NO116170B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for utdriving av gasser ved den termiske kondisjonering og raffinering av smeltet mineralsk materiale, særlig glass.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til forarbeiding

av smeltet mineralsk materiale, særlig glass, i en tilftfrselsinn-retning som er forsynt med et antall utløpsåpninger, gjennom hvilke det smeltede materiale avgis i form av strømmer, fortrinnsvis for uttrekking til fibre.

Ved kommersiell fremstilling av ytterst fine glass-filamenter for bruk ved fremstillingen av tekstiler har det vist seg at en termisk kondisjonering og raffinering av glassmassen for ut-drivning av gasser og oppnåelse av boblefritt glass, er en viktig faktor. I dette øyemed er det kjent å la glasset oppholde seg i forholdsvis lang tid i tilførselsinnretningen innen det forlater denne gjennom utløpsåpningene og uttrekkes til filamenter. Det smeltede glass synker således forholdsvis langsomt ned gjennom tilførselsinnretningen og skal derved få tid til å avgi de i glassmassen inneholdte gasser.

Luftbobler som er innesluttet i glassmassen kan gi anledning til brudd på de uttrykne filamenter. I så fall er det nødvendig å stanse uttrekkingsprosessen og foreta fornyet igang-setting. Den herav betingede avbrytelse av produksjonen og tom-gangstid medfører økte omkostlnger ved fremstillingen av fine tekstilfilamenter.

Ved de kjente fremgangsmåter, ved hvilke den smeltede glassmasse altså stadig beveger seg langsomt ned gjennom til-førselsinnretningen, bidrar denne ensrettede bevegelse ikke effektivt til en tilstrekkelig blanding av glassmassen til å oppnå en høy raffineringsgrad, og glassets viskose tilstand hindrer eller sinker gassenes unnvikelse, som også motvirkes av glassets bevegelse nedover, idet glassboblene beveger seg oppover mot den nedadrettede strømning.

Foreliggende oppfinnelse har til formå å unngå disse ulemper og å tilveiebringe en fremgangsmåte ved hvilken avgivelsen av gasser fra det smeltede materiale begunstiges og materialet bi-bringes en høy grad av homogenitet.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en fremgangsmåte til forarbeidelse av smeltet mineralsk materiale, særlig glass, der materialet etter at det er smeltet i en separat anordning på

i og for seg kjent måte, ledes gjennom tre avgrensede soner etter hverandre, nemlig nedover gjennom en fyrste sone, der en første avgassing finner feted, deretter i umiddelbar tilslutning til den første sonen, oppover gjennom en andre sone, der en ytterligere avgassing finner sted og endelig i umiddelbar tilslutning til den andre sonen, igjen nedover gjennom en tredje sone for utmating gjennom utløpsåpninger i form av stråler av smeltet materiale, idet det smeltede materialet opprettholdes i form av en eneste sammenhengende masse som strekker seg gjennom alle tre sonene, og idet materialovergangen fra sone til sone skjer under det smeltede materialets overflate, og det karakteristiske ved fremgangsmåten består i at det smeltede materiale oppvarmes i den første sonen og den andre sonen på en slik måte at det når sin høyeste temperatur når det abrupt forandrer sin strømningsretning i den andre sonen ved overgangsstedet fra den første sonen, samt at det smeltede materialet ledes med lavere strømningshastighet gjennom den tredje,

umiddelbart etter den andre sonen følgende sone, enn gjennom den første og den andre sonen. Herved oppnås at det smeltede materiale i den annen sone beveges i medstrøm med gassboblene som derfor ikke behøver å overvinne materialets strømningsbevegelse for å

kunne forlate dette ved den øvre del av den annen sone. Avgivelsen av gasser begunstiges følgelig.

