NO116023B - - Google Patents

Description

Fiskestang.

Den foreliggende oppfinnelse angår fiskeredskap og nærmere bestemt et forbedret kasteutstyr av den typen som omfatter en stang med snelle.

Når det gjelder sportsfisking, er det anerkjent at sann-synligheten for å få napp eller å få en fisk på kroken i stor ut-strekning er avhengig av hvor langt agnet og kroken kan kastes og nøyaktigheten av kastet. Det har imidlertid ikke vært erkjent at denne lengde og noyaktighet er sterkt avhengig av likevekts- og håndteringsegenskapene til den stang og snelle som anvendes ved ut-førelsen av kastet. Man har heller ikke vært klar over at likevekts-og håndteringsegenskapene til en fiskestang har en meget stor innflytelse på såvel den .ferdighet som kan utoves under kamp med en fisk som har bitt på kroken, som den grad av tretthet med med-følgende nedsatt ferdighet som fremkalles ved utforelse av hvert kast og under kamp med ;en fisk som har bitt på kroken.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en forbedret kastestang som ved én gitt styrke og erfaring tillater en betydelig bedre; nøyaktighet og storre lengder ved kastingen enn hva som hittil har vært ansett.mulig, samtidig som den letthet og behendighet som fiskeredskapet kan håndteres med under forsøkene på

å få fisken til å bite og ved kamp med fisken, blir betydelig oket.

Fiskestangen ifølge oppfinnelsen omfatter et langstrakt skaft og et langstrakt stangparti som er festet slik til skaftet at det strekker seg ut fra og hovedsakelig parallelt med et parti av skaftet, som hovedsakelig vinkelrett på dette parti har et grep, samtidig som der på skaftet er fastholdt en, snelle, og stangen erkarakterisert vedat snellen er anordnet inne i vinkelen mellom det nevnte grep og det nevnte skaftparti, som inntil det nevnte grep selv er utformet med et grep slik at de to inntil hinannen liggende grep, som er innrettet til å gripes samtidig med henholdsvis venstre og hoyre hånd, i det minste delvis omgir snellen, og at skaftet omfatter en snoreholderanordning med organer til å holde et snore slik at det fores gjennom anordningen på veien mellom snellen og stangpartiet, men frigjøres som folge av at snoret utsettes for strekk i en på forhånd fastlagt grad.

Snoreholderanordningen omfatter fortrinnsvis et utragende element som strekker seg ut fra den ene side av skaftet, og et ytterligere utragende element med en utadskrånende sideflate og en underskåret kant til inngrep med et snore som loper mellom det forste utragende element og stangpartiet, hvorved et på forhånd fastlagt strekk i snoret bringer dette til å gli sideveis av fra det forste utragende element.

I den hensikt å illustrere oppfinnelsen er der på tegningen vist enkelte utforelsesformer av denne.

Fig. 1 er et oppriss av en fiskestang ifølge en utførelses-i

form av den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 er et oppriss av skaftet på fig. 1 i storre måle-stokk.

Fig. 3 er et enderiss av skaftet på fig. 2.

Fig. 4 er et grunnriss av skaftet på fig. 2.

Fig. 5 er et snitt etter linjen 5-5 Pa fig* 2.

Fig. 6 er et utsnitt, delvis i snitt, av et parti av det på fig. 2 viste skaft, sett fra den motsatte side og i storre måle-stokk.

Fig. 7 er et grunnriss av skaftet på fig. 6.

Fig. 8 er et snitt etter linjen 8-8 på fig. 2.

Fig. 9 er et snitt etter linjen 9-9 på fig. 6.

Fig. 10 er et perspektivriss av en mellomleggsplate som anvendes i forbindelse med utforelsen på fig. 1. Fig. 11 er et utsnitt av et perspektivriss som viser en del av anordningen til befestigelse av en snelle på utforelsen ifolge fig. 1.

Tig. 12 er et perspektivriss av et ringelement som anvendes i forbindelse med en innretning til å forbinde skaftet med et stangparti. Fig. 13 viser i perspektivriss et utsnitt av et stangparti. Fig. 14 er et perspektivriss som viser et klemorgan for anvendelse ved befestigelse av stangpartiet.

Som det vil ses, består den på fig. 1 viste fiskestang av et boyelig, avsmalnende stangparti 20 som er fastgjort til et formet skaft 22. Skaftet bærer en hespesnelle 24. Det avsmalnende stangparti 20 består på vanlig måte av et boyelig materiale, som f.eks. glassfiber, for å gi en viss "spenst" som er nodvendig for å beherske bevegelsen av agnet under forsoket på å få en fisk til å bite og redusere virkningen av plutselig kast av fisken etterat den har bitt. Et snore 26 strekker seg fra snellen 24 gjennom en rekke foringsringer 28 anordnet over lengden av stangpartiet og ender i en agnanordning 30. En slik agnanordning kan omfatte en krok 32>et agn 34 og et sokke 36.

