NO121529B - - Google Patents

Description

Anordning ved sluseventil med pneumatisk styring.

Den foreliggende oppfinnelse angår

penumatisk styrt sluseventil av den art som har et forskyvbart lokk og som er utstyrt med tetningselementer som ved hjelp av et fluidum kan utsettes for trykk eller avlastes for trykk. Spesielt angår oppfinnelsen sluseventil av den art som har et hovedlokk og et ekstralokk, som sitter på hovedlokket, og som kan forskyves i forhold til dette slik at det danner en reguler-ingsventil.

Oppfinnelsen går ut på forbedringer ved slike sluseventiler.

Sluseventilen med pneumatisk styring

ifølge oppfinnelsen er av den art som har et forskyvbart lokk som avtettes ved deformering av elastiske tetningselementer ved påvirkning fra et trykkfluidum og er karakterisert ved en slik utførelse at forskyvningen av lokket og tetningselementenes påvirkning med eller avlastning fra trykk foregår slik at for det første kan lokket ikke forskyves før tetningselementene står under undertrykk og er skilt fra sitt sete, og for det annet blir tetningselementene bare satt under trykk når lokket er i lukkestilling.

Sluseventilen ifølge oppfinnelsen, som

omfatter et forskyvbart lokk som dirigeres av en pneumatisk styredrivanordning og hvis avtetning i lukket stilling oppnås ved deformeringen av tetningselementene som lukker et hulrom som er anlagt på lokket og som kommer frem for å legge seg nøyaktig mot lokkets sete, idet et fluidums trykk innføres i hulrommet er

videre karakterisert ved at elektrisk styrte ventiler er anordnet til å forbinde på den ene siden hulrommet som er lukket av tetningselementene, og på den annen side styredrivanordningens sylinder, som dirigerer lokkets bevegelse enten med en trykkkilde eller en vakuumkilde eller atmosfæren, og at hver av de elektrisk styrte ventilers matningskrets består av to seksjonsbrytere i serie, den ene av hver krets seksjonsbrytere manøvreres ved hjelp av en dirigeringsbryter med to stillinger og med

tre kontakter; den annen seksjonsbryter av den elektrisk styrte ventils krets forbinder hullrommet med vakuumkilden eller trykk-kilden, idet det åpnes eller lukkes automatisk etter lokkets stilling; den annen seks jonsbry ter av kretsen i forhold til de elektrisk styrte ventiler dirigerer lokkets

bevegelse og manøvreres ved formidling av

et manometer som omfatter kontakter hvis

åpning og lukking er avhengig av de trykkforhold som hersker i hulrommet på en slik måte at lokket ikke kan forskyves hvis hulrommet er under nedtrykking og at hulrommet ikke kan bringes under trykk hvis lokket er i lukkingsstilling.

Tegningens fig. 9 viser skjematisk et elektrisk anlegg ved hvis hjelp man automatisk kan fjernstyre en slusesventil i henhold til oppfinnelsen.

Her betegner 75 en elektrisk styrt ventil, som kan sette tetningselementene under trykk eller avlaste dem for trykk, og 76 betegner en elektrisk styrt ventil gjennom hvilken det ledes et trykkfluidum til sluseventilens drivanordning slik at drivanordningens stempel beveges i den retning som svarer til åpning av sluseventilen. 77 betegner en elektrisk styrt ventil gjennom hvilken det kan ledes et trykkfluidum, slik at drivanordningens stempel beveges i den retning som svarer til lukking av sluseventilen.

Enkelthetene ved konstruksjonen av disse tre elektrisk påvirkede ventiler samt de ledninger som forbinder sluseventilens forskjellige organer blir nærmere beskrevet i forbindelse med de andre figurer på tegningene. Til forståelse av fig. 9 er det tilstrekkelig å merke seg at når spolen av ventilenes elektromagnet står under spenning er ventilen i forbindelse med trykkfluidumkilden, og når samme spole ikke står under spenning stenger lukkeorganet for tilførsel av trykkfluidum, samtidig som det ved hjelp av ventilen 75 åpner for vakuumkilden og ventilene 76 og 77, adgang til kanalene som fører til atmosfæren.

I fig. 9 betegner 74 en seksjonsbryter som er festet til en vektstang hvis stilling er avhengig av stillingen av lokkets styreorgan, og dette under slike betingelser at bryteren ikke er sluttet før lokket har nådd sin lukkeposisjon.

Organet 84 er et manometer som ved en ikke vist ledning er forbundet med det hulrom som dannes av tetningselementene, slik at når dette hulrom står under trykk vil manometernålen etablere kontakt med punktet 84c, men når hulrommet befinner seg under undertrykk vil nålen etablere kontakt med punktet 84 b. 80 betegner en manuelt betjent dirigeringsbryter som har tre kontakter 80a, 80b, 80c, hvis virkemåte beskrives nærmere nedenfor. 79 er en seksjonsbryter som styres av en spole 79c, som selv styres av kontakten 80b. Med 85 er det betegnet en annen seksjonsbryter, hvis spole, når denne står under spenning, slutter kontaktene 85a og 85b.

