NO118777B - - Google Patents

Description

Magnetisk anordning.

Foreliggende oppfinnelse angår en magnetisk anordning og sammenstilling av slike anordninger som kan anvendes for styring, lagring eller kopling av elektriske signaler og til andre formål. Oppfinnelsen angår særlig forbedringer av «transfluksorer» og sammenstillinger for deres anven-delse.

En transfluksor omfatter et legeme av magnetiserbart materiale med tilnærmet rektangulær hysteresesløyfe. som tillater tilnærmet metning av materialet ved re-manens. Et antall f luksbanér,> er tilveie-brakt i legemet ved hjelp av.et antall åpninger i dette, idet fluksbanene har en fel-

les del og adskilte deler. Hvis to deler av en slik fluksbane har sin lengde magnetisk mettet i motsatt retning, kan der bare over-føres lite eller ingen energi eller bare få eller ingen signaler mellom to viklinger som omslutter bare denne bane, fordi over-føringen trenger en fluksendring i banen, mens en slik endring kan hindres i enhver retning ved at den ene eller den annen del allerede er mettet. Dette kan kalles en blokkert tilstand. På den annen side, hvis de to deler er mettet i samme retning eller en del ikke er mettet, kan der oppstå en overfø-ring mellom de to viklinger ved endring av fluksen i begge deler samtidig. Dette kan kalles en overføringstilstand. I en transfluksor kan blokkerings- eller overførings-tilstanden innstilles eller styres av fluksen i en annen bane som har en del. felles med den ovenfor nevnte bane. Hvis banene har forskjellig lengde eller hvis signalene er usymmetriske, eller begge deler, man man oppnå et skarpere skille mellom blokke-

rings- og overføringstilstandene. Andre fordeler ved en transfluksor er: \ (1) at den «husker» en innstillet fluks- <;>

tilstand eller en øyeblikkspuls i ubegrenset tid uten å trenge holdekraft,

(2) at fluksinnstillinger kan foretas til forskjellig tid med ubestemte "tidsmellom-

rom og allikevel være tilgjengelige eller brukbare samtidig „hvis ønskelig, og

(3) at trånsfluksoren er i stand til å gi

en avlesning.uten å virke ødeleggende.

Ifølge foreliggende oppfinnelse består

en magnetisk anordning av et legeme av magnetiserbart materiale med tilnærmet rektangulær hysteresekurve som f. eks. en transfluksor, og er forsynt med minst tre inngangsåpninger radialt anordnet rundt en utgangsåpning, idet legemets minste tverrsnittsareal méllom to til hverandre grensende inngangsåpninger er minst to ganger tverrsnittet av legemet mellom hver av de til hverandre grensende inngangsåpninger og utgangsåpningen. Det sistnevnte minste tverrsnitt av legemets materiale for-trinnsvis også mellom hver inngangsåpning og legemets periferi. En slik anordning og dimensjonering resulterer i at en del av fluksbanen rundt hver inngangsåpning er felles med en del av fluksbanen rundt utgangsåpningen, og at fluksbanen for til hverandre grensende inngangsåpninger er godt adskilt fra hverandre.

Andre ønskelige trekk er:

(1) at periferien av utgangsåpningen

er mindre enn periferien av hver av inngangsåpningene, slik at de respektive fluksbaner rundt inngangsåpningene er lenger enn fluksbanen rundt utgangsåpningen,

( i) at alle åpninger har avrundet form f. eks. ved at utgangsåpningen er sirkulær og inngangsåpningene enten er sirkulære eller avlange med runde kanter eller de kan være kileformet, og

(3) at legemet er sirkulært.

Disse trekk gir en symmetrisk form som er å foretrekke men som ikke er nødven-dig.

Antallet inngangsåpninger kan<*> være tre eller flere avhengig av hvorledes anordningen skal brukes, særlig når et antall slike anordninger danner en samarbeidende sammenstilling. Alle inngangsåpningene behøver ikke ha samme funksjon og de be-høver heller ikke være like i størrelse eller form. En inngangsåpning kan f. eks. bare være en formagnetiseringsåpning.

