NO115243B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til fylling av beholdere med partikkelformet materiale.

Den foreliggende oppfinnelse angår transport, utlevering og pakning av tørre, faste partikkelformede materialer og går nærmere bestemt ut på en fremgangsmåte til fylling av en forpakningsbeholder med slikt materiale og et fyllerør eller -munnstykke til utførelse av fremgangsmåten.

Fyllerøret eller -munnstykket ifølge den foreliggende oppfinnelse er innrettet til anvendelse ved pakning av tørre, faste partikler åv materialer som føres inn i en sekk eller en lignende forpakningsbeholder som en fluidisert strøm, dvs. en strøm av faste partikler som er fordelt eller dispergert i luft eller et lignende gassformet medium..

Røret eller munnstykket ifølge den foreliggende oppfinnelse kan med fordel anvendes ved paning av tørre, faste partikler eller pulver hvor partiklene har en diameter som ikke er mer enn ca. 50 mikrometer, eller oppfører seg som partikler med slike dimensjoner, og som kan dispergeres eller fluidiseres i en strøm av luft eller lignende gassformet medium. Partiklene i den fluidiserte strøm kan være av samme eller forskjellig størrelse, dvs. den fluidiserte strøm kan inneholde såvel korn eller store partikler som fine partikler.

Faste partikkelformede materialer av denne art som skal pakkes, har hittil vært anbragt i en lagerbeholder i en fylle- eller pakkemaskin, som enten kan være utformet for satsvis matning eller for kontinuerlig matning. Fyllemaskiner med kontinuerlig matning er i alminnelighet forsynt med en lukket beholder. En strøm av komprimert luft eller annen fluidiseringsgass har vært ført inn i og gjennom det partikkelformede materiale i beholderen for å fordele eller dis-pergere de faste partikler i gassen og bringe dem til å føres ut fra beholderen som en fludisert strøm. Den fluidiseringsgass eller -luft som har vært anvendt til dispergering og transport av de faste partikler inn i forpakningsbeholderen, til-lates å unnslippe fra denne gjennom dens åpne ende eller gjennom et hjelpeventilasjonsrør som ble forbundet med eller utgjorde en del av fylle-dysen eller -røret, eller f luidiseringsgassen ble til-latt å dif f undere gjennom beholderveggene, hvis beholderen var fremstillet av papir eller stoff eller et annet banemateriale som var gjennom-trengelig eller iallfall ikke fullstendig ugj ennom-trengelig for gasser. Under denne pakkeoperasjon ble imidlertid atmosfæren og omgivelsene vanligvis støvete og skitne som følge av at faste partikler unnslapp med de fluidiseringsgasser som på denne måte ble ført ut. For å tillate de fluidiseringsgasser som ble ført inn sammen med de faste partikler, å unnslippe fullstendig ved diffusjon gjennom forseglede, fullstendig av plast bestående sekker som var fremstillet av enkle ark av termoplastiske materialer, som er hovedsakelig ugjennomtrengelige for gasser, var det videre i alminnelighet nødvendig med usedvanlig lange tidsrom.

Seker fremstillet av banematerialer som er stort sett ugjennomtrengelige for gasser, holder vanligvis tilbake store volum-mengder av fluidiseringsgassen når de fylles med faste partikler på den ovennevnte måte, og etterhvert som den opprinnelig tilbakeholdte gass unnslipper eller diffunderer fra den fylte sekk, synker denne sammen og gir etter. Av denne grunn har det vært nødvendig å søke tilflukt til andre mindre fordelaktige fremgangsmåter til fylling av slike sekker som er forsynt med ventiler som automatisk lukker eller forsegler sekken når den er>full. Selv sekker hvis vegger er fremstillet av banemateriale som er relativt gjennom tren-gelig for gasser, vil ofte ikke tillate tilstrekkelig store mengder av fluidiseringsgass å. unnslippe i løpet av et rimelig tidsrom.