Skjematisk er det også vist tilførsels-ledninger for elektrisk strøm (plusspol til venstre og minuspol til høyre på figuren).

Ved hjelp av dette elektriske arrangement kan man, som det beskrives nærmere nedenfor, åpne og lukke sluseventilen bare ved å manøvrere dirigeringsbryteren 80, hvorved alle insntillingsfeil kan unngås.

Virkemåten er som følger, idet man går ut fra at sluseventilen er åpen.

Når sluseventilen er åpen er seksjonsbryteren 74 hevet (som vist på tegningen). Ventilen 75 tilføres da ingen strøm, slik at hulrommet som dannes av tetningselementene står i forbindelse med vakuumkilden. Manometerets 84 nål befinner seg altså på punktet 84b. Men spolen 85c står under spenning og derfor er seksjonsbryterne 85a og 85b sluttet. Hvis man ønsker å lukke sluseventilen forskyver man manøvrerings-armen i pilens F retning, hvorved kontakten 80c sluttes og kontaktene 80a og 80b åpnes. Ved åpning av den sistnevnte kontakt opphører eksiteringen av spolen 79c, hvorved seksjonsbryter en 79 sluttes, men ventilen 75 får fremdeles ingen strøm, fordi kontakten 74 er åpen. Ved slutning av kontakten 80c, mens 85a likeledes er sluttet, tilføres det spenning til ventilen 77, som er forbundet med det øvre parti av sluse-véntilens drivsylinder. Fra ventilen 77 strømmer det da komprimert fluidum til dette parti, og stemplet og dermed lokket forskyves slik at sluseventilen lukkes. Når lokket er kommet i lukkestilling frigir lokkets styreorgan seksjonsbryteren 74 som slutter kontakten. Når også seksjonsbryteren 79 er sluttet står ventilen 75 under spenning, dvs. at den forbinder det av tetningselementene dannede hulrom med kil-den for trykkfluidum, som blåser opp tetningselementene. Dette trykk overføres og-så til manometeret, hvis nål forlater punktet 84b. Som det ses av koplingsskjemaet forblir allikevel spolen 85c eksitert, fordi seksjonsbryteren 85b er sluttet. Når trykket er tilstrekkelig og manometernålen er kommet til punktet 84c shuntes spolen, som da ikke eksiteres lengere, og seksjonsbryterne 85a og 85b åpnes. Åpningen av seksjonsbryteren 85a bevirker at ventilene 76 og 77 ikke lenger tilføres strøm, hvilket vil si at lokket ikke kan forskyves. Hvis man nå ønsker å åpne sluseventilen forskyves dirigeringsbryteren 80 i retningen O, hvorved seksjonsbryteren 80c åpnes og seksjonsbryteren 80b og 80a sluttes. På grunn av slutningen av den sistnevnte kontakt kan ventilen 76 ikke tilføres strøm, da seksjonsbryteren 85a fremdeles er åpen. På den annen side bevirker slutningen av seksjonsbryteren 80b at spolen 79c eksiteres, hvilket avbryter strømmen til ventilen 75. Denne siste setter da hulrommet i tetningselementene i forbindelse med vakuumkilden, og derved faller tetningselementene sammen. Undertrykket forplantes også til manometeret, hvis nål da forlater punktet 84c. Resultatet er at spolen 85c straks energiseres, idet både seksjonsbryterne 85b og 85a er åpne, hvilket bevirker motarbeide mot at lokket forskyves. Når undertrykket er blitt lavt nok kommer manometernålen i berøring med punktet 84b, hvorved spolen 85c energiseres og seksjonsbryterne 85a og 85b sluttes. Da seksjonsbryteren 80a alle-rede er blitt sluttet ved betjeningen av dirigeringsbryteren 80 settes ventilen 76 under spenning, hvorved det forreste parti av sluseventilanordningens sylinder settes i forbindelse med trykkfluidumkilden, hvorved stemplet forskyves og lokket beveges slik at ventilen åpnes. Når forskyvningen er begynt vil organet som styrer lokket heve seksjonsbryteren 74, slik at ventilen 75 ikke lenger tilføres strøm og hulrommet som dannes av tetningselementene forblir forbundet med vakuumkilden.

I det foran beskrevne er det bare blitt betraktet en sluseventil med et eneste lokk. I enkelte tilfelle kan det være fordelaktig å anvende et ekstralokk som er anbrakt på hovedlokket og tjener som reguleringsven-til. Nedenfor skal det bli beskrevet som eksempel en sådan utførelsesform.

