NO115655B - - Google Patents

Description

Selvbærende adhesivt ark og framgangsmåte for framstilling av samme og framgangsmåte til sammenføyning av flater ved hjelp av delte.

Foreliggende oppfinnelse angår et selvbærende adhesivt ark og en framgangsmåte for sammenføyning av flater ved

hjelp av arket.

I det norske patent nr. 79 224 er det

beskrevet en framgangsmåte for sammen-føyning av to flater, av hvilke minst en

er ikke-porøs (f. eks. en metallflate), hvilken framgangsmåte omfatter mellomlegg

mellom de to flater av et lag av polyvinylacetat og anbringelse mellom polyvinyl-acetatlaget og hver av de to flater som

skal forenes et lag av varmeherdbar harpiks, f. eks. fenolformaldehydkondensa-sjonsprodukt, og en sammenpressing -av

flatene og det mellomlagte material ved

en temperatur som er tilstrekkelig til å

herde den varmeherdbare harpiks.

Ved utførelsen av framgangsmåten som

er beskrevet i det nevnte patent, er det blitt

funnet fordelaktig å anvende polyvinyl-acetalet i form av et pulver med kontrol-lert gjennomsnittlig partikkelstørrelse, idet

dette omfatter overtrekning av de flater

som skal sammenføyes med varmeherdbart

harpiks, hvoretter det pulveriserte polyvinylacetal fordeles jevnt over hver av de

overtrukne flater og med de pulverover-trukne flater i kontakt med hverandre til

slutt presses sammen ved en temperatur

som er tilstrekkelig til å herde den varmeherdbare harpiks, hvorved partiklene av

det pulveriserte polymere smelter sammen

under varmepressingen. Det nevnte patent

beskriver også bruken av et adhesivt film-material som består av en polyvinylacetal-

film overtrukket med et varmeherdbart fenol-formaldehyd-kondensasjonspro-dukt i sammenføyningsprosessen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse består en framgangsmåte for framstilling av det nevnte selvbærende adhesive ark i å påføre separate filmer av flytende varmeherdbar harpiks på to overflateark som kan rives av fra en film som er dannet av harpiksen, og fordeling av et overtrekk av små partikler av pulverisert polyvinylacetat på hver av filmflatene, og at de to overtrukne flater anbringes mot hverandre og det anvendes trykk for å sikre adhesjon mellom de to overtrukne ark. Når den artikkel som således er framstilt skal anvendes, fjernes begge overflateark. For å lette opprulling eller avrulling av det adhesive ark for forsendelse eller for bruk, fjernes bare et av overflatearkene, idet de gjenværende overflateark hindrer lag som ligger mot hverandre i det opprullede adhesive ark fra å klebe til hverandre.

Overflatearket er fortrinsvis bøyelig og har fortrinsvis en voksliknénde eller glatt, og derfor avrivbar overflate således åt nar , det anvendes trykk på overflatearkene sorri dekker over harpiksacetal-komposisjonen, kleber den resulterende mellomanbrakte film, ikke i noen vesentlig utstrekning til overflatearket. Et særlig egnet material for bruk som overflateark er polyétyleh.

Polyvinylacetalharpiksen er fortrinsvis polyvinylformal som har en partikkelstør-relse som passerer gjennom en 0,500 mm maskers sikt og holdes tilbake på en sikt med 0,295 mm masker. Andre polyvinyl-acetaler, slik som polyvinylacetal eller polyvinylbutyral kan anvendes med liknende resultat.

Mens det kan anvendes en hvilken som helst varmeherdbar harpiks, slik som fenol-formaldehyd-harpikser, melamin-formaldehydharpikser, karbamid-formaldehydharpikser eller etoksylen-harpikser, fore-trekkes i alminnelighet de varmeherdbare fenol-formaldehydharpikser (inklusive kresol-formaldehyd- og liknende harpikser). Harpikslagene kan også inneholde en del av det acetal som nettopp er nevnt.

