NO115274B - - Google Patents

Description

Igangsetningsinnretning for forbrenningsmaskiner.

For i nødsfall å igangsette forbren-ningsmotorer, f. eks. automobilmotorer er det kjent å innføre krutt i sylinderen og bringe kruttet til antennelse. Da inntrer bare en kortvarig trykkimpuls som hoved-sakelig gir den utnyttbare energi, og som på_grunn av sin betydelige høyde er farlig og derfor uønsket. Man foretrekker derfor ved den slags igangsetting å benytte trykk-luft, idet en tilstrekkelig gassmengde under et tilstrekkelig høyt trykk kan innblå-ses i sylinderen'under et tilstrekkelig langt tidsrom.

Dessuten kjennes såkalte selvtennende glødetennere, f. eks. av den art som anven-des for igangsetting av dieselmotorer, og som består av en blanding av cellulose eller lignende og surstoff holdige kjemikalier, idet disse antennes av seg selv ved de kom-presjonstemperaturer som opptrer i den kolde sylinder ved igangsettingen.

Innretningen i henhold til oppfinnelsen adskiller seg fra disse kjente igangset-tingsinnretninger ved at en tennsats, som består av en bærer, f. eks. av nitrocelluloid som frembringer en brennbar trykkgass, er anordnet i en passende liten lukket tank som står i forbindelse med arbeidssylin-derrommet over en ventil som åpnes ved et ønsket trykk av den i tanken frembrakte gass, og først lukkes når den frembrakte trykkgass er strømmet over i arbeidssylinderen.

Herved oppnås at brennhastigheten for unngåelse av detonasjoner til å begynne med holdes liten og først ved økende gasstrykk og stigende temperatur påskynnes til en grad som er nødvendig for igangsetting av motorer.

Ved anvendelse av ikke-surstoffholdige

brennbare materialer må ved tennsatsenes fremstilling en egnet surstoffbærer, f. eks. kaliumnitrat, være til stede.

Tanken kan hensiktsmessig ha en normalt lukket åpning for innkasting av en brennende fyrstikk. Når da tennsatsen tennes, begynner for-brenningen av cellu-loidbåndet først langsomt og blir med skridende utvikling av varme og trykkgass stadig hurtigere, når man sørger for at de opphetende gasser omgir tennsatsen jevnt på alle sider.

Tennsatsene består derfor hensiktmes-sig av små ruller, det vil si av sylindriske hullegemer, som oppstår ved opprulling av en celluloidstrimmel og som trekkes kjeg-leformig ut fra hverandre før innføringen i trykkbeholderen. Denne form for tennsatser tillater en god kontrollerbar og inn-stillbar forbrenningshastighet som ved sprengstofflignende tennsatser dessuten kan nedsettes ved tilsetning av egnede materialer, f. eks. binde- og oppløsningsmid-ler eller lignende.

Ved riktig valg av tankventilens åpningstrykk er det mulig å oppmagasinere den ved avbrenning av tennsatsen utviklede varme og gasser inntil den hele masse av tennsatsen er opphetet så meget at den resterende forbrenning begynner samtidig overalt og blir så hurtig at de utviklede varme trykkgasser ikke har noen tid for avkjøling og kan utnyttes til igangsetting av motorer på den for oppfinnelsen eien-dommelige måte. Forbrenningshastigheten og dermed trykkgassutviklingen kan altså reguleres vidtgående ved riktig valg av ventilens åpningstrykk på den ene side og massen samt overflatestørrelse av tennsatsen på den annen side.

Det kommer ikke i betraktning som ventiler å anvende de vanlige sikkerhets-ventiler som riktignok åpner seg ved over-skridelse av et bestemt trykk, men straks igjen lukker seg etter underskridelse av dette trykk, fordi da for igangsetting bare det over ventilens åpningstrykk liggende gasstrykk står til disposisjon, og de gasser som ellers befinner seg i trykkbeholderen ikke kan benyttes.. Ventilen må altså først lukke seg ved et meget mindre trykk, for at tilnærmelsesvis den hele frembrakte gassmengde skal kunne utnyttes for igang-settingsoperasjonen. Dette skjer i henhold til oppfinnelsen ved at ventilen resp. dens skaft er utformet trinnstempelaktig, så at etter ventilens åpning, trykket av de frembrakte gasser virker på begge stempelflater og ventilen først igjen lukker seg når trykket i tanken er sunket så meget at ventilfjæren som forøvrig ved normal gang av maskinen holder ventilen lukket mot forbrenningstrykk, kan overvinne summen av de trykk som virker på begge sider av ventilspindelens stempelflater.

Tegningen viser et utførelseseksempel på oppfinnelsen.

Fig. 1 viser innretningen i tverrsnitt og

fig. 2 en annen mulighet for lukking av tanken.

Tanken 9 har nær sin ende et ventil-hus 10, ved hvilket den er- festet på motorens sylinder. Ventilen består av ventil-kjeglen 1, hvis skaft- 3 er fortykket trinnstempelaktig og som er belastet av fjæren 2, som mot forbrenningstrykket i arbeidssylinderen holder ventilen i lukkestilling. Da tverrsnittet av ventilskaftet 3 er større enn tverrsnittet av kjeglen 1, åpner ventilen seg først når trykket av de i tanken 9 frembrakte gasser, hvilket trykk virker på spindeltverrsnittet minus kjegletverr-snittet, er lik eller større enn fjærens 2 kraft.

