NO119806B - - Google Patents

Description

Jordkondisjonerings- og gjødningsmiddel

og fremgangsmåte for dets fremstilling.

Denne oppfinnelse angår et jordkondisjonerings- og gjød-ningsmiddel som inneholder sjøtang, fortrinnsvis rå sjøtang. Sjø-

tang (som her inkluderer diverse sjøplanter) har lange vært kjent for å inneholde bestanddeler som er særlig verdifulle til gjøds-

ling av jord. Sjøtang inneholder også fuktemidler, de såkalte plan-teslimkolloider, som carragheen, agar og alginat. Foruten disse kolloider finnes kolloidale oppløsninger som tjener til å reduse-

re fordampningen, dannet av polysakkarider og andre sukkerarter som finnes i sjøtang. Sjøtangen inneholder også et usedvanlig stort antall sporelementer som er meget verdifulle til gjødsling av jord, og som ikke lett kan fås fra noen annen kilde.

Et problem i forbindelse med bruk av sjøtang til kondi-sjonering og gjødsling av jord er at rå sjøtang, dvs. sjøtang i naturtilstand, er relativt ubehagelig å håndtere, og den utvikler en meget ubehagelig lukt når den utsettes for luften. Videre er der et problem ved anvendelsen, nemlig at det er vanskelig å oppnå en jevn fordeling. Dette er fordi sjøtang ikke bør påføres slumpmessig. Sjøtangen mister sin virkning som jordforbedrer og gjødningsmiddel hvis det brukes mer enn en liten mengde pr. kvadratmeter behandlet areal. Studier ved forskjellige autoriteter angående bruken av sjøtang-konsentrater viser at man får det bes-

te utbytte hvis der brukes 70 g pr. behandlet kvadratmeter. And-

re autoriteter, særlig tyske, hevder at under visse betingelser bør ikke brukes mer enn 17,5 g konsentrat pr. behandlet kvadratmeter. Denne oppdagelse, at den gunstige virkning av sjøtangeks-trakt er størst ved store fortynninger, er av forholdsvis ny dato, og er tilbakeført til de auksiner som finnes i sjøtangen. Auksiner, som er av hormon-karakter, menes å ha følgende funksjoner i plantenes liv:

1. De øker veksthastigheten.

2. De øker assimilasjonen av mineraler.

3. De demper påvirkninger fra varme og kulde.

4. De fremmer motstanden mot fungi og sykdommer, og an-grep av insekter.

Våre egne utstrakte forsøk, som i hovedsaken er utført med rå sjøtang, fremviser ovennevnte resultater. Rå' sjøtang, dvs. sjøtang i naturtilstanden, synes å vise det største utslag når den tilføres i mengder på 700 g pr. behandlet kvadratmeter jord. Siden den inneholder ca. 9o% vann, svarer denne mengde rå sjøtang nødven-digvis til 70 g sjøtang-konsentrat.

Når man effektivt skal tilføre naturlig sjøtang i disse små mengder til et areal, og man dertil erindrer at det kan fore-ligge spesielle jordbunnsforhold hvor man får den maksimale virkning av sjøtang-behandlingen med så lite som 35 g naturlig sjøtang pr. kvadratmeter jord, er dette å oppnå en jevn fordeling av avgjø-rende betydning. vårt svar på dette er å blande sjøtangen med et bærestoff som har stort volum i forhold til tangen, et materiale som i seg selv har en jordforbedrende og gjødslende virkning og som med fordel kan blande seg både fysisk og kjemisk med tangen, og som gir et produkt som både er behagelig å håndtere og er lett å tilføre jorden. Bark av gran, hemlock og andre trær er ideelle til dette formål, særlig med det vanninnhold som er vanlig i bark fra stokker ved sagbruk som ligger ved vannet. Sjøtangen og det fib-røse bærestoffet av bark av trær blandes intimt i et forhold som avhenger av den tykkelse som produktet skal spres ut i, f.eks.