Ifølge et videre eksempel på foreliggende oppfinnelse, omfatter det selvbærende adhesive ark, som er innholdt i et eller flere av lagene, eller anbrakt mellom lagene og et overflateark, men sikret til lagr ene, et lag av tekstilmateriale, f. eks. vevet eller strikket naturlig eller syntetisk tekstilmateriale slik som bomull, ull, silke, vis-kose, nylon og glassfibre. Hensiktsmessig er tekstilmaterialet i form av et stoff med løse masker.

Ifølge et videre trekk ved foreliggende

oppfinnelse karakteriseres en framgangsmåte for sammenføyning av to flater ved å anbringe mellom disse et adhesiv og deretter presse flatene og adhesivet; sammen ved forhøyet temperatur-, ved at adhesivet består av selvbærende adhesivt ark som beskrevet ovenfor, men fra hvilket overflatearkene er blitt fjernet.

Adhesive ark inneholdende'tekstilfor-sterkninger som beskrevet ovenfor, har spesiell verdi ved påføring av en metallhud på en porøs kjerne, hvor kjernen bare har en forholdsvis liten og brutt overflate som huden kan festes til, da forsterkningen holder det adhesive lag jevnt presset mot metallhuden. I fravær av denne forsterk-ning vil det adhesive lag bule ut i hver av kjernens fordypninger.

Det er normalt unødvendig å behandle metallet og andre overflater (bortsett fra rensning eller etsning) før det framkalles adhesjon ved hjelp av de adhesive ark ifølge foreliggende oppfinnelse, men i noen tilfelle, f. eks. ved feste av huder til por-øse kjerner er anvendelse av et første be-legg på den porøse kjerne f. eks. med flytende varme-herdbar harpiks, fordelaktig.

Følgende eksempler illustrerer fram-stillingen av ark ifølge foreliggende oppfinnelse og anvendelsen av slike ark for sammenføyning av to metalloverflater.

Eksempel 1.

En flytende fenol-formaldehyd-har-

piks framstilles ved å la 85 vektsdeler kar-bonsyre (80 pst. fenol) og 85 volumdeler formalin (40 pst. formaldehyd) reagere i nærvær av 0,5 vektsdeler natriumhydroksyd i ca. 30 minutter inntil den vandige tiarpiksoppløsning kommer til det punkt ved hvilket den ville skille seg i to faser hvis den fortynnes med mer enn sitt eget volum av vann. Denne harpiks anbringes på en side av et polyetylen-overtrekksark og umiddelbart etterpå, før den påførte film spontant bryter opp til dråper, sprøytes det pulverisert polyvinylformal på laget. Pulveret består av en vektsdel pulver som passerer en sil med 0,853 mm maskestørrelse, men ikke en sil med 0,500 mm maskestørrelse og 2y> vektsdel pulver som passerer en sil med 0,500 mm maskestørrelse men ikke en sil med 0,295 mm maskestørrelse. Pulveret påføres hensiktsmessig ved hjelp av en vibrator-mater, hvor vibrasjonsamplituden kan reguleres og fordelingen reguleres således at forholdet mellom flytende harpiks til pulverisert polyvinylformal er ca. 4 vektsdeler av den førstnevnte og 5 vektsdeler av den sistnevnte. Mengden av harpiks og pulveret som anvendes skal være slik at den skaffer et overtrekk som veier ca. 61 g pr. m2 over-trekningsark.

En liknende framgangsmåte utføres på et annet overtrekksark av polyetylen og de to overtrukne flater blir deretter anbrakt i kontakt med hverandre og presset ved ca. 35,2 kg/cm2 i 1 minutt ved romtempera-tur. Etter pressingen kan de to overtrekksark trekkes av på hver side av den film som således er dannet mellom dem, eller alternativt bare det ene av disse ark fjernes, idet det andre ark tjener til å hindre at filmen kleber seg når den rulles opp for forsendelse. Hvis foretrukket, kan begge polyetylenarkene forbli på plass inntil den adhesive film skal anvendes.

Filmen som således er framstilt og skilt fra overtrekningsarkene, anbringes mellom to rensede metallflater og metall-flatene presses sammen ved 3,5 til 7,0 kg/ cm2 ved 145° C i 20 minutter. Det oppnås en meget sterk klebning.