. Da tverrsnittet av den kortest mulig til arbeidssylinderen førende kanal 4 ikke er større eller ikke vesentlig større enn tverrsnittet av ventilkj eglen 1, virker trykket av de gjennom kanalen 4 i sylinderen strømmende gasser også på ventilskaftet 3, nemlig på det totale til forføyning stående ventiltverrsnitt. Skaftet 3 beveger seg altså, betydelig lenger bort fra ventilsetet. enn tilfellet er ved en normal tilbakeslagsven-til. Det må sogar sørges for at ventilens åpning ikke blir for stor, da de enkelte fjærvindinger da kan treffe på hverandre. Ventilen bevirker derfor en begrensning av spindelbevegelsen derved at der på

skaftet er anordnet et trykkstykke 5, som slår mot fjær hy Isen 6 og umuliggjør en videre bevegelse av skaftet.

I tanken 9 befinner seg tennsatsen 14, som består av en celluloidbåndrulle som er anordnet i en likeledes av båndcelluloid bestående hylse 18, og i likhet med en flue-fanger kan trekkes kjegleformet ut av denne. Derved oppnås at tennsatsens over-flate mest mulig jevnt på alle sider vender mot tankens 9 indre rom.

Tennsatsen 14, 18 er festet til et hode-stykke 16, som lukker tanken 9 oventil og er forsynt med en boring 12a som er lukkbar ved hjelp av en enveiskik 7, som under motvirkning av en fjær 16 kan dreies til anslaget. 17, så at hodestykkeboringen 12a dekker kikens 7 boring. Fig. 2 viser en annen utførelse, ved hvilken dreiekiken 7 er-stattes av en sleid 11 som kari skyves inn i hodestykket 12 under motvirkning av en fjær 13, for å kunne bringe dens boring inn i området av boringen 12a i hodestykket 12.

I denne eller i den i fig. 1 viste tilstand blir en brennende fyrstikk kastet gjennom den langsgående boring 12a, idet fyrstikken da kommer inn i tennsatsens 14 indre rom 15. Etter innkasting av fyrstikken lukkes kiken 7 resp. sleiden 11. Den brennende fyrstikk tenner nå tennsatsen 14 ved dens øvre ende, hvorved trykkgassutviklingen innledes. Da de utviklede gasser straks omgir tennlegemet jevnt på alle sider, stiger varmen og gasstrykket overor-dentlig hurtig, så at ventilfj ærens 2 trykk overvinnes og gassene nesten fullstendig trer inn i arbeidssylinderen og pådrar, stempelet under innvirkning av sitt trykk.

Hvis igangsettingsinnretningen for' å oppnå, en hurtig driftsberedskap også under motorens gang, allerede skal være forsynt med en tennsats 14 og ved plutselig stopping av maskinen straks brukes, er det å anbefale normalt å holde sluselukket. 7 resp. 11 åpent. Ellers kunne f. eks. ved utetthet av den automatiske ventil en util-siktet tenning av tennsatsen inntre, og de igangsettingsgasser som da utvikler seg kunne nettopp inntre i sylinderen i det øyeblikk i hvilket også maksimumtrykket hersker i denne. Begge trykk ville da sum-meres, hvilket må unngåes. Så snart imid-lertid lukkeslusen er åpnet, kan der ikke oppstå noen fare, da gassene da helt enkelt kan strømme ut. I dette tilfelle tjener fjæ-rene 16 resp. 13 til å holde kiken 7 resp. sleiden 11 alltid i åpen stilling, så at hode-stykkets 12. åpning 12a. alltid er åpent,, idet

denne åpning bare lukkes ved igangsetting for hånden.

Claims (5)

1. Igangsettingsinnretning for for-brenningsmotorer med en ved fremmed innvirkning tennbar tennsats, karakterisert ved at brennlegemet består av en ni-trocelluloidfilm, og den tank (9) som omgir brennlegemet står i forbindelse med arbeidssylinderen over en ventil (1, 3), hvis kjegle (1) vender mot motoren og hvis ventilskaft (3) er utformet som trinnstem-pel, på hvis indre stempel motorens for-brenningsgasser virker, idet ventilfj æren (2) er så sterkt spent at den i normal tilstand utøver et trykk som overstiger motorens forbrenningstrykk, og igangset-tingsgassene virker på differensialtverrsnittet mellom større og mindre stempler, så at ventilen først kan åpne seg når trykket på differensialtverrsnittet er større enn fjærens trykk.

2. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at overstrømkanalens (4) tverrsnitt ikke er større eller ikke vesentlig større enn kjeglens (1) tverrsnitt, og lengden av den kanal som følger på kjegleavslutningen, er så lang at en strup-ning av de uttredende gasser opptrer på en slik måte at trykket av trykkgassene på det indre stempel ikke er meget mindre enn trykket i tanken (9), så at etter åpning av ventilen, trykket virker på begge stempelflater og ventilen først igjen luk-les når trykket i tanken (9) er sunket så meget at fjæren (2) kan overvinne summen av de trykk som virker på begge stempelflater.

3. Innretning som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at der på ventilskaftet (3) er anordnet et trykklegeme (5) som begrenser ventilens åpningsbevegelse.

4. Innretning som angitt i påstand 1— 3, karakterisert ved at der på trykktanken (9) for utenifra å kunne kaste en brennende fyrstikk inn i tanken, er anordnet en sluse som er lukkbar ved hjelp av en kik (7) eller en sleid (11).

5. Innretning som angitt i påstand 1— 3, karakterisert ved at sluselukket (7 resp. 11) automatisk holdes åpent og bare lukkes for igangsetting under motvirkning av fjæren (16 resp. 13).