Magnetisk fluks i en bane rundt en åpning er i alminnelighet fremkalt ved at åpningen omsluttes av en elektrisk leder eller vikling som energiseres fra en strømkilde hvis egenskaper er avhengig av den funksjon den bestemte åpning har i anordningen. F. eks. kan inngangsåpningers baner for innstilling av flukstilstander eller for lagring av deler av en informasjon, bli magnetisert ved hjelp av elektriske pulser enten i positiv eller negativ retning. Ut-gangsåpningene er i alminnelighet tilslut-tet periodisk varierende strømkilder som le-verer strøm med f. eks. sinusform, rektangulær form, asymmetrisk form eller adskilte pulser med motsatt polaritet. En bruks-eller anvisningsinnrétning er også forbundet med utgangsåpningen. Banene rundt formagnetiseringsåpningene kan magneti-seres ved hjelp av likestrøm.

Noen åpninger kari forbindes ved ekstra elektriske ledninger eller, viklinger, og spesiell virkning kan oppnås ved. bruk av flere vindinger i en vikling enn i en Tannen, særlig hvis et antall anordninger er forbundet for samarbeide, f. eks. for å danne et magnetisk koplingsnettverk eller til bruk i apparater for koding eller dekoding.

Flere trekk er angitt i den følgende de-taljerte beskrivelse av noen utførelseseks-empler på oppfinnelsen i henhold til teg-ningen. . Fig. 1 viser skjematisk en magnetisk anordning som har fire inngangsåpninger.

Fig. 2 viser et tverrsnitt langs linjen 2

—2 i fig. 1.

Fig. 3 viser skjematisk et koplingsnettverk med flere transfluksorer i tverrsnitt langs linjen 3—3 i fig. 4. Fig. 4 viser et tverrsnitt langs linjen 4

—4 i fig. 3.

Fig. 5 viser skjematisk koplingsnettver-

ket i fig. 3 fra siden med viklingsanordnin-gen langs linjen 5—5 ,i fig. 4.

Fig. 6 viser skjematisk en transfluksor med flere innganger og viser samtidig vik-lingens retning. ' Fig. 7 viser skjematisk et koplingsnettverk som har en formagnetiseringsvikling. Fig. 8 viser skjematisk et koplingsnettverk med ekstra viklinger som omslutter noen inngangsåpninger.

De samme henvisningstall er brukt i de

forskjellige figurer.

I fig. 1 har en transfluksor med flere åpninger et legeme 11 forsynt med • inngangsåpninger 12, 14, 16 og 18 og en sirkelformet utgangsåpning 20. Inngangsåpningene er langstrakte i radiell retning og er symmetrisk anordnet rundt legemets sent-rum. Det er en adskilt fluksbane rundt* hver åpning. Som et eksempel er en fluksbane anordnet rundt inngangsåpningen 12, vist ved den strekede line 13, bg de andre inngangsåpninger har liknende fluksbaner. Fluksbanen rundt utgangsåpningen 20 er angitt ved en streket linje 21. Det er også en lengre fluksbane 23 som omslutter begge åpningene 12 og 20. Inngangsåpningene 12, 14,16 og 18 er omgitt av inngangsviklingene 24, 26, 28 resp. 30. En vekselstrømsvikling 32 og en utgangsvikling 34 omslutter utgangsåpningen 20. Viklingene er vist som en en-kelt vinding for enkelhets skyld,men viklingene kan alle eller noen ha en eller flere vindinger. Pulskildene 36, 37,38 resp. 39 ér forbundet med de respektive inngangsviklinger 24, 28, 26 og 30. Viklingene 32 er forbundet med en kilde 40 for vekselstrøm eller for signaler. Viklingen 34 er forbundet med en bruksinnretning 42 som kan påvirkes av en spenning som induseres i viklingen: I fig. 2 er legemets 11 tykkelse t tilnærmet, men dette er ikke nødvendig. Det skal forutsettes en jevn tykkelse og den minste avstand 43 mellom legemets periferi og inn: gangsåpningen 16 er gjort tilnærmet lik den minste avstand 44 mellom utgangsåpningen 20 og inngangsåpningen 16. Hver av de andre inngangsåpninger er anbrakt på samme måte mellom utgangsåpningen og legemets periferi.