Oppfinnelsen angår videre et apparat for utførelse

av fremgangsmåten, og apparatet omfatter en mater med en beholder for smeltet mineralsk materiale, til hvilken det er tilsluttet en ledning med ventil for tilførsel av det smeltede materialet fra en separat smelteanordning og hvilken nedentil er forsynt med ut-løpsåpninger for det smeltede materiale, idet beholderen er inndelt i tre soner beregnet for suksessivt etter hverandre å gjennom-strømmes av det smeltede materiale i form av en eneste sammenhengende masse, og der overgangen fra sone til sone skjer under det smeltede materialets overflate, og det karakteristiske ved apparatet består i at beholderen ved hjelp av elektrisk oppvarmede, vesentlig trauformede skillevegger som strekker seg på tvers gjennom hele beholderen, er inndelt i tre ovenfor hverandre beliggende kammere som utgjør nevnte suksessive gjennomstrømningssoner for det smeltede materialet og av hvilke det øverste oventil er forsynt med en ventilasjonsåpning og nedentil med en med det mellomste kammer kommuniserende passasje for det smeltede materialet, og det mellomste oventil er forsynt med en ventilas jonsåpning og med et avløt) for avgivelse av det smeltede materiale til det nederste kammer, idet de vesentlig trauformede skillevegger er anordnet parallelt over hverandre på en slik måte at det mellomste kammer er trangere enn både det øverste og det nederste kammer.

Oppfinnelsen er nærmere forklart i det følgende under henvisning til tegningen, på hvilken

fig. 1 viser et apparat for uttrekking av filamenter fra strømmer av materiale som avgis fra en tilførselsinnretning for smeltet materiale,

fig. 2 i større målestokk et tverrsnitt av til-førselsinnretningen etter linjen II-II i fig. 1,

fig. 3 et utsnitt av tilførselsinnretningens indre deler, sett i perspektiv, og

fig. 4 et snitt av en annen utførelsesform for til-førselsinnretningen .

I det følgende beskrives oppfinnelsen med særlig henblikk på dens anvendelse ved kondisjoneringen og raffineringen av glass for forarbeiding til fine filamenter for tekstiler, men oppfinnelsen kan også anvendes til kondisjonering av annet smeltet, mineralsk materiale for andre formål.

Det i fig. 1 viste apparat har en smelte- og til-førselsinnretning 10, som omfatter en smelter 12, og en tilførsels-innretning 14 som mottar smeltet glass fra smelteren 12.

Tilførselsinnretningen 14 er fremstilt av en platin-legering eller annet materiale som ikke angripes av glass ved høy temperatur. Tilførselsinnretningen har sidevegger 16, endevegger 18 og en bunn 20. Bunnen 20 er forsynt med én eller flere grupper eller rekker dyser 22, gjennom hvilke strømmer av glass renner ut og uttrekkes til fortløpende filamenter 26. Som vist i fig. 1 uttrekkes filamentene 26 ved mekaniske midler, idet filamentene føres sammen for dannelse av en flerfilamentstreng 28 ved hjelp av en samlesko 30.

Strengen 28 vikles opp på en oppsamler, som f,eks. består av en tynnvegget bøssing 32 som er skutt inn over en dor 34»som drives ved hjelp av en ikke vist drivmekanisme som er anbragt i et hus 36»Et smøremiddel, et glattemiddel eller et overtrekke-materiale kan påføres på filamentene ved hjelp av et påførings-organ 38 foran filamentenes sammenføringssted ved skoen 30»Under oppviklingen av strengen 28 på den roterende oppsamler 32»føres strengen frem og tilbake langs oppsamleren ved hjelp av et kjent traverseringsorgan 40»så at det oppbygges en spole av på hverandre liggende lag av strengen.

Over smelteren 12 er det anbragt en trakt 42, som inneholder et forråd av glasstykker, f.eks. kuler 44 av på forhånd raffinert glass. Trakten er, som vist, anbragt slik i forhold til smelteren 12 at glasskulene 44 under innvirkning av tyngdekraften langsomt synker ned i smelteren og omdannes til smeltet tilstand, idet de erstatter det glass som løper fra smelteren til tilførsels-innretningen.

