NO119240B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og koblingsanordning til overføring av

pulskodede informasjoner i begge retninger mellom

abonnentstasjoner.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en koblingsanordning

til overforing av pulskodede informasjoner, særlig av data, i begge retninger mellom forskjellige abonnentstasjoner over et til enhver tid bestemt frekvensområde som er reservert innen de talekanaler som alle-

rede eksisterer mellom abonnentstasjonene og er anordnet for telefontrafikk.

Til overforing av pulskodede informasjoner, f.eks. telegrafi-

tegn eller data, over eksisterende telefonledninger er det kjent å

under-, over- eller innlagre de kanaler som behoves for overforingen av de pulskodede informasjoner, på den egentlige telefonkanal. Ved underlagring blir der i det frekvensområde som ligger under talefre-kvensgrensen (300 Hz), dannet overføringskanaler for de pulskodede informasjoner. Men da dette frekvensområde ikke er stort, kan der

bare dannes én frem- og In tilbakegående kanal,hver med en bredde av ca. 125 H.z. På grunn av sin lille bredde tillater disse også bare en tilsvarende lav overføringshastighet og er derfor ikke tilstrekkelige for en datatrafikk som tilfredsstiller moderne krav. Dessuten er underlagringsteknikken bare mulig på galvaniske ledninger (tråd).

Ved den såkalte overlagringsteknikk blir der i det ovre tale-frekvensområde (over 27OO Hz) stilt til rådighet In overføringskanal for fremadgående og In for tilbakegående retning. Med hensyn til overføringshastigheten støter man ved overlagringsteknikken på de samme ulemper som ved underlagringsteknikken, da der også bare her står en bredde av ca. 150 Hz til rådighet pr. kanal. Hvis man ville tillate større kanalbredde ved overlagringsteknikken, ville forståeligheten av talen lide ved det. For de høye frekvenser er ubetinget nødven-dige for en god overforing av konsonatene. Videre har overlagringsteknikken, sammenholdt med underlagringsteknikken, enda en ulempe, nemlig at den ikke lar seg anvende ved sterkt pupiniserte ledninger.

Nylig er man gått over til for overforingen av pulskodede meddelelser å innlagre In kanal for fremadgående og In for tilbakegående retning i selve telefrekvens-båndet, da både det 6vre frekvensområde, som er viktig for overforing av konsonanter, og det nedre, som er viktig for klangfarven, derved forblir opprettholdt uten innsnev-ring. Men skjønt innlagringen av kanaler for overforing av pulskodede meddelelser i den egentlige talekanal blant alle de omtalte teknikker gir de bredeste kanaler både for fremadgående og for tilbakegående retning (ca. 150 Hz), er dette stadig for lite for en moderne data-overføring.

Til grunn for oppfinnelsen ligger nu den oppgave å skaffe

en fremgangsmåte og en koblingsanordning som gjor det mulig å danne bredere kanaler og overfore de pulskodede informasjoner med storre hastighet. For løsning av denne oppgave går man ved oppfinnelsen ut fra den tanke å stille det frekvensområde som anvendes for dannel-sen såvel av en fremadgående som av en tilbakegående kanal, til rådighet med dets fulle bredde for hver av de to retninger. Ifølge oppfinnelsen blir dette realisert ved at der innen de for telefontrafikken anvendte talekanaler ved hjelp av filtre<p>g en pensekobling til enhver tid dannes et storre og et mindre frekvensområde, at det nevnte storre frekvensområde over en vendekobling står til rådighet som informasjonskanal for overforingen av de pulskodede informasjoner i begge retninger skiftevis, og at belegningsretningen for det storre frekvensområde som danner den egentlig informasjonskanal, fastlegges via det mindre

danner en styrekanal og

frekvensområde, som^can kobles om skiftevis med hensyn til sin retning.

På denne måte lar det seg i henhold til oppfinnelsen oppnå

å stille nesten det fulle frekvensområde som er innlagret i et tomt frekvensbånd, til rådighet for informasjonsoverføringen i begge tra-fikkretninger og dermed tillate en hoyere overfdringshastighet under selve informasjonsoverføringen.

Innen rammen av oppfinnelsen kan informasjonskanalen være innlagret i en del av det frekvensområde som dannes av talekanalen, fortrinnsvis i delen fra 1000 til 1500 Hz, og styrekanalen være innlagret ovenfor eller nedenfor, men i direkte tilslutning til denne del av området. Den direkte tilslutning av styrekanalen til den egentlige informasjonskanal har fordelen av at pensen til å kutte ut et bestemt frekvensområde fra den egentlige talekanal blir enklere å dimensjonere.

