NO115802B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for våtsiktning av faste partikler.

Denne oppfinnelse vedrører våtklassifisering av faste partikler ved hjelp av en fast sikt. Klassifiseringen kan utføres for separasjon av faste partikler fra en væske eller en suspensjon og for klassifisering av faste partikler av forskjellige størrelser. Grovere produkter kan klassifiseres til-fredsstillende på en fast sikt. I malmvaskerier anvendes f. eks. ofte stangsikt. Under klassifiseringen av finkornede produkter derimot, gjør imidlertid forskjellige vanskeligheter seg gjeldende. Slike produkter kan bevirke forstoppelse samtidig som faste sikt har en lav kapasitet når de anvendes for behandling av finkornede produkter. Av denne grunn er det vanlig, i tilfelle av at man skal behandle finkornede produkter, å gjøre bruk av bevegelige sikt som f. eks. rystesikt, vibrasjonssikt eller roter-ende sikt.

I tillegg til dette er der blitt utviklet faste sikt som har krumt siktedekke eller sikteflate, over hvilket materialet beveger seg etter en krum bane, idet siktningen på-skyndes av sentrifugalkraftens virkning. Ved denne siktningsmetode forårsaker av og til avløpet for overløpet vanskeligheter. Dette skyldes i alle fall delvis det forhold at materialet passerer over slike sikt etter en spiralformet bane. Slike sikt er videre kom-pliserte og/eller kostbare.

Nærværende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for våtklassifisering av faste partikler ved hjelp av en fast skjerm, under hvilken metode partiklene og væsken tilføres stort sett i tangensial retning til den konkave side av et sylindrisk krummet siktedekke. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at væsken og partiklene tilføres som et sjikt tangentialt til flaten og stort sett i en retning perpendikulært på flatens generatrise og bringes til å bevege seg langs flaten stort sett i denne retning fra innmatningsenden til avløpsenden med en slik hastighet at for hver åpning avbøyes et væskesubstrat inneholdende underdimens j onalpartikler, idet de største av disse er i størrelsesom-rådet halvparten av dimensjonen for nevnte åpning målt i strømningsretning for det gods som behandles. Suspensjon tilføres sikten fortrinnsvis med en hastighet på minst 0,5 m/sek.

Oppfinnelsen vedrører videre et klas-sifiseringsaparat for utførelse av denne fremgangsmåte omfattende en buet sikt. Oppfinnelsen vedrører også kull- og malmvaskerier hvor denne sikt kommer til anvendelse.

Klassifiseringsapparatet ifølge oppfinnelsen omfatter en sylindrisk krummet sikt og ved hjelp av hvilken en suspensjon av partikler kan tilføres den konkave side av siktedekket i en retning stort sett tangensial til dette og i det vesentlige loddrett på dets generatrise, samt midler for oppsamling av de grovere partikler av under-dimensjon. Apparatet ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at nevnte oppsamlings-midler for de grovere partikler av underdimens j onen er anbragt på en viss avstand fra innmatningsmidlene, i det vesentlige mellom to plan perpendikulære på generatrisen som begrenser matningsmidlene. Siktdekket er fortrinnsvis gitt en slik krumning at en partikkel under bevegelse fra innmatningsenden til avløpsenden vil bevege seg over en vinkel på i høyden 180°, og at krumningsradien for sildekket er like stor på alle steder av dette, m.a.o. at selve dekket er krumt slik at det utgjør endel av en sylinder med sirkulært tverrsnitt. Krumningsradien for siktdekket kan også være avtagende eller om ønskelig også tiltagende fra matningsenden mot avløpsenden. I dette tilfelle brukes uttrykket sylinder i dets matematiske mening. Det brukes for å betegne at overflaten er fremkommet ved å bevege en linje parallell med seg selv, og mer spesielt angitt, ved å bevege en gitt linje parallell med seg selv på en slik måte at en gitt punkt på nevnte linje beveges i et plan perpendikulært på nevnte linje.

Siktdekket kan selvfølgelig fåes ved å bøye et rektangulært siktdekke i en retning parallell med en av dets sider, f. eks. over en vinkel på 90°. Det vil derfor forståes at sikten kan konstrueres på en enkel måte og at under virkingen vil hele sikt-overflaten komme til utnyttelse, hvorved sikten avviker fra de vanlige krumme, faste sikt, hvis dekke bare delvis kommer til utnyttelse eller som utnyttes ujevnt og hvis konstruksjon er kostbar og forlanger meget materiale.

Med en slik krummet sikt er det ved innmatning av materialet med en tilstrekkelig stor hastighet mulig å utklassifisere partikkelstørrelser som er betydelig mindre enn siktåpningen.

Med en 1,3 mm sikt f. eks. er det mulig å klassifisere inntil y2 mm, mens på en y2 mm sikt materialet kan klassifiseres til 0,2 mm. Dette utelukker muligheten for forstoppelse p.g.a. at alle partikler som passerer gjennom sikten har en adskillig mindre diameter enn siktåpningene. Med henblikk på god virkemåte er det imidlertid nødvendig at siktdekket er relativt jevnt. Trådduk er derfor mindre egnet for å anordnes for tilveiebringelse av en sikt ifølge oppfinnelsen, men stangsikt og pla-tesikt kan på den annen side med fordel anvendes. Åpningene i siktdekket består fortrinnsvis av slisser som forløper paral-lellt med generatrisen og siktdekket er fortrinnsvis fremstilt av (stenger med stort sett rektangulær profil, idet disse stenger er anbragt slik at også slissene vil ha stort sett rektangulær profil. (Da siktdekket er krumt, blir de slisser som oppstår mellom de rektangulære stenger i virkeligheten trapesformede). Dette er bare av betydning for den konkave side av siktdekket. Det spiller ingen rolle for den konvekse side om stengene er rektangulære eller trapesformede, så lenge slissene ikke smalner sammen. Vanligvis har stengene for stangsikt trapesformet profil med det for øye å hindre partikler fra å bli fastklemt mellom stengene. Med sikt av det slag som anvendes for oppfinnelsen foreligger ikke noen fare for tilstoppelse, slik at stengene ikke behøver å ha trapesformet profil. Dette er en fordel da sikten er utsatt for en sterk slitasje p.g.a. den store kapasitet. I tilfelle slissene måtte ha trapesformet profil ville de gradvis vie seg ut, hvorfor en rektangulær profil er å foretrekke.

Bredden av slissene bør enten være av samme orden eller mindre enn bredden av stengene.

Spesielt når det er ønskelig å sikte fine partikler er det å anbefale å bruke stangsikt med stenger som forløper perpendikulært på transportretningen.

På denne måte er det mulig å få tran-ge slisser uten å forringe styrken av siktdekket. Siktdekket kan konstrueres på en enkel måte av rette stenger med tilstrekkelig lengde, hvilke over alt ligger perpendikulært på transportretningen. Perforerte plater med små åpninger er for tynne.

Slitasjen av siktdekket er ikke lik på alle steder, idet forkanten av stengene slites raskere og sterkere enn baksidene. Som resultat av dette kan effektiviteten av sikten avta betydelig i det lange løp. Dette kan imidlertid hindres ved å snu sikten slik at den opprinnelige matningsende blir avløpsende og den opprinnelige avløpsen-de blir tilførselsende. På denne måte kan det oppnåes at stengene vil bli nedslitt på en ensartet måte. Av hensyn til dette forhold må siktdekket være tilstrekkelig tykt, hvilket lett kan tilfredsstilles når det dreier seg om stangsikt. Det er videre å anbefale å konstruere stengene av et eller annet slitesterkt materiale.