Den pr. tidsenhet smeltede glassmengde reguleres automatisk i avhengighet av avgivelsen av glasstrømmer fra til-førselsinnretningen 14. Smelteren 12 og tilførselsinnretningen 14 er omsluttet av ildfast materiale åfi eller annet egnet varme-isolasjonsmateriale for reduksjon av varmetapene. Smelteren 12 har konvergerende sidevegger 48 og endevegger ^ >0, som avgrenser et smeltekammer 52. Den nederste spiss av smelteren ved sammen-løpsstedet for veggene 48 bærer to langsgående rekker tråder 54»som er fastsveiset ved veggene 48. Veggenes nedre ende ligger i innbyrdes avstand for dannelse av et utløp 56 for smeltet glass fra smelteren.

Mellom de to rekker tråder 54 er det anbragt en loddrett plate 58. Den nedre kant av platen 58 og den nedre ende av trådene 54 ligger fortrinnsvis litt under det normale nivå for glasset i en første sone av tilførselsinnretningen. Glasset løper fra smeltekammer et 5,2 gjennom utløpet 56 ned langs trådene 54 og platen 58 i form av tynne hinner og ned i glasset i tilførsels-innretningens første sone uten turbulens, så at den termiske tilstand i tilførselsinnretningen ikke forstyrres.

Smelterens 12 endevegger 50 er forsynt med til-koplinger 60 for elektrisk strøm til smelting av glasset. Til-førselsinnretningen er forsynt med et deksel 6l, som er forsynt med et avtrekksrør 62 for bortledning av gasser som avgis fra glasset i tilførselsinnretningen.

I den øvre del av tilførselsinnretningen 14 er det anbragt en trauformet skillevegg 64 med konvergerende sidestykker 66, hvis øvre kant 67 er forbundet med den øvre kant av sideveggene l6 ved sveising eller.på annen hensiktsmessig måte.

De konvergerende sidestykker 66 er innbyrdes forbundet ved en buet del 68. Endene av sidestykkene og den buede del 68

