NO121059B - - Google Patents

Description

nenne oppfinnelse vedrører en brenner som omfatter et brennerhodet,

et forgassingskammer, en oppvarmingsanordning for tilførsel av varme til forgasslngskammeret; idet brennerhodet kommuniserer med forgassingskammeret. Særlig er oppfinnelsen rettet mot en brennerkonstruksjon innrettet til å forgasse et flytende brensel før forbrenning av samme for derved å bevirke en mer fullstendig og effektiv forbrenning av slikt flytende brensel og/eller hvori et gassformig brensel kan forbrennes enten i kombinasjoi med det forgassete flytende brensel eller for seg selv som et alternativt brensel gjennom den samme brennerspiss.-

Mange anstrengelser er hittil gjort i forsøk på å utvikle en høy-effektiv brenner for flytende brensel og/eller en kombinasjons-

brenner for gass <g olje. I de kjente brennere for flytende bx^ensel er det anvendt mange innretninger for å blande det flytende brensel med den nødvendige forbranningsluft for å oppnå en god brennbar blanding. 1 de kjente forsøk ble det anvendt en atomissringsinnretning for å frembringe et forstøvet brensel eller en tåke som lettere kunne blandes eller kombineres med den nødvendige forbrenningsluft for tilveiebringelse av den brennbare blanding. Selv med de best kjente

atomiseringsinnretninger var imidlertid det flytende brensel ofte ikke istand til å blandes så intimt med forbrenningsluften at det kunne oppnåe en fullstendig forbrenning av brenselet. Resultatet ble at man ikke kunne realisere en maksimal effekt og økonomi.-

Den ufullstendige forbrenning som ble resultatet av disse forsøk, skapte ytterligere problemer med vedlikeholdet. D^n ufullstendige forbrenning av flytende brensel resulterte i dannelse og akkumulering av avsetninger som krevde.hyppig rengjøring av brennerdelene for å

holde brenneren i optimal driftsstand. De kjente oljebrennerkonstruk-, sjoner har følgelig aldri oppnådd den renslighet og drifteffekt som gassbrennerne.-

Problemene med effektiv forbrenning og vedlikehold ved brennere for flytende brensel blir ennå mer.skjerpet ved anvendelse av tungoljer, som for eksempel fyringsolje nr. 6. og tyngre.-

J. kombinasjonsbrennere hvori det er ønskelig å brenne enten

et flytende og/eller gassformig brensel er dessuten oppstått et ytterligere problem ved at det hittil haff vært nødvendig med separate og særskilte brennere og brennerdyser for forbrenning av henholdsvis flytende og gassformig brensel. Følgelig ble slike brennere ytterligere komplisert ved at separat: og særskilt kontroll var nødvendig med de respektive særskilte brennerdyser for å oppnå den ønskete forbrenning av henholdsvis flytende og gassformig brensel, I kombinasjonsbrennere for olje og gass har erfaringer vist at når bare det ene eller det andre av de respektive brenseltyper ble forbrent separat, påvirket varmen fra igangværende brennerdyse og fra forbrenningskammeret merkbart den brennerdyse som ikke var i drift. Når den ikke igangværende brennerspiss eller -dyse ble utsatt for varmen fra forbrenningskammeret, ble den følgelig utsatt for alvorlig slitasje som krevde stadig og omhyggelig vedlikehold for å holde på dens optimale driftseffektivitet. Ikke bruk av slike brennere minsket ytterligere den brukbare levetid frr slike brennerspisser. Som et resultat herav øket de ovenfor nevnte ulemper de opprinnelige kapitalutlegg såvel som drift- og vedlikeholds-utgifter ved de kJe.nte kombinasjonsbrennere for gass og olje.-

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet

en brenner som omfatter en lif-tforvarmingsanordning hvis utløpsende kommuniserer med forgassingskammeret, for oppvarming av luft til en temperatur som ligger mellom 315°C og 48o°C, samt en tenningsanordning som er anbragt i forgassingskammeret og som drives intermittent for å rense kammeret for eventuelle rester som kan oppstå ved forgassing !;iv det flytende.brensel, slik at kammeret gjøres selvrensende i drift.-