Virkemåten for anordningen ifølge fig. 1 er følgende: Retningen av en positiv strøm er angitt ved en pil merket pluss rett ut for den vikling som fører strømmen eller pulsen, og dens amplitude skal være tilstrekkelig til å tilveiebringe en fluks- som metter, f. eks. i den del av banen 13 som er angitt med en opptrukken pil. Denne del av legemets materiale er felles for inngangsåpningen 12 og utgangsåpningen 20 idet fluksen er med urviseren i forhold til inngangsåpningen 12 og mot urviseren i forhold til utgangsåpningen 20. Hvis det til de respektive viklinger 28, 26 og 30 tilføres en like stor positiv puls fra hver av pulskildene 37, 38 og 39, så vil retningen av fluksen i alle inngangsbanenes deler som er felles med utgangsfluksens bane 21, også være mot urviseren som angitt ved pilene 33b, 33c og 33d. Derfor er alle de felles deler av utgangsfluksbanen rundt åpningen 20 mettet i samme retning. Under disse forhold vil en positiv halvbølge med tilstrekkelig amplitude som tilføres viklingen 32 fra kilden 40, snu fluksen i hele banen 21 fra en retning mot urviseren til en retning med urviseren rundt åpningen 20. Den neste halvbølge av strømmen i viklingen 32 vil så igjen snu fluksen i banen 21 tiibake til den opprinnelige retning mot urviseren. Hver gang fluksen i banen 21 snus induseres en utgangsspenning i viklingen 34. Dette kan gjentas ubegrenset uten noen ødeleggelse av innstillingsflukstilstanden rundt hver av inngangsåpningen.

Det skal forutsettes at fluksen i banen 21 er snudd til en retning mot urviseren (i retning av pilene 33a til 33d). En negativ strømpuls med tilstrekkelig amplitude som tilføres inngangsviklingen 30 fra kilden 39, vil mette den del av legemets materiale som er felles for åpningene 18 og 20 i en retning med urviseren rundt den sistnevnte. Fluksen i de tre andre deler av banen 21 forblir i retning mot urviseren. Hvis nå en vekselstrøm ved et vekselstrømsignal tilfø-res viklingen 32 fra kilden 40, opptrer ingen snuing av fluksen i noen del av banen 21 fordi det er deler av denne som er mettet i motsatt retning, og for å endre fluksen i hele banen ved hjelp av viklingen 32 må fluksen i en eller annen retning økes, hvilket naturligvis hindres av den allerede mettede tilstand. Den samme blok-kering oppnås ved tilførsel av en negativ puls til viklingen 24, 26 eller 28 eller til to av dem. Hvis imidlertid en negativ puls tilføres hver av de fire inngangsviklinger 24, 26, 28 og 30 blir alle deler som er felles med banen 21 mettet med fluks i retning med urviseren rundt åpningen 20. Derfor vil den første negative halvbølge av signalet i viklingen 32 snu fluksen i hele banen 21 til retning mot urviseren. Den neste positive halvbølge av signalet snur så fluksen tilbake til retning med urviseren og så videre for et ubegrenset antall negative og positive halvbølger. Snuingen av fluksen som flyter i banen 21 opptrer fordi alle dens deler er mettet i samme retning. Etter enhver slik snuing induseres en utgangsspenning i viklingen 34 slik at signalet overføres fra kilden 40 til innretningen 42.

Anordningen ifølge fig. 1. kan brukes som en magnetisk portkopling med fire innganger. Portkoplingen er åpen for fire inngangspulser med samme polaritet tilført de respektive inngangsviklinger. De fire inngangspulser kan tilføres på hvilken som helst måte og til forskjellige tider. Portkoplingen er blokkert hvis to deler av banen 21 er mettet i motsatt retning.

Noen ekstra fordeler ved anordningen ifølge fig. 1 er: (1) at en lagringsinnretning for å holde en puls inntil en annen opptrer ikke er nødvendig. (2) Inngangspulsen påvirker ikke utgangskretsen fordi bare en del av utgangsfluksens bane har en inngangspuls. På samme måte påvirker ikke et vekselstrømsignal inngangskretsen fordi bare fluksen i utgangsfluksbanen snus av et slikt signal. Derfor er opptegning og avlesning av informasjoner uavhengig av hverandre, og impe-dansen av inngangs- og utgangskretsen be-høver ikke å tilpasses. (3) Når portkoplingen er åpen kan et vekselstrømsignal tilføres for en ubestemt lang tid uten å påvirke lagrede pulser. Derfor er ingen ekstra tilbakestillings- eller gjeninnføringskretsen nødvendige for gjen-innføring av informasjoner etter at man har oppnådd et avlesningssignal.

Anordningen ifølge fig. 1 kan også brukes som styreinnretning som skiller mellom positive og negative inngångspulser. Det skal f. eks. antas at tre pulser med samme polaritet tilføres tre inngangsviklinger og at avvekslende positive og negative pulser tilføres den fjerde inngangsvikling. Hvis nå et vekselstrømsignal tilføres viklingen 32 vil ved hver avvekslende puls, et veksel-strømsignal bli eller ikke bli overført til utgangsviklingen 34 i avhengighet av om po-lariteten av disse pulser er overensstem-mende med eller motsatt de tre innstillings-pulser.

