NO119851B - - Google Patents

Description

Automatisk alarmsignalmottaker.

Foreliggende oppfinnelse angår en automatisk alarmgiver for bestemte signaler, særlig for forsignalet til SOS. Denslags innretninger skal f. eks. overvåke radio-signaler vedrørende havsnød, for å avgjøre om det blant de oppfangne signaler er et alarmsignal. Et slikt alarmsignal består i et idealtilfelle av 12 tegn, hvert av 4 sekunders varighet med mellomliggende pauser hver på 1 sekund. Tegnenes lengde kan da tillates å svinge mellom 3,5 og 6 sekunder og pausenes mellom 0,01 og 1,5 sekunder. Når tre på hverandre følgende tegn og de mellomliggende pauser oppfyller disse betingelser, skal innretningen utløse en alarm.

Det er kjent en anordning ved hvilken et signal blir utløst derved at et elektromag-netisk rele er sammenkoblet med et like-retterrør som ved ankomsten av et SOS-forsignal eller et varig signal med en lik-nende tidskonstant bringer releet til å virke. Herunder vil en likestrøm bli avbrutt når forsignalet ankommer. Ved disse mor-sepulser blir da likeretterrørets katode så meget avkjølt at anodestrømmen opphører. Det i anodekretsen anordnede rele blir derved avmagnetisert og slutter derved alarm-strømkretsen. Denne anordning lar seg dog ikke avstemme så nøyaktig at den i prak-sis kun reagerer på nødsignaler, og gir derfor ofte falsk alarm.

Det har videre vært foreslått en med elektroniske releer arbeidende anordning, ved hvilken en alarm blir utløst når tre på hinannen følgende tegn har en lengde fra a til b sek., f. eks. 3,5 til 6 sekunder og de mellomliggende pauser har en lengde fra c til d sek., f. eks. 0,01 til 1,5 sekunder. Det er i dette tilfelle anordnet en elektronisk telleanordning ved hvilken alarmen ut-løses. Ved anordningens inngang ligger to elektroniske releer med en virkningsforsinkelse på d sekunder. Det ene av disse releer bevirker for det første at et ytterligere elektronisk rele med en forsinkelse av e = a — d sekunder reagerer og for det annet bevirker det, når det faller ut, at en puls sendes til et sperretrinn, som, hvis det ikke er sperret av det rele som har reagert med e sekunders forsinkelse, gir denne puls videre til et null-trinn som ved hver puls utsletter eventuelt tidligere av telletrinnet registrerte riktige pulser, — mens det annet ved inngangen liggende rele reagerer når en pause varer lengere enn d sekunder. Det gir da en puls til nulltrinnet enten direkte eller over sperretrinnet. Releet med e sekunders forsinkelse påvirker for det første et ytterligere elektronisk rele med f = b — a sekunders forsinkelse, hvilket rele, når det går tilbake, gir en puls direkte eller over sperretrinnet til nulltrinnet, og for det annet når det faller ut, gir en puls til telletrinnet.

Dette medfører imidlertid den ulempe at forsinkelsestiden for de to inngangsre-leer er sterkt avhengig av høyden av for-styrrelsesnivået når forstyrrelsesspennin-gen ikke lenger er liten i forhold til den nødvendige nyttespenning. Ved den foreliggende oppfinnelse løses den oppgave å unngå denne ulempe, og dessuten ytterligere å forenkle den elektroniske alarmgivers oppbygning.

I henhold til oppfinnelsen er anordnet et inngangstrinn som til de etterfølgende trinn kun gir slike tegn videre hvis størrelse ligger over denne inngangskoblings reak-sjonsterskel. Det styrer et elektronisk rele med en virkningsforsinkelse på d sekunder, og frigir reaksjonen av et ytterligere elektronisk rele med en reaksjonsforsinkelse på e sekunder, som derpå blir bragt til å virke av releet med d sekunders forsinkelse. Når releet har reagert gir det med forsinkelsen på e sekunder en puls til telletrinnet. Videre påvirkes et rele med f sekunders forsinkelse, hvilket rele, når det har reagert i likhet med releet med d sekunders forsinkelse bringer et slukketrinn til å virke. Likeså er anordnet midler som bevirker at slukketrinnet kun gir slukkepulsene videre til telletrinnet når releet med forsinkelsen på e sekunder er i hvilestilling.

