NO120903B - - Google Patents

Description

Flytende aminherdemidler for polyepoxyder.

Oppfinnelsen angår forbedrede, flytende, aromatiske aminherdemidler for polyepoxyder, og mer spesielt flytende amin-formaldehydkondensater som herdemidler for polyepoxyder.

Herdbare polyepoxyder omfatter en stor gruppe forbindelser som inneholder mer en én epoxydgruppe pr. molekyl, og omfatter glycidylpolyethere, glycidylpolyestere og polyglycidylderivater av aromatiske aminer. Disse forbindelser krever som regelen katalysator, et herdemiddel eller varme for å omdannes til usmeltbare harpikser.

Aromatiske polyaminer er meget tilfredsstillende herdemidler for polyepoxyder da, de gir den herdede harpiks utmerkede hoytemperatur-egenskaper. Når. de settes til flytende polyepoxyder ved lav temperatur, reagerer.de erholdte blandinger langsomt og beholder en egnet lav viskositet s,elv ved fremstilling av store mengder. I alminnelighet Kfr. kl. 39b -45/06 kan slike blandinger holdes i over k timer for gelering eller en ekso-term reaksjon inntreffer. De fleste aromatiske polyaminer er faste ved værelsetemperatur.

Anvendelsen av faste herdemidler for viskose polyepoxyder med-forer flere vanskeligheter. Dersom det ikke opprettholdes en noye kontakt mellom alle deler av polyepoxydet og herdemidlet, dannes lom-mer av ikke herdet polyepoxyd i den herdede harpiks, hvorved fåes et produkt med dårlige fysikalske og elektriske egenskaper. Dersom det

er nodvendig med varme for å smelte herdemidlet, blir blandingens brukstid betraktelig forkortet. Dersom opplosningsmidler for herdemidlet anvendes, kan blærer dannes som er tilboyelige til å gjore

harpiksens struktur svakere» Dersom det anvendes et monoepoxyd som fortynningsmiddel, dannes færre broer med polyepoxydet, og det fåes en herdet harpiks med lavere verdier med hensyn til varmebestandighetstemperatur.

Dette problem er tidligere blitt delvis lost ved at det er blitt anvendt lavt-smeltende eutektika av m-fenylendiamin og p,p'-diaminodi-fenylmetan. Disse blandinger er blitt stabilisert ved reaksjon med en mindre mengde av et monoepoxyd for ytterligere å senke smelte-punktet. Begge disse kombinasjoner er bare underkjdlte væsker som krystalliserer ved lave temperaturer av ca. 10°C. Disse blandinger må oppvarmes til ca. 65°Cunder noyaktig blanding dersom det skal fåes optimale egenskaper ved deres anvendelse»

Det er klart at et flytende, aromatisk polyamin som er bestandig ved så lave temperaturer som -<1>+0°C, en temperatur som forekommer på flere steder i landet, ville være spesielt fordelaktig som herdemiddel for polyepoxyder. Med "bestandig" menes at herdemidlet ikke krystalliserer ved"disse temperaturer. Et slikt herdemiddel kan lett inn-fores i et polyepoxyd under dannelse av en klar, homogen, flytende blanding. En slik blanding har dessuten en forholdsvis lang brukstid da det ikke kreves noen varme for å innfore herdemidlet i systemet, hvilket ellers er nodvendig ved anvendelse av aromatiske polyaminer eller eutektiske blandinger derav.

Det er et hovedformål ved foreliggende .oppfinnelse å tilveiebringe et. flytende, aromatisk polyaminherdemiddel for polyepoxyder som er bestandig overfor krystallisering ved så lave temperaturer som -^0 C. og som gir herdede polyepoxydharpikser med hoyere varmebestandighets-temp.eratur og bedre egenskaper enn dem som fåes med for tiden til-gjengelige aromatiske polyaminer eller eutektiske blandinger derav. Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ikke-krystalliserende blanding av et anilinformaldehydkondensat og et reaktivt amin.

Oppfinnelsen angår derfor et flytende herdemiddel for polyepoxyder på basis av et kondensat av anilin og formaldehyd?og herdemidlet er særpreget ved at det innbefatter et reaktivt aminfortynningsmiddel?og at kondensatet har et molforhold anilin:formaldehyd innen området 1,60:1-1,70:1.