I henhold til et trekk ved oppfinnelsen blir hovedlokket og ekstralokket betjent av ett og samme hule styrelegeme, som selv drives av minst et stempelsylinder-sett.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen er hovedlokket og ekstralokket fast forbundet med et stempel som glir i sluseventilens drivsylinder, og det med styreorganet fast forbundne stempel har en aksialt begrenset bevegelsesmulighet i sin sylinder, hvorved ekstralokket kan manøv-reres uavhengig av hovedlokket, i lokkenes generelle bevegelsesretning.

I henhold til et videre trekk ved oppfinnelsen er det sørget for anordninger som kan mate de to sylindre hver for seg, slik at disse kan tilføres forskjellige styrefhu-der.

Et videre trekk ved oppfinnelsen består i at det er sørget for en tvangsstyrt anordning ved hvis hjelp tilførselen av trykkfluidum til rommet mellom det med lokkenes styreorgan fast forbundne stempel og bunnen av dettes sylinder bare foregår når stempelsylinder-arrangementet inntar den stilling som svarer til at hovedlokket er lukket.

Ennå et trekk ved oppfinnelsen består i at det finnes anordninger ved hvis hjelp det hule styreorgan bare tilføres fluidum under den siste fase av sluseventillokkets stenging, samt når lokket befinner seg i sin lukkestilling.

Et videre trekk ved oppfinnelsen består i at styreorganet, som påvirker lokkene, ved den ende som er nærmest ekstralokket danner en sylinder som står i forbindelse med det indre av styreorganet, og at denne sylinder opptar et stempel som er fast forbundet med ekstralokket og hvis akse står loddrett på den generelle bevegelsesretning av lokkene.

Ennå et trekk ved oppfinnelsen består i at det finnes anordninger for separat matning av det hule styreorgan med styrefluidum, hvilket styrefluidum kan være forkjellig fra de styrefluider som tilføres sluseventilens drivanordningssylinder og den sylinder som dannes av denne drivan-ordnings stempel.

Et videre trekk ved oppfinnelsen består i anordninger hvormed man separat kan tilføre drivfluidum til det hule styreorgan, og som består av en anordning for tilførsel under vakuum og en anordning for tilførsel av fluidum under trykk.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen kan tilførselen av styrefluidum til det indre av det hule styreorgan skje gjennom et rør i forhold til hvilket styreorganet kan utføre en relativbeveg-else, unntatt under en del av styreorganets bevegelse som svarer til den første åp-ningsfase eller den siste del av lukingsfa-sen av sluseventilen, og forskyvningen av dette rør nyttes til fastholdelse, styring av matningen og/eller til signalisering.

I henhold til oppfinnelsen kan det videre anvendes innretninger, spesielt elek-tropneumatiske og elektriske sådanne, for styring av en sluseventil av den angitte art, spesielt av ventiler, som ved hjelp av en funksjonskontroller og under styring av en signalkontaktor, et manometer og et rele, er i stand til etter behov å etablere et undertrykk eller et overtrykk i det hule styreorgan, og dessuten sikrer forskyvning av dette organ slik at sluseventilens åpning og lukning reguleres, samt at det også kan foregå en forskyvning av bare ekstralokket, slik at såvel åpnings- og lukkestilling som bevegelsestilstand av sluseventilen kan sig-naliseres hver for seg.

Andre trekk ved oppfinnelsen vil frem-gå av den følgende beskrivelse i forbindelse med tegningene. Fig. 1 viser et sentralt snitt gjennom en sluseventil i henhold til oppfinnelsen, i forskyvningsretningen. Fig. 2 som danner en forlengelse av fig. 1 viser, men i større målestokk, et snitt gjennom sluseventilens drivanordning. Fig. 3 viser et snitt etter linjen A—B i fig. 1 og viser styringen av hovedlokket. Fig. 4 viser i større målestokk, tetnin-gen i hvilken styreorganet for lokkene glir. Fig. 5 er et skjema som viser sluseventilens automatiske styresystem og stillingen av organene når sluseventilen er nesten lukket. Fig. 6 tilsvarer fig. 5, men viser tilstan-den når sluseventilen er helt lukket. Fig. 7 tilsvarer fig. 5 og 6, men viser stillingene når sluseventilen er helt åpen. Fig. 8 er et liknende riss men anskue-liggjør ekstralokkets virkemåte når det hersker et overtrykk i sluseventilens indre.

Fig. 9 er nevnt foran.

Sluseventilens lokk kan forskyves mellom skinner 1 og 2, som holdes innbyrdes parallelle og i riktig innbyrdes avstand ved hjelp av mellomstykker 3, som ved hver ende har en forlengelse 4, som er fast forbundet med plater 5 og 6, som danner et hus. Disse plater er sveiset sammen med en søm 7. Det således dannede hus er igjen sveiset sammen med den beholder 8 som skal oppta materialer som skal reagere med hverandre, og som styres av vedkommende sluseventil.

Til den øvre skinne 1 er fastsveiset et ringstykke 9, som er forsynt med styredeler 10, f. eks. i form av kurver, for de gjen-stander som skal innføres i beholderen 8.

