NO119152B - - Google Patents

Description

Ekstra-cortical spenneanordning til reduksjon og heling

av knokkelbrudd.

Foreliggende oppfinnelse angår en ekstra-cortical spenneanordning til reduksjon av knokkelbrudd, særlig til intern fiksering av brudd på lange knokler ved åpen reduksjon.

Intern fiksering av brudd på lange knokler har vært foretatt i mange år over hele verden. Med fremkomsten av forbedrede ikke-reaktive metaller og av antibiotika er det uungåelig at den interne fiksering av benbrudd vil bli anvendt i stadig storre utstrekning.

Blant de forskjellige metoder og apparater som konvensjonelt anvendes kan nevnes fiksering med skruer samt med benplater og skruer, fiksering med Parham's bånd, intramedulær fiksering med stifter og nagler og anvendelse av sammenpresningsinstrumenter i forbindelse med benplate- og skruefiksering.

Ingen av de ovenfor nevnte metoder har vært helt ut tilfreds-stillende, da de alle er forbundet med visse ulemper. Således gjel-der det for hver enkelt av de ovenfor nevnte kjente metoder at de bare kan anvendes på visse typer av anatomiske brudd. Fiksering med skruer og med Parham's bånd kan bare anvendes for skrå brudd og skrueformede brudd, og de er ikke effektive i forbindelse med tversgående brudd og komminutivbrudd (brudd hvor der foreligger bensplinter). Intramedulære stifter og nagler samt benplater og skruer og sammenpresningsinstrumenter er effektive i forbindelse med tversgående brudd, mindre effektive i forbindelse med skrå og skrueformede brudd og nesten unyttige i forbindelse med alvorlige komminutivbrudd.

Videre bemerkes at de nevnte kjente fremgangsmåter på grunn av den kompliserte natur av den teknikk som må anvendes i forbindelse med disse, har den ulempe at en hoy grad av kirurgisk kunnskap og dyktighet er nodvendig for å oppnå en effektiv montering og plasering av innretninger for intern fiksering. Videre må der anvendes en mid-lertid holdeinnretning, f.eks. en Lomanklemme, inntil den definitive innretning for intern fiksering blir anbragt på bruddstedet. Det hen-der ikke sjelden at den gode reduksjon går tapt når Lomanklemmen fjernes, som folge av en uriktig eller mindre heldig anbringelse av den endelige fikseringsinnretning, og operasjonen må så gjentas.

Det er videre uheldig at der i forbindelse med de fleste av de ovenfor nevnte kjente fremgangsmåter er nodvendig å foreta omfat-tende innsnitt i blote vevstrukturer og i periosteum samt en utstrakt blottelse av bruddstedet. Operasjonen er derfor tidskrevende. Videre foroker disse faktorer muligheten for sårinfeksjon, osteomyelit,

og manglende sammenvoksning av bruddene.

Spenneanordningen ifolge oppfinnelsen er av den art som har

et par overfor hverandre liggende kjever som ér innrettet til å kunne beveges i forhold til hverandre under påvirkning av hver sin av rammedeler som er forskyvbare i forhold til hverandre ved hjelp av en kraftoverforingsmekanisme, og til å kunne fastlåses i forhold til hverandre i en onsket stilling ved hjelp av låseorganer.

De kjente spenneanordninger av denne type, f.eks. den ovenfor omtalte Lomanklemme, er som ovenfor forklart beregnet til reduksjon av bruddstedet og til en midlertidig befestigelse av knokkelfragmentene i forhold til hverandre, inntil den endelige fikseringsinnretning er anbragt. Når de kjente hjelpemidler anvendes, må altså reduksjonen av bruddstedet og den endelige fiksering foregå i to særskilte operasjoner, hvad der blant annet medforer de ovenfor omtalte ulemper. Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse skaffes der en spenneanordning av den ovenfor angitte art, men som gjor det mulig å foreta reduksjonen og den endelige fiksering av knokkelfragmentene i en enkelt operasjon.

Spenneanordningen ifolge oppfinnelsen er karakterisert ved at kjevene ved hjelp av utlosbare monteringsorganer er avtagbart montert på rammedelene og innrettet til i fastlåst tilstand omkring en knokkel og demontert fra rammedelene å tjene som et implantasjonshode som kan forbli montert på knokkelen mens denne heles.

