NO115669B - - Google Patents

Description

Koplingsanordning for avstemningsanvisning ved hjelp av et stromanvisningsinstrument.

Foreliggende oppfinnelse angår en koplingsanordning for avstemmingsanvisning i en radiomottaker, særlig en transistormottaker for AM og PM, hvor for automatisk forsterkningsregu-lering ved AM-mottaking, hovedstrømmen i minst et HF-trinn eller et MF-trinn reguleres ved endring av signalstyrken, og hvor det som avstemningsanviser er anordnet et strømvisen-de instrument. Ved transistormottakere er den nødvendige driftslikespenning alltid så liten at anvendelsen av et avstemningsanvisningsrør

(trolløye) ikke kan drives ved hjelp av denne spenning. Å anordne en spenningskilde med til-strekkelig spenning for drift av et slikt avstem-ningsrør, er uøkonomisk. Hvis transistormotta-keren videre er innrettet såvel for AM- som FM-mottaking, oppstår det dessuten ytterligere van-skeligheter ved anvendelse av et avstemnings-rør, da de spenninger som skal tjene som styre-signal for avstemningsrøret må tas fra meget

forskjellige punkter, slik at for å oppnå samme virksomme avstemninganvisning for begge driftsarter må det foretas tilsvarende omkoplinger. Slike omkoplinger bringer alltid med seg ytterligere koplingsproblemer.

Det er i og for seg kjent å legge et anvisningsinstrument i hovedstrømkretsen for en eller flere ved AM-mottaking regulerte trinn, og det er i og for seg kjent å legge et anvisningsinstrument i en FM-detektors likestrømkrets.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveie-bringe en koplingsanordning, hvorved man ved hjelp av bare et strømanvisningsinstrument på enkel måte kan oppnå indikering både ved AM-og FM-mottaking.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det strømanvisende instrument samtidig ligger innkoplet såvel på i og for seg kjent måte i hoved-strømkretsen for en eller flere ved AM-mottaking regulerte trinn som på i og for seg kjent måte i likestrømkretsen i mottakerens FM-detektor og at polingen av FM-detektorens dioder er valgt slik at den gjennom instrumentet flytende likestrøm fra FM-detektoren og den gjennom instrumentet flytende hovedstrøm påvirker instrumentet i motsatte retninger.

Ved Am-mottaking er likestrømmen fra FM-detektoren null og i dette tilfelle anvendes ho-vedstrømendringen i den eller de regulerte transistorer til avstemningsanvisning. Ved begge driftsarter forblir instrumentviseren i hvilestilling så lenge intet signal mottas resp. så lenge mottakeren ikke er innstillet for et slikt signal, hvilken hvilestilling er bestemt av hovedstrøm-men i transistorens eller transistorenes uregulerte tilstand. Ut fra denne hvilestilling slår viseren når transistorens eller transistorenes hovedstrøm ved AM-mottaking minskes eller økes som følge av regulering resp. når likestrøm-men i FM-detektoren ved FM-mottaking gjør seg gjeldende i den ene eller annen retning.

Hvis det anvendes et instrument méd en enkelt strømspole, ville ved FM-mottaking ho-vedstrømmen i den eller de uregulerte transistorer fremkalle et spenningsfall over anvisningsinstrumentets strømspole, slik at FM-detektorens dioder ville få en forspenning i passeringsretningen eller sperreretningen alt etter diodenes poling. Hvis der ved egnet valg av anvisningsinstrument, nemlig slik at instrumentets indre motstand velges liten, kan dette spenningsfall hol-des lite, slik at ingen ytterligere forholdsregler er nødvendige fordi FM-detektorens virkemåte ikke påvirkes nevneverdig. Blir imidlertid spennings-fallet over anvisningsinstrumentet større, slik at f. eks. detektorens følsomhet minskes, kan denne dannede spenning over instrumentet kom-penseres ved hjelp av en motspenning i FM-detektoren. For tilveiebringelse av en slik motspenning kan det f. eks. anvendes en egen spenningskilde. Fortrinnsvis tas imidlertid denne motspenning over en spenningsdeler fra mottakerens driftsspenning.

En annen løsning for å unngå den opptredende forspenning over FM-detektoren ved FM-mottaking, består i at avstemningsinstrumentet er forsynt med to viklinger av hvilke den ene vikling ligger i den nevnte hovedstrømkrets ved Am-mottaking, og den andre vikling ligger i FM-detektorens likestrømkrets.

