NO118102B - - Google Patents

Description

Framgangsmåte til framstilling av flere positiver fra et negativ ifølge sølvsaltdiffusjonsprosessen.

Ifølge den fremgangsmåte som er kjent

fra f. eks. det franske patent nr. 879.995 til direkte framstilling av fotografiske bilder, oppløses ubelyst og derfor uframkallbart halogensølv i et billedmessig eksponert fotografisk sjikt og framkalles i et over-føringssjikt som står i intim kontakt med

halogensølvsjiktet under katalytisk innvirkning av framkallingskimer som er til stede i dette sjikt til et positivt bilde. Be-tegnelsene negativ og positiv skal her for-stås relativt til hverandre, dvs. ifølge den samme framgangsmåte kan det av et ne-gativt forbilde også fåes direkte negativer. Da det sølv som ved denne framgangsmåte utskiller seg i positiv-sjiktet er meget fin-kornet og dekker meget sterkt, behøver man for positiv-bildet forholdsvis lite sølv og sølvinnholdet i et valig fotografisk sjikt, som ligger mellom 1 og 3 g sølv pr. m<2>, ville derfor være tilstrekkelig for framstilling av flere positiver.

De oppløselige sølvsalter, som ved oppløsning av det ubelyste halogensølv

dannes i negativsjiktet reduseres imidlertid delvis i selve negativsjiktet igjen til sølv, hvilket særlig lett skjer når negativsjiktet er sølvrikt. De sølvpartikler som er utskilt i negativsjiktet virker som kimer og fremmer dermed utskillingen av metal-lisk sølv fra de oppløste sølvsalter.

Det ble nå funnet at man av et negativ ifølge sølvsaltdiffusjonsframgangsmå-ten kan framstille flere positiver når man anvender sølvsaltoppløsningsmidler som

med hensyn på deres virkning er gradert.

Således kan man f. eks. av et sterkt sølv-saltoppløsningsmiddel anvende meget lite

eller omvendt av et svakt sølvsaltoppløs-ningsmiddel større mengder.

Man unngår dermed at det i negativsjiktet kan danne seg større mengder opp-løselige sølvsalter, hvilket er årsak til en sterk slørdannelse på negativet.

Man må også ved framstillingen av flere avtrykk av et negativ ifølge sølvsalt-diffusjonsfremgangsmåten sørge for at det i negativsjiktet aldri dannes for meget oppløselige salter, hvilket kan oppnås ved hjelp av arten og mengden av anvendt

sølvsaltoppløsningsmiddel. Således kan

man f. eks. tilsette positivsjiktet enten bare

meget små mengder fiksernatron eller større mengder av et svakt virkende sølv-saltoppløsningsmiddel, f. eks. guanidinsalt.

Det er hensiktsmessig f. eks. å anvende også et godt halogensølvoppløsningsmiddel i tungtoppløselig form, f. eks. tiosulfat som tungtoppløselig bariumtiosulfat.

Man får da av et negativsj ikt et større antall positiver, som alle er godt lesbare, skjønt de viser en forholdsvis svak dekning.

Man kan også slå inn på følgende vei: Man framstiller fra et negativ med et forholdsvis høyt sølvinnhold (ca. 2,5 g sølv pr. m<2>) et bilde på et positivsjikt, som inneholder så meget natriumtio.sulfat at det oppløses en tilstrekkelig sølvsaltmengde for et godt dekket positiv, mens resten av det ubelyste halogensølv blir tilbake i form av en tungtoppløselig sølvtiosulfatforbindelse. Lar man nå negativet gå en annen gang gjennom framkalleroppløsningen, som be-står a<y> en alkalisk sulfittoppløsning, opptar det igjen en viss mengde alkalisk sul-fittoppløsning, som også må ansees som svakt halogensølvoppløsningsmiddel. Kom-binerer man negativpapiret med et positivsjikt som ikke inneholder noe halogensølv-oppløsningsmiddel, vandrer den del av sølv-saltet som oppløser seg inn i positivsjiktet og gir der et bilde som nok viser en svakere dekning enn det første avtrykk, men er godt lesbart. Dette forløp kan man gjenta noen ganger inntil sølvforrådet i negativsjiktet jer oppbrukt.