Under anvendelse av en perforert plate er det av betydning at kantene av åpningene er frie for grader eller at grader bare forekommer på den konvekse side av siktdekket. Selv meget små grader kan ha stor virkning på siktens effektivitet. Denne virkning vil imidlertid være temporær da alle grader og ujevnheter forholdsvis raskt slites vekk når apparatet er i bruk.

Et klassifiseringsapparat av omhandlede type har en god selvregulerende effekt. På de steder hvor åpningene er størst er slitasjen sterkest, som et resultat av hvilket størrelsen av separasjonen fremdeles er den samme over hele sikten. Selv om således et siktdekke vil komme til å frem-vise et noe irregulært utseende i tidens løp, slik at f. eks. dets overflate kan ha bølge-form, har dette ikke noen uheldig innflyt-else på siktens overflate.

Siktstengene nær innmatningsenden for siktdekket slites fortere ned enn stengene nær avløpsenden. Følgelig er størrelsen av de utsiktede partikler nær leveringsenden litt større enn størrelsen nær matningsenden. Hvis det er nødvendig med en meget skarp klassifisering er det derfor å foretrekke å oppsamle adskilt den under-størrelsen av partiklene som fåes fra de partier av siktdekket som ligger nær ved avløpsenden og utsette denne for en ny siktbehandling f. eks. ved å føre denne un-derstørrelsesfraksjon tilbake til samme sikt.

Det har allerede vært nevnt at siktdekket med faste mellomrom bør snus. Siktdekket bør av denne grunn fortrinnsvis være installert i en kasse som kan snus eller vendes rundt slik at i en stilling er enden av siktdekket i forbindelse med matningsmidlene og i den annen stilling er den motsatte ende av siktdekket forbundet med nevnte matningsmidler, idet oppsamlings-midler for overløpet strekker seg på begge sider av matningsplanet. Apparatet kan i dette øyemed omfatte en sentral samletank for understørrelsespartikler og på begge sider derav samlemidler for over-løpet, hvilke samlemidler kan munne ut i en felles samlebeholder. Oppsamlermid-lene for overløpet kan også bestå av et trau anbragt under kassen, idet oppsamlermid-lene for understørrelsespartiklene er anbragt ved siden av trauet.

I en annen utførelsesform kan matningsmidlene vendes eller snus slik at de kan munne tangensialt ut enten i den ene eller annen ende av siktdekket.

I denne utførelsesform er siktdekket fortrinnsvis bøyet over en vinkel på 180°, idet de to ender skråner nedover og er anbragit sylindrisk om et vertikalt plan. Matningsmidlene kan bestå av en tilfør-selsanordning som kan dreie seg fortrinnsvis om en horisontal aksel som ligger i nevnte vertikalplan samt midler for å mate en suspensjon frem til nevnte tilførselsled-ning. Den vinkel, over hvilken matningsmidlene kan dreies fra en virksom stilling til den annen er fortrinnsvis minst 75° og i høyden 105°, hvilket betyr at siktdekket danner en vinkel mellom 225° og 285°. Oppsamlingsmidlene for overstørrelsespartik-lene er i begge endene forbundet med siktdekket. Et slikt klassifiseringsapparat har to motsatte stillinger: i den ene stilling utmunner tilførelsesanordningen i den ene ende av siktdekket, og i den annen stilling utmunner tilførselsanordningen i den annen ende. Forandring i driftsstilling betyr således en dreining av tilførselanordnin-gen.

Dette klassifiseringsapparat er særlig anvendelig i de tilfelle hvor der er stor slitasje, f .eks. hvis bevegelsesretningen for materialet m.h.t. siktdekket ofte må omkastes. Under klassifisering av materiale med stor slipevirkning må bevegelsesretningen omkastes oftere enn en gang om dagen. For mindre slitende materiale kan omkastningen begrenses til1 en gang om uken, og under slike forhold kan siktdekket om nødvendig omkastes. For klassifisering av råmaterialer anvendt for fremstilling av sement, for behandling av slam eller andre sandholdige blandinger er klassifiseringsapparatet av den omhandlede type meget anvendelig.

Under vise forhold kan det videre være fordelaktig å tilveiebringe og opprettholde det samme overtrykk over og under siktdekket. Den fordel som derved opnåes er at den utklassifiserte fraksjon avgår fra apparatet under trykk. Dette trykk kan anvendes for f. eks. å føre den utklassifiserte fraksjon til et høyere nivå eller for mat-ning av en hydrocyklon eller en etterfølg-ende buet sikt. Sikten ifølge oppfinnelsen kan konstrueres på en enkel måte, tar liten plass for en gitt kapasitet og er i stand til å klassifisere til finere kornstørrelser enn hva som kan oppnåes med de vanlige kjen-te sikt. Dette muliggjør anvendelsen av sikten for spesielle øyemed, f. eks.: 1. I stivelsesindustrien, til erstatning for kostbar silkeduk eller nylonfiltre.

2. I kull- og malmvaskerier:

a) Da i enkelte separeringsprosesser partikler større enn f. eks. 0,1 mm separeres ifølge spesifikk vekt, kan ikke mindre partikler fjernes på denne måte. Disse finere partikler er det vanskelig å separere ut fra de grovere partikler og de blir følgelig latt tilbake som urenheter i de grovere produkter. Hvis dette forårsaker uoverstigelige hindringer kan en annen separeringsmåte anvendes. Ved å anvende oppfinnelsen kan imidlertid de finere partikler lett fjernes. Dette er en spesiell fordel m.h.t. den over-løpsfraksjon som fåes fra en såkalt «hydro-syklon». b) Under anvendelse av flyte- og synkemetoden blir de fraseparerte produkter

ført over vibrerende sikt (dreneringssikt) hvor den fraseparerte suspensjon fjernes fra de separerte produkter. Derpå blir produktene ført over en vaskesikt for fjern-else av vedheftende suspensjon. Disse blandinger blir ofte utført på en sikt med to oppsamlerbeholdere, i hvilket tilfelle den

første del av sikten anvendes for drenering og den annen del tjener som vaskesikt. Mange fordeler kan oppnåes hvis, istedenfor anvendelse av denne fremgangsmåte materialet tillates drenering i det minste delvis på en sikt ifølge oppfinnelsen og å utsette det oppnådde overløp derfra for ytterligere behandling på en kort vibrerende sikt. Det er videre mulig ved flyte- og synkemetoden hvor en suspensjon av magnetisk materiale anvendes, å føre den fortynnede suspensjon over en sikt ifølge oppfinnelsen og å utsette bare det oppnådde overløp for en behandling i en magnetisk separator. En annen mulighet er klassifisering av denne fortynnede suspensjon i en hydrocyklon på en slik måte at den større del av det magnetiske materiale vil gå inn i overløpsfraksj onen, og spissfraksj onen utsettes for en eller to etterbehandlinger på en sikt ifølge oppfinnelsen for å fjerne de grovere ikke magnetiske partikler. De fine ikke magnetiske partikler kan derpå fjernes i en fortykker. Med denne fremgangsmåte behøver ingen magnetiske separatorer å anvendes. Den ufortynnede men for-urensede suspensjon som fåes fra en dreneringssikt kan også føres tilbake til sus-pensjonsbadet etter at de grovere forurensninger er fjernet i en sikt ifølge oppfinnelsen. Disse grovere forurensninger kan derpå bli fraseparert f. eks. i en hydrocyklon, og de resulterende fraksjoner kan igjen behandles på en sikt ifølge oppfinnelsen.