Anordningen ifølge fig. 1 kan også ar-beide med bare to eller tre av inngangene for styring av overføringene av veksel-strømsignaler. De andre innganger tilføres da intet inngangssignal. I motsetning til elektroniske og tidligere magnetiske anordninger er det ikke nødvendig å endre for-spenningen eller amplituden av inngangs-signalet når ikke alle inngangene er brukt som styreinnganger. Derfor har en transfluksor med flere innganger mange anven-delsesmuligheter. Dessuten kan den første fase av et vekselstrømsignal som forårsaker en spenningsinduksjbn i utgangsviklingen, ha samme polaritet som inngangspulsene.

Når innjstillingsfluksen 33a i banen 13 rundt åpningen 12 er den eneste blokke-ringsfluks, er det klart at en vekselstrøm med stor amplitude i viklingen 32 kan forårsake en fluks i banen 23. rundt begge åpningene 12 og 20 (som vist ved pilen 31a) og således snu innstillingsfluksen rundt den ytre.ende av åpningen 12.. Dette ville gi en gal indikering i utgangsviklingen 34. Imidlertid er lengden av banen 23 flere ganger lenger enn banen 21 slik at strømmen i viklingen 32 må overgå den normale strøm i det samme forhold i den hensikt å forårsake en slik gal indikering. Lengden av åpningen 12 kan gjøre dette forhold så stort som det måtte ønskes og det samme er tilfelle for de andre åpninger 14, 16 og 18. Et slikt stort forhold øker også den tillate-lige belastningsstrøm i viklingen 34 i om-trent det samme forhold.

Det er også klart at en sterk inngangspuls i viklingen 24 kan forårsake en fluks i begge banene 23 og 13. Dette blir stort sett hindret ved å gjøre tverrsnittet av legemets materiale i den ytre ende av åpningen 12 tilnærmet lik tverrsnittet av legemets materiale mellom åpningene 12 og 20. Metning i begge disse minste tverrsnitt i den kortere bane 13 forårsaker stort sett ingen fluks i den lengere bane 23. Det skal bemerkes at alle fluksene for begge baner må innehol-des i tverrsnittet mellom åpningen 12 og periferien av legemet 11. Samme tverrsnitt for åpningen 16 er vist ved 43 og 44 i fig. 2.

I den hensikt effektivt å skille fluksbanene rundt to til hverandre grensende inngangsåpninger, som f. eks. 12 og 16, er det minste tverrsnitt av legemets materiale mellom dem (det punkt hvor de er nærmest hverandre) i det minste to ganger det minste tverrsnitt av den del av banene 12 og 16 som er felles med utgangsbanen 21. Det sist nevnte tverrsnitt er vist ved 44 i fig. 2 for åpningen 16 og er tatt langs linjen a—a' mellom åpningene 12 og 20 1 fig. 1. En slik dimensjonering hindrerinterferensved bruk av to til hverandre grensende åpninger.

Et stort antall (n) anordninger som ovenfor beskrevet, kan anordnes så de sam-arbeider ved hjelp av en kombinasjons-kopling med n innganger og to i nte ut-ganger. I fig. 3 er vist en sammenstilling av 16 transfluksorer 11 med fire innganger. Inngangsåpningen 12 i hver transfluksor er omsluttet av to adskilte inngangsviklinger 62. og 63. Inngangsåpningen 14 i hver av transfluksorene er omsluttet av to andre adskilte inngangsviklinger 64 og 65. En tilkoplingsklemme for hver av viklingene 62,

63, 64 og 65 er forbundet med hver sin ano-de i drivrørene 80, 81, 82 og 83. Den andre tilkoplingsklemme 70, 71, 72 og 73 for de respektive viklinger er forbundet med den positive klemme på krafttilførselen. Kato-den i rørene 80, 81, 82 og 83 er forbundet med jord. En vekselstrømvikling 32 er tredd gjennom utgangsviklingen 20 i hver av transfluksorene. En særskilt utgangsviklirig 34 er også tredd gjennom hver utgangsvikling. Et snitt gjennom viklingene er vist i fig. 4. For enkelhets skyld er viklingene i fig. 3 vist som linjer.