Det har vist seg at anilin-formaldehydkondensater som fremstilles ved å sammenblande anilin og formaldehyd under sure betingelser i et molforhold av 1,60:1 til 1,70:1, er væsker og at blandinger av disse flytende kondensater med reaktive, flytende aminfortynnings-midler har et antall viktige fordeler som herdemiddel sammenlignet med tidligere kjente, flytende herdemidler.

Anvendelsen av p,p'-diaminodifenylmetan, som utgjor produktet

av reaksjonen.mellom 2 mol anilin og 1 mol formaldehyd under sure betingelser, er kjent. Anilin-formaldehydharpikser som fremstilles fra disse reaksjonsdeltagere i ulike forholdsvise mengder, er også blitt anvendt som herdemidler for epoxydharpikser. Faste kondensater som fremstilles av anilin-formaldehydblandinger i forhold fra 2:1 til 1,33:1, er beskrevet i amerikansk patent nr. 2 88l l<>>+9, og lignende kondensater som er blitt fremstilt ved forhold av fra 1,33:1 til 1:1, er blitt beskrevet av Bishop, J. Appl. Chem. 6, 256- 60 (1965). Ifolge denne artikkel var harpiks med et forhold av 1,33:1 halvfast ved værelsetemperatur, og harpiks med et forhold av 1,17:1 smeltet ved 50 - 60°C. Begge disse harpikser må oppvarmes til 100 - 120°C

for at de skal smeltes tilstrekkelig til å kunne blandes med smeltet polyepoxyd.

Kondensatene som anvendes i herdemidlet ifolge foreliggende oppfinnelse er derimot væskeformede og gir en lengere brukstid. Videre gir disse kondensater epoxyharpikser med bedre varmebestandighets-egenskaper enn noen for, tiden markedsforte typer av aromatiske aminer, og de er ikke-farvede.

Det antaes at de flytende anilin-formaldehydharpikser som anvendes ifolge oppfinnelsen inneholder et vesentlig antall sekundære aminohydrogenatomer og tilsvarer strukturen:

hvor n er tilnærmet 1. Denne antagelse er basert på det stokiometriske forhold som oppstår ved reaksjon av harpiksene med epoxydgrupper. En typisk forbindelse fremstilles ved at det ved værelsetemperatur langsomt settes 1,00 mol formaldehyd (som 37 % vannopplosning) til 1,59 mol anilin. Etter avsluttet tilsetning varmes blandingen til 95°C og holdes i 2 timer. Reaksjonsblandingen nøytraliseres med natriumhydroxyd for kondensatet utvinnes.

De polyepoxyder som kan herdes med herdemidlet ifolge oppfinnelsen, omfatter produkter som fåes ved reaksjon av flerverdige fenoler eller flerverdige alkoholer med et epihalogenhydrin eller med glyceroldihalogenhydrid i nærvær av en tilstrekkelig mengde alkali-hydroxyd til å dehydrohalogenere addisjonsproduktene. alminnelighet er produktene monomere eller rettkjedede polymere produkter inneholdende mer enn en epoxydgruppe eller med mer enn en 1,2-epoxy-ekvivalent, og de kan variere fra hårde faste stoffer til væsker med smeltepunkt under 30°C. Den mest egnede type for' anvendelse sammen med de flytende herdemidler ifolge oppfinnelsen er de flytende, monomere glycidylpolyethere av flerverdige fenoler, med en epoxy-ekvivalentvekt av inntil 300 g. Et eksempel på den nevnte type av polyepoxyd er "Epon 926", en glycidylpolyether av bisfenol A med en vekt pr. epoxydgruppe (WPE) av 185 g. Bisfenol A er 2,2-bis-(^-hydroxyfenyl)-propan.

Andre polyepoxyder som lett kan herdes med det nye herdemiddel ifolge oppfinnelsen, er glycidylethrene av novolakkharpikser som fåes fra flerverdige fenoler ved kondensasjon med et aldehyd, efterfulgt av en reaksjon med epiklorhydrin i nærvær av alkali for dannelse av en viskos, flytende glycidylether med en WPE av. ca. 175 g. En typisk novolakkharpiks er "DEN ^38".

Andre anvendbare polyepoxyder er epoxyderte estere av polymeri-serte fettsyrer, som "Epon 871", og diglycidylanilinene, som "Epotuf Resin STF - 5".

