NO115457B - - Google Patents

Description

Typebærende organ for trykkemekanismer.

Denne oppfinnelse angår trykning, og mer spesielt et typebærende organ for et trykkeapparat som arbeider med stor hastighet.

I en form for trykkeanordninger som arbeider med stor hastighet omfatter trykkemeka-nismen en typevognanordning som har et sett med typer som representerer forskjellige tegn som skal trykkes. Trykningen utføres ved å bevege settet med typetegn i forhold til et trykkested ved hvilket det befinner seg et trykkeme-dium og mot hvilket typene blir ført selektivt. Trykning utføres ved å slå typen mot trykkemediet eller omvendt idet det brukes en eller flere trykkaktuatorer, såsom trykkehammere. Trykningene utføres «i flukten» eller mens enten typen eller trykkemediet er i ro. For å påvirke de forskjellige typehammere til ved ankomsten til de forutbestemte trykkesteder selektivt å slå an den spesielle type, er det sørget for et styre-middel som omfatter en lagringsordning som har flere lagringssteder svarende til de forskjellige trykkesteder, og et typesøkemiddel som blir virk-somt for å identifisere de tegn som opptrer ved de forskjellige trykkesteder. I synkronisme med bevegelsen av typetegnene i forhold til trykkehammerne, blir tegnsignaler avledet fra lagrings-middelstedene. Lagringssignalene sammenliknes med signaler som genereres av søkemidlene for typer som opptrer ved de tilsvarende hammerstillinger. En hammervelger forbereder den ham-meroperator som tilsvarer det lagringssted som er blitt avlest og utløses på signal fra en sam-menlikningsanordning i tilfelle av at det oppnås identitet med lagrings- og tegnsøkemidlet. I en linjetrykker omfatter trykkestedet flere trykkhammere som er anordnet i en rekke. Tegnsettet er konstruert og anordnet slik at hvert typetegn i settet blir representert én gang i hver trykksyklus for hver trykkestilling. Ved full-førelsen av en syklus er en fullstendig linje med informasjon blir trykket, og trykkemediet kan føres frem til en ny linjestilling for å forberede trykning av en følgende linje med data i en derpå følgende trykkesyklus.

De typebærende organer for slike trykkemekanismer har hatt forskjellige former. I alminnelighet har det omfattet et sett med typetegn dannet av flere sett med forskjellige typer, der disse sett er anordnet i rekkefølge. Hvert sett omfatter tegn fra flere grupper eller arter, såsom tall, alfabetiske og spesielle tegn eller forskjellige kombinasjoner av disse. Søkemidlet vil med fordel omfatte en tellemekanisme eller liknende konstruert for å generere kodede signaler i en rekkefølge som tilsvarer rekkearrangementet av tegnene i settene og ettersom de opptrer på hovedsettet.

I databehandlingssystemer varierer antallet av de forskjellige tegn som kreves for registre-ringstrykning fra den ene anvendelse til den annen. Ved enkelte former for bokføring er f. eks. tallgruppen med tegn tilstrekkelig. Ved vi-tenskapelige anvendelser kreves det imidlertid tall og alfabetiske tegngrupper sammen med et stort antall spesielle tegn. De nevnte eksempler representerer mer eller mindre yttertilfellene av anvendelser, og man vil møte mange andre anvendelser ved databehandling, der antallet av tegn kan variere meget sterkt mellom de to yttergrenser. I bankbokholderi f. eks. kreves visse operasjoner for de første grupper med talltegn, noen eller alle fra alfabetgruppen og meget få spesialtegn, såsom komma, dollartegn og punk-tum. I tillegg til forskjellige tegnkrav mellom forskjellige anvendelser omfatter noen databe-handlingsinstallasjoner dataregistrering der tegnkravet er variabelt. En statistisk operasjon kan f. eks. kreve trykkedata som registrerer trykning av 80 % tallmessige informasjoner, 15 % bokstav-tall-informasjoner og 5 % bokstav-tall og spesialtegn. Ved slike anvendelser hender det ofte at dataene registreres med flere linjer tallmessig informasjon etterfulgt av noen få linjer med data og tegn fra den tredje gruppe.

