NO117477B - - Google Patents

Description

Hermetisk lukket motorpumpeaggregat.

Foreliggende oppfinnelse angår motorpumpeaggregater og den går ut på slike aggregater som er innrettet til å anbringes i helt lukkede hus.

Disse motorpumpeaggregater er konstruert for å arbeide i et lukket system hvori trykket ofte, uavhengig av det av pumpen frembrakte trykk, er overordent-

lig høyt i forhold til atmosfæretrykket. Foruten de høye trykk i disse pumpe-systemer, har man også den ulempe at fluidet ofte er tærende, eksplosivt eller har andre farlige egenskaper. Sådanne pumpe-systemer har omtrent null lekasjetoleranse,

dvs. at så å si ingen lekasje er tillatelig,

for at faren frembrakt ved lekasje av fluidet ikke skal være tilstede. Under disse forhold har det vært praksis å konstruere motoraggregatet slik at det kunne senkes ned i det fluidum som pumpes, for derved å eliminere behovet for mekaniske akselpakninger og skaffe en pumpe uten nevneverdig lekasje.

Tidligere konstruksjoner er beheftet med flere mangler, særlig når det fluidum som pumpes har en høy temperatur og lav viskositet. Under disse forhold har det vist seg å være vanskelig å smøre lagrene med det fluidum som motoren er nedsenket i. Andre vanskeligheter oppsto ved kjølingen

av motoraggregatet på grunn av de høye temperaturer hos det fluidum som pumpes.

I disse tidligere konstruksjoner ble statoren i alminnelighet isolert fra det fluidum som pumpes av en tynnvegget metall-sylinder som i begge ender er tett forbundet med motorens endestykker og som går gjennom motorens luftgap. For å under-

støtte den tynnveggede sylinder var stato-

ren fylt med olje og et ytre balansekammer ble brukt for å utlikne trykket mellom oljen og det pumpede fluidum og på den måte understøtte den tynnveggede sylinder. Denne anordning er imidlertid lite til-fredsstillende, for hvis de som balansekammer brukte belger svikter, så vil statoren oversvømmes av det pumpede fluidum, hvorved motoraggregatet ville skades meget, samtidig .som omgivelsene ville bli utsatt for fare på grunn av det utstrøm-mende fluidum.

Oppfinnelsen går ut på en ny anordning til isolering av motorviklingene og fjerner behovet for olje og et utbalanser-ingskammer til å understøtte den tynnveggede sylinder som isolerer statorviklingene. Hertil kommer at det skaffes et nytt kjøle- og smøresystem så motorpumpeaggregatet kan arbeide i lavviskose fluider med høy temperatur uten å svikte.

Hovedhensikten med oppfinnelsen er derfor å skaffe et lukket motorpumpeaggregat av forenklet konstruksjon med forbedret elektrisk virkningsgrad og med en lekasje. som praktisk talt er lik null.

Oppfinnelsen blir i det etterfølgende beskrevet under henvisning til tegningene der som eksempel viser en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 1 er delvis et oppriss og delvis et lengdesnitt av et motorpumpeaggregat etter oppfinnelsen. Fig . 2 er et tverrsnitt av det i fig. 1 viste aggregat, tatt omtrent etter linjen II-II i fig. 1, men pumpehjulet er her ikke

tatt med.

Fig. 3 er i større målestokk et snitt gjennom en del av den i fig. 1 viste labyrintpakning med tilstøtende trykkpute.

Motorpumpeaggregatet omfatter et i motoraggregat med stator og rotor og et i pumpeaggregat som er festet til motor-aggregatets ene ende. Motoraggregatet har et kraftig rørformet hus 2 til hvilket det i hver ende er festet, f. eks. sveiset, et ringformet stykke 4 resp. 5. I motorhuset er det satt inn ringformede lameller 8, fortrinsvis av magnetisk materiale, f. eks. et magnetisk stål, som er innstablet mellom ende-plater 14 og som danner motorens stator. Statorlamellene 8 og endeplatene 14 holdes sammen som et hele, f. eks. ved sveising. Statorviklingene er anbrakt i innad åpne slisser i lamellene 8 og har ombøyede endeviklinger 10 resp. 12.