Anilin-formaldehydkondensatene med et forhold av 1,60:1 -

1,70:1 kan kombineres med det flytende, reaktive aminfortynningsmiddel i alle forhold for å avstedkomme et herdemiddel som ikke krystalliserer ved henstand. Det foretrekkes å anvende 1 - 50 % fortynningsmiddel, basert på vekten av aminfortynningsmidlet og kondensatet som bringes sammen. En mengde fortynningsmiddel utover $ 0% nedsetter som regel varmebestandigheten til den erholdte herdede harpiks.

Anilin-formaldehydkondensater som fremstilles som angitt heri

er viskose væsker når de har et anilin-formaldehydforhold av 1,¥+:1-1,7:1, men kondensater med et forhold av under 1,6 har en meget hoy viskositet selv når de oppvarmes til 100°C. Videre har det vist seg at dersom et kondensat med et forhold av under 1,6:1 blandes med reaktive, flerfunksjonene aminf or tynning smidler , holder blandingens viskositet seg altfor hoy til at blandingen kan anvendes, uberoende av blandingsmidlets egenskaper. På den annen side krystalliserer anilin-formaldehydkondensater med et hoyere forhold enn 1,7:1 dersom de får henstå i forholdsvis kort tid, og dersom de blandes med polyfunksjo-nelle aminer, er de tilboyelige til å krystallisere ved henstand. Et kondensat med et forhold av 1,60:1 holder seg flytende i minst 1 år selv ved temperaturer under 0°C dersom det blandes i en mengde av 10-100 deler pr. 100 deler amin.

Produktene med et anilin-formaldehydforhold av mellom 1,70:1 og 1,60:1 kan ha en noe hoyere viskositet enn hva som er onskelig for blanding med flytende polyepoxyder ved værelsetemperatur. Det er derfor fordelaktig å nedsette deres viskositet ved å blande dem med flerfunksjonene, væskeformige alifatiske aminer. Det har vist seg at bestandigeikke-krystalliserende blandinger fåes dersom kondensater fremstilt med bestanddelene tilstede i forhold mellom 1,70:1 og 1,60:1 blandes med væskeformede alifatiske polyaminer, som diethylentriamin, triethylentetramin, tetraethylenpentamin etc., med hydroxyalkylaminer, som monoethanolamin, diethanolamin, triethanolamin, aminomethylpropanol og aminoethylpropandiol, med alicykliske aminer, som monoethylpiperazin og diaminomentan, og med kinolinene, som trimethyldihydrokinolin.

Små mengder av de aromatiske diaminer, som orto-, meta- og par.a-fenylendiaminer, kan eventuelt innblandes og anvendes.

Det har vist seg at når mindre mengder av disse aminer blandes med anilin-formaldehydkondensater, utkrystalliserer de som har et hoyere forhold enn 1,70:1 når blandingene har fått henstå i fra noen dager og inntil 6 måneder ved værelsetemperatur. Blandinger med kondensater med et forhold under 1,60:1, spesielt 1,¥+:1, har en hoy viskositet selv med storre mengder fortynningsmiddel.

EKSEMPEL 1

Anilin-formaldehydkondensater ble fremstilt under samme betingelser, hvorved den eneste forandring var molforholdet mellom anilin og formaldehyd. Forholdene ble variert mellom grensene 1-2 mol anilin pr. mol formaldehyd. Overskudd av anilin ble avdrevet fra produktene, og forholdet mellom de anvendte bestanddeler gjengir ikke derfor noyaktig det forhold mellom anilin og formaldehyd som forelå i sluttproduktene.

Ifolge et forsok ble 1,67 mol anilin og 8,6 mol vann fylt i et reaksjonskar under omroring. Konsentrert saltsyre ble så langsomt tilsatt i en mengde av 1,69 mol. Opplosningen ble avkjolt til 30°C, og formaldehyd ( 37% oppløsning) i en mengde av 1,11 mol ble langsomt tilsatt under omroring. Efter avsluttet tilsetning ble blandingen oppvarmet til 95° C i 2 timer. Syren ble derefter nøytralisert med 1,75 mol 50 % vannopplosning av NaOH. Omroringen ble avbrudt og vannskiktet fjernet. Produktet ble derefter vasket med vann, og det organiske skikt ble fraskilt og avdrevet for å fjerne vann og overskudd av anilin, avkjolt og veid.

Den ovennevnte fremgangsmåte ble gjentatt idet de forhold mellom anilin og formaldehyd som er angitt i den i eksempel 2 anforte tabell, ble anvendt. Det fremgår av tabellen at anilin-formaldehydpro-dukter med forhold av mellom 1,3:1 og 1,8:1 er viskose væsker mens slike produkter som har et forhold over og under dette.område, er faste stoffer ved værelsetemperatur.