I en utførelsesform omfo.tter luftforvarmeren «i ctanal som omkretser brennerhodet i en viss avstand fra dette, hvorunder kanalen har et forhold mellom v.armeutvekslende flate og luft-

temperatur som er tilstrekkelig stort til at luften varmes opp til cn temperatur mellom 315°C og 48o°C-

I en annen utførelsesform omfatter luftforvarmeren et ringformet rom av ildfast materiale anordnet omkring brennerhodet , idet det ringformete rom har en stort sett sylinderformet yttervegg, en innervegg og en skillevegg plasert mellom den indre og den ytre vegg, samt en anordning som danner en innløpsåpning og en utløpsåpning til det ringformete rom, anbragt på mttsatte sider av skilleveggen.-

For å tilpasse hver av de respektive utførelsesformer for

brenning av forholdvis tung olje, for eksempel fyringsolje nr. 6 og tyngre, er det plasert en tenningsninnretning i hvert av forgassings-kammerne i de forskjellige utførelsesformer som med mellomrom blir satt i virksomhet for utfeiing av eventuelle rester av olje i forgassingskammeret . -

I en annen utførelsesform omfatter brenneren en mantel for ut-stråling av varmen og er spesielt utformet og anordnet slik at luftforvarmeren er innebygget i den, hvorved den oppvarmete luft foran-ledigar forgassing av oljen.-

For å utforme brenneren som er kombinert brenner for gass og

olje er det anordnet en innretning for tilførsel av gassformig brensel til forgassingskammeret som et alternativt brensel og dette brenner-hodet er felles for forbrenning av det forgassete flytende brensel eller gass hver for seg og/eller i kombinasjon. På denne måte blir brennerspissen passende kjølt av brenselsblandingen som strømmer gjennom den, uansett hvilket brensel som blir brukt.-

Brennerkonstruksjon i de forskjellige utførelsesformer er slik

at forholdsvis tung olje kan bli effektivt forbrent ved forgassing av oljen i et forgassingskammer før forbrenningen og hvilket forgassingskammer er forsynt med innretninger for periodisk utfeiing av eventuelle gjenværende rester slik at kammeret holdes i en rel£.vLvt ren tiistand ander brennerens driftstid. -

Det er således frembragt en kombinert brenner son: er istand

bil å forbrenne enten gass og/ella'olje gjennom den san.m» brennerspiss siler dyse -enten hver for seg eller i kombinasjon. -

Det henvises nå til de nglfølgende tegninger, hvori:

Fig. 1 viser et perspektivriss av en kombinert gass- og oljebrenner L henhold til oppfinnelsen.-

Fig. 2 viser et forstørret detalj snitt av trtnnerspissen anvendt

i konstruksjonen som vist i fig. 1.-

Pig. 3 viser et toppriss av fig. 2.-

Fig. 4 viser et vertikalsnitt som viser en modifisert form for oppfinnelsen.-. Fig. 5 viser et topp-planriss av luftforvarmerinnnetningen anvendt i utførelsesformen i henhold til fig. 4.-Fig. 6 viser et annet modifisert brennerarrangement i henhold

til oppfinnelsen.-

Fig. 7 viser et snitt langs linjen 7-7 i fig. 6.-

Fig. 8 viser et detaljside-oppriss av fig. 7, delvis i snitt.-Fig. viser en modifisert form for oppfinnelse!anvendt i

romoppvarmingsutstyr.-

Fig. 10 viser et oppriss av mantelkonstruksjonen som er beregnet på å bli brukt i forbindelse med brennerarrangementene vist i figurene 1 og 4 for å endre disse til en romoppvarmer.-

