NO115971B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved sambandsanlegg, arbeidende ifølge tidsfordelingsprinsippet for å utnytte to eller flere kanaler for overføring av et frekvensbånd av større bredde enn hva en kanal tillater.

Det er tidligere kjent at man ved hjelp

av pulsmodulasjonssystdm med lav for-vrengning kan overføre modulasjonsfre-kvenser som maksimalt er lik den halve

pulsgjentagelsesfrekvensen for den pulsserie som hører til en viss kanal.

Ved et pulssambandsanlegg er det ofte

ønskelig samtidig å kunne disponere dels

vanlige telefonikanaler med en båndbredde på opp til for eksempel 3400 Hz og dels

en eller flere kanaler (f. eks. programka-naler for kringkastingsøyemed) med stør-re båndbredde, f. eks. opp til 10.000 å 15.000

Hz, hvilken båndbredde er nødvendig for

å kunne overføre f. eks. et musikkpro-gram med høy kvalitet.

For å få sambandskanaler med forskjellige lavfrekvensbåndbredde har der

tidligere vært foreslått to i det vesentlige

ulike metoder. Ifølge den ene sdm vises i

det svenske patent nr. 125 465, parallell-kobles således, når det ønskes en kanal

med stor båndbredde, både inngangsklem-mene for et antall modulatorer og utgangs-klemmene for de tilsvarende kanaldemo-dulatorer. Ifølge den annen metode som

vises i det svenske patent nr. 135 437, mates samtlige modulatorer med serier av

åpningspulser hvis pulsgjentagelsesfrekvens normalt er høyere enn hva som er

nødvendig. I kanalmodulatorene undertrykkes derpå visse av pulsene slik at pulsgjentagelsesfrekvensen blir den ønskede.

Hvis der nå istedenfor ønskes en bredbånd-kanal undertrykkes ingen pulser i tilsva-

rende modulatorer, men istedenfor samtlige pulser i visse andre modulatorer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved sambandsanlegg som arbeider ifølge tidsfordelingsprinsippet for å utnytte to eller flere normale pulskanaler for overføring av et frekvensbånd av større bredde en hva en pulskanal normalt kan overføre, hvor sendersidens ka-nalmodulatorer og mottagersidens kanal-demodulatorer mates med hver sin av flere innbyrdes faseforskjøvne sinusspenninger eller tidsforskjøvne serier av åpningspulser. Det som kjennetegner oppfinnelsen er at i den modulator respektive i den demodulator hvor et signal med større frekvensbånd skal overføres, multipliseres den inn(matede sinusspennings frekvens eller den innmatede åpningspulsseries pulsgjentagelsesfrekvens med et helt tall som an-gir forholdet mellom det større frekvensbånd og det normale, idet det maksimale antall pulskanaler er et multiplum av nevnte hele tall, samt at de modulatorer respektive demodulatorer hvis kanalpulser i tid faller sammen med pulsene i den kanal hvor signalet med den større båndbredde overføres, utkobles eller blokeres.

Fordelen med en fremgangsmåte iføl-ge oppfinnelsen er at de nødvendige an-ordninger for dens utførelse blir særlig enkle og pålitelige.

I visse pulssambandsanlegg innmates til hver kanalmodulator foruten en modu-lerende signalspenning også en sinusfor-met spenning hvis frekvens er lik de enkelte kanalpulsseriers pulsgj entagelsesf rekvens. Av den . sinusformede spenning frembringes i modulatoren en pulsserie som på en eller annen kjent måte modu-leres av signalspenningen, f. eks. med hen-syn til amplityde eller de enkelte kanal-pulsers varighet eller beliggenhet i tid. De sinusformede spenninger som innmates til de forskjellige modulatorer har således samme frekvens, men er faseforskjøv-ne i forhold til hverandre slik at de forskjellige kanalers pulsserier er innflettet i hverandre i tid. Hver kanal kan her f. eks. overføre signaler med en båndbredde på 3400 Hz, f. eks. telefonisamband. Ifølge oppfinnelsen kan man om en kanal med større båndbredde ønskes, gå frem på den måte at den til en modulator innmatede sinusformede spennings frekvens i modulatoren multipliseres f. eks. fire ganger. Derved vil også den av modulatoren av-gitte pulsseries pulsgjentagelsesfrekvens være fire ganger høyere enn ellers og man kan således overføre signaleir med fire ganger så stor båndbredde som tidligere. Enkelte av denne kanals pulser vil imidlertid falle sammen i tid med pulsene fra tre andre kanaler. Disses modulatorer må derfor blokeres eller utkobles.

