NO120436B - - Google Patents

Description

Gjennomstrømningsinnretning til kontinuerlig fysikalsk eller kjemisk behandling av stoffer.

Der finnes allerede gjennomstrømnings-innretninger som har flere i serie anordnede arbeidstrinn og som er dannet av arbeidsenheter med en stator og en rotor. Disse innretninger er imidlertid ikke, eller bare i begrenset grad egnet til despergering og homogenisering. Godset løper, etter å være kommet ut fra et blandingstrinn, all-til direkte til det neste trinn. Da man ved homogeniseringen går ut fra et ikke ho-mogent rågods som inneholder forskjellig-artede eller deler med forskjellig størrelse og som for det meste krever en meget in-tens bearbeiding, så måtte man ved de kj ente gj ennomstrømnings-blande-innr et-ninger enten anordne svært mange disper-geringstrinn, eller .godset måtte etter gjen-nomgangen gjennom innretningen på nytt bringes inn i disse for videre bearbeiding.

Denne oppfinnelse muliggjør å oppnå ved

forholdsvis få trinn meget sterkt disperger-te og/eller homogene sluttprodukter, uten at man må bringe godset tilbake i appa-ratet for en annen gjennomgang.

Oppfinnelsen tillater videre en meget

virksom og økonomisk gjennomførelse av kjemiske operasjoner, som f. eks. i reaksjoner, oksydasjon, reduksjon, spaltning, kon-densasjonspolymerisasjon, koagulering og andre, med eller uten bruk av katalysato-rer. Den muliggjør også tilførsel av gasser til eller fjernelse av gasser fra stoffer.

Innretningen ifølge oppfinnelsen

utmerker seg ved at der fra uttredelsen fra arbeidsenheten eller arbeidsenhetene er anordnet en omløpsvei som fører tilbake ti]

den eller de sistes sentrale tilførselsrom. for å muliggjøre en gjentatt gjennomgang av det gods man skal behandle gjennom en og samme arbeidsenhet.

Således har man det ved strupning eller avbrytelse av gjennomløpet i sin hånd å la godset behandle så lenge ved gjentatt omløp i de enkelte arbeidsenheter at det har oppnådd den ønskede sluttilstand. Ved dette omløp i de enkelte enheter sparer man seg -altså et altfor stort antall trinn og unn-går å bringe det ennu ikke ferdige be-handlede gods på nytt inn i innretningen.

Tegningen viser et eksempel på en ut-førelsesform for innretningen ifølge oppfinnelsen og en del detaljvarianter. Fig. 1 viser et lengdesnitt, fig. 2 et horisontalsnitt etter linjen II—II i fig. 1, fig. 3 et horisontalsnitt etter linjen III—III i fig. 1 og fig.

4 et horisontalsnitt etter linjen IV—IV i

fig. 1 samt ifig. 5 til 9 forskjellige varian-ter av detaljer.

Anlegget ifølge fig. 1 til 4 har en inn-løpsstuss 1 på toppstykket 2 av det tårn-lignende gjennomløpstrinn 3, en mellom-bunn 4 for toppstykket 2, i hvis sentrale åpning der er festet en oppstuvningsring 5 med et leppeformet overløp 6 og dens traktformede forlengelse 7. En koaksialt til huset 3 og i dette lagret aksel 8 drives av en elektromotor 9 eller en annen drivinn-retning, eventuelt med regulerbart omløps-tall. På akselen 8 er festet i avstand fra hverandre tre hele rotorskiver 10 av som dispergeringsenheter utformede arbeidsenheter. Disse skiver hærer kranser av tann-formede eller annerledes formede sønder-delingsorganer 11. I stedenfor å være hele kan skivene 10 også være gjennombrutt, altså ha eker. Ekene kan være slik utformet at de har en pumpende virkning for å føre godset aksialt gjennom mellom ekene. Fra rotorskivens 10 nav til organene 11 for-løper der ribber 23 som begunstiger den tangensialt-radiale akselerasjon av godset hen til organene 11. Ribbene 23 kan også bortfalle eller være gjennombrutt. De kan ha radial eller annen stilling. Således kan de f. eks. være avbøyet ut fra radialret-ning eller mot dreieretningen for å begunstige skjærevirkningen, pumpevirkningen osv. Det samme gjelder for organene 11 og/ eller 12. Rotororganene 11 løper forbi like-dan eller liknende formede, ubevegelige sønderdelingsorganer 12 som eventuelt kan utskiftes. Statororganene 12 sitter på ringformede statorskiver som er festet til huset 3 ved radiale eller annerledes rettede armer 4. Rotorskivene 10 eller en eller to av dem kan ha sådanne sønderdelingsorga-ner 11 også på sin underside, idet da stat-tororganene 12 dimensjoneres svarende til den samlede høyde av de oppover og nedover stikkende rotororganer 11. Hver stator 12, 13 danner med den dermed sam-menarbeidende rotor 10, 11 en arbeidsenhet. Fig. 1 viser tre i avstand fra hverandre anordnede enheter. Statorens armer 14 ved hver arbeidsenhet lar mellom seg åpninger 15 (fig. 3) være fri. Disse danner innløpet til en omløpsvei 29, gjennom hvilken godset kan føres tilbake til gjentatt sirkulasjon i en og samme arbeidsenhet.