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det i figurene 1, 2

og 3 vist en brennerkonstruksjon 20 som omfatter en innretning som avgrenser et forgassingskammer eller avdelt rom 21 som er plasert i avstand fra brenneren eller brennerdysen 22, Forgassingskammeret avgrenses av en bunn 23 og en sirkulær sidevegg 24, fortrinnsvis utformet av et passende ildfast ellæ varmemotstandsdyktig materiale for å unngå varmetap gjennom kammeret. Toppen av kammeret 21 er lukket ved hjelp av en passende lokkplate 25.-

En tilførselslednLng 26 for flytende brensel er koblet i forbindels med det indre av forgassingskammeret 21. En passende styreventil 27 er anbragt på ledningen 26 for å styre strømmen av flytende brensel til forgassingskammeret.-

I avstand over forgassingskammeret er anbragt et forbrennings-kammer eller en brennerpotte 28. En brennerdyse eller -spiss 22 er anbragt på enden av brenselsledninger 29 inne i forbrenningskammeret eller brennerpotten, idet innløpsenden av brenselsladningen er koblet i forbindelse med forgassingskammeret 21. Som det best vil sees av figurene 2 og 3, omfatter brenningsspissen en dyse 22A forsynt med en gjenget åpning 30 hvormed den er festet til den øvre ende av tilførsels-ledningen 29 for brensel. Brennerspissen eller -dy.sen 22A er forsynt med et fordelingskammer 31 «om står i forbindelse med et flertall radialt strekkende passasjer 32 som avsluttes i en port eller åpning 33 utformet langs sideveggen av brennerspissen 22A. Som det sees av flg. 2 skråner sideveggen oppover og utover. Brennerportene eller åpningene 33 er således plasert i av6tanå fra hverandre rundt omkretsen og midtveis på høyden av sideveggen til dysen 22A.-

Umiddelbart over og nær brennerspissen 22a er det anordnet

en passende elektrisk innretning eller tenner J>k for penning av oljen.-Det er anordnet en innretning for foroppvarming av forbrenningsluft slik at varmen i denne luft blir anvendt til forgassing av det flytende brensel i kammeret 21. I den viste form for oppfinnelsen er forvarmeren 35 plasert i varmevekslingsforhold til brennerspissen 22A.

Som det best vil sees av fig. 1, omfatter luftforvarmeren en elastisk ledning eller liknende forsynt med en korrugert varmevekslingsflate som omsirkler brennerspissen 22A. En ende 35A av ledningen er koblet til en kilde for forbrenningsluft, for eksempel en vifte eller blåse-innretning 36, hvorved nødvendig forbrenningsluft av omgivelsens temperatur blir tilført innløpet av luftforvarmeren 35• Den andre ende eller utblåsingsenden 35B fra foroppvarmeren er koblet i forbindelse med forgassingskemmeret 21. Det skal bemerkes at all luft som er nødvendig for forbrenning av det flytende brensel blir dirigert gjennom forvarmeren 35 og inn i forgassingskammeret.-

Temperaturen på luften som strømmer gjennom forvarmeren kan bestemmes ved å holde forholdet mellom forvarmerens varmavekslingsflate og omgivelsens temperatur tilstrekkelig til å oppvarme den innstrømmende luft til mellom ca. 315°C og 480°C. Temperaturen til den således forvarmete luft er da høyere enn fordampingstemperaturen til den flytende brenselsolje, men lavere enn krackingstemperturen. Under brennerens drift, blir den forvarmete luft variarende mellom 315°C og 480°C, intimt blandet med det flytende brensel inne i forgassingskammeret 21 under forgassing av brenselet. Derved oppnås et brennbart gasBformig brensel inne i kammeret. Viften drives slik at lufthastigheten gjennom forgassingskammeret er høy nok til å forhindre tilbakeslag. Følgelig blir denbrennbare blanding levert fra forgassingskammeret 21 til brennerspissen 22A gjennom tilførselsledningen 29 fra hvilken blandingen distribueres til de respektive brennerporter 33

For å frembringe tilstrekkelig varme for forgassing av det

flytende brensel ved oppstarting er det i forgassingskammeret plasert en varmeinnr.atning 37 koblet til en utvendig kilde for elektrisk energi 38, hvilken innnretfafcag fortrinnsvis består «v en elektrisk bånd- eller patrontypeoppvarmer 37* Ved oppstarting av brenneren 21 vil energiseringen v oppvarmingsinnretningen heve temperaturen i kammeret tilstrekkelig til å bevirke forgassing av det flytende brensel-