Fortrinnsvis er instrumentet koplet slik inn i forholdsdetektorens strømkrets at det bare en-polig står i forbindelse med referansespennin-gen.

En videreutvikling av oppfinnelsen mulig-gjør at de strømmer som flyter gjennom instrumentet, nemlig den maksimale likestrøm i FM-detektoren og strømmen i hovedstrømkretsen for den eller de regulerte transistorer ved AM-mottaking velges slik at de er like i uregulert tilstand, og dette oppnås ved at det i de nevnte strømkretser er anordnet strømforgrening ved hjelp av motstander slik at bare en del av ho-vedstrømmen av den eller de regulerte transistorer ved AM-mottaking resp. likestrømmen ved FM-mottaking tilføres instrumentet, idet fortrinnsvis den andel som tilføres ved uregulert tilstand av den eller de regulerte transistorer ved Am-mottaking er tilnærmet lik den andel som stammer fra den opptredende likestrøm i FM-detektoren ved maksimal signalstyrke. Ved disse

orholdsregler oppnås at instrumentutslagene ved

AM- og FM-mottaking ved maksimale signaler er like store.

Fortrinnsvis velges ved tilsvarende poling av diodene i FM-detektoren de strømendringer som opptrer ved endring av signalstyrken slik, at de såvel ved AM-som ved FM-mottaking påvirker instrumentet i samme retning, hvilket er mest hensiktsmessig for den som benytter mottakeren.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til teg-ningen. Fig. 1 viser et koplingsskjema for en koplingsanordning ifølge oppfinnelsen hvor detaljer som ikke er nødvendige for forståelsen av oppfinnelsen er utelatt og hvor det ikke er foretatt noen kompensering. Fig. 2 viser et tilsvarende koplingsskjema hvor det imidlertid er innført kompensering. Fig. 3 viser et koplingsskjema for en mottaker med symmetrisk forholdsdetektor og koplingsanordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser en koplingsanordning ifølge oppfinnelsen alene med et strømanvisningsinstru-ment med to strømspoler.

På fig. 1 er vist et strømanvisningsinstru-ment 1 med bare ett klemmepar og en vikling som ligger såvel i forholdsdetektorens likestrøm-krets som dannes av spolen 2, dioden 3, motstanden 4 og dioden 5, som i hovedstrømkretsen for en ved AM-mottaking regulert, og ved FM-mottaking uregulert transistor 6 som for begge driftsarter f. eks. tjener til mellomfrekvensfor-sterkning. På fig. 1 er alle detaljer som ikke er nødvendig for oppfinnelsens forståelse utelatt, som f. eks. lavfrekvensuttaket og uttaket for reguleringen av transistoren 6. Retningen av strømmen 7 i forhold til hovedstrømmen 8 er valgt slik at begge strømmer flyter gjennom instrumentet 1 i motsatte retninger. Derved oppnås at den ved FM-mottaking dannede strøm 7 subtraheres fra den ved FM-mottaking konstante hovedstrøm 8, slik at instrumentutslaget ved økende FM-signal går mot null. Ved AM-mottaking hvor forholdsdetektotren ikke leverer noen strøm, vil hovedstrømmen 8 ved økende signal bli regulert ned slik at instrumentutslaget vil gå i samme retning som ved FM-uttaking. Ved hjelp av motstandene 9 og 10 kan det i transistorens hovedstrømkrets innføres en strømfor-grening, slik at den del av arbeidstrømmen som flyter gjennom instrumentet 1, særlig den ved regulering bevirkede hovedstrømsendring, kan bringes på samme nivå som likestrømmen ved maksimal FM-mottaking, slik at ved det her be-skrevne eksempel avtar anvisningen såvel ved AM- som ved FM-mottaking og maksimale signaler til null resp. til tilnærmet samme slutt-verdi. Det ble forutsatt at hovedstrømmen 8 i uregulert tilstand er større enn den maksimale likestrøm i FM-detektoren. Hvis dette ikke er-tilfelle, men omvendt, så må strømforgreningen selvsagt ikke anordnes i hovedstrømkretsen for transistoren 6 men i forholdsdetektorens like-strømkrets. For tilpasning til et forhåndenvær- ende instrument kan selvsagt strømforgrening anordnes i begge strømkretser.