Stangpartiet 20 er losbart festet til det formede skaft 22 ved hjelp av en spesiell spenn-;anordning 38 som tillater for-skjellige stenger av forskjellig vekt og boyelighet å anvendes på det samme skaft. Enkelthetene når det gjelder utforelsen og be-tjeningen av spennanordningen 38 vil bli beskrevet nærmere senere.

Det formede skaft 22 er utfort med et horisontalt grep 40 og et vertikalt grep 42, som er slik plasert at de delvis omgir hespesnellen 24-Betydningen av denne spesielle anordning av grep og forholdet mellom disse og snellen 24 vil fremgå av den senere detaljerte beskrivelse av disse deler.

Utformningen av skaftet 22 er vist best på figurene 2,

3 og 4- S°m vist på disse figurer er skaftet 22 stopt av et egnet materiale, f.eks. plast. Av fremstillingstekniske grunner kan skaftet være delt på langs, idet det består av to separat fremstilte halvdeler som holdes i sammen ved hjelp av bolter eller nagler 43 for-delt over lengden av;skaftet. Eventuelt kan de to halvdeler limes sammen. Som vist har skaftet en stort sett langstrakt form, samtidig som det er boyd til en form stort sett som håndtaket på en spaser-stokk og har et horisontalt og et vertikalt grep 40 resp. 42 forbundet ved et buet parti 44»som utgjor et tommelleie. Ytterligere tommelleier 46°g 4$<:>av lignende form er tildannet ved de motsatte ender av de to grep.<1>Det vil således forstås at der alltid vil fore-ligge et behagelig, fortrinnsvis konkavt tommelleie, uansett hvilken hånd som anvendes på det enkelte grep eller hvilken vei grepene holdes. Som vist på fig. 3 har tommelleiene en ytterkontur i tverretningen som er flat eller noe konkav i motsetning til den stort sett konvekse ytterkontur i tverretningen av grepene 40 og 42-Det er funnet at dette gir et sikrere og behageligere grep enn ved vanlige utformninger IiKeledes vil det avlaste en stor del av muskelspenningene i hånden og håndleddet, så der kan utfores lengre og noyaktigere kast. Tommelleiene 44, 4^ og 48 kan være riflet i tverretningen som vist ved 50, idet disse riflinger tjener det dobbelte formål å forbedre utseendet av stangenJog samtidig gi bedre og sikrere tommelleier.

Som vist'på figurene 2, 3 og 8, har grepene 40 og 42

i

stort sett rektangulært tverrsnitt med avrundede hjorner . I de plane flater av grepene er 1 der innfelt strimler 52. Disse innfelte strimler gir i forbindelse med den hovedsakelig rektangulære ytterform av grepene et meget behagelig grep som tillater langvarig bruk av stangen uten at brukerens hender blir unodvendig påkjent.

Hespesnellen 24 er via en sokkel 56 forbundet med et langstrakt fotstykke 58 som er fastspent på skaftet 22 omtrent på midten av det horisontale grep 40. Det vil ses at snellen ligger slik at dens tyngdepunkt ligger omtrent på en linje mellom spissen av stangpartiet 20'og midten av det vertikale grep 42. Dette gir redskapet en hoy grad av fleksibilitet, idet redskapet bevarer likevekten uansett om det benyttes i vanlig stilling som vist, eller snudd slik at snellen blir liggende .over det horisontale grep 40'

Den måte hvorpå fotstykket 58 på snellen 24 er festet til grepet 40, er best vist på fig. 5 - 11. Som vist på fig. 6, er der ved endene av det horisontale grep 40 anordnet boringer 60 og 62.