EKSEMPEL 2

Det ble fremstilt 9 prover av anilin-formaldehydkondensat ifolge den ovenfor beskrevne fremgangsmåte med forskjellige forhold mellom anilin og formaldehyd. Disse materialer ble undersokt forst ved å anbringes i en ovn ved 70°C hvor de ble holdt i h timer. Faste stoffer som ikke smeltet ved denne temperatur, ble anbragt i en ovn ved 100°C og holdt der i ytterligere k timer. De fysikalske egenskaper til hvert kondensat er angitt i den efterfolgende tabell sammen med deres respektive anilin-formaldehydforhold.

På grunn.av den varmebehandling som produktene ble underkastet, forandret prove 33 seg ved avkjoling til værelsetemperatur fra en viskos væske til et klart, sprodt rodaktig, ravfarvet, fast produkt som smeltet ved ca. 90°C. Dette ubestandige produkt er uegnet for kommersiell anvendelse. Alle de andre" produkter gikk tilbake til sin opprinnelige tilstand ved avkjoling. Provene 3^ og 2k med forhold under 1,26:1 var faste ved hoye temperaturer.

EKSEMPEL 3

10D, g porsjoner av de i tabellen angitte anilin-formaldehydkondensater ble blandet med 30 g triethylentetramin. En 100 g porsjon av et kommersielt anilin-formaldehydkondensat inneholdende som hoved-bestanddel p,p♦-diaminodifenylmetan, "Tonox", et fast stoff, ble smeltet som kontroll ved 90°C og blandet med 30 g triethylentetramin. De således tilberedte sammensetninger ble holdt ved værelsetemperatur og observert for bestemmelse av den tid som medgikk for krystaller oppsto, eller i 12 måneder. De forskjellige blandingers bestandighet overfor krystallisering er sammenstilt i den fblgende tabell:

I tillegg til de Bnskelige egenskaper, flytbarhet ved værelsetemperatur og fullstendig forenelighet og bestandighet ved blanding med forskjellige aminer, herdet de flytende herdemidler ifolge oppfinnelsen på bais av anilin-formaldehydkondensater polyepoxyder til harpikser med hbyere varmebestandighetstemperatur og bedre kjemisk bestandighet enn det som det er mulig å oppnå med (a) p,p'-diamino-difenylethan som har et A - F forhold av 2:1, (b) med.et kommersielt eutektikum av m-fenylendiamin og p,p'-diaminodifenylethan med et vektforhold av 1:1, (c) med faste, aromatiske aminer som m-fenylendiamin eller (d) en flytende alicyklisk forbindelse som p-mentandiamin.

EKSEMPEL h

De flytende herdemidler ifolge foreliggende oppfinnelse opp-viser en betraktelig forbedring sammenlignet med tidligere.kjente herdemidler. Anilin-formaldehydkondensatet som anvendes ifblge oppfinnelsen -påvirkes bare ubetydelig med hensyn til sine brodannelsesegenskaper sammenlignet med "TONOX" som er et velkjent kommersielt herdemiddel, dersom hvert av disse fortynnes med amin eller opp-løsning smiddel, og sammensetningene lfblge oppfinnelsen gir således broholdige polymerer med hbyere varmebestandighetstemperatur, bedre fysikalske egenskaper og bedre kjemisk bestandighet.

J Ved.lave innhold av aminet eller opplbsningsmidlet krystalliserer dessuten MTONOX", og dette viser at det har en util-strekkelig harpiksåktig struktur til å være bestandig. Selvom det er et overveiende krystallinsk faststoff, krever det kommersielle materiale en viss minstemengde av faste stoffer for å være bestandig, således minst 30 deler pr. 100 deler i TETA og 20 deler pr. 100 deler i DMF. Anilin-formaldehydkondensatene som anvendes ifolge oppfinnelsen kan imidlertid fortynnes med aminer, opplbsningsmidler eller blandinger derav 1 alle proporsjoner uten krystallisering.