Mottagersiden i anlegget kan være ut-ført på liknende måte slik at der til hver kanaldemodulator innmates dels samtlige kanalpulsserier dels også en sinusfor-met spenning hvis frekvens er lik de enkelte kanalpulsseriers pulsgjentagelsesfrekvens. I hver demodulator frembringes av den innmatede sinusformede spenning en åpningspulsserie ved hjelp av hvilken den . riktige kanalpulsserie utvelges for etter-følgende demodulering. Ifølge oppfinnelsen gås der nå slik frem at i den demodulator som skal ta hånd om kanalpulsserien med den høye pulsgj entagelsesf re-kvensen, (multipliseres den innmatede sinusformede spenningsfrekvens like mange ganger som i tilsvarende modulator på sendersiden, f. eks. som ovenfor antydet fire ganger. Tre av de øvrige demodulatorer skal imidlertid kunne ta hånd om enkelte av pulsene i kanalpulsserien med den høye pulsgjentagelsesfrekvens. Disse demodulatorer, som svarer til de på sendersiden utkoblede modulatorer må derfor ' likeledes blokeres eller utkobles.

Man kan selvsagt også samtidig over-føre flere brede frekvensbånd, men dette vil da skje på bekostning av kanalantallet. I visse anlegg innmates til modulatorer og demodulatorer istedenfor sinusformede spenninger åpningspulsserier ;med samme pulsgjentagelsesfrekvens som de enkelte kanalpulsseriers pulsgj entagelsesfrekvens. Hvis man ønsker å overføre et bredere signalfrekvensbånd enn normalt, kan man ifølge oppfinnelse gå frem slik at i en modulator økes den innmatede åpningspuls-seriens pulsgjentagelsesfrekvens et ønsket antall ganger, og det samme skjer i tilsvarende demodulator. Også i dette tilfelle må man. selvsagt koble ut visse modulatorer og demodulatorer.

Ofte uttas åpningspulsseriene til de forskjellige modulatorer og demodulatorer fra forskjellige punkter i et forsinkelsesnettverk. Hvis man ønsker å overføre et bredere signalfrekvensbånd enn normalt kan man ifølge oppfinnelsen gå frem slik at flere hensiktsmessig valgte punkter i et forsinkelsesnettverk tilkobles en viss modulator. Den på denne modulator virken-de sammensatte åpningspulsserie får da en pulsgjentagelsesfrekvens som er et multiplum av den normale pulsgjentagelsesfrekvens. Utgangspunktene i forsinkelses-nettverket bør nøye velges slik at tidsav-standen mellom to nærbeliggende pulser i den sammensatte åpningspulsserie blir konstant. Samme fremgangsmåte kan til-passes ved demodulatorer sqm mates med åpningspulser fra et forsinkelsesnettverk.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved sambandsanlegg som arbeider ifølge tidsfordelingsprinsippet for å utnytte to eller flere normale pulskanaler for overføring av et frekvensbånd av større bredde enn hva en pulskanal normalt kan overføre, hvor sendersidens kanalmodulator og mottagersidens kanaldemodulator mates med hver sin av flere innbyrdes faseforskjøvne sinusspenninger eller tidsforskjøvne serier av åpningspulser, karakterisert ved at i den modulator respektive i den demodulator hvor et signal med større frekvensbånd skal passere, multipliseres den innmatede sinusspennings frekvens eller den innmatede åpningspulsseries pulsgj entagelsesf rekvens med et helt tall som er likt forholdet mellom det større frekvensbånd og det normale, idet det maksimale antall pulskanaler er et multiplum av nevnte hele tall, samt at de modulatorer respektive demodulatorer hvis karialpulser i tid faller sammen med pulsene i den kanal hvor signalet med den større båndbredde overføres, utkobles eller blokeres.