På undersiden av det horisontale grep 40 er der uttatt en forsenkning 64 som vist på fig. 11. Denne forsenkning strekker seg mellom senter-linjene for de to boringer 60 og 62 og over hele bredden av grepet 40. Videre er der ved begge ender av forsenkningen 64 tildannet underskårne partier 66 som strekker seg til yttersiden av omkretsen for hver av boringene 60 og 62. Disse underskårne partier benyttes til å fastholde en flat underlagsplate 68 i stilling i bunnen av forsenkningen 64. Som vist på fig. 10, har denne underlagsplate en form som svarer til formen av bunnen av forsenkningen 64 og de underskårne partier 66 ved endene av forsenkningen. Formålet med under-lagsplaten 68 er å hindre at fotstykket 58 på snellen 24 skal hule ut eller odelegge det plastmateriale som grepet 40 er laget av, når det festes. Som vist på fig. 6 settes fotstykket 58 ned på mellom-lagsplaten 68, hvoretter et klemstykke 70 av metall plaseres over fotstykket og festes til dette ved hjelp av sammenpassende skrue-elementer "] 2 og 74 som strekker seg gjennom boringene 60 og 62. Klemstykket er buet på tvers stort sett i overensstemmelse med ytterformen av det horisontale grep 40. Klemstykket er videre forsynt med en uttagning for innsetning av snellefotstykket 58. Det vil forstås at snellen kan settes på plass uten at det er nodvendig fullstendig å fjerne klemorganet. Alt som kreves er å losne skrue-elementene 72 og 74?sette snellefotstykket på plass under klemstykket og igjen stramme skruene.

Som tidligere nevnt, er stangpartiet 20 avtagbart festet til skaftet 22 av redskapet ved hjelp av en feste- eller spenninnretning 38 som lett kan loees for å tillate rask og bekvem ut-skiftning av stangpartier av forskjellig vekt og lengde. Utforelsen av den spesielle spenninnretning 38 er best vist på figurene 6, 7°g 12-14. Som vist på figurene 6 og 7>strekker skaftet 22 seg horisontalt fremover fra den nedadrettede forlengelse som utgjor det fremre tommelleie 46, og ender i en gjenget tapp 75- Som vist på fig.

6 er dette gjengede parti forsynt med en boring til å motta fotenden av stangpartiet 20. Av fig. 13 fremgår det at stangpartiet er forsynt med slisser 77 som strekker seg et kort stykke i stangens lengderetning fra fotenden. Disse slisser kan komme i inngrep med en oppstående ribbe eller f jaer 79 ved bunnen av boringen i skaftet 22. Derved hindres innbyrdes dreining av stangpartiet og skaftet.

Tor den oppsplittede fotende av stangpartiet 20 settes ned i boringen i skaftet 22, blir der over enden plasert en ring "] 6 (fig. 12) og et rorformet klemstykke 78 (fig. 14). Som vist er klemstykket forsynt med langsgående slisser 80 som strekker seg et stykke innover fra begge ender av klemstykket. Endene av klemstykket er avfaset som vist ved 82. "Det vil ses at klemstykket passer noyaktig inn i boringen av skaftet 22 med fasen 82 ved den indre ende i anlegg mot forenden av ringen 76, slik at klemstykkets indre partier kiles fast mellom ringen og stangpartiet når klemstykket presses i lengderetningen mot ringen, så den indre ende av stangpartiet vil låses fast til skaftet. Spennstykket 78 presses innover ved hjelp av et rorformet låsestykke 84 som står i gjengeinngrep med gjengepartiet på skaftet 22. Låsestykket har et innvendig konisk parti som kommer i inngrep med den ytre ende av klemstykket. Når låsestykket skrues inn på gjengepartiet på skaftet, vil det således gi en fastkiling av begge ender av klemstykket 76, slik at dette klemmer ned mot stangpartiet 20 på to steder. På denne måte fås en god befestigelse av stangpartiet 20 til skaftet 22. Be-festigelsén kan også ilett frigjores ved avskruning av låsestykket 84. Derved vil presset på klemstykket 78 opphore slik at stangpartiet 20 kan trekkes ut av skaftet og erstattes av et annet skaftparti. Det skal bemerkes at skaftet ved anvendelse av klemstykker med ende- og midtpartier av forskjellig tykkelse kan forbindes med stangpartier av forskjellig tykkelse ved enden.

For å tililate at skaftet 22 holdes på riktig måte under utforelsen av et kast er der anordnet organer til automatisk å ut-lose snoret på et gitt stadium av kastet. Dette gjor det mulig for brukeren å holde hånden og håndleddet i riktig stilling og under full kontroll under hele kastet. Dette medforer en ytterligere forbedring av kastnoyaktigheten som folge av reduserte påkjenninger og mindre tretthet.

De konstruksjonselementer som skaffer den automatiske utlosning av snoret, er best vist på figurene 6, 7°§9-Som vist på disse figurer, er der på siden av skaftet 22 like under det nedad buede fremre tommelleie 44 anordnet en utragende knast 86. Partiet av snoret 26 mellom snellen 24 og foringsringene 28 på stangpartiet 20 fores opp over knasten 86, slik at snoret forlater snellen nesten vinkelrett på snelleakselen istedenfor i dennes retning slik det er vanlig. Dette medforer at snoret ikke kan trekkes av fra snellen ved drag i snorets retning.