Fig. 5 viser viklingene i de to andre inngangsåpninger 16 og 18 i fig. 4. Inngangsåpningen 16 i hver av transfluksorene 11 er omsluttet av to adskilte inngangsviklinger 66 og 67. Inngangsåpningen 18 i hver av transfluksorene er omsluttet av to andre adskilte inngangsviklinger 68 og 69. En tilkoplingsklemme for hver av viklingene 66, 67, 68 og 69 er forbundet med hver av ano-dene i drivrørene 84, 85, 86 og 87. De andre tilkoplingsklemmer 74, 75, 76 og 77 for disse viklinger er forbundet med den positive B-f-klemme på krafttilførselen. Rørenes katoder er alle forbundet med jord.

For å velge av en hvilken som helst transfluksor innstilles fluksen i alle fire deler av fluksbanen rundt utgangsåpningen 20 i vedkommende transfluksor i samme retning, mens fluksen i en eller flere av de tilsvarende deler av hver fluksbane rundt åpningen 20 i de femten ikke valgte transfluksorer innstilles i motsatt retning. Transfluksorene er ved hjelp av inngangsviklingene 64 og 65 gruppert i to grupper med åtte i hver slik som vist i fig. 3. Transfluksorene er også gruppert i fire forskjellige grupper ved hjelp av inngangsviklingene 68 og 69 som vist i fig. 5, i grupper på to ved hjelp av viklingene 62 og 63 i fig. 3 og enkeltvis ved hjelp av viklingene 66 og 67 i fig. 5.

Bare ett rør i hver av de fire par rør er ledende til en hvilken som helst tid for å velge en ønsket transfluksor. Den positive retning av strømmen i de forskjellige viklinger er vist ved piler rett ut for viklingene. Det antas at rørene 80 og 83 i fig. 3 og rørene 84 og 87 i fig. 5 er ledende. Det flyter da strøm i de enkelte viklingene 62, 65, 66 og 69 når disse rør trekker strøm. En positiv strøm flyter ned gjennom alle fire inngangsåpningene i bare den øverste transfluksor og innstiller en fluks mot urviseren rundt dens utgangsåpning 20. En positiv strøm flyter oppover gjennom alle fire inngangsåpningene i bare den nederste transfluksor og innstiller fluksen rundt dens åpning 20 med urviseren. Den positive strøm flyter oppover og nedover i de resterende transfluksorer slik at disse forblir blokkert. Den første positive halvbølge eller puls som tilføres viklingen 32 induserer en spenning bare i utgangsviklingen 34 i den øverste transfluksor, mens den første negative halvperiode eller puls som tilføres viklingen 32 induserer en spenning (med motsatt polaritet) bare i utgangsviklingen i den nederste transfluksor. Denne forskjell i polaritet kan derfor brukes til å skille mellom'den øverste og den nederste transfluksor selv om etterfølgende halvperioder eller pulser av hvilken som helst polaritet kan indusere spenning i begge utgangsviklin-gene. Denne adskillelse kan unngås og et utgangssignal kan oppnås fra bare en valgt transistor ved permanent formagnetisering i en og samme retning av en del av fluksen rundt hver utgangsåpning 20. En av de foreliggende inngangsåpninger kan brukes til dette formål eller en ekstra inngangsåpning kan anvendes.

Fig. 6 viser skjematisk en transfluksor med fire innganger i forenklet fremstil-lingsmåte. Ved skjæringspunktet mellom en horisontal linje som representerer en inngangsåpning 12 med et par vertikale linjer 90, 91 som representerer inngangsviklingene i disse åpninger, viser X at viklingen 91 er tredd slik at fluksen forløper med urviseren rundt dens del av utgangsåpningen 20 når viklingen 91 energisert av en positiv strøm som flyter nedover. Sirkelen indikerer at viklingen 90 er tredd slik gjennom åpningen 12 at den tilsvarende fluks flyter mot urviseren ved samme strøm. Sirkelen som er angitt over Xen på den linje som representerer vekselstrømsviklin-gen 32 i utgangsåpningen 20, angir at et vekselstrømssignal tilføres viklingen 32 for først å frembringe en fluks mot urviseren og så en fluks med urviseren rundt åpningen 20. En manglende X eller en sirkel i et skjæringspunkt mellom en av linjene 90 og 91 og en av de horisontale linjer som representerer inngangsåpningene 14, 16 og 18, angir at viklingene ikke er tredd gjennom disse.