Den fremgangsmåte som ovenfor er antydet er ikke lett å utføre med vanlige sikt. Anvendelsen av fremgangsmåten iføl-ge oppfinnelsen muliggjør derfor en for-enkling av arbeidsprosessen i kullvaskerier.

c) Sikten ifølge oppfinnelsen kan anordnes foran en tørkesentrifuge eller en

lignende installasjon.

d) Ved hjelp av en buet sikt og en malemølle i lukket kretsløp kan der fåes

et produkt som er meget godt egnet for ytterligere behandling i et malmvaskeri. En slik kombinasjon kan med fordel anvendes for å erstatte en klassifiserer i lukket krets med en malemølle. Vanligvis kan en buet sikt ofte erstatte en klassifiserer, mens i spesielle tilfelle en buet sikt kan ta en sentrifuges plass.

3. For klassifisering av viskose blandinger og grøt av ubrente sementråstoffer. Oppfinnelsen vil bli nærmere klargjort ved hjelp av tegningene: Fig. 1 er et perspektiv av et tverrsnitt gjennom klassifiseringsanordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et tverrsnitt gjennom to stenger i sikten. Fig. 3 er en del av siktdekket i detalj. Fig. 4—7 er skjema for materialgangen i vaskerier hvor sikten anvendes for spesielle øyemed. Fig. 8—11 viser slitasjen av siktstengene. Fig. 12—24 viser modifiserte utførel-sesformer.

fig. 1 er 1 en plate over hvilken den blanding som skal klassifiseres tilføres i

den retning som er angitt med pilene a. Denne plate 1 kan være formet f. eks. av bunnen av et åpent trau eller en lukket kanal, eller en av de flate sider av en eller flere utjevnede gummislanger. Platen 1 er tangensialt forbundet med den konkave side av en buet sikt 2 som består av flere stenger 3 adskilt ved slissene 4. Siktdekket er buet på en slik måte at stengene 3 kan betraktes som.generatriser for en sylinder - overflate.

Fine partikler og væske passerer gjennom slissene og samler seg i en beholder 5, hvorfra de føres bort gjennom et rør 6. Den konvekse side av siktdekket 2 er helt lukket igjen av beholderen 5 slik at ingen tap kan forekomme. Grovere partikler beveger seg langsetter siktdekket og når de når avløpsenden for dette, føres de bort i tangensial retning i forhold til dekket og perpendikulært på den siste stang 3 i siktdekket som angitt med pilene b. Som vist i fig. 1 samles disse partikler i en beholder 7 hvorfra de føres bort ved hjelp av et rør 8. Istedenfor beholderen 7 er det også mulig å anvende et trau eller en kanal forenet med siktdekket. En endevegg 9 og en sidevegg 10 hindrer tap p.g.a. sprut eller overstrømning av blandingen. Hele anordningen kan videre være lukket ved hjelp av en dekkplate 11.

I fig. 1 er stengene 3 vist i horisontal stilling og siktdekket utgjør ca. 65° av en sirkulær sylinder med matningsenden på den høyere side og avløpsenden for over-løpet ved den lavere ende.

Det er imidlertid også mulig å anbrin-ge siktdekket i en annen stilling. Stillingen er av liten betydning så lenge et uhindret avløp av underdimensjonspartikler sikres. Avløpet av overløpet er avhengig av konsentrasjonen for matingen, matingshastig-heten, mengden av innmatningsmateriale pr. enhet av siktens bredde og lengden av siktdekket. Disse punkter må selvsagt tas i betraktning ved konstruksjonen og under drift. Når f. eks. materialet skal tilføres gjennom en gummislange kan matnings-hastigheten reguleres på en enkel måte ved i større eller mindre grad å flatklemme slangen.

Stengene 3 har rektangulært tverrsnitt, idet hjørnene er svakt avrundet for å unngå skarpe kanter. Stengene er anbragt slik at når siktdekket rettes ut blir slissene rektangulære i profil. Når siktdekket bues vil slissene ha trapesformet tverrsnitt. Fig. 2 er et snitt gjennom to stenger 3 som har vært i bruk i noen tid. For å gjøre prinsippet klart er stillingen av stengene i forhold til hverandre samt avstanden mellom dem blitt sterkt overdrevet. Da siktdekket er buet vil partikler som beveger seg over den venstre stang langs pilen C slå mot siden av den høyre stang og forår-sake slitasje på dette sted. Følgelig vil den venstre øvre kant av alle stenger bli avrundet, hvilket er skadelig for siktens funksjonering. Denne mangel kan stort sett elimineres ved å omkaste matnings-retningen i forhold til stengene, slik at blandingen vil bevege seg som angitt med pilen d. Ved å vende om sikten med be-stemt mellomrom slik at matningsenden blir avløpsende, kan man få en mer ensartet nedslitnihg. Fig. 3 viser en type av stangsikt som er godt egnet for anvendelser for klassifisering ifølge oppfinnelsen. Stengene 3 for denne sikt er bøyet slik at hver av dem danner et øye 12. En forbindelsesstang 13 er anbragt gjennom alle øyne for de etter hverandre beliggende stenger. Hver stang 3 består av minst to øyne 12 i inngrep med en stang 13, men antall øyne kan også i høy grad være avhengig av lengden av stengene. Slike siktdekker er i handlen. Fig. 4—7 viser noen klassifiseringsan-ordninger hvori oppfinnelsen inngår, anvendt for kull- eller malmvaskerier. Selv om disse tegninger beskrives under henvis-ning til behandling av kull, vil det umid-delbart forståes at også malm kan behandles på denne eller lignende måte. I fig. 4 er 20 en hydrocyklon, i hvilken en vandig suspensjon av fin, rå kull (mindre enn 8 mm) tilført gjennom røret 21 klassifiseres i to fraksjoner, dvs. en fraksjon av kull som er mindre enn 8 mm og lerskifer mindre enn 0,1 mm ført bort gjennom røret 22, samt en fraksjon med lerskifer mindre enn 8 mm og litt kull mindre enn 0,1 mm ført bort gjennom røret 23. Røret 22 munner ut på den buede sikt som har slisser med en bredde på f. eks. 0,3 mm og stenger med en bredde av 1,2 mm. Det rene, fine kull føres bort gjennom røret 25. Den fraksjon som føres bort gjennom røret 23 fortynnes med vann tilført gjennom rø-ret 26 og mates derpå frem til sikten 27. Lerskiferfraksjonen bortføres gjennom et rør 28. Under dimensjonen fra siktene 24 og 27 føres bort gjennom en ledning 29. Om det er ønskelig kan denne fraksjon ytterligere klassifiseres, f. eks. i en skumflota-sjonsprosess. Hvis denne fraksjon ikke gis ytterligere behandling kan sikten 27 sløy-fes, hvorved kullfraksj onen bare renses på en sikt. Det samme prinsipp kan anvendes hvis hydrocyklonen 20 erstattes med en rystesikt eller annen separeringsanord-ning som er i stand til å gi de samme fraksjoner. I fig. 5 er 30 en synke- og flytesepara-tor til hvilken rå kull inneholdende fine partikler tilføres ved 31, mens en magnetittsuspensjon tilføres gjennom en kanal 41. Lerskiferfraksjonen bortføres gjennom røret 32 og kullf raks j onen gjennom røret 33.

De to fraksjoner kan behandles på identisk måte, men bare behandlingen av kullfraksjonen er vist på tegningene. Denne fraksjon kan føres over en buet sikt 34 som har slisser på f. eks. 1,5 mm bredde og stenger med 3 mm bredde.