er fastgjort ved tilførselsinnretningens 14 endevegger 18 ved sveising. Den buede del 68 av den trauformede skillevegg er forsynt med en langsgående rekke hull 70*Langs den øvre kant av hvert av sidestykkene 66 er utformet en rekke åpninger 72, som danner utluftningsåpninger, således som nærmere forklart i det følgende. ;Som vist i fig. 1 er tilførselsinnretningens endevegger l8 forsynt med tilslutningsstykker fG for tilslutning til en elektrisk strømkilde, som på kjent måte styres for oppvarmning av glasset eller annet materiale i tilførselsinnretningen 14. Skilleveggen 64, som er fastgjort til endeveggene 18, danner et motstands-varmelegeme for glasset omkring skilleveggen 64, idet den fører elektrisk strøm gjennom glasset fra det ene tilsutningsstykke f6 til det annet. ;Den trauformede skillevegg 64 avgrenser en første sone eller et kammer 80, i hvilket det smeltede glass eller materiale innføres fra smelteren 12. I avstand nedenunder skilleveggen 64 er det anbragt en annen skillevegg 84, som omfatter konvergerende sidestykker 86 som ved sin nedre ende er innbyrdes forbundet ved en buet del 88, som er uten hull. Endene på den buede del og sidestykkene er fastsveiset eller på annen måte fastgjort til endeveggene 18, og den øvre kant av sidestykkene 86 er likeledes forbundet med tilførselsinnretningens sidevegger 16 ved en sveising 90 eller på annen måte. ;Det forholdsvis snevre rom 92 mellom skilleveggene;64 og 84 danner en annen sone eller et kammer, til hvilket det tilføres glass fra den første sone 80 gjennom åpningene " 70 i den nedre buede del av skilleveggen 64. I hvert av sidestykkene 86 ;er det i nærheten av sveisesømmen °Æ ved sideveggene 16 utformet en rekke åpninger 94»gjennom hvilke glass fra den øvre del av sonen 92 kan strømme inn i det under den nedre skillevegg 84 dannede kammer ^/ o. ;En sonde 98 strekker seg ned til glassets overflate umiddelbart under smelteren 12 i kammeret 80 og er forbundet med en ikke vist i og for seg kjent strømregulator for regulering av den elektriske strøm gjennom smelteren 12, i avhengighet av variasjonene i nivået av det smeltede glass i kammeret eller sonen 80, for opp-rettholdelse av en hovedsakelig konstant smeltehastighet i overens-stemmelse med glassets utløpshastighet fra dysene 22. ;Glassets strømningsvei fra smelteren 12 til dysene;22 i bunnen 20 av tilførselsinnretningen er følgende:;Glasskulene 44 smeltes gradvis ved den av den elektriske strøm gjennom smelteren 12 utviklede varme. Det smeltede glass i smelteren 12 strømmer ned gjennom åpningen 56 og langs trådene 54 og platen 58 til den første sone eller kammeret 80. ;Det smeltede glass i kammeret 80 strømmer nedad og trer gjennom åpningene fO i skilleveggen 64 inn i den nedre del av den annen sone eller kammeret 9?- mellom skilleveggene 64 og 84. ;Når det føres strøm direkte fra tilslutningsstykkene 76 på endene av tilførselsinnretningen gjennom skilleveggen 64 og skilleveggen 84, oppvarmes glasset ved inntreden i sonen 92 til en høyere temperatur enn glasset i smelteren 12 og kammeret 80. Området for glassets maksimale temperatur formodes å være ved inn treden i den annen sone 92 umiddelbart nedenunder den buede del 68 og skilleveggen 64. Glasset som beveger seg nedad gjennom sonen 80 oppvarmes således i tiltagende grad, hvorved dets viskositet minskes, således at glasset har sin laveste viskositet ved eller nedenunder den buede del 68 av skilleveggen 64. ;Det sterkt oppvarmede glass med lav viskositet;strømmer oppover mellom veggene 66 og 86 gjennom sonen Q2 og derfra gjennom åpningene 94 inn i den tredje sone eller utløpskammeret 06. ;Da skilleveggen 84 leder strøm på langs gjennom tilførselsinnretningen 14 og avgir varme til glasset, holdes det i sonen 92 oppadstrømmende glass ved en høy temperatur og forholdsvis lav viskositet. Det glass som beveger seg nedad gjennom kammeret 96 avkjøles etter-hånden som det beveger seg bort fra den annen oppvarmede skillevegg 86. ;Glasset som beveger seg nedad gjennom kammeret<9>6 beveger seg langsommere, således at glasset får en oppholdstid i tilførselsinnretningen som begunstiger glassets homogenitet og strømning i laminære plan i retning mot dysene 22, fra hvilke