NO118434B - - Google Patents

Description

Membran for et utladningsrør og med minst en åpning.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en membran for utladningsrør med utlad-ning i en atmosfære som inneholder kvikk-sølvdamp, idet denne membran består av et materiale som selve kvikksølvet ikke fukter, og omfatter minst en åpning som det flytende kvikksølv normalt ikke kan passere gjennom hverken i den ene eller annen retning, men gjennom; hvilken det kan flyte fra den ene side til den andre av membranen tvers gjennom en åpning.

Det er kjent, for eksempel fra det franske patent nr. 857.793, å anordne i nærheten av enden av et utladningsrør en membran som har minst én åpning, hvor-igjennom kvikksølvdampen kan passere, men hverken i den ene eller annen av de to retninger kan passeres av det flytende kvikksølv i normal tilstand. Det finnes minst en retning i hvilken det for å la åpningen passeres av flytende kvikksølv fordres unormal tilstand, for eksempel et støt av en slik retning og styrke at flytende kvikksølv faller tilbake rett over åpningen.

En slik membran benyttes for å hindre en reserve av flytende kvikksølv i å forla-te et område som er gunstig for dets for-dampning under drift av et utladningsrør som inneholder denne reserve. Denne for-dampning har den fordel at til og med ved en relativt meget lav omgivelsestemperatur er trykket av kvikksølvdampen tilstrekkelig til at emisjonen av kvikksølvets stråling gjennom utladningen skal finne sted med en tilfredsstillende virkningsgrad i alle de av utladningen passerte deler.

De hittil foreslåtte membraner byr på ulemper av. ;f or skjellig slag, som for eksempel at de er besværlige eller kostbare å fremstille eller det er vanskelig å gi membranen feste, eller det gir altfor høyt fyllingstap i åpningen ved den pumpning gjennom hvilken man avgasser føret.

Membranen ifølge oppfinnelsen har ik-ke disse ulemper. Den kjennetegnes ved at den åpning som den har er begrenset på en side av membranen ved en ombøyning bestående åv hele eller et parti av den del av membranen som befant seg på det sted hvor åpningen er dannet, idet denne ombøyning har tilstrekkelig smale innsnitt i det minste i den sone som befinner seg nær den del av membranen som omgir åpningen, til å forhindre passasje av det flytende kvikksølv tvers gjennom disse dis-kontinuerlige partier i denne sone.

Membranen ifølge oppfinnelsen kan be-stå av en enkelt glimmerskive, som har en eller flere åpninger utformet som ovenfor angitt og festet ved oppmykning av røret i nærheten av skivens omkrets. En slik membran er lett å fremstille og feste. Den gir bare anledning til små fyllingstap for gassene og dampene, idet åpningen kan være så stor som man ønsker. Det er meget létt å oppnå at på den høyde som det over membranen hvilende flytende kvikksølv kan oppnå langs ombøyningen er innsnitt tilstrekkelig smale til at det flytende kvikk-sølv ikke skål kunne passere gjennom dem.

For å klarlegge oppfinnelsen nærmere skal nedenfor beskrives en utførelsesform av denne under henvisning til tegningen.

Fig. 1 er et oppriss av den ene ende

av et utladningsrør, inneholdende en mem-

bran ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser membranen ifølge fig. 1

sett i plan.

Fig. 3 er et snitt gjennom en membran

ifølge oppfinnelsen, og av den nærliggende del av utladningsrøret, i hvilket det er anbragt.

Det utladningsrør av hvilket det i fig.

1 vises en ende, er for eksempel et fluor-escensrør med kold katode. Den fluoresce-

rende belegning rekker ikke helt frem til endene av røret 1 og tillater at man kan se elektroden 2 og enden av røret.

Membranen 4, som i fig. 2 vises alene

og sett i plan, er forsynt med en åpning 13

med ombøyning 6 som er oppnådd ved inn-trykning i pressen av midtsonen av mem-

branen. Da membranen er av glimmer, har denne ombøyning innsnitt, som for eksem-

pel 12, vist 1 fig. 1 og 3. Fordi kvikksølvet ikke væter mebranens materiale, kan det ikke passere gjennom trange kanaler, slik som innsnitt i ombøyningen, i det minste i den del av denne som er nærmest mem-

branen.

Membranen 4, hvis ytre diameter er

lik eller noe mindre enn rørets 1 indre dia-

meter, festes etter at man har laget åp-

ningen 13 med ombøyningen 6 i en ende av røret på følgende måte. Etter at mem-

branen er satt på den plass den skal innta, oppvarmer man glasset i røret 1 til oppmykning ved omkretsen av membranen.

Det oppmykede glass danner en valk mot

det indre av røret, hvilken valk har et spor hvori omkretsen av membranen blir inn-

fattet. Fig. 3 gjør det mulig i stor måle-

stokk å se denne deformasjon av glasset.