Ved hjelp av det i tegningen fremstil-lede utførelseseksempel forklares oppfinnelsen nærmere.

Fig. 1 viser et detaljert koblingsskjema og fig. 2 et blokkskjema.

Anordningen består i det vesentlige av et telletrinn 6, 7, som dannes av rørene Rø 9 og Rø 10 og flere elektroniske releer 2, 3 og 4.

Virkemåten av disse releer forklares ved rele 4 som har en forsinkelse på 2,5 sekunder og er dannet ved hjelp av det 1.

(på tegningen til venstre) system av dob-beltrøret Rø 7 (system Rø 7/1) og dobbelt-røret Rø 8. I motsetning til de kjente flip-flop-koblinger har katodene i røret Rø 8 ikke samme potensial. Katoden i det første system gis en positiv forspenning Uk, som er mindre enn rørets driftsspenning Ub. Som følge av høyningen av spenningen på katoden kan rørets første system tilføres en styrespenning som enten er positiv eller negativ i forhold til katodepotensialet. — Her innskytes til forklaring av hva der menes med «høyning av katoden»: De til-førte styrespenninger er alltid positive, dvs. større enn null. Ligger nu katoden på null-potensial, så er den positive styrespenning alltid positiv like overfor katoden. Ved et positivt katodepotensial (høyning av katoden) kan på den annen side den positive styrespenning være større eller mindre enn den på katoden liggende spenning, dvs. den kan være positiv eller negativ like overfor katodepotensialet. — I hviletilstand ligger styregiteret til det 1. (venstre) system av røret Rø 7 — som er koblet foran røret Rø 8 — på katodepotensialet, dvs. røret er åpent. Dets indre motstand danner bro over en parallelt med det mellom motstanden W 38 og nullpotensialet liggende kondensator C 12. Som følge derav ligger der på

rørets Rø 8 første systems gitter ved kor-rekt tilpasning av motstandene W 35 til W 39 en i forhold til katode-spenningen Uk lavere spenning. Gitteret har altså en negativ forspenning, og røret er sperret. Den spenningsdeler som består av anodemotstanden W 40 i rørets Rø 8 første system og to ytterligere motstander W 43 og W 44, og som ligger mellom driftsspenningen Ub og den negative forspenning U , er avpasset slik at ved sperret første system i røret Rø 8, dvs. når ingen anodestrøm går gjennom motstanden W 40, vil det annet system av røret Rø 8 uvegerlig få en mellom motstandene W 43 og W 44 uttatt gitterforspenning og således være åpent. I hvilestilling er altså det første system av røret Rø 7 og det annet system av røret Rø 8 åpent, og det første system av røret Rø 8 sperret.

Blir nu rørets Rø 7 første system sperret, dvs. skal releet bringes til å virke, så stiger den på kondensatoren C 12 opptred-ende spenning. Motsvarende det av mot-standsnettet og kondensatoren dannede RC-ledds tidskonstant stiger spenningen på rørets Rø 8 første systems gitter så meget at anodestrømmen setter inn. På grunn av det dermed forbundne større spennings-fall over motstanden W 40 i spennings-deleren W 40, W 43 og W 44 synker spenningen på gitteret i rørets Rø 8 annet system. Derved blir også den gjennom de i ano.destrømkretsen liggende motstander W 41 og W 42 gående strøm mindre, mens potensialet i forbindelsespunktet for disse to motstander og dermed på rørets Rø 8 første systems gitter stiger. Dette forløp fortsetter nu uavhengig av den videre opp-ladning av kondensatoren C 12 inntil git-terstrømmen setter inn ved rørets Rø 8 første system. På grunn av den da gjennom motstanden W 40 flytende anodestrøm blir den negative spenning på gitteret i det annet system av røret Rø 8 så stor at dette blir helt sperret. Under drift er altså det første system av røret Rø 7 og det annet system av røret Rø 8 sperret, mens det første system av røret Rø 8 er åpent.