Undersiden 11 av den øvre skinne 1 danner anlegg for hovedlokket. Dette siste består av et lukkestykke 12, som er forbundet med en sirkulær krave 13. I denne krave er det anordnet en sirkulær renne 14, som er dekket utadtil med en membran 15 av plastisk materiale som fastholdes av sirkulære klemdeler 16 som er festet på kraven 13 ved hjelp av bolter 17 (fig. 3).

For styring av hovedlokket 12—13 under dettes forskyvninger er den nedre skinne 2 utstyrt med hjørnestolper 18 som har et nedre parti 19, som ligger an mot en ringformet glidedel 20. Sistnevnte er festet til stolpen 18 og den nedre del 19 ved hjelp av bolter 21, som går gjennom tilsvarende hull i glidedelen.

Lokket 12—13 hviler mot glidedelen under innskytning av flere mellomdeler 23 som har en glideforing 24, og hver mellom-del 23 er forbundet med kraven 13 på lokket ved hjelp av en dy vel 25, som er slik innrettet at mellomdelen 23 har en viss be-vegelsesfrihet.

Lokkets 12—13 midtparti har i en åpning 26 hvis omkretsparti danner sete 27 for et ekstralokk.

Ekstralokket består av en del 28 som er utstyrt med en pakning 29 og som er fast forbundet med et forskyvbart stempel 30 med tetning 31. Stemplet 30 befinner seg i et rom 32 som ved en ledning 33 står i forbindelse med det indre av styringsakselen 34 som anvendes for manøvrering av lokket.

Styringsakselen 34 går gjennom en pakningsboks 35 (fig. 4), som er fast forbundet med hovedlokkets 12—13 krave og er forsynt med en pakning 36—37 som samarbeider med akselen 34. Disse paknin-ger holdes i innbyrdes avstand ved hjelp av et mellomstykke 38, hvis ytterflate har en sirkulær renne 39, slik at det dannes et rom mellom dets bunn og innerveggen av pakningsboksen 35. I rennens 39 bunn finnes det hull 40 som skaffer forbindelse mellom rennen og rommet 38a som er dannet mellom mellomstykket 38 og yttersiden av styringsakselen 34. Styringsakselens 34 indre står i forbindelse med rommet 38a gjennom passasjer 34a i rørets vegg (fig. 4).

Ennvidere står rennen 39 i forbindelse med den sirkulære renne 14 i kraven 13 på hovedlokket ved hjelp av en passasje 13 i kraven.

På hver side av pakningen 35 er styringsakselen 34 utstyrt med anslag 34b og 34b', som bestemmer grensen for ekstralokkets fri bevegelse i forhold til hovedlokket under den felles styring av disse to lokk.

Styringsakselen 34 er utvendig omgitt av et hus 41 hvis hodeparti 41a går tett gjennom ved hjelp av en fastboltet flens 41b som er festet til et parti 42a av et pak-ningshus 42 (fig. 2).

Ved denne ende er akselen 34 fast forbundet med et hjelpestempel 43 som kan gli i en sylinder 44a som er uthulet i hovedstemplet 44, som igjen kan gli i styreanord-ningens sylinder 45. Hjelpestempelets 43 bevegelse i dets sylinder 44 er begrenset, på den ene side av en stoppeskive 43a og på den annen side av en del 46 som ved bevegelsens slutt får anlegg mot bunnen 44b av stempelet 44.

Delen 46 bevirker at det dannes et ringformet kammer 47 mellom de mot hinan-nen vendende flater av hjelpestemplet 43 og bunnen av stemplet 44. Dette ringform-ede rom 47 står, gjennom en eller flere ledninger 48, i forbindelse med en sirkulær renne 49 i hovedstemplets 44 ytterside. Denne renne står igjen, via en ledning 50, i forbindelse med et sirkulært kammer 51 som over en ventil 53, som ved hjelp av en fjær 54 stadig trykkes i retning mot sitt sete, kommuniserer med et tilførselsrør 52 for fluidum, slik at forbindelsen mellom rommet 51 og ledningen 52 er avbrutt. Ventilen 53 er forsynt med en forlengelse 55, som kan samarbeide med en avskråning 56 på enden av hovedstemplet 44.

Hovedstemplet 44 har et fremspring som ved bevegelsens slutt legger seg an mot en flate 58, slik at det mellom bunnen av stemplet 44 og flaten 58 dannes et kammer 59. Dette kammer står i forbindelse med et rør 60 gjennom hvilket det kan inn-føres styrefluidum.

Drivanordningens sylinder 45 er lukket av en flatedel som har en ledning 62 for tilførsel av styrefluidum til denne sylinder.

Gjennom sidepartiet 61 går det tett en bevegelig aksel 64 gjennom et navparti 65 i det ytre parti av styrerøret, fast forbundet med hjelpestempelet 43. Forskyvningen av akselen 64 er begrenset, ved navsiden 65 ved hjelp av et anslag 66 og ved f latsiden 61 av et anslag 67.