Det fremgår herav at kraftoverforingsmekanismen og rammedelene i spenneanordningen ifolge oppfinnelsen tjener som et monterings-og tilspenningsverktoy for det implantasjonshode som dannes av spenneanordningens kjever. Efter at bruddstedet på knokkelen er redusert ved at kjevene ved hjelp av tilspenningsverktoyet er spent sammen omkring knokkelfragmentene, skal man ved anvendelse av spenneanordningen ifolge oppfinnelsen, bare demontere tilspenningsverktoyet fra im-plantas jonshodet ved å betjene de utlosbare monteringsorganer. Derefter kan såret lukkes mens kjevene forblir montert på knokkelen. Spenneanordningen ifolge oppfinnelsen er så enkel å betjene at den kan brukes av enhver kirurg, selv av kirurger med minimal ortopedisk utdannelse.

Spenneanordningen ifolge oppfinnelsen er særlig fordelaktig til anvendelse ved brudd på lange knokler, som lårben, skinneben, leggben, spoleben, albueben, kraveben og ribben. Anvendelsen av an-ordningen krever bare minimale kirurgiske inngrep i blott vev, som periosteum.

Ved anvendelse av spenneanordningen er det ofte unodvendig

å bruke gipsbandasje, og knokkelfragmentene fikseres i slik grad at pasienten i mange tilfelle på normal måte kan bruke legemsdeler med brudd, mens knokkelfragmentene vokser sammen.

De monteringsorganer som utlosbart forbinder rammedelene

med kjevene, kan ifolge oppfinnelsen omfatte minst ån bladfjær som ved sin ene ende er festet til den ene av rammedelene og ved sin annen ende har et lå9efremspring, innrettet til å opptas i et tilsvarende hull i den tilhorende kjeve. Den ende av bladfjæren som er forsynt med låsefremspringet kan, når fjæren er avspent, befinne sig i en slik stilling at låsefremspringet ikke er i inngrep med hullet i den tilhorende kjeve, og der kan være anordnet spenneorganer til å

boye fjæren slik at låsefremspringet bringes til inngrep med hullet. Ved hjelp av denne relativt enkle konstruksjon oppnåes der at implantasjonshodet som dannes av kjevene raskt og lett kan demonteres fra monteringsverktdyet som dannes av rammedelene og kraftoverfbringsmeka-nismen, ved utlosning av spenneorganene.

I det folgende beskrives nærmere utforelsesformer for spenneanordningen ifolge oppfinnelsen under henvisning til vedfoyede tegning i hvilken: fig. 1 perspektivisk viser et implantasjonshode samt et monterings- og spenneverktoy montert omkring et brutt skinneben,

fig. 2, likeledes perspektivisk, viser implantasjonshodet ifolge fig. 1 i den stilling delene inntar efter at spenneanordningen er fastspent omkring skinnebenet og knokkelfragmentene er anbragt i anatomisk riktige stillinger,

fig. 3 viser det samme som fig. 1, men med monterings- og spenneverktoyet tatt bort fra implantasjonshodet,

fig. 4 sett nedenfra viser implantasjonshodet forbundet med monterings- og spenneverktoyet, men med betjeningsknappen borttatt,

fig. 5 er et loddrett snitt efter linjen 5 - 5 på fig. 4,

fig. 6 er et snitt efter linjen 6 - 6 på fig. 5,

fig. 7 er et snitt efter linjen 7 - 7 på fig. 5,

fig. 8 er et snitt efter linjen 8 - 8 på fig. 5,

men implantasjonshodet er her vist adskilt fra monterings- og spenneverktoyet, og de fjærende armer er vist i åpen stilling, og

fig. 9 perspektivisk viser en modifisert utforelsesform for implantasjonshodet.

På tegningen er den viste utforelsesform for den corticale spenneanordning ifolge oppfinnelsen i sin helhet betegnet med 10, og i tegningens forskjellige figurer er deler som svarer til hverandre betegnet med samme henvisningstall.

Den viste corticale spenneanordning består av to hoved-deler, nemlig implantasjonshodet som i sin helhet er betegnet med 11, samt monterings- og spenneverktoyet som i sin helhet er betegnet med 12. Den corticale spenneanordning er fortrinnsvis helt eller delvis fremstillet av rustfritt stål med et kontrollert lavt carboninnhold, som f.eks. "Zernaloy" eller AISI 316. Slikt materiale kan stopes, presisjonsbearbeides med skjærende verktoy, poleres, elektropoleres og passiveres. Imidlertid kan der til frem-stilling av spenneanordningen anvendes et hvilketsomhelst annet passende konvensjonelt materiale.