Oppvarmingskretsen 39 omfatter en termostatbryter 40 som er anordnet for å sikre opprettholdelse av temperaturen i kammeret mellom 315° og 480° C under forbrenningsoperasjonen, ved periodisk å energisere ppPvarmingsinnretningen 37 når temperaturen i kammeret faller under 315° C. Såsnart brenneren har startet, kan båndoppvarmerens 37 virksomhet avbrytes. Imidlertid kan bryteren som slutter strøm-

Kretsen for båndoppvarmer vn, om ønskes, holdes i sluttet stilling,

idet termostaten automatisk vil koble båndoppvarmeren i elle ut av drift for å sikre fortsatt forgassing av det flytende brensel i et temperaturområde mellom 315° og 480° C. Det vil være klart at passende styreinnretninger kan være koblet inn i tilførselsledningen 26 for flytende brensel slik at mengden eller forholdet av flytende brensel kan bli regulert i overenstemmelse med brennerens behov 20.-

I den beskrevne brenner 20 kan det anvendes forskjellige typer brenselsolje. I tilfelle det brukes en relativ tung olje som for eksempel nr. 6 eller tyngre, er det anordnet en innretning hvorved forgassingska7imeret kan bli feiet rent ved periodiske melomrom for å

holde kammeret fritt for avsetninger som forekommer under anvendelsen av slike tunge oljer. I henhold til oppfinnelsen er det i kammeret plasert en tenningsinnretning 41 koblet til en passende strømkrets,

hvorved tenningen eller tennpluggen 41 periodisk blir satt i drift for å iverksette en styrt firbrenning diretøe i forbrenningskammeret.

En slik atyrt forbrenning direkte i forgassingskammeret vil følgelig fortære eventuelle avsetninger som ellers ville akkumuleres i kammeret når det an/endes tunge brenselsoljer.-

Den beskrevne brennerkonstruksjon kan lettvint omdannes til

en kombinert gass- og oljebrenner vad å koble til brenneren en gass-tilførselsledning 42. I utførelsen vist i fig. 1, er gasstilførsels-ledningen 42 koblet direkte til kammeret 21. Som vist kan en passende ventil 43 være plasert på gassledningen 42 for å styre strømmen av gassformig breneel til kammeret 21. I det beskrevne arrangement kan det således forbrennesenten en gass ogyeller en olje, enten hver for seg eUer i kombinasjon. Resultatet herav er at det ikke er nødvendig med noen særskilt brennerdyse for forbrenning av de respektive typer brensel som før beskrevet. Ifølge oppfinnelsen er således behovet for særskilte brennerdyser for de respektive brenselstyper fullstendig eliminert. Det skal også bemerkes at typen og mengden av de respektive brenselstyper som ønskes brukt, lett kan styres ved fordeling av dem gjennom ventilene 27 og 43 som kan væP boblet til passenda styreinnretninger for automatisk drift.-

Figurene 4 og 5 viser en lett modifisert form for oppfinnelsen, hvor konstruksjonen og criften i det vesentlige er den samme som beskrevet i forbindelse med figurene 1-3, unntatt at luftforvarmingsInnretningen 51 er noe forandret. I denne utførelsesform for oppfinnelsen omfatter forvarmeren 51 et integrerende utformet ring-

formig kammer 52 av ildfast eller annet egnet varmemotstandsdyktig materiale. Som vist er det ringformige forvarmingskammer 52 avgrenset av en hovedsakelig sylindrisk yttervegg 53 som omsirkler en bunn 5^

som er forsynt med en sentralåpnir.g 55 gjennom hvilken det strekker seg en brenselsledning 56. Som vise på figur 4 skråner den innvendige vegg 57 i det ringformete kammer 42 oppover og utover på en trinnvis måte under dannelse av et flertall konsentrisk plaserte brystninger eller trinn 58. En skillevegg eller skjerm 59 strekker seg mellom inr.er- og ytterveggene 53, 57 under avgrensing av en innvendig barriere. Det således dannete kammer 52 er forsynt med ett par nipler, en plasert på hver side av skilleveggenn. Den ene nippel 60 utgjør således et innløp til kammeret 53 og den ar.dre nippel 61 et utløp fra kammeret.