Ved strømretninger som er valgt på fig. 1 oppnås at den andel av hovedstrømmen som flyter gjennom motstanden 9 ikke i sin helhet flyter gjennom instrumentet 1, men en del flyter gjennom motstanden 4, dioden 3, spolen 2 og dioden 5, da diodene 3 og 5 i denne strømretning er for-spent i passeringsretningen som følge av spenningen over anvisningsinstrumentet 1. Denne del av strømmen er hovedsakelig bestemt av størrel-sen av motstanden 4 i forhold til instrumentets indre motstand. Ved en slik likestrømsforbelast-ning av forholdsdetektoren blir som kjent detektorens virkemåte påvirket og det må derfor sørges for at den strøm som flyter gjennom forholdsdetektoren ikke blir for stor da ellers diodenes virkemåte forstyrres slik at detektorens følsomhet og AM-undertrykning minskes. Ved egnet valg av instrumentets indre motstand kan påvirkningen på forholdsdetektoren gjøres så liten at det ikke opptrer noen ugunstig påvirk-ning av denne.

For å overvinne den ulempe som er forbundet med et instrument med meget liten motstand, kan det som vist på fig. 2 anordnes en kompensering av den spenning som forspenner diodene. I den hensikt er det i diodekretsen 5 lagt inn en motstand 11 og den ende av motstanden 11 som er forbundet med dioden er forbundet med en motstand 12 som er tilsluttet den positive klemme av mottakerens driftsspenning. Hvis man ved egnet valg av motstanden 12 gjør spenningen over motstanden 11 lik den spenning som ved uregulert tilstand av transistoren opptrer over anvisningsinstrumentet, flyter det ingen strøm gjennom diodene 3 og 5. Ved valg av motstanden 12 kan også oppnås en hver ønsket grad av kompensasjon, f. eks. at diodene 3 og 5 i ønsket grad kan forspennes noe i passeringsretningen eller i sperreretningen.

Hvis en slik kompensering anvendes ved en usymmetrisk forholdsdetektor som vist på fig. 2, må motstanden 11 fortrinnsvis velges liten for ikke å ødelegge usymmetrien.

Forholdsdetektoren 2 til 5 leverer en like-strøm 7 som ved manglende FM-inngangssignal praktisk talt er null og når sin maksimale verdi ved maksimalt inngangssignal. Hovedstrømmen for en ved AM-mottaking regulert transistor 6 har ved manglende AM-inngangssignal en be-gynnelsesverdi som ved regulering endres til en vesentlig større eller fortrinnsvis en vesentlig mindre verdi. I alminnelighet er imidlertid transistoren 6 ikke fullstendig sperret i noen reguleringstilstand, slik at det alltid flyter en viss strøm 8 gjennom instrumentet 1 slik at dets grensestilling under drift eventuelt kan skille seg merkbart fra hvilestillingen ved utkoplet mottaker.

Dette kan være ønskelig for på denne måte alltid å kunne gi en anvisning om apparatet er innkoplet eller ikke. I den hensikt kan man på instrumentets 1 skala i det for utkoplet tilstand gjeldende område anbringe et farget punkt, f. eks. rødt fluoriserende lysstoff som dekkes av en på viseren anbrakt avblendingsskive når appa-rataet er utkoplet og instrumentet 1 er fullstendig strømløst.

Det kan imidlertid også være ønskelig å for-skyve begynhelsespunktet for det reguleringsom-råde som styres av strømmen 8, fortrinnsvis den verdi som gjelder for manglende inngangssignal, til sluttverdien av instrumentets 1 skala på den måte at ved endring av strømmen 8 kom-mer hele anvisningsområdet for instrumentet 1 til anvendelse. En slik forskyvning kan oppnås ved anvendelse av en strømforgrening ved hjelp av motstanden 10 til jord, når anvisningsinstrumentet 1 er tilsluttet et punkt med fast potensial som er det samme som opptrer over anvisnings-intrumentets andre inngangsklemme ved manglende eller maksimalt AM-inngangssignal. I koplingsanordningen ifølge fig. 1 kan dette oppnåes ved at det parallelt med mottakerens driftsspenning er anordnet en spenningsdeler 30, 31 hvor tverrstrømmen fortrinnsvis er stor i forhold til transistorens 6 maksimale hovedstrøm 8.