Anlegget er på .forskjellige steder delt langs et horisontalt plan og kan derfor bygges sammen av enkelte arbeidsenheter. Under hver av de to øvre rotorskiver 10 er der en trakt 16 som tilfører dat gjennom anlegget strømmende gods fra rotororganene 10 til det rom som omgir den derunder liggende enhets rotororganer 10. Trak-tene 16 kan være borttagbare. Under den nederste arbeidsenhet er der en trakt 17. Denne samler det fra den nederste enhet 10—13 omtrent radialt utslyngede gods og leder det til det indre av det på akselen 8 festede pumpeskovlhjul 18, som er omgitt av en silsylinder 19. Denne tjener til sikt-ning av materialet. På 'huset 3 er der i sil-sylinderens 19 område tangensialt tilsluttet en utløpsstuss 20, som tjener til å føre det ferdige produkt ut av anlegget. En eller flere skovler på skovlhjulet 18 kan anordnes således på forlengede armer 21 (fig. 4) at de med sine ytterkanter bestryker sil-sylinderen 19 for å befri silhullene for gods som har lagt seg på deres innerflate. På hvert viktig sted er der i kontroll- og ren-seøyemed anbrakt hull som lukkes med lokk 22. Istedetfor å lukke hullene med lokk kan man tilkoble dem til rørledninger for å forbinde dem med f. eks. beholdere eller andre innretninger.

Råmaterialet, f. eks. tre, som er be-stemt til fremstilling av cellulosepulp og som på forhånd er kokt eller kjemisk be-handlet, blir i oppstykket form sammen med vann pumpet i pilretningen og gjennom Innløpsstussen 1 inn i toppstykket 2 eller ledet inn under fall eller suget ved pumpevirkning til selve innretningen. Inn-løpsstussen er i likhet med utløpsstussen 20 koblet tangensialt eller tilnærmet tangensialt til toppstykket 2. Den tangesiale an-ordning har til følge at det av vann og tre bestående gods først langs toppstykkets 2 vertikale innervegg blir ført inn i kretslø-pet, inntil det under minskning av sin strømningshastighet strømmer i en spiral ned på bunnen 4 og deretter på grunn av det etterfølgende gods strømmer over over-løpet 6 gjennom oppstuingsringen 5 langs pillinjen a til den første arbeidsenhet 10-13. Spesifik tyngre deler, f. eks. metallstykker, spiker, sten, holdes tilbake på bunnen 4 av den av delene 2, 4 og 5 bestående syklon-aktige innretning på grunn av sin større tyngde, mens blandingen av vann og tre flyter over overløpet 6. Innløpsstussen 1 kunne også være tilsluttet annerledes til toppstykket 2 en tangesialt, f. eks. radialt eller koaksialt.