Ved hensiktsmessig dimensjonering av motstandene W 38 og W 39 oppnåes at omslaget fra en tilstand til den annen skjer forholdsvis hurtig. De derved oppstående spenningssprang blir differensiert og an-vendt som koblingspulser. Hvis det første system av røret Rø 7 blir åpnet igjen, så utlader kondensatoren C 12 seg over dette rørs anode-katodestrekning. Så snart gitteret i det første system av røret Rø 8 blir negativt i relasjon til katoden, faller rørets Rø 8 to systemer tilbake til sin hvilestilling. Denne tilbakefallstid er kort i forhold til forsinkelsestiden.

På hovedsakelig samme måte arbeider de av rørene Rø 3 og Rø 4 henholdsvis rørene Rø 5 og Rø 6 dannede releer 2 og 3. Kondensatorene C 12 og motstandenes W 38 til W 44 funksjon overtas av kondensatoren C 7 og motstandene W 16 til W 22 henholdsvis kondensatoren C 10 og motstandene W 26 til W 34.

Det av rørene Rø 3 og Rø 4 dannede rele 2 med 1,5 sekunders forsinkelse viser likeoverfor releet 4 forsåvidt en eiendom-melighet idet der er koblet en dobbelttriode Rø 3 foran rørets Rø 4 bistabile kobling. Dette er nødvendig da, som senere vil bli forklart, dette rele kontrollerer overholdel-sen av den korteste pausevarighet av 0,1 sekund. Derfor må kondensatoren C 7 kunne utlade seg meget hurtig over rørets Rø 3 annet system.

Hvis det i det følgende beskrevne inngangstrinn 1 ved ankomsten av et tegn avgir en positiv puls, så når denne over dioden Gr 2 og kondensatoren C 5 kun frem til gitteret i rørets Rø 3 annet system, mens den vil bli hindret fra å nå gitteret i det første system med gitteravledningsmotstanden W 9 ved hjelp av den motsatt polte diode Gr 1. Det hitinntil, på grunn av den over motstanden W 15 tilførte negative gitterforspenning, sperrede annet system åpnes, og på grunn av spennings-fallet over motstandene W 11 og W 12 synker anodens spenning. Dette negative spen-ningsstøt når over kondensatoren C 3 frem til gitteret i det første system. Dette sperres og spenningen på dets anode stiger, da det ikke lenger forefinnes noe spennings-fall over anodemotstanden W 10. Dette positive spenningsstøt når over kondensatoren C 6 frem til gitteret i det åpnede annet system med gitteravledningsmotstand-ene W 13 og W 14 og hindrer en stigning av den indre motstand, så kondensatoren C 7 kan utlades meget hurtig. De deltagende RC-ledds tidskonstant er avpasset slik at kondensatoren C 7 under denne prosess blir utladet slik at dens klemspenning blir en brøkdel av den opprinnelige. Nu har gitter-spenningen i rørets Rø 3 annet system igjen fått negativt potensial, dvs. rørsystemet er igjen sperret. Ved en reaksjon av inngangstrinnet 1 når en negativ puls over dioden Gr 1 og kondensatoren C 4 frem til gitteret i rørets Rø 3 første system, mens den hindres fra å nå det annet system ved hjelp av dioden Gr 2. Det hittil åpne system blir sperret, anodespenningen stiger slik at det over kondensatoren C 6 går en positiv puls til gitteret i det sperrede annet system og åpner dette. Vekselvirkningen mellom de to systemer er den samme som tidligere, slik at kondensatoren C 7 atter kan utlades meget hurtig. Forskjellen ved sammenlik-ning med det første tilfelle ligger bare deri at prosessen ikke begynner ved rørets Rø 3 annet system men ved det første. De en-kelte apparatdeler er dimensjonert sådan at releet ved ankomst av en puls straks slår om og etter et forløp av 1,5 sekunder igjen vender tilbake til hvilestillingen. Dette er det motsatte av det som gjelder for releene 3 og 4.