Særlig når transistoren 6 forsterker HF-eller MF-svingninger og en likestrøm-arbeids-motstand i dens utgangsstrømkrets ikke er nød-vendig for signalforsterkning som f. eks. i kol-lekter- eller emitterkretsen på fig. 1, kan strøm-tilførselen skje bare over den gren som inne-holder anvisningsinstrumentet. Motstanden 9 kan da utelates helt resp. begrenses til en slik verdi som er nødvendig for at det skal kunne oppnås en strømforgrening med motstanden 10 uten å øke dempningen av instrumentet 1 på utillatelig måte.

Fortrinnsvis ligger den med anvisningsinstrumentet 1 paralleltliggende virksomme motstand i et frekvensområde som tilnærmet tilsvarer instrumentets egensvingninger, i størrel-sesorden av instrumentets aperiodiske demp-ningsmotstand. Denne parallellmotstand blir f. eks. dannet av motstanden 4 i serie med ut-jevningskondensatorens 32 impedans og parallell hermed seriekoplingen av motstandene 9 og 10, idet eventuelt impedansen av en i forbindelses-punktet mellom disse motstander og til jord innkoplet utjevningskondensator tas med i bereg-ningen.

Det skal bemerkes at ekvivalente forhold opptrer hvis det i stedet for et strømanvisnings-instrument anvendes et fortrinnsvis for små spenninger følsomt anvisningsinstrument med tilsvarende høy indre motstand. I dette tilfelle kan det på tilsvarende måte som ved hjelp av motstandene 9 og 10 på fig. 1 foretas en nød-vendig tilpasning mellom strøm resp. spenning i FM-anvisningskretsen og i AM-anvisnings- resp. reguleringskretsen.

Det skal bemerkes at oppfinnelsen ikke bare er anvendbar i kombinasjon med en usymmetrisk forholdsdetektor. Anordningen kan også på lignende måte anvendes i forbindelse med en symmetrisk forholdsdetektor eller en hver annen FM-detektor.

En anordning med en symmetrisk forholdsdetektor er vist på fig. 3 hvor det også er vist ytterligere detaljer i utførelseseksemplet. To transistorer 13 og 14 tjener her til mellomfre-kvensforsterkning ved AM- og FM-mottaking. Selvsagt kunne man også anvende to atskilte forsterkere, en for AM-mottaking og en for FM-mottaking. Mellomfrekvensforsterkeren er forsynt med to filtre 15 og 16 for FM-mottaking og to filtre 17 og 18 for AM-mottaking. Mottakeren har videre en forholdsdetektor 19 for FM-mottaking og en AM-detektor 20 for AM-mottaking. De øvrige koplingselementer som tjener til like-strømsinnstilling og vekselstrømskopling er ikke forsynt med henvisningstall.

Ved AM-mottaking er transistoren 13 regulert. Naturligvis kunne også flere mellomfre-kvensforsterkertransistorer eller en høyfrekvens-forsterkertransistorer eller begge deler være regulert. Forsterkningsreguleringen i transistoren 13 skjer på den måte at basiselektroden tilføres likestrømmen iHi AM-detektoren slik at ved et sterkt inngangssignal minsker kollektorstrøm-men. Transistoren 14 er ikke regulert.

Koplingsanordningen virker på følgende måte. Ved AM-mottaking leverer forholdsdetektoren 19 ingen likestrøm. Derfor er bare den fra transistoren 13 stammende hovedstrøm som ved hjelp av motstandene 21 og 22 er oppdelt i et bestemt forhold, virksom i instrumentet 1. Hvis mottakeren avstemmes på en sender synker denne strøm som følge av reguleringen gjennom AM-detektoren til en verdi som tilsvarer vedkommende senderstyrke. Maksimalt kan kollek-torstrømmen synke til nesten null. Ved FM-mottaking er AM-detektoren 20 uvirksom slik at transistoren 13 ikke reguleres og derved vil den del av kollektorstrømmen som flyter gjennom motstanden 22 stadig flyte gjennom spolen i anvisningsinstrumentet 1. På denne måten får man også ved FM-mottaking et utslag på instrumentet når mottakeren ikke er avstemt på noen sender og dette utslag er det samme som ved uregulert tilstand ved AM-mottaking.