Man får bilder med bedre dekning når man tilsetter positivsjiktet forholdsvis små mengder fiksernatron enn når man benytter et annet svakere virkende halogen-sølvoppløsningsmiddel, slik som f. eks. hek-sametylentetramin.

Man kan også tilsette framkalleren nøyaktig doserte mengder halogensølvopp-løsningsmiddel, men dog har slike fram-kallere den ulempe at de løser ut mer sølv-salter fra negativsjiktet og disse sølvsalter utfelles langsomt som sølv i framkalleren. Det således dannede sølvslam fører til flekkdånnelse på positivene.

Da i, det er viktig at negativsjiktet under flere gangers avtrykk ikke blir dårli-gere, er det hensiktsmessig å tilsette forholdsvis store mengder av klarholdende midler, jslik som f. eks. bensoetriazol, nitro-benzimidazol, fenyl-merkaptotetrazol, mer-kaptobénztiazol eller tilsvarende virkende stoffer.jFor mest mulig å skaffe jevne forhold er i det hensiktsmessig å tilsette negativsjiktet framkallerstoffer, slik som f. eks. hydrokinon.

Sølypåføringen på negativpapiret er meget viktig. Generelt må man regne med at for en positivkopi er det nødvendig med 0,3 — 0,5 g negativsølv pr. m<2>. Man kan også f. eks. av et negativsjikt som inneholder 2 g sølv pr. m<2> vente ca. 4 kopier. Man kan også øke antallet av positivkopier noe, hvis man øker sølvinnholdet i negativpapiret til 3 g sølv,: idet man må sørge for at mengden av gelatin eller et annet bindemiddel som anvendes for dette formål ikke økes i samme grad, fordi man ellers får for tykke sjikt som har en ugunstig innvirkning på sølvsaltets diffusjon.

Selvfølgelig må innholdet av halogen-sølvoppløsningsmidlet i positivet henholdsvis i fra'mkalleren avstemmes på mengden av sølv il negativsjiktet. Dette skal forklares i et eksempel.

Anvender man f. eks. natriumtiosulfat

som halogensølvoppløsningsmiddel, danner det seg som bekjent først et meget tungt-oppløselig sølvtiosulfatkompleks, som først ved videre tiosulfat går over i en oppløse-lig forbindelse. Har man et meget sølvrikt negativsjikt, f. eks. et slikt som inneholder over 5 g sølv pr. m<2>, er man tvunget til f. eks. å tilsette positivsjiktet en forholdsvis stor mengde tiosulfat for overhodet å få en viss mengde oppløselige sølvsalter, som er nødvendig for den første kopi. Anvender man nå for den annen et positivpapir med samme mengde tiosulfat, er nå tiosulfat-konsentrasjonen i forhold til sølvsaltene, allerede langt større og dette forhold økes med hver videre kopi. Stiger imidlertid konsentrasjonen av tiosulfat med hensyn på forhåndenværende sølvsalt, utfelles disse stadig vanskeligere og mer ufullsten-dig fra oppløsningen og man får sluttelig ikke lenger noen positivkopi, skjønt det ennå er forhånden sølvsalter. Man kan omgå denne vanskelighet hvis man for hver videre kopi anvender et positivpapir, som stadig inneholder mindre tiosulfat, en vei som egner seg lite for praksis. Vil man derfor lage flere kopier med positivpapir av bestemt sammensetning, er man bun-det til en bestemt øvre grense sølv i negativet, som er avhengig av sjikttykkelsen og herdningen, valg av halogensølvmiddel og halogensølvemulsjon og ligger mellom 2 og 4 g sølv pr. m<2>.

Ved framstillingen av flere kopier av et negativ, må imidlertid andre vanskeligheter overvinnes, som henger sammen med papirets fuktighetsopptak. Det er vanlig å trekke de fototekniske lag på forholdsvis tynne papirunderlag, hvilket er særlig viktig for framstilling av reflekskopier, da disse ved anvendelse av tykkere underlag trenger lengre belysningstider.

Ved forarbeidelsen av papirer for sølv-saltdiffusjonsframgangsmåten ved hjelp av

en av de vanlige maskiner fører man negativ- og positivpapiret gjennom to fra hverandre adskilte slisser i apparatet. Papirene fuktes i slissene av framkalleren og ved videre gjennomføring gripes de av et valsepar og presses sammen. Forarbeider man negativpapiret med tynnere papirunderlag, taper papirene sin våtstivhet og det er umulig å bruke dem en annen gang til på samme måte.

