NO117487B - - Google Patents

Description

Fremføringsanordning for magnetbånd.

Denne oppfinnelse angår fremføring av bånd, og er

særlig rettet mot fremføringsanordninger for magnetbånd inn-

rettet til ' i registrering av data.

De mest avanserte fremføringsanordninger for bånd

som for tiden er tilgjengelige anvender vakuum (eller lufttrykk)

for å utføre de fleste av de rent mekaniske funksjoner som kreves under deres operasjon. Således er det kjent å anvende vakuum i den ene eller den annen av to motsatt roterende drivruller for båndet for å bevege dette i ønsket retning. På lignende måte kan vakuum selektivt anvendes i en brems som er plasert nær magnethodet for å stoppe håndbevegelsen ved å suge båndet mot den stillestående bremseflate. Vakuum kan også anvendes for å holde båndspolene^på *

plass og for å trekke magnethodet tilbake fra berøring kpå båndet. Slik vakuumstyring eller -manøvrering er en effektiv og ".hurtig

metode for drift av en fremføringsanordning for magnetbånd.

En effektiv teknikk for selektivt å stoppe båndets bevegelse anvender to adskilte bremseflater som er plasert symmetrisk i forhold til magnethodet slik at båndet beveger seg mellom hodet og disse flater. For å redusere problemer som skyldes hastighetsvariasjoner, styring, skjevhet og elastisitet, må avstanden mellom bremseflåtene og magnethodet være liten. Hodet kan stik-ke inn mellom bremseflåtene for å oppnå en omslutningsvirkning og derved, forbedre registrerings- og utløsningsegenskapene for bånd-drivanordningen, ved å bringe båndet til mer intim berøring med hodet. Det må imidlertid være lett adgang til å legge inn eller træ inn båndet mellom magnethodet og bremsen, så vel som til vedlikehold og rensning både av båndet og av magnethodets overflate som vender mot båndet, dessuten blir tilbakespoling av båndet, hvilket skjer med høye hastigheter, fortrinnsvis utført uten at båndet er i berøring med magnethodet for å bevare båndets og

hodets overflater.

Det er selvsagt velkjent å anvende en bevegbar trykk-

pute mot magnethodet for selektivt å presse båndet mot dette for derved å stoppe håndbevegelsen. Ulempene med denne teknikk er åpen-bare, idet de i hovedsaken består av slitasje på grunn av friksjon mot magnethodet, så vel som slitasje av båndet og av trykkputen. Videre er det med denne metode ikke mulig å stoppe håndbevegelsen hurtig, og følgelig er anvendelsen av denne metode begrenset til apparater så som båndopptagere og lignende, hvor kravene til funk-sjon og kvalitet er lavere.

Fremføringsanordninger for magnetbånd som skal tilfreds-stille høye krav og som arbeider sammen med data-behandlingssystemer, kan kreve håndbevegelse med hastigheter opp til 2 m pr. sekund, og krever således en helt annen løsning av problemet med start og stopp av båndet. Spørsmålet om adgang til magnethodet og til båndet må betraktes sammen med dette krav. I de for tiden tilgjengelige fremføringsanordninger for magnetbånd, særlig i de som anvender vakuum-manøvrering eller -drift, står bremsen i fast stilling på den ene side av magnetbåndet og magnethodet kan selektivt trekkes tilbake fra berøring med den annen side av båndet. Dette blir ut-ført ved å dreie hodet ut av berøring med båndet til en stilling hvor det normalt anliggende hode blir tilgjengelig for vedlikehold.

i

Den del av magnetbåndet som befant seg under hodet, blir da sam-

tidig tilgjengelig for rensning og inspeksjon. I denne stilling av hodet kan båndet også bekvemt fjernes eller legges inn, og hurtig tilbakespoling av båndet kan utføres.

Skjønt den ovenfor beskrevne teknikk medfører et antall viktige fordeler, er den forholdsvis kostbar. Grunnen til dette ligger først og fremst i de små toleranser som kreves for nøyaktig tilbakestilling av et hode med flere kjerner på eller mot et bånd med flere kanaler etter at hodet er blitt beveget ut av av berør-

ing med båndet. Da de respektive båndkanaler kan ha en bredde av størrelsesorden 0,9 mm, med 1,8 mm mellom midtlinjene, er det intet spillerom i sideretningen for feil, da enhver forskyvning av hodet i forhold til de respektive båndkanaler på tvers av hånd-bevegelsens retning vil medføre krysstale eller interferens mellom kanalene. Plaseringen av hodet må også være nøyaktig i båndets bevegelsesretning for å gjenopprette de samme forhold mellom hodet og den motsatt anordnede faste brems, som bestemmer båndets bane i nærheten av hodet.