Motorhuset og statoren settes sammen på følgende måte: Først anbringes et skille-eller ledeorgan 146 i den ene ende av motorhuset 2 slik at en flens 148 på dette, organ hviler mot en innvendig ansats på motorhuset 2. Derpå festes motorens endestykke 4 til motorhuset. Statoren med lamellene 8, endeplatene 14 og viklingene settes derpå fra den motsatte ende inn i motorhuset inntil en av endeplatene 14 blir hvilende mot en innvendig ansats 16 på motorhuset. Statoren innesluttes hermetisk i motorhuset ved hjelp av en sylinder 18, fortrinsvis av ikke magnetisk tæringsmotstående materiale, f. eks. rustfritt stål, som i begge ender er hermetisk forbundet med motorens endestykker 4 og 6 på en hvilken som helst passende måte, f. eks. ved sveising. For at motoren skal bibe-holde en god virkningsgrad, mens sylinderen 18 har tilstrekkelig mekanisk styrke til å motstå trykket i systemet, så er sylin-derens 18 sentrale parti utført med en tynn vegg som har omtrent samme lengde som statorkjernen og som fra statorlamellene gradvis tiltar i tykkelse inntil det dannes forholdsvis tykkveggede endepartier 20 og 22. Det tykkveggede endeparti 20 er forbundet med det sentrale parti med et utover avskrådd parti 17, mens endepartiet 22 er forbundet med det sentrale parti med et innover avskrådd parti 19. Sylinderen 18 vil således få en konstant ytre diameter fra endepartiet 22 til det utover avskrådde parti 17 og kan derfor settes inn i stator-åpningen fra den ende av motoren som lukkes av endestykket 6. Når sylinderen 18 på denne måte er skjøvet inn i stator-åpningen, vil skråpartiet 17 virke som en kile og trykke statoÉkjernen til riktig stil-ling mot ansatsen 16] eig. holde den fast.

På denne måte har man fått en motor

med en i motorhuset hermetisk innesluttet stator ved hjelp av en i ett stykke utført sylinder, som uten ekstra understøttelse er istand til å motstå det fulle trykk i systemet. Dessuten bibeholdes motorens gode virkningsgrad ved at det sentrale parti av sylinderen 18 har forholdsvis liten veggtykkelse i motorens luftgap. Det sentrale parti av sylinderen 18 kan ha forholdsvis liten veggtykkelse fordi den i dette område understøttes av statorlamellene og derfor ikke behøver å være så sterk. Sylin-derens endepartier er imidlertid forholdsvis tykke hvilket, foruten å gi tilstrekkelig styrke til å motstå trykket i systemet, i høy grad letter sveisingen av sylinderen til de forholdsvis tykke endestykker på motoren.

Motorens rotor 26 omfatter i hoved-saken tre stykker:, en sylindrisk kjerne 28

— fortrinsvis av magnetisk materiale, f .eks. et magnetisk jern — og to akseltapper — fortrinsvis av et tæringsmotstående materiale, f. eks. rustfritt stål. Akseltappene 30 og 32 kan festes til kjernen 28 på en

hvilken som helst passende måte, f. eks. ved å krympes inn i utsparinger i begge ender på kjernen. En kortsluttningsvikling, omfattende langsgående ledere 34, er anbrakt i slisser i kjernens ytterside og led-erne er ved endene forbundet med ringer 36 og 38 på en hvilken som helst passende