Det er også kjent å fraskille i det minste en del av fluidiseringassen før materialet kommer inn i beholderen ved å la materialet strømme gjennom et rør hvis omkrets i det minste delvis utgjøres av en filterduk, og sette et lukket rom rundt dette rør under undertrykk, slik at fluidiseringsgassen suges ut gjennom filteret, mens det partikkelformede materiale strømmer gjennom røret og ut gjennom et utløp som kan være anordnet inn i den beholder som skal fylles. En slik anordning er ikke så effektiv som man kunne ønske, idet gassen ikke kan passere filteret tilstrekkelig hurtig til å hindre at der bygger seg opp et betydelig mottrykk, slik at sekken vil inneholde mer gass enn ønskelig og eventuelt vil kunne bli for sterkt oppblåst og briste. Videre blir filterelementene lett tilstoppet med faste partikler, slik at de blir uvirksomme med mindre de stadig renses eller skiftes ut.

En annen ulempe ved tidligere kjente fylle-rør med filtre er at de ikke fraskiller noe ay den gass som vanligvis omgir de enkelte partikler. Denne gass vil ikke uten videre stige opp til den øvre, åpne .ende av .sekken, etter at .denne er fylt, og sekken vil (derfor inneholde uønsket meget gass.

Hovedhensikten med den foreliggende ppp-finnelse er derfor å skaffe en fremgangsmåte og

et apparat til fylling av beholdere, spesielt ven-tilsekker av plast, hvor de ovennevnte ulemper unngås, idet transportgassen fraskilles på en enkel og effektiv måte samtidig med eller før fyllingen og forseglingen eller lukningen ay sekken. Dette bør oppnås uten at der unnslipper vesentlige mengder av faste partikler med den fluidiseringsgass som frigjøres under pak-keoperasjonene, så man unngår at pakningsom-rådet forurenses med støv slik at der oppstår en mulig helsefare.

Ifølge oppfinnelsen er der således skaffet en fremgangsmåte til fylling av en forpakningsbeholder, spesielt en ventilsekk, med et fast, partikkelformet materiale, spesielt cement, som føres med av en gass som en fluidisert strøm, idet fluidiseringsassen i det minste delvis fraskilles og fjernes på veien til utløpsåpningen hos et fyllerør, dvs. før materialet kommer inn i beholderen,karakterisert vedat gassen med de faste partikler bringes til å strømme i en buet bane slik at de faste partikler tvinges utover ved sentrifugalvirkning, hvoretter strømmen deles, idet den på faste partikler anrikede strøm i de ytre partier av den buede strømningsbane føres utgjennoni fyllerørets utløpsåpning, mens den hovedsakelig partikkelfrie gass-strøm i de indre partier av banen føres bort, fortrinnsvis ved hjelp av en undertrykkskilde. Fyllerøret til ut-førelse av denne fremgangsmåte erkarakterisertved at der mellom innløpet og utløpet hos fylle-røret er anordnet minst én buet kanal ay en slik størrelse og form at strømmen av gass og partikkelformet materiale under innflytelse av sentrifugalkraften blir delt i en ytre del som er rik på faste partikler, og en indre del som er hovedsakelig fri for slike partikler, og at der er anordnet minst én gassutløpspassasje som står i forbindelse med de indre partier ay den buede kanal for bortføring av den nevnte indre del av strømmen. Fyllerøret omfatter således en inn-løpsåpning som er innrettet til å motta en strøm av partikkelformet fast materiale som er fluidisert i luft eller en lignende gass, fra en lagerbeholder i en fyllemaskin, og en utløpsåp-ning til å avgi det partikkelformede faste materiale til en forpakningsbeholder etter at luften eller gassen i det minste delvis er blitt skilt fra de faste partikler ved passering gjennom en buet kanal som er innlemmet i fyllerøret,

Den Jaer beskrevne kanal eller passasje gjennom fyllerøret som forbinder innløps- pg ut-løpsåpningen, følger altså en buet bane. Denne buede bane kan være sirkulær, elliptisk, skrue-formet eller spiralformet .og kan innbefatte én eller flere fullstendige vindinger eller omdreininger, eller banen kan utgjøres av en bue søm er mindre enn en hel vinding. Antallet ay vindinger, lengden av den buede kanal og den ra-diale tykkelse ay strømmerf av faste partikler gjennorn kanalen avgjør i .stor utstrekning an-vendeligheten og virkningsgraden ay et bestemt fyllerør for en bestemt pakkeoperasjpn, slik det<y>ll bli beskrevet senere..