'Virkningen av samarbeidet av stator og rotor i de som dispergeringsanordninger utformede arbeidsenheter 10—13 er beskre-vet inngående, f. eks. i de sveitsiske patent-skrifter 288.154 og 311.794, og behøver derfor ikke å forklares nærmere her. Man kan utforme organkransene 11 og/eller 12 som sylindriske eller koniske ringer som er konsentriske med akselen og som helt eller delvis er forsynt med gjennombrudd som har et på alle sider lukket tverrsnitt og som f. eks. har form av radiale eller fra radien avvikende boringer, dyser av hvilken som helst form, størrelse eller finhet. På denne måte oppnår man også overordentlig stor finhet hos produktet. Fig. 5 viser f. eks. en utførelse ved hvilken den ytre stator-krans er dannet av en med boringer 24 forsynt og til skiven 13 festet sylindrisk ring 25, som kan tas ut og settes inn.

Man kan regulere arbeidsenhetens opp-sluttende virkning, idet man gjør organene 11 og/eller 12 koniske mot deres frie ende og gjør dem aksialt tforskyvbare i forhold til hverandre, så den radiale spalte mellom organene 11 og 12 kan utvides eller inn-snevres.

Det i den første arbeidsenhet 10—12 mer eller mindre oppsluttede gods slynges ved denne enhets periferi ut under trykk og strømmer ved direkte gjennomløp langs pillinjen a gjennom den første trakt 16 inn i den annen enhet 10—13. Denne siste er i prinsippet også konstruert som den øvre enhet, men kan avpasses til det til enhver tid forekommende øyemed. Således kan f. eks. organene 11 i den annen enhet være rette eller krumme, for alt etter behovet å begunstige den radiale eller den tangen-siale akselerasjon og/eller innvirke på skjærpåvirkningen eller støtvirkningen.

Tilsvarende gjelder for den tredje enhet 10—13, til hvilken godset kommer gjennom den trakt 16 som ligger under den annen enhet.

Antallet av arbeidsenhetene kan økes eller minskes f. eks. ned til en eller to enheter. Enhver arbeidsenhet som følger etter en annen kan forsynes med et større antall konsentrisk til hverandre anordnede rotor- og statororganer enn den foran liggende enhet. Dessuten kan man fra enhet til enhet, samt fra den indre til den ytre rekke av organer, anordne organene med mindre og mindre mellomrom mellom hverandre og forsyne mindre tverrsnitts-seksjoner med flere og iflere organer, slisser eller boringer. Herved oppnås en fra enhet til enhet vekslende frekvens av de fysikalske virkninger. Denne vekslende virkning oppnås i den på fig. 1 til 4 viste ut-førelsesform på følgende måte: Den første arbeidsenhet 10—13 som behandler det en-nå grove materiale, f. eks. treflis, eller kvis-ter eller annet organisk eller anorganisk materiale, er forsynt med sterkere organer 11, 12 og med en større deling mellom statororganene 12 (fig. 2). I denne enhet er også delingen mellom rotoirorganene 11 meget store (.fig. 2), så det grove materiale gripes av disse, slåes i stykker mot statoren og oppsluttes i en sådan grad at det slynges gjennom den grovslissede statororgankrans 12 i pilens a retning. Delingen, antallet og formen av rotor- og statororganene så vel som omløpstallet for rotoren bestemmer .frekvensen av prell- og skjære-virkningene.

Det i den første enhet 10—13 bare forbe-redende, eventuelt på skånsom måte oppsluttede materiale kommer i den med pilene a viste retning inn i den annen arbeidsenhet 10—13. Denne har flere konsentriske rotor resp. statorkranser. Den innerste rotorkrans 11 består av skovllik-nende slagdeler hvis tverrsnitt kan være mindre enn tverrsnittet av de innerste rotororganer 11 av foregående enhet, fordi det i den annen enhet 10—13 inntredende gods allerede er blitt delvis oppsluttet. Av denne grunn kan delingen mellom rotororganene 11 i den annen enhet , være mindre enn i den første enhet. Det tilsvarende gjelder for overgangen fra den annen til den tredje enhet, (fig. 3).