måte, f. eks. lodning. Ringene 36 og 38 er fortrinsvis av samme materiale som leder-ne 34 og blir anbrakt i spor i endene av kjernen 28 før akseltappene 30 og 32 blir festet til denne. For å isolere kjernen 28 og kortsluttningsviklingen fra den pumpede væske blir en tynnvegget sylindrisk mantel 40 — fortrinsvis av ikke magnetisk materiale, f. eks. rustfritt stål — anbrakt rundt rotoren og i begge ender forbundet med den tilsvarende akseltapp 30 resp. 32 ved f. eks. sveising. Mantelen 40 kan gjøres tynn da den over hele lengden un-derstøttes .av ekornburviklingen og rotor-kjernen 28. Da mantelens vegg er tynn vil den derfor ikke redusere motorens virkningsgrad, da den ikke øker motorens luftgap i nevneverdig grad.

På rotorens akseltapper 30 og 32 er det krympet lagerforinger 42 resp. 44 — fortrinsvis av tæringsmotstående materiale, f. eks. rustfritt stål. Lagerskåler 46 og 48

— fortrinsvis av komprimert materiale, f. eks. grafitt — er enten krympet eller presset inn i lagerhus 50 og 52 og tjener som lagre for rotorens 26 tappforinger. Lagerhusene 50 resp. 52 er forsynt med flenser 54 resp. 55 som hviler mot ansatser 57 resp. 59 på innersiden av de tykke ende-

partier 20 og 22 av sylinderen 18. Lagerhuset 50 holdes på plass mot ansatsen 57 ved hjelp av et endelokk 56 for motoren, og lagerhuset 52 holdes på plass mot ansatsen 59 ved hjelp av et varmeisolerende organ 100 som senere vil bli beskrevet. Rotoren holdes aksialt på plass i den ene retning av en på tappforingen 42 utstikkende flens 58 som løper mot en endeflate 60 på lagerskålen 46. I den motsatte retning holdes rotoren aksialt på plass av en på tappforingen 44 utstikkende flens 62 som løper mot en endeflate 64 på lagerskålen 48. Kombinasjonen av de utstikkende flenser 58 og 62 og endeflatene 60 og 64 virker som tringtrykklager med liten kapasitet. Men motorpumpeaggregatet be-høver bare denne enkle trykklageranord-ning fordi omtrent alt aksialtrykk i aggregatet blir opphevet av en ny konstruksjon av pumpehuset som vil bli beskrevet senere.

Motorens endelokk 56 tjener både til å lukke åpningen i den ene ende av motoraggregatet og til å holde lagerhuset 50 på plass, og det er festet til motorens endestykke 6 ved hjelp av skruer 66 som går gjennom lokket og som kan trekke dette til trykktett anlegg mot endestykket 6. Hvis motorpumpen skal arbeide i anlegg eller systemer uten vesentlig lekasje, kan en mellom lokket og endestykket anbrakt pakning 68 sløyfes og lokket 56 kan sveises til endestykket 6 ved en liten sveis som anbringes i området 70. Denne sveis er ingen konstruksjonssveis og kan derfor lett bry-tes når motoraggregatet skal demonteres.

Pumpen etter oppfinnelsen har et hult pumpehjul 72 med et sentralt sugeinnløp 76 og et ringformet trykkutløp 78. Pumpehjulet 72 er festet på akseltappen 32 ved hjelp av en mutter 74 og suger fluidum inn gjennom pumpehusets 80 sugeinnløp 77 og trykker det radielt ut gjennom utløpet 78 og inn i et i pumpehuset anordnet ringformet rom 79 som omgir pumpehjulet og hvorfra det strømmer ut gjennom utløpet 81. Pumpehuset er forsynt med en for-lengelse 82 på innløpet, utstyrt med en rør-flens 84 så det kan boltes fast til den øvrige del av anlegget. På pumpehusets forleng-else 82 er det også anbrakt en rørfitting 86 som kan sveises til en liknende fitting på rørsystemet hvis pumpeaggregatet skal forbindes permanent med dette.