En tilførselsledning for forbrenningsluft er koblet til inrførsels-nippelen 60 mens utløpsnippelen er koblet i forbindelse med forgassingskammeret 63 gjennom en ledning 62, Som vist er luftforvarmings-kammeret plasert i varmevédslende forhold til brennerspissen 64 slik at luft som strømmer gjennom kammeret 52, blir forvarmet på en måte som foran beskrevet. Driften og konstruksjonen av brenneren i fig. 4 og 5 er således lik den som er beskrevet i forbindelse med fig. 1.-

Om ønskes kan brennerkonstruksjonene i figurene 1 til 4 omdannas til en romoppvarmer ved inkorporering av en mantelkonstruksjon som vist i fig. 10. Denne ma::tel er utformet av "Invonel",netting som blir glødende og således' utstråler varme når den blir plasert i varmeveleLingsforhold til orennerspissen 64.-Figurene 6, 7 og 8 viser en ytterligere modifikasjon av oppfinnelsen. I denne form for oppfinnelsen blir brenneren 70 anvendt i forbindelse rae.d et ildsted eller et forbrenningslanmer. 71. Forgassingskammeret er plasert i avstand fra det utvendige av forbrenningskammeret eller ildstedet 71-Som foran beskrevet omfatter forgassingskammeret 72 en innhengning i hvilken er anordnet et oppvarmingsbånd 73 som foran beskrevet. Brensel blir tilført gjenom en oljeledning 74 og en gassledning 75. Forgassingskammeret 75 er forsynt med en tenner 76

av den type som foran beskrevet og som er beregnet til periodisk drift i det tilfelle at forholdsvis tung olje skal forgassas i kammeret for utførelse av du nødvendige Sbyrte forbrenning, for utfeiing av

forgassingskammeret J2 ved periodiske mellomrom som beskrevet.-

En brennerdyse 77 blir koblet i forbindelse med forgassingskammeret ved hjelp av en<b>renselsledning 78 gjennomm hvilken den brennbare blanding blir tilført ..fra forgassingskammeret 72 til brennerspissen 77. I denne form for oppfinnelsen er luftfirvarmingsinnretningen 79 i form av et sylinderformet, ringformet kammer 80 plasert i avstand omkring enden 8l av dysen 77 og plasert inne i ildstedskamraeret. Det sylindriske, ringfomige kammer er fortrinnsvis utformet av et varmemoTStandsdyktig materiale, som for eksempel et passende høyilafast materiale, og danner en brenner- eller flammehals. Det ringformete kammer er lukket i begge ender ved hjelp av endevegger 82, 83, og mellomhver endevegg 82, 83 strekkerdet seg på langs en skillevegg 84 som avgrenser innløpsdelen av nngtfommet fra utløpsenden derav.

På hver side av skilleveggen 84 er plasert en innløpsåpning 85 og

en utløpsåpning 86 som er koblet til en passende ledning gjennom hvilken forbrenningslift blir Tørt henholdsvis inn i og ut av iing-rommet 80 under brennerens drift.-

Uttømmingsledningen 87 i fig. 6, gjennom hvilken forvarmet luft blir levert, er i sin ytre ende koblettil et T-stykke 88. Til denne ene ende av T-stykket er det koblet en passende grenledning 90 som står 1 forbindelse med innløpet til brennerdysen 77»Passende ventiler 89A, 90A er plasert på hver side av grenledningene 89,90

for styring av og fordeling av meneden av forvarmet luft dirigert enten til forgassingskammeæt J2 og/eller til innløpet til brenner-dysen 77.-