Fyllerøret ifølge .oppfinnelsen utleverer eller transporterer fluidiserte faste partikler til fprpakrdngbehplderen ejjer sekken i en tettere eller mer kompakt og mindre voluminøs eller plasskrevende form, idet partiklene komprimeres i fyllerøret istedenfor i sekken, slik at den gass som vanligvis omgir de enkelte partikler, presses bort. Der kan derfor anvendes en sekk med et mindre volum til å romme en på forhånd bestemt vekt av faste partikler.

Fyllerøret ifølge oppfinnelsen tillater videre fylling av en sekk eller en annen beholder i løpet av en vesentlig kortere tid enn den som er nødvendig ved fylling av sekker ved hittil kjente fremgangsmåter. Dette er oppnådd på to måter, nemlig 1) ved forebyggelse av en for sterk stigning av det trykk som frembringes i sekken under fyllingen, så der kreves et mindre trykk for å fluidisere de faste partikler i lagerbeholderen og 2) ved økning av mengden og trykket av fluidiseringsgassen i lagerbeholderen uten at sekken skades eller rives opp, idet en betydelig del av luften eller en annen fluidiseringsgass fjernes mens eller før de faste partikler fylles i pakke-beholderen.

Videre vil fyllerøret ifølge oppfinnelsen i betydelig grad redusere det antal sekkebrudd som vanligvis finner sted under fylling av sekker, idet den medførte gassmengde og mottrykket vil bli redusert. Derved spares arbeide og omkostninger til sekker, samtidig som man får en renere fylle-eller pakkeoperasjon med mindre tap av det produkt som pakkes.

Fyllerøret ifølge oppfinnelsen tillater også nøyaktig fylling av sekker med en på forhånd fastlagt vekt av paftikkelmateriale. En balanse-vekt anvendes vanligvis for å bestemme vekten av innholdet i sekken når denne fylles. Slike balansevekter har en relativt stor masse og rea-gerer derfor ikke hurtig på forandringer i vekten, men er kjennetegnet ved en viss forsinkelse. Den faktiske størrelse eller kapasitet av i han-

, delen tilgjengelige sekker av en angitt størrelse varierer i alminnelighet noe fra sekk til sekk. Når en sekk fylles med en fluidisert strøm av faste partikler, dannes der som tidligere nevnt et mottrykk hvis størrelse er avhengig av den virkelige størrelse eller kapasitet av sekken. Små variasjoner i den angitte størrelse eller kapasitet av en sekk gir derfor tilsvarende forskjeller i det mottrykk som utvikles under fylling av sekken. Som følge av disse små variasjoner i den angitte størrelse av sekkene og de tilsvarende forskjellige mottrykk som oppstår når sekkene fylles, og for-sinkelsen ved veiningen av sekken, vil de mate-rialmengder som i virkeligheten pakkes i sekker av en angitt størrelse, variere fra sekk til sekk. Når der anvendes et fyllerør som beskrevet i den foreliggende oppfinnelse, vil imidlertid det mottrykk som oppstår under fyllingen av en sekk, bli redusert til en lav verdi, og som følge av dette er fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse usedvanlig godt egnet til fylling av sekker, hvis virkelige størrelse varierer eller avviker noe fra den angitte størrelse.

Nøyaktigheten av fylleoperasjonen påvirkes også av variasjoner i mengden av luft eller annen gass som blir tilbake i mellomrommene mellom partiklene i det partikkelformede materiale som skal pakkes, og denne mengde er f. eks. avhengig av det tidsrom under hvilket det partikkelformede materiale er blitt lagret før pak-ningen. Partikkelformede materialer som føres gjennom og avgis fra fyllerøret ifølge oppfinnelsen, er jevnere i den ovennevnte henseende uan-sett variasjoner i mengden av luft eller annen gass som inneholdes i materialet før det strøm-mer gjennom det her beskrevne fyllerør.