Overløpet samles opp på en vibrasjonssikt 35 med åpninger på f. eks. 0,7 mm. Matningsenden for denne sikt tjener som dreneringssikt og leveringsenden som vas-kesil. Av denne grunn er der ved matnings-siden anordnet en samlebeholder 36 og på avløpssiden en samlebeholder 37 samt dusjanordning 38.

Bare en meget liten del av sikten 35 anvendes som dreneringssikt p.g.a. at massen av suspensjonen allerede er blitt fjernet i sikten 34. Det er også mulig å anvende vibrasjonssikten 35 utelukkende som en vaskesikt, dvs. når det er ønskelig å befri en betydelig mengde av suspensjonen for urenheter. Kombinasjonen av en buet sikt med en vibrasjonssikt eller en annen sikt-anordning av kjent konstruksjon har den fordel at dreneringen finner sted på en sikt som ikke kan tilstoppes, og dusjing finner sted på en sikt som gir et produkt med et lavt vanninnhold. Underdimensjonen fra den buede sikt 34 og fra oppsam-lertanken 36 kombineres og føres tilbake til suspensjonsseparatoren 30 gjennom rø-ret 39, pumpen 40 og røret 41. Kullet avgår fra vibrasjonssikten 35 ved 42. Den fortynnede suspensjon fra samlebeholderen 37 føres over en demagnetiseringsspole 52 til en buet sikt med slisser på f. eks. 0,3 mm bredde samt stenger på f. eks. 1,2 mm bredde. Overløpet går til en magnetisk separator 45 gjennom et rør 44.

De ikke magnetiske partikler, fint kull, føres bort gjennom et rør 46, magnetitten tilføres en fortykker 48 gjennom et rør 47. Også underdimensjonen fra en buet sikt 43 mates inn i fortykkeren 48, dvs. gjennom et rør 49 som omfatter en magnetspole 53. Overløpsfraksj onen fra fortykkeren 48 føres bort gjennom et rør 50. Den klarede væske eller en del derav kan anvendes som dusjvann på vibrasjonssikten. Den fortyk-kede magnetittfraksjon fra fortykkeren 48 føres tilbake til flyte- og synkeseparatoren 30 via et rør 51, pumpen 40 og et rør 41. Med dette skjema blir følgelig den magnetiske separator 45 avlastet av en buet sikt 43.

Skjemaet ifølge fig. 6 er stort sett identisk med det som visees i fig. 5. Den prosess som anvendes for rensning av suspensjonen (den del som ligger mellom samlebeholderen 37 og fortykkeren 48) er imidlertid forskjellig. Den fortynnede suspensjon fra samlebeholderen 37 tilføres ved hjelp av en pumpe 54 til en klassifiserings-hydrocyklon 55, i hvilken magnetitten klassifiseres etter en partikkelstørrelse på ca. 50 mikron. Overløpsfraksjonen fra hydrocyklonen 55 tilføres fortykkeren 48 gjennom et rør 62. Spissf raksj onen for hydrocyklonen 55 fremmates til en buet sikt 57 gjennom en magnetiseringsspole. Overløpet fra sikten 57 fortynnes med vann tilført gjennom et rør 58 og blir derpå ført til en buet sikt 60 gjennom et rør 59. Siktene 57 og 60 kan omfatte slisser på f. eks. 0,3 mm bredde og stenger på f. eks. 1,2 mm bredde. Overløpet fra sikten 60 består i det vesentlige av kull og føres bort gjennom røret 61. Underdimensjonen fra siktene 57 og 60 mates frem til fortykkeren 48 gj ennom en magnetiseringsspole 63. I dette skjema anvendes der således ikke magnetiske separatorer, men hittil har ingen brukbar, praktisk løs-ning vært funnet fordi man har manglet et godt siktanlegg. Fig. 7 viser en del av et vaskeri for ikke avslammet fint kull (mindre enn 8 mm). En matningsbeholder 64 tilføres fint kull gjennom et rør 65 og magnetittsuspensjon gjennom et rør 66. Gjennom røret 67 blir derpå blandingen ført frem til hydrocyklonen 68 hvor den separeres i to fraksjoner, idet den fraksjon som føres bort gjennom overløpsrøret 69 inneholder kull på 1—8 mm og useparerte partikler (lerskifer) mindre enn 1 mm, og den annen fraksjon som føres bort gjennom røret 70 inneholder lerskifer på 1—8 mm samt useparerte partikler (kull) mindre enn 1 mm. De to fraksjoner siktes på en vibrasjonssikt med åp ninger på 1 mm, lerskiferfraksjonen på en sikt 71 forsynt med en samlebeholder 72 for den ufortynnede suspensjon, dusjer 73 og en samlebeholder 74 for den fortynnede suspensjon, kullf raksj onen på en sikt 75 med en samlebeholder 76 for den ufortynnede suspensjon, dusjer 77 og en samlebeholder 78 for den fortynnede suspensjon. Lerskiferpartikler på 1—8 mm føres bort ved 79 og kullpartikler på 1—8 mm ved 80. Den fortynnede suspensjon fra samle-beholderne 74 og 78 føres bort gjennom rørene 81 og 82 resp. og regenereres på kjent måte. Det er ikke vist på tegningen.

Den ufortynnede suspensjon i samlebehol-derne 72 og 76 som inneholder massen av useparerte partikler mindre enn 1 mm, til-føres en buet sikt 84 gjennom et rør 83. Underdimensjonen som fåes fra denne an-ordning inneholder i det vesentlige sepa-rasjonssuspensjon og føres bort gjennom et rør 85. Underdimensjonen kan bli direkte ført tilbake til matningsbeholderen 64. Om

ønskelig blir så meget suspensjon tilført overløpet fra sikten 84 gjennom røret 86 som er nødvendig for å utskille nevnte fraksjon i en hydrocyklon. Gjennom et rør 87 og en pumpe 88 blir nevnte overløp

matet inn i en hydrocyklon 90 hvor de fine kull og lerskiferpartikler separeres. Det er også mulig å sløyfe sikten 84 og å tilføre den ufortynnede suspensjon fra samlebe-holderne 72 og 76 direkte til pumpen 88.

Kullf r aksjonen tilføres sikten 92 gjennom røret 91, og lerskiferfraksjonen mates til

sikten 94 gjennom røret 93. Underdimensjonen fra siktene 92 og 94 består av svakt forurenset magnetittsuspensjon som føres bort gjennom et rør 95 og kan derpå til-føres matningstanken 64 eller innføres i et

rør 86. Overløpet fra sikten 92 er fortyn-net med klaret væske tilført gjennom et

rør 96 og mates derpå til en magnetisk separator 98 gjennom et rør 97. De ikke magnetiske partikler som derved fåes, dvs. fine

kullpartikler, føres bort gjennom et rør 99. Overløpet fra sikten 94 fortynnes med klaret væske tilført gjennom et rør 100, hvor-på det mates inn i en magnetisk separator 102 gjennom et rør 101. De ikke magnetiske partikler fra den magnetiske separator, dvs. de fine lerskiferpartikler, føres bort gjennom et rør 103. De magnetiske partikler fra de magnetiske separatorer 98 og 102

føres bort gjennom et rør 104. Etter for-tykning kan denne suspensjon føres tilbake til matningsbeholderen 64.

Som et eksempel skal der nu anføres noen få dimensjoner på buede sikt med

slisslignende åpninger som har vist seg heldige under prøver. Disse sikt har hatt

siktedekker i form av sylinderflater med sirkulært tverrsnitt. 1. Krumningsradius 400 mm, sentral vinkel 180°, bredde av siktedekket 300 mm. 2. Krumningsradius 510 mm, sentral vinkel 180°, bredde av siktedekket 1200 mm.