Eksempel 2:

Det ble anvendt samme framgangsmåte som i eksempel 1, idet det i stedet, for fenol-formaldehyd-harpiksen ble anvendt en melamin-formaldehyd-harpiks-oppløsning framstilt ved å oppløse 100 vektsdeler melamin-formaldehyd-pulver i 40 vektsdeler vann. Forholdet mellom melamin og formaldehyd i pulveret var 2,60 : 1.

Adhesjonen ble prøvet ved å anvende prøvestrimler av aluminium med en bred-de av 25,4 mm og en tykkelse på 0,91 mm med en overlapning 12,7 mm og sammen-føyningen ble prøvet i en strekkmaskin. Den gjennomsnittlige belastning før brudd i 6 prøver ved temperatur var 304 kg.

Eksempel 3: Det ble anvendt samme framgangsmåte som i eksempel 1 idet det ble an-en flytende urinsoff-formaldehydharpiks, idet forholdet mellom urinstoff og formaldehyd i harpiksen var 1,88 : 1. Prøvet på liknende måte, var gjennomsnitsvekten ved brudd av 6 prøver 408 kg.

Eksempel 4: Det ble ■ anvendt samme framgangsmåte som i eksempel 1 idet det ble anvendt en alkoholisk oppløsning av en harpiks som var framstilt av 1 vektsdel dihy-droksydifenylpropan og 2 vektsdeler formaldehyd, som ble kokt ved tilbakeløpskjøler ved en pH = 8,5. Prøvet på liknende måte var den gjennomsnittlige vekt ved brudd ved 6 prøver 950 kg.

Eksempel 5: Det ble anvendt samme, framgangsmåte som i eksempel 1 idet det ble anvendt en harpiks som var framstilt ved å la 1 mol kresol reagere med 1,45 mol formaldehyd og 1/100 mol kaustik soda. Reaksjonen ble fortsatt inntil blandingen ble uklar ved av-kjøling til 20° C. Harpiksen ble oppløst i alkohol. Prøvet på liknende måte var den gjennomsnittlige vektbrudd ved 6 prøver 860 kg.

Eksempel 6: Det ble anvendt samme framgangsmåte som ved eksempel 1 idet det ble anvendt en resorcinol-fenol-formaldehydharpiks med et molekylart forhold på 0,67 resorcinol, 0,47 fenol og 1,0 formaldehyd. Prøvet på liknende måte var den gjennomsnittlige vekt før brudd i 6 prøver 304 kg. Eksempel 7: Det ble anvendt samme framgangsmåte som i eksempel 1, idet det ble anvendt en epoksyharpiks framstilt ved å la 4,4'-dihydroksy-difenyl-propan reagere med epiklorhydrin i nærvær av et over-skudd av natriumhydroksyd, idet produktet har et epoksyinnhold på 2,3 ekvivalenter pr. kg 100 vektsdeler av denne harpiks og 5 vektsdeler dicyandiamid ble oppløst i 65 vektsdeler 2-metoksy-etanol. I dette tilfelle ble prøvene presset sammen ved 145° C og 7,0 kg/cms i 7 timer. Gjennomsnitts-vekten før brudd ved 6 prøver var 635 kg.

Eksempel 8: Det ble anvendt samme framgangsmåte som ved eksempel 1, idet det ble anvendt den samme fenoliske harpiks, men idet det ble anvendt polyvinyl-butyral i stedet for polyvinylformal. Gjennomsnitts-vekten før brudd i 6 prøver var 770 kg.

Claims (2)

1. Framgangsmåte til framstilling av en selvbærende klebefolie av en herdbar kunstharpiks og en polyvinylacetal, karakterisert ved at man på to avtrekkbare ytre lag, fortrinsvis polyetylenlag, påfører på hvert et lag av en flytende varmeherdbar harpiks, deretter på dette låg fordeler et overtrekk av partikler av en polyvinylacetal i pulverform, fortrinsvis polyvinylformal, legger de således overtrukne ytre lag med overtrekksside mot overtrekksside sammen og underkaster det hele et trykk for å oppnå adhesjon mellom de overtrukne lag.

2. Framgansmåte til framstilling av en selvbærende klebefolie ifølge påstand 1, karakterisert ved at man som varmeherdbar harpiks anvender en fenol-formaldehydharpiks.