I alminnelighet har man funnet at registre-ringshastighetene, det vil si antall linjer med datautgang pr. tidsenhet, står direkte i forhold til blant annet mange andre ting som papir-mating, antallet forskjellige tegn i en typesammenstilling etc. Hvis vi antar bevegelseshastig-heten for typene holdes konstant, vil man også ha at jo større antallet av typetegn i en typesammenstilling er, jo lengre vil trykkesyklusen bli. Med andre ord, jo større antallet med tegn i en typesammenstilling jo lengre blir tiden for presentering av hvert typetegn for hver type-aktuator ved et trykkested. Således vil hvis det anvendes en standard typesammenstilling for alle forskjellige anvendelser, noen installasjoner dra fordel av å arbeide med maksimalt utbytte, mens andre arbeider betydelig under dette. En løsning for å øke utgangshastighetsnivåene for noen anvendelser har bestått i å sørge for forskjellige typesammenstillinger for forskjellige operasjoner. F. eks. kan en helt tallmessig sammenstilling bli innført for en bokstav-tall-sammenstilling hvis det bare skal utføres tallmessige trykkeoperasjoner. Da det er betydelig færre tegn i en tall-sammenstilling enn i en bokstav-tall sammenstilling, blir trykkesyklusen betydelig forkortet, slik at utgangshastigheten økes. Like-ledes kan to eller flere bokstav-tall-sammen-stillinger som har forskjellige kombinasjoner med bokstaver, tall og spesielle tegn, skaffes for å tilpasses behovene ved et spesielt databehand-lings registeringsoppdrag. Således vil bare det nøyaktige antall med tegn bli inkludert i en sammenstilling, og trykkesyklusen kan bli endret tilsvarende. En slik praksis krever imidlertid at mer enn én typesammenstilling skal være til disposisjon, hvilket øker omkostningene ved in-stallasjonen. Videre krever omveksling av sam-menstillinger nedkopling av registreringsutsty-ret, og dette reduserer registreringshastigheten ved utgangen, hvilket man må ta hensyn til i den tid da oppdraget utføres. I tillegg hertil blir ombytningen av typesammenstillinger ikke en effektiv løsning ved de anvendelser hvor de data som skal registeres, følger et mønster hvor en eller to linjer med bokstav eller bokstav-tallinformasjon etterfølges av registrering av flere linjer med tallinformasjon.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et typebærende organ for et linjetrykkeapparat som tillater at appa-ratet trykker med forskjellige utgangshastigheter i avhengighet av antallet av forskjellige typer for de typetegn som trykkes på en hvilken som helst linje med data fra en enkelt sammenstilling av typer.

Det er også et formål med den foreliggende oppfinnelse å skaffe et linjetrykkeapparat som kan arbeide med forskjellige linj eutgangshastig-heter fra en enkelt typesammenstilling, ettersom de grupper med tegn hvorfra data registreres, varierer fra linje til linje.

Det er et spesielt formål med den foreliggende oppfinnelse å realisere de ovenfor nevnte behov i et trykkeapparat for stor hastighet.

De ovenfor nevnte, såvel som andre formål, oppnås i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse ved å sørge for at det typebærende organ har en typesammenstilling der visse typetegn opptrer hyppigere i sammenstillingen enn andre. Mer spesielt har man at de mange typer som sammenstillingen omfatter, fortrinnsvis er anbrakte i ett eller flere sett og på en kontinuerlig typebærer og med flere sett anordnet for å danne flere typekjeder. Oppfinnelsen angår således et typebærende organ for trykkemekanismer i form av en endeløs kjede som er innrettet til å passere forbi alle trykkeposisjoner, og som har et antall etter hverandre i rekke anbrakte, ulike typetegn som tilhører ulike arter tegn (f. eks. siffere, bokstaver, spesialtegn), og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at tegn som tilhører en viss art (f. eks. siffere) er innskutt mellom tegn av andre arter på en slik måte at denne art tegn gjentas oftere i typerekken enn de øvrige arter typetegn.

En hensiktsmessig utførelsesform er kjennetegnet ved at hvert annet tegn utgjøres av et siffer og at sifrene hele tiden opptrer i en bestemt rekkefølge.