Krumningsradiene kan også være stør-re eller mindre enn de som er nevnt ovenfor og kan variere fra f. eks. 15 til 150 cm mens sentralvinkelen også kan være mindre, f. eks. 45°. Om ønskelig kan sentralvinkelen være større enn 180°, selv om dette vanligvis ikke byr på noen fordel. Fig. 8 viser en ny siktstang med rektangulær profil og avrundede hjørner. Fig. 9 viser en stang i et anvendt siktedekke som ennu ikke er blitt snudd. Fig. 10—11 er stenger i sikt som er blitt snudd, idet den stang som er vist i fig. 11 viser den største nedsliting. Pilene angir godsets bevegelsesretning. Helningen av sikteflatene er blitt overdrevet på tegningene, selv om de i praksis er klart synlige for det blotte øye. Fig. 12 viser et sikteapparat ifølge oppfinnelsen. Den suspensjon e som skal be-hadles, tilføres en overløpsbeholder 121 med skillevegg 122 og overløpskant 123 som strekker seg over siktedekkets hele bredde. Overfor kanten 123 er der anbragt en plate 124 som sammen med den ytre vegg 125 av overløpsbeholderen 121 avgir blandingen etter en tangensial bane til det buede siktedekke 126, som er satt sammen av stenger 127. Den måte, på hvilken siktedekket 126 skal festes, er ikke vist på tegningen. Dette spørsmål byr imidlertid ikke på noen spesielle vanskeligheter. Det eneste vik-tige trekk er at befestigelsesmidlene må være anordnet symmetrisk slik at siktedekket kan snus på en enkel måte slik at av-løpsenden blir innmatningsende og om-vendt.

En samletrakt 128 er anbragt under den første del av siktedekket og en annen samletrakt 129 er anbragt under den siste del av dekket, idet overløpet fra sikten samles opp i en trakt 130. Samletrakten 129 er forsynt med et avløpsrør 131, som over pumpen 132 fører til overløpsbeholde-ren 121. Samletraktene 128 og 129 er adskilt av en plate 133 som dreier seg om en aksel 134 slik at en del av underdimensjonen fra sikten kan tilføres samletrakten 128 eller samletrakten 129 etter som det måtte være ønskelig.

I praksis blir den suspensjon e som skal separeres, tilført overløpsbeholderen 121 og avgitt etter en tangensial bane til siktedekket 126 med en hastighet på minst 50 cm pr. sek. på en slik måte at den blir likt fordelt over hele siktedekkets 126 bredde. På hver av stengene blir et tynt sjikt avskrapet av suspensjonsstrømmen. Det kan sluttes av de oppnådde resultater at tykkelsen av nevnte sjikt normalt er ca. y4 av bredden av slissene mellom to stenger. En fast partikkel som i det minste halvveis ligger i nevnte sjikt vil bli fast-holdt og passerer gjennom slissen. Den største partikkel som således kan gå inn i en slik sliss har en diameter på to ganger tykkelsen av de avskrapte sjikt, hvilket medfører at denne diameter normalt er 2 x !4 = Vz bredden av slissen.

På de etterfølgende stenger blir ytterligere lag suksessivt avskrapet med det inn-lysende resultat at konsentrasjonen av grovere partikler i den gjenværende suspensjon stadig øker. Endelig blir den igjen-værende suspensjon oppsamlet i trakten 130 og avgår ved g.

Mengden av faste partikler avtar fra matningsenden mot avløpsenden. Slitasjen vil derved være størst nær matningsenden. Slitasjen vil først angripe ethvert ujevnt sted i siktdekket med det resultat at sikte-virkningen blir forbedret. Dernest vil forkanten av stengene slites ned, som vist i fig. 8—11. Som følge herav vil tykkelsen av det sjikt som skrapes av mot stengene avta, hvilket igjen resulterer i at partik-kelstørreisen for separasjonen avtar, da denne partikkelstørrélse for separasjon er proporsjonal med tykkelsen av det av-skrapede sjikt. Ved å snu siktdekket kan denne mangel elimineres slik at der fåes en relativt konstant siktvirkning.

Etter at siktedekket er blitt snudd vil imidlertid de stenger som bare har vært utsatt for en forholdsvis liten slitasje være anbragt nær matningsenden, mens de stenger som hadde sterkere nedslitning blir anbragt nær avløpsenden. I nærheten av avløpsenden vil partikkelstørrelsen for separasjon alltid være større enn nær matningsenden. Ved tilbakesirkulering av underdimensjonen fra den siste seksjon eller ved å utsette den for behandling på en annen sikt, vil separeringsskarpheten kunne økes.

Ifølge fig. 12 blir underdimensjonen f fra den første del av sikten ført bort adskilt. Dette er den fine fraksjon. Underdimensjonen fra den siste del av sikten føres tilbake til overløpsbeholderen 121. P.g.a. at forholdene langsomt forandrer seg etter som nedslitningen øker, er det ønskelig at stillingen av veggen mellom samletraktene 128 og 129 kan varieres, hvorfor der er anordnet en hengslet plate 133, slik som vist på fig. 12. Med den foran beskrev-ne prosess har man oppnådd forbausende gode resultater.

Eksempel I.-

Sand, med partikler av spesifikk vekt 2,7 suspendert i vann ble siktet i et apparat som vist i fig. 12.

Siktedekket var sammensatt av stenger med en bredde på 2 mm og slisser med en bredde på 2 mm og slisser med en åpning på 1 mm. Stengene forløp horisontalt. Et vertikalt snitt gjennom siktflaten ut-gjorde y4 sirkel med en radius på 500 mm. Tangenten til matningsenden forløp vertikalt. Bredden av siktedekket var 250 mm. Samletrakten var anordnet slik at underdimensjonen fra de øvre 60° av den buede sikt falt ned i samletrakten 128, mens underdimensjonen fra de nedre 30° av sikten gikk ned i samletrakten 129. Overløpskan-ten 123 lå i en høyde av 500 mm over den øvre kant av sikten, og avstanden mellom platen 124 og den ytre vegg 125 var 30 mm. Følgende resultater ble oppnådd:

Av disse data kan sluttes at diameteren for 50 % og 95 % korn var henholdsvis 400 og 520 mikron (diameteren for 50 % og 95 % korn er diameteren for kornene av hvilke henholdsvis 50 % og 95 % av matningen avgikk med overdimensjonsfraksjo-nen). Følgelig var forholdet mellom diametrene for 50 % kornene og 95 % kornene 400/520—0,77 og «Steinmetzerfeilen» (Se «Gluck-Auf», 77, pp. 121—128 og 137—146, hefte 8 og 9, J. Steinmetzer, «Die Wind-sichtung der Feinkohle») andro til 9%.

Forholdet mellom diametrene for 50 % og 95 % kornene og «Steinmetzerfeilen» er indikasjoner på skarphetsseparasjonen. To prøver utført med tilsvarende materiale under tilsvarende forhold, men hvor de to underdimensjonsf raks joner ble bragt sammen, ga forhold på 0,47 og 0,48 og «Steinmetzerfeilen» på 11 % og 13 %. Dette viser at med apparatet ifølge fig. 12 kan det oppnåes en betydelig skarpere separering enn med et apparat som gir bare en enkel underdimensj onsf raksj on.

I fig. 13—16 er vist apparater som er forsynt med dreibare siktedekker. Fig. 13 er et snitt gjennom siktedekket i virksom stilling. Fig. 14 viser siktedekket i en alterna-tiv driftsstilling. Fig. 15 viser apparatet sett fra siden.