For gradvis å øke virkningen på det allerede i vidtgående grad forandrede

gods, kan innenfor en og samme arbeidsenhet de konsentriske organkranser innenfra og utad en stadig finere deling, dvs. f. eks. mindre og tettere sammenstående organer og slisser eller andre åpninger (f. eks. siktliknende boringer) mellom de sist-nevnte. Den innerste organkrans i en enhet har da den største deling og den ytterste organkrans den fineste deling. Derved oppnås en stadig stigende ifinoppdeling av godset, ikke alene fra en arbeidsenhet til den neste, men også fra en indre til den nestfølgende og lenger ute liggende organkrans i hver enhet. Den radiale bredde av organene for det ytterste kran spar kan og-så være større enn bredden av et annet innvendig liggende par.

Når godset, f. eks. en blanding av vann og cellulusemasse, har passert de forskjellige enheter 10—13 til den underste, vil dette

utgjøre det oppsluttede fiberstoff fordelt i /ann. Denne blanding inneholder foruten

den inntil enkeltfibre oppsluttede cellulose vanligvis også grovere fiberbunter og inne-sluttede partikler som må skilles ut. For å

unngå tap av dette materiale kan det i anlegget skilles ut i et siste arbeids- eller sik-tetrinn fra cellulosen og igjen føres tilbake

til arbeidssyklusen. I dette øyemed er anlegget ifølge fig. 1 til 4 forsynt med en filter- eller sikteinnretning, som har den f. aks. sylindriske sikt 19.

Siktesylinderen 19 deler husets indre i et sentralt kammer 26 og et ringformet yt-terkammer 27, som ligger mellom filtersylinderen 19 og huset 3. Trakten 17 leder det fra den siste arbeidsenhet 10—13 kommen-de materiale inn i kammeret 26 hvor det gripes av skovlhjulet 18 og settes i en radial/tangensial strømning. Denne strøm-ning har ved en egnet omløpshastighet og ved passende skovlform på hjulet 18 til føl-ge dannelsen av en overtrykkssone på in-nersiden av sylinderen 19. Samtidig foregår avsugningen av det med cellulosefibre an-rikede vann gjennom siktsylinderen 19 inn i det ytre kammer 27 ved hjelp av ikke viste pumper eller andre transportmidler ut gjennom utløpet 20. Avløpsmengden og dermed avløpshastigheten for blandingen av vann og cellulosefibre fra ytterkamme-ret 27 gjennom utløpet 20 kan reguleres ved hj elp av ikke viste ventiler eller andre kjente Innretninger, enten på konstant verdi alt etter behov eller den kan avbrytes helt. Innenfor filter- eller siktsylinderen 19 vil imidlertid det ennå ikke tilstrekkelig oppsluttede gods anrikes i form av grovere fiberbunter og bruddstykker som ikke kan passere sylinderen 19. Dette gods blir nå ved hjelp av et Innvendig i sylinderen 19 anordnet overtrykk presset langs pillinjen b gjennom den mellom trakten 17 og huset 3 liggende omlø/psvei 40 oppover, og kommer i huset 3 innenfor trakten 17 over dens øvre rand igjen tilbake til tilførsels-rommet for den nederste arbeidsenhet 10— 13. Det blander seg med det i denne enhet i gang værende gods og blir ytterligere oppsluttet for igjen å strømme gjennom trakten 17 inn i området for skovlhjulet 18 og så gjennom filtersylinderen 19 inn i ytter-kammeret 27 og stussen 20. Eventuelt ennå ikke tilstrekkelig oppsluttete materialdeler etter denne siste arbeidsgang i den siste enhet 10>—13 blir igjen over innløpsveien 40 ledet tilbake for bearbeiding i den siste enhet 10—13, og dette fortsetter inntil opp-slutningen er tilstrekkelig og de enkelte partikler (fibre) kan passere filtersylinderen 19.