Særlig fordelaktig kan koblingsanordningen til gjennomforelse av fremgangsmåten være oppbygget slik at der mellom hver abonnentstasjon og hver abonnentledning er innkoblet en pense som sperrer et til enhver tid bestembart frekvensområde av talekanalen for talen og stiller det til rådighet for overforingen av pulskodede informasjoner. Videre kan der i hver abonnentstasjon være anordnet en generator som kan stilles inn på minst to forskjellige bærefrekvenser, og en mottager som likeledes kan være til å stille inn på to forskjellige frekvenser, og generatoren og mottageren kan over en omkoblingsinnretning kobles om med hensyn til sine bærefrekvenser og kobles henholdsvis sende- og mottagningsriktig til abonnentledningen. På denne måte kan, takket være omkoblingsinnretningen, såvel generatoren som mottageren benyttes henholdsvis for sending av både informasjoner og styresignaler og for mottagning av både informasjoner og styresignaler.

Med særlig fordel kan der innen oppfinnelsens ramme ved hjelp av filtre i det respektive frekvensområde av talekanalen dannes en informasjonskanal og en styrekanal med hver sin ovre og hver sin nedre markeringsfrekvens. Dessuten kan i hviletilstanden hver generator sende ut en markeringsfrekvens for informasjonskanalen, og hver mottager kan være innstilt på frekvensområdet for informasjonskanalen eller styrekanalen.

Enkeltheter ved oppfinnelsen vil fremgå av utforelseseksempler som vil bli beskrevet under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et frekvensdiagram for en talekanal med en datakanal innlagret i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2 er et prinsippkoblingsskjema for en abonnentstasjon oppbygget i samsvar med oppfinnelsen, og

fig. 3 er et koblingsskjerna for en abonnentstasjon oppbygget i samsvar med oppfinnelsen, med de detaljer som behoves for forståelsen av oppfinnelsen.

På fig. 1 er frekvensområdet fra 0 til 3000 Hz oppfort som abscisse. Av dette er normalt området fra 300 til 3000 Hz belagt for en talekanal Sp i telefontrafikk. I henhold til oppfinnelsen er der nu i frekvensområdet fra ca. 1000 til 1500 Hz innlagret en informasjonskanal NK for overføring av pulskodede informasjoner, f.eks. telegrafitegn T eller flata D. Ifølge oppfinnelsen står den samlede informasjonskanal NK til rådighet i sin fulle bredde for hver trafikk-retning. Over styrekanalen SK gjennomføres til enhver tid den signa-lisering som behoves til oppbygning av forbindelsen. Innlagringen av informasjonskanalen NK i talekanalen har den fordel fremfor undér-eller overlagring at den hverken influerer vesentlig på forståeligheten av konsonantene eller på klangfarven av den talendes stemme. Men selvsagt kan der innen rammen av oppfinnelsen også dannes informasjons-kanaler i full bredde ved hjelp av vendekoblinger i et frekvensområde som er under- eller overlagret i talekanalen, idet man tar den ene eller den annen ulempe med på kjøpet. På tilsvarende måte er det for gjennomførelsen av oppfinnelsen ikke ubetinget nødvendig at styrekanalen dannes umiddelbart ved siden av informasjonskanalen. Den kan ved innlegning av en informasjonskanal som vist i dette eksempel, også være anordnet i det øvre eller det nedre område av talekanalen. Like-dan kan styrekanalen SK også være anordnet utenfor talefrekvensbåndet.

Fig. 2 viser en abonnentstasjon TS oppbygget i samsvar med oppfinnelsen. Stasjonen omfatter i det vesentlige et modulasjonsap-parat MG, som her er inntegnet midt på figuren. På venstre side av modulasjonsapparatet MG er tilslutningen for fjernskrivermaskinen

Fs og for fjernskriftsambandet FsV inntegnet. Tilslutningen til f jern skrift sambandet FsV er i dette tilfelle utført firetrådet. Modulasjonsapparatet MG inneholder fjernkoblingsapparatet Fg, som i og for seg er kjent i prinsippet og bare er noe modifisert innen rammen av oppfinnelsen, senderen SNS for informasjons- og styrekanalfrekvensen og mottageren ENS for informasjons- og styrekanalfrekvensen samt en omkoblingsinnretning UE som er utført i likhet med en omkoblingsgaffel og tjener til en til enhver tid riktig tilslutning av sender og mottager til informasjonskanalen NK, resp. styrekanalen SK. Selve kana-lene NK og SK'er begge over en pensekobling ¥ tilsluttet den egentlige fjernledning Fl. Til<p>ensen W er dessuten koblet horefrekvens-anrops-omsetteren Tfr for telefontilslutningen Te. Pensen W sperrer innen

talefrekvensområdet et bestemt frekvensområde, f.eks. det fra ca.