I fig. 13—15 er 141 en fordelingskasse, ved hjelp av hvilken suspensjonen går inn ved A for å avleveres til siktedekket 143 etter en tangensial bane gjennom slissen 142. Siktedekket 143 er blitt utstrukket mellom flere plater 144 som sammen med en eller flere forsterkningsribber 145 og styreplatene 146 og 146' utgjør en kasse

147. Kassen 147 er montert på en horisontal aksel 148 som er dreibar i de vertikale veg-ger 149 og 149' for en sentral samlebeholder 154. Nevnte aksel er anbragt i planet,

langs hvilket matningen tilføres, like ne-denfor slissen 142. Montert på akselen 148 er en arm 151 som samvirker med et seg-ment 152, i hvilket den kan festes ved hjelp av en bolt 153. For dette øyemed er segmentet 152 forsynt med to huller 150 og 150', slik at kassen 147 kan låses i de to driftsstillinger. Underdimensjonen C flyter mellom styreplatene 146 og 146' til

den sentrale samlebeholder 154, hvor det føres bort ved D gjennom et rør 155. Med sikten i den stilling som vist i fig. 13 opptas

overløpet B i samlebeholderen 156, mens når sikten er blitt anbragt i den stilling som er vist i fig. 14, avgår nevnte fraksjon til samlebeholderen 156', idet nevnte samlebeholder er anordnet på begge sider av den sentrale samlebeholder 154. I begge tilfelle strømmer overløpet via et felles samlekar 157 mot et avløpsrør 158 ved hjelp av hvilket det føres bort ved E. Fig. 16 viser et apparat hvis matningsmidler svarer til de som er vist i fig. 13— 15. Kassen 159, i hvilken siktedekket er montert, svarer stort sett til kassen 147 i fig. 13—15 med den forskjell bare at kassen er forsynt på den ene side med en tut 160 og er lukket i bunnen, da styreplatene 146 og 146' er forbundet med hverandre. I denne konstruksjon består samleanordningene for overløpet av en beholder 161 anbragt under kassen og forløpende på begge sider av planet langs hvilket matningen skjer. Ved siden av beholderen 161 er der en samletank 162 over hvilken tuten 160 munner ut. Underdimensjonen avgår alltid på samme sted ned i samletanken, mens overløpet som oppsamles i beholderen 161 alternativt avgår foran eller bak tegningens plan. Fig. 22—24 vedrører et sikteapparat som er forsynt med dreibare tilførselsan-ordninger. Fig. 22 og 23 viser lengdesnitt gjennom apparatet, mens fig. 24 er et tverrsnitt gjennom samme apparat tatt etter linjen III—III i fig. 22, hvor tilførelsesan-ordningen imidlertid er i mellomstilling. Forskjellen mellom fig. 22 og 23 er at iføl-ge fig. 22 er tilførselsanordningen i den ene virksomme stilling, mens den i fig. 23 er vist i den annen.

I fig. 22—24 er 509 en beholder med sidevegger 510 og 512 forbundet med av-stivningselementer 513 og 514. Mellom disse sidevegger 510 og 512 er der festet et siktdekke 515 på ikke vist måte. Dette siktdekke er sirkulært i form og utgjør en bue på omkring 270° med sitt symmetriplan anbragt vertikalt og den åpne side i bunnen. Videre er der i nevnte sidevegger hule lågere 516 og 517 på samme høyde, hvis sentre ligger i symmetriplanet for siktedekket og rundt hvilke lagre en tipp-bar tilførselsanordning 518 kan dreie seg. Til de hule lågere 516 er der forbundet en kanal 519, gjennom hvilken ved A en suspensjon mates inn i tilførselsanordningen 518. Det hule lageret 517 er lukket av en flens 520. Tilførselsanordningen 518 tjener til å bringe suspensjonen tangensialt mot siktedekket 515. Tilførselsanordningen er forsynt med håndtak 521 og 522 som raker utenfor beholderen 509 gjennom slisser 523 og 524 og ved hjelp av hvilke tilførselsan-ordningen kan bringes til den stilling som er vist i fig. 22 eller til den som er vist i fig. 23. Når tilførselsanordningen bringes fra den ene stilling til den annen dreies den over en vinkel på ca. 90°. Rommet mellom sideveggene 510 og 512 lukkes av en kappe 525 som kan fjernes ved hjelp av håndtak 526 og 527. Denne kappe er under-støttet på lister 528 og 529 som er festet til sideveggene og tjener til å tette åpningen mellom kappen og sideveggene.

Overdimensjonen fra siktedekket 515 oppsamles i en beholder 530 og fjernes fra apparatet ved B gjennom et rør 531. Under-størrelsen oppfanges av kappen 525 og oppsamles i beholderen 509 samt fjernes ved C gjennom et rør 532.

En del av underdimensjonen som går igjennom den øvre del av siktedekket 515 kan sprøytes mot kappen og vil da falle tilbake mot den konvekse side av siktedekket. Under anvendelse av apparatet ifølge tegningen er det følgelig nødvendig å anordne en tilstrekkelig høy hastighet for til-førselen slik at underdimensjonen strøm-mer med tilstrekkelig kraft gjennom slissene i den øvre del av siktedekket. Hvis sikten arbeider normalt vil hastigheten alltid være tilstrekkelig høy. Tilførselshas-tigheten må selvsagt være så høy at forskjellen i høyde kan overvinnes. Hvis siktedekket har en radius på 5 cm er en hastighet som svarer til den frembringes ved en søyle på 2 m for det tilførte produkt vanligvis være tilstrekkelig. I tilfelle av at det produkt som tilføres er meget viskost må en høyere tilførselshastighet anvendes, f. eks. for en radius på 50 cm kan en hastighet anvendes frembragt av en suspen-sjonssøyle på 4 m høyde. Hvis radien er større må hastigheten være større.

Det har allerede vært påpekt at det kan være hensiktsmessig å samle opp underdimensjonen fra den siste del av siktedekket separat. Dette er mulig også i dette apparat. For dette øyemed er det bare nød-vendig å dele beholderen 530 i to deler, hver av hvilke har sin egen avløpskanal, på en slik måte at underdimensjonen av den første halvdel av siktedekket oppsamles i den ene del og underdimensjonen for den andre halvdel i den andre del. Om ønskelig kan en skillevegg som står i forbindelse med siktedekket anordnes i midten av kappen 525, slik at også toppen av opp-samlermidlene skilles i to deler, men dette er imidlertid ikke essensielt. Det skal imidlertid erindres at sammensetningen av det produkt som samles opp i en av delene forandres når tilførselsanordningen 518 settes i den annen stilling, slik at det er nødven-dig at den vei produktene transporteres kan forandres. Dette kan f. eks. oppnåes ved hjelp av spjeld som er koblet slik til tilførselsanordningen at når denne omkastes blir også spjeldene ført fra den ene stilling til den andre.

Ved bruk av denne utførelsesform som er vist i fig. 17 tilføres en væskesuspen-sjon av faste partikler som skal separeres ved p til en overløpstank 201, som ved hjelp av en skillevegg 202 deles i to avdelinger på en slik måte at blandingen må passere under skilleveggen 202 for å nå frem til overløpskanten. På utsiden av overløps-tanken 201 og overfor overløpskanten 203 er der anordnet en plate 204 som i samvir-ke med veggen 205 for overløpstanken 201 fremmater blandingen etter en tangensial bane til siktedekket 206. Beholderen 201, overløpskanten 203 og platen 204 har samme bredde som siktedekket 206. Underdimensjonen fra sikten samles opp i en samlebeholder og føres bort ved q.