Følgelig er det et primært formål for denne oppfinnelse

å skaffe en fremføringsanordning for bånd som overvinner de beskrevne ulemper.

Dette blir ifølge oppfinnelsen i første rekke oppnådd

ved hjelp av en fremføringsanordning som oppviser de i patentkrav 1 angitte trekk. Andre fordelaktige trekk ved oppfinnelsen frem-

går av de øvrige patentkrav.

For ytterligere å forklare oppfinnelsen skal den be-

skrives mer i detalj i forbindelse med to utførelsesformer for denne i tilknytning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser den generelle utformning av en vakuumstyrt fremføringsanordning for magnetbånd,

figurene 2A og 2B viser en foretrukken utførelsesform

for denne oppfinnelse, og

fig. 3 viser en annen utførelsesform for denne oppfinnelse.

Den generelle utformning av en fremføringsanordning

"for magnetbånd som styres ved hjelp av vakuum, er vist på fig. 1.

I driftsstilling er magnethodet 10 i berøring med magnetbåndet 12

som beveges mellom de motsatt roterende drivruller 14 og 16 i be-røring med konvekse anIeggs-^'3 eller bremseflater 76' og 78' på en vakuumbrems og føring 18. Rullene 14 og 16 samt bremsen 18 kommuniserer med en pneumatisk ventil 20, på hvilken det påtrykkes

selektivt et vakuum V. Begge ruller og flatene på vakuumbremsen 18, som er i berøring med båndet 12, kan inneholde et flertall slisser eller åpninger gjennom hvilke det meddeles en sugevirk-

ning på båndet.

Hvis det ønskes en bevegelse av magnetbåndet mot høyre,

vil ventilen 20, som kan være elektromagnetisk styrt, påtryRKé"":

vakuum i rullen 16 og ikke i rullen 14 eller bremsen 18. Suge-virkningen som således meddeles båndet 12 gjennom slissene i overflaten av rullen 16, vil holde båndet mot den sistnevnte rulle for å meddele båndet den samme bevegelse som rullen. Reversert eller tilbakegående håndbevegelse blir oppnådd ved å påtrykke? vakuum bare i rullen 14. Hvis håndbevegelsen skal stoppes, blir vakuum påtrykket bare på bremsen 18. Med sugevirkning meddelt båndet gjennom de mot dette anliggende bremseflater 76' og 78', vil den fastsittende brems 18 holde båndet mot denne og stoppe håndbevegelsen.

Båndet føres fra en spole 34 til et slØyfekammer 30

ved hjelp av et sett føringspinner 36. Derfra passerer det til rullen 14 og videre mellom magnethodet 10 og bremsen 18 til rullen 16. Fra denne føres båndet inn i et slØyfekammer 22 og derfra til en spole 26 ved hjelp av et sett føringspinner 28. Vakuum påtrykkes sløyfekamrene 22 og 30 gjennom de respektive åpninger 38

og 40, for å holde båndet under strekk.

Magnethodet 10 kan være av den type som har en separat utlesnings/innskrivnings-kjerne svarende til hver båndkanal og en enkelt slettekjerne med et luftgap som spenner over hele båndets bredde. Som et annet alternativ kan det anvendes et velkjent magnethode basert på utlesning etter innskrivning, i hvilket én innskrivningskjerne og én utlesningskjerne er tilforordnet hver kanal. Som tidligere forklart må det sørges for adgang til den overflate av magnethodet 10 som vender mot båndet 12, så vel som også til det sistnevnte, for rensning og vedlikehold. Det kreves også adgang til å legge inn eller træ inn båndet mellom hodet og bremsen samt for fjernelse av båndet. Videre skjer hurtig tilbakespoling av båndet fortrinnsvis uten at dette berører magnet-

hodet 10 for å spare slitasje på dette så vel som på båndet.