Implantasjonshodet 11 har en rammekjeve 13 som ut-gjor den stasjonære del av hodet. Denne kjeve har en buet endeflate 14 som strekker sig oppover i rett vinkel med rammekjevens basisdel og buer bakover ved dens ovre ende. Bredden av kjevens buede endeflate er betydelig storre enn bredden av rammekjevens basisdel, on endeflaten er fortrinnsvis forsynt med flere åpninger 15. På den buede endeflates indre flate er der utformet flere fremspring 16 som skal gripe inn i knokkelen. Pa tegningen er disse vist anordnet i to rekker. Disse fremspring har fortrinnsvis pyramideform eller kileforrn som vist på fig. 4-5, men kan også ha andre former. I rammekjevens 13 basisdel er der en spalte 17 for et formål som vil bli forklart i det folgende. Oversiden på hver av de grener som basisdelen oppdeles av ved spalten 17 er forsynt med tenner 18 som danner låsefremspring. Sideflatene på det av spalten 17 oppdelte parti av rammekjeven er som vist i fig. 3 forsynt med låsehuller 19 som kan samarbeide med en låsemekanisme på monterings- og spenneverktoyet, således som det vil bli beskrevet nærmere i det folgende.

i

i i Pa 0 undersiden av rammekjevens av spalten 17 oppdelte parti er der underskårne flenser 20. Som vist i fig. 4 samarbeider disse flenser med en rektangulær glidemutter 21.

; Densdel av rammekjeven som samarbeider med implantasjonshodet består av en forskyvbar kjeve 22 som er innrettet til

I å beveges til en justert stilling i forhold til rammekjeven 13 under spenneanordningens bruk. Den forskyvbare kjeve har i et stykke med samme en basisdel eller knast 23 som på undersiden har låse-: fremspring 24, innrettet til å samarbeide med låsefremspringene 18 på rammekjeven. Den forskyvbare kjeves endeflate 25 står hovedsa-! kelig loddrett, men er bdyet innover i nærheten av dens ovre kant, I og den er som vist i fig. 4 forsynt med kileformede fremspring 26 i som tjener til å gripe inn i knokkelen. Ved den bverste del av den bevegelige kjeves basisdel 23 er der utformet en horisontal anleggsflate 27 i hvilken der er en uttagning til å oppta en lase-I

; bolt 28. På begge sider av den bevegelige kjeves basisdel er der

låsehuller 29 som er beregnet til å samarbeide med låseorganer, utformet på monterings- og spenneverktoyet 12 således som det vil bli beskrevet i det folgende.

Ved betraktning av figurene 1-3, 5 og 6, sees det at den forskyvbare kjeve kan beveges i forhold til rammekjeven når bolten 23 er ldsnet i den rektangulære glidemutter 21, idet låsefremspringene da kan gli hen over hverandre. Når implantasjonshodet er anbragt i den riktige justerte stilling og således omslut-ter f.eks. knokkeldelene A og B i fin. 1, kan bolten 28 spennes samnen, enten ved hjelp av et skrujern eller med en passende nok-kel, så at rammekjeven 13 og den forskyvbare kjeve presses mot hverandre ved hjelp av den rektangulære glidemutter 21, hvorved låsefremspringene 18 og 24 bringes i tett inngrep med hverandre og derpå hindrer enhver ytterligere relativ bevegelse.mellom rammekjeven 13 og den forskyvbare kjeve.

Den corticale spenneanordning har til oppgave å fast-spenne implantasjonshodet omkring et knokkelbrudd på slik måte at knokkeldelene A on B fores mot hverandre og fikseres på korrekt måte som vist i fig. 2. Når en passende reduksjon har funnet sted, kan låsebolten 28 fastspennes så at ytterligere bevegelse av kjevene ikke er mulig. Oet sees at implantasjonshodet er utformet slik at det forblir på plass omkring bruddet efter reduksjonen. Det kan forbli permanent omkring knokkelen, eller det kan om så onskes, fjernes ved et operativt inngrep på et senere tidspunkt.