I pumpehjulets nav er det anbrakt aksiale hull 88 for at pumpens sugetrykk kan få adgang til pumpens bakside for delvis å utjevne den hydrauliske ubalanse som skyldes at pumpehjulet bare har ett sugeinnløp.

Pumpehjulets utløpstrykk hindres i

å trenge tilbake til sugeinnløpet 76 ved hjelp av en akselpakning 90 av labyrinttypen (fig. 3), beliggende i pumpehuset 80 i nærheten av sugeinnløpet 76. Pakningen 90 består av en rekke forholdsvis tynne

skiver 92 og mellomliggende avstandsringer

94. Skivenes 92 innvendige diameter er en

smule større enn diameteren på den ut-vendige side 96 av hjulnavet i området ved sugeinnløpet 76, så skivene ikke blir liggen-de an mot siden 96. Skivene 92 og avstands-stykkene 94 fastholdes i pumpehuset 80 på en hvilken som helst passende måte, f. eks. ved presspasning. Kombinasjonen av skiver 92 og avstandsstykker 94 danner en akselpakning av labyrinttypen med innsnevrede kanaler for det pumpede fluidum og ringformede ekspansjonsrom beliggende mellom de innsnevrede kanaler. En liknende labyrintpakning 98 er anbrakt på den motsatte side av pumpehjulet.

I denne konstruksjon av labyrint-pakninger 90 og 98, som erstatter de vanlige sliteringer i sentrifugalpumpene, gjøres skivene 92 tynne. Hvis innersiden på en eller annen av skivene skulle komme i kontakt med yttersiden av det roterende pumpehjul, så vil denne skive ikke skjære seg inn i og sveise seg selv fast til pumpehjulet, men bare slites litt og fremdeles fortsette å funksjonere som pakning. Pro-blemet med fastbrenning av vanlige sliteringer er. særlig brysomt når alle deler av pumpen må utføres av et tæringsmot-standsdyktig materiale, f. eks. rustfritt stål, på grunn av de tærende egenskaper hos det fluidum som pumpes. Det er vel-kjent at den aller minste flatekontakt mellom en roterende og en stasjonær del som begge er laget av rustfritt stål vil få delene til å brenne seg fast eller sveise seg sammen. Dette problem er løst ved å gjøre skivene tynne, hvorved deres indre flater vil slites uten å brenne seg fast til den roterende del, hvis de skulle få kontakt med hverandre. Disse pakninger har vist at de på en meget effektiv måte hindrer fluidum i å unnvike fra pumpens trykkside til dens sugeside og de krever meget lite vedlikehold, hvis sådant i det hele tatt er nødvendig.

For å hindre varmeovergang fra pumpen til motoren er det anordnet en ny varmeisolasjon. Denne består av ytre og indre ringformede deler 100 resp. 102 som er forbundet på en hvilken som helst passende måte, f. eks. ved sveising, for å inne-slutte et lukket ringformet rom 104. Den stillestående luft i dette rom danner en effektiv hindring for varmeovergangen fra fluidet i pumpen til fluidet i motoren, De ringformede deler 100 og 102 ligger mellom pumpehuset 80 og motorens endestykke 4 slik at varmeisolasjonen omgir rotorens akseltapp 32 og effektivt skiller pumpen fra motoren. Hvis man ønsker å øke effek-ten av varmeisolasjonen kan ringrommet 104 fylles med et passende isolasjons-materiale, f. eks. glassull.

Fluidet i pumpen hindres fra fritt å strømme inn i motoren ved. hjelp av en labyrintpakning 106 av samme type som pakningen 90 og beliggende på innersiden av isolasjonsdelen 102, mellom pumpehjulet og lageret 48. Pakningen 106 hindrer fluidet fra fritt å strømme inn i motoren, men tillater at den lekker eller sipler forbi, slik at motoren blir helt fylt med fluidum på omtrent systemets topptrykk. Pakningen 106 hindrer således i alt vesentlig sirkulasjon av fluidet mellom pumpen og motoren og reduserer derfor i høy grad varmeoverføringen fra fluidet i pumpen til fluidet i motoren.

