NO120005B - - Google Patents

Description

Elastisk knivblad for gressklipper.

Tillegg til patent nr. 117.666

Foreliggende oppfinnelse angår et elastisk knivblad for gressklipper av den type som er montert på en motordreven, roterende gressklipper, og som mer spesielt går ut på forbedringer av knivbladet for gressklippere omtalt i norsk patentskrift nr. 117.666.

I nevnte patentskrift er beskrevet et knivblad for tilkobling til den roterende aksling på en gressklipper, hvilken utmerker seg ved at selve knivbladet er sammensatt utelukkende av et bbyelig, elastisk uretan-material, spesielt et stbpt uretan dannet av en prepolymer av en polyester med isocyanatendegrupper..

Et av de viktigste formål med foreliggende oppfinnelse er å

forbedre bøyeligheten av det ovenfor nevnte knivblad som således vil tilveiebringe ytterligere sikkerhetsmarginer når det stoter mot fremmede gjenstander.

Det er også et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe

et forbedret knivblad for gressklippere, hvilket blad vil ha tendens til å gli over fremmede gjenstander som steiner, fast fjell og lignende, mens det på den annen side vil bevirke at gresset blir stående rett opp umiddelbart for det klippes, og som dessuten vil forbedre bladets tendens til å kaste gresset utover.

Gressklipperbladet i henhold til foreliggende oppfinnelse utmerker seg i forste rekke ved at tverrsnittsprofilet i den knivblad-del som omfatter den skjaa? ende kant har et konkavt ovre overflateparti. Ytterligere trekk ved knivbladet i henhold til oppfinnelsen

fremgår av de etterfølgende krav.

Oppfinnelsen er illustrert ved hjelp av eksempler i og skal

beskrives under henvisning til de medfølgende tegninger.

Fig. 1 er et sideoppriss, delvis i snitt, av en typisk roterende gressklipper med et knivblad i henhoH til oppfinnelsen. Fig. 2 er et perspektivriss av et knivblad i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 3 er et snitt tatt langs linjen III-III i fig. 2.

Fig. h er et snitt i likhet med fig. 3, noe modifisert.

Fig. 5 er et perspektivriss av et annet blad i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 6 er et snitt tatt langs linjen VI-VI i fig. 5.

Fig. 7 er et riss i likhet med fig. 5?men noe modifisert.

Fig. 8 er et snitt tatt langs linjen VIII-VIII i fig. 7.

Fig. 9 er et perspektivriss av en ytterligere modifikasjon av knivbladet i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 10 er et snitt langs linjen X-X i fig. 9.

Fig. 11 er et snitt i likhet med fig. 10, men noe modifisert. Fig. 12 viser nok en ytterligere modifikasjon av et gressklipper-blad i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 13 er et snitt langs linjen XIII-XIII i fig. 12.