Anlegget Ifølge oppfinnelsen som også kan bygges uten syklon 4, 5, 6 som første arbeidstrinn og/eller uten sikteinnretning 17, 18, 19 som siste arbeidstrinn, muliggjør en vilkårlig lang bearbeiding av materialet i de enkelte arbeidstrinn eller enheter 10— 13, inntil den ønskede oppslutningsgrad av godset er nådd. Varigheten av denne bearbeiding kan reguleres innenfor ønskede grenser ved innstilling av godsets hastighet gjennom innretningen. Dette skjer ved at ferdigproduktets utgang 'fra utløpet 20 åp-nes eller sperres mer eller mindre ved hjelp av det foran nevnte regulerings- og lukke-organ. I tilfelle av en fullstendig sperring av utløpet 20 fylles hele anlegget med gods gjennom innløpsstussen 1. Da godset ikke kan flyte bort nedentil blir det i de enkelte arbeidsenheter 10—13 satt kontinuerlig i sirkulasjon i sluttet krets således som vist ved pilene A, B og C og derved oppsluttet i stigende grad. Ved å ta bort eller sløyfe trakten 16 kan disse sirkulasjonskretser A, B, C begunstiges for så vidt som ingen ad-skillende motstand lenger hindrer strøm-men i huset 3. Denne kontinuerlige sirkulasjon A, B, C av godset i en og samme arbeidsenhet 10—13 er mulig fordi godset på grunn av åpningene 15 (fig. 3) kan strøm-me gjennom den av skivene 13 fra enhete-nes 10—13 reaksjonsrom 11, 12 atskilte om-løpsvei 29.

Når godset ved full åpning av utløps-stussen 20 kan utgå like så hurtig fra innretningen ifølge fig. 1 som det innføres i anlegget gjennom innløpsstussen 1, så vil overhodet ingen sirkulasjon A, B, C av godset foregå i de enkelte arbeidsenheter 10—13. I dette tilfelle vil materialet i dét store og hele følge veien langs den minste motstand og gjennomløpe anlegget ovenfra nedover uten sirkulasjonene A, B, C. Hvis den finhetsgrad som oppnås ved det direkte gjennomløp gjennom anlegget ikke er tilstrekkelig, så kan man ved regulering av gj ennomløpshastlgheten som foran forklart også la sirkulasjonene A, B, C foregå i de enkelte arbeidsenheter og dermed oppnå en høyere grad av oppslutning. Høyere oppslutningsgrad oppnås også ved at man ved konstant gjennomløpshastighet øker den virksomme frekvens mellom organene 11 og 12, altså akselens 8 omløpstall.

I fig. 1—5 er skilleveggen mellom reak-sjonsrommet i arbeidsenhetene hvori organene 11 og 12 ligger og omløpsveien 29 dannet ved hjelp av statorskiven 13, som med armer 14 er festet til huset 3. I de varian-ter som er vist i fig. 6—9 er stator ringen 13 som danner skilleveggen ved hjelp av steg 30 som forløper omtrent parallelt med akselen 8, altså ,med hovedgjennomløpsret-ningen, festet til undersiden av trakten 16, altså til en med huset 3 fast forbundet del. Disse steg 30 er fordelt på omkretsen av statorringen 13 i avstander fra hverandre. Stegenes 30 tverrsnitt kan ligge i et gjennom akselens 8 akse gående meridianplan eller ligge i en vinkel til dette. For å for-minske strømningstap kan stegenes 30 tverrsnitt være utformet som en turbins ledeskovler. I fig. 6, 7 og 9 er det på inner-siden av statorringen 13 anbrakt en eller flere over sistnevntes omkrets fordelte rivetenner 31 eller andre riveorganer, ved hvis hjelp klumpet eller kvistet materiale som slynges om av rotororganene 11, rives i stykker for å unngå en tilstopning av rotoren. De innerste rotororganer 11 ifølge fig. 6—9 er jo gjort så meget bredere at de i all fall delvis med sine frie ender ikke dek-kes i aksial retning av statorringen 13, så at godset kan gripes og sønderdeles. I fig. 7, 8 og 9 er organenes 11 frie ender forsynt med rivetenner. Tverrsnittet av statorringen 13 og undersiden 32 av trakten