Videre kan, innenfor rammen av oppfinnelsen, flere grupper siffere i en rekkefølge være innlagt med like innbyrdes avstander i en gruppe av bokstav og spesialtyper.

Ifølge oppfinnelsen er den foretrukne gruppe med tegn valgt blant de typer som skal trykkes oftest i en hvilken som helst anvendelse. Da den foretrukne gruppe opptrer oftere i typesammen-stillingen ser man klart at den frekvens hvormed de foretrukne tegn opptrer for trykning er større. Følgelig vil den tidssyklus som kreves for å trykke en linje med data i et trykkeapparat bli betydelig forkortet, og trykningens utgangs-hastighet i f. eks. linjer pr. minutt, blir øket vesentlig.

De foran nevnte og andre formål, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den føl-gende, mer spesifiserte beskrivelse av en fore-trukken utførelsesform for oppfinnelsen under henvisning til tegningene der: Fig. 1 skjematisk viser en trykkemekanisme og styringer for denne konstruert for å trykke «i flukten» med store hastigheter i et typebærende organ i form av en endeløs kjede,

fig. 2 viser skjematisk et typebærende organ i form av en endeløs kjede, der man ser anord-ningen av typetegn som danner typesammen-stillingen, og

fig. 3 viser en spesiell anordning for et fullstendig sett av en typesammenstilling som omfatter prinsippene for foreliggende oppfinnelse.

Fig. 1 viser ettrykkeapparat som omfatter en trykkemekanisme som har en typebæreranordning som har form av en typekjede 10. I en slik konstruksjon er flere typeelementer 11 festet til et typebærerelement, som f. eks. et kontinuerlig belte 12. Typeelementene er fortrinnsvis avtag-bart festet til det kontinuerlige belte og danner dermed en kontinuerlig typesammenstilling. Hvert av typeelementene bærer på sin flate en eller flere inngraverte typetegn. Typeelementene 11 er montert på beltet 12, slik at sammenstillingen omfattes av et eller flere fullstendige sett med typer. Hvert sett kan inneholde tegn for tall, bokstav og spesielle symboler. Detaljer ved typeelementet og typebeltekonstruksjonen vil man finne mer fullstendig angitt i U.S. patent nr. 3.041.964 med oppfinnere V. R. Simpson m. fl. og overdratt innehaveren av foreliggende patent. Typekjeden 10 er montert på et par at-skilte drivhjul 13 og 14 som drives av en motor M, slik at typekjeden beveger seg med konstant hastighet tvers over en registreringsstrimmel 15 og farvebånd 16 av kjent type. Flere trykkehammere 17 er arrangert i innbyrdes like avstand langs bevegelseslinjen for typeelementene og er konstruert slik at de kan påvirkes individuelt av hammere 18 for å slå an mot typeelementene 11 til passende tider, mens de er i bevegelse langs trykkelinjen.

I den foretrukne utførelse av trykkeapparatet på fig. 1 har tegnene på typeelementene 11 når de er arrangert på beltet, en bredde inklusive mellomrom som er forskjellig fra bredde inklusive mellomrom for hammerne slik som vist i U.S. patent nr. 2.993.437 oppfunnet av F. M. Demer m. fl. og overdratt innehaveren av det foreliggende patent. Kort sagt har typeelementene 11 en slik bredde-mellomroms-dimensjon at bredde pluss mellomrom er 1,5 ganger bredde pluss mellomrom for trykkehammerne 17. Dette forhold frembringer en mekanisk virkemåte hvor typene på en måte kommer på linje med en underharmonisk kurve. Spesielt vil hvert annet typetegn være på linje med hver tredje trykkehammer i en underharmonisk syklus, og tre un-derharmoniske syklusser vil kreves for at hver

hammer kan se ett typetegn. For å trykke en

fullstendig linje med data, vil det måtte være et antall subsykler lik tre ganger antallet forskjellige typetegn i ett typesett. Med et bredde pluss mellomroms forhold på 1,5 vil 44 typer være på linje med 44 hammere langs en trykkelinje i hver subsyklus, og tre subsykluser vil trenges for at tegn kan opptre ved 132 trykkehammere, og hvis det er 48 tegn i et typesett, vil antallet subsykler være 144 for å fullføre en trykkelinje-syklus. Betraktes de mekaniske trekk ved trykkeapparatet ytterligere vil man se at tegnene opptrer ved hammerstillinger 1,4,7,10 osv. i subsyklus

1, ved stillingene 2,5,8,11 etc. i subsyklus 2 og ved stillingene 3,6,9,12 etc. i subsyklus 3. Mønstret blir da gjentatt i de følgende subsykler.