En fjær 68 søker stadig å holde anslaget 67 mot endedelen 61. Gjennom hull 69 kan det indre av røret 64 kommunisere med et kammer 70, som selv står i forbindelse med et rør 71 for tilførsel av styrefluidum. Hullene 69 står bare i forbindelse med kammeret 70 når stillingen er som vist i fig. 2, ellers er de stengt av en tetning 69a når anslaget 67 ligger an mot delen 61.

Akselen 64 er utstyrt med et hode 72, som danner en kam som samarbeider med styredelen 73 av en seksjonsbryter 74.

Fig. 5 viser systemet for styring av den foran beskrevne sluseventil. Dette system har fire elektrisk styrte ventiler 75, 76, 77, 78, som hver samarbeider med tre rørfor-bindelser resp. 75a, 75b, 75c, 76a, 76b, 76c, 77a, 77b, 77c, og 78a, 78b, 78c, samt et stengeelement 75e resp. 76e, 77e og 78e.

Rørstussen 75 er forbundet med en (ikke vist) vakuumkilde, mens rørstussene 76a, 77a, 78a munner ut i atmosfæren.

Rørstussene 75b, 76b, 77b og 78b er forbundet med en (ikke vist) kilde som leverer et fluidum, f. eks. luft, under trykk. Rørstussen 75c står ved en ledning 75d i forbindelse med en ledning 71a som fører for det ene til rørstussen 71 i hodet av sluseventilens styreanordning og for det annet gjennom en ledning 84d til et med kontakter utstyrt manometer 84.

Ventilen 75 styres av et rele 79, hvis kontakt 79b holdes lukket av en fjær 79a unntagen når dens spole 79c er energisert.

Manøvreringen av sluseventilen skjer ved hjelp av en dirigeringsbryter 80, som har tre kontakter 80a, 80b, 80c, idet denne dirigeringsbryters bevegelige organ forskyves i pilens 81 retning for lukking av sluseventilen og i pilens 82 retning for åpning av sluseventilen.

Kontakten 80a styrer ventilen 76, kontakten 80b og releets 79 spole 79c samt kontakten 80c styrer ventilen 77 over en kontrollinnretning som er utstyrt med en fotoelektrisk celle 83 eller over en hvilken som helst annen egnet kontrollinnretning.

Kontaktmanometeret 84 har en nål

84a som kan skaffe kontakt med to kontaktpunkter 84b resp. 84c, som svarer til undertrykk resp. overtrykk i ledningen 84d. Kontaktmanometeret 84 som arbeider med et rele 85, som har to kontakter 85a og 85b, samt en magnetiseringsspole 85c.

Seksjonsbryteren 74 har tre kontakter 74a, 74b og 74c. Kontaktene 74a og 74c slutter signaliseringsstrømkretser som inne-holder signallampene 88 resp. 89. Kontakten 74b samarbeider med en innretning 86 som bevirker at lampen 88 blinker så lenge som sluseventilen ennå ikke har oppnådd full lukkestilling, men fremdeles forskyves. Ventilen 78 styres av en manometrisk kontakt 87, som påvirkes av det trykk som hersker i reaksjonsbeholderen 8.

I fig. 5 er det antatt at sluseventilen befinner seg nær ved sin lukkede stilling og at anlegget hverken tilføres elektrisk strøm eller er forbundet med en vakuum-eller trykkilde.

I dette tilfelle inntar ventilene 75—78 de viste stillinger, slik at deres organer 75e—78e stenger tilførselsrørene 75b—78b.

Når kildene for vakuum og trykk er avstengt inntar manometernålen 84 sin nøytrale stilling 84'a (fig. 5). Hvis nå sluseventilen, som forutsatt, ikke er helt lukket, vil seksjonsbryteren 74 befinne seg i den mellomstilling hvor kontaktene 74a og 74c ikke er i forbindelse med hverandre, mens kontakten 74b er sluttet ved hjelp av blinkfremkalleren 86.

For å sette anlegget i gang bringer man vakuum- og trykkilden i virksomhet og apparatets pluss- og minuspol settes under spenning. Når ventilen 75 har skaffet forbindelse mellom vakuumtilførselsrørstus-sen 75a og røet 75c fremkommer det undertrykk i for det ene manometeret 84 gjennom ledningene 75d og 84d, og for det annet — fordi portene 69 er åpne — et undertrykk gjennom ledningene 71a, rørstussen 71, røret 34, hullene 34a og 40 samt passa-sjene 13a til den ringformige renne 14 og kammeret 32, og herved suges membranen 15 bort fra sitt sete, mens stemplet 30 til-trekkes og ikke lenger kan utøve noe trykk på ekstralokket 28.

Undertrykket i manometeret 84 bevirker at dettes nål føres tilbake til den stilling i hvilken nålen berører punktet 84 (fig. 7).