Det ble nå funnet at man kan unngå disse ulemper når man ved framstillingen

av flere positiver fra et negativ tar for-holdsregler som ved overføringsprosessen regulerer vannfordelingen mellom negativ - og positivsjiktet. Dette kan oppnås ved at

man for framstilling av den første kopi stikker negativ- og positivpapiret på vanlig måte inn i to forskjellige slisser i f or-ar beidelsesmaskinen og etter gjennom-løpningen i apparatet raskt skiller dem. Ved framstilling av den annen kopi, legger man et annet ark av ennå tørt positivpapir løst på det nå allerede av framkaller fuktede negativ og fører nå begge papirer gjennom samme sliss gjennom apparatet. Herved får det gjennomfuktede negativ, som har mistet sin våtstivhet, ved hjelp av det ennå tørre positivpapir igjen et bedre hold, således at man uten vanskeligheter kan føre denne kombinasjon gjennom apparatet. Når man fører begge gjennom en felles sliss gjennom apparatet, fuktes posi-tivpapirets sjikt praktisk talt ikke og den fuktighet som er nødvendig for overfø-ring henholdsvis for dannelse av positivet må positivsjiktet hente fra negativsjiktet. Derved må det ikke komme til for sterk sammenklebning av begge sjikt, da de ellers ville være vanskelige å skille fra hverandre. Som en forklaring skal tilføyes at det kom-mer til klebning av sjiktene når det er for lite fuktighet til stede, henholdsvis når det opptatte vann forbrukes til svelling av bin-demidlet, f. eks. av gelatin.

Det betinger at man må endre positiv-og negativsjiktets egenskaper tilsvarende. Herved har følgende faktorer vist seg å være viktige: 1. Det er vesentlig at de midler som anvendes for belegning sveller lite. Ved ge-latinsjikt er det f. eks. hensiktsmessig å herde disse sterkt med formalin. 2. Det er gunstig med en viss poredan-nelse i sjiktene, som man oppnår ved hjelp av en forholdsvis stor tilsetning av et mat-teringsmiddel. En grovgjørelse av kornet i matteringsmidlet begunstiger denne virkning. Videre er det hensiktsmessig å tilsette positivsjiktet bariumtiosulfat, som på den ene side inntar rollen som halogen-sølvoppløsningsmidlet, som imidlertid ved sin grovkornethet også gir sjiktet den nød-vendige ruhet. Framfor alt er det også hensiktsmessig å holde negativsjiktet pore-aktig for der å opplagre det tilstrekkelige forråd av framkaller for den annen, tredje eller også fjerde kopi. 3. Man kan påvirke vanninnholdet i sjiktene også ved arten av det anvendte papirstoff. Det er f. eks. gunstig for negativet å anvende et stoff som ikke er så sterkt limt og som lett opptar meget framkaller og igjen avgir denne under trykk, f. eks. ved gjennomføring av papirer gjennom valseparet i framkallerapparatet, til sjik tet. Ved anvendelse av slike papirstoffer inntrer det på denne måte også ved framstilling av den annen, tredje osv. kopi en liten vann- henholdsvis framkallertilfør-sel fra papirstoffet i negativpapiret til sjiktene. Papirstoffet i positivsjiktet skal derimot ikke oppsuge vannet for hurtig for at det mest mulig skal forbli i sjiktet. 4. Også ved innholdet av lett oppløse-lige salter, framfor alt i positivsjiktet, kan man oppnå at det inntrer en sterkere gjen-nomfuktning av dette sjikt, fordi saltene i sin bestrebelse på å oppløse seg river til seg vann.

Videre har det vist seg hensiktsmessig å belegge positivsjiktene, som man trenger for den annen og de videre kopier forholdsvis meget tynt. Herved oppnår man at for den annen og tredje kopi forbrukes det tilsvarende lite sølvsalt, som da står til for-føyning for de videre positivkopier. De an-gitte forholdsregler kan anvendes enkel-vis eller i hensiktsmessig kombinasjon.

Eksempel 1.