I trykkeapparatet på fig. 1 blir eftersom typeelementene 11 beveges langs rekken av trykkehammer, individuelle hammere selektivt påvirket for å slå trykkemediet 15 og båndet 16 mot vedkommende type.

Påvirkningen av hammerne 17 skjer under styring av en tegnsignalgenerator 20 og en lagringsanordning 21. Tegnsignalgeneratoren 20 som fortrinnsvis er en elektronisk tellekrets, hvorav en type er kjent fra det ovenfor nevnte patent av Delmer m.fl., arbeider på tidspulsbasis fra en subsveipepulsgenerator 22 og tidspuls-generator 23 for å generere en rekke med tegnsignaler i den orden hvori tegnene for typeelementene 11 er på linje med trykkhammerne 17. Forholdet er, at tegnsignalgeneratoren 20 sveiper typene eftersom de beveger seg langs trykkelinjen og identifiserer hvilke som er i forskjellige stillinger under hver subsyklus. For hver subsyklusbevegelse av typen utfører tegnsignalgeneratoren 23 efter en puls fra pulsgeneratoren 22 og tidspulsgeneratoren 23, en subsveipeoperasjon under hvilken de tegn som er på linje ved de spesielle subsyklus stillinger, identifiseres. Pulsgeneratoren 22 er fortrinnsvis en magnetisk trommel hvorpå det er pulsgenererende merker som avføles av en opptakerinduktor. Utgangen av in-duktoren er forbundet med pulsformer 24 som er forbundet med inngangen til tegnsignalgeneratoren 20. Pulsgeneratoren 22 er slik koblet, at den arbeider i synkronisme med fremoverbeve-gelsen av typetegnene og er konstruert til å generere en puls ved begynnelsen av hver subsyklus for å innlede en subsveipeoperasjon. Subsvei-pepulsen fra pulsgeneratoren 22 setter også i gang tidspulsgeneratoren 23 som arbeider for å frembringe en serie med tidspulser for resten av subsveipingen. Pulsgeneratoren 22 brukes således til å innstille tegnsignalgeneratoren 20 til den første stilling som identifiserer typetegnet i førerstilling ved begynnelsen av en subsveiping og signalgeneratoren 20 føres derpå fremover under sveipingen av tidspulsgeneratoren 23 for

å identifisere de gjenværende tegn som kan kom-me på linje under typesubsyklusen.

En lagringsanordning 21 hvori er lagret data som skal trykkes, samarbeider med tegnsignalgeneratoren 20 for å frembringe selektive ham-meroperasjoner. Lagringsanordningen er fortrinnsvis en 3-dimensjonal kjernesammenstil-ling med seks dataplaner og et kontrollplan som har lagringssteder i et antall lik antallet hammere. Lagringsanordningen 21 omfatter regenereringsregister 25 og blokkeringskjernedrivere 26, A og B adresseringer henholdsvis 27 og 28 som arbeider gjennom A ringbryter 29 og B ringbryter 30, og avfølingsforsterkere 31 forbundet med lagringsutgangs viklinger og har tilbakekoblings-forbindelser til inngangsregistret 25. Data som skal trykkes, leses inn i lagringsanordningen 21 fra en behandlingsanordning 33 over en inngangsport dekode- og kode anordning 34 med portstyrte innganger under styring av tidsstyrekretsen 23. Tidsstyrekretsen 23 er også forbundet med inngangs- og regenereringsregister 25 til blokkerings kjernedrivere 26 og til avles-nings- og skrivedriver 32 for viklingen på lagringsanordningen 21.

