NO115475B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av et under drift roterende, sylindrisk bærelegeme, hvis omkrets er forsynt med et antall magnethoder med en bruksspalte.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til

fremstilling av et under drift roterende, sylindrisk bærelegeme, hvis omkrets er forsynt med et

antall magnethoder med en bruksspalte for opptegning, gjengivelse og/eller setting av opptegninger på en med magnetiserbart materiale forsynt bærer eller av slikt materiale bestående

opptegningsbærer, særlig for fopptegning og

gjengivelse av videosignaler, hvor bruksspaltene

med stor nøyaktighet er regelmessig fordelt over

bærelegemets omkrets og strekker seg parallelt

med hverandre og bærelegemets omdreiningsakse.

Et slikt bærelegeme er kjent. På tegningens

fig. 1 og 2 er vist et slikt bærelegeme.

Fig. 1 viser et enderiss av et slikt bærelegeme

og en bøyelig opptegningsbærer sett i oppteg-ningsbærerens bevegelsesretning under drift.

Fig. 2 viser et sideriss av anordningen på

fig. 1.

På fig. 1 og 2 er det på en aksel 1 festet en sylindrisk skive 2. På skiven 2 befinner det seg kretsdeler 3 for fire magnetofonhoder som har en bruksspalte 4. En bøyelig opptegningsbærer 5 som er belagt med et magnetiserbart materiale er ført i en renne 6 og beveges i retning av pilen A på fig. 2. Skiven 2 er roterbar i retning av pilen B på fig. 1.

Fig. 3 viser opptegningsbæreren 5 med av-merkede opptegningsspor 7 som danner en spiss vinkel med den bøyelige opptegningsbærers side-kant fordi opptegningsbæreren beveges vinkel-rett på skivens 2 omdreiningsretning.

Ved denne kjente utførelsesform som tjener til opptegning og gjengivelse av videosignaler, har opptegningsbæreren en bredde på 50 mm. Skivens diameter er også ca. 50 mm og omdrei-ningshastigheten er 240 omdreininger pr. sekund. Opptegningshastigheten i sporene 7 er således ca. 37s5 meter pr. sekund. Bevegelses- hastigheten for opptegningsbæreren er 37,5 cm pr. sekund. Sporene har en bredde på 0,25 mm og avstanden mellom sporene er bare 0,125 mm. Av disse data fremgår at det må stilles meget store krav til anordningens mekaniske utførelse. Særlig er den store vinkel mellom bruksspaltene meget kritisk. Ved det viste eksempel er denne vinkel 90°. Det er i praksis nødvendig at en ved hjelp av en bestemt anordning foretatt opptegning må gjengis ved hjelp av en annen lignende anordning. Muligheten for at dette skal kunne skje, er imidlertid at vinkelen mellom to etter hverandre følgende bruksspalter har en ytterst nøyaktig verdi av 90° + — 2 buesekunder. En slik nøyaktighet kan bare oppnås ved meget inn-viklede og kostbare innstillingsinnretninger. Dessuten er den riktige verdi av vinkelen meget vanskelig å måle og av den grunn meget vanskelig å kontrollere.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til fremstilling av et slikt kjent bærelegeme og med-fører den store fordel at bruksspaltene kan for-deles ytterst nøyaktig regelmessig på det sylind-riske bærelegemes omkrets, uten at de deler som inneholder spalten behøver innstilles. Av den grunn kan hele bærelegemet fremstilles betydelig enklere og dermed vesentlig billigere enn den kjente konstruksjon samtidig som det under drift ikke er nødvendig med stadig kontroll og ingen etterfølgende innstilling.

Det er allerede foreslått å sammenstille et slikt bærelegeme av et antall runde skiver med nøyaktig samme diameter og som med kantene stables stabilt på hverandre, idet skivenes midtpunkt ligger på en sirkel hvis midtpunkt ligger i bærelegemets omdreiningsakse, hvoretter det mellom skivene anbringes et umagnetisk bindemiddel med tilnærmet samme slitasjefasthet og bearbeidbarhet som materialet i skivene, fortrinnsvis glass eller emalje, idet sluttelig dia-meteren av det på denne måte sammensatte bærelegeme minskes ved mekanisk bearbeidelse til en slik verdi at berøringspunktene mellom to til hverandre grensende skiver fjernes. Denne bearbeidelse fortsetter så langt at den med bindemiddel utfylte spalte mellom to skiver har den ønskede lengde.