Umiddelbart foran den utragende knast 86 er der anordnet et konisk utlosningselement 88 med en sideflate 90 som begynner ved sideflaten av skaftet 22 like foran den utragende knast 86 og fortsetter fremover og utover til et punkt som ligger like langt ut fra skaftets sideflate som den utragende knast. Det fra knasten forlopende snore hukes inn under utlosningselementet 88 og ligger i et spor 92 som er anordnet på undersiden av elementet 88

og hjelper til å holde snoret på plass.

Under utforelsen av et kast slynges spissen av stangen fremover i en bue. De sentrifugalkrefter som derved virker på agn-anordningen ved enden av snoret, gir et strekk i snoret, som imidlertid ikke kan spoles av fra snellen, da det loper over den utragende knast 86. Etterhvert som hastigheten ved spissen av stangen oker og strekket i snoret blir storre, vil snoret bli trukket mot skråflaten 9° på utlosningselementet 88. Dette får snoret til å bevege seg sideveis mot den ytre ende av knasten 86. Når hastigheten av stangspissen gir et strekk i snoret tilstrekkelig til å bevege dette ut til enden av knasten 86, vil snoret frigjores fra knasten og strekke seg direkte fra snellen til foringsringene 28 på stangpartiet. Da snoret nå vil strekke seg i retningen for snelleaksen, kan det fritt trekkes av fra snellen på vanlig måte. Det vil forstås at snoret ved denne anordning blir automatisk utlost på noyaktig det riktige tidspunkt under kastet slik at der oppnås en storst mulig kastlengde og kastnoyaktighet. Videre er det ikke nodvendig å styre snoret med fingrene under bruk, og den person som kaster, béhover derfor bare å konsentrere seg om å holde skaftet og bevege dette i den onskede bane. Taket på skaftet vil også være godt og sikkert og trenger ikke skiftes under kastet.

På fig. 4 er det vist at der på siden av skaftet 22 like

foran det fremre tommelleie 46 er anordnet en slippanordning for snoret. Denne slippanordning omfatter en forste og en annen ut-

ragende knast 94 resp. 9°" anbragt etter hinannen på skaftet 22, og en fjærende plate 98, som er festet til skaftet like bak knastene og strekker seg frem over og ligger an mot disse. Når agnet er kastet ut i full lengde, trekkes der ut av snellen et ekstra stykke snore som hektes inn over ,den forste knast og under den annen. Det er funnet at en fisk svært ofte vil småspise på agnet og trekke svakt i dette for den virkelig biter. Hvis agnet står under påvirkning av en fjærende boyelig stang, slik det vanligvis er tilfelle, vil agnet fjære tilbake etter ét innledende napp. En slik virkning vil skremme bort en sky fisk. Den beskrevne anordning unngår dette,

idet snoret, når det, utsettes for et svakt drag, trekkes ut av slippinnretningen ved at det glir av fra knastene og ut mellom endene av disse og den fjærende plate. Dette gir en agnbevegelse som er meget naturligere enn den foran beskrevne tilbakefjæring, og den nevnte innretning er derfor funnet å være meget virkningsfull når det gjelder å oppnå fullt bitt av sky fisk.

Claims (2)

1. Fiskestang med et langstrakt skaft (22) og et langstrakt stangparti (20) som er festet slik til skaftet at det strekker seg ut fra og hovedsakelig parallelt med et parti av skaftet, som hoved-

sakelig vinkelrett på dette parti har et grep (42), samtidig som der på skaftet (22) er fastholdt en snelle (24), karakterisert ved at snellen (24) er anordnet inne i vinkelen mellom det nevnte grep (42) og det nevnte skaftparti, som inntil det nevnte grep selv er utformet med et grep (40) slik at de to inntil hinannen liggende grep, som er innrettet til å gripes samtidig med henholdsvis venstre og hoyre hånd, i det minste delvis omgir snellen (24), og at skaftet (22) omfatter en snoreholderanordning (86 - 92) med organer til å holde et snore slik at det fores gjennom anoro/iingen på veien mellom snellen (24) og stangpartiet (20), men frigjores som folge av at snoret utsettes for strekk i en på forhånd fastlagt grad.

2. Fiskestang som angitt i krav 1, karakterisert ved at snoreholderanordningen omfatter et utragende element (86) som strekker seg ut fra den ene side av skaftet (22), og et ytterligere utragende element (88) med en utadskrånende sideflate (90) og en underskåret kant (92) til inngrep med et snore (26) som loper mellom det forste utragende element (86) og stangpartiet (20), hvorved et på forhånd fastlagt strekk i snoret (26) bringer dette til å gli sideveis av fra det forste utragende element (86).