På tegningene viser fig. 1 en vanlig gressklipper 11 med et hus 12 på hvilket er montert en motor 13 med en aksling J\ h strekkende seg nedover gjennom huset. I huset er montert knivbladet 15 som i foreliggende tilfelle er befestiget ved hjelp av et par mellomstykker 16 og 17 som kan vaae fremstilt av metall eller av et stivt plastmaterial. Akslingen 1*f strekker seg gjennom bladet og mellomstykkene og er festet dertil ved hjelp av en mutter 18. Bladet og mel ljoms tykke ne er satt sammen ved hjelp av skruer 19 og 20. ;Bladet 15 som vist i fig. 2, er gjort av et enkelt lag material, og har en sentral del 21 med maksimal bredde i området omkring sentrum, avsmalnende utover mot endene og avsluttende i to armer 22 og 23. Hvert av de ytre endepartier av bladet har en bredde omtrent lik halvparten av bredden til den sentrale del. De ytterste kantpartier betegnet med 2h og 25 er avfaset på en side . og tilveiebringer en skarp skjærekant. Det er imidlertid også mulig å avfase både forkantene og bak-kantene for å muliggjore at bladet kan vendes opp-ned og brukes like godt i motsatt retning. Et sentralt hull 26 brukes for montering på akslingen og mindre monteringshuller 27 og 28, plassert innen den sentrale del, brukes for montasje til mellomstykkene, som vist. ;Knivbladet vist i fig. 2 har et spor eller en fordypning 29 i;den ovre eller ikke-skjærende flate i hver arm, hvilke spor har en dybde på omkring 3 ram°g strekkende seg nesten til bladets kanter. Sporene strekker seg også henimot bladets sentrum i omtrent en fjerdedel av bladets totale lengde. Det er også ;mulig å anordne et lignende spor 30 på bladets underside som vist i fig. U-, hvilket ytterligere forbedrer bladets boyelighet. ;Fig. 5 viser en modifisert form hvor bladet er utformet av et enkelt lag elastisk material med et sentralt monteringsparti ^8 som er rektangulært i tverrsnitt og har et hull<!>+9 i sentrum av nevnte parti for monteringsformål. Dette sentrale parti har en maksimal bredde som strekker seg over omtrent halvparten av bladets lengde og beholder denne bredde over hele partiets lengde. Bladet smalner så av i bredden mot ytterkantene og avsluttes i de to armer 50 og 51 > hvis ene kant tilveiebringer en skjæreflate. I dette område er ytterendene omtrent halvparten så brede som ;det sentrale parti. De ytterste partier av armene som er betegnet med henvisningstallene 52 og 53?er åvfaset på en side som vist i fig. 6, hvorved tilveiebringes en hvesset kant for skjæring. ;Det er også mulig å anordne en meiselkant, om onsket, slik at den skjærende kant er plassert mellom toppflaten og bunnflaten av bladet, eller det er mulig å avfase den hvessede kant i en retning motsatt den viste. Samtidig er hver arm utformet som en glatt kontinuerlig bue, både på overflaten og underflaten, som vist på fig. 6, med den laveste del av buen i forkanten eller den skjærende kant og den overste del i bakkanten av bladet. ;Samtidig som armene smalner av i forhold til bladets bredde, reduseres de også i tykkelsen fra den maksimale tykkelse i det sentrale monteringsparti k- 8 til den minste tykkelse ved de ytterste ender 5<*>+°g 55» Både den ovre og nedre overflate i armene er således parallelle og danner en krum eller buet del. Armene er naturligvis vridd eller krummet i motsatt retning fra hverandre, slik atibsgge tilfeller vil de skjærende kanter 52 og 53 være lavere i forhold til det sentrale plan av bladet enn hva bak-kantene er. Med bladets "sentrale plan" er ment det langsgående plan gjennom bladet midtveis mellom overflaten og underflaten i det sentrale monteringsparti.

Fig. 7 og 8 viser en modifisert form for oppfinnelsen i hvilken et blad 56 er utformet ganske likt med bladet V7 med unntagelse av at den underste flate 57 i armene er holdt pa'rallell med dat sentrale monteringsparti ^8 i steden for å være krummet parallelt med den ovre flate. Ved å holde den ovre flate krummet holdes luftstrømmen tilbake, og også denne form for knivblad vil være i besittelse av boyelighet. I visse typer gress eller terreng har imidlertid denne form for blad noen fordeler. Det er f.eks. funnet at den flate form vil ha tendens til å hindre rikosjetering av steiner som treffes av bladet.

Bladet 58 som vist i fig. 9, er likeledes utformet av et enkelt lag elastisk material som har et sentralt monteringsparti 59 med rektangulært tverrsnitt og er forsynt med et sentralt monterings-hull 60. Dette sentrale parti har en maksimal bredde som strekker seg over halvparten av bladets lengde og opprettholdes over denne Dengde. B]adet smalner så av i bredden mot ytterkantene og avsluttes i to armer 61 og 62, hvis ene kant av hver tilveiebringer en skjærende flate. I dette område har bladets ytre ender en bredde omtrent lik halvparten av bredden av det sentrale parti. De ytterste partier av armene som er betegnet med henvisningstallene 63 og 6^-, er avfaset på en side som vist i fig. 10, hvorved tilveiebringes en hvesset kant for skjæring.