Det er på denne måte mulig å fremstille meget gode bærelegemer som i enhver henseende tilfredsstiller fordringene. Denne fremgangsmåte er imidlertid begrenset ved at det ikke er mulig å fremstille et bærelegeme med f. eks. 4, 5 eller 8 spalter, fordi dette antall spalter ikke kan oppnås ved stabil sammenstabling av skiver.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er dette imidlertid mulig. Selv om ikke et vilkårlig antall spalter kan oppnås med tilstrekkelig nøy-aktighet av vinkelen mellom spaltene, er det oppnåelige antall betydelig større enn ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat bærelegemet sammenbygges av minst tre flate skiver av sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale, hvor på hver skive minst to av de flater som begrenser skivens omkrets danner en vinkel a pa nøyaktig 360°/n, hvor n er antall skiver og resultatet av delingen er et helt tall, at skivene med mellomlegg av avstandsstykker av samme tykkelse som den endelige spaltelengde, legges inntil hverandre på sådan måte at hver flate som begrenser vinkelen på hver skive ligger overfor en lignende flate av en annen skive, hvoretter det mellom og eventuelt på skivene anbringes et umagnetisk bindemiddel med tilnærmet samme slitasjefasthet og bearbeidbarhet som skivematerialet, fortrinnsvis glass eller emalje, og som fortrinnsvis anbringes i pulverform, og at etter opphetning til over bindemidlets smeltepunkt og etterfølgende avkjøling, bearbeides det således sammensatte bærelegeme til en sylindrisk skive hvis sentrum ligger i skjæringspunktet for vinkelhalveringslinjene.

Ved en utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis alle skiver innbyrdes like og fremstillet av en og samme stav. En slik stav kan bearbeides med så stor presisjon at en vinkel mellom to grenseflater av staven er nøyaktig den samme for hele stavens lengde, og av denne stav kan der skjæres et stort antall skiver som alle tilfredsstiller de foran nevnte fordringer.

Med hensyn til den ønskede sammentryk-ning av bærelegemets segmenter etter anordningen av avstandsstykkene, er det fordelaktig at staven har kvadratisk tverrsnitt. På denne måte kan det imidlertid bare fremstilles bærelegemer med fire spalter, men dette er i almin-nelighet tilstrekkelig.

Ved en annen utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan staven ha tverrsnitt i form av en sirkelsektor hvor den ønskede vinkel ligger mellom to radier som begrenser sektoren. Hvis man går ut fra en rund stav på hvilke der skal slipes flater som begrenser vinkelen, behøver man etter sammenstillingen av delene bare ta bort lite av omkretsen slik at lite materiale går tapt og arbeidet krever mindre tid.

Ved en ytterligere utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan vinkelens toppunkt før sammenbygningen av-flates. Det vil da i bærelegemet oppstå en sentral åpning hvis midtpunkt kommer til å ligge nøyaktig sentralt i forhold til omkretsen, slik at man på enkel måte kan anbringe en aksel på legemet.

For å bedre virkningen av magnethodene i et slikt bærelegeme, kan ifølge oppfinnelsen staven forsynes med en sliss hvis midtlinje ligger i den ønskede vinkels halveringslinje.

Ifølge nok en utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det mulig i en av de flater som begrenser vinkelen å anbringe en fordypning, og at skivene settes sammen slik at en ubrutt flate alltid ligger an mot en flate med fordypning.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen.

Figurene 1, 2 og 3 viser en tidligere kjent

utførelse av et bærelegeme for magnethoder. Fig. 4 viser et sett bestående av fire skiver av sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale og som hver har en vinkel på 90°. Fig. 5 viser i perspektiv en skive av samme

materiale.

Fig. 6 viser som på fig. 4 fire skiver med kvadratisk tverrsnitt. Fig. 7 viser i perspektiv en stav med annet tverrsnitt. Fig. 8 viser et sett bestående av seks sektor-formede skiver. Fig. 4 viser fire skiver 81, 811, 8III og 8IV med uregelmessig og ulikt tverrsnitt, men som alle har en vinkel a på nøyaktig 90°. Skivene er an-ordnet innbyrdes slik at alltid en side 9 som begrenser vinkelen a i en skive ligger overfor en side 10 som begrenser vinkel a i den tilgrensende skive.

Mellom disse sider er anbragt folier 11 som har samme tykkelse som den ønskede spaltelengde, mellom 1 og 1,5 Et egnet materiale for disse folier er f. eks. platina eller spaltet glim-mer. Etterat foliene 11 er anbragt blir skivene 8 fastspent i en egnet mal og deretter blir det i spaltene mellom skivene anbragt glass- eller emalj epulver. Det hele kan også forsynes med pulver. Etterat det hele er opphetet til over glassets eller emaljens smeltepunkt, smelter dette og det på spaltene liggende materiale blir ved kapilarvirkning suget inn i spaltene. Etter avkjøling blir omkretsen av det således sammensatte bærelegeme slipt eller bearbeidet på annen måte f. eks. ved gnisterosjon, slik at man opp-når et rundt bærelegeme hvis omkrets på fig. 4 er antydet med strekede linjer 12. Det dannes da fire bruksspalter og vinkelen mellom disse er nøyaktig 90°.

På ikke vist måte må deretter spaltene kom-pletteres med resten av magnethodene. Dette kan f. eks. skje ved at det på en i bærelegemet anbragt aksel anbringes en skive som har U-formede åkdeler hvis antall er like stort som antall spalter og som består av sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale, idet hver av U-ens ben anordnes på hver sin side av spalten, og idet skiven roterer med bærelegemet. På steget mellom benene av det U-formede åk kan der anbringes spoler og strømtilførselen kan på kjent måte skje ved hjelp av sleperinger og børster.