I motorens endelokk 56 er anordnet en lufteåpning 128 for å slippe ut luft som eventuelt kan være innestengt i motoren, så denne kan fylles helt med fluidum fra pumpen. Lufteåpningen 128 kan lukkes med en hette som kan fastsveises etter at den innestengte luft er sluppet ut. Lokket 56 er også forsynt med et avløp som kan lukkes med en fastsveiset hette og som brukes til å tømme motoren hvis denne skal demonteres.

Pumpen er forbundet med motoren ved hjelp av bolter 110 og muttere 112 som tjener til å presse motorens endestykke 4 fast'mot pumpehuset 80. En pakning 104 er anbrakt mellom de tilstøtende flater på pumpehuset 80 og den ringformede del 100 av varmeisolasjonen, mens en pakning 116 er anbrakt mellom de tilstøtende flater på delen 100 og på en avstandsring 23 på motorens endestykke 4 for å sikre en trykktett forbindelse. Hvis motorpumpen skal installeres i et pumpesystem med null lekasjetoleranse kan pakningene 114 og 116 sløyfes og pumpehuset 80 kan forbindes med varmeisoleringens ringdel 100, som på sin side blir forbundet med avstandsringen 23 på endestykket 4 på hvilken som helst passende måte, f. eks. ved en sveis i om-rådene 118 resp. 120. Motoren kan fremdeles lett fjernes fra pumpen for over-haling ved å bryte sveisen 120 og fjerne mutterne 110 og boltene 112. Sveisen 120 er lett å bryte da den ikke er noen konstruksjonssveis, men bare en lukkesveis mellom delene. Ringdelen 100 tjener også til å holde lagerhuset 52 på plass mot ansatsen 59 på den foran beskrevne måte.

Lageret 48 for rotorens akseltapp 32 smøres og kjøles av fluidet i motoren og dette settes i sirkulasjon ved hjelp av små skovler 122 på akseltappen 32. Skovlene 122 virker som en sentrifugalpumpe og sirkulerer fluidet på langs gjennom en ytre kanal 125 i lagerhuset 52, inn i et ringrom 123 som omgir akseltappen 32 og tilbake til skovlene 122 gjennom en indre kanal 124 i lagerhuset 52. En del av fluidet fra ringrommet 123 strømmer imidlertid gjennom lageret 48 og smører dette. Når fluidet strømmer gjennom den ytre kanal 125 kjøles det effektivt ved hjelp av det kjølemiddel som sirkulerer gjennom statoren på grunn av kanalens 124 lille tverrsnitt som bringer fluidet til å strømme med stor hastighet.