950 til 1490 Hz, og stiller det til rådighet for overforingen av pulskodede informasjoner, særlig data eller telegrafitegn.

På fig. 3 er modulasjonsapparatet NG på fig. 2 vist med de detaljer som er vesentlige for forståelsen av oppfinnelsen. På venstre side er vist fjernkoblingsapparatet Fg med anropstasten AT, sluttasten ST og driftsomkoblingstasten UT. Over dobbeltledningen a er apparatet koblet til fjernskrive-maskinen og over firetrådsledningen b til fjern-skrif t sambandet . Dessuten er det forbundet med generatoren G over ledningen cl og forsinkelsesleddet t og med mottageren E over ledningen c2.

Generatoren G frembringer bærefrekvensen både for informasjons- og for styrekanalen. Omkoblingen i denne henseende bevirkes av rellet E. Under en informasjonssending er generatoren i dette eksempel avstemt på henholdsvis 1225 og 1325 Hz alt efter påtrykt.. tftstepolaritet. Som generator for styrekanalen utsender den alt efter tastepolaritet markeringsfrekvensen 1075 - 20 Hz.

Mottageren E består av en forsterkerdel til å begrense

og forsterke de ankommende horefrekvenssignaler, en diskriminator som kan kobles om på de to bærefrekvenser for den nevnte generator,

og som i dette eksempel bare er antydet i prinsippet ved likeretteren f og kontakten u5, samt en utgangsdel hvori de demodulerte pulser blir gjort steilere og forsterket for de leveres videre til fjernskrivemaskinen.

Forsinkelsesleddet X som er innskutt mellom.fjernkoblingsapparatet Fg og generatoren G, forsinker informasjonspulsene som leveres av fjernskrivemaskinen og skal sendes ut av generatoren G. Det utgjores av en elektronisk Jorsankfilaeskobling som i området fra 0 til 300 Bd arbeider uavhengig av telegraferingahastigheten.

Tidsleddet T+ gir til stadighet positiv polaritet ved sin utgang unntagen når det i lengre tid styres med positiv polaritet ved sin inngang. I det sistnevnte tilfelle opptrer der negativ polaritet ved dets utgang efter omtrent $ 00 msek. Ved det forste omslag fra positivt til negativt inngangspotensial blir utgangen 1 positiv. Tidsleddet T- bevirker ved påtrykning av negativt potensial ved dets inngang at der ca. 1 sek senere opptrer negativt potensial ved dets utgang. Ved påtrykning av positivt potensial eller av mer kortvarig negativt potensial forblir utgangen positiv.

Over tidsleddene T+ og T- styres i dette eksempel 0G-porten Gl. Bonne er utfort for positiv polaritet, d.v.s. at der bare når alle inngangspotensialer er poBitive, opptrer positivt potensial ved dens utgang. I alle andre tilfeller er utgangspotensialet negativt. OG-porten G2 er utfort akkurat på samme måte. Over porten Gl betjenes omkoblingslogikken U,som i dette eksempel er vist ved de fem kontakter ul til u5. I virkeligheten vil omkoblingslogikken imidler-tid være oppbygget av transistorer eller andre elektriske -koblings-elementer og bevirke omkobling fra mottagning av informasjoner til mottagning av styresignaler, resp. fra sending av informasjoner til sending av styresignaler, og omvendt.

Tidsleddene 1+ ogT- og OG-porten Gl er derfor med hensyn til sine inngangspotensialer, resp. til de styrepotensialer som skal leveres, avpasset slik i forhold til hverandre at omkoblingskommandoen med sikkerhet ikke kan bli tilfeldig imitert av noen som helst poten-sialforhold.