Når denne kontakt sluttes tilføres det strøm til spolen 85c av releet 85, som slutter sine kontakter 85a og 85b, hvorved man gjenoppretter strømkretsene for dirigeringsbryteren 80 slik at sluseventilen, som hittil ikke kunne beveges på grunn av strømkretsbrudd, atter kan manøvreres.

For å føre sluseventilen til dennes lukkestilling forskyves dirigeringsbryterens 80 bevegelige organ i pilens 81 retning (fig. 6). Derved sluttes kontakten 80 c og det etableres en styrestrømkrets for ventilen 77, forutsatt at den med fotoelektrisk celle 83 utstyrte sikkehetsinnretning ikke avslører at det i sluseventilens bane befinner seg et fremmedlegeme, f. eks. en krans, kjetting eller lignende.

Ved eksiteringen av ventilen 77 (fig. 5 viser det generelle skjema) blir stengeele-mentet 77e ført til en stilling hvor røran-satsen 77c er avstengt fra atmosfæren, men er forbundet med rørstussen 77b som til-fører trykkfluidum. Dette trykkfluidum kommer gjennom ledningen 77d og stussen 62 til drivanordningens sylinder 45. Ved det trykk som derved oppstår i sylinderen 45 drives hovedstempelet og hjelpestempelet 43 i den retning som svarer til lukking av lokkene, hvorunder ekstralokket beveges direkte ved hjelp av styrerøret 34, og hovedlokket ved sitt anlegg 34b innvirker på tetningshuset 35, som er fast forbundet med hovedlokkets krave 13.

Ved slutten av hjelpestempelets 43 bevegelse er det bevegelige rør 64 blitt beveget slik at dets anslag 65 kommer til anlegg mot det med hjelpestempelet 43 fast forbundne anslag 65, i en stilling i hvilken kammen 72 forskyver seksjonsbryteren 74 slik at dennes kontakt 74c sluttes. Ved slutningen av denne kontakt energiseres ventilen 75 via releets 79 sluttede kontakt 79b. Denne ventils stengeorgan 75e inntar da den i fig. 6 viste stilling i hvilken det bryter forbindelsen mellom røret 75c og vakuumkilden, slik at røret 75c og vakuumkilden settes i forbindelse med hverandre og styretrykkfluidum kan tilføres. Trykk-fluidumet strømmer da for det ene gjennom rørene75 d, 71a og 84d til røret 71 og for det anne til kontaktmanometeret 84.

Trykket som fra røret 71 virker i rør-ene 64 og 34 driver ved hjelp av stemplet 30 ekstralokket 28 til dettes sete og blåser opp membranen 15 slik at også denne legger seg mot sitt sete. Sluseventilen er da hermetisk lukket.

Ennvidere bevirker trykket at manometerets 84 nål forskyves hen på kontakten 84c. I denne stilling er releets 85 spole 85c shuntet, dvs. ikke lenger eksitert, hvorved kontakten 85a åpnes og ventilen 76, som styrer sluseventilens åpning, utkoples. Følgen er at så snart membranen 15 og ekstralokket 28 trykkes mot sine seter kan lokkene ikke forskyves.

Ennvidere bevirker slutningen av sek-sjonsbryterens 74 kontakt 74c at signal-

lampen 89 lyser permanent og derved angir at sluseventilen er lukket.

For å åpne sluseventilen (fig. 7) forskyver man dirigeringsbryteren 80 i pilens 82 retning. Herved sluttes kontaktene 80a og 80b, mens kontakten 80c åpnes.

Slutningen av kontakten 80b bevirker at releet 79 eksiteres og dermed at dettes kontakt 79b åpnes. Herved utkoples ventilen 75 slik at dennes stengeelement 75e avbryter forbindelsen mellom trykkrøret 75b og utløpsrøret 75c, hvilket siste settes i forbindelse med røret 75a som står i forbindelse med vakuumkilden. Det etableres da undertrykk i røret 34 og i manometeret 84. Herved blir for det ene stemplet 30, som bevirker at ekstralokket 28 trykkes mot sitt sete, beveget tilbake, og tetningsmembranen 15 suges løs. For det annet går manometerets 84 nål tilbake til kontakten 84b (fig. 7). Når nålen er kommet i denne stilling, dvs. når tetningsmembranen står under undertrykk, kan lokket forskyves.

Når nålen berører kontakten 84b til-føres nemlig spolen 85c strøm, hvorved kontaktene 85a og 85 sluttes. Herved inn-koples ventilen 76, over dirigeringsbryterens 80 kontakt 80a. Denne ventils stengeelement 76e inntar da den stilling som er vist i fig. 7, i hvilken utløpsrøret 76c er forbundet med trykktilførselsrøret 76b. Trykket passerer gjennom røret 76d og 60 til kammeret 59, slik at hovedstempelet 44 skyves tilbake og derved tar med seg hjelpestempelet 43 hvis fremspring 46 legger seg an mot hovedstempelets bunn.