Det er også mulig å anordne en meiselkant, om onsket, slik at

den skjærende kant blir plassert mellom den ovre og nedre overflate av bladet, eller det er mulig å avfase den hvessede kant i en retning motsatt den viste. Samtidig strekker hver arm seg fra den skjærende kant i form av et flatt segment, parallelt med det sentrale monteringsparti, og deretter i vinkel oppover mot bakkanten. Det resulterende monster av både den ovre og underste flate blir en stump vinkel i hvilken flatene er parallelle. Samtidig som armene smalner av i forhold til bladets bredde, reduseres de også i tykkelse fra den maksimale tykkelse til del'sentrale monteringsparti 59 til den minste tykkelse ved de ytterste ender 65 og 66. Armene er naturligvis vridd i motsatt retning fra hverandre slik at i begge tilfeller vil de skjærende kanter være lavere i forhold til bladets sentrale plan enn bakkantene.

Fig. 11 viser en modifisert form for oppfinnelsen i hvilken bladene har en ovre flate .som beskrevet ovenfor, mens den underste flate er krummet i steden for å være parallell med den ovre flate. Denne utformning tilveiebringer en noe forskjellig skjærevirkning som kan være onskelig for visse typer gress.

Bladet 67 vist i fig. 12 er.likeledes utformet av et enkelt

lag elastisk material med et sentralt monteringsparti 68 som er rektangulært i tverrsnitt og som har et sentralt monterings-

hull .69. Det sentrale parti 68 har en maksimal bredde som strekker seg over omtrent halvparten av bladets lengde. Bladet avsluttes så i to armer 70 og 71 som er krummet motsatt hverandre i et plan i rett vinkel med akslingen og avsluttes i avrundede ender. Forkanten av hver av disse armer er den skjærende kant og er betegnet med henvisningstallene 72 og 73. De er utformet noe i likhet med den skjærende kant i en krumsabel. Fra forkanten eller den skjærende kant krummer bladet seg svakt oppover mot bakkanten, som vist i fig. 13, og danner således en glatt kontinuerlig bue i foirold til det sentrale plan av bladet,

representert ved det sentrale monteringsparti 68. Mens den skjærende flate er avfaset oppover slik at den hvessede kant blir ved den laveste del av armen, så er det også mulig å anordne en meiselkant slik at den skjærende kant blir plassert mellom toppflaten og bunnflaten i de skjærende armer, eller det er mulig å avfase den hvessede kant i en retning motsatt den viste.

Andre variasjoner av de ovenfor nevnte former kan tenkes å falle

innenfor oppfinnelsens ramme, idet der er funnet at variasjoner i tykkkelsen eller trsdden av bladet eller formen på krumningen vil påvirke boyeligheten og skjæreegenskapene til bladet. Det bor også bemerkes at mens foreliggende knivblad er blitt,

beskrevet ttformet av et enkelt homogent lag av material, så kan det også utformes av et flertall lag som er permanent forbundet med hverandre. Det skal også bemerkes at mens bladet er blitt illustrert med to armer, så kan det like lett være utformet med tre, fire eller flere armer om onsket.

Claims (1)

1. Knivblad for tilkobling til den roterende aksel på en rotasjons-gressklipper, hvor selve knivbladet er fremstilt utelukkende av et boyelig, elastisk uretanmaterial, i henhold til norsk patent nr. 117.666, karakterisert ved at tverrsnittsprofilet i den knivblad-del som omfatter den skjærende kant har et konkavt ovre overflateparti.

.2. Knivblad som angitt i krav 1,

karakterisert ved at den nedre overflate av den knivblad-del som omfatter den skjærende kant har et overflateparti som er stort sett parallelt med det konkave ovre overflateparti.

3. Knivblad som angitt i krav 1,

karakterisert ved at den nedre overflate av den knivblad-del som omfatter den skjærende kant er stort sett plan.

h. Knivblad som angitt i krav 1,

karakterisert ved at tverrsnittsprofilet i den knivblad-del som omfatter den skjærende kant har et nedre overfl ateparti som er krummet motsatt krumningen i det ovre konkave overflateparti.

5. Knivblad som angitt i krav 1,

karakterisert ved at det konkave ovre overflateparti er dannet av stort sett plane flater som mellom seg danner en stump vinkel.