Dette rele som dannes av rørene Rø 5 og Rø 6 og som har en forsinkelse på 2 sekunder, styres av to faktorer. Ved ankomsten av et tegn blir rørets Rø 2 annet system sperret og dermed også rørets Rø 5 annet system. Releet reagerer dog først når også rørets Rø 5 første system er sperret. Dette skjer når rele 2 med rørene Rø 3 og Rø 4 reagerer. Da det må hindres at kondensatoren C 10 ved avslutningen av tegnet utlades tidligere enn kondensatoren C 7 — fordi det ellers etter den over kondensatoren C 17 avgivne tellepuls straks ville følge en slukkepuls til telletrinnet via kondensatoren C 8 og røret Rø 7/2 — er det anordnet et forsinkelsesledd med motstanden W 23 og kondensatoren C 9. Gitterav-ledningsmotstandene W 22 og W 23 er anordnet på vanlig måte, likeså anodemotstandene W 24 og W 25. Betingelse for at releet skal reagere, er altså ankomst av et tegn og at releet 2 virker.

Det av det første system av røret Rø 1 (Rø 1/1) og røret Rø 2 bestående inngangstrinn 1 virker i hovedsaken etter det samme prinsipp som releene, men har med hen-syn til dimensjonering noen særegenheter. Det har til oppgave først å reagere når en viss spenning overskrides og da straks å slå om, og ved så nær som mulig samme spenningsverdi igjen å falle tilbake til utgangsstillingen. Motstanden W 3 er derfor mindre enn ved trinnene 2, 3 og 4, og til-bakeføringen av spenningen fra anoden i det annet system av røret Rø 2 til det første system skjer direkte fra anoden og ikke over en spenningsdeler. Istedenfor de to motstander W 41 og W 42 i trinnet 4 er her derfor bare anordnet en motstand W 6. Motstandene W 2, W 4, W 5, W 7 og W 8 samt kondensatoren C 1 svarer i sin virkemåte til motstandene W 39, W 40, W 43, W 44 og kondensatoren C 12. Kondensatoren C 1 er dog vesentlig mindre så at dette trinns forsinkelsestid kun andrar til noen millisekunder. Istedenfor motstandene W 36 og W 37 er kun anordnet en motstand W 2. Gitteravledningsmotstanden for røret Rø 1/1 er betegnet med W 1. Kondensatoren C 2 tjener til å gi de ved omslaget avgitte pulser brattere flanker. Det er trinnets oppgave først å slå om ved en bestemt inn-gangsspenning og derved sette de følgende trinn i funksjon. Forstyrrelser fra lavere spenning blir altså holdt borte, og de elektroniske releers forsinkelsestider forblir konstant, uavhengig av om et forstyrrelses-nivå av en bestemt spenning allerede var tilstede.

Det av rørene Rø 9 og Rø 10 bestående telletrinn 6, 7 har til oppgave å meddele gitteret i det annet system av røret Rø l,det såkalte utløsertrinn 8, en sådan spenning etter ankomst av 3 på hinannen følgende riktige tegn at dette sysem åpnes. I denne hensikt er telletrinnet bygget opp av to normale flip-flop-koblinger med motstandene W 45 til W 52 og W 55 til W 64. Motstandene W 45 og W 47 henholdsvis W 55 og W 57 er sammen med stor nøyaktighet like store som motstandene W 53 henholdsvis W 63, så at oppbygningens symmetri ikke skades. Anordningen med de to motstander er kun gjort i den hensikt at man fra forbindelsespunktet over motstandene W 46 henholdsvis W 56 skal kunne utta en spenning av passende størrelse til styring av utløsertrinnet 8. Kondensatorene C 15, C 18, C 21 og C 23 tjener på kjent måte til å gi pulsene brattere flanker. Tilkoblingen av rørene Rø 9 og Rø 10 til rørets Rø 7 annet system skjer over kondensatorene C 14, C 19 og diodene Gr 3, Gr 4. Med diodene oppnåes at kun negative pulser kommer frem til trinnene og at de to trinn ikke blir sammenkoblet med hinnannen over gitterne.