Bærelegemet kan selvsagt også bestå av fire like skiver som er sammensatt. I dette tilfelle er det fordelaktig å fremstille en stav 13 som vist på fig. 5 med en nøyaktig vinkel a på 90° i dette tilfelle. De andre vinkler kan avvike fra hverandre. Deretter blir det av denne stav skåret skiver 15 langs de strekede linjer 14. Skivene 15 blir som vist på fig. 6 ved mellomlegning av avstandsstykker (folier 11) og etter anbrin-gelse av et bindemiddel som glass eller emalje forenet med hverandre til et bærelegeme som deretter slipes til den omkrets som er vist med streket linje 16.

For å tilveiebringe et bærelegeme med 6 bruksspalter, kan man gå ut fra en stav 17 på fig. 7 hvis tverrsnitt har form av en sirkelsektor hvor vinkelen a mellom to radier 18 og 19 som beregner sektoren er nøyaktig 60°. Den nedre ende av staven er forsynt med en avflatning 20. Staven 17 kan ganske enkelt fremstilles av en rund stav. Etter at staven 17 er fremstillet skjæres det skiver 21 langs de strekede linjer 22 hvoretter seks skiver 21 som vist på fig. 8 forenes til et bærelegeme idet det anbringes avstandsstykker 11 og et bindemiddel som glass eller emalje anvendes som spalteutfyllingsmateriale. Etter sammensetningen kan legemet slipes til en diameter som er antydet med den strekede linje 23.

For å øke effektiviteten kan bærelegemet 17 forsynes med en spalte 24. Også i bærelegemet på fig. 4 og 6 kan det anordnes slike spalter.

Det er innlysende at bærelegemet også kan sammenbygges av et annet antall skiver enn 4 og 6, alt etter om man ønsker flere eller færre bruksspalter i bærelegemet. Betingelsen er imidlertid at delingen av 360° med det ønskede antall spalter gir et helt tall.

Det er også mulig å øke effekten av magnethodene ytterligere ved at den ene flate som begrenser vinkelen av skiven forsynes med en fordypning som vist med streker 25 på fig. 6 og 8. Disse fordypninger 25 må ha en slik bredde at etter bearbeidelsen av omkretsen får bruksspal-ten den ønskede dybde.

På den beskrevne måte kan det fremstilles bærelegemer med tre, fire, fem, seks, åtte, ni eller flere bruksspalter, idet vinkelen mellom spaltene innbyrdes er nøyaktig like slik at man slipper etterfølgende innstillingsorganer samtidig som fremstillingen er forholdsvis enkel og billig.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et under drift roterende, sylindrisk bærelegeme, hvis omkrets er forsynt med et antall magnethoder med en bruksspalte for opptegning, gjengivelse og/eller sletting av opptegninger på en med magnetiserbart materiale forsynt bærer eller av slikt materiale bestående opptegningsbærer, særlig for opptegning og gjengivelse av videosignaler, hvor bruksspaltene med stor nøyaktighet er regelmessig fordelt over bærelegemets omkrets og strekker seg parallelt med hverandre og bærelegemets omdreiningsakse, karakterisert v e d at bærelegemet sammenbygges av minst tre flate skiver av sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale, hvor på hver skive minst to av de flater som begrenser skivens omkrets danner en vinkel (a) på nøyaktig 360°/n, hvor n er antall skiver og resultatet av delingen er et helt tall, at skivene med mellomlegg av avstandsstykker av samme tykkelse som den endelige spaltelengde, legges inntil hverandre på sådan måte at hver flate som begrenser vinkelen på hver skive ligger overfor en lignende flate av en annen skive, hvoretter det mellom og eventuelt på skivene anbringes et umagnetisk bindemiddel med tilnærmet samme slitasjefasthet og bearbeidbarhet som skivematerialet, fortrinnsvis glass eller emalje, og som fortrinnsvis anbringes i pulverform, og at etter opphetning til over bindemidlets smeltepunkt og etterfølgende avkjøling, bearbeides det således sammensatte bærelegeme til en sylindrisk skive hvis sentrum ligger i skjæringspunktet for vinkelhalveringslinjene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at alle skiver er innbyrdes like og fremstilles av en og samme stav.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at staven har kvadratisk tverrsnitt.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at stavens tverrsnitt har form av en sirkelsektor, hvor den ønskede vinkel ligger mellom to radier som begrenser sektoren.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at vinkelens toppunkt er av-flatet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, 3, 4 og/eller 5, karakterisert ved at staven er forsynt med en sliss hvis midtlinje er denø nskede vinkels halveringslinje.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 2, 3, 4, 5 og/ eller 6, karakterisert ved at en av de flater som begrenser vinkelen er forsynt med en fordypning, og at skivene settes sammen slik at en ubrutt flate alltid ligger an mot en flate med fordypning.