□et vil forståes at de materialer som implantasjons* hodet er fremstillet av, må være av slik art at de er helt upåvir* k~?lige av legemsvæsker og vev, selvom materialene utsettes for så-danne i lengere tidsrom.

Til å muliggjdre en korrekt montering.og fastspen-ning av implantasjonshodet tjener et monterings- og spenneverktoyi 12. Dette verktoy har et langstrakt stativ 31 på hvilket der er anbragt en langstrakt slede 32 som er bevegelig i forhold til sta-j tivet. Stativet 31 er innrettet til å forbindes utlosbart med im-plantas jonshodets rammekjeve, og sleden 32 er innrettet til like-i ledes utlosbart å forbindes med den forskyvbare kjeve 22. Bn be-; vegelse av sleden 32 i forhold til stativet 31 vil således resul- . tere i en forskyvning av den forskyvbare kjeve i forhold til ram- ; mekieven 13.

I stativet 31 er utformet en styrespalte 33, se fig.

3 og 4. Sidedeler 34 som enten er i ett stykke med stativet 31

eller er særskilte deler som er festet til stativet, strekker sig et stykke lengere fremover enn stativet, se fig. 8. Det bemerkes at avstanden mellom de respektive sidedelers indre sider er litt stbrre enn den utvendige bredde av rammekjevens 13 basisdel, så

at rammekjevens spaltede parti kan opptas mellom sidedelene 34. Sidedelene er forsynt med åpninger 35 med samme stdrrelse og form som åpningene 19 i rammekjeven.

Ved stativets 31 bakre ende og i ett stykke med dette er der utformet en endeknast 36. Denne knast er forsynt med en gjenget langsgående boring, og ved knastens overside er der en langsgående spalte, slik at den gjengede boring er oppslisset for opptagelse av en innstillingsskrue som det vil bli beskrevet i det folgende. Den langstrakte slede 32 er noget kortere enn stativet 31, og sleden har ved sin bakre ende en oppadrettet fortykkelse 37. En vertikal boring 38 strekker sig ovenfra gjennom en del av fortykkelsen 37 og står i forbindelse med dennes endeflate gjennom en horisontal boring 39 som danner en snever notgang 40.

Sleden 32 er innrettet til å beveges frem og tilbake ved hjelp av innstillingsskruen 41 som er gjenget over storste-de-len av lengden. Den med skrugjenger forsynte del av skruen tas j opp i den gjengede boring i stativets endeknast 36. Som det fremgår av fig. 5 er innstillingsskruens 41 endeparti ikke forsynt med skrugjenger, og det ender i en monteringskule 42 som gjennom et parti med forminsket diameter i den horisontale boring 39 er forbundet med innstillingsskruen, dvs. med det parti av denne som ikke er forsynt med skrugjenger. Kulen 32 er bestemt til å opptas drei-j bart i den loddrette boring 38. En betjeningsknapp 43 med riflet kantparti er festet til eller utformet i ett stykke med innstillingsskruen på dennes frie ende, og er bestemt til manuell betje-ning av denne skrue.

I For å sikre at sleden og stativet på korrekt måte i holdes på plass overfor hverandre og for å oppnå ndyaktighet og I presisjon ved bevegelsen av disse, er der på sledens 32 underside anbragt en nedadrettet styretapp 44 som kan være festet til sleden ved en skrueforbindelse eller på annen måte. Tappen 44 strekker sig inn i stativets slyrespalte 33 som det fremgår av fig. 4 og 5, og ender i en rektangulær plate 45 hvis ender overlapper den neder-ste del av styrespalten 33. Styretappens 44 diameter er valgt slik at denne er ganske lite mindre enn styrespaltens 33 bredde. Tappen 44 kan således tjene til å holde stativet og sleden i kor-rekte aksiale stillinger i forhold til hverandre. En tversgående del 46 som er i ett stykke med stativet 31 forbinder stativets deler med hverandre og tjener som en stopper som begrenser sledens 32 fremadgående bevegelse i forhold til stativet 31. Det sees at styretappen 44 kan berore tverrdelens 46 forreste kant og derved begrense sledens bevegelse. For å sikre en korrekt plasering av stativet og sleden i forhold til hverandre er der et stykke baken-for styretappen 44 anbragt en hjelpestyretapp 47 som rager nedover fra sledens 32 underside. Sleden 32 er på tilsvarende måte som stativet 31 forsynt med fremspringende sidedeler 48, som hver har en åpning 49.