Ni vå vakt en PD* avgir positivt potensial ved sin utgang når

der mottas en tone ved begrenser/forsterkerinngangen. Ledningsvakten LU er likeledes en logisk kobling, som leverer negativt potensial ved sin utgang når der foreligger positivt potensial ved densv inngang 1 og negativt potensial ved dens inngang 2. I alle andre tilfeller leverer ledningsvakten LU positivt potensial.

Bryteren Sl er innen rammen av oppfinnelsen anordnet for omkobling fra to- til firetrådsdrift.

For å gjore det mulig å avslutte fjernledningen Fl med en definert motstand er innen rammen av oppfinnelsen sendeforsterkeren SV og mottagningsforsterkeren EV anordnet. Ved sendeforsterkeren SV kan sendenivået stilles inn på enhver verdi som til enhver tid onskes. Informasjonskanalfilteret NaF og styrekanalfilteret SKF er to båndpass som avkobler informasjons- mot styrekanalen og omvendt med ca. 7Np sperredempning.

Virkemåten av koblingen på fig. 2 er i detalj som folger :

a) I hviletilstand,når der ikke består noen forbindelse, foreligger tegnpolaritet (ingen strom) i punktene a, b, cl og

c2, som alle danner likestromforbindelser. Horefrekvens-utgangene til fjernledningen Fl forer ingen vekselspenning. Horefrekvensgeneratoren 6 svinger på den nedre markeringsfrekvens for informasjonskanalen, og vendekoblingens omkob-lingskontakter ul til u5 ligger slik at mottagerne på begge sider befinner seg i stillingen "informasjonsmottagning"

(diskriminatorer for informasjonskanalen er innkoblet).

b) Oppbygning av forbindelsen .

Trykkes anropstasten AT i fjernkoblingsapparatet Fg inn,

så opptrer der i minst 5°0 msek plusspolaritet på ledningen cl. Dette bevirker for det forste at tidsleddet T-likeledes leverer plusspolaritet ved sin utgang, og for det annet at inngangen til generatoren G over forsinkelsesleddet

X blir styrt med positiv polaritet og derved koblet om til den ovre markeringsfrekvens. Ved inngangen til porten Gl forer nu alle ledningene pluss-potensial (ledningene fra tidsleddet T + og fra porten G2 over inverteren J lå allerede i hviletilstanden på pluss), utgangen blir energisert (+) og kobler den elektroniske omkobler U med kontakten ul til u5 slik at utgangen fra generatoren G blir koblet igjen-nom til fjernledningen Fl over Sl, ul, NaF, u2 og SV.

I motstasjonen, hvor kontaktene ul til u5 ennu ikke er på-virket, kommer tonen fra ledningen Fl over pensen W, mottag-ningsforsterkaren EV, kontakten u4,filteret NaF, kontakten u3 og bryteren Sl til mottageren E og innkobler nivåvakten PU. Denrte leverer nu plusspolaritet ved utgangen, hvorpå porten G2,da den får positivt potensial ved begge innganger, også avgir positivt potensial ved sin utgang. Dermed blir releet R i generatoren G bragt til å reagere og kobler svingekretsen om til styrekanalens frekvens. Nu kan den anropte abonnentstasjon selv bare sende på styrekanalen. På ledningen c2 som forbinder mottageren E med fjernkoblingsapparatet Fg,

og hvor der efter siste frakobling ved hjelp av sluttpulsen blir holdt minuSpolaritet, blir der nu påtrykt plusspolaritet ved hjelp av utgangssignalet fra diskriminatoren. Derpå startes fjernskrive-maskinens motor over et reil i fjernkoblingsapparatet Fg.

Har fjernkoblingsapparatet Fg konstatert regelerett tilslutning av fjernskrivemaskinen, gir det positivt potensial også til forbindelsesledningen cl og bringer generatoren G til å sende ut den ovre markeringsfrekvens for styrekanalen. Da inngangen til porten G2 fra nivåvakten Ptf ved ankomsten av tonen blir koblet om til positivt potensial, avgir porten G2 også positivt potensial ved sin utgang og leverer over inverteren J minuspolaritet til porten Gl. Utgangspotensialet fra porten Gl forblir altså negativt og omkobleren U i hvilestillingen. Styrekanalfrekvensen fra generatoren G kommer over styrekanalfilteret SKF til fjernledningen El.