En annen fordel ved fyllerøret ifølge den foreliggende oppfinnelse er at det kan anvendes ved pakning av partikkelformet materiale i sekker som er dannet av forskjellige banematerialer, dvs. såvel sekker med ugjennomtrengelige som sekker med halvgjennomtrengelige eller porøse vegger, og videre såkalte flerveggede sekker hvis vegger er dannet av det samme eller forskjellige banematerialer med de samme eller forskjellige tykkelser og andre egenskaper som f. eks. rivstyrke.

Det vil også være klart at fyllerøret ifølge oppfinnelsen er sammentrengt, pålitelig, be-kvemt, praktisk og billig i fremstilling og bruk.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå for fagfolk og er tildels nevnt i det følgende.

Når strømmen av fluidiserte faste partikler passerer gjennom den buede kanal, utsettes den for sentrifugalkrefter som frembringes som et resultat av den retningsforandring strømmen meddeles under passasjen gjennom den buede kanal. Disse sentrifugalkrefter bevirker en om-gruppering av komponentene i strømmen il) én eller flere strømmer som består av tettere faser eller andeler (som inneholder en større volumkonsentrasjon av faste partikler) som ligger nærmere de ytre vegger som begrenser den buede kanal og således ligger lengre borte fra det sentrum som de buede kanaler er anordnet rundt, og 2) én eller flere strømmer som består av mindre tette eller tynnere faser eller andeler som ligger nærmere de indre vegger av den buede kanal og i mindre avstand fra senteret. Den eller de strømmer som inneholder den tynne fase eller gassfasen og er nærmere innerveggene av kanalen, og som derfor er hovedsakelig frie for faste partikler eller i det minste inneholder færre slike partikler enn de øvrige stømmer, blir i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ledet bort og blir rett og slett luftet ut eller fjernet fra fyllerøret på annen måte, f. eks. ved sugevirkning. De øvrige deler av strøm-men, hvorfra der er fjernet betydelige andeler av gass, og som er en tettere strøm som inneholder en større volumkonsentrasjon av faste partikler, avgis via fyllerørets utløpsåpning inn i sekken eller forpakningsbeholderen.

Til tross for at de gasser som anvendes ved fluidiséring av de faste partikler, skilles fra partiklene når den fluidiserte blanding av partikler og gass passerer de buede kanaler i fyllerøret, og den strøm som kommer ut av fyllerørets utløps-åpning og inneholder faste partikler, er tettere og har en større konsentrasjon av faste partikler enn den strøm som kommer inn gjennom fylle-rørets innløpsåpning, blir hastigheten av strøm-men ikke vesentlig endret under passeringen av kanalene i fyllerøret.

De i fremstillingen beskrevne fyllerør omfatter også én eller flere gassventilasjonskanaler som avgrenses av skillevegger, og som luft eller andre fluidiseringsgasser kan slippes, drives eller suges ut gjennom fra de buede kanaler som den fluidiserte strøm av faste partikler strømmer gjennom. Gassventilasjonskanalene i de beskrevne fyllerør er også forsynt med ledninger eller rør til å forbinde kanalene med en vakuumpumpe eller andre egnede organer til å lette ut-sugningen eller utslipningen av gasser fra gassventilasjonskanalene når fyllrøret er i bruk. Disse gassventilasjonskanaler kan være anordnet på forskj ellige steder langs de buede kanaler i fyllrøret og i den samme eller forskjellige vindinger av kanalene.