I fig. 7 brukes fremstillingsmåten ifølge fig. 6 for å vise åtte transfluksorer med hver fire innganger, i en samarbeidende kopling. Inngangsåpningen 12 er brukt som forspenningsåpning. Inngangsåpningene 14, 16 og 18 er brukt slik som ovenfor beskrevet. Den øverste tilkoplingsklemme for de tre par viklinger 93—94, 95—96 og 97—98 er forbundet med B+ dvs. den positive klemme på den vanlige krafttilørsels-kilde. En vikling i hvert par er tredd gjennom de respektive åpninger i motsatt retning av den annen vinding i paret. Andre detaljer for treingen er vist ved sirkler og Xér som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 6. Den nederste tilkoplingsklemme for viklingene 93—98 er forbundet med de respektive anoder 101—102, 104—105, og 107—108 i de tre rør 100, 106 og 109. Rørenes katoder er alle jordet.

En f<p>rmagnetiseringsvikling 110 er og-så forbundet med en ende til B-f- og tredd gjennom inngangsåpningen 12 i hver av transfluksorene i samme retning som vist med de respektive sirkler. Den annen ende av viklingen 110 er forbundet over en bryter 111 med en strømbegrensende motstand 112 til jord. Vekselstrømsviklingen 32 er tredd gjennom utgangsviklingen 20 i hver av transfluktorene. En individuell utgangsvikling 34 er også tredd gjennom hver utgangsåpning 20 og kan være forbundet med en bruksinnretning for utgangsspenningen.

Ved bruk sluttes bryteren 111 et øye-blikk for å la en strømpuls flyte gjennom viklingen 110 og innstille formagnetise-ringsfluksen i hver transfluksor som angitt med de respektive sirkler. Bare den ene side i hvert rør 100, 106, 109 er gjort ledende på en gang. Det antas at den venstre side av hvert rør er gjort ledende av pulser som er tilført deres respektive styregittere. Dette frembringer en positiv strømpuls i hver av viklingene 93, 95 og 97 i den retning som pilene angir. Bare den øverste transfluksor har en fluks innstillet med urviseren rundt sin åpning 20 i alle fire deler. Alle de resterende transfluksorer inkludert den nederste transfluksor er i blokkert tilstand. Den første positive halvbølge av et vekselstrømsignal i viklingen 32 snur fluksen i en del av banen rundt åpningen 20

i den øvre transfluksor til en retning mot urviseren og den følgende negative halv-bølge snur denne fluks tilbake til en retning med urviseren. Hver snuing av fluksen induserer en spenning i utgangsviklingen 34.

Ved variering av kombinasjonen av pulser som tilføres styregitterne på rørene 100, 106 og 109 kan en hvilken som helst ønsket transfluksor velges. Gitterpulsene kan være tilført på en hvilken som helst måte og til en hvilken som helst tid fordi en transfluksor «husker» hver inngangspuls inntil en ny inngangspuls er tilført den samme vikling. •

Hver inngangsåpning kan brukes som en individuell portkopling for samtidig strøm ved hjelp av et antall ledere som er tredd gjennom den. Amplituden av strøm-pulsene som hver for seg tilføres lederne er slik at et antall inngangspulser må være til stede samtidig før en metningsfluks kan innstilles..

Fig. 8 viser en sammenstilling av sam

arbeidende transfluksorer hvor to av tr inngangsåpninger er i bruk som en port kopling for samtidig strøm. Seksten trans fluksorer 120 som hver har tre inngangs åpninger 122, 124 og 126 er brukt. To pa inngangsviklinger 129—130 er tredd gjen nom åpningene 122. To andre par inn gangsviklinger 131—132 er tredd gjen

nom åpningene 124. En vinding i hvert pa omslutter åpningen i motsatt retning ti retningen av den annen vikling i paret. T Xer på en horisontal linje angir at en vik ling i et par har flere omsluttende viklinge enn den annen vikling i paret. Måten fo treing og gruppering av de respektive vik linger er angitt ved sirkler og Xer i fig. { Den nedre ende av viklingene 129, 130, 13 og 132 er forbundet med de respektive ano der i fire dobbelttrioder 134, 136, 138 og 14( Rørenes katoder er alle forbundet med jorc En formagnetiseringsvikling 128 (som er ar gitt ved sirkler) er tredd fra B+ gjennor formagnetiseringsåpningen 126 i hve

transfluksor. Den nedre ende av viklinge: 128 er forbundet med jord over bryteren 14 og en strømbegrensende motstand 142. Ei vekselstrømsvikling 144 er tredd gjennor utgangsviklingen 143 i hver av transfluk sorene 120. En særlig utgangsvikling 145 e også tredd gjennom hver av utgangsåpnin gene og kan være forbundet med en hvilke: som helst innretning for utnyttelse av ut gangsspenningen.