1 vektdel naturlig sjøtang til 10 vektdeler fibrøst bærestoff, og denne blanding pulveriseres, males, knuses eller behandles på annen måte så at innholdet av sjøtang er jevnt gjennom hele blandingen og saften fra denne bringes til å fukte og gå inn i fibermaterialet. Det produkt man får frem, er behagelig å røre ved og lett å spre

ut på jorden, idet det føles og ser ut nesten som pipetobakk.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjennomføres for ti-den ved at man avmåler kvantitativt ifølge det foreskrevne forhold, kontinuerlige strømmer av naturlig sjøtang og trebark fra adskilte beholdere på tilsvarende transportbånd. Den bark som tilføres til beholderen, kommer frisk fra sagbruket og er således delt opp i biter og småtykker som er typisk for avløpet-fra en barkemaskin,

og den løper ut fra beholderen i nøyaktig avmålt volum. Sjøtangen går likeledes ut fra sin beholder i småstykker, nøyaktig avmålt. Tang og bark leveres fra matebåndene på en felles blande-transportør, først barken, og så legges tangen på denne fra over-liggende ieveringspunkter slik at man får en forholdsvis jevn fordeling av tangen på barken. Den blandede bark og sjøtang går en-ten direkte fra blandetransportøren til en pulveriseringsmaskin, eller den kan først føres til en mellomliggende matebeholder, og fra pulveriseringen pakkes den i sekker for sending til forbrukeren.

For helt å klarlegge oppfinnelsen ansees det ønskelig

her å gjenta at på grunn av dens hormonkarakter kan sjøtang hindre i stedet for å fremme planteveksten hvis mer enn en liten mengde av auksininnholdet er tilgjengelig i jordbunnen. Det gjen-tas også at vi har funnet at 700 g pr. kvadratmeter jord meget nær betegner "taket" for optimale resultater. Dette vil ikke si at en større dosering vil skade plantelivet. Det er bare at slike større konsentrasjoner kan hindre vekst og således bekjempe seg selv, hvis de resultater man ser etter er slike hvor man ellers bruker jordbunns forbedrere og gjødningsstoffer. Det fibrøse stoff som blandes med tangen er nødvendigvis i seg selv meget gunstig som et kondisjonerende gjødningsmiddel, men det er bærefunksjonen som er det avgjørende når man skal fastsette den prosentiske sammensetning av blandingen. Hvis den skal brukes som kompost i van-lige blomsterbed, anbefales gjerne en dybde på 2,8 cm. Man fore-skriver således en blanding på 10 til 1 etter vekt av furubark og

naturlig tang til vanlig kompostbruk, fordi dette tilfører omtrent 700 g naturlig sjøtang pr. kvadratmeter overflate når den spres i en dybde av 2,8 cm. Hvis man vil ha et 5 cm lag kompost eller mer, som for eksempel i et rosenbed, skulle blandingen sammenset-tes 20 t 1.

Som eksempel kan videre nevnes at til behandling av ple-ner er det ikke ønskelig med stort større dybde enn 1,2 cm, fordi dette ville begrave plenen. Til denne anvendelse forsterkes blandingen ved at man fordobler tanginnholdet. Men på grunn av det høye vanninnhold vil en kompost som inneholder meget over 10 vekt-prosent rå sjøtang påvirke dens fysikalske karakter. Den er da ik-ke så lett å spre, og den gir også mulighet for ubehagelig lukt og for sterk muggdannelse. Selv om lukt og mugg ikke er uønsket fra et gjødningssynspunkt, er dette ikke tilfelle fra et estetisk syns-punkt. For å møte dette problem opprettholder vår forsterkede blanding det samme forhold på 10 til 1 mellom trebark og rå sjøtang,

men tangmengden økes ved tilblanding av vannfritt konsentrat. Dette vil si at for et kompostlag på 1,2 cm er forholdet mellom bark-fiber, rå tang og tangkonsentrat 100 : 10 : 1.

De fuktemidler som finnes i sjøtang er i det foregående angitt å gi fibrene i bærestoffet evne til å absorbere, holde og lede vann gjennom det lange tidsrom som fiberen trenger for å nedbrytes. Organiske fibermaterialer, og særlig bark av trær, har en naturlig næringsverdi som avgis til jorden ettersom nedbrytningen skrider frem.