I denne form for oppfinnelsen er det på grunn av at luftforvarmeren 79 blir utsatt for de høye temperaturer 1 ildseedet, ikke nødvendig å forgasse det flytende brensel som tilføres forgassingskammeret. Følgelig blir bare en del av den forvarmete luft dirigert til forgassingskammeret, mans det resterende blir kanalisert gjennom grenledningen 90 til brenneren hvor den blir blandet med eller tilsatt brensé&sesblandingen som leveres til brennerdyeen gjennom ledningen 78 under dannelse av den endelige brenselsblanding.-

I denne form for oppfinnelsen kan det også plaseres en tennplugg eller "tenner 91 i forgassingskammeret 72 for å fremMnge styrt forbrenning i dette i tilfelle det brukes tungolje. Under alle andre forhold er driften og funksjonen av brennerkonstruksjonen i figur 6 Uk den som er beskr»vet tlldigere.-

Fig. 9 viser en annen brennermodifikasjon 100 hvor oppfinnelsen er anvendt i fofbindelse med en romoppvarmer. Som vist e.r underdelen 101 i brenneren 100 i fig. 9 konstruert for avgrensing av et forgassingskammer 102 som foran beskrevet. Forgassingskammeret ei- forsynt med en båndoppvarmer 101A for forgassing av det flytende brensel ved oppstarting av brenneren som foran beskrevet. Det er også anbragt en tenner eller tennplugg 103 for periodisk utfeiing av forgassingskammeret 102 i tilfelle det brukes tungolje. Brennerdysen 104 er koblet i forbindelse med forgassingskammeret 102.-

I denne utførelsesform er en glødemantel 105 understøttet av underdelen 101. Passasjer er utformet i ett med mantelen, hvilke passasjer dannrr luftforvarmingsinnretningen hvormed forbrenningsluft til å begynne med blir forvarmet før den sendes inn i forgassingskammeret 102. I den viste utførelsesform er det i mantelen innlemmet ett par vertikalt adskilte ringforrnige ledninger 106 og 107 som omsirkler mantelen og som er innbyrdes forbundet med hverandre ved hjelp av et flertall op irettstående sammenbindende ledninger 108. Forbrenningsluften biff ftlført den øvre ringforrnige ledning 106 ved hjelp av tilførselsledning 109 som er koblet til en lufttilfør.sels-kilde (ikke vist). Luften blir så fordelt fra den ringforrnige innløps-ledningen 106 gjennom de respektive samminbindende ledninger 108 til den nedre ringledning 107 som igjen ståni. åpen forbindelse med forgassingskammeret 102. Luften som oppvarmes til en temperatur som før nevnt, blir intimt blandet med det flytende brensel som blir innført gjennom en passende tilførselsledning 110 i forgassingskammeret 102 hvor den varme luft bevirker forgassing av det flytende brensel.

Den brennbare blanding som således dannes, blir så tilført brennerdysen 104 gjennom brenselsledningen.. 111. -

Romoppvarmingen i fig. 9 er ellers i .sin funksjon lik utførelses-formene som foran beskrevet. Om ønskes kan man bruke gass som et alternativt brensel, hvilken blir tilført kammeret gjennom en tilførselses-ledning 112.-

Fra den foregående beskrivelse vil det være klart at det er fremskaffet en réativt enkel, billig og sikker virkende kombinasjons-. brenner for olje og/eller gass, hvormed oppnås maksimal effekt av

•flytende brensel med den samme renslighet i bruk som vanlige gassbrennere. Den beskrevne konstruksjon gjør det mulig pi en lettvint måte å alternere mellom enten et flytende brensel og/eller et gassformig brensel gjennom den s:imme brennerdyse, samt i høy grad å forenkle

hrennerkonstruksjonen, dens styreinnretninger og dens funksjon i sammen-likning med tidligere kjente kombinerte olje- og gassbrennere. En annen viktig egenSkap med den foreliggende oljebrenner er at den lettvint kan anvendes i et gassbrenneranlegg da dens krav til avtrekks-kanal kan samr.enliknes med kravet tii et vanlig gassanlegg.-