Ved bruk sluttes bryteren 141 et øye

blikk for å gi en positiv strømpuls gjennor viklingen 128 og innstille en fluks med ur viseren i forhold til utgangsåpningen 143, den felles del ovenfor formagnetiseringsåp ningen 126. Inngangspulser tilføres gitter ne i hver av dobbelttriodene på den måte a en triode i hvert rør er ledende og de: annen er ikke-ledende. En strøm i vindin gen som omslutter fluksbanen i en retning angitt véd en sirkel, forårsaker i den en halvdel en positiv magnetiseringskraft hvi intensitet er nødvendig for å mette den til grensende felles del med urviseren i forhol til utgangsåpningen. En strøm i viklinge som omslutter fluksbanen i den motsatt retning, er angitt ved to Xer, og forårsake en negativ magnetiseringskraft med en in tensitet som er tilstrekkelig til å slette de positive magnetiseringskraft og frembring en metningsfluks mot urviseren i forhold t utgangsåpningen i den tilgrensende felle del. Det antas f. eks. at en kombinasjon a inngangspulser tilføres styregitterne i dot belttriodene for å gjøre den venstre side hver dobbelttriode ledende. I et slikt tilfell vil bare den øverste transfluksor 120 mott

- to fluksfrembringende strømpulser med ur-e viseren i hver av åpningen 122 og 124. En - metningsfluks med urviseren i forhold til - utgangsviklingen 143 er således opprettet i - alle tre felles deler av utgangsåpningens r fluksbane i den øvre transfluksor 120. De - resterende transfluksorer har en metnings-- fluks mot urviseren i forhold til utgangs-- åpningen i hver av de to av deres felles de-r ler. Det er tre forskjellige muligheter for il strøm gjennom hver av åpningene 122 og 0 124 i forhold til utgangsåpningen 143, nem-- lig følgende: r (l) Begge strømmer forsøker å frem-r bringe en fluks med urviseren i den tilgren-- sende felles del, idet størrelsen av fluksen *• 1 som skyldes hver av dem er -f- —, slik at den totale fluks er + 1. (2) En strøm som forsøker å frembringe

l- en fluks med urviseren med en størrelse 1

n + —og en annen fluks mot urviseren med T 3

n en størrelse *ir en total fluks på — 1.

1 2

n (3) Begge strømmer forsøker å frem-n bringe en fluks mot urviseren méd en stør-reise ——3i den tilgrensende felles del, slik 2

- at den totale fluks gir —3.

n Bare en transfluksor blir således valgt - for hver kombinasjon av inngangssignaler, fordi hver av de resterende transfluksorer - har i det minste en felles del mettet med n fluks i en retning mot urviseren i forhold

- til utgangsåpningen.

Ved å bruke 64 transfluksorer med fire

innganger forsynt med to par ingangsvik-- linger i tre av de fire åpninger og en for-,t magnetiseringsvikling i den fjerde åpning, n blir det mulig å velge en av de 64 trans-- fluksorer for hver halvperiode av veksel-l, strømsignalet for hver kombinasjon av inn-e gangssignaler som tilføres de seks par inn-:s gangsvindinger. Ved å bruke transflukso-- rer med seks inngangsåpninger forsynt med d to forskjellige par inngangsviklinger i fem n av de seks åpninger, er det mulig å velge en e av 1024 transfluksorer for hver kombina-ir sjon av inngangssignaler som tilføres 10 .- inngangsviklinger. Disse antall kan økes n etter ønske.

;e Koplingene i fig. 3—5, fig. 7 og fig. 8 il kan. også være kodeinnretninger som hver ss arbeider fra en binær kode til en unitær v kode.

I tillegg hertil kan koplingene være så-i ledes anordnet at en vekselstrømsinngangs-e vikling er tredd gjennom utgangsviklingen a i enten alle eller en utvalgt av transflukso-

rene i koplingen. I et slikt tilfelle er en

felles utgangsvikling tredd gjennom ut-gangsåpriingene i hver av transfluksorene

i koplingen. For en hvilken som helst kombinasjon av inngangssignaler er således et

utgangssignal eller intet indusert i den utgangsvikling avhengig av innstillingen av

den felles del av fluksbanen rundt utgangsåpningen i den transfluksor som er påvirket

av vekselstrømsinngangssignalet.