Framstilling av negativsjikt:

En ifølge vanlige resepter framstilt klorsølvemulsjon tilsettes pr. liter 0,2 g bensoetriazol og 0,5 g merkaptobenztiazol samt 20 g hydrokinon, oppløst i 100 cm<3 >vann under tilsetning av 30 g kaliummetabisulfit. Videre tilsetter man 17 m<3> av en 40 pst.'s formalinoppløsning, som er en vesentlig større mengde enn den som er nød-vendig for reaksjon med kaliummetabisulfit. Overskuddet av formalin medfører en sterk herdning av negativsjiktet.

Framstilling av positivsjikt:

En liter av en 6 pst.'s gelatinoppløs-ning tilsettes 30 g bariumtiosulfat, som man har framstilt ved omsetning av bariumklorid med natriumtiosulfat. Videre tilsettes oppløsningen 0,01 g kolloid sølv-sulfid samt 3 cm<8> av en 40 prosents for-malinoppløsning.

Negativ- og positivsjikt helles på vanlig måte på papir, hvorved sølvpåføringen på negativsjiktet utgjør ca. 2 g/m<2>, mens positivsjiktet påhelles så tykt at det inneholder 1 g tiosulfat pr. m<2>, beregnet som Na-tiosulfat.

Framkaller :

Man oppløser i en liter vann 14 g ets-natron, 80 g natriumsulfit, 15 g hydrokinon, 2 g metol og 1 g bromkali. Etter belysning av negativsjiktet fører man dette og positivsjiktet adskilt fra hverandre, altså 'i to forskjellige slisser i det framkallerapparatet som er vanlig for denne framgangsmåte, gjennom framkalleropp-løsningen og først etter fuktning av begge sjikt bringes disse i kontakt ved hjelp av et valsepar.

Etter at papiret har forlatt apparatet, skilles] de straks, hvorved man på positiv - papiret får en kopi med middels dekning. Det ennå fuktige negativpapir legger man løst på et annet ark positivpapir og fører nå begge papirer sammen gjennom den samme sliss i apparatet, hvorved det fuktige n'egativsjikt avgir den framkaller-mengde som er nødvendig for billeddan-nelse til positivsjiktet. Etter at de har forlatt apparatet, skiller man begge sjikt fra hveran'dre igjen og for framstilling av den tredje og også videre kopier, går man fram som nejttopp beskrevet. Derved er det hensiktsmessig å øke kontakttiden ved den tredje og de videre kopier noe.

Alt| ettersom man velger kontakttidene kan man fra et negativsjikt enten få to meget godt dekkede eller f. eks. et godt dekket <p>g to svakere dekkede positive eller også fem positive med mindre dekning.

Eksempel 2.

Forj framstilling av negativsjiktet tilsetter man en klor-sølv-emulsjon de samme tilsetninger som angitt i eksempel 1 og der-til pr. liter 20 g i vann oppslemmet stivel-sesoppløsning.

Forj framstilling av positivsjiktet tilsetter man en liter av en 3 prosents poly-vinylalkoholoppløsning 0,01 g kolloid sølv-sulfid samt 30 g fast bariumtiosulfat og 10 g guanidinnitrat.

Man heller på oppløsningene, således at negativsjiktet inneholder 2—2,5 g sølv pr. m2 og positivsjiktet ca. 1 g tiosulfat beregnet som natriumtiosulfat.

Som] framkaller benytter man følgende oppløsning:

Forarbeidelsen foregår som angitt i eksempel) 1.

Eksempel 3.

Negativsjikt:

En ifølge vanlige resepter framstilt klorbromsølvemulsjon (Forhold Cl : Br som

2:1) tilsettes pr. liter 0,1 g nitrobenzimida-zol og 0,3 g merkaptobenztiazol samt 20 g hydrokinon oppløst i 100 cm<3> vann under tilsetning av 30 g kaliummetabisulfit. Videre tilsetter man 17 cm<3> av en 40 prosents for-malinoppløsning, hvis mengde er tilstrekkelig for en sterk gjennomherdning av emulsjonssjiktet etter påhellingen.

Positivsjikt:

En liter av en 6 prosents gelatinopp-løsning tilsettes 30 g bariumklorid og 32 g natriumtiosulfat og 0,01 g kolloid sølvsul-fid og man tilsetter oppløsningen 30 g kaniummetabisulfit oppløst i 100 cm<3> vann og 18 cm<3> formalin.

Man framstiller sjiktene som vanlig og da således at negativsjiktet inneholder 3 g sølv pr. m<2> og positivsjiktet ca. 2 g tiosulfat, beregnet som natriumtiosulfat.