Statoren kjøles ved hjelp av et ytre kjølemiddel, fortrinsvis en isolasjonsvæske, f. eks. olje, som tilføres, gjennom et inn-løpsrør 134 i motorhuset 2 ved endestykket 6 og derpå strømmer gjennom statoren og ut gjennom røret 136 i endestykket 4 ved motorens annen ende. Når kjølemidlet kommer inn i statoren gjennom røret 134 strømmer det inn i ringrommet 138 hvor det sirkulerer rundt endeviklingene 10 på statorviklingene. Derpå strømmer kjøle-midlet gjennom en rekke langsgående kanaler 140 nær den ytre omkrets av statorlamellene 8 og gjennom en rekke kanaler 142 nær den indre omkrets av statorlamellene 8. Kanalene 140 og 142 har lite tverrsnitt så kjølemidlet vil få en betraktelig hastighet når det strømmer gjennom statorlamellene og således effektivt kjøle statoren. Den del av kjølemidlet som strømmer gjennom kanalene 140 kommer inn i ringrommet 144, hvor det sirkulerer rundt statorens endeviklinger 12 og kjøler disse. Kjølemidlet forener seg derpå med det kjølemiddel som har strømmet gjennom kanalene 142 og strømmer gjennom ringrommet 152 mellom den sylindriske flens 150 og den sylindriske del 18, 19, 22 og derpå ut gjennom den radiale kanal 154 til utløpet 136. Den radiale kanal 154 og ringrommet 152 dannes ved hjelp av det sirkulære skilleorgan 146 av hovedsakelig U-form i tverrsnitt med sylindriske flenser 148 og 150 som stikker frem fra begge ender på U-ens ene ben. Den ene 150 av disse flenser danner sammen med sylinderen 18, som isolerer statoren fra fluidet i motoren, ringrommet 152. Den annen 148 av flensene tjener til å plasere skilleorga-net 146 og er forbundet med motorhuset på en hvilken som helst passende måte. Den radiale kanal 154 dannes ved'hjelp av det U-formede organs 146 annet ben og den tilstøtende flate på endestykket 4. Ved å gjøre tverrsnittet av ringrommet-152 og kanalen lite, blir kjølemidlets hastighet gjennom dem stor, hvilket øker kjølemid-lets effekt. Lagertappene 42 løper helt neddykket i det fluidum som pumpes og kjøles og smøres av dette. Tappen 42 sø-ker å suge fluidet inn mellom seg selv og lageret 46, som derved smøres og kjøles.

Det foran beskrevne kjølesystem skaf-fer en ytre kjøling på en side av sylinderen 18 i rommet mellom motoren, og pumpen og sirkulerer den væske som pumpes, og som inneholdes i motoren, på den annen side. Varmen fra det pumpede fluidum blir således effektivt overført til det ytre kjølemiddel på grunn av den store hastighet av de to fluider i dette område. Fluidet som sirkulerer forbi radiållageret 48 virker derfor som et effektivt kjøle- og smøre-middel. Kjølesystemet har også den fordel at intet av det fluidum som pumpes, sirkulerer utvendig, men bare inne i motoraggregatet, hvorved muligheten for at det skal unnvike blir redusert.

Motorpumpeaggregatet monteres ved hjelp av ben 170 og 172 som er festet til motorens endestykker 4 og 6 på en hvilken som helst passende måte, f. eks. ved hjelp av ikke viste bolter eller skruer.

Oppfinnelsen går også ut på en ny innretning til i vesentlig grad å redusere aksialtrykket i motorpumpeaggregatet, frembrakt av den hydrauliske ubalanse som skyldes at pumpehjulet bare har et enkelt innløp. Denne, innretning omfatter flere såkalte puter 160 (fig. 2 og 3), festet , på de indre radiale flater 164 og 166 av pumpehuset 80 og<;>forsynt med uregelmessige overflater 162. Putene utføres helst av samme materiale som pumpehuset 80 og de uregelmessige overflater kan frem-bringes på hvilken som helst passende måte, f. eks. ved haglblåsing eller rifling. I den viste utførelse består putene av en rekke parallelle sveisevulster (fig. 2 og 3) anbrakt på sådan måte at de tilstøtende vulster overlapper hverandre en smule og stikker frem. Ved denne utførelse av putene får de en uregelmessig overflate 162 samtidig som de blir befestiget til pumpehusets indre flater 164 og 166.

Antallet, størrelsen og beliggenheten av trykkputene 160 ordnes slik at ved full ytelse av motorpumpen vil den aksiale trykkbelastning aldri nå en sådan størrelse at det må anordnes vanlige trykklagre for å oppta dette trykk. Eksempelvis hadde en i samsvar med fig. 1 konstruert motor-pumpe, beregnet, til å levere 378 l/min. med et trykk på 7 kg/cm-', et aksialtrykk på 136 kg i retning av sugeinnløpet før trykkputene ble installert. For i vesentlig grad å eliminere dette trykk ble det anbrakt fire trykkputer 160 på pumpehusets begge radiale flater 164 og 166 og omtrent i disses radiale utstrekning, som vist i fig.

2. Anbringelsen av disse puter reduserte

aksialtrykket fra 136 kg til maksimalt 13,6 kg. Man foretrekker å anbringe trykkputene på begge pumpehusets radialflater, skjønt man får en vesentlig reduksjon i aksialtrykket ved å anbringe dem bare på den ene av disse flater, og fortrinsvis da på den som ligger i samme retning som aksialtrykket, dvs. flaten 166 i fig. 1. Når trykkputene ble anbrakt bare på den ene radiale flate viste det seg, at trykkbelastningen ved endring av pumpens strøm-hastighet varierte over et meget større område enn med trykkputer på begge radialflater. Trykkputer på den ene radial-flate kan selvsagt konstrueres og beregnes på sådan måte at trykkbelastningen ved en hvilken som helst strømhastighet gjennom pumpen, f. eks. ved full ytelse, omtrent vil bli lik null.

Det er sørget for at de små aksialtrykk-påkjenninger som forekommer i aggregatet, vil bli opptatt av ansatsene 58 og 62 på tappforingene 42 resp. 44, hvilke ansatser løper mot endeflatene 60 og 64 på lagerskålene 46 resp. 48. Tidligere, før man anvendte de foran omhandlede trykkputer, sviktet ofte disse endeflater på lagerskålene, på griinn av overbelastninger frembrakt av overdrevet stort aksialtrykk.

Den foran omhandlede anordning for i det vesentlige å redusere eller helt å opp-heve aksialtrykket er lett å fremstille og behøver intet vedlikehold. Dette siste er meget viktig i en pumpe beregnet på å arbeide i et lukket system, som pumper høy-eksplosive og farlige fluider. Hertil kommer at trykkputene er betraktelig billigere å fabrikere enn den vanlige type av trykk-lager.

Påliteligheten av motorpumpeaggregatet er øket ytterligere ved anordningen av den nye varmeisolasjon eller -sperring, som hindrer varmeovergang fra fluidet i pumpehuset til fluidet i motoren. Hertil kommer at statorens kjølesystem har en effektiv fordelingsanordning og benytter et ytre kjølemiddel. Ved å skaffe tilveie sirkulasjon av fluidet i motoren rundt og gjennom det normale lager som støter opp til pumpen i kombinasjon med varmeisolasjonen og stator kjølingen, har man drevet motorpumper etter oppfinnelsen i fluider med en temperatur på 316° C uten å skade motoren eller dens viklinger. Ved å fjerne nødvendigheten for ytre varmeutvekslere er aggregatets konstruksjon blitt forenk-

let, og muligheten for at fluidet skal kunne unnvike forminsket, da intet av det flui-

dum som pumpes sendes i sirkulasjon utenfor aggregatets ytre hus, uten gjen-

nom systemets rørledninger.

Bruken av den nye labyrintpakning

med sliteringer gir aggregatet 'en forøket pålitelighet overfor tidligere konstruksjo-

ner, fordi de ikke behøver noe vedlikehold.

Alle kjente akselpakninger og paknings-

ringer for sentrifugalpumper må nødven-

digvis med mellomrom skiftes ut på grunn av slitasje og er dessuten utsatt for å

brenne eller skjære seg fast når de kom-

mer i berøring med den roterende del.

Claims (8)

1. Hermetisk lukket motorpumpe-

aggregat omfattende en elektrisk motor med en rørformig motorramme innrettet til å bli lukket ved en ende, en stator med en sirkulær åpning for opptagelse av en rotor, en rotor med akseltapper ved motsatte ender roterbart anordnet i motorrammen, et roterbart pumpeløpehjul anbrakt på akseltappene motsatt den lukkede ende av motorrammen, og et pumpe-hus for pumpeløpehjulet, idet pumpehuset er hermetisk tilsluttet den annen ende av motorrammen, og hvor der er anordnet midler for å etablere fluidumforbindelse mellom pumpehuset og nevnte statoråp-ning og hvor statorkjernen og dens viklinger er hermetisk innelukket i motorrammen slik at bare rotoren (26) er neddykket i det pumpede fluidum, karakterisert ved at det er anordnet kjøleinnretnin-ger (134, 136) for å sirkulere et ekstra kjø-lemedium mellom statorkjernen (8) og dennes viklinger for å kjøle den elektriske motor.

2. Aggregat som angitt i påstand 1,karakterisert ved at kjøleanordningen omfatter et innløp (134) for kjølemidlet ved den ene ende av motorhuset (2), langsgående kanaler (140, 142) gjennom statorkjernen (8), et sirkulært ledeorgan (146) med U-formet tverrsnitt beliggende ved innersiden av motorhuset ved statorens annen ende og radialt atskilt fra en sylinder (18) som hermetisk inneslutter statorkjernen og viklingene i motorhuset, sirkulære flenser (148, 150) som rager ut fra motsatte ender på det U-formede organs ene ben for delvis å omslutte statorens endeviklinger (12) ved den annen ende av statoren, samt et utløp (136) ved den nevnte annen ende av motorhuset for kjø-lemidlet.

3. Aggregat som angitt i påstand 2, karakterisert ved at de langsgående kjøle-middelkanaler (140, 142) gjennom statorkjernen er beliggende ved dennes indre og ytre omkrets.

4. Aggregat som angitt i hvilken som helst av de foregående påstander, omfattende en labyrintpakning (106) som omgir akseltappen (32) mellom pumpehuset (80) og motorrammen (2) og en labyrintpakning (90) som er anbrakt i pumpehuset nær pumpehjulets (72) ytterside, karakterisert ved at hver labyrintpakning omfatter en rekke tynne skiver (92) anordnet mellom tykke ringer (94), idet den indre diameter av de nevnte tynne skiver er litt større enn den ytre diameter av henholdsvis løpehjulet eller akseltappen nær nevnte tynne skiver, og at den indre diameter av de tykke ringer er vesentlig større enn den indre diameter av de nevnte tynne skiver.

5. Aggregat som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at en rekke puter (160) med uregelmessige overflater (162) . er fordelt rundt pumpehusets radiale flater for å redusere aksialtrykket.

6. Aggregat som angitt i påstand 5, karakterisert ved at hver enkelt av disse puter omfatter en rekke tett anbrakte sveisevulster (162) slik at de overlapper hverandre en smule og danner en omtrent rektangulær pute.

7. Aggregat som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at både statoren og rotoren er hermetisk lukket, rotoren ved hjelp av et sylindrisk rør (40) anbrakt rundt yttersiden av rotor-kjernen og ved begge ender forbundet med den tilstøtende akseltapp (30, 32), mens statoren er utstyrt med et sylindrisk rør (18) beliggende på innersiden av statorkjernen (8) 1 og i begge ender forbundet med det tilstøtende runde endestykke (4, 6) av motorhuset, og at det sylindriske rør (18) har et forholdsvis tynnvegget midtparti der hvor det understøttes av statorkjernen og tykkere veggpartier (20, 22) ved begge ender, hvor det er uten un-derstøttelse.

8. Aggregat som angitt i påstand 7, karakterisert ved at det ene endeparti (22) av røret (18) er forbundet med midtpartiet med et innover skrånende veggparti (19) mens det annet endeparti (20) er forbundet med midtpartiet med et utover skrå-hende veggparti (17), slik at det utover skrånende veggparti (17) vil kile statorkjernen mot en innadrettet ansats (16) i motorhuset (2) og tillate at rotoren (26) kan skyves inn i motorhuset fra den ene ende.