For å bestemme når en hammer 17 skal påvirkes, er det anordnet en sammenlikningskrets 35 som har forbindelser med utgangen av regene-reringskretsen 25. For å styre hvilken hammer 17 som skal påvirkes, er det sørget for en hammer velgematriks 36. Hammer velgematriksen 36 påvirkes i synkronisme med lagringsanordningen, og for dette formål er matriks stillingsvalg knyt-tet til lagringsanordningen ved forbindelse med A og B adresseringer 27 og 28. Når således ringene vender seg til en lagringsstilling, blir en tilsvarende hammerstilling valgt i matriksen 36. Når et identitetssignal fåes ved sammenlikningskretsen 35, avledes en identitetspuls på signal fra tidsgeneratoren 23, og arbeidspulsen portstyres av hammervelgematriksen 36 til den tilsvarende trykkehammer aktuator 18. For hver stilling i lagringsanordningen som skal sveipes, arbeider tidsgeneratoren 23 fortrinnsvis for å frembringe en serie med pulser. Den første puls brukes for å vende seg til et lagringssted, føre telleanord-ningen frem og lese dataordet tilbake til den samme stilling i lagringsanordningen 21. Til-bakelesningen overfører også dataordet til sam-menligningskretsen 35. En annen puls til sam-menligningskretsen 35 frembringer en arbeids-puls til den valgte hammeraktuator 18.

Trykkesystemet på fig. 1. omfatter videre trykkestyrekretsen 37 som koordinerer trykke-rens arbeide med behandlingsenheten 33. Tryk-kestyringens 37 funksjon omfatter signalering når trykkeren er klar til å trykke, når trykningen er fullført, og den skaffer også et signal for lagringsstyringen 38, hvilket signal påvirker pa-pirmatemekanismen.

I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse oppnås variable utgangshastigheter fra en enkelt typesammenstilling, slik det vil bli nærmere forklart i det følgende. Det vesentlige er at den foreliggende oppfinnelse oppnår det ovenfor nevnte resultat ved hjelp av et type-arrangement som effektivt varierer den tids-lengde som er nødvendig for at trykkeapparatet kan fullføre en trykkesyklus i avhengighet av hvilken tegnklasse som skal trykkes. For å realisere denne fordel ved aktuelle utgangshastigheter er styresystemet på fig. 1 forsynt med mid-del til å detektere slutten av en trykkesyklus og påvirke trykkestyringen 37 og vognstyringen 38 for å føre frem bæreren og signalere til behandlingsanordningen 33 at trykkeren er klar til å trykke nye data. På fig. 1 er vist et styrearran-gement for en typesammenstilling, hvilket arrangement kan arbeide ved to utgangsnivåer. I et slikt arrangement er det anordnet et par syklus-lengde styretellere 40 og 41, og de har utganger forbundet over koblingsport 42 med vognfunk-sjonsdelen av trykkestyringen 37 og vognstyringen 38. Inngangen til tellerne 40 og 41 er forbundet med inngangsporten 34. Syklusstyretellerne 40 og 41 er innrettet til å bli innstillet på signal fra behandlingsanordningen 33 på det tidspunkt da inngangen av data er full-ført. F. eks. vil som det vil bli vist senere, hvis data som skal trykkes, alle er numerisk, et numerisk modussignal fra behandlingsanordningen 33 bli dekodet for å sette syklusstyretelleren 40 til å telle en første nivå telling. Hvis bokstav-numeriske data skal registreres, forbereder et bokstav-numerisk modussignal fra behandlingsanordningen 33 over inngangsport dekoder 34 både syklusstyretellerne 40 og 41 for å telle et forutbestemt annet nivåtall med tellinger. I den foretrukne utførelse er tellerne 40 og 41 innrettet til å telle et forutbestemt antall trykkesveipinger utført av styresystemet under trykkeoperasjonen. Med dette for øyet er inngangen av syklusstyretellerne 40 og 41 forbundet over en sveipering 43 med puls subsveipegeneratoren 22. Sveiperingen 43 vil fortrinnsvis ha så mange trinn som det er subsveipinger i en trykkesvei-ping. Med et typetegn bredde pluss mellomrom forhold på 1,5 vil trykkesveiperingen 43 ha tre trinn. Således vil hver tredje subsveipepuls resul-tere i at sveiperingen genererer en enkelt sveipe-puls til syklusstyretellerne 40 og 41. I den numeriske modus teller bare sveipetelleren 40 på signal fra behandlingsanordningen sveipepulser fra sveipering 43. I den numeriske modus påvirker et utgangssignal til OG porten 42, når syklustel-leren 40 er full, trykkestyringen 37 og vognstyringen 38, hvilket avslutter trykkesyklussen og fører papirdokumentet fremover. I bokstavnumerisk modus innstiller et signal fra behandlingsanordningen 33 både syklusstyretellerne 40 og 41.