Ved r innmates vann i en overløpsbe-holder 208. Vannet strømmer over over-løpskanten 209 og tilføres r tangensialt av platene 210 og 211 til et siktedekke 212. Den øvre ende av siktedekket 212 er direkte forenet med avløpsenden for siktedekket 206. Overløpet fra siktedekket 206 vil således gå inn i væskestrømmen fra over-løpstanken 208 ved dettes skjermside. Platen 210 strekker seg til et sted rett overfor avløpsenden 206 for å hindre partikler fra å passere gjenom vannstrømmen. Partiklene blir oppfanget av vannstrøm-men og blir følgelig ført ut på siktedekket 212.

Underdimensjonen fra siktedekket 212 oppsamles i en beholder 213 og føres bort ved s. Overløpet fra siktedekket 212 oppsamles i en beholder 214 og føres bort ved t. Apparatet ifølge fig. 17 kan anvendes f. eks. i et oppredningsverk hvor det anvendes tunge væsker, i hvilke tilfeller siktedekket 206 tjener som en avvannings-sikt og siktedekket 212 tjener som (pri-mært) vaskesikt. Apparatet ifølge fig. 18 svarer til det i fig. 17 kun med den forskjell at siktedekket 212 er snudd 180° om en vertikal akse, slik at i fig. 18 den konvekse side av siktedekket 212 ligger mot høyre og den konvekse side av siktedekket 206 ligger mot venstre, mens derimot i fig. 17 den konvekse side av begge siktedekk vendte mot samme venstre side. Som et resultat av dette blir siktedekkene i fig. 18 forenet på en noe forskjellig måte enn i fig. 17. Som vist i fig. 18 ligger avløpsenden for siktedekket 206 overfor matningsenden for siktedekket 212. Platen 210 er avsluttet over avløpsenden for siktedekket 206 slik at overdimensjonen fra nevnte siktedekk føres bort under den nedre kant av platen 210 og ved matningsenden av siktedekket 212 kan oppfanges av vannet som kommer fra overløpstanken 208.

I fig. 19 tilføres den blandingen som skal separeres ved u og vann tilføres ved v. Vannet v strømmer gjennom passasjen mellom platene 215 og 216 tangensialt mot siktedekket 217. Blandingen som skal separeres kommer ned gjennom matningskanalen 228 og inn i vannstrømmen. Platen 216 rekker ned under matningskanalen 228 slik. at det materiale som skal separares ikke kan passere gjennom vannstrømmen. Underdimensjonen fra siktedekket 217 oppsamles i en samlebeholder 218 og føres bort ved w. Ved avløpsenden for siktedekket 217 er der en dusjanordning 219 som kan bestå av f. eks. et rør som løper parallell; med siktedekkets 217 generatrise og er forsynt med dusj åpninger 220 anordnet tangensialt i forhold til siktedekket 221.

Siktedekkene 217 og 221 er anordnet med de konvekse sider vendt i samme retning. Siktedekket 221 er forenet med siktedekket 217 slik at overløpet fra siktedekket 217 vil komme inn i væskestrømmen fra dusj anordningen 219 og vil bli trukket med av nevnte strøm. Underdimensjonen fra siktedekket 221 oppsamles i en beholder 222 og føres bort ved x. Overløpet fra siktedekket 221 samles opp i en samlebeholder 223 og føres bort ved y.

I fig. 20 er vist en buet sikt som har leveringsmidler som til en viss grad avviker fra de forannevnte midler. På nevnte fig. betyr p en suspensjon av faste partikler i en væske tilført en overløpsbeholder 401, hvis overløpskant 402 faller sammen med innløpskanten for siktedekket 403. Overfor overløpskanten 402 er der anordnet en plate 404 som forløper over hele siktens bredde og går parallelt med tangensialplanet for siktoverflatens matningsende. Denne plate 404 bevirker at suspensjonen ledes til siktdekket 403 tangensialt. I overløpsbe-holderen er der anordnet en plate 405 som strekker seg over hele siktedekkets bredde og bidrar til en jevn fordeling av suspensjonen over hele siktedekkets bredde. Om ønskelig kan platene 405 og 404 være forbundet ved toppen med en plate 406 slik som angitt i fig. 20 ved en streket linje.

Eksempel 2:

Et apparat som vist i fig. 20 var forsynt med et siktedekke som hadde form av y4 av en sylinder. Radien var 400 mm. Bredden av siktedekket var 250 mm. Stengene hadde trapesform med avrundede hjørner. Største bredde for stengene var 2,5 mm. Bredden av slissene mellom stengene var 1 mm. Avstanden mellom platen 404 og matningsenden av siktedekket var 15 mm. Matningen andro til 23,2 m:! pr. time og besto av vann med 145 gram sand og fint grus pr. liter. Underdimensjonsf raksj onen andro til 20,6 m<3> pr. time, overløpet til 2,6 m<*> pr. time. Diameteren av 50 % kornene var 0,45 mm, diameteren for 95 % kornene 0,80 mm. (uttrykkene 50 % og 95 % betegner størrelsen av de korn av hvilke 50 % henholdsvis 95 % bortføres med over-løpet).

Når platen 404 ble sløyfet falt sikte-kapasiteten p.g.a. forstoppelse, mens par-tikkelstørrelsen for separeringen øket og siktingen ble mindre nøyaktig.

Fig. 21 viser en annen utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen. I denne fig. er 303 en luft- og vanntett beholder, i hvilken et siktedekke 301 er anbragt. Til dette siktdekke er tangensialt forbundet et matningsrør 302. Dette matningsrør kan bestå av et antall ved siden av hverandre anbragte rør som strekker seg over hele bredden av siktedekket. Det kan imidlertid være fordelaktig å la det være en viss klaring mellom rørene og/eller mellom rørene og sideveggen for apparatet. Trykket i rommet over og under siktedekket kan da holdes i likevekt med hverandre ved hjelp av denne klaring. Materialet kan også til-føres gjennom en slisslignende åpning. I dette tilfelle er det ønskelig å anordne ele-menter for jevn fordeling av den innmat-ede blanding over hele slissbredden for at sikten skal få jevn belastning.

Beholderen 303 er forbundet med et avløpsrør 304 med en reguleringsventil 305 for underdimensjonen, og et avløpsrør 306 med en reguleringsventil 307 for overløpet. Rørene 308 og 309 er forsynt med ventiler 310 og 311 og anordnet på hver side av matningsrøret 302. De to rør 308 og 309 kommuniserer via et rør 312 og et luftven-tilasjonsrør 314 med ventilen 315, og om ønskelig kan de også forbindes med en kilde for komprimert gass eller med en væske under trykk via røret 312 og en ven-til 313. Beholderen 303 er videre på hver side av matningsrøret 302 forsynt med ma-nometre, 316 og 317.

Beholderen 303 kan være helt fylt med væske hvilket oppnåes ved å fjerne en luftpute tilstede i beholderen ved å åpne ventilene 310, 311 og 315. Når beholderen 303 er helt fylt med væske kan trykket i denne reguleres ved hjelp av ventilene 305 og 307, som skal innstilles slik at trykket under siktdekket blir likt. Om nødvendig kan ekstra vann tilføres under trykk gjennom rørene 312, 308 og 309. Trykket over og trykket under siktedekket 301 bestemmes derpå ved regulering av ventilene 310 og 311. Når beholderen er helt fylt med væske er det å anbefale å forbinde matningsmidlene 302 over hele bredden av siktdekket slik at beholderen blir delt i to avdelinger av matningsmidlene og rommet over og under siktedekket ikke kan kortsluttes. Dette er imidlertid ikke nødvendig.