Man innfører derpå i elektrodekamme-

ret, av hvilket fig. 1 viser den venstre del,

en elektrode 2 med strømtilledere 7, 11,

som man lar gå frem i åpningen 13 i mem-

branen. Delen lengst til venstre for enden av røret 1 oppvarmes så på .kjent måte til oppmykning, og trykkes flat for å danne en sammenklemning 8, i hvilken trådene 7

og 11 er tett forseglet.

Ved avgassing og fylling av røret 1, til

og med når utladningsrørets rørutspring er plasert i sammenklemningen 8, tillater åp-

ningen 13 de gasser som vakuumpumpen skal føre bort fra røret og derpå de gasser med hvilke man skal fylle dette, å passere temmelig fritt. Kvikksølvet 5 i reserven plaseres lett ved innføring av dette gjen-

nom et rørutspring beliggende for eksem-

pel ved siden av elektroden 2 og derpå ved helling av røret. Ombøyningen (3 er orien-

tert på en slik måte at den ikke hindrer det flytende kvikksølv i å passere fra den høyre side til den venstre av membranen tvers gjennom åpningen 13.

Under de avsluttende operasjoner i fabrikasjonen, transporten og oppsetnin-

gen av røret 1 kan kvikksølvet 5 ikke passe-

re i flytende form mot den høyre side av mellomveggen. Ombøyningen 6 hindrer kvikksølvet i å gå gjennom åpningen 13 i denne retning, og de mellom omkretsen av membranen og rørets glass beliggende inn-

snitt er altfor fine til at det flytende kvikk-

sølv skal kunne passere derigjennom. Un-

der- drift av røret blir kvikksølvet 5 lett oppvarmet (for eksempel ca. 50 grader) av elektroden. Den frembragte damp avgår gjennom åpningen 13 og forplanter seg til en temmelig stor avstand fra elektroden,

idet kvikksølvdamptrykket således heves på

en slik måte at like til f. eks. — 10° C ut-

sender røret nesten like meget lys i alle de med et fluorescerende sjikt forsynte ounkter, og viser altså ikke mørke partier,

bortsett fra elektrodekamrene som vanlig-

vis er skjult.

Fig. 3 viser i større målestokk mem-

branen og den nærliggende del av røret 1

sett i snitt, idet aksen for denne ende av'

røret er vertikalt, slik at kvikksølvet 5 kan legge seg mot ombøyningen 6. Man kan i denne figur se glassvulster 9, 10, mellom hvilke spor 14 fremkommer i hvilket om-

kretsen 15 av mellomveggen 4 er forlagt.

I fig. 1, 2 og 3 viser ombøyningen 6 en

noe konisk form. Den kan også ha en mer utpreget konisitet, eller nesten sylindrisk eller til og med utvidet mot sammenklem-

ningen 8.

Åpningen 13 kan ha en form som av-

viker fra en sirkel, for eksempel være av-

lang eller polygonal. Membranen kan ha flere åpninger, av hvilket minst en ifølge oppfinnelsen, og eventuelt en eller flere andre som bare gir tilstrekkelig smale fri rom, til at det flytende kvikksølv normalt ikke skal kunne passere gjennom dem.

En slik membran kan under vanlige behandlings- og transportforhold holde til-

bake en dråpe av noen gram kvikksølv, en tilstrekkelig reserve til å sikre en slik ut-

ladning i flere tusen timer.

Membranen kan være anordnet på et

annet sted i røret, for eksempel på den andre siden av elektroden, idet dette i så

tilfelle liksom kvikksølvreserven er anbragt mellom rørets ende og membranen.

Claims (2)

1. Membran for et utladningsrør med ut-ladning i en atmosfære som inneholder

   kvikksølvdamp, og hvori det i membranen, som består av materiale som selve kvikk-sølvet ikke fukter, er tatt ut minst en åpning som det flytende kvikksølv normalt kan gå igjennom bare i den ene retningen, karakterisert ved at denne åpning bare på den ene side av membranen er omgitt av en ombøyning dannet av hele eller en del av det materiale ved hvis fjernelse åpningen i membranet er dannet, idet ombøyningen har innsnitt som i det minste i den sone som befinner seg nærmest åpningen, er så smale at det ikke kan finne sted noen passasje av det flytende kvikksølv tvers gjennom disse innsnitt i denne sone.
2. 2. Utjladningsrør med en membran som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den er festet i utladningsrøret i nærheten av en elektrode i dette, ved hvilken elektrode en kvikksølvreserve oppvarmes under rørets drift, idet nevnte ombøyning er rettet mot den av rørets ender som lig-ger nærmest denne elektrode, samt at kvikksølvreserven er anbragt mellom denne ende og nevnte membran.