NO117689B - - Google Patents

Description

Grbftefres.

Oppfinnelsen vedrorer en groftefres. Groftefresen ifolge oppfinnelsen er forst og fremst bestemt til å koples til lofteanordningen på en traktor eller annen tilsvarende trekkenhet, idet den får sin drivkraft f.eks. fra traktorens kraftuttaksaksel. Ved hjelp av groftefresen ifolge oppfinnelsen kan man både lage nye grofter og pusse gamle grOfter. -

En av de storste svakheter ved de kjente freser har bestått i at de under anvendelsen ofte går i stykker (split-tes) når fresen f.eks. stoter mot en storre stein i marken. Fresen ut-settes under anvendelsen stadig for meget kraftige stotformige belast-ninger, hvorfor man har vært tvunget til i hoy .grad å overdimensjonere fresens drivanordninger, så som f.eks* drivakslene, vekseltannhjulene og lagrene. Tross overdimensjoneringen har det imidlertid i alminnelig-het ikke kunnet unngås at i særdeleshet tannhjulene og rullelagrene ofte har måttet skiftes ut. Dette beror på den såkalte "pitting" (tær-ing, brudd), som når det er tale om groftefreser nesten alltid utvik-les til en progressiv-"pitting", hvorved tannhjulene og de mest be-lastede rullelager blir meget fort utslitt. -

Hensikten med oppfinnelsen har fSrst og fremst vært å eliminere bl.a. de ovennevnte ulemper, og oppfinnelsen karakteriseres vesentlig ved at hvert fresehjul omfatter et med et luftfylt dekk forsynt hjul på hvilket med friksjonstilpasning er anbragt en frestrommel, som i indre diameter vesentlig svarer til luftdekkets ytre diameter, og hvis ytre flate er forsynt med noen i konstru sjon i og for seg kjente fresskjaer.-

Det ved oppfinnelsen anvendte luftdekk demper i vesentlig grad de mot fresen rettede stot og tillater fresskjærene i en viss grad å "leve" etter forholdene både i side- og vertikalretningen. På grunn herav kan fresens drivanordninger dimensjon eres lettere og tross dette er det ingen fare for at det f.eks» i tannhjulene eller rullelagrene skulle forekomme "pitting". Likeså kan det i groftefresen ifolge oppfinnelsen ikke nettopp forekomme noen split-ting av fresskjærene, ettersom luftdekket samtidig fungerer som en effektiv sikkerhetskopling, som begynner å gli langs fresetrommelens indre flate når belastningene overskrider en viss verdi. -

Oppfinnelsen og de dermed oppnådde fordeler beskrives nærmere i det folgende under henvisning til vedfdyede skjemai iske tegninger og et derpå fremstilt utforelseseksempel på oppfinnelsei

Fig. 1 viser en groftefres ifolge oppfinnels* sett fra siden og fig. 2 en gjennomskjæring langs linjen II-II i fig.l

Groftefresen er festet til en traktors tre-punktslofteanordning eller til en annen tilsvarende trekkenhet. Trekk-stangen på traktoren eller tilsvarende er betegnet med 1. -

Til den på tegningene viste groftefres horer to innbyrdes i V-form liggende fresehjul, som stort sett har lik konstruksjon. På hvert er ovenpå det med et luftdekk 6 respektive 7 for-synte hjul anbragt en med fresskjær 5 forsynt frestrommel 12 respektiv 11. Anordningens drivkraft fås fra en med traktorens kraftuttaksaksel samvirkende aksel 9, hvorfra den gjennom en kardangaksel formidles til fresehjulenes nav. Dybden av den groft som skal freses reguleres på vanlig måte ved å regulere trekkmaskinens lofteanordninger og ved å nytte en ved fresen forekommende glidesko 3, hvis hoyde kan reguleres ved hjelp av en hoydereguleringsskrue 4*-

Frestrommelen er anbragt på luftdekkene ved anvendelse av en renneformet del f.eks. 10, der den innbyrdes avstand mellom rennens kanter svarer til luftdekkets bredde. For å forhindre smuss fra å trenge inn mellom luftdekket og innersiden av frestrommelen, hvorav en minskning av friksjonskoeffisienten kunne folge, er det av fresenjulet begrensede område dekket med en enhetlig skive 2, som ligger an mot kanten av den groft som skal freses. -

Friksjonskraften mellom frestrommelen og luftdekkene kan reguleres ved å variere lufttrykket i dekkene 6 og 7, og ved å slippe luften helt ut av dekkene er det lett å losgjSre frestrommel en f.eks. ved vedlikehold av fresskjærene 5 eller for monter-ing av fresehjul av en annen type. Ofte er det nemlig slik at for-skjellige jordarter helst bor freses med ulike fresskjær. -

En betydelig fordel består i at de på i og for seg kjent måte i V-form liggende fresehjul er innrettet til å fungere på den i fig. 2 viste måte således at fresehjulet med den stør-ste diameter foruten gr&ftekanten dessuten alene freser groftens bunn og fresehjulet med den minste diameter bare freser den motsatte grofte-kant. Gjennom denne anordning har man eliminert den ulempe som fore-kommer i nesten alle kjente fresmodeller av denne type, der de i V-form liggende fresehjul sammen lager groftens bunn. Herved vil nemlig en på grdftebunnen liggende stein eller en under frosingen nedfalt stein kiles fast mellom de to fresehjul og derved stanse fresens gang eller i det minste splitte fresskjærene. Ved å anvende en anordning ifolge fig. 2 unngås stopp av denne art. -

Den på tegningene fremstilte groftefres-modell svarer nærmest til en bygget prototyp, med hvilken man har lyk-kedes å lage grofter betydelig raskere enn med andre modeller, hvilket bl.a. beror på at luftdekkene tillater fresskjærene en liten, men dog merkbar fjærende bevegelse både i side- og vertikalretningen, hvorfor anordningen under kjbring i en viss grad kan gi etter f.eks. med hensyn til steiner. -

Claims (2)

1. Groftefres, som er innrettet til å koples til lofteanordningen på en traktor eller annen tilsvarende trekkenhet, og i hvis stativ det er montert ett eller flere fresehjul,karakterisert vedat hvert fresehjul omfatter et med et luftfylt dekk forsynt hjul på hvilket med friksjonstilpasning er anbragt en frestrommel (12), som i indre diameter vesentlig svarer til luftdekkets ytre diameter, og hvis ytre flate er forsynt med noen i konstruksjon i og for seg kjente fresskjær (5)»-

2. Groftefres ifolge krav 1,karakterisert vedat frestrommelens(12) indre side dan-nes av en nærmest U-formet renne (10), der den indre avstand mellom rennens kanter stort sett svarer til luftdekkets bredde. - 3*Groftefres ifolge krav 1 -eller 2f hvortil hdrer to i passende innbyrdes V-form liggende fresehjul,k a r-a>k terisert ved at det ene er storre i diameter enn det andre, idet fresehjulet (12) med den storste diameter er innrettet til å frese både groftens bunn og groftens ene kant, mens fresehjulet _4l"iT med den minste diameter er .innrettet til bare å frese den mot satte kant av groften. - 4. Groftefres ifdlge kravene 1 - 3# k-.a rak feris'ert ved at den ytre side av fresehjulet eller den side som kommer mot gr6ftekanten er forsynt med en enhetlig skive (2), som dekker det av hjulnavef og frestrommelen (11,12) begrensede område. -