For i noen grad å forstørre en av de ovennevnte fordeler ved kompostlag ifølge oppfinnelsen, nemlig dette at dens innhold av tang hindrer veksten av organismer som motarbeider spiring, skal det påpekes at disse organismers hang til å stimuleres av nitrogen hittil har hindret vesentlig bruk av nitrogen ved utvikling av stiklinger selv om nitrogen sannsynligvis er det viktigste plantenærings-middel. Med stiklinger til Douglasgran f.eks. er det blitt frem-holdt at en økning av nitrogenet fra 3,09 til 9,27 kg pr. mål som behandles, bevirker et betydelig fall i stiklingenes spiring. En av de største omkostninger i tømmerindustrien i dag er skogreis-ning, og spirenes evne til å overleve er følgelig av avgjørende betydning. Spørsmålet om å tilføre tilstrekkelig nitrogen uten derved å stimulere organismer som motvirker planteveksten er et problem som naturligvis angår de fleste planter og sikkert alle trær og busker. Hittil foretatte prøver gir overbevisende utsagn om at den foreliggende oppfinnelse gir et svar på dette problem. Nitrogen kan trygt tilføres i ganske store mengder hvis det sam-tidig legges et lag sjøtang-kompost.

Det må understrekes at sjøtang er et meget komplekst or-ganisk produkt, og jo nærmere det kan holdes ved naturtilstanden under bearbeidning, håndtering og lagring før produktet skal brukes, desto større er sikkerheten for at det i jordbunnen vil ska-pes et miljø som er best skikket til å fremme vekst av jordbunns-bakterier. Naturlige konserveringsmidler i barken, hvorav de viktigste er en rekke naturlige organiske polymerer med fenolkarakter, holder sjøtangen meget nær den naturlige tilstand inntil barken forenes med jorden. Ved en slik kombinasjon, som fdrmaldehyd, som hittil har vært ganske meget brukt til å holde sjøtang i stabil form, opphører den konserverende virkning av barken når blandingen tas i bruk, så at både bark og tang frigjøres til å fremme veksten av jordbakterier. Jo bredere spektrum av jordbakterier som ska-pes, desto større er sannsynligheten for at det størst mulige ut-valg av nærværende mineraler nedbrytes til næring for plantene. Formaldehyd har den spesielle mangel at den omgivende jordbunn ik-ke reduserer dets antibakterielle egenskaper. Et annet, tidligere almindelig middel til,bevaring av sjøtang er å drive vekk vanninn-holdet eller en vesentlig del av det. Dette er ufordelaktig derved at det forandrer sjøtangens kjemiske sammensetning.

Den konserverende virkning som er eiendommelig for bark fås ikke fra mosetorv. Mosetorv har evnen til å absorbere saften av sjøtang, om enn i meget mindre grad enn skogsbark, og det blir også noe mindre lukt ved bruk av mosetorv, om enn ikke i samme ut-strekning som ved bruk av skogsbark.

Det skal bemerkes at tysk patent 380 760 beskriver frem-stillingen av et gjødningsmiddel, ved hvilken slim- og slammateri-aler fra havet blandes med torv eller annet humushol-dig stoff, og blandingen tørres i åpen luft. Det viste seg at det er mulig å fjerne fuktighetsinnholdet fra slim- og slammateriale fra havet ved den beskrevne fremgangsmåte uten å ødelegge de verdifulle grunnegenskaper av slim- og slammateriale fra havet.

Som nevnt foran oppnås den konserverende virkning av blandingen av sjøtang og trebark ikke når det anvendes mosetorv. Som videre nevnt ovenfor, holder naturlige konserveringsmidler i barken sjøtangen i dens naturlige tilstand, inntil barken forenes med jorden. Anvendelsen av trebark blandet med slim- og slammateriale fra havet er ikke foreslått eller antydet i det nevnte patent, og man kan ikke fra patentet uttrekke den lære at trebark skal anvendes på den måte som her angitt.

Claims (4)

1. Jordkondisjonerings- og gjødningsmiddel, karakterisert ved at det inneholder sjøtang, jevn og intimt blandet med bark av trær.

2. Jordkondisjonerings- og gjødningsmiddel som angitt i krav 1, karakterisert ved at sjøtangen er i rå tilstand.

3. Jordkondisjonerings- og gjødningsmiddel som angitt i krav 2, karakterisert ved at mengden av sjøtang utgjør tilnærmet en vektdel sjøtang til ti vektdeler bark.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av jordkondisjonerings-og gjødningsmidlet i henhold til krav 1-3, karakterisert ved at 10 deler bark blandes med tilnærmet 1 del sjø-tang, og at blandingen knuses slik at blandingen overføres til partikkelform og fukter fibrene i barken med saften av sjøtangen.