Røret Rø 9 blir ennvidere styrt over kondensatoren C 17 av rørets Rø 6 annet system. Den kondensator C 11 som er anordnet for dette system, tjener til å gi kob-lingspulsene brattere flanker. Røret Rø 7/2 i trinnet 5 forsterker bare positive pulser (avgir altså negative pulser) og dette kun når røret Rø 6 er i hvilestilling, fordi ar-beidspunktet ellers ligger for langt inn i det negative område. Trinnene 6 og 7, henholdsvis rørene Rø 9 og Rø 10, er ennvidere koblet til hinannen over kondensatoren C 20. Katodekondensatorer er betegnet med C 16 og C 22. Telletrinnets virkemåte er følgende: I hviletilstand er de to rørs Rø 9 og Rø 10 første systemer sperret, og de andre systemer åpne. I forbindelsespunktene mellom motstandene W 45 og W 47 henholdsvis W 55 og W 57 ligger da en spenning som over de til utkobling av de to flip-flop-koblinger tjenende motstander W 46 og W 56 også blir virksom på gitteret i annet system av røret Rø 1 og ligger under dettes katodepotensial, så at utløsertrinnet 8 er sperret. Det blir først åpnet når rørenes Rø 9 og Rø 10 to første systemer er åpnet, da gitteret bare da har i det minste katodepotensial. C 24 ligger ved dette rørs gitter og bevirker en liten forsinkelse av utløsningen, hvilket er nødvendig ved det senere beskrevne feil-tilf elle III.

Når nu ved ankomst av et riktig tegn over kondensatoren C 17 fra releets 3 rør Rø 6 en negativ tellepuls frem til røret Rø 9, så slår det av dette rør dannede bistabile system om på kjent måte, det vil si det venstre system åpnes og det høyre sperres. Herved gis over kondensatoren C 20 en positiv puls til røret Rø 10 hvilken dog ikke influerer på det bistabile system. Nu er altså rørets Rø 9 første system og rørets Rø 10 annet system åpnet, så at utløser-trinnet fremdeles forblir sperret. Når nu over kondensatoren C 17 en annen negativ tellepuls frem til røret Rø 9, så slår det bistabile system igjen tilbake til sin utgangsstilling. Samtidig gis igjen en puls til røret Rø 10, hvilken dog denne gang er negativ, så at det av dette rør dannede bistabile system likeledes slår om. Etter det annet tegn er altså rørets Rø 9 annet system og rørets Rø 10 første system åpnet. Utløser-trinnet 9 kan fremdeles ikke tre i funksjon. Ved ankomst av et tredje riktig tegn slår røret Rø 9 atter om dvs. rørets Rø 9 første system åpnes atter og gir en positiv puls til røret Rø 10, hvilken puls ikke influerer på dette rør. Nu er begge rørs første systemer åpnet, slik at gitteret i rørets Rø 1 annet system oppnår katodepotensial. Ut-løsertrinnet 8 trer da i funksjon.

Det er imidlertid ikke tilfredsstillende et alarmen bare blir utløst etter ankomst av tre riktige tegn; det må også sørges for at ved mellomliggende falske tegn, henholdsvis pauser, tilbakekobles telletrinnet igjen til utgangsstillingen. Denne oppgave løses derved at ved ankomst av et falsk tegn gir rørets Rø 7 (trinn 5) annet system over kondensatorene C 14, C 15 og likeret-terne Gr 3, Gr 4 en slukkepuls til begge rør, hvorved rørenes Rø 9 og Rø 10 to første systemer sperres og telletrinnet derved igjen bringes tilbake til utgangsstillingen.

Hele anordningen virkemåte vil nærmere bli forklart i tilknytning til de drifts-tilfeller som er mulige.

1. Driftstilfelle.

Et tegn er lengere enn 3,5 og kortere enn 6 sekunder, pausen er lengere enn 0,01 og kortere enn 1,5 sekunder. For enkelhets skyld antas det en tegnvarighet av 4 sekunder, og en pausevarighet av 1 sekund.

Ved begynnelsen av tegnet slår inngangstrinnet med rørene Rø 1/1 og Rø 2

om til arbeidsstilling såsnart reaksjons-terskelen er overskredet. Det herved oppstående spenningssprang differensieres og gis som puls til rele 2, som straks slår om og etter 1,5 sekunders forløp vender tilbake til hvilestilling. Den herved over kondensatoren C 8 til rørets Rø 7 (trinn 5) annet system givne puls er negativ, har altså ingen virkning.