Hvis mottakeren avstemmes på en FM-sender flyter det i forholdsdetektoren en like-strøm som tilsvarer vedkommende senderstyrke. Da de to gjennom instrumentet flytende strøm-mer ved egnet poling av diodene 3 og 5 er inn-byrdes motsatt rettet, vil utslaget i instrumentet 1 minske og avstemningsanvisningen har derfor ved FM-mottaking samme retning som ved AM-mottaking. Ved at ved hjelp av motstandene 21 og 22 den del av kollektorstrømmen som i uregulert tilstand flyter gjennom instrumentet 1 gjø-res lik den strøm som flyter i forholdsdetektoren ved maksimalt FM-signal, oppnås at også ved FM-mottaking tilsvarer instrumentets utslag ved maksimalt inngangssignal tilnærmet strøm-verdien null.

Kompenseringen av den over instrumentet

■1. opptredende spenning skjer også her ved hjelp av en spenningsdeler 11, 12. For ikke å ødelegge symmetrien i forholdsdetektoren, blir motstanden 11 gjort lik anvisningsinstrumentets indre motstand. Størrelsen av motstanden 12 i forhold til størrelsen av mottakerens driftsspenning bestemmer også graden av kompensering. Motstandene 4 og 4' danner den symmetriske for-holdsdetektors belastningsmotstander.

På fig. 4 er vist et strømanvisningsinstru-ment med to viklinger, og dette har den fordel at kompenseringsforholdsregler overflødiggjøres. Forholdsdetektoren frembringer en strøm 7 som flyter gjennom sekundærpolen 2, diodene 3 og 5 og belastningsmotstanden 4. Det som anvisningsinstrument anvendte elektrodynamiske instrument 23 har to viklinger 24 og 25 av hvilke den første 24 er koplet inn I kollektorstrømkret-sen for transistoren 6 og den andre 25 er koplet inn i forholdsdetektorens strømkrets. Innkop-lingen av viklingen 25 eller polingen av diodene 3 og 5 skjer på sådan måte at den gjennom viklingen 25 flytende strøm forårsaker en virkning på instrumentet som er motsatt rettet den virkning som skyldes strømgjennomgangen i viklingen 24. Ved motstanden 10 som ligger parallelt med viklingen 24 resp. motstanden 4 som ligger parallelt med viklingen 25, og som eventuelt kan være innstillbar, kan de to viklingers måleom-råde forandres. Motstanden 10 kan sløyfes hvis følsomheten av viklingene 24 og 25 tilsvarer strømmene i de to viklinger.

Virkemåten er følgende. Ved AM-mottaking leverer forholdsdetektoren ingen strøm og derfor er bare viklingen 24 i instrumentet 23 virksom. Hvis mottakeren ikke er innstillet på noen sender flyter det i transistoren 6 en kollektor-strøm som tilsvarer transistorens normale ar-beidspunkt, f. eks. 1 mA. Hvis mottakeren avstemmes på en sender, synker denne strøm som følge av reguleringen fra AM-detektoren, til en verdi som tilsvarer vedkommende senderstyrke. Maksimalt kan kollektorstrømmen synke til tilnærmet null. Ved FM-mottaking er AM-detektoren uvirksom slik at transistoren 6 ikke reguleres og gjennom viklingen 24 flyter derfor stadig kollektorstrømmen i transistorens normale ar-beidspunkt. Derfor får man også ved FM-mottaking et utslag i instrumentet når mottakeren ikke er avstemt på noen sender på samme måte som i uregulert tilstand ved AM-mottaking. Når mottakeren avstemmes på eny FM-sender, flyter det i forholdsdetektoren en strøm som tilsvarer vedkommende senderstyrke. Da viklingen 25 er koplet slik i instrumentet at virkningen av denne strøm er den motsatte av virkningen av kol-lektorstrømmen i viklingen 24, som gjennom-strømmes av den konstante arbeidspunktstrøm på transistoren 6, vil utslaget på instrumentet likeledes minske og avstemningsanvisningen har derfor samme retning som ved AM-mottaking. Blir de to viklingers vindingstall valgt i omvendt forhold til de ved AM- og FM-mottaking ved full utstyring av den avstemte mottaker opptredende strømendringer, oppnås at instrumentet ved full utstyring av mottakeren og rik-tig avstemning får samme utslag såvel for AM-som for FM-mottaking. Avtar kollektorstrøm-men ved AM-regulering til tilnærmet null, så følger vindingstallforholdet av forholdet mellom den uregulerte arbeidspunktstrøm og den maksimalt mulige forholdsdetektorstrøm. Også i koplingen ifølge fig. 4 kan f. eks. ved to motstander 30 og 31 oppnås at viklingen 24 ved maksimal eller manglende AM-inngangssignal ikke fører strøm, slik at instrumentets maksimale område kan utnyttes for avstemningsanvisning.