Til adskilte 100 g porsjoner av et anilin-formaldehydkondensat med et forhold av 1,6:1 og av et kommersielt p,p'-diaminodifenyl-methan-herdemiddel ble 0,10,20 og 30 g av aminfortynningsmidlet triethylentetramin (TETA) og 10 og 20 deler dimethylformamid (DMF) tilsatt. Porsjoner av de dannede sammensetninger ble observert for å iaktta krystalldannelse efter 1 uke, 1 måned og 1 år. Stokiometriske mengder av hver sammensetning ble anvendt for å herde 100 g porsjoner av en glycidylpolyether av bisfenol A med en WPE av 185 g. Disse ble hver for seg anbragt i 0,5 liters bokser, oppvarmet til 90°C og hver for seg blandet med de ovenfor angitte herdemidler ifolge oppfinnelsen og sammenligningsherdemidlet.

Den stokiometriske mengde av herdemidlet ifblge oppfinnelsen kan bestemmes ved beregning av det gjennomsnittlige antall gjentatte

enheter n i den ovenfor angitte strukturformel ved hjelp av ligningen:

I formelen blir det således i gjennomsnitt 0,67 gjentatte -NH-CgH^.-CH2-enheter med formelvekten 105 og inneholdende 0,67 aminohydrogenatomer, mens endeenhetene Inneholdende h aminohydrogenatomer har en formelvekt av 198. Middelmolekylvekten er da (0,67 x 105) + 198 + 268, hy og vekten av dette materiale som inneholder 1 hydrogenatom (for reaksjon med en epoxygruppe), er Vekten av glycidylpolyether av bisfenol A pr. epoxydgruppe er 185 g. Den mengde anilin-formaldehyd som reagerer med en 100 g porsjon av polyepoxydet er i forhold hertil:

Dette er den mengde anilin-formaldehyd som anvendes i herdetestsa for oppnåelse av maksimale varmebestandighetsverdier eller maksimal herd-ning.

Herdemidlene ble forvarmet til 90°C og rbrt inn i harpiksen i

2 minutter med en hurtiggående.mekanisk omrorer. Hver blanding ble derefter heldt i former med en storrelse av 1,3 x 1,3 x.2,5 cm for fremstilling av stenger for undersøkelse av varmebestandigheten. Alle prover ble herdet i 1,5 timer ved 90°C og i ytterligere 3 timer ved 150°C i en ovn med sirkulerende varmluft.

Varmebestandighetstemperaturene ble bestemt ifolge ASTM D6W8-56. De folgende resultater ble oppnådd:

Disse resultater viser at til forskjell fra kommersielt p,p'-diaminodifenylmethanherdemiddel kan anilin-formaldehydkondensatet som anvendes ifolge oppfinnelsen blandes med et opplosningsmiddel for å senke viskositeten til praktiske nivåer uten risiko for at herdemidlet skal krystallisere eller storkne, og anvendelsen av reaktivt aminfortynningsmiddel minsker varmebestandigheten mindre kraftig enn inerte fortynningsmidler. Fortynningsmidler har en skadeligere virkning på p,p'-diaminodifenyImethanherdemidler enn på A - F kondensatherdemidler.

Varmebestandighetsverdiene for sammensetningene som inneholder triethylentetramin, er innfort på kurvene på tegningen. Det fremgår av tegningen at harpiks som herdes med anilin-formaldehydkondensat

med molforholdet 1,6:1 bare påvirkes ubetydelig med hensyn til sine brodannelsesegenskaper ved okende mengder av triethylentetramin sammenlignet med "TONOX".

EKSEMPEL

Når to herdemidler blandes, ventes det at egenskapene til en harpiks som er blitt herdet med en slik blanding, skal utgjore summen av de virkninger på disse egenskaper som hver bestanddel i blandingen bidrar med, i forhold til den mengde av hver bestanddel som er tilstede, eller med andre ord en additiv virkning. Det har helt over-raskende vist seg at de foreliggende herdemidler av anilin-formaldehydkondensater og det reaktive, flerfunksjonene amin, triethylentetramin (TETA), forer til herdede harpikser med bedre varmebestandig-hetsegenskaper enn hva som kunne ventes ut fra teorien om den additive virkning, mens derimot tilsvarende egenskaper hos harpikser som er blitt herdet med en blanding av p,p'-diaminodifenyImethan med TETA, er dårligere enn hva som kunne ventes ut.fra teorien om den additive virkning. Denne forskjell i virkning ble påvist på folgende måte: Stokiometriske mengder av triethylentetramin (TETA), anilin-formaldehydkondensat, p,p'-diaminodifenylmethan og folgende blandinger uttrykt i vektdeler: anilin-formaldehyd 70/TETA 30, p,p'-diamino-dif eny lmethan ("TONOX") 80/TETÅ 20 og "TONOX" 70/TETA 30, ble satt til adskilte, porsjoner av det i eksempel h beskrevne glycidylpoly-epoxyd. Efter nbye blanding av hver bestanddel ble de erholdte sammensetninger herdet og undersokt ved hjelp av metoden ifolge eksempel h. De iakttatte varmebestandighetstemperaturer er angitt i den efter-fblgende tabell sammenlignet med slike temperaturer som er blitt beregnet ut fra teorien om den additive virkning av bestanddelene i hver blanding.