Jen innbyrdes forbindelse mellom sleden 32, stativet 31 og den forskyvbare kjeve 22 henholdsvis rammekjeven 13 skjer ved hjelp av et arrangement av bladfjærer. Et par bladfjærer 50 er festet til stativet 31, én pa hver side av dette, ved hjelp av skruer 51. Oissc bladf j~-rer strekker sig langs sidedelenes 34 ytre sider ori er fortrinnsvis like lange som disse. Befestigelses-el.ler låsstapper 52 er utformet i ett med eller festet til blad-fjarenes 50 innerside i nærheten av disses forreste ender, og har slik diameter og lengde at de kan aripe inn i åpningene 35 i stativets sidedeler og i låsehullene 19 i rammekjeven 13. Stativets 3.1. bladfjærer 50 oq disses låsetapper kan beveges ved hjelp av en fjærutlosninns- og kompresjonsbolt 53 som strekker sig gjennom bladfjærene og stativet. Boltens 53 faste ende har som vist i fig. 7 et sekskantet endeparti 54 anordnet til å passe inn i en tilsvarende uttagning i fjæren 50, hvorved dreining av bolten hin-dres . En riflet kapselmutter 55 er skrudd inn på boltens 53 frie; ende. Oet fremgår av fig. 8 at en tiltrekning av kapselmutteren 55 resulterer i at bladfjærene 50 presses mot hverandre, hvorved låsetappene 52 fores inn i åpningene 35 i stativets 31 sidedeler 34. Når implantasjonshodets rammekjeve 13 befinner sig i den riktige stilling i den gaffel som dannes av sidedelene 34, vil tappe-ne 52 strekke sig inn i låsehullene 19 i sidedelene, hvorved rammekjeven festes til stativet 31.

Sleden 32 er forsynt med en lignende låsemekanisme. a. t par bladfjærer 56 som svarer til bladfjærene 50 strekker sig i samme retning som sidedelene 48, og er festet til sleden ved hjelp

av skruer 57. Befestigelses- og låsetapper 58 strekker sig innover fra ytterendene av sledens bladfjærer. En fjærutlbsnings-

og kompresjonsbolt 59 tjener til tilbakefdring og regulert frem-foring av sledens bladfjærer, og har som vist på fig. 7 et seks-

j kantet endeparti 60. En riflet kapselmutter 61 tjener til å regu*

lere tilbakefbring en og fremforingen på lignende måte som kapselmutteren 55. Det sees at sleden kan festes sikkert til implantasjonshodets bevegelige kjeve 13 ved at dennes basisdel 23 anbringes mellom de fremspringende ender av sledens sidedeler 48, slik at hullene 29 og 49 ligger like overfor hverandre. Derefter vil tilspenning av kapselmutteren 41 bevirke at låsetappene 58 fores inn i hullene 29 og 49, hvorved den bevegelige kjeve festes til sleden.

Den corticale spenneanordnin<g>s virkemåte fremgår av fig. 1-3. På fig. 1 er spenneanordningen vist med delene satt sammen, og med bolten 28 losnet, så at implantasjonshodets bevegelige kjeve kan beveges fritt i forhold til rammekjeven 13. Sleden 32 og stativet 31 er festet til implantasjonshodet ved hjelp av de låsetapper som strekker sig gjennom åpninger i rammekjeven henholdsvis den bevegelige kjeve. Når innstillingsskruen er skrudd helt ut så at implantasjonshodets kjever er helt åpnet, anbringes hele spenneanordningen på plass omkring bruddet, se fig. 1. Det sees at det periosteum som må fjernes er et minimum og begrenset til storrelsen av de implantasjonshode-kjever som velges for ved-kommende operasjon. Når implantasjonshodets kjever er anbragt på ! plass, dreies innstillingsskruen 41 ved hjelp av innstillingsknappen 43, hvad der bevirker et fremadgående trykk på sleden, så at den bevegelige kjeve fores mot rammekjevens endeflate 14. Dreinin-gen av innstillingsknappen 43 fortsettes inntil knokkeldelene A 09 ! B er plasert i den anatomisk riktige stilling og bruddet er redusert. Denne tilstand vises på fig. 2.