Forskyvningen av hjelpestempelet 43 og den dermed fast forbundne styreaksel 34 bevirker først forskyvning av ekstralokket 28 og derpå, etter at ekstralokket har beveget seg et bestemt stykke, forskyvning av hovedlokket 12—13, idet anslaget 34b legger seg mot kanten av hovedlokkets bunn 12.

Når sluseventilen er åpnet helt fører kamen 72 seksjonsbryteren 74 til den stilling i hvilken dennes kontakt 74a er sluttet, hvilket bevirker at signallampen 88 lyser permanent og derved angir at sluseventilen er åpen. Lampen 89, som angir lukket sluseventil, er utkoplet fordi at seksjonsbryteren 74 er åpen.

Det foran beskrevne arrangement hin-drer enhver feilmanøvrering. Ordre til å forskyve lokket kan nemlig bar gis når stempelet 30, som driver ekstralokket 28, og tetningsmembranen 15 ikke er utsatt for undertrykk. På den annen side kan stempelet 30 og membranen 15 ikke utsettes for trykk unntagen når sluseventilen er i lukket stilling.

Ekstralokket 28 danner ikke bare en «forbipassasje», som skal lette åpningen av hovedlokket, men danner også en reguler-ingsventil, hvilket fremgår av det følgen-de: (Fig. 8). Når et overtrykk i behandlings-beholderen 8 bevirker at den manometriske kontakt 87 sluttes mates ventilen 78 og dens stengeelement 78e føres til den i fig. 7 viste stilling, i hvilken røret 78e er forbundet med trykktilførselsrøret 78b, slik at trykk tilføres røret 52 gjennom ledningen 78d.

Når sluseventilen er lukket, dvs. når hovedstempelet 44 befinner seg ved enden av sin bane, har avfasingen 56 på dets bunn trykket fremspringet 55 på ventilen 53 slik at denne er blitt skilt fra sitt sete, hvorfor trykk som tilføres røret 52 passerer gjennom den åpne ventil 53 inn i kammeret 51, og derfra gjennom passasjen 50 den sirkulære renne 49 og ledningen 48 inn i kammeret 47.

Hjelpestempelet 43 blir da forskjøvet og tar herunder med seg styringsakselen 34 og dermed ekstralokket 28. Frileggingen av åpningen 26 bevirker da at overtrykket som hersker i beholderen 8 avlastes. Bevegelsen av hjelpestempelet 43 i den retning som svarer til åpning av ekstralokket er begrenset av skiven 43a.

Når overtrykket i beholderen 8 har forsvunnet åpnes den manometriske kontakt 87, og derved utkoples ventilen 78, hvis stengeorgan 78e pånytt inntar den stilling i hvilken ledningen 78d settes i forbindelse med atmosfæren. Følgelig forsvinner trykket i kammeret 47, hvorved det i sylinderen 45 gjenværende trykk blir i stand til atter å forskyve hjelpestempelet 43 i den retning som svarer til lukning av ekstralokket 28. Denne tilbakebevegelse kan forøvrig også sikres ved hjelp av en fjær som virker i den riktige retning på stempelet 43.

De beskrevne konstruksjonsdetaljer er bare vist som eksempler, som kan endres på forskjellige måter innenfor oppfinnel-sens ramme.

Claims (10)

1. Sluseventil med pneumatisk styring, av den art som har et forskyvbart lokk som avtettes ved deformering av elastiske tetningselementer ved påvikning fra et trykkfluidum, karakterisert ved en slik utførelse at forskyvningen av lokket og tetningselementenes påvirkning med eller avlastning fra trykk foregår slik at for det første kan lokket ikke forskyves før tetningselementene står under undertrykk og er skilt fra

sitt sete, og for det annet blir tetningselementene bare satt under trykk når lokket er i lukkestilling.

2. Sluseventil ifølge påstand 1, som omfatter et forskyvbat lokk som dirigeres av en pneumatisk styredrivanordning og hvis avtetting i lukket stilling oppnås ved deformeringen av tetningselementene som lukker et hulrom som er anlagt på lokket og som kommer frem for å legge seg nøy-aktig mot lokkets sete, idet et fluidums trykk innføres i hulrommet, karakterisert ved at elektrisk styrte ventiler (75, 76, 77) er anordnet til å forbinde på den ene siden hulrommet (14) som er lukket av tetningselementene, og på den annen side styredrivanordningens sylinder (45) som dirigerer lokkets (12) bevegelse, enten med en trykkkilde eller med en vakuumkilde eller atmosfæren, og at hver av de elektrisk styrte ventilers (75, 76, 77) matningskrets består av to seksjonsbrytere i serie, den ene av hver krets seksjonsbrytere (79, 80a, 80c) manøvreres ved hjelp av en dirigeringsbryter (80) med to stillinger og med tre kontakter (80a, 80b, 80c); den annen seksjonsbryter av den elektrisk styrte ventils (75) krets forbinder hulrommet (14) med vakuumkilden eller trykkilden, idet det åpnes eller lukkes automatisk etter lokkets (12) stilling; den annen seksjonsbryter (85a) av kretsen i forhold til de elektrisk styrte ventiler (76, 77) dirigerer lokkets (12) bevegelse og manøvreres ved formidling av et manometer (84) som omfatter kontakter (84b, 84c) hvis åpning og lukking er avhengig av de trykkforhold som hersker i hulrommet (14), på en slik måte at lokket (12) ikke kan forskyves hvis hulrommet (14) er under nedtrykking og at hulrommet (14) ikke kan bringes under trykk hvis lokket (12) er i lukkingsstilling.