Det fremgår således at mens p,p'-diaminodifenylmethan blandet med TETA forte til dannelse av herdede harpikser med lavere varmebestandighetstemperaturer enn de som ble beregnet ut fra blandingenes sammensetning, hadde de harpikser som ble fremstilt med anilin-formaldehydherdemidlet ifolge oppfinnelsen, varmebestandighetstemperaturer som var langt bedre i forhold til dem som kunne ventes ut fra addisjonsteorien.

EKSEMPEL 6

p-mentandiamin er et flytende primært diamin som kan anvendes som fortynningsmiddel for anilin-formaldehydkondensater. Ved en for-undersøkelse ble virkningen av en 1:1 fortynning, eller 100 phr, av A-F kondensater med varierende A-F forhold med p-mentandiamin på viskositeten bestemt, og det viste seg at det ble oppnådd praktiske nivåer innenfor det angitte A-F område.

For å redusere viskositeten til anilin-formaldehydkondensatene til et målbart nivå ble en 50 g porsjon av hvert kondensat oppvarmet og blandet med en 50 g porsjon av p-mentandiamin. Blandingene ble avkjblt i et værelse med en konstant temperatur av 25 + 1°C og anbragt i Gardner-Holdt viskositetsror. Viskositeter ble bestemt ved sammenligning med Standard Gardner Bubble Viscometer Tubes, som.til-fredsstilte kravene ifolge ASTM Specification D 15^ - 56 og ifolge Federal Test Method Standard No. 1^-1, Method ^27.1. Den omtrentlige kinematiske viskositet i stokes ble omregnet til centipqise ved multiplisering med spesifikk vekt (1,10) og med 100, og de folgende resultater ble oppnådd:

Holdbare væsker med viskositeter av ca. 1500 cP og derunder ble oppnådd med A-F forhold av 1,6:1 og derover.

EKSEMPEL 7

Trimethyldihydroklnplin i monomerform kan blandes med anilin-formaldehydkondensatene for oppnåelse av en godtagbar viskositet og brukstid.

Adskilte.100 g porsjoner av et anilin-formaldehydkondensat med forholdet 1,7:1 ble blandet med 0, 10, 20 og 30 g. pors joner av 2,2,lv-trimethyl-l,2-dihydroklnolin, 0g de erholdte, flytende blandinger ble anvendt i en tilstrekkelig mengde til at det.ble.oppnådd maksimal herding av 100 g porsjoner av det i eksempel 1 beskrevne glycidyl-polyepoxyd. Porsjoner av hver av de erholdte sammensetninger ble heldt i former for fremstilling av stenger for bestemmelse av varpe-, bestandighet, herdet i 2 timer ved 85°C og derefter i 3 timer ved 150°C, og varmebestandighetstemperaturer ble bestemt ved hjelp av metoden ifolge eksempel 3. Resultatene var som folger:

Ved fortynningsnivået 30 phr ble viskositeten redusert til ca, 1/10 av det ufortynnede herdemiddels viskositet. Trimethyldihydrokinolin gir en lang brukstid uten å nedsette herdehastigheten ved forhoyede temperaturer selv om det innvirker på varmebestandigheten.

Claims (3)

1. Flytende herdemiddel for polyepoxyder på basis av et kondensat av anilin og formaldehyd, karakterisert ved at det innbefatter et reaktivt aminfortynningsmiddel, og at kondensatet har et molforhold anilin:formaldehyd innen området 1,60:1-1,70:1.

2. Herdemiddel ifolge krav 1,karakterisert ved at fortynningsmidiet utgjores av alifatiske polyaminer, hydroxyalkylaminer, alicykliske aminer, aromatiske diaminer, eller 2,2,4-trimethyldihydrokinolin.

3. Herdemiddel ifolge krav 1 eller 2,karakterisert v ed at fortynningsmidlet er triethylentetramin. h. Herdemiddel ifolge krav 1-3,karakterisert ved at fortynningsmidlet utgjor 30-50 % av herdemidlets samlede vekt.