det uttrer strømmer av gassfritt, raffinert glass. Tilførselen av smeltet glass fra smelteren 12 reguleres slik at sonene 92 og<o>£ holdes fylt med smeltet glass omtrent til det i fig. 2 viste nivå, således at glassnivået i sonen 92 er hovedsakelig det samme som i sonen 80. ;Som vist i fig. 2 ligger glassets overflate i den annen sone 92 under utluftningsåpningene 72, så at det dannes langsgående rom 100 over glasset for å lette avgivelsen av gasser ;fra glasset i sonen 92 og fra den tredje sone 96• Disse gasser passerer gjennom utluftningsåpningene 72 og utluftningsrøSret 62 ;til atmosfæren.;Temperaturen av det glass som beveger seg nedover gjennom den første sone 80 økes under innvirkning av varmen fra skilleveggen 64»og dets viskositet minskes, så at det glass som trer inn i den annen sone 92 har vesentlig høyere temperatur enn glasset i smelteren 12. Ved økning av glassets temperatur aveir glasset i den første sone 80 gasser, som bortledes gjennom utluft-ningsrøret 62. Glasset nedenunder den buede del 68 i skilleveggen 64 avbøyes i retning oppad gjennom den snevre sone 02 mellom veggene 66 og 86. Dette glass har lav viskositet ettersom det oppvarmes av den elektriske strøm gjennom skilleveggene 64 og 84. ;Da glasset i dette område har lav viskositet og;høy temperatur, beveger gassene i glasset i sonen 92 seg lettere oppad gjennom det lettflytende glass til rommene 100, og derfra gjennom utluftningsåpningene 72 og utluftningsrøret 62. Gasser i glass beveger seg normalt oppad, og ved avbøyning av glass-strømningen i retning oppad i sonen 92 begunstiges gassenes bevegelse oppover ved selve glassets oppadgående strømning i sonen 92. ;Da glasset i sonen 92 har lav viskositet og lettflytende tilstand, avgis det små gassbobler, hvorved et hovedsakelig gassfritt glass strømmer fra kondisjoneringssonen 92 gjennom åpningene 04. i skilleveggen 86 til utløpskammeret 96. ;Skilleveggenes 64 og 84 sidestykker 66 og 86 er anbragt så tett ved hverandre at glasset i sonen 92 oppvarmes ved varmeledning fra de oppvarmede vegger. Glassets oppadgående strømningshastighet i sonen 92 er ganske betydelig, på grunn av den forholdsvis snevre sone mellom veggene 66 og 86. Den økte hastighet av glasset under oppadbevegelsen gjennom sonen 92 er en annen faktor som begunstiger frigjøringen av små gassbobler fra glasset. ;Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det til-veiebragt to glassoverflater gjennom hvilke gasser kan avgis fra glasset, nemlig overflaten av glasset i sonen 80 og overflaten av glasset i sonen 92. Gasser som ikke avgis i kammeret 80 vil lettere avgis ved den høyere temperatur og den lavere viskositet av glasset i sonen 92• Den begrensede sone 92, i hvilken veggene 66 og 86 er forholdsvis tett ved hverandre, danner en snever strotømingskanal, hvorved det kan oppnås en nøyaktig regulering av temperaturen som følge av den smale glassmengdes berøring med de oppvarmede flater av skilleveggene 64 og 84. ;Ved denne regulering av oppvarmningen av glasset mellom veggene 66 og 86 holdes glasset i sonen 92 under sin opp-adstrømning ved en hovedsakelig konstant lav viskositet, således at det ikke forekommer inneslutting av gassbobler i viskost glass, slik som det er tilfelle ved tidligere kjente fremgangsmåter. Som følge av denne kondisjoneringsmåte for glasset, er glasset ved dysene 22 hovedsakelig fritt for gassbobler, slik at det i området omkring dysene 22 ikke finnes gassbobler som kunne avbryte eller forstyrre kontinuiteten av strømningen gjennom dysene. ;Den uperforerte, buede del 88 i den annen skillevegg 84 utøver en ytterligere funksjon. Hvis det er noen partikler eller usmeltet materiale i sonen 80, og slike partikler eller usmeltet materiale beveger seg gjennom åpningene 70»oppfanges de i den buede del 88 av den annen skillevegg 84 og fraskilles således fra det smeltede glass. Denne fraskillelse skjer tildels på grunn av den større vekt av de usmeltede partikler og på grunn av den bratte endring av glassets fetrømningsretning oppover i sonen 92« ;Den uperforerte nedre del av skilleveggen 84 bidrar således ikke bare til tilveiebringelse av en slynget, langstrakt strømningsvei for kondisjonering og raffinering av