Claims (13)

1. Magnetisk anordning omfattende et legeme av magnetisk materiale med tilnærmet rektangulær hysteresissløyfe, og som kan bli tilnærmet mettet ved réma-nens, karakterisert ved at legemet har minst tre adskilte, gjennomgående åpninger (12,14,16) for inngangsviklinger, hvilke åpninger er radielt anordnet rundt en gjennomgående åpning (20) for en utgangsvikling som påvirkes av magnetisk fluks i materialet, idet det minste tverrsnittsareal av materialet i legemet mellom to ved siden av hverandre liggende åpninger (12, 14, 16) for inngangsviklinger der hvor åpningene er nærmest hverandre, er minst to ganger tverrsnittsarealet av materialet mellom hver av åpningene (12, 14, 16) for inngangsviklingene og åpningen (20) for en utgangsvikling.

2. Magnetisk anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at det minste' tverrsnittsareal av legemets materiale mellom en åpning for en inngangsvikling og legemets periferi er tilnærmet lik det minste tverrsnittsareal av legemets materiale mellom en åpning for en inngangsvikling og åpningen for utgangsviklingen.

3. Magnetisk anordning ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at periferien av åpningen for utgangsviklingen er vesentlig mindre enn periferien av åpningen for inngangsviklingen.

4. Magnetisk anordning ifølge påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at åpningen for utgangsviklingen er tilnærmet sirkelformet, og at hver av åpningene for en inngangsvikling enten er sirkelformet eller avlang i radiell retning.

5. Magnetisk anordning ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at en ekstra elektrisk leder eller vikling (32) går gjennom åpningen (20) for en utgangsvikling.

6. Magnetisk anordning ifølge påstand 5, karakterisert ved at en kilde for periodisk varierende elektrisk strøm er forbundet med ekstra-leder eller vikling (32) som går gjennom åpningen for en utgangsvikling, og at en utgangsleder eller vikling (34) soni er forbundet med en forbruks- eller anvis-ningsinnretning, går gjennom denne åpning (20).

7. Magnetisk anordning ifølge påstand 5 eller 6, karakterisert ved at en særskilt kilde for elektriske pulser er forbundet med hver av lederne eller viklingene som går gjennom åpningene for en inngangsvikling.

8. Innsetning omfattende flere sam-menkoblede magnetiske anordninger ifølge påstand 5, karakterisert ved at en ekstra elektrisk leder eller vikling går gjennom hver åpning for en inngangsvikling i hver anordning, og at tilsvarende ledere eller viklinger, som går gjennom tilsvarende åpninger for inngangsviklinger i de respektive anordninger, er forbundet i serie med en elektrisk 'pulskilde.

9. Innretning ifølge påstand 8, karakterisert ved at de i serie forbundne anordninger er magnetisk orientert i grupper i forhold til tilsvarende åpninger for inngangsviklinger, idet grupperingen er i sam-svar med en kombinasjonsvirkning, hvor-ved en hvilken som helst utvalgt av anordningene kan ha fhixbaner rundt sine åpninger for inngangsviklinger orientert i samme retning, mens hver av de andre anordninger har minst en fluxbane rundt minst en av sine åpninger for inngangsviklinger orientert i motsatt retning.

10. Innretning ifølge påstand 9, karakterisert ved at ekstra-viklinger (32) som går gjennom de respektive åpninger for utgangsviklinger er forbundet i serie med en kilde for periodisk varierende elektrisk strøm.

11. Innretning ifølge påstand 9 eller 10, karakterisert ved at åpningene for utgangsviklinger i hver av anordningene gjennom-løpes av en særskilt utgangsvikling.

12. Innretning ifølge hvilken som helst av påstandene 9—11, karakterisert ved at hver åpning for inngangsviklinger i hver anordning gjennomløpes av en tredje og en fjerde elektrisk leder eller vikling som hver har et større antall vindinger enn den annen elektriske leder eller vikling i hver åpning for inngangsviklinger.

13. Innretning ifølge hvilken som helst av påstandene 9—12, karakterisert ved at hver anordning er forsynt med en åpning for en formagnetiseringsvikling, og at alle anordningens viklinger er forbundet i serie med hverandre og méd en kilde for for-magnetiseringsstrøm.