Man anvender den samme framkaller som i eksempel 2 og forarbeider sjiktene som angitt i eksempel 1.

Eksempel 4.

Negativsjikt:

Man framstiller en klorsølvemulsjon, som angitt i eksempel 1 og overtrekker denne på et papir som ved tilsetning av meget melaminliming er forholdsvis vannfast og med et sjiktovertrekk på 2,5 g sølv pr. m2.

Positivsjikt:

Man anvender en 6 prosents gelatin, som man pr. liter tilsetter 0,01 g sølvsulfid og 15 g natriumtiosulfat og 4 cm<2> av en 40 prosents formalinopløsning.

Man heller på sjiktene så tykt at de

inneholder pr. m<2> 0,7 g natriumtiosulfat.

Som framkaller benytter man følgende

oppløsning:

Forarbeidelsen foregår på følgende

måte:

Etter belysning av negativsjiktet fører man begge papirer gjennom atskilte slisser i framkallerapparatet og går fram på samme måte for framstilling av de følgende 2—4 positiver. Det meget våtstive papir, som i dette tilfelle ble anvendt som negativ, tillater flere gangers gjennomskyvning av negativpapiret uten støtte av et ennå tørt positivpapir.

Eksempel 5.

Negativsjikt:

Man anvender det samme negativsjikt som i eksempel 1 og anbringer det på et papirstoff og da med en sjikttykkelse på 3,5 g sølv pr. m<2>.

Positivsjikt for 1 kopi:

En liter av en 6 prosents gelatinopp-løsning tilsettes 0,006 g kolloid sølvsulfid og 35 g natriumtiosulfat og 6 cm<3> av en 40 prosents formalinoppløsning og overtrekker sjiktet så tykt at det inneholder pr. m<2 >2,5 g natriumtiosulfat.

Positivsjikt for det annet og de videre

avtrykk:

Man anvender den samme oppløsning som for positivsjiktet for den første kopi, bare at man utelater natriumtiosulfatet.

Som framkaller anvender man den

samme oppløsning som angitt i eksempel 1.

Forarbeidelsen skjer på følgende måte: Man skyver det belyste negativ og et positivpapir for den første kopi gjennom to forskjellige slisser i framkallingsappara-tet. Etter at man har skilt papirene fra hverandre, benytter man negativpapir med positivpapiret for den andre og de videre kopier og man fører nå begge papirer gjennom den samme sliss i apparatet og gjentar dette forløp inntil negativets sølv er oppbrukt. Man får således en første, meget god kopi og videre 4—7 kopier med svakere dekning.

Eksempel 6.

Man anvender for negativ- og positiv framstilling de samme oppløsninger som angitt i eksempel 1 og man tilsetter positiv-sjiktet ennå 20 g etylcellulose, som man har emulgert ifølge det som er angitt i tysk patent nr. 825 346.

Framkalleren og forarbeidelsen skjer ifølge det som er angitt i det første eksempel.

Eksempel 7.

Man anvender for negativ- og positiv-sjiktet de samme oppløsninger som angitt i eksempel 1, men tilsetter oppløsningen for positivsjiktet pr. liter 50 g kalium-citrat.

Framkalleren og forarbeidelsen foregår ifølge det som er angitt i det første eksempel.

Eksempel 8.

Negativsjikt:

Man anvender den samme resept som angitt i eksempel 1.

Positivsjikt:

En liter av en 6 prosents gelatinopp-løsning tilsettes 0,01 g kolloid sølvsulfid og 30 g guanidinsulfat og det tilsettes videre 5 cm<3> av en 40 prosents formalinoppløs-ning og 30 g stivelse som er oppslemmet i vann.

Som framkaller anvender man følgende oppløsning:

Forarbeidelsen foregår på samme måte som angitt i eksempel 1.

Eksempel 9.

Negativsjikt:

Man anvender en ifølge vanlige resepter framstilt klorsølvemulsjon som pr. liter gis følgende tilsetninger: 0,25 g bensoetriazol, 0,6 g merkaptobenztetrazol, 5 cm<3 >av en 40 prosents formalinoppløsning og 30 etylcellulose, som man har emulgert ifølge det som er angitt i tysk patent nr. 825 346. Man påfører denne oppløsning så tykt at sjiktet inneholder 32 g sølv pr. m<2>.