I anropsstilling ankommer denne tone over styrekanalen, og nivåvakten Pif i mottageren E reagerer. Over styrekanalens diskriminator kommer plusspolariteten til forbindelsesledningen 2c, hvorved fjernskrivemaskinens motor blir innkoblet over fjernkoblingsapparatet Fg. Takket være den regelrette tilkobling av fjernskrivemaskinen blir der også her tilført ledningen cl varig pluss. Forløpet er sluttet, forbindelsen består og skrivningen kan påbegynnes fra en av de to ende-stasjonen.

c. Skrivedrift.

Ved trykning av en taste på fjernskrivemaskinen opptrer til å begynne med startpulsen (-) på ledningen cl. Utgangen fra tidsleddetT- springer til +,og over porten Gl kobler omkob-lingselektronikken U til informasjonssending. Generatoren G leverer til å begynne med i 10 msek ennu pausefrekvens inntil den over tidsleddet T forsinkede startskriftflanke nøkler generatoren G om til tegnfrekvens. Denne blir utsendt

under varigheten av den påtrykte tegnpolaritet. Et omslag til pausepolaritet innvirker ikke på utgangen fra porten Gl, så den tilsvarende markeringsfrekvens blir utsendt så lenge den påtrykte pausepolaritet foreligger. Inntrer der en lengre skrivepause ( y 5°0 msek), kobler tidsleddet "T + om og leverer minuspolaritet ved sin utgang, hvorved omkoblings-elektronikken U kobler tilbake fra sending til mottagning av informasjoner og ledningen blir gjort tonløs. Under skrivningen sender generatoren G på motstasjonen, styrt av

nivåvakten PU", styrekanal-pause-frekvensen, som mottas på den skrivende endestasjon og representerer en melding om at forbindelsen er i orden(den logiske prosess for tilbakesen-dingen av signaliseringsfrekvensen er den samme som beskrevet nedenfor under b).

d. Motskrivning.

Når en abonnent (A) skriver, så er styrekanalen i drift;

senderen i motstasjonen (B) leverer pausefrekvensen for styrekanalen, og på den skrivende endestasjon (A) er motta-gerens s|Eyrekanal-diskriminator innkoblet. Der består altså i styrekanalretningen en fullverdig skriveforbindelse, da såvel nøkkelinngangen til generatoren G i B over ledningen cl

som utgangen fra mottageren E i A overlledningen c2 er tilkoblet med fjernkoblingsapparatet som ved en overforing av informasjoner. Da styrekanalen bare er 50 Hz bred, kan motskrivning selvsagt ikke skje raskere enn med ca. 50 Bd.

e. Slutteghlevering.

Skal en bestående forbindelse brytes, blir der ved inntryk-ning av sluttasten levert minuspolaritet (i ca. 1 sekund) til ledningen cl. På motstasjonen blir minuspolariteten mottatt, og ved utgangen fra mottageren E, altså ved ledningen c2, opptrer likeledes minuspolaritet, som, hvis den varer lengre enn 300 msek, holder seg så lenge over en elektronisk kobling inntil der igjen blir koblet til plusspolaritet over en ankommende pausefrek<y>ens, f.eks. ved oppbygging av en ny forbindelse (uansett om det skjer fra informasjons- eller fra styrekanalen). Denne langvarige minuspolaritet kobler via fjernkoblingsapparatet Fg fjernskrivemaskinens motor fra og gir varig tegnstrom til ledningen cl. Derved blir tegn-frekvensen også utsendt over styrekanalen på den motgående vei, og over den samme innretning på stasjonen som sender sluttpulsen, blir motoren stanset og varig minus også her tilfort ledningen cl (varig tegnstrom). Kort efter blir også her porten Gl sperret og ledningen tonlos.

f. Ledningsovervåking.

Blir et signal utsendt i informasjonskanelen, men ikke noe kvitteringssignal mottatt i styrekanalen, så turde der i de fleste tilfeller foreligge et brudd på ledningen. Krite-riet manglende kvitteringstone blir i ledningsvakten lIT, som kan være realisert ved en port, forsinket med gangtiden på strekningen, derpå tydet og gitt videre til ledningen c2 ved et varig minussignal. Derved, blir fjerneskrivemaskineh eller en hullstrimmelsender satt ut av drift. Reaksjonen av ledningsvakten LU kan selvsagt også tilkjennegis på annen måte (akustisk, optisk).

Den foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til det utfo-relseseksempel som er beskrevet her. Innen rammen av oppfinnelsen ville mottageren i hviletilstanden kunne være koblet til styrekanalen og ved hjelp av en styrekommando over denne kobles til informasjonskanalen..