Skjønt det er mulig å oppnå gode resultater

med alle fyllerør som er fremstillet i overensstemmelse med den generelle lære som fremgår av den foreliggende fremstilling, kan det være påkrevet med innledende forsøk og prøver for å skaffe et fyllerør som kan fylle forpakningsbe-holdere med best mulig virkninggrad, eller som er best mulig egnet for anvendelse ved pakning av et bestemt materiale som tilføres fyll-røret i form av en fluidisert strøm av partikler dispergert i en gass.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere beskrevet under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et oppriss gjennom en fyllemaskin med kontinuerlig matning, idet lagerbeholderen er vist i snitt og en fylletut er vist innsatt i åpningen i en ventilsekk. Fig. 2 er et grunnriss i større målestokk av et typisk fyllerør ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 er et snitt gjennom fyllerøret etter linjen 3—3 på fig. 2 i større målestokk. Fig. 4 er et perspektivriss av fyllerøret på fig. 2, idet. visse partier er gjennomskåret for å klar-legge strømningsbanen gjennom røret og delene er trukket ut fra hverandre for tydelighets skyld. Fig. 5 er et grunnriss, delvis i snitt, og viser de skruelinjeformede kanaler og utførelsen av det indre av fyllrøret på fig. 2, 3 og 4. Fig. 6 er et snitt gjennom et fyllerør i likhet med det som er vist på fig. 2, men viser gassventilasjonskanalen i en annen stilling i forhold til innløps- og utløpsåpningene enn den som er vist på fig. 3. Fig. 7 er et perspektivriss av en annen ut-førelsesform av det i fremstillingen beskrevne fyllerør, hvor den buede kanal består av en rekke fulle skruevindinger eller -omdreininger og dannes ved sammensetning av en rekke individuelle plater, idet de enkelte deler er trukket ut fra hverandre for tydelighets skyld. Fig. 8 er en projeksjon av passasjen eller kanalen mellom innløps- og utløpsåpningen av det fyllerør som er vist på fig. 2, 3 og 4, under bruk av røret, idet projeksjonen er fremkommet ved utbretning og flatlegning av sideveggene av den skruelinjef ormede kanal. Figuren viser strømningsmønstret og den adskillelse av fluidiseringsgassen og det faste partikkelformede materiale (vist ved prikker) som finner sted når en fluidisert strøm bestående av faste partikler av materialet og en fluidiseringsgass strømmer gjennom fyllerøret. Fig. 9 er et grunnriss som viser fyllrøret på fig. 2 forbundet med en gassutløpsledning og en styreventil. Fig. 10 er et snitt gjennom sekken etter linjen 10'—10 på fig. 1 og med innsatt fyllemunn-stykke og viser den sammentrekning som finner sted til å begynne med som et første trinn i fylleoperasjonen. Fig. 10A er et sideriss av sekken på fig. 10 og viser den trinnvise ytterligere utvidelse av sekken på fig. 10 som finner sted under fylleoperasjonen. Fig. 11 er en grafisk angivelse av det trykk som dannes og foreligger i sekken etter forskjellige tidsrom fra innledningen av fylleoperasjonen. Fig. 12 er et perspektivriss av en del av en annen utførelsesform av de beskrevne fyllerør, bestående av et fyllerør i likhet med det som er vist på fig. 2, men dessuten forsynt med en rotor og en aksel til å drive faste partikler i retning bort fra senteret for den buede kanal. Fig. 13 er et lengdesnitt gjennom et fylle-rør som illustrerer en annen utførelsesform av fyllerøret ifølge oppfinnelsen.

Det fyllerør som er vist på fig. 1—5 og generelt er betegnet med 10, omfatter et hus eller et skall 11, et innløpsrør eller en innløpsåpning 12 og et utløpsrør eller en utløpsåpning 13. En buet kanal 14, som fluidiumstrømmen av partikler passerer gjennom, og som vil bli ytterligere beskrevet senere, forløper inne i huset 11 mellom innløpsåpningen 12 og utløpsåpningen 13. Når fyllerøret 10 skal anvendes til fylling av beholdere med partikkelformet fast materiale, blir innløpsåpningen 12 forbundet med en lagerbeholder 15 r en fyllemaskin ved en fleksibel slange eller ledning 17, og strømmen av faste partikler fra lagerbeholderen gjennom slangen kan reguleres ved hjelp av en klemme eller en stengeinn-retning 18 av vanlig utførelse. Utløpsåpningen 13 fra fyllerøret 11 er forbundet med et munnstykke 19 som er omgitt av en ekspanderbar hylse bestående av et elastisk materiale som kan blåses opp ved hjelp av luft eller en annen gass gjennom et rør 21 for å fylle mellomrommet mellom munnstykket 19 og åpningen eller ventilen i en sekk 22 og hindre støv, luft eller annen gass i å trenge inn i eller slippe ut av sekken, slik det er beskrevet i U.S. patentskrift nr. 2 955 796 og kanadisk patentskrift nr. 647 211. En pneu-matisk betjent kleminnretning 23 av vanlig ut-førelse er anordnet over munnstykket 19 på fyllerøret 11 for å komme til anlegg mot sekken 22 nær ventilen og således klemme den fast mot munnstykket.