Positivsjikt:

En liter av en 6 prosents gelatinopp-løsning tilsettes 30 g fast bariumtiosulfat, videre 0,01 g kolloid svovelsølv, 4 cm<3> av en 40 prosents formalinoppløsning og 20 g ris-stivelse som er oppslemmet i vann. Man framstiller sjiktet så tykt at det pr. m<2 >inneholder 1 g tiosulfat, beregnet som natriumtiosulfat.

Som framkaller benytter man følgende oppløsning:

Forarbeidelsen av sjiktene foregår som

angitt ij eksempel 1.

Eksempel 10.

Negativsjikt:

Man| anvender den samme emulsjon

som angitt i eksempel 1 og fører den på et

papirstoff som på den ene side er limt

temmelig vannfast med tilstrekkelig mela-minlim, på den annen side har en viss

poreholdighet ved en løs forarbeidelse og

derfor oppsuger meget oppløsning ved forarbeidelse.

Positivsjikt:

Man j anvender samme oppløsning som

angitt i eksempel 1 og fører denne på et

papirstoff som er sterkt limt med melamin

og som suger lite vann til seg på grunn av

en fast forarbeidelse.

Framkaller og forarbeidelse er de samme som i eksempel 1.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av

flere direkte positiver fra et lag av sølv-halogenidemulsjon ved hjelp av sølvsalt-difusjonsprosessen, hvor sølvhalogenid-emulsjonen eksponeres og den eksponerte emulsjon behandles med en fortrinsvis ets-alkalisk fremkalleroppløsning i nærvær av et sølvhalpgenidoppløsningsmiddel og bringes i kontakt med et ikke-lysfølsomt lag,karakterisert ved at arten og mengden av sølvhalogenidoppløsningsmiddel er avpas-set således at det nettopp er tilstrekkelig til å oppløse ueksponert sølvhalogenid i sølvhalogenidlaget i en mengde som er tilstrekkelig l til å gi et lesbart bilde på over-føringslaget og at det eksponerte sølvhalo-genidlag bg det ikke-lysfølsomme over-føringslagl atskilles etter at det er dannet et bilde på det sistnevnte lag og at det isolerte sølvhalogenidlag på nytt bringes i kontakt med et annet, ikke-lysfølsomt lag 1 nærvær av fremkalleroppløsningen og ytterligere tilsatt sølvhalogenidoppløs-ningsmiddel og at disse to lag atskilles etter at det har funnet sted bildedannelse på overføringslaget og at denne prosess gjentas hvis ønsket.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det sølvhalogenidopp-løsningsmiddel som inneholdes i overfør-ingslaget er lite oppløselig i vann.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at i det minste for den første overføring inneholdes sølvhalo-genidoppløsningsmidlet i overføringslaget.

4. Fremgangsmåte ifølge påstandene 2 og 3, karakterisert ved at det sølvhaloge-nidoppløsningsmiddel som inneholdes i overføringslaget er bariumtiosulfat.

5. Framgangsmåte ifølge påstand 2—4, karakterisert ved at sølvhalogenidlaget inneholder sølvhalogenid i en mengde som er ekvivalent med 2—4 g sølv pr. m<2>, mens i det minste det første overføringslag inneholder et sølvhalogenidoppløsningsmiddel i en mengde som tilsvarer 0,7—2,5 g natriumtiosulfat pr. m<2>.

6. Framgangsmåte ifølge en hvilken som helst av påstandene 1—5, karakterisert ved at det første overføringslag og sølv-halogenidemulsjonslaget neddyppes sepa-rat i framkalleroppløsningen, hvoretter de presses sammen ved hjelp av et par pressvalser, mens for framstilling av de etter-følgende positive bilder fra sølvhalogenid-laget bringes sølvhalogenidlaget og de sen-ere overføringslag i kontakt med hverandre og neddyppes i framkalleroppløsningen, hvoretter de presses sammen ved hjelp av et par pressvalser.

7. Framgangsmåte ifølge en hvilken som helst av påstandene 1—6, karakterisert ved at det anvendes lag som inneholder fuktningsmidler som ikke har noen oppløsende virkning på sølvhalogenidet.

8. Framgangsmåte ifølge en hvilken som helst av påstandene 1—7, karakterisert ved at det anvendes lag som inneholder lett vannoppløselige salter i slike mengder at lagenes svellehastighet økes.