Samtidig sperres rørets Rø 5 første system, mens det annet system allerede var blitt sperret da inngangstrinnet slo om. Releet 3 (Rø 5 og Rø 6) slår om etter 2 sekunder. Etter ytterligere 0,5 sekunder slutter tegnet, hvorved releet 2 slår om og releet 3 vender tilbake til hvilestillingen. Herved avgis fra anoden i rørets Rø 6 annet system en negativ puls over kondensatoren C 17 til røret Rø 9 og omkobler dette.

Etter en pause på 1 sekund gjentar hele forløpet seg, røret Rø 9 (trinn 6) vender tilbake til utgangsstillingen og gir en negativ puls til den bistabile kobling 7, hvorved røret Rø 10 slår om. Etter ankomst av 3 tegn blir som allerede beskrevet Rø 1/2 strømførende og utløser alarmen f. eks. over et rele.

2. Feiltilfelle I:

Et tegn er lenger enn 1,5 og kortere enn 3,5 sekunder.

Forløpet er det samme som i tilfelle 1 inntil rørets Rø 4 omslag. Da tegnet slutter før røret Rø 6 slår om, blir telletrinnet ikke påvirket derfra. En ved tegnets slutt ved røret Rø 4 oppstående positiv puls når frem til rørets Rø 7 (slukketrinn 5) annet system og forsterkes da røret Rø 6 (rele 3) befinner seg i utgangsstilling og kobler som negativ puls rørene Rø 9 og Rø 10 tilbake til deres utgangsstilling.

3. Feiltilfelle II:

Et tegn er kortere enn 1,5 sekunder. Ved tegnets begynnelse når som allerede beskrevet en puls frem til trinn 2. Da tegnet imidlertid slutter før forsinkelsestiden 1,5 sekunder er forløpet, kan hverken tel-ling eller slukking skje. Slukking skjer i dette tilfelle ikke, for å unngå at korte forstyrrelsestegn innenfor den normale pause mellom tegnene skulle hindre en alarmutløsning.

4. Feiltilfelle III:

Et tegn er lenger enn 6 sekunder. For-løpet er først det samme som i tilfelle 1. Etter releets 3 (Rø 6) omslag sperres rørets Rø 7 første system, hvorved etter at forsinkelsestiden 2,5 sekunder er forløpet, rø-ret Rø 8 slår om (rele 4). Ved tegnets slutt skjer forløpet som under 1, derpå går som siste trinn røret Rø 8 tilbake til utgangsstillingen. Den derved oppstående positive puls når over kondensatoren C 13 frem til rørets Rø 7 annet system, som virker som slukketrinn 5, og forsterkes da røret Rø 6 allerede igjen befinner seg i hvilestillingen. Den tilbakekobler så som negativ puls rør-ene Rø 9 og Rø 10 til utgangsstillingen.

5. Feiltilfelle IV:

En pause er kortere enn 0,01 sekunder. Ved pauser som er kortere enn 0,01 sekunder, vender inngangstrinnet ikke tilbake til utgangsstillingen. Det derpå følg-ende tegn føyes altså til det første og gir et tegn som varer lenger enn 6 sekunder. Forløpet skjer derpå som i tilfelle 4.

6. Feiltilfelle V:

En pause er lenger enn 1,5 sekunder.

Ved pauser som varer lenger enn 1,5 sekunder, går etter de forangående tegns opphør røret Rø 4 igjen tilbake til hvilestillingen da dets forsnkelsestid utgjør 1,5 sekunder. Da imidlertid inngangstrinnet befinner seg i sin hvilestilling, forblir rørets Rø 5 annet system åpent og røret Rø 6 blir ikke om-koblet. Ved begynnelse av et nytt tegn slår røret Rø 4 om; den derved oppstående positive puls bringer rørene Rø 9 og Rø 10 over Rø 7/2 tilbake til deres utgangsstilling.