Den på fig. 1 viste lagerbeholder 15 i fyllemaskinen av lukket utførelse har en skrånende bunn 24 og er forsynt med en porøs pute 25 som er anordnet over bunnen, så der dannes et un-derliggende fordelingskammer 26. Komprimert luft eller annen gass føres inn i fordelingskam-meret 26 gjennom en slange eller en annen ledning 27. Den porøse pute 25, som må være gjen-nomtrengelig for luft eller andre gasser, men ugjennomtrengelig for de faste partikler som skal pakkes, kan bestå av en rekke skikt av tek-stilstoff.

Skjønt det i den foreliggende fremstilling beskrevne fyllerør også kan anvendes tilfredsstillende i forbindelse med en fyllemaskin med åpen lagerbeholder og satsvis matning, er det på fig. 1 vist at lagerbeholderen 15 i fyllemaskinen er lukket med et flensdeksel 28 med en åpning 29 som står i forbindelse med et kammer 30 og en silo 31 for fylling av lagerbeholderen. Kammeret 30 er forsynt med en dreibar sluse- eller stjerne-ventil 32 som kan benyttes til kontinuerlig å til-føre tilmålte mengder av det partikkelformede materiale som skal pakkes, til lagerbeholderen.

En perforert beholder 33 i lagerbeholderen 15 inneholder ytterligere en porøs pute i likhet med 25. Komprimert luft eller annen fluidiseringsgass føres inn gjennom en ledning 34 direkte gjennom den porøse pute i den perforerte beholder 33 og inn i massen av faste partikler som inneholdes i lagerbeholderen 15. Strømnings-hastigheten av luften eller en annen gass gjennom hver av disse to porøse puter reguleres på en slik måte at der frembringes et overtrykk i lagerbeholderen 15 og det faste partikkelformede materiale i denne fluidiseres slik at det lett vil strømme til fyllerøret 10.

Fyllerøret 10 (se fig. 2) omfatter huset eller skallet 11, innløpsåpningen 12, utløpsåpningen 13 og et gassutløpsrør 35 til ventilasjon av luft eller annen fluidiseringsgass som kommer inn i fylle-røret. Dette gassutløpsrør 35 kan forbindes med en vakuumpumpe 36 eller andre organer til å lette bortføring av luften eller en annen fluidiseringsgass. Den fluidiserte blanding av faste partikler og luft eller en annen fluidiseringsgass kommer inn i røret 10 gjennom innløpsåpningen 12, hvoretter gassen og de faste partikler skilles fra hinannen i de buede kanaler 14 i huset 11, idet gassen føres ut gjennom gassutløpsrøret 35, mens det faste partikkelformede materiale avgis gjennom utløpsåpningen 13 og munnstykket 19 inn i sekken 22 eller en annen beholder.