glasset, men også til fraskillelse av uoppløste eller usmeltede partikler, så at disse ikke føres inn i utløpskammeret 96. ;Fig. 4 viser en annen utførelsesform av apparatet ifølge oppfinnelsen. Den i fig. 4 viste tilførselsinnretning omfatter en beholder 101 med hovedsakelig rektangulær form og med sidevegger 102 og 104»som er forbundet med endevegger på den i fig. 1 viste måte. Beholderen 101 har en bunn 106 med dyser 108, gjennom hvilke strømmer av glass avgis fra utløpskammeret. ;En smelter 12' av samme utformning som den i fig. 2 viste smelter er anbragt over tilførselsinnretningen 101 og avgir smeltet glass til en første sone av tilførselsinnretningen. Både smelteren og tilførselsinnretningen er omsluttet av en ildfast isolasjon. Tilførselsinnretningen har et deksel 6l' med et ut-luftningsrør 62' for bortledning av gasser som avgis av glasset. Der er likeledes anbragt en sonde 98f svarende til sonden 98 i fig. 2. ;I den øvre del av tilførselsinnretningen er det anbragt en øvre skillevegg 112, som har en oppad skrånende veggdel 114 og en vannrett veggdel ll6, som er innbyrdes forbundet ved en buet del 118. Den oppad skrånende veggdel 114 er ved en forlengelse forbundet med den øvre kant av tilførselsinnretningens vegg 104, mens den vannrette veggdel 116 er fastsveiset til sideveggen 102. Skilleveggen 112 avgrenser en øvre sone 120, som mottar smeltet glass fra smelteren 12'. ;Nedenunder skilleveggen 112 er det anbragt en annen skillevegg 122, som likeledes har en skrå veggdel 124 som fortrinnsvis er hovedsakelig parallell med veggdelen 114-En vannrett veggdel 126 av skilleveggen 122 er forbundet med den skrå veggdel 124 ved en uperforert, buet del 128. Den øvre kant av den skrå veggdel 124 er fastsveiset eller på annen måte fastgjort til sideveggen 104, mens veggdelen 126 er fastsveiset til sideveggen 102. Rommet mellom skilleveggene 112 og 122 er forholdsvis snevert og danner en annen sone eller et kammer 130. ;Den buede del 118 av skilleveggen 112 er forsynt;med en rekke åpninger 132 svarende til åpningene 7° i fig. 2»for å muliggjøre strømning av glass fra den første sone 120 til den annen sone 130. Ved den øvre kant arv den skrå veggdel 114 er det utformet en rekke hull 134 for bortledning av gasser som avgis av glasset i sonen 130 4g i utløpskammeret 136 nedenunder skilleveggen 122. ;Den øvre del av den skrå veggdel 124 er forsynt med en rekke åpninger 135»gjennom hvilke glass kan strømme fra den øvre del av kammeret 130 til utløpskammeret 136, og gjennom hvilke gasser kan bortledes fra glasset i kammeret 136 til området over glasset i kammeret 130. Tverrsnittsarealet eller volumet av utløps-kammeret 136 er betydelig større enn tverrsnittsarealet eller volumet av den annen sone 130, hvorfor glasset i sonen 130 beveger seg oppover med høyere hastighet enn glasset i utløpskammeret 136 beveger seg nedover. ;Skilleveggene 112 og 122 er fastsveiset eller på annen måte fastgjort til tilførselsinnretningens endevegger, og disse er forsynt med tilslutningsstykker på den i fig. 1 viste måte for forbindelse med en elektrisk strømkilde. Strømmen løper gjennom skilleveggene 112 og 122, som tjener som motstandsvarme-legemer, slik at glasset under sin bevegelse nedover gjennom den første sone 120 oppvarmes gradvis, hvorved dets viskositet minskes. Det formodes at glasset oppnår den høyeste temperatur i nærheten ;av og nedenunder åpningene 132 i skilleveggen 112.;Glasset som beveger seg oppover i den annen sone eller kammeret 130, holdes ved lav viskositet ved hjelp av varmen fra skilleveggene 112 og 122, hvorved gasser i glasset i kammeret 130 beveger seg oppad i medstrøm med glasset og derved lettere ;kan avgis fra glasset i kammeret 130 og bortledes fra glassets overflate. Ved økning av glassets temperatur i kammeret 120, mens glasset beveger seg nedover i den annen sone eller kammeret 130, skjer det en "gjenoppkoking" av glasset, hvilket resulterer i frigjøring av gasser fra glasset, slik at det fremkommer hovedsakelig gassfritt, høyt raffinert glass. Gassene fra kammeret 130 ;bortledes gjennom åpningene 134 og utluftningsrøret 62<*>, mens gasser som avgis fra glasset i kammeret 120 bortledes gjennom utluftningsrøret 62'.