Som vist på fig. 2A, hvor henvisningstall svarende

til de allerede brukte er blitt beholdt, blir de angitte formål ifølge denne oppfinnelse oppnådd ved å anordne en brems og føring 42 som er bevegbar i forhold til detrastsittende hode 10, og som

vender mot den buede overflate 11 på hodet. Bremsen 42 omfatter to langstrakte slisser 44 og 46 som glidbart griper omkring to tapper 48, henholdsvis 50. Tappene er festet i en bærekonstruksjon 52. Bremsen 42 omfatter videre to boringer 54 og 56 som glidbart

opptar to tapper 58, henholdsvis 60, hvilke sistnevnte tapper er festet i en brakett 62 på bærekonstruksjonen 52. Bremsen 42 er således formet som en sleide innrettet til å beveges oppad og nedad i forhold til det fastsittende magnethode 10, hvilket skjer i en fortrinnsvis rettlinjet, nøyaktig bestemt bane hvis ytterstillinger defineres av de to forlengede eller langstrakte slisser 44 og 46 med samvirkende tapper 48 og 50„

To trykkfjærer 64 og 66 omslutter de nevnte tapper henholdsvis 58 og 60 i området mellom braketten 62 og bremsen 42 for å presse den sistnevnte til berøring mot det faste magnethode 10. En skive 68 er eksentrisk festet på en aksel 70 som er drei-' bart opplagret i bærekonstruksjonen 52. Skiven selv er forskyvbart anordnet i en sliss 72 i bremsen 42, hvilken sliss, er plasert symmetrisk i forhold til slissene 44 og 46, og er langstrakt i retning tilnærmet parallelt med retningen av håndbevegelsen. En betjeningsknapp 74 er festet til skiven 68 og er innrettet til å dreie skiven om sin eksenteraksel 70.

Bremsen og føringen 42 omfatter videre to konvekse anleggs-eller konturflater 76 og 78 som er anordnet med innbyrdes avstand fra hverandre og ligger på hver sin side av den buede overflate 11 på magnethodet 10, og hver har en bredde som i det minste er lik bredden av båndet, og strekker seg.fortrinnsvis utenfor dette. Hver av bremsens anleggsflater 76 og 78 omfatter et flertall sugespalter eller-åpninger 80 og 82 som kommuniserer med to åpninger henholdsvis 84 og 86, gjennom hvilke det selektivt påtrykkes vakuum. En grensebryter 88 er anbragt under bremsen 42 og er innrettet til å påvirkes i den nederste ytterstilling av bremsen for å avgi et tilsvarende utgangssignal S.

Fig. 2A viser den øvre ytterstilling for bremsen 42.

En del av den buede hodeoverflate 11 stikker mellom de adskilte anieggsflater 76 og 78 slik at det mellomliggende bånd 12 om« slutter eller legges inntil hodeflaten 11. Ved således å bringe båndet til Hmer intim berøring med magnethodet blir registrerings-og utlesningsegenskapene for fremføringsanordningen vesentlig for~bedret. Den driftsstilling som er vist på fig. 2A innstilles ved hjelp av betjeningsknappen 74 og den tilhørende eksenterskive 68.

Denne stilling blir fastholdt ved hjelp av trykkfjærene 64 og 66

som presser bremsen til berøring med det fastsittende hode 10 i den utstrekning dette tillates av slissene 44 og 46 med de til-hørende tapper 48 og 50.

Når det kreves adgang til magnethodets flate 11 eller

til båndet 12, eller hvis båndet og magnethodet må adskilles for innlegging av bånd eller fjernelse av bånd, eller for hurtig tilbakespoling av båndet, blir betjeningsknappen 74 dreiet 180 grader inntil skiven 68 inntar den stilling som er vist på fig. 2B i forhold til eksenterakselen 70. Skiven 68 bevirker at bremsen 42

føres nedover mot påvirkningen av trykkfjærene 64 og 66. Den nedre ytterstilling bestemmes av de forlengede slisser 44 og 46 sammen med de tilhørende tapper 48 og 50. Samtidig forskyves bor-ingene 54 og 56 ned langs de tilsvarende tapper 58 og 60 som til-veiebringer ytterligere stabilitet til bremsen 42.

Bremsens sleidebevegelse, som samlet kan ha en lengde på omkring 3,2 mm, har den virkning at bremsens anleggsflater 76

og 78 fjernes fra sin omsluttende stilling i forhold til magnethodets flate 11 og fjerner båndet 12 fra berøring med denne flate.