Den buede kanal 14 (se fig. 3 ,4 og 5) mellom innløpsåpningen 12 og utløpsåpningen 13 av det beskrevne fyllerør kan være utformet i en kjerne 37 som er fremstillet av metall eller plast og passer nøyaktig inn i huset 11. Denne kjerne 37 kan fjernes for å gjøres ren eller skiftes ut mot en annen lignende eller lik kjerne. Huset 11 kan være fremstillet i to eller flere deler med for-bindelsesflenser som vist på fig. 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9 og 12, idet delene holdes sammen ved hjelp av bolter og muttere. Kanalene eller passasjene i kjernen 37 kan dannes ved fresing eller annen maskinering av kanaler i en massiv blokk av metall eller plast, eller ved støpning av metall eller plast i en egnet form for å danne en kjerne av en av de på tegningen viste former. De overflater som er betegnet med 38, vil i den foreliggende fremstilling bli betegnet som den venstre side av sideveggene 40 av kanalen 14, mens de overflater som er betegnet med 39, vil bli betegnet som den høyre side av disse sidevegger. Innerveggen 41 av huset 11 danner den ytre omkrets av den buede kanal 14. Et sylindrisk nav 42 som er sentralt anbragt i den buede kanal 14, og hvis utvendige overflate 43 tjener som en vegg, danner den indre omkretsflate av kanalen 14.

Det sylindriske nav 42 har en trang gass- i ventilasjonskanal 44 som strekker seg fra kanalen 14 inn til en sentral åpning 45 gjennom navet. Den sentrale åpning 45 i navet 42 fører til gassutløpsrøret 35 (se fig. 4). Den luft eller fluidiseringsgass som er hovedsakelig fri for faste partikler, og som skilles fra den tettere strøm av faste partikler i kanalen 14, passerer gjennom gassventilasjonskanalen 44 inn til den sentrale åpning 45 og føres ut eller fjernes ved suge virkning fra gassutløpsrøret 35.

Det sylindriske nav 42 og den trange gassventilasj onskanal 44 som fører inn til den sentrale åpning 45, spiller en vesentlig rolle for det ovenfor beskrevne fyllerør. Den utvendige overflate 43 av navet 42 tjener som indre omkretsbegrensning for den buede kanal 14 og hindrer luft eller annen fludiiseringsgass i å strømme inn i den sentrale åpning 45 på andre steder enn gj en-nom den trange gassventilasj onskanal 44. Hvis navet 42 ble fjernet, ville de faste partikler i den fluidiserte strøm fremdeles samle seg langs og nær innerveggen 41 av huset 11, men det er funnet at den luft eller annen fluidiseringsgass som drives eller suges ut, isåfall ikke er like fri for faste partikler som når fyllerøret har et nav 42 med en trang gass-ventilasjonskanal 44, sær-lig når der finner sted fluktuasjoner i trykket, noe som er vanskelig å unngå.

Den buede kanal 14 i de fyllerør som er beskrevet i den foreliggende fremstilling, har stort sett et tverrsnitt på minst 6,25 cm<2>, og avstanden mellom innerveggen 41 i huset 11 og overflaten 43 av navet 42, en avstand som også vil bli betegnet som tykkelsen av strømmen av fluidiserte faste partikler, bør være minst 2,5 cm.

Når fyllerøret anvendes til fylling av sekker eller andre beholdere med partikkelformede faste materialer, kommer den fluidiserte blanding av luft eller annen fluidiseringsgass og faste partikler inn i fyllerøret gjennom innløpsåpnin-gen 12 og passerer gjennom den skruelinjef ormede kanal eller passasje 14. De faste partikler, som har en større spesifik vekt eller tetthet enn gassen, er tilbøyelige til å trykke seg tett inntil eller samle seg ved den ytre omkrets av kanalen 14 (mot den indre vegg 41 av huset 11), mens den gassformede del av blandingen vil være tilbøye-lig til å følge den indre omkrets av kanalen 14 (langs den ytre overflate 43 av navet 42). Den gassformede del av blandingen fortsetter å strømme eller bevege seg nær eller langs overflaten 43 av navet 42 inntil den når den trange gassventilasj onskanal 44, hvoretter den strøm-mer gjennom denne og inn i den sentrale åpning 45 og deretter til gassutløpsrøret 35 som er forbundet med vakuumpumpen 36.

En kuleventil 46, dvs. en stoppekran hvis åpning og lukning styres av et dreibart sfærisk legeme eller