1 bokstav-numerisk modus teller syklusstyretel-ler 40 til sitt forutbestemte nivå og når det er fullt, føres telleren 41 en telling frem. Den numeriske teller 40 gjentar sin tellesyklus så mange ganger som nødvendig for å fylle telleren 41. I bokstav-numerisk modus vil når begge tellere er fulle, et utgangssignal fra begge tellere 40 og 41 over OG porten 42 til trykkestyringen 37 og

vognstyringen 38 avslutte trykkesyklussen og føre papirmatningen 39 fremover.

En spesiell typebæreranordning som er egnet til bruk i trykkeapparatet på fig. 1, er vist på fig.

2 og 3. På fig. 2 omfatter en typekjede av den

art som det er vist til i det før nevnte patent av Simpson m. fl., flere typeelementer 11 som er arrangert på et fleksibelt belte 12 eller lignende

for å danne en kontinuerlig typesammenstilling. På hvert typeelement 11 er det to typetegn 19, f. eks. frembragt ved inngravering på elementets flate. Typeelementet 11 er arrangert på beltet 12 på en slik måte at typetegnene 19 er jevnt fordelt med et avstandsforhold på 1,5. I tillegg hertil er typeelementene 11 arrangert slik at typetegnene er samlet i en forutbestemt rek-kefølge eller sett. I typekjeden på fig. 2 er det anordnet tre fullstendige sett som er identifi-sert ved settlinjene 50, 51 og 52. I et trykkeapparat slik det er beskrevet foran, vil således rota-sjonen av drivhjulene 13 og 14 bevege typetegnene 19 fremover langs rekken med hammere 17 med tegnene på ett sett etterfulgt i samme rek-kefølge av etterfølgende sett.

For å oppnå utganger med forskjellige hastigheter i avhengighet av arten av data som skal trykkes, når man bruker den typebæreranordning som er vist på fig. 2, er typetegnene 19 arrangert slik at visse tegn opptrer oftere på typekjeden i hvert sett. Et spesielt tegnarrangement for et sett er vist på fig. 3, idet det vil for-stås at tre slike sett vil bli anordnet i en type-bæreanordning av den på fig. 2 viste art. Type-settet på fig. 3 viser tegnene arrangert i en rekke og kolonnekonfigurasjon, og et slikt arrangement er gjort for praktisk illustrasjon, idet det vil forståes at rekkene er arrangert etter hverandre for å danne en enkelt ringrad, når arrangementet blir brukt som et sett i typekjeden på fig. 2. Den øverste rekke vil f. eks. bli etterfulgt på høyre side av den annen rekke regnet ovenfra, hvilken annen rekke etterfølges av den tredje rekke osv. Som vist på fig. 3, omfatter type-settet tegn fra den numeriske gruppe fra bokstavgruppen og fra den spesielle symbol-gruppe. I den viste utførelse er de tegn som opptrer oftest i settet dvs. de foretrukne tegn, en gruppe med numeriske tegn 0—9. Bokstav og de spesielle symboltegn danner den minst foretrukne gruppe. I en form er typetegnene arrangert slik at de numeriske tegn opptrer fire ganger i tegnsettet, mens en fullstendig gruppe med bokstaver pluss visse spesielle tegn bare opptrer én gang. I utførelsen på fig. 3 blir bokstav-spesial gruppen med tegn fortrinnsvis delt i undergrupper og de numeriske tegn opptrer en gang for hver undergruppe. I tillegg hertil er det videre sørget for at de numeriske tegn er innskutt mellom tegnene i bokstav og spesial undergruppene. Den numeriske foretrukne gruppe opptrer i settet så mange ganger som det er undergrupper med bokstaver og spesialtegn.