Det er også mulig å arbeide med en luftpute i beholderen 303. I dette tilfelle forblir ventilen 315 lukket og ventilene 310 og 311 holdes åpne slik at trykket i rommet over og under siktedekket forblir i likevekt med hverandre via rørene 308 og 309. Hvis der er anordnet åpninger i matningsmidlene som setter rommet over og under siktedekket i forbindelse med hverandre, kan trykket forbli i likevekt når ventilene 310 og 311 lukkes. Ekstra luft eller en annen gass kan videre bli tilført under trykk, i hvilket tilfelle beholderen 303 kan holdes stort sett fylt med gass.

I alle tilfeller er det av stor betydning

å holde trykket i rommet over og under siktedekket 301 stort sett likt da ellers sik-teprosessen påvirkes. Det vil forståes at hvis der skulle forekomme overtrykk på siktedekket, ville partiklene bli presset gjennom sikten, hvilket ville medføre fare for tilstopping, mens i tilfelle av under-trykk, ville partiklene ha vanskelighet for å passere gjennom slissene.

De fraksjoner som avgår gjennom rør-ene 304 og 306 føres bort under trykk. Dette trykk kan anvendes for å heve fraksjonen til et høyere nivå eller for å drive en hydrocyklon eller en etterfølgende buet sikt. Dette muliggjør at det kan utføres forskjellige operasjoner uten noen mellomliggende pumper eller lagertanker. Den suksessive virksomhet kan også utføres uten at produktene kommer i berøring med luft, slik at man kan oppnå en hygienisk prosess. Hvis bare underdimensjonen for sikten skal behandles videre kan det være å foretrekke å utmate overløpet via et stjerne-hjul eller lignende sluseanordning.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for våtklassifisering av en blanding av faste partikler med forskjellig størrelse suspendert i en væske, hvor den væske som inneholder partiklene strømmer som et skikt langs den konkave side av et jevnt krummet siktdekke i form av et sylindersegment i en retning perpen-

dikulært på siktdekkets generatrise, idet siktdekket er forsynt med åpninger slik at skiktet suksesivt beveger seg over deler av dekkets overflate og dets etter hverandre følgende åpninger, karakterisert ved at fra siktdekkets tilførselsende til dets avløps-ende beveger skiktet seg med en slik hastighet at hver åpning skjærer bort en væs-kefilm som i det vesentlige fører med seg underdimensjonerte partikler, de største av hvilke er av en størrelsesorden lik halvparten av åpningens dimensjon målt i retning av strømningen av den behandlede blanding.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at skiktets mini-mumhastighet ved siktdekkets tilførsels-ende er 0,5 m/sek. (fig. 20).

3. Fremgangsmåte som angitt i påstandene 1 eller 2, karakterisert ved at underdimensjonen fra den del av siktdekket som ligger nær avløspenden oppsamles separat og utsettes for en ytterligere klassi-fiseringsbehandling, fortrinnsvis ved å fø-res tilbake til samme skikt (fig. 12).

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de faste partikler og væsken tilføres hver for seg til klassifiseringsapparatets innmatningsende, idet de faste partikler tilføres i en valgfri ønsket retning til den tangentialt innmat-ede væske, idet hastigheten og volumet av væsketilstrømmen er tilstrekkelig til å føre med seg det materiale som skal separeres.

5. Fremgangsmåte som angitt i en eller flere av påstandene 1—4, karakterisert ved at den retning i hvilken den behandlede blanding strømmer over siktdekket, period-isk omkastes. (fig. 13, 14, 22—24).

6. Fremgangsmåte som angitt i en av påstandene 4—5, karakterisert ved at en ekstra væskestrøm tilføres ved forbindel-sesstedet mellom to sikter (fig. 17—18).

7. Fast våtklassifiseringsapparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge påstand 1, omfattende et jevnt krummet sylindrisk siktdekke i form av et sylindersegment, hvilket siktdekke er anbragt med sin generatrise stort sett horisontal og er forsynt med åpninger slik at enhver linje trukket langs dekket fra et punkt ved dets tilførselsende perpendikulært på generatrisen for dekket passerer en flerhet av åpninger, matningsorgan for den blanding som skal behandles for tilførsel av denne til den konkave side av siktdekket i en retning perpendikulært på nevnte generatrise, samt midler for separat oppsamling av den utskilte fraksjon, karakterisert ved at åpningenes dimensjon målt i retning perpendikulært på generatrisene er lik eller mindre enn dimensjonene for åpningene målt i generatrisens retning.

8. Apparat som angitt i påstand 7, karakterisert ved at siktdekkets tverrsnitt perpendikulært på generatrisen danner en kurve med en radius på minst 15 cm og maksimalt 100 cm og omslutter en vinkel på i det minste 45° og maksimalt 255° (fig. 1, 12, 13, 24).

9. Apparat som angitt i noen av påstandene 7—8, karakterisert ved separate samletrakter (128, 129) for underdimensjonen under siktdekket, og en svingbar plate (133) mellom traktene for å regulere oppsamlingsarealene for nevnte trakter, (fig. 12).

10. Apparat som angitt i noen av påstandene 7—9, karakterisert ved at konstruksjonen er slik at den ene eller den annen av de to ender av siktdekket valg-fritt kan tjene som inmatningsende. (fig. 13, 14, 22, 23). 1.

Apparat som angitt i påstand 10, karakterisert ved at siktdekket (143) er innstallert i en kasse (147, fig. 13 og 14) som kan vendes eller snus, slik at i en stilling står den ene ende av siktdekket i forbindelse med matningsmidlene, og i den annen stilling står den motsatte ende av siktdekket i forbindelse med nevnte matningsmidler, idet oppsamlingsmidlene (156, 156') for overløpet strekker seg utenfor begge ender av siktdekket og apparatet er forsynt med en sentral samletank (154) for underdimensjonen. (fig. 13, 14).

12. Apparat som angitt i påstand 10, karakterisert ved at siktdekket (515) er krummet over en vinkel større enn 180°, idet de to endepartier skråner nedover og er symmetrisk anbragt i relasjon til et vertikalt plan gjennom matningsmidlenes (518) omdreiningsakse (fig. 22, 23).

13. Apparat som angitt i påstand 12, karakterisert ved en svingbar plate nær den konvekse side av siktdekket, hvilken deler huset (512) som omgir siktdekket (515) i to deler for separat oppsamling av og avløp for den finere fraksjon fra den første del og fra den annen del av siktdekket, hvilken plate er forsynt med kon-trollelementer, som er slik koblet til til-førselsanordningen (518) at den ene eller annen av de finere fraksjoner, den første såvel som den annen, alltid ledes til samme oppsamlingssted.

14. Apparat som angitt i en av påstandene 7—9, karakterisert ved at siktdekket (301) er innesluttet i et lukket hus (303) forsynt med en matningsanordning (302) og avløpsåpninger (304, 306) og med midler (308, 315) for å tilveiebringe og opprettholde likt trykk over og under sikten (fig. 21).

15. Apparat som angitt i en av påstandene 7—9, karakterisert ved midler (215, 216) tilpasset for å tilføre væske tangentialt til den konkave side av siktdekket (ved V) og matningsmidler (228), tilpasset for å tilføre en blanding av faste partikler ved matningsenden av siktdekket (U) under en vinkel med tangenten til matningsenden (fig. 19).