16 er valgt med henblikk på en god føring av godsets sirkulasj onsbevegelse A, B, C Fig. 7 atskiller seg fra fig. 6 ved mellom nabosteg 30 anordnede hengselaktige lukkeklaffer 33, som under det utenfor klaffene mulig rådende overtrykk på godset åpner seg fullstendig. Disse klaffer skal forhindre at godset istedenfor å flyte inn i det sentrale tilførselsrom av rotoren løper omkring gjennom omløpsveien 29 om statoren og rotoren. Dette kunne inntre f. eks. hvis godsets gjennomløpshastighet er nett-opp så høy at der ikke opptrer et tilstrekkelig overtrykk på husets vegg. En sådan lukkeinnretning kunne f. eks. også utfor-mes som vist i fig. 9, hvor omløpsveien 29 kan avsluttes ved hjelp av en ringskive 35 som er opphengt på aksialt forskyvbare stenger 34. Ved overtrykk mellom statorringen 13 og huset 3 vil skiven 35 heves automatisk og åpne omløpsveien 29, mens den, når et tilstrekkelig overtrykk ikke fo-rekommer, automatisk faller ned i lukke-stillingen. Når det ønskes kan overtrykk som opptrer i innretningen ved helt eller delvis lukket utløp, benyttes til å oppheve dette overtrykk éller periodisk å bryte det, for å redusere eller endog kontrollere det. Dette skjer ved kopling av de hengselaktige lukkeklaffer 33, f. eks. over hengselakselen sammen med utløpsventilen, eventuelt under mellominnkopling av optiske, elektriske eller hydrauliske overførings- eller forster-kingssystemer av i og for seg kjent art. Det samme resultat kan opnås ved å kople løfte- og føringsstengene 34 sammen med utløpsventilen om nødvendig også under innskyting av i og for seg kjente overfø-rings- eller forsterkersystemer. Dessuten kan der på samme måte foregå en regulering eller kontroll av godsets innløp i innretningen. Fig. 8 skiller seg fra fig. '6, 7 og 9 ved at statorringen 13 og rotorskiven 10 bærer tre kranser av organer 12 resp. 11.

Man kunne .f. eks. også feste statoror-ganet direkte til trakten og da anordne i traktveggen åpninger, som kan lukkes ved lukkeorganer av liknende eller annen art enn vist i fig. 6—9 og er styrt på liknende eller annen måte enn forklart med hensyn til disse figurer. Omløpet ville da føre gjennom trakten. Sådanne lukkbare åpninger i trakten kunne også anordnes når statororganene ikke er festet på trakten.

Klaffene kan også være svingbare om vertikale aksler Istedenfor om en horisontal akse «om vist i fig. 7.

Fig. 5 viser under trakten 16 en vegg 36 som danner den øvre begrensning av

omløpsveien 29. Trakt, vegg 35 og hus 3 in-neslutter et mellomrom 37 som kan oppta et varme- eller kjølemiddel.

Anlegget ifølge oppfinnelsen kan opp-deles i f. eks. to eller tre deler. Således kan f. eks. den øvre del ved den i fig. 1 viste utførelsesform ,altså oppstuingsringen 5, med innløpet 1 alene, eventuelt også med en siler flere derunder sittende arbeidsenheter 10—13, være oppstillet som særskilt delaggregat, og uavhengig av dette delaggregat kan resten av anlegget, som består av en eller flere arbeidsenheter 10— 13, være sammenbygget med det derunder værende sikteanlegg 17, 18, 19 alene, og oppstillet derunder eller ved siden av. I dette tilfelle foregår overføringen av gods som strømmer ut ifra det første delaggregat til det annet delaggregat gjennom forbin-delsesorganer, f. eks. trakter, rørledninger eller også ved naturlig fall.

Når der er anordnet en syklon kan den øverste del 2 av 'huset med oppstuingsringen 5 atskilles fra anleggets hoveddel, f.eks. oppstilles over eller ved siden av hoved-anlegget. For å forbedre tilbakeholdelsen av skadelige eller ødeleggende faste og tunge legemer som sten og metallstykker etc. og oppnå en mer virksom utførelse kan man også kople flere sådanne skilleinnret-ninger sammen med oppstuingsringen 5 etter hverandre, ved siden av hverandre eller over hverandre og forbinde dem ved at man .forbinder deres hus gjennom rør-ledninger, traktinnsatser, pumper etc Den tilbakeholdende virkning avpasses etter strømningshastigheten, etter arten av fremmedlegemer osv. ved tilsvarende di-mensjonering og formgivning av ringen 5 og av overløpet 6- Således kan f. eks. ringen 5 med sitt overløp også være forhøyet over diameteren av innløpsstussen 1, så at den samlede innsttrømmende blanding fra innløpsstussen 1 først går i kretsløpet omkring ringen 5 og ved denne må stige opp til overløpet 6 for deretter å nå inn i oppstuingsringen 5. Fremmedlegemene fjernes fra tid til annen fra husets bunn 4. For å øke den skillende virkning av syklonen kan der ved eller nær ved den dessuten være anordnet magneter.