3. Sluseventil ifølge påstand 1, karakterisert ved at i det tilfellet når de elektrisk styrte ventiler (75, 76, 77) holder hulrommet (14) eller den pneumatiske styre-anordnings sylinder (45) i forbindelse med trykkilden når de er forbundet med elektrisk strøm og med vakuumkilden eller atmosfæren når de ikke er forbundet med elektrisk strøm, vil dirigeringsbryteren (80) samtidig frembringe for det første lukkin-gen (eller åpningen) av seksjonsbryterne (79, 80c) som er plasert i de elektrisk styrte ventilers (75, 77) krets, idet det sikres opp-nåelse av å få forbindelsen under trykk og lokkets forskyvning i lukningsretning, og for det annet åpningen (eller lukningen) av seksjonsbryteren (80a) som er plasert i den elektrisk styrte ventils (76) krets for å sikre lokkets forskyvning i åpningsretning.

4. Sluseventil ifølge påstand 1, karakterisert ved at seksjonsbryteren (85a), som er plasert i de elektrisk styrte ventilers (76, 77) matningskrets og som dirigerer lokkets (12) forskyvning, manøvreres av en magnetiseringsspole (85c), hvis følsomhet sikres av enten en krets som passerer gjennom nålen (84a) og et av manometerets to kontaktpunkter (84b) eller en krets som passerer gjennom en annen seksjonsbryter (85b) som er knyttet til den ovennevnte seksjonsbryter (85a) og som er shuntet når nålen treffer manometerets annet kontakt-punkt (84c).

5. Sluseventil ifølge påstand 1, karakterisert ved at seksjonsbryteren (74) man-øvreres av en aksel (64) som glir i lokkets (12) styreaksel (34) og hvis motsattrettede forskyvning hindres med en fjær (68) når lokket (12) holder sin lukkende stilling.

6. Sluseventil ifølge påstand 5, karakterisert ved at seks jonsbry ter ens (74) styreaksel (64) og lokkets styreaksel (34) er hule og benyttes ved hjelp av de intermedi-ære åpninger (34a, 69) til å forbinde hulrommet (14), som er avgrenset av tetningselementene, med vakuum, eller trykkilden.

7. Sluseventil ifølge påstand 6, karakterisert ved at det forskyvbare lokk (12) er gjennomboret av en åpning (26) som danner sete for et ekstralokk (28) som er montert på hovedlokkets styringsaksel (34), og at denne styringsaksel (34) er i stand til å gli på hovedlokket mellom to anslag (34b, 34b').

8. Sluseventil ifølge påstand 7, karakterisert ved at hovedlokkets (12) og ekstralokkets (28) styringsaksel (34) er knyttet til et stempel (43) som er forskyvbart i en sylinder (44) som selv utgjør et stempel som igjen er forskyvbart i en sylinder (45) til ventilens styreanordning, idet først-nevnte stempel er innrettet til en aksial bevegelse begrenset av dets sylinder (44) hvorved ekstralokket (28) kan manøvreres uavhengig av hovedlokket (12) ved hjelp av en elektrisk styrt ventil (78), idet en trykk - kilde forbindes med et mellomrom (47) mellom de to stempler (43, 44), idet et av ventilen dannet undertrykk i ledningen eller resipienten bestemmer lukningen av en kontakt (87) som er plasert i elektroventilens (78) matningskrets.

9. Sluseventil ifølge en av de foregå-ende påstander, karakterisert ved at man i elektroventilens (77) matningskrets for å sikre lokkets (12) lukning innskyter et sikringsapparat, f. eks. en fotoelektrisk celle (83) for å hindre eller justere lokkets (12) lukningsbevegelse i tilfellet av nærvær av et fremmedlegeme under lokkets (12) bevegelse.

10. Sluseventil ifølge en av de foregå-ende påstander, karakterisert ved at det er anordnet signallamper (88, 89), hvis lysing eller slukking er bundet til lokkets (12) stilling, f. eks. ved hjelp av det samme organ som den elektrisk styrte ventils (75) seksjonsbryter (74), som holder tetningselementene under trykk eller under vakuum.