Den nedre overflate av bremsen 42 ligger nå an mot armen på mikro-bryteren 88. Denne bryter påvirkes for å avstedkomme et utgangssignal S som angir den nedre stilling av bremsen 42, og at bremsen er ute av berøring med det faste magnethode 10. I denne stilling kan alle rense- og vedlikeholdsfunksjoner utføres på de nevnte berøringsflater. Innføring og uttagning av bånd, så vel som tilbakespoling av dette utføres også i denne stilling av bremsen.

Fig. 3 viser en annen utførelsesform for denne oppfinnelse hvor likeledes de tidligere brukte henvisningstall er an-vendt hvor dette passer. Som vist på figuren er bremsen og før-ingen 42 plasert mellom de motsatt roterende drivruller 14 og 16.Bremsen består av to langstrakte armlignende elementer 42a og 42b

som hvert er dreibart montert ved sin ene endeLJ henholdsvis i punkt-ene 90 og 92. Den ytre ende av hver bremsearm ender i den ovenfor omtalte bremse-, anleggs- eller konturflate, nemlig henholdsvis den konvekse flate 76 og den konvekse flate 78. Hver av de nevnte flater omfatter et flertall sugespalter 80, henholdsvis 82,

som kommuniserer med en vakuumkilde gjennom de respektive åpninger 84 og 86. Bremsearmene er anbragt med innbyrdes krysning. Som ovenfor er bredden av hver konturflate på bremsen i det minste lik bredden av båndet, idet begge flater er innrettet i forhold til båndets bevegelsesretning.

Som- vist på fig. 3 er det anordnet to strekkfjærer 94

og 96 som er forankret i bærekonstruksjonen 52 og presser bremse-

armene 42a og 42b nedad for derved å trekke anleggsflåtene 76 og 78 ut fra berøring med magnethodets overflate 11. En oppadrettet kraft blir selektivt påt^rykket i krysningspunktet mellom de to bremsearmer for å presse bremseflåtene 76 og 78 til berøring mot magnethodets overflate 11 mot påvirkningen av strekkfjærene 94 og 96. Dette bevirker at det mellomliggende bånd 12 blir lagt rundt en del av overflaten 11.

Som ved apparatet på fig. 2A kan den oppadrettede kraft

utøves ved hjelp av en eksentrisk montert skive 98 med tilstrekke-

lig tykkelse til å berøre begge de over hverandre liggende bremse-

armer 42a og 42b. Som vist på tegningen motvirker den kraft som utøves av skiven, kraften fra fjærene. Når skiven 98 dreies for å beveges i retning nedad, vil strekkfjærene 94 og 95 bevirke at bremsearmene 42a og 42b følger etter for således å trekke båndet 12 ut fra berøring med magnethodets overflate 11 og avstedkomme den ønskede adgang til inspeksjon og vedlikehold etc.

Når hodet 10 er av den type som utfører utlesning etter innskrivning med to kjerner svarende til hver båndkanal, slik som omtalt ovenfor, kan det allikevel være ønskelig å anordne en separat slettekjerne med et luftgap som spenner over hele bredden. Tilstedeværelsen av en slik kjerne vil forbedre påliteligheten av

slettingen av data registrert på båndet når det opptrer stor eller særlig stor skjevstilling av båndet. I dette øyemed kan den ene av bremsearmene på fig. 3, f.eks. armen 42b, bære en slettekjerne med en overflate som er tilformet med en kontur i likhet med flaten 78 som er forsynt med spalter, men hvor slettehodeflaten inneholder et enkelt tverrgaende luftgap. En slik kjerne kan selektivt energiseres når dens overflate er i berøring med båndet. Med et bånd av tykkelse mindre enn 5/100 mm, kan slik samtidig samlet sletting av alle båndkanaler utføres fra den båndoverflate som ligger motsatt av den som vender mot magnethodet 10.