Anlegget ifølge oppfinnelsen kan anordnes i enhver annen stilling enn vertikal, f. eks. horisontal eller skrå, idet egnede transportinnretninger som f. eks. pumper kan tilføre anlegget det gods som skal be-arbeides. Dessuten kan anleggets deler drives enkeltvis éller i grupper.

Så vel det første gods som skal opp-deles som det som skal cuptrevles i finere

fibre og endelig det flytende medium, f.eks.

vann, kan også tilføres særskilt for seg, idet sammenblandingen da foregår i anleggets indre.

/Ved andre utførelsesformer ifølge opp-

finnelsen enn den i fig. 1 viste kan syklo-

ner 4—7 og/eller slkteinnretningen 18, 19

bortfalle. Det første arbeidstrinn kan da dannes f. eks. av en arbeidsenhet 10—13,

som tilleder godset f. eks. fira en eller flere beskikningsbeholdere. I denne eller disse kan man til oppdeling av godset innbygge et diispergeringsapparat, f. eks. et sådant som er forklart i sveitsisk patent 311.794.

Tilbakeføring av godset fra et arbeids-

trinn til et iforangående trinn kunne også

foregå gjennom forbindelser utenfor huset,

f. eks. gjennom rør som er tilsluttet huset.

Sådanne forbindelser kan føre fra et trinn

til hvert av de foregående arbeidstrinn,

eventuelt ved å springe over et mellomlig-

gende trinn. Disse forbindelser kan være forsynt med automatiske styringer. Også

for de enkelte arbeidsenheter 10—13 kan der istedenfor åpningene mellom armene 14 resp. stegene 30 være anordnet utenfor huset tilsluttende rørbuer eller liknende som muliggjør sirkulasjonen A, B, C.

Det vil forstås at der i innretningen ifølge oppfinnelsen også kan foregå kje-

miske reaksjoner, som kan utløses og sty-

res mår reaksjonsdyktige stoffer skal om-

settes med hverandre, f. eks. ved fremstil-

ling av kiselsyregel ved omsetning av alka-

lisilikater med saltsyre.

Claims (8)

1. Gjennomstrømningsinnretning for kontinuerlig fysikalsk og/eller kjemisk be-

handling av stoffer, med to eller flere i serie anordnede arbeidstrinn, hvorav minst ett dannes av en arbeidsenhet med en stator og en rotor og hvor statoren er festet direkte eller indirekte til et gjennomstrøm-ningshus, karakterisert ved at der fra uttredelsen fra arbeidsenheten eller arbeidsenhetene er anordnet en omløpsvei (29) som fører tilbake til arbeidsenhetens eller arbeidsenhetenes sentrale tilførselsrom, for å muliggjøre en gjentatt gjennomgang av det gods man skal behandle gjennom en og samme arbeidsenhet.

2. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge .påstand 1, karakterisert ved at omløps-veien (29) er adskilt fra arbeidsenhetens reaksjonsrom ved en ringformet vegg (13) som ved hjelp av i avstand fra hverandre anordnede steg (14, 30) er festet direkte eller indirekte til gjennomstrømningshuset.

3. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge påstand 2, karakterisert ved at skilleveggen (13) samtidig danner toæredelen for statorens (12) sønderdelingsorgan.

4. Gj ennomstrømningsinniretning iføl-ge påstand 2—3, karakterisert ved at om-løpsveien (29) er begrenset foruten av den ringformede vegg (13) av en i avstand fra denne anordnet vegg (36, fig. 5).

5. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge en av påstandene 2—4, karakterisert ved radiale åpninger (15) mellom stegene (30).

6. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge en av påstandene 2—4, karakterisert ved at stegene (30) er aksialt eller tilnærmet aksialt rettede.

7. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge påstand 6, karakterisert ved at stegene er utformet og anordnet som ledeskovler.

8. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge en av påstandene 1—4, karakterisert ved at omløpsveien (29) ved hjelp av utenfor huset forløpende rørstykker er forbundet med utløpet fra arbeidsenheten. i9. gjennomstrømningsinnretning iføl-ge en av påstandene 2—8, karakterisert ved at skilleveggen (13) i rotorinnløpets område har en eller flere riveorganer (31). 10. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge en av påstandene 1—9, karakterisert ved ett eller flere automatisk virkende lukkeorganer for omløpsveien (29), hvilke eventuelt kan kobles sammen med en inn-eller utløpsventil, f. eks. over et styresy-stem eller forsterkersystem. 11. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge en av påstandene 1—10, karakterisert ved at det også fra ét etter en arbeidsenhet følgende arbeidsenhet er anordnet en omløpsvei (40) som fører tilbake til først-nevnte arbeidsenhets sentrale tilførsels-rom. 12. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge påstand 11, karakterisert ved at omløps-veien (40) ifra ett arbeidstrinn til et annet er dannet av en rørledning som forløper utenfor huset. 13. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge påstand 11 eller 12, karakterisert ved at det etter arbeidsenheten følgende arbeidstrinn er en sikteinnretning (17, 18, 19) som holder tilbake ennå ikke ferdig be-arbeidet gods, som deretter ad den nevnte omløpsvei (40) føres tilbake til den foran liggende arbeidsenhet. 14. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge påstand 13, karakterisert ved et pumpeskovlhjul (18) som er anordnet innenfor ensiktesil (19) og som transporterer det fra siktesilen ikke gjennomgående gods ad den nevnte omløpsvei (40) inn i den foran-liggemde arbeidsenhet, idet en eller flere skovler (21) av puimpehjulet kan tjene som avstryker for siktesilen. 15. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge påstand 14, karakterisert ved at pumpe-hjulet sitter på samme drivaksel (8) som arbeidsenhetens rotor (10). 16. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge en av påstandene 1—15, karakterisert ved en foran arbeidsenheten koblet innretning (2, 4, 5) til å utskille spesifikt tyngre legemer. 17. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge påstand 16, karakterisert ved at utskil-lingsinnretningen er utformet som en syklon. 18. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge påstand 17, karakterisert ved at en inn-løpsstuss (1) munner inn i et ringformet f anger om som omgir en oppstuingsring (5) for syklonen med overløp (6) som fører til det neste arbeidstrinn. 19. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge en av påstandene 1—18, karakterisert ved at antallet av de samarbeidende par av sønderdelingsorgankranser av en etterføl-gende arbeidsenhet er større enn av en forangående arbeidsenhet. 20. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge en av påstandene 1—19, karakterisert ved at antallet av sønderdelingsorganer av en og samme krans i en etterfølgende ar beidsenhet er større og overgangstverrsnit-tet og delingen mellom disse organer er mindre enn i en forangående arbeidsenhet. 21. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge en av påstandene 1—20, karakterisert ved at ved en arbeidsenhet med flere par sammenanbeidende sønderdelingsorgan-kranser øker antallet av organer pr. krans innenfra og utad, mens organtverrsnittet og delingen avtar. 22. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge en av påstandene 1—21, karakterisert ved at minst en statororgankrans for en-heten eller enhetene danner en sylinder eller kjegle med gjennombrytninger med på alle sider lukket tverrsnitt, f. eks. boringer. 23. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge en av påstandene 1—22, karakterisert ved at en eller flere arbeidsenheter før dens eller deres innløpssted har et hulrom (37) til opptagelse av et oppvarmnings- eller avk j ølingsmedium. 24. Gjennomstrømningsinnretning iføl-ge en av påstandene 1—23, med én eller flere beskikningsbeholdere foran den første arbeidsenhet, karakterisert ved at minst én av disse beholdere inneholder en disperge-ringsinnretning.