NO116492B - - Google Patents

Description

Anordning ved sikkerhetssele.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved sikkerhetssele der en fjær trekker selen tilbake. Slike seler benyttes for passasjerer i kjøretøyer eller fly, og selen strekker seg rundt passasjeren for å holde ham fast i setet når kjøretøyet eller flyet stanser hurtig.

Sikkerhetsseler er av to typer, nemlig den type som har faste lengder på hver side av personen med selens ender festet til et passende rammeverk, mens selens ender har spenner som gjør det mulig for personen å spenne seg fast i det sete han sitter i. Ved brå stans av det kjøre-tøy passasjeren sitter i er det ønskelig og i vir-keligheten nødvendig for en tilfredsstillende be-skyttelse av passasjeren at den innstilte stilling av selen bibeholdes uansett hvor store krefter personen utøver mot den innstilte sele. Med sikkerhetsselen der man har direkte friksjonsbrem-sing i festeanordningen eller spenn på selve selen vil det være klart at glidning kan finne

sted, noe som vil få innvirkning på formålet med sikkerhetsselen fordi en passasjer, hvis glidning finner sted, kan kastes ut fra setet, et forhold som selvfølgelig er uønsket og farlig for passasjeren.

Justering av selens lengde hver gang en per-som setter seg i setet er imidlertid en omstende-lig operasjon som man lett vil slurve med, og av den grunn er det tidligere foreslått sikkerhetsseler som selv trekker seg tilbake, men kun etterat de er trukket helt ut, hvoretter en palmekanisme sperrer og låser for videre uttrekning etterat den ønskede lengde er stilt inn.

Som nevnt må imidlertid en person trekke den kjente utførelse av slike sikkerhetsseler helt ut for å slippe selen tilbake til passende stram-ming før en pal- eller friksjonsmekanisme ut-løses og sperrer for ny uttrekning.

Denne ulempe er opphevet ved foreliggende oppfinnelse idet man ved denne er kommet frem til en anordning ved sikkerhetssele der full uttrekning av selen ikke er nødvendig. I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at en pal er forspent for å være i inngrep med en tannanordning som når den er i inngrep med palen, hindrer uttrekning av selen, at en finger forbundet med palen beveger seg når selen er trukket helt tilbake til en virksom stilling, i hvilken den under uttrekning av selen vil holde seg i anlegg mot et anslag for å holde palen klar av tannanordningen, og ved at friksjon mellom fingeren og anslaget er beregnet på å bevege fingeren til en uvirksom stilling etter tilbake-trekningsbevegelse av selen etter delvis eller full uttrekning av denne.

Andre trekk og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningen der: Fig. 1, i forminsket målestokk og i perspektiv, viser seleanordninger utført i overensstem-melse med prinsippene for foreliggende oppfinnelse, der man har en spoleinnretning som ut-gjør en utførelsesform, tilsluttet passasjersetet, i stiplede linjer, og en rekke slike spoleinnret-ninger er vist,

fig. 2 viser et vertikalt lengdesnitt i forstør-ret målestokk gjennom en av spoleinnretningene på fig. 1,

fig. 3 viser et vertikalt tverrsnitt tatt etter linjen 3—3 på fig. 2,

fig. 4 viser et annet vertikalt snitt etter linjen 4—4 på fig. 2,

fig. 5 viser nok et vertikalt snitt etter linjen 5—5 på fig. 2,

fig. 6 viser et ytterligere vertikalt snitt etter linjen 6—6 på fig. 2,

x fig. 7 viser et bruddstykke av et horisontalt snitt tatt etter linjen 7—7 på fig. 2,

fig. 8—11 er tverrsnitt svarende stort sett til fig. 5, men man ser her de forskjellige deler i forskjellige stillinger av forskjellige arbeidstrinn for anordninger for å vise dens virkemåte, idet fig. 8 viser delenes posisjoner når sikringsselen er trukket nesten helt inn i sperreinnretningen, fig. 9 viser forholdene mellom de enkelte deler under den første del av uttrekningen av selen, fig. 10 viser forholdene mellom de enkelte deler ved den senere'tilbaketrekning av selen og fig. 11 viser forholdene mellom delene når man deretter forsøker å trekke selen ut,

fig. 12 viser i perspektiv og i forminsket målestokk seleutstyr utført i henhold til prinsippene for foreliggende oppfinnelse, der man finner en rettlinjet utførelse som en annen ut-førelsesform, kombinert med et passasjersete som er tegnet med strek-punkterte linjer der forskjellige slike rettlinjede utførelser er vist,

■ fig. 13 viser i forstørret målestokk et vertikalt snitt gjennom en av de rettlinjede utførel-ser som er vist på fig. 12, og man ser her de innvendige deler med partier fjernet for å vise ellers tildekkede deler med en paldel vist i stilling svarende til full inntrekning av selen,

fig. 14 viser i perspektiv og i forstørret målestokk en glidbar paldel og tilhørende utkoplingsinnretning tatt fra fig. 13,

fig. 15 viser også i forstørret målestokk et

tverrsnitt gjennom den rettlinjede utførelse på fig. 13, og snittet er tatt etter linjen 15—15 på denne figur,

fig. 16 viser et bruddstykke av et vertikalt langsgående snitt tatt etter linjen 16—16 på fig. 15,

fig. 17 viser et bruddstykke av et vertikalt lengdesnitt tatt etter linjen 17—17 på fig. 15, og man ser her paldelen og den tilhørende utkoplingsinnretning i stilling svarende til fullt tilbaketrukket seleutstyr,

fig. 18—21 viser det samme som fig. 17, men man ser her den glidbare paldel og tilhø-rende utkoplingsinnretning i forskjellige stillinger i lengderetningen i det langstrakte hus og i forskjellige stillinger i forhold til dette slik at de forskjellige figurer viser operasjonenes rekke-følge idet

fig. 18 viser forholdene delene innbyrdes

når selen først trekkes ut,

fig. 19 viser forholdene mellom delene ved

den senere delvise tilbaketrekning av selen

fig. 20 viser forholdene mellom delene under

påfølgende forsøk på å trekke selen ut igjen og

fig. 21 viser forholdene mellom delene ved

den senere delvise inntrekning av selen,

Seleanordningen er på fig. 1—11 vist med en rull eller en snelle. Selve snellekonstruksjonen er generelt antydet med henvisningstal-let 30 på fig. 1, og det er vist tre slike snellekonstruksjoner der de øvrige to er betegnet som 30a og 30b. En sele 31 i form av en lang stropp er forbundet med snellekonstruksjonen 30. Den ytre eller frie ende av denne sele 31 er forsynt med en del av en utløsbar todelt spenne som generelt er betegnet med 32 og hvis annen del på en hensiktsmessig måte er forbundet med enden av den annen stropp 33 i selen. Den annen ende av denne stropp 33 er på hensiktsmessig måte festet i en brakett 34.