Av den foregående beskrivelse vil det være klart at foreliggende oppfinnelse skaffer en fremføringsanordning for bånd ved hvilken våkuumbremsen eller føringen har to konvekse konturflater som normalt holder båndet i berøring med et fastsittende magnethode, men som selektivt eller etter valg kan beveges ut fra berøring med hodet for å skaffe adgang for rensning og vedlikehold etc. I den sistnevnte stilling av bremsen, som på passende måte

i J i

kan indikeres ved hjelp av et varsellys eller lignende, blir innlegging og uttaging av båndet, så vel som hurtig tilbakespoling av dette lettere. Med fastsittende anbringelse av magnethodet selv

blir forholdet mellom de respektive kjerner og båndets kanaler

ikke forstyrret, og bare avstanden mellom båndet og hodet blir variert. En forholdsvis enkel og billig fremføringsanordning blir således fremskaffet, og denne gjør at små toleranser lett kan opp-rettholdes mellom et magnethode med flere kjerner og et tilsvarende magnetbånd med flere kanaler, for derved å forhindre krysstale eller forstyrrelse mellom de respektive kanaler.

Prinsippet for denne oppfinnelse slik som her beskrevet,

kan selvsagt utnyttes i mange forskjellige modifikasjoner. F.eks.

kan i begge de viste utførelsesformer forholdet mellom forspennings-eller fjærinnretningen og den kraftutøvende innretning reverseres innbyrdes. På lignende måte kan påtrykkingén' av kraft i utførelses-formene på fig. 2 og 3 utføres på mange forskjellige andre måter.

Om det ønskes kan den innretning som utøver kraften, utformes

slik at den påvirkes automatisk av et styresignal. Forskjellige

måter for føring av den lineære sleidelignende bevegelse av bremsen eller føringen, til forskjell fra det arrangement som er vist på

fig. 2, kan også tenkes. Slike modifikasjoner kan også gjøres i utførelsesformen på fig. 3, hvor bremsearmene 42a og 42b føres i sirkelbane om de respektive dreiepunkter 90 og 92. Videre kan det

-anbringes et magnetisk slette-hode med luftgap i den ene eller begge

de konvekse anleggs- eller konturflater ved utførelsesformen på fig.

2 så vel som ved den på fig. 3. Signalet S kan åpenbart anvendes

for å energisere en indikatorlampe eller for å gi en annen passende indikasjon. Det vil også være klart at oppfinnelsen kan anvendes ved fremføringsanordninger for bånd i én retning, så vel som ved

slike anordninger hvor andre midler enn de her beskrevne, f.eks. trykkruller, kan anvendes for å holde båndet mot drivrullene.

Claims (6)

1. Fremføringsanordning for magnetbånd i et innspillings-

resp. avspillings-system, hvor magnethodet, som har en buet overflate for berøring med båndet, er plajsert mellom to adskilte ruller og på den ene side av et plan som tangerer de drivende periferier av rullene, og hvor en viss grad av omslutning eller anlegg av båndet rundt magnethodet normalt blir bevirket av en tilbaketrekkbar føring som også virker som bånd-brems, karakterisert i ved at den tilbaketrekkbare føring (42) har to adskilte og i det vesentlige konvekse, anleggsflater (76, 78) for båndet (12) og er utformet med åpninger (80, 82) for på i og for seg kjent måte å utøve en pneumatisk bremsevirkning på båndet, hvilke flater (76, 78) er plasert på hver sin side av et mellomrom som ligger rett overfor den sentrale del av magnethodet (10), slik at det blir adgang til magnethodet (10) når føringen (42) er trukket tilbake, idet føringen og magnethodet er plasert på hver sin side av magnetbåndet.

2. Fremføringsanordning ifølge krav3yk airakteri-sert ved at føringen (42) har form av en fjærpåvirket (64, 66) sleide (fig. 2A,2B) som er innrettet til å kunne beveges rettlinjet i retning mot og bort fra magnetbåndet og magnethodet og at det er anordnet en manøvreringsinnretning (70, 72, 74) ved hjelp av hvilken bevegelsen av sleiden blir oppnådd manuelt eller ved hjelp.av en annen ytre kraft eller påvirkning.

3. Fremføringsanordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at føringen (42) består av to deler (fig. 3) som er anbragt på endene av separate fjærpåvirkede bremsearmer (42a, 42b) som krysser hverandre og er dreibart montert ved sine motsatte ender (90, 92).

4. Fremføringsanordning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at bevegelsen av føringen (42) blir bevirket av en eksentrisk og dreibart montert kamskive (68, 98).

5. Fremføringsanordning ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at en av de konvekse overflater (76, 78) på føringen (42) omfatter et magnetisk slettehode.

6. Fremføringsanordning ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at det er anordnet bryterkontakter (88) som blir påvirket av føringen (42) når denne er i tilbaketrukket stilling.