Når glasset på denne måte er befridd for gasser, strømmer det ned gjennom åpningene 135 og synker forholdsvis langsomt ned gjennom utløpskammeret 136 til dysene 108 i bunnen 106.

Kammeret 130 er forholdsvis snevert for å mulig-gjøre en effektiv temperaturregulering av glasset i kammeret.

Som vist i fig. 4 er den buede del 118 fortrinnsvis beliggende

i det sentrale område i tilførselsinnretningen og følgelig i nærheten av glassets høyeste temperatursone. De uperforerte deler 126 og 128 bidrar til fraskillelse av uoppløste eller usmeltede partikler i glasset, således at disse partikler ikke innføres i utløpskammeret 136.

Selv om det ved de beskrevne utførelseseksempler forutsettes at smelteren mates med stykker eller kuler av på forhånd raffinert glass, vil det dog forstås at man også kan innføre bestanddelene for dannelse av glass direkte i smelteren for smelting i samme. Likeledes kan tilførselsinnretningen motta smeltet glass direkte fra en forherd i stedet for fra smelteren 12. I så fall kan viskositeten av det glass som trer inn i det fyrste kammer i tilførselsinnretningen reguleres for regulering av glassets tilførselshastighet.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til forarbeidelse av smeltetet.tw»eraJjsK materiale, spesielt glass, der materialet etter å ha blitt smeltet i en separat anordning på i og for seg kjent måte, ledes gjennom tre avgrensede, soner etter hverandre, nemlig nedover gjennom en første sone, der en første avgassing finner sted, deretter i umiddelbar tilslutning til den første sonen oppover gjennom en andre sone, der en ytterligere avgassing finner sted, og endelig i umiddelbar tilslutning til den andre sonen, igjen nedover gjennom en tredje sone for utmating gjennom utløpsåpninger i form av stråler av smeltet materiale, idet det smeltede materiale opprettholdes i form av en eneste sammenhengende masse som strekker seg gjennom alle tre sonene, og idet materialovergangen fra sone til sone skjer under det smeltede materialets overflate, karakterisert ved at det smeltede materiale oppvarmes i den første og den andre sonen på en slik måte at det når sin høyeste temperatur da det abrupt forandrer sin strømningsretning i den andre sonen ved overgangsstedet fra den første sonen, samt at det smeltede materialet ledes med lavere strømningshastighet gjennom den tredje, umiddelbart etter den andre sonen følgende sone, enn gjennom den første og den andre sonen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det smeltede materialet ledes med større strømningshastighet gjennom den andre sonen enn gjennom både den første og den tredje sonen.

3. Apparat for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, omfattende en mater med en beholder for smeltet mineralsk materiale, til hvilken det oventil på i og for seg kjent måte er tilsluttet en ledning for tilførsel av det smeltede materiale fra en separat smelteanordning og hvilken nedentil er forsynt med utløpsåpninger for det smeltede materiale, idet beholderen er inndelt i tre soner beregnet for suksessivt etterhverandre å gjennomstrømmes av det smeltede materiale i form av en eneste sammenhengende masse, og idet overgangen fra sone til • sone skjer under det smeltede materialets overflate, karakterisert ved at beholderen (14,101) ved hjelp av elektrisk oppvarmede, vesentlig trauformede skillevegger som strekker seg på tvers gjennom hele beholderen, er inndelt i tre oveufor hverandre beliggende kammere (80, 92, 96, 120, 130, 136) som utgjør nevnte suksessive gjennomstrømning ssoner for det smeltede materialet og av hvilke det øverste (80, 120) oventil er forsynt med en ventilasjonsåpning (62, 62 <*> ) og nedentil med en med det mellomste kammer kommuniserende passasje (70, 132) for det smeltede materialet, og deri mellomste (92, 130) oventil er forsynt med en ventilasjonsåpning (72, 134) og med et avløp (94, 135) for avgivning av det smeltede materiale til det nederste kammer (96, 136), idet de i det vesentlige trauformede skillevegger er anordnet parallelt over hverandre på en slik måte at det mellomste kammer (92,130) er trangere enn både det øverste (80, 120) og det nederste kammer (96, 136).