Claims (2)

1. Automatisk alarmsignalmottager be-regne til å utløse en alarmanordning ved mottagelse av forut fastsatte alarmsignaler som omfatter et forutbestemt antall like signalelementer med forutbestemt varighet som ligger mellom a og b sekunder, og som er adskilt med mellomliggende like lange og forutbestemte pauser av mellom c og d sekunders varighet, hvilken mottager særlig er beregnet til mottakelse av det in-ternasjonale SOS-forsignal som består av 12 signalelementer som hver har en varighet på 4 sekunder og med mellomliggende pauser på 1 sekund hver, idet mottageren omfatter et inngangstrinn, tre av usymme-triske, bistabile elektronrørkoblinger be-

stående releer med forskjellig reaksjonsforsinkelse på henholdsvis d, e = a — d og f = b — a sekunder, hvilke releer styres i avhengighet av inngangstrinnet, et elektronisk telletrinn som styres av de nevnte releer og utløser alarmanordningen, når det mottar tre på hverandre følgende signalelementer som ligger innenfor de ovenfor nevnte grenser, og er adskilt av mellomrom innenfor de dem tildelte tidsgrenser, og et tilbakeføringstrinn som også styres av de nevnte releer og stiller telletrinnet tilbake til utgangs- eller hvilestilling, når det mottar signalelementer med mellomliggende pauser som ikke tilfredsstiller de ovenfor nevnte betingelser, karakterisert ved at inngangstrinnet (1) er slik innrettet og regulert at det for det første bare reagerer når varigheten av en pause er minst c sekunder og dernest bare viderebefordrer til de etterfølgende releer slike signalelementer som har amplituder som overstiger en forutbestemt verdi og derved bringer det (2) av de nevnte releer til å reagere, hvis reaksjon har en forsinkelse på d sekunder, og forbereder reaksjonen av releet (3) som ved reaksjonen har en forsinkelse på e sekunder, og som da på sin side etter en forsinkelse på d sekunder blir bragt til å reagere av det førstnevnte rele (2) med forsinkelse på d sekunder, idet sistnevnte rele (3) , når det går tilbake til sin utgangs-eller hvilestilling avgir en tellepuls til telletrinnet slik at alle signalelementer med varighet fra a til b sekunder bevirker en viderekobling av telletrinnet (6, 7), mens det førstnevnte rele (2), når det faller, avgir en tilbakeføringspuls til slukketrinnet (5) som dog styres ved hjelp av det nevnte annet rele (3) på den måte at tilbakefør-ingstrinnet alltid er sperret, når det annet rele (3) har reagert, men ellers blir påvirket av de fra det førstnevnte rele (2) avgitte pulser og fører telletrinnet (6, 7) til- bake til nullstilling slik at ved mottagelse av et signalelement med mindre enn a sekunders varighet, blir eventuelt tellede pulser slukket og videre at det tredje elektroniske rele (4) med f sekunders reaksjonsforsinkelse blir påvirket av det annet rele (3) og reagerer når varigheten av et signalelement overskrider b sekunder og avgir, når det faller ved avslutningen av tegnet, en tilbakeføringspuls til det da åpnede tilbakeføringstrinn (5) som derfor ved et signalelement av mere enn b sekunders varighet kobler telletrinnet tilbake til nullstilling og endelig at ved pauser som er lengere enn d sekunder, vil det første elektroniske rele (2) som falt på grunn av de lange pauser, reagere ved begynnelsen av det neste signalelement og derved levere til telletrinnet (6, 7) en tilbakeføringspuls over tilbakeføringstrinnet (5).

2. Alarmmottager ifølge påstand 1, karakterisert ved at telletrinnet (6, 7) består av to bistabile kippkoblinger med hver to over en felles anodemotstand arbeidende elektronrør (Rø 9, Rø 10), at anodemotstanden (W 50) for den første kippkobling (Rø 9) over en kondensator (C 17) er forbundet med anoden for det siste rør (Rø 6/2) i det elektroniske rele (3) med e sekunders reaksjonsforsinkelse og anodemotstanden (W 61) for den annen kippkobling (Rø 10) i tellekoblingen (6, 7) over en kondensator (C 20) er forbundet med anoden for det første rør (Rø 9/1) i den første bistabile kippkobling (Rø 9), mens gitteret i det første rør for begge kippkoblinger er koblet med tilbakeføringstrinnet (5) og at forandringen av likevektstilstan-den i telletrinnet med sikte på viderekobling ved påvirkning av anodemotstandene (W 51, W 61), skjer med negative telle-pulser.