Selvsagt er anordningen ifølge oppfinnelsen anvendbar ved transistormottakere forsynt med såvel pnp- som npn-transistorer, da man ved egnet poling av diodene i FM-detektoren kan

fritt velge retning av strømmen i denne. Også

ved delvis med rør utrustede apparater kan anordningen anvendes med fordel. Anordningen

ifølge oppfinnelsen kan naturligvis også anvendes i apparater hvor drivspenningskildens pluss-pol eller minuspol er forbundet med referanse-potensialet.

Hvis flere trinn reguleres ved AM-mottaking er det også mulig å la instumentet gjennom-strømmes av summen av disse strømmer resp.

av en ved strømforgrening uttatt del av strøm-summen. Hvis de motstander som danner strøm-forgreningen er innstillbare, kan man utligne de

unøyaktigheter som f. eks. forårsakes av transis-torene eller instrumentet.

Ved batteridrevne mottakere kan det på instrumentets skala anbringes et merke på det sted

viseren inntar hår mottakeren ikke er avstemt på

en sender. Dette merke kan f. eks. ha form av et

særskilt farget skalaområde. Da likespennings-stabiliseringen for en ved AM-mottaking regulert transistor ikke må overskride en bestemt

verdi fordi den jo skal være regulerbar, vil ved

synkende batterispenning også strømmen avta

og strømmen gjennom en slik transistor ved

manglende reguleringsspenning dvs. ved manglende signal, kan tjene som mål for batterispen-ningen. Den som bruker mottakeren kan derfor

av viserens stilling innenfor det markerte skalaområde eller eventuelt over et strek- eller punkt-merke avgjøre om batteriene snart må byttes

ut eller ikke.

Claims (7)

1. Koplingsanordning for avstemningsanvisning i en radiomottaker, særlig en transistormottaker, for AM og FM, hvor for automatisk for-sterkningsregulering ved AM-mottaking hoved-strømmen i minst ett HF-trinn eller ett FM-trinn

reguleres ved endring av signalstyrken, og hvor det som avstemningsanviser er anordnet et strømanvisende instrument, karakterisert ved at det strømanvisende instrument samtidig ligger innkoplet såvel på i og for seg kjent måte i hovedstrømkretsen for en eller flere ved AM-mottaking regulerte trinn som på i og for seg kjent måte i likestrømkretsen i mottakerens FM-detektor og at polingen av FM-detektorens dioder er valgt slik at den gjennom instrumentet flytende likestrøm fra FM-detektoren og den gjennom instrumentet flytende hovedstrøm påvirker instrumentet i motsatte retninger.

2. Koplingsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at instrumentet har to viklinger av hvilke den ene ligger i den nevnte hovedstrømkrets ved AM-mottaking og den andre ligger i FM-detektorens likestrømkrets.

3. Koplingsanordning ifølge krav 1, med topolet strømanvisningsinstrument, karakterisert ved at det i det minste for delvis kompensering av det over instrumentet ved uregulert hovedstrøm opptredende spenningfall, i FM-detektorens likestrømkrets er anordnet en motspenning.

4. Koplingsanordning ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at instrumentet ved hjelp av i det minste i en av strømkretsene anordnede, til strømforgrening tjenende motstander, bare tilføres en del av hovedstrømmen i den eller de ved AM regulerte transistorer resp. en del av likestrømmen i FM-detektoren, idet fortrinnsvis den del av hoved-strømmen som opptrer ved uregulert tilstand av den ved AM regulerte hovedstrømkrets er lik den del av likestrømmen i FM-detektoren som stammer fra full signalstyrke.

5. Koplingsanordning fiølge krav 2, karakterisert ved at viklingenes vindingstall i det minste itlnærmet er valgt i motsatt forhold til de ved AM og FM ved full utstyring av den avstemte mottaker opptredende strømendringer i instrumentet.

6. Koplingsanordning ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det i den eller de regulerte hovedstrømkret-ser er anordnet strømforgreninger, og at instrumentet er koplet til et slikt potensial at ved manglende eller maksimalt AM-inngangssignal gjør instrumentviseren ikke noe utslag.

7. Koplingsanordning ifølge et eller flere av de foregående krav, i en batteridrevet mottaker, karakterisert ved at det på instrumentet er anordnet et merke for anvisning av batteriets ladningstilstand, hvilket merke markeres av viserstillingen når intet signal mottas.