Når riktig anbringelse av knokkeldelene er oppnådd i ved justering av innstillingsskruen 41, fastspennes låsebolten 28 på implantasjonshodet ved hjelp av et skrujern eller en passende , ndkkel, så at implantasjonshodets rammekjeve og bevegelige kjeve I festes sikkert til hverandre ved hjelp av låsefremspringene på

< samme. Kapselmutterne 55 og 61 på stativet henholdsvis sleden lbs-nes derpå, sa at man kan bringe låsetappene 52 og 58 ut av inngrep med implantasjonshodets låsehuller 19 og 29. Derefter kan hele monterings- og spenneverktoyet 12 tas bort i retning bakover såle-

des som vist på fig. 3. Såret kan derefter lukkes kirurgisk, hvor-

ved operasjonen er avsluttet.

På fig. 9 er vist en endret utforelsesform for implantasjons-

hodet, men det bemerkes at der kan anvendes mange andre utforelsesfor-

mer med særlig henblikk på anvendelse ved brudd av bestemte knokler.

Det i fig. 9 viste modifiserte implantasjonshode er under ett betegnet

med 111 og har en rammekjeve 113 med en buet endeflate 114. Rammekje-

ven er gaffelformet på samme måte som det er tilfelle med implantasjonshodet 11 i den foran beskrevne utforelsesform. I den foreliggen-

de utforelsesform er der anordnet tenner langs hele den indre flate av kjevens buede endedel 114. I rammekjevens gaffelgrerrer er der ut-

formet låseåpninger 119. Den*bevegelige kjeve 122 er langs den indre flate forsynt med tenner 123 og har videre en låseåpning 124. Det modifiserte implantasjonshode 111 fungerer i alle henseender på lig-

nende måte som implantasjonshodet 11 i den foran beskrevne utfbrelses-

f orm.

Blant de fordeler som oppnåes efter en operasjon under anven-

delse av spenneanordningen ifolge oppfinnelsen kan nevnes at anvendel-

se av skinner og gipsbandasjer omkring bruddstedet vanligvis nedset-

tes til et minimum, hvad der resulterer i mindre muskelatrofi og stiv-

het i leddene, fordi der er mulighet for at pasienten kan bevege sig

på et tidligere tidspunkt. Som ytterligere fordeler kan nevnes en ra-

skere sammenvoksning av bruddet som folge av den minimale forstyrrelse og fjernelse av periosteum. Alle disse faktorer bidrar til å lette behandlingen av pasienter både på hospitalet, under transport og under rekreasjon i hjemmet. Det antas at disse faktorer ér av stor betyd-

ning, f.eks. ved behandling og helbredelse av krigsofre i forsvaret.

Claims (2)

1. Ekstra-cortical spenneanordning til reduksjon av knokkel-

brudd og med et par overfor hverandre liggende kjever (13, 22 eller 113, 122), som er innrettet til å kunne beveges i forhold til hverandre under påvirkning av hver sin av rammedeler (31 og 32) som er forskyvbare i forhold til hverandre ved hjelp av en kraftoverforingsmekanisme (36, 41), og til å kunne fastlåses i forhold til hverandre i en dnsket stilling, ved hjelp av låseorganer (18, 24, 28), karakterisert ved at kjevene ved hjelp av utlosbare 'monteringsorganer (19, 50, 52 og 29, 56, 58) er avtagbart montert på rammedelene, og innrettet til i fastspent tilstand omkring en knokkel (A, B) og demontert fra rammedelene å tjene som et implantasjonshode (11).

2. Spenneanordning ifolge krav 1, karakterisert ved at monter-ingsorganene som utlosbart forbinder rammedelene med kjevene, omfat-ter minst en bladf jaer (50 eller 56), som ved sin ene ende er festet til den ene av rammedelene og ved sin annen ende har et låsefremspring (52 eller 58) som er innrettet til å opptas i et tilsvarende hull (19 eller 29) i den tilhørende kjeve, at den ende av bladfjæren som er forsynt med låsefremspringet når fjæren er avspent befinner sig i en slik stilling at låsefremspringet ikke er i inngrep med hullet i den tilhorende kjeve, og at der er anordnet spenneorganer (53 og 59) til å boye fjæren slik at låsefremspringet bringes til inngrep med hullet.