Arrangementet på fig. 3 er spesielt egnet

hvor det skal trykkes et forholdsvis stort antall forskjellige tegn som omfatter et vesentlig antall spesialsymboler. Spesielt er typearrangementet på fig. 3 hensiktsmessig for dataregistreringsan-vendelser som krever 14 spesialtegn i tillegg til all numeriske og bokstavtegn for å skaffe et omfattende tegnsett på 50 forskjellige tegn. Hvis det kreves færre spesialsymboler, vil selvfølgelig antallet typer i et sett bli tilsvarende variert og typekjeden endret for å omfatte flere sett. Man har også at mens fig. 3 viser bokstav og spesialsymboler innskutt med tegn fra den foretrukne

numeriske gruppe, kan tegnene også bli arrangert med nabogrupper og' subgrupper tettere sammen, idet hver gruppe med numeriske tegn er atskilt av en undergruppe med bokstav-spesialtegn.

Det vil lett sees at med en typesammenstilling som har flere sett med typer som har et tegnarrangement som vist på fig. 3, vil den numeriske gruppe med tegn opptre med større hyp-pighet enn bokstav-spesialtegnene under en trykkelinje suklus operasjon i et trykkeapparat av den på fig. 1 viste type. Således vil med de numeriske tegn som forekommer hyppigere på kjeden, tidslengden for at de forskjellig numeriske tegn kan sveipe trykkehammerstillingen bli betydelig mindre enn den tid som kreves for alle de forskjellige tegn til å gjøre det samme. Følge-lig er når trykkeren på fig. 1 arbeider med type-sammenstillingen på fig. 3, trykkelinj esyklusen for numerisk modusfunksjon 20 trykkesveipinger i lengde, mens bokstav-numerisk er det 80 trykkesveipinger. For dette spesielle arrangement blir derfor syklusstyretelleren 40 i den numeriske modus innstillet av behandlingsanordningen 33 til å telle 20 trykkesveipinger. Når styrekretsen har utført dette antall sveipinger, vil en hel linje med numeriske data være blitt trykket. I bokstavnumerisk modus (dette omfatter de spesielle tegn) blir syklusstyretelleren 40 innstillet av behandlingsanordningen til å telle 20 trykkesveipinger, og styretelleren 41 blir innstillet til å telle 4. I denne sistnevnte modus vil telleren 40 telle 20 sveipinger, 4 ganger, for å fylle teller 41, ved slutten av dette vil trykkestyringen 37 og bærerstyringen 38 blir påvirket for å avslutte trykkeoperasjonen og føre frem pa-pirdriveren 39. Det sees således at hvor numeriske data trykkes på kortere tid enn den som kreves for bokstav-numeriske data, blir trykke-utgangshastigheten tilsvarende øket over den arbeidsmodus hvor bare en konstant, enkelt trykkesyklus er anordnet.

Selv om de numeriske tegn i den viste utfø-relse er de foretrukne, kan også bokstav eller spesialtegn bli benyttet som de foretrukne tegn, og forskjellige kombinasjoner av tegn som ikke tilhører den samme klasse, kan bli kombinert for å danne den foretrukne gruppe.

Claims (3)

1. Typebærende organ for trykkemekanismer i form av en endeløs kjede som er innrettet til å passere forbi alle trykkeposisjoner, og som har et antall, etter hverandre i rekke anbrakte, ulike typetegn som tilhører ulike arter tegn (f. eks. siffere, bokstaver, spesialtegn),karakterisert vedat tegn som tilhører en viss art (f. eks. siffere) er innskutt mellom tegn av andre arter på en slik måte at denne art tegn gjentas oftere i typerekken enn de øvrige arter typetegn.

2. Typebærende organ som angitt i krav 1,karakterisert vedat hvert annet tegn er et siffer og at sifrene hele tiden opptrer i en bestemt rekkefølge.

3. Typebærende organ som angitt i krav 1, karakterisert vedat at flere grupper sif fere i en rekkefølge er innlagt med like innbyrdes avstander i en gruppe av bokstav- og spesialtegn-typer.