Claims (12)

1 . Fremgangsmåte til overforing av pulskodede informasjoner, særlig av data, i begge retninger mellem forskjellige abonnementsta-sjoner over et til enhver tid bestemt frekvensområde som er reservert innen de talekanaler som allerede eksisterer mellom abonnementstasjo-nene og er anordnet for telefontrafikk, karakterisert ved at der innen de for telefontrafikken anvendte talekanaler ved hjelp av filtre og en pensekobling til enhver tid dannes et storre og et mindre frekvensområde, at det nevnte storre frekvensområde over en vendekobling står til rådighet som informasjonskanal for overføringen av de pulskodede informasjoner i begge retninger skiftevis, og at belegningsretningen for det storre frekvensområde som danner den egentlige informasjonskanal, fastlegges via det mindre frekvensområde, som danner en styrekanal og kan kobles om skiftevis med hensyn til sin retning.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at informasjonskanalen innlagres i en del av det frekvensområde som danner talekanalen, fortrinnsvis i området fra 1000 til 1500 Hz, og styrekanalen innlagres ovenfor eller nedenfor, men direkte i tilslutning til dette frekvensområde.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at informasjonskanalen er innlagret i en del av det frekvensområde som danner talekanalen, fortrinnsvis i delen fra 1000 til 1500 Hz, og styrekanalen er innlagret ovenfor eller nedenfor, men adskilt fra dette frekvensområde.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at informasjonskanalen er innlagret i den nedre del av det frekvensområde som danner talekanalen, fortrinnsvis i delen fra 50 til 300 Hz, og styrekanalen er innlagret ovenfor og direkte i tilslutning til dette frekvensområde.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at informasjonskanalen er innlagret i den ovre del (over 2500 Hz) av det frekvensområde som danner talekanalen, og styrekanalen er innlagret nedenfor, men direkte i tilslutning til dette frekvensområde.

6. Koblingsanordning til gjennomførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der mellom hver abonnentstasjon og den tilhørende abonnentledning (Fl) er innkoblet en pense (ty) som sperrer et til enhver tid bestemtbart frekvensområde av talekanalen for talen og stiller det til rådighet for overforingen av pulskodede informasjoner, at der i hver abonnentstasjon er anordnet en generator (G) som kan stilles inn på minst to forskjellige bærefrekvenser, og en mottager som likeledes kan stilles inn på minst to forskjellige bærefrekvenser, og at såvel generatoren (G) som mottageren (E) over en omkoblingsinnretning (UE) kan kobles om med hensyn til sine bærefrekvenser og til enhver tid kobles sende- resp. mottagningsriktig til abonnentledningen (Fl).

7. Koblingsanordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at der ved hjelp av filtre (KaF og 3KF) i det respektive frekvensområde av talekanalen dannes en informasjonskanal og en styrekanal,hver med en ovre og en nedre markeringsfrekvens, og at i hviletilstanden hver generator (G) utsender en markeringsfrekvens for informasjonskanalen og hver mottager er innstilt på frekvensområdet for informasjons- eller styrekanalen.

8. Koblingsanordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at den anropende abonnents generator (G) ved en betje-ning av anropstasten (AT) blir omstilt fra sin nedre markeringsfrekvens (varig minus) til sin ovre markeringsfrekvens (varig pluss) av de to for informasjonskanalen anvendte frekvenser.

9. Koblingsanordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at der til bedømmelsen av en markeringsfrekvensskiftning er tilordnet hver mottager (E) en nivåvakt (PU), og at generatoren (G) i avhengighet av nivåvaktens reaksjon kan kobles om fra det for informasjonssending anvendte frekvensområde til det for styringen anvendte frekvensområde.

10. Koblingsanordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at generatoren (G) i hviletilstanden er tilsluttet styrekanalen med sin utgang og over omkoblingsinnretningen (UE) ved betje-ning av anropstasten kobles til informasjonskanalen.

11. Koblingsanordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at omkoblingsinnretningen (UE) er oppbygget av elektroniske koblingsmidler, særlig porter og transistorer, og ved hjelp av tidsledd d, T+, -) er sikret mot utilsiktet reaksjon under overforing av informasjonen.

12. Koblingsanordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at generatoren (G) kobles om fra det for informasjons-overføring anvendte frekvensområde til det for styring anvendte frekvensområde og omvendt i avhengighet av en nivåvakt (PU).