 8 knekksted.

Av fig. 10 fremgår at strekkstaven 10 er forankret i den øvre gurts 11 møneparti ved hjelp av en plate 18 og en mutter 19. Ved 20 er vist et leddannende mønestykke. På lignende måte er trykkstaven 8 koblet til knutepunktet c.

Monteringen på arbeidsplassen blir meget forenklet. Det trenges bare muttere for strekkstavene og spiker for trykkstavene 7 og 9 slik at det arbeide som skal utføres blir minimalt og mon-teringsomkostningene blir lave. Overgurten 11 leveres hensikts messig i ett stykke, og i det viste eksempel er gurten sammensatt av to trykkstaver med en innbyrdes avstand passende for sentrisk innføring av strekk- og trykkstaver som forklart ovenfor.

Hvert delbæreverk ifølge fig. 2, 3 og 4 kan lett juste-

res i høyden ved hjelp av strekkstavenes endemuttere som byr på

den fordel at man lett kan justere i høyden hele konstruksjonen i hvert knutepunkt. Man kan også lett kontrollere hele konstruksjo-

nens nedbøyning i et hvilket som helst knutepunkt ved at der for hvert separate delbæreverk utføres en forholdsvis enkel deforma-sjonsberegning og de respektive nedbøyninger adderes. Ved fag-verktakstoler, spesielt slike som utføres av tre, har man tidlige-

re vanligvis forsømt å kontrollere nedbøyningen på grunn av den kompliserte beregning som ble ytterligere vanskeliggjort ved glid-

ning i knutepunktforbindeIsene. Et bæreverk ifølge fig. 5 kan gis en annen form f.eks. med mindre helling som ved bæreverket på fig.

6, fordi forbindelsen ved mønet er leddbar som vist på fig. 10, og man har anledning til å innsette et forlengelsesstykke ved skjøte-hylsen 13. Med dette for øye er mønestykket 21 flyttbart i leng-deretningen på den Øvre gurt 11. Fig. 5, 6 og 7 viser noen eksem-

pler på varianter av de ovenfor forklarte konstruksjoner. Utførel-

sen ifølge fig. 5 kalles ofte Polonceautakstol.

Claims (4)

1. Bæreverk av fagverktypen med øvre og nedre gurtstaver samt trykkstaver mellom disse, og med et antall fag som svarer til antallet av de nedre gurtstaver, hvor bæreverkets opplagringsender er forbundet med hverandre ved hjelp av et strekkorgan, karakterisert ved at de nedre gurtstaver med sin ene ende er festet til bæreverkets ene opplagringsende og er knekket i brutt linje ved og tilsluttet til den nedre ende av en trykkstav i fagverket for å fortsette oppover til og være festet i et etter den-

ne trykkstav beliggende, f.eks. nestfølgende knutepunkt på fagverkets øvre gurtstav.

2. Bæreverk ifølge krav 1, karakterisert ved at de nedre gurtstavers nedre endepartier er ført gjennom den øv-re gurtstavs nedre ende og gjennom ved denne ende anbragte plater og at de på dette sted er forsynt med strammemuttere.

3. Bæreverk ifølge krav 1 eller 2, karakteri sert ved at de nedre gurtstaver er ført gjennom den respektive trykkstavs nedre ende og gjennom ved denne ende anbragte plater.

4. Bæreverk ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at de nedre gurtstavers øvre endepartier er ført gjennom hull i den øvre gurtstav og på dette sted er forsynt med strammemuttere.