Snellekonstruksjonen 30 og braketten 34 er på passende måte festet til kjøretøyets ramme som ikke er vist, bak setet som antydet ved 35 og ved en ende av dette. Denne seteutførelse 35 er vist med et sete 35s og en rygg 35b som sammen har en mellomliggende åpning 35j. Braketten 34 er anbrakt nær inntil setets midtlinje, mens snellekonstruksjonen 30 står ved setets ytterside. Den faste lengde av selestroppen 33 stikker gjennom åpningen 35j, mens den annen stropp 31 strekker seg over setedelens 35s ytre ende.

Spennen 32 kan være av en hvilken som helst hensiktsmessig konstruksjon. Når spennedelene settes sammen for å forbinde selenes stropper 31 og 33 rundt en person som sitter i setet 35 på den høyre del av dette, som vist på fig. 1, vil man få en sikkerhetsele som står slik at stroppen 31 hindres fra ytterligere utstrekning fra snelleanordningen etter en justering for tilpasning av selen til personen, slik det vil bli nærmere forklart i det følgende. Når selen således er i bruk er den normalt i låst tilstand.

Snellekonstruksjonen 30a er vist anbrakt inntil midten av setet 35, mens snellekonstruksjonen 30b står ved setets ytre ende slik at disse snellekonstruksjoner står på hver side av en person som kan sitte på venstre halvdel av setet 35 slik man ser det på fig. 1 En sele 31a er vist i form av en stropplengde som er tilsluttet snellekonstruksjonen 30a. En annen seledel 33a har også form av en stropp som er tilsluttet snellekonstruksjonen 30b. En utløsbar todelt spenne som er generelt antydet ved 32a har delene forbundet med de ytre eller frie ender av stroppene 31a og 33a. Snellekonstruksj onene 30a og 30b er hensiktsmessig festet til kjøretøyets ikke viste ramme bak selve setet 35. Stroppen 31a stikkes opp og gjennom spalten 35j mellom sete og rygg, mens stroppen 33a går over den ytre ende av setedelen 35s.

Spennen 32a kan være av en hvilken som helst passende konstruksjon. Når spennedelene er satt sammen for å forbinde stroppene 31a og 33a med hverandre rundt den person som sitter i den venstre del av det viste sete, får man en sikkerhetssele som er slik at stroppene 31a og 33a hindres fra å kunne trekkes ut ytterligere et'ter innstilling for tilpasning av selen til personen, slik det vil bli nærmere forklart i det følgende. Når sikkerhetsselen således er i bruk, vil stroppene 31 og 33a som er forbundet med hverandre, normalt være i låst tilstand.

Hver av de enkelte stropper 31, 31a og 33a utgjør uttrekkbare og inntrekkbare seledeler hvis effektive lengde avhenger av hvor langt stroppen trekkes ut fra huset for den tilhørende snellekonstruksj on 30, 30a eller 30 b..Da disse snellekonstruksj oner er identiske i utførelse vil man her bare gi en detaljert beskrivelse av snellekonstruksjonen 30, men det skal påpekes at denne beskrivelse også gjelder de andre snellekonstruksj oner 30a og 30b.

Snellekonstruksjonen 30 har en ramme i form av en kanaldel 37 og et bunnparti 38 med oppstående flenser eller sideveggdeler 39 og 40. Rammen omfatter også en oppadrettet endevegg 41 og en ytterligere endevegg 42 som står i avstand fra endeveggen 41. Disse endevegger 41 og 42 står noe innenfor og langs de motstående ender av kanaldelen 37 mellom sideveggene 39 og 40 på denne. Hver av endeveggene 41 og 42 har en utadrettet flens 43 som er i ett stykke med veggene og som trekker seg ikke bare over bunnpartiet 38 men også langs sideveggdelene 39 og 40, som vist på fig. 6. Flensene 43 er vist festet til sideveggdelene 39 og 40 ved hjelp av nagler 44, idet to slike nagler anvendes for å feste ende-flensen 43 slik man særlig ser det på fig. 6.

Et par hull 36 finnes i kanalens bunnparti 38 og en påliggende flens 43 ved hver ende av konstruksjonen er anordnet slik at' festeinnret-ninger såsom bolter (ikke vist) kan innsettes gjennom disse hull for feste av snellekonstruksjonen 30 til kjøretøyets ikke viste ramme. På fig. 1 er det vist en mellombrakett 29 anbrakt under hver av snellekonstruksj onene 30, 30a og 30b for understøttelse av snellekonstruksj onene med en helning forover, slik at man får tangen-tiell utmatning av stroppene 31, 31a og 33a når disse trekkes mot spalten 35j i setet. En hvilken som helst annen type festeanordning kan imidlertid anvendes.

Den øvre halvdel av hver av endeveggene 41 og 42 stikker over den øvre kant av kanalens

flenser 39 og 40 og har hovedsakelig halvsirkel-formet omriss når snellekonstruksjonen sees fra hver ende, som vist på fig. 3—6 og 8—11. En dekkplate 45 er vist i anlegg mot disse hovedsakelig sirkulære øévre kanter og den overlapper kanalens flensdeler 39 og 40 som platen er festet til ved hjelp av en eller flere skruer 46 på hver side.

Endeveggene 41, 42 og dekselet 45 danner således et rom 48 som omslutter en snelle, generelt betegnet med 49. Snellen 49 omfatter en spole med en hylse 50 og endestykker 51 og 52 i avstand fra hverandre. Hylsen 50 har en langsgående spalte 53 som strekker seg i hylsens lengde mellom endestykkene 51 og 52, og gjennom denne spalte stikker det sløyfeformede endeparti 54 av stroppen 31. Stroppen 31 kan være utført av et hvilket som helst hensiktsmessig materiale som er fleksibelt slik at stroppen kan vikles rundt snellehylsen 50, som vist på fig. 4, og allikevel sterkt nok til å motstå den belastning det kan bli utsatt for under bruk. Sløyfen eller løkken 54 kan være utført på en hvilken som helst passende måte. Stroppen 31 strekker seg gjennom en åpning 55 i dekselet 45 nær ved top-pen og på en side av den langsgående senterlinje, hvilken åpning strekker seg i bue i krum-ningsretningen for dekselet i en viss utstrekning for å tillate stroppen, når den stikker gjennom åpningen, å innta en rekke forskjellige vinkler i forhold til huset. Åpningen 55 strekker seg også på langs i forhold til snellen slik at åpningen blir noe lengre enn bredden av stroppen som vist på fig. 2.