Claims (11)

1. Brenner som omfatter et brennerhode, et forgassingskammer, en oppvarmingsanordning for tilførsel av varme til forgassingskammeret, en anordning for tilførsel av flytende brensel til forgassingskammeret, idet brennerhodet communiserer med forgassingskammeret, Karakterisert ved at den omfatter en luft-forvarmingsanordning (35) hvis utløpsenae kommuniserer med forgassingskammeret (21), for oppvarming av luft til en temperatur som ligger mellom 315° C og 480°C, samt en tenningsanordning (41) som er anbragt i forgassingskammeret (21) og som drives intermittent for å rense kammeret (21) for eventuelle rester som kan oppstå ved forgassing av det flytende brensel, slik at kammeret gjøres selvrensende i drift.-

2. Brenner i samsvar med krav 1, karakterisert ved at luftforvarmeren (35) er anbragt i varmeledende forbindelse med brennerhodet (22) for å bli oppvarmet av de forbre nningsprodukter som dannes der.- j~ >.

Brenner i samsvar med &rav 1 eller 2, karakterisert ved at luftforvarmeren (35) omfatter en kanal som omkretserb rennerhodet (22) i en viss avstand fra dette, hvorunder kanalen (35) har et forhold mellom varmeutvekslende flate og lufttemperatur som er tilstrekkelig stort til at luften varmes opp til en temperatur mellom 315°C og 480°C-

4. Brenner i samsvar med et av kravene 1 til 3»karakterisert ved at brennerhodet (22) omfatter en dyse (22A) med et innløp koblet til forgassingskammeret, et innvendig plasert fordelingskammer (31) anordnet i dysen (22A) samt et flertall kanaler (32) som strekker seg mellom fordelingskammeret og dysens sidevegger slik at df it dannes et flertall utløpsåpninger (33) fordelt rundt omkretsen av denne.-

5. Brenner i samsvar med et av kravene 1, 2 eller 4, karakterisert ved at luftforvarmeren (79) omfatter et ringformet rom av ildfast materiale anordnet omkring brennerhodet (22), idet det ringformete rom har en stort sett sylinderformet yttervegg (80) , en innervegg og en skillevegg (84) plasert mellom den indre og den ytre vegg, samt en anordning som danner en innløps~ å. <p> aing (85) og en utløpsåpnihg(86) til det ringformete rom, anbragt på motsatte sider av skilleveggen (84).-

6. Brenner i samsvar med et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at en mantel (105) er anordnet rundt brennerhodet slik at brenneren omdannes til en romoppvarmer.-

7. Brenner i samsvar med krav 5, karakterisert ved at det ringformete rom (79) er utformet av et keramisk materiale.-

8. Brenner i samsvar med krav 2, karakterisert ved at den ommatter en glødemantel (105) som omskriver brennerhodet, en anordning utformet i denne slik at det dannes passasjer (106) hvori-gjennom forbrenningsluft tillates å strømme, hvorved luften blir forvarmet undef strømningen gjennom passasjene, samt anordninger (107) som forbinder passasjene med forbrenningskammeret.-

9. Brenner i samsvar med et av kravene 1, 2, 5 eller 7, karakterisert ved at luftforvarmerens utløpsåpning (86) er koblet til et første grenrø r, (89) slik at en del av den forvarmete luften føres inn 1 forgassingskammeret og med et annet grenrør. (90) slik at en annen del av den forvarmete luft førestil brennerhodet, samt en anordning (89A) for styring av varmluftstrøimmen gjennom de forskjellige grenrør.-

10. Brenner i samsvar med et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at den omfatter en anordning (42) for tilførsel av et gassformig brensel til forgassingskammeret (21) som et alternativt brennstoff Idet brennerhodet er felles for brenningen av det gassformete brensel og det flytende brensel.-

11. Brenner i samsvar med et av kravene 1 til lo, karakterisert ved at den omfatter en termostat (40) som styrer temperaturen i forgassingska mmeret mellom 315°C og 480°C._