Snellen 49 er lagret for rotasjon om en horisontal akse slik man ser det på fig. 2. Dette kan naturligvis gjøres på forskjellige måter, men de anordninger som er vist for dette formål omfatter en stasjonær sylindrisk aksel 57 hvis ene ende stikker gjennom et rundt hull 58 i den ene endevegg 41. Like innenfor endeveggen 41 finnes snellens endestykke 51 der dette stikker radielt innad i forhold til den indre diameter av hylsen 50 og radielt utad slik at man får et nav 59 i ett med endestykket rundt akselen 57 som navet er lagret på. Snellens annet endestykke 52 har også en radielt innadrettet navdel 60 som omslutter akselen 57 og en ytre navdel 61 som har mindre innvendig diameter. Boringene. i navdelene 60 og 61 er ved hjelp av et avkortet kjegleformet stykke 62 innrettet til å samvirke med en avkortet kjegleformet overføringsdel 63 på akselen 57. En sylindrisk og litt tynnere akseldel 64 strekker seg koaksialt ut fra over-føringsseksjonen 63 og er ved omkretsen i anlegg mot den innvendige sylindriske flate av den ytre navdel 61. Den ytre navdel 61 strekker seg ut gjennom et hull 65 i endeveggen 42 og'har en sylindrisk omkrets som berører veggflaten i dette hull 65 således at det tilsvarende endeparti av snellen er lagret i denne endevegg. På denne måte vil akselen 57 stå stille og snellen 49 rotere på akselen som den er i anlegg mot ved navdelene 59—61, og snellen roterer i forhold til rammen ved at den er lagret i endeveggenes lagerhull 58 og 65.

Den diametralt sett og aksialt sett største del av akselen 57 stikker gjennom åpningen som finnes i stroppens løkke eller sløyfe 54. En hvilken som helst annen festemåte for den indre ende av stroppen 41 til snellen 49 kan imidlertid anvendes.

Det finnes innretninger som hele tiden søker å vikle opp stroppen 31 på snellen 49 slik at stroppen trekkes inn. Slike anordninger kan også utføres på forskjellige måter, og den er her vist i form av en spiralfjær 68 anordnet i et kopp f or-met hus som er generelt antydet ved 72. Den indre slynge av denne fjær ligger rundt det ytre navparti 61 og den indre ende av fjæren er, som vist, festet til dette navparti ved hjelp av en radiell stift 69 som strekker seg gjennom et hull i fjærens ende og ligger delvis i en fordypning i navpartiet 61.

Den ytre ende av spiralfj æren 68 er vist naglet ved 70 til den sirkulære sidevegg 71 på huset 72 som også har en endevegg 73 anordnet sentralt med et hull 74 gjennom hvilket den frie endedel av det tynnere parti 64 av akselen strekker seg. Akselen er forsynt med et ringformet spor like utenfor endeveggen 73, og i sporet sitter det en splittring 75 av vanlig utførelse. Splitt-ringen 75 overlapper delvis husets endevegg 73. På denne måte holdes akselen 57 slik at den ikke kan gli mot venstre i aksialretningen i forhold til snellen.49 og dennes ramme, slik man ser det på fig. 2, mens skuldrene 62 og 63 hindrer akselens bevegelse til høyre i forhold til snellen. Den ytre endeflate av navet 61 på snellen ligger tett inntil innsiden av husets endevegg 73 for å for-hindre bevegelse mot høyre av snellen i forhold til rammen.

Kanten på det koppformede hus 72 er i anlegg mot den aksialt rettede ytterflate av endeveggen 42 og huset er på hensiktsmessig måte festet til denne endevegg. For dette formål er huset vist forsynt med et par diametralt motstående krokformede knaster 77 som strekker seg aksialt ut fra husets kant og fortrinnsvis er ut-ført i ett stykke med denne, hvilke knaster hver for seg er innrettet til å stikke inn i spalter 78 i endeveggen 42. Knastene 77 er innrettet til å gripe over kantpartiet av veggen 42 ved en kant av den tilhørende spalte 78, slik man best ser det på fig. 7. Dette oppnår man ved først å innføre knastene gjennom spaltene og ved å dreie huset 72 i forhold til endeveggen 42 mot urviserretningen sett på fig. 6. Man vil videre se at den sirkulære sidevegg 71 av huset 72 hele tiden søker å dreie seg mot urviserretningen, sett på fig. 6, for derved å holde de avtrappede ender av knastene 77 hektet over endeveggen 42, som vist på fig. 7.

Man vil videre se av fig. 6 at når man trekker stroppen 31 ut vil snellen 49 sammen med navdelén 61 rotere mot urviserretningen for ytterligere å spenne og belaste spiralfjæren 68. Selv når stroppen 31 er i helt inntrukket stilling er fjæren 68 fortrinnsvis forbelastet i en sik retning at den søker å trekke stroppen ytterligere inn.

Enveis stoppanordninger skal innbefattes i mekanismen for å hindre uttrekning av stroppen 31 fra en på forhånd bestemt inntrukket stilling, der stroppen er delvis trukket inn i snellehuset mens mekanismen ellers skal kunne utløses for å tillate uttrekning av stroppen etter delvis tilbaketrekning av denne. Selv om slike innretninger kan utføres på forskjellig vis skal det her beskrives et eksempel som omfatter låsbare og utløsbare låsedeler 79 og 80. Låsdelen 79 er vist i form av et palhjul som fortrinnsvis er utført i ett med snellens endestykke 51 og innbefatter en rekke tenner 87 som er jevnt fordelt rundt omkretsen. Hver tann har en radielt stående anslagsflate 67 og en delvis bueformet og delvis kordeformet kamflate 97. Som vist er palhjulet 79 anordnet utenfor endestykket 51 mellom dette og endeveggen 41. Paltennene 87 står konsentrisk i forhold til senterlinjen for akselen 57.

Den annen låsedel 80 er vist i form av en pal som utgjør en del av en bevegelig anordning med det generelle henvisningstall 81. I tillegg til palen 80 omfatter anordningen 81 en aksel 82 som hovedsakelig står parallelt med og eksen-trisk i forhold til akselen 57, en utløserarm 83, en utløserfinger 84 (se fig. 5) og en følerarm 85 (fig. 4). Akselen 82 strekker seg mellom endeveggene 41 og 42 og er på en hensiktsmessig måte lagret i lagerhull i disse vegger hvorav ett hull er vist ved 86 på fig. 6.

Palen 80 er anbrakt overfor palhjulet 79 og er vist utstyrt med en anleggsflate 88 ved sin ytre eller frie ende og en kamflate 89 på den side som vender mot palhjulet. Når palen beveges slik at dens frie ende svinger mot palhjulet 79 skal anleggsflatene 67 og 88 komme mot hverandre som vist med stiplede linjer på fig. 11 hvis hjulet 79 bringes til å rotere mot urviserretningen sett på fig. 3 og 11. Hvis på den annen side hjulet 79 roterer med urviserretningen skal kamflatene 97 og 89 komme i anlegg mot hverandre og smekke over hverandre en etter en for å tillate slik bevegelse av hjulet.

Utløserarmen 83 er anbrakt overfor den indre navdel 60 på spolen 49 der denne har en sylindrisk omløpende flate 90 som virker som friksjonstrommel for et formål som skal for-klares nærmere i det følgende.

Følerarmen 85 er anbrakt på akselen 82 mellom palen 80 og utløserarmen 83. Denne

følerarm 85 er vist med en lett buet ytre endedel 91 som er beregnet på å ligge an mot og gli langs

utsiden av den ytre vikling av stroppen 31, som ligger rundt hylsen 50 på snellen 49.

Palen 80, utløserarmen 83 og følerarmen 85 sitter alle fast på akselen 82 slik at de beveger seg sammen med denne som en enhet. Denne enhet 81 søker å svinge om akselens 82 senterlinje for å bevege de øvre eller frie ender av de forskjellige deler 80, 83 og 85 mot snellen 49. Selv om anordningen i henhold til oppfinnelsen kan utføres på en lang rekke forskjellige måter skal det her beskrives en foretrukken utførelsesform som innbefatter en forbelastet skrueformet kom-presjonsfjær 92 hvis ene ende er hektet inn i et hull 93 i utløserarmen 83 mellom dennes ender, og hvis ytre ende er hektet over en ankerstift 94 som på en hensiktsmessig måte er montert på endeveggen 42 og strekker seg aksialt inn fra denne.

Anordningen 81 har som vist en begrenset svirigebevegelse om senterlinjen for akselen 82. Som man ser på fig. 5 skal en stoppstift 95 som med fordel kan sitte i endeveggen 42 og stikke aksialt inn fra denne danne et anslag for utlø-serarmen 83 ved dennes frie ende på den side som vender fra snellen 49.

Utløserfingeren 84 har en ende svingbart forbundet med den ytre ende av utløserarmen 83. For dette formål er armene 83 og 84 vist over-lappende hverandre, og de er svingbart forbundet ved hjelp av en hengselstift 96 hvis akse hovedsakelig strekker seg parallelt med aksen for akselen 82. Den annen ende av utløserfingeren 84 er forsynt med en konkav endeflate 98 som går over i en rett sidekant 99 på fingeren ved hjelp av et avrundet hjørneparti som er betegnet med 100.

For å forklare virkningen av den utførelses-form for oppfinnelsen som er vist på fig. 1—11 antas det først at stroppen 31 nærmer seg helt inntrukket stilling, som vist på fig. 8. Man ser her at snellen 49 roterer i urviserretningen slik at den radielle tykkelse av den del av stroppen som er viklet rundt snellen 49 er tilstrekkelik til at stroppen kommer i anlegg mot følearmen 85. Dette anlegg forskyver den bevegelige anordning 81 mot urviserretningen om aksen for akselen 82 så langt som det tillates av stoppstiften 95 som danner anslag for utløserarmen 83. Etter hvert som stroppen 31 nærmer seg helt inntrukket stilling, vil, selv om friksjonstromlene 90 roterer i urviserretningen og har friksjons-kontakt med fingerflaten 98, vekten av fingeren overvinne denne friksjonskraft slik at flaten 98 glir på trommelflaten 90 for å holde fingeren i den stilling som er vist på fig. 8. I denne stilling er fingeren 84 i helt svingt stilling i urviserretningen i forhold til utløserarmen 83 om aksen for hengselstiften 96. Endeflaten 98 på utløser-fingeren 84 er nu i anlegg mot trommelflaten 90 på et punkt på tvers av denne, og en tenkt linje forbinder lengdeaksen for akselen 57 og aksen for hengselstiften 96.

Hvis man nu antar at stroppen 31 begynner å bli trukket ut fra den helt inntrukne stilling vil det som skjer sees på fig. 9. Ved uttrekning av stroppen 31 roterer snellen 49 mot urviserretningen. Friksjonsinngrepet mellom trommelflaten 90 og fingerens endeflate 98 søker å svinge fingeren 84 i forhold til utløserarmen 83 i urviserretningen om svingeaksen 96, men slik svingebevegelse kan ikke finne, sted fordi utløserarmen 83 er i anlegg mot stoppstiften 95. Fingeren 84 forblir da i den stilling som fig. 9 viser.

Man vil se at ved fortsatt utstrekning av stroppen 31 vil den effektive diameter av den del av stroppen som er viklet rundt snellen 49 avta slik at det ikke lenger blir berøring mellom den ytre vikling av stroppen og følerarmen 85. Bortsett fra denne adskillelse virker fingeren 84 som en støtte som effektivt holder palen 80 ute av inngrep med palhjulet 79. Armen 83 og fingeren 84 tjener som en utløseranordning som holder anordningen 81 i en stilling hvori palen 80 er ute av inngrep med palhjulet 79.

Her skal man merke seg at den første uttrekning som nettopp er beskrevet er den som personen foretar når han sitter i setet og trekker stroppen 31 ut fra snellekonstruksjonen 30 for å feste sikkerhetsselen rundt seg. Denne første uttrekning av stroppen vil naturlig nok være lengre enn den nødvendige lengde for at man skal kunne sette delene av spennene 32 sammen. Etter sammenkopling av spennens deler slippes stroppen 31, hvorved virkningen av tilbaketrekningsfjæren 68 dreier snellen i urviserretningen sett på fig. 3—6 og 8—11, inntil sikkerhetsselen som dannes av de nu sammensatte deler 31 og 33 justerer seg selv til perso-nens størrelse. Denne delvise tilbaketrekning av stroppen 31 vil resultere i det følgende: Under denne delvise tilbaketrekning av stroppen roterer friksjonstrommelen 90 i urviserretningen som vist på fig. 10. Ved denne lille tilbaketrekning vil friksjonsinngrepet mellom trommelflaten 90 og utløserfingerens flate 98 være slik at fingeren svinger mot urviserretningen i forhold til utløserarmen 83 om aksen for svingestiften 96. Ved denne svingebevegelse mot urviserretningen og understøttet av fjæren 92 ruller fingeren 84 først på trommelen 90 om det avrundede hjørneparti 100, hvoretter den rette sidekant 99 glir langs trommelen som antydet på fig. 11. Utløserfingeren 84 vil nu ikke lenger holde palen 80 ute av inngrep med palhjulet 79. I stedet vil bevegelsen i urviserretningen av fingeren 84 til uvirksom stilling, som vist på fig. 11, tillåte palen 80 å svinge inn mot og i inngrep med palhjulet 79. Dette inngrep mellom delene 79 og 80 hindrer senere uttrekning av stroppen

31. Årsaken til dette er at flatene 67 og 88 på

palhjulet 79 og palen 80 er i anlegg mot hverandre. Dette er den normale låste stilling for stroppen 31 når den anvendes som sikkerhetssele av den passasjer som sitter på den høyre side av setet 35 som fig. 1 viser. Denne normalt låste stilling gir personen en sikkerhetsfølelse fordi han holdes fast også mot frivillig bevegelse forover hvis denne bevegelse vil søke å trekke sikkerhetsselens stropp 31 ytterligere ut.

Personen kan imidlertid lett frigjøre seg fra sikkerhetsselen, noe som foregår ved å betjene og ta fra hverandre den todelte spenne 32, hvoretter stroppen 31 automatisk trekkes tilbake av fjæren 68 til helt tilbaketrukket stilling hvori den frie ende av stroppen 31 er trukket tett inntil den forreste side av setets åpning 35j, hvoretter sikkerhetsselen er klar til bruk på nytt.

Ved hver full tilbaketrekning vil, etter hvert som stroppen 31 vikles rundt snellen 39, den effektive diameter på den oppviklede stropp øke for igjen å etablere kontakt mellom den ytterste vikling av stroppen og følerarmen 85. Når dette skjer svinger følerarmen 85 den bevegelige anordning 81 mot urviserretningen om lengdeaksen for akselen 82 og svinger derved palen 80 ut av inngrep med palhjulet 79. Samtidig svinges ut-løserfingeren 84 av sin egen vekt i urviserretningen i forhold til utløserarmen 83 om aksen for hengselstiften 96 inntil fingeren til slutt inn-tar den stilling som fig. 8 viser.

Man vil således se at armen 83 og fingeren 84 virker som innretninger for utkopling av palhjul og palmekanisme 79, 80 under den første uttrekning av stroppen 31 like før denne er fullt uttrukket og at utkoplingsinnretningene trer ut av virksomhet ved delvis tilbaketrekning av stroppen 31. Slik utkopling av utløseranordnin-gen tillater palhjulet og palmekanismen å tre i virksomhet for å hindre påfølgende uttrekning av stroppen 31 hvis ikke stroppen først er blitt trukket omtrent helt tilbake.

Det skal videre påpekes at når stroppen 31 nærmer seg helt: inntrukket tilstand virker fø-lerarmen 85 som en anordning for innkopling av utløseranordningen omfattende armen 83 og 84.

Den utførelsesform for anordningen i henhold til oppfinnelsen som er vist på fig. 12—21 har form av en rettlinjet mekanisme. Denne konstruksjon er generelt betegnet med 105, og fire slike rettlinjede konstruksjoner er vist, der de ytterligere tre er betegnet som 105a, 105b og 105c. En sikkerhetssele 106 er vist som et stykke av en stropp forbundet med den rettlinjede konstruksjon 105. Den ytre eller frie ende av denne stropp 106 er festet til den ene del 107 i en utløsbar todelt spenne hvis annen del 108 på hensiktsmessig måte er forbundet med den ytre eller frie ende av en ytterligere stropp 106a, som er forbundet med den rettlinjede konstruksjon 105a.

På liknende måte er den rettlinjede konstruksjon 105b forsynt med en stropp 106b som ved sin ytre eller frie ende har en spennehalvdel 107a. Den rettlinjede konstruksjon 105c har en stropp 106c som ved sin ytre eller frie ende har den annen spennehalvdel 108a.

De rettlinjede konstruksjoner 105 og 105 er vist anbrakt omtrent horisontalt under setedelen 109s i en seteutførelse som generelt er betegnet med 109 og som også har en rygg 109b. Sete-delene 109s og 109b har den vanlige spalte 109j. De lineære eller rette utførelser 105 og 105a er beregnet på en person som sitter mellom dem som den ene del av setet man ser på fig. 12, der konstruksjonen ,105a ligger nær midten av setet 109s mens konstruksjonen 105 ligger nærmere setets ende. Stroppene 106 og 106a strekker seg opp og fremover gjennom spalten 109j.

For å vise fleksibiliteten ved opphengning av de rette konstruksjoner er de som er betegnet med 105b og 105c vist stående langs baksiden av ryggen 109b av setet 109. Om det ønskes kan disse rette konstruksjoner 105b og 105c også inn-bygges i selve ryggen 109b. I alle tilfelle strekker stroppene 106b og 106c seg fremover og opp gjennom spalten 109j og er beregnet for den person som sitter i den nærmeste ende av setet på fig. 12.

Spennene som omfatter de sammenhørende par deler 107, 108 og 107a, 108a kan være av en hvilken som helst utførelse. Når delene 107 og 108 er satt sammen for å forbinde stroppene 106 og 106a rundt den person som sitter i setet mellom konstruksjonene 105 og 105a, har man en sikkerhetssele der stroppene hindres fra ytterligere uttrekning etter justering av selene til personen, slik det vil bli nærmere forklart i det følgende. På samme måte får man når spennedelene 107a og 108a settes sammen foran den person som sitter i den annen setedel mellom konstruksjonene 105b og 105c et ytterligere sik-kerhetsbelte eller en sele som er slik at stroppene

106b og 106c hindres fra ytterligere uttrekning etter en individuell innstilling av stroppene til den person som sitter i setet, noe som foregår som nærmere forklart i det følgende.

Når sikkerhetsselene er i bruk vil hver av

dem således være i låst tilstand.

Hver av de forskjellige stropper 106, 106a, 106b og 106c kan trekkes ut eller inn, og den effektive lengde avhenger av hvor meget stroppen trekkes ut fra det langstrakte hus i hver av de rettlinjede konstruksjoner 105, 105a, 105b og 105c. Da disse rette konstruksjoner er identiske i utførelse skal man her bare beskrive utførelsen 105 i detalj, men det som sies om denne gjelder også de andre rette konstruksjoner 105a, 105b og 105c.

Den rette konstruksjon 105 har en ramme med en kanalformet del 110 som har en bunn 111 og tversgående, oppstående flenser eller sideveggdeler 112 som er i ett stykke med bunnen. Den øvre kant av hver av disse sidevegger 112 er vist innbøyet i ett med en horisontal flens 113, og disse flenser har undersider 117 som ligger i samme plan. Den åpne øvré ende av kanaldelen 110 er vist lukket med et innvendig deksel 114 og et ytre deksel 115. Dekslene har kantpartier som ligger på hverandre langs sidekantene og de ligger også over de innbøyede flenser 113, det hele holdt sammen ved hjelp av en rekke skruer 116 som står i avstand fra hverandre i lengderetningen. Midtpartiet av det indre deksel 114 er vist nedtrykket på midten som antydet ved 118. Det midtre langsgående parti av det ytre deksel 115 er buet opp på tvers som antydet ved 119. Dette resulterer i et langsgående øvre rom 120 mellom dekslene 114 og 115.

En ende av den kanalf ormede del 110 er lukket av en endevegg 121, mens den annen ende er lukket av en ytterligere endevegg 122 som strekker seg ned og er forbundet med støtteplater 123 som står i avstand fra hverandre på tvers, slik at det fremkommer en festebrakett som generelt er betegnet med 124. Endeveggen 122 og støt-teplatene 123 er fortrinnsvis festet til kanaldelen 110 ved sveising. Mellom søtteplatene 123 er det vist en bolt 125 for feste av den rette konstruksjon 105 til kjøretøyets ramme som er gjen-gitt ved delen 126. En hvilken som helst annen måte for feste av den rette konstruksjon 105 til kj øretøyrammen kan anvendes.

Nær inntil endeveggen 122, dekslene 114 og 115 er det anbrakt en åpning som er betegnet med 128, og her sitter en spole eller styrerulle 129 for rotasjon om senterlinjen for en tversgående aksel 130 hvis ender på hensiktsmessig måte er lagret i sideveggdelene 112 i kanaldelen 110. Gjennom åpningen 128 og rundt spolen 129 løper stroppen 106. Som forklart tidligere er den

ytre eller frie ende av denne stropp 106 forsynt

med endedelen 107. Den indre ende av stroppen 106 er på hensiktsmessig måte forbundet med en paldel som generelt er betegnet med 131. Paldelen 131 er glidbar i lengderetningen i det langstrakte hus 132 som dannes av kanaldelen 110 med det indre deksel 114.

Paldelen 131 er den ene del i en enveis vir-kende stoppinnretning som er ute av virksomhet og ikke hindrer utstrekning av stroppen 106 fra helt inntrukket stilling i hvilken stroppen delvis ligger i huset 132, men som trer i virksomhet og hindrer ytterligere uttrekning etter en delvis tilbaketrekning av stroppen. Andre komponenter i denne enveis stoppinnretning innbefatter et antall paltenner som er antydet ved 133 og som sitter på den sentrale nedtrykkede del 118 i det indre deksel 114. Disse paltenner 133 er vist som knaster som er slått ut av metallplaten som dekslet 114 er laget av, og hver tann heller skrått ned og til venstre som vist på fig. 13 eller mot utgangspunktet for paldelen 131 når stroppen 106 er i helt tilbaketrukket stilling som vist på denne figur. Hver av knastene eller tennene 113 har anleggsendeflater 124 og en nedad vendt skrå kamflate 135.

Knastene eller tennene 133 er anbrakt i rekke etter hverandre og rekken begynner nær åpningen 128 ved den høyre ende av den rette konstruksjon som er vist på fig. 13 og fortsetter til et punkt nær ved den venstre ende av denne konstruksjon. Til venstre for den siste ende tann 133 heller det sentrale parti av dekslet 114 ned og til venstre slik at dens langstrakte skråflate 136 skjærer en nedtrykket horisontal flate 138. Denne overflate 138 står vertikalt i avstand fra, men parallelt med bunnen eller den øvre overflate 137 i kanalens bunndel 111. En på hensiktsmessig måte festet tversgående stoppstang 139 strekker seg over det venstre endeparti av den nedtrykkede horisontale flate 138.

Inntil snellen 129 er den rette konstruksjon 105 forsynt med en tversgående stoppstang 140 i form av en stav som står mellom sideveggdelene 112 i kanaldelen 110 og på passende måte er festet til disse deler. Denne annen stoppanordning 140 begrenser paldelens 131 bevegelse til høyre sett på fig. 13 og svarer til helt uttrukket stilling av stroppen 106.

På fig. 14 og 15 ser man paldelen 131 i en hoveddel med omvendt U-form i snitt og med en mellomliggende horisontal flat toppveggdel 141, hvorfra de motstående, langsgående kanter henger ned-som vertikale flenser 142 i ett stykke med toppveggen. Disse nedadrettede flenser 142 virker som skinner og hver av dem har et mellomliggende bunnkantparti 143 parallelt med oversiden av toppveggen 141, en oppad og bakover hellende bakre bunndel 144 og en oppad og forover hellende'frontdel 145.

Det midtre frontparti av toppveggen 141 av paldelen 131 er vist med en rett tversgående anleggsflate eller kant 146 som stikker frem i forhold til det bakover hellende kantparti 148. Skinnene 142 er, som vist, forlenget fremover foran de bakre ender av de hellende forkanter 148 på toppveggen 141. Disse fremstikkende deler av hver skinne 142 er vist med en oppad og bakover hellende toppkant 149 som hovedsakelig er paral-lell med den bakre bunnkant 144 på den tilsvarende skinne. Den høye bakre ende av toppkan-tene 149 stikker over oversiden av toppveggen 141.

Skinnene 142 er nær ved sine hellende bakre bunnkanter 144 forsynt med en tverrstang 150 som på passende måte ved motstående ender er festet i disse skinner, f. eks. ved at de er innført i hull med samme tverrsnittsform som stangen

150 og forsynt med sperrer eller på annen måte hindret fra å forskyve seg ut av disse hull. Den indre ende av stroppen 106 er vist utført med en løkke som er antydet ved 151 og som ligger rundt tverrstangen 150. Denne løkke 151 kan være ut-ført på en hvilken som helst passende måte på stroppen 106.

Paldelen 131 og stroppen 106 er fordi de er forbundet med hverandre, konstant utsatt for en kraft som søker å trekke både stropp og paldel til helt tilbaketrukket stilling. Selv om man for dette formål kan anvende en hvilken som helst passende anordning er det i det viste eksempel anvendt en elastisk snor 152. En ende av denne snor 152 er vist lagt i løkke rundt en ankerstift 157 som henger ned fra og på en hensiktsmessig måte er forbundet med midten av toppveggen 141 på paldelen 131, mellom den ut-stikkende anslagsflate 146 og deri tversgående stang 150 for feste av stroppen. Denne elastiske snor 152 ligger rundt et styrehjul med spor eller trinse 153 som på en passende måte er lagret på en brakett 154, hvilken brakett på sin side på hensiktsmessig måte er montert på husets endevegg 121, f. eks. ved hjelp av skruer, hvorav en er vist ved 155. Den øvre del av dette styrehiul 153 strekker seg gjennom en åpning i det indre

deksel 114 slik at et endeparti av den elastiske

snor 152 kan ligge i det øvre rom 120. Enden av den del av den elastiske snor 152 som ligger i denne husdel er festet til den bærende ramme

på en eller annen hensiktsmessig måte, f. eks. ved hjelp av en klemanordning 156 som er vist på fig. 13. Denne klemanordning 156 kan med fordel være festet til enden av den elastiske snor ved hjelp av klemmende fingre og være hektet over den tverrgående nedre kant på den siste tann 133 ved åpningen 128.

Ved at paldelen 131 svinger på de hjørner 147 som fremkommer ved sammenføyningen mellom de sammenstøtende nedre kantpartier 143 og 144 vil den innta forskjellige vinkelstillinger i forhold til den elastiske snor 152, og den øvre vegg

141 på paldelen nær ved den bakre ende er vist

utspart på midten som antydet ved 158 for å hindre uheldig samvirkning med den elastiske snor. I denne forbindelse passerer en del av den elastiske snor 152 nær ved ankerpinnen 157 over og ligger ned og an mot stangen 150 som fester stroppen. Derfor er virkningen av den konstante tilbaketrekkende kraft som utøves på paldelen

131 av den elastiske snor 152, slik at det fremkommer en kraftkomponent som er rettet ned mot paldelen bak dennes svingepunkt 147, og det fremkommer et kraftpar som hele tiden søker å føre paldelen mot urviserretningen om disse svingepunkter sett på figurene 16—21. Slik forspenning av paldelen 131 vil hele tiden søke å føre den fremstikkende anleggsflate 146 i en bane der den kan treffe anleggsflatene 134 på de forskjellige paltenner 133.

Utkoplingsinnretninger er vist beregnet på å holde paldelen 131 ute av låsende samvirkning med tennene 133 på bestemte tidspunkter og under bestemte forhold. Slike utkoplingsinnretninger kan utføres på mange forskjellige måter, og det er her vist et par utkoplingsfingre 160. Disse fingre 160 står i avstand fra hverandre på tvers og er anbrakt'mellom de oppadrettede forpartier av sideskinnene 142 på paldelen 131. Utkoplingsfingrene 160 er av samme utførelse. Hver er for-met slik at de får en flat kantflate 161 som med avrundede hjørner går over i en kantflate 162 til en ytterligere plan flate 163 som står i vinkel på den første flate 161. Begge fingre 160 sitter fast på en horisontal tversgående aksel 164 som på en hensiktsmessig måte ved endene er lagret i lagerhull 165 i skinnene 142.

Fingeranordningen som omfatter de to fingre 160 og akselen 164 er forspent slik at anordningen søker å svinge mot urviserretningen i forhold til paldelen 131 om den horisontale tversgående akse for akselen 164 sett på fig. 16—21, og forspenningen fremkommer ved hjelp av passende fjæranordninger. Selv om slike fjæranordninger kan utføres på mange måter er det her vist en oppviklet fjær 166 med en rekke viklin-ger i spiral viklet rundt den tversgående aksel 164 og ved motstående ender forsynt med radielle armer 167 og 168 som hver har en utbøyet finger ved den frie ende. Fingeren på armen 167 stikker inn i et hull 169 i den tilstøtende utkoplingsfinger 160. Fingeren på armen 168 stikker inn i et hull 159 i skinnen 142 nær ved den annen utkoplingsfinger 160. Forspenningen fra denne fjær 166 søker å tilveiebringe en relativ bevegelse mellom fingrene 160 og paldelen 131, men forspenningen er forholdsvis svak sammenliknet med den tidligere beskrevne forspenning for svingning av paldelen og utøvet av den elastiske snor 152.

Virkemåten for den rette utførelsesform for oppfinnelsen som er vist på fig. 12—21, kan let-test forstås ut fra en betraktning av fig. 17—21 som viser virkemåten i forskjellige trinn. På fig. 17 er paldelen 131 i utgangsstilling, som også er vist på fig. 13 og 16, der den bakre eller venstre ende av paldelen er i anlegg mot den venstre stoppanordning 139. I denne stilling er avstan-den mellom de motstående flater 137 og 138 omtrent lik høyden av paldelen målt mellom skin-nens bunnkanter 143 og oversiden av toppveggen 141, slik at paldelen holdes av flaten 138 ned mot bunnen 137<!>i kanalen, men paldelen kan lett trekkes i lengderetningen ut av den smale åpning. I denne stilling av paldelen vil også utkoplingsfingrene 160 ha svingt så langt at deres flate kanter 161 kommer i anlegg mot de nedre horisontale flater 117 på de innbøyde kanal-flenser 113, og denne svingebevegelse understøt-tes av fjæren 166. Denne stilling av delene innbyrdes er vist på fig. 17.

Man antar nu at stroppen 106 trekkes ut. Dette vil trekke paldelen 131 ut av det smale vertikale rom mellom de motstående flater 137 og 138 som vist på fig. 18. Den glidende frik-sjbnskontakt mellom utkoplingsfingerens kanter 161 og rammens flater 117 søker å dreie fingrene 160 mot urviserretningen i forhold til paldelen 131 om aksen for den tversgående aksel 164. Disse fingre 160 virker som støtte og tjener til å holde de mellomliggende bunnkantpar-tier 143 av palskinnene 142 i glidende berøring med bunnflaten 137 slik at palens fremstikkende anslagsflaté 146 holdes under og ute av inngrep med paltennene 133. Av denne grunn kan stroppen 106 fritt trekkes ut i den utstrekning man ønsker.

Man antar nu at etter en viss uttrekning av stroppen 106, slik man vil gjøre det for først å

trekke stroppen 106 ut til feste av spenndelene 107 og 108, vil man ha en liten tilbaketrekning som oppstår når den person som sitter i setet slipper de nu sammensatte stropper 106, 106a;

hvorved slakken i sikkerhetsselen tas inn. Et tidlig trinn ved denne inntrekning er vist på

fig. 19. Man finner her at utkoplingsfingeren 160 har begynt å svinge i urviserretningen i forhold til paldelen 131 om aksen for den tversgående aksel 164. Dette foregår på grunn av frik-sjonskontakten mellom motstående friksjons-flater 161 og 117 som senere går fra hverandre og tillater fingrene 160 å rulle på deres avrundede hjørner 162. Støttevirkningen av fingeren blir derved opphevet og det vil tillate paldelen 131 å tippe opp om sitt svingepunkt 147. Denne opp-tipning av frontpartiet av paldelen 113 under-støttes av den elastiske snor 132.

Etter hvert som tilbaketrekningen fortsetter vil paldelen 131 til slutt innta den stilling som er vist på fig. 20. Her er fingeren 160 svingt i urviserretningen i forhold til paldelen 131 om aksen for den tversgående aksel 164 for å tillate palens øvre kant 149 å komme i kontakt med rammeflåtene 117 og også tillate palens bakre kanter 144 å ligge an mot bunnflaten 137 på rammen. I denne stilling av paldelen 131 vil man se at palens anleggsflate 146 står overfor en anleggsflate 144 på en av paltennene 133. Hvis man nu forsøker å trekke stroppen ytterligere ut vil disse anleggsflater 134 og 146 slå an mot hverandre og hindre slik ytterligere uttrekning.

På den annen side er paldelen 131 fri til å gli i den motsatte retning. Dette muliggjøres ved at oversiden av palens toppvegg 141 glir langs og styres av de skråttstilte kamflater 135 på paltennene 133. Man får således en sagtann-virkning under tilbaketrekningen av stroppen 106 og av paldelen 131 som hører til, men denne paldel og paltennene er bare i anlegg mot hverandre for å hindre motsatt relativ bevegelse mellom paldelen og tennene som vil finne sted ved forsøk på å trekke stroppen ut på nytt.

Antar man nu at den person som sitter i setet ønsker å frigjøre seg fra sikkerhetsselen vil han måtte ta opp spennen 107 og 108 og slippe stroppene 106 og 106a slik at disse kan trekkes helt tilbake. Det som da finner sted er vist på fig. 21, der paldelen 131 er vist styrt av eller glidende langs en av tennene 133 mot utgangsstilling. Sluttelig vil toppflaten av paldelen gli langs skråflaten 136 som fører til den nedtrykkede horisontale flate 138, der paldelen holdes i anlegg mot bunnflaten 137. Ved denne tilbaketrekning og bevegelse over tennene glir utkoplingsfingrene 160 langs undersidene 117 av husets ramme og svinger om aksen for den tversgående aksel 164, men de tillates ikke å innta en stilling hvori fingerkantene 161 igjen er i anlegg mot rammef laten 117 før paldelen nærmer seg helt tilbaketrukket stilling for stroppene 106. Når paldelen kommer til denne tilbaketrukne stil ling, vil virksom stilling av utkoplingsfingrene

160 bli oppnådd som vist på fig. 17, slik at stroppen 106 igjen kan trekkes ut for neste fastspen-ning.

Man vil se at den rettlinjede type eller ut-førelsesform for oppfinnelsen som er vist på fig.

12—21 har stroppen 106 hindret fra en ny uttrekning etter en delvis tilbaketrekning fra en hvilken som helst uttrukket stilling. Mekanismen vil

således tre i virksomhet på et hvilket som helst

sted over lengden av den rette utførelse.

Claims (7)

1. Anordning ved sikkerhetssele der en fjær

trekker selen tilbake,karakterisert vedat en pal (80,131) er forspent for å være i inngrep med en tannanordning (79, 133) som når den er i inngrep med palen (80, 131) hindrer uttrekning av selen (31, 106), at en finger (84, 160) forbundet med palen (80, 131) beveger seg når selen (31, 106) er trukket helt tilbake til en virksom stilling, i hvilken den under uttrekning av selen (31, 106) vil holde seg i anlegg mot et anslag (90, 117) for å holde palen (80, 131) klar av tannanordningen (79, 133) og ved at friksjon mellom fingeren (81, 160) og anslaget (90, 117) er beregnet på å bevege fingeren (84, 160) til en uvirksom stilling etter tilbaketrekningsbeve-gelse av selen (31, 106) etter delvis eller full uttrekning av denne.

2. Anordning som angitt i krav 1, karak- terisert ved at selen (31, 106) er viklet på en rull (30) på i og for seg kjent måte og anslaget er en trommel (90) som er festet til rullen (30) for rotasjon sammen med denne.

3. Anordning som angitt i krav 2,karakterisert vedat en føler (85) ligger an mot den oppviklete sele (31) og når selen (31) er trukket helt tilbake, svinger palen (80) klar av palhjulet (79) for å muliggjøre bevegelse av fingeren (84) til virksom stilling.

4. Anordning som angitt i krav 2 eller 3,karakterisert vedat fingeren (84) er anbragt på en arm (83) på en aksel (82), hvortil også palen (80) er festet.

5. Anordning som angitt i kravene 3 og 4,karakterisert vedat føleren er en arm (85) som også er festet til akselen (82).

6. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat fingeren (160) bæres av palen (131) som glir i et langstrakt hus (108), hvori selen (106) er trukket inn, idet tannstangen (133) strekker seg langs huset (105), og anslaget (117) strekker seg langs huset (105) inntil tannstangen (133).

7. Anordning som angitt i krav 6,karakterisert vedat en skråflate (136) styrer palen (131) i en retning bort fra tannstangen (133) og anslaget (117) for å tillate bevegelse av fingeren (160) til sin virksomme stilling når selen (106) er trukket helt tilbake. Anførte publikasjoner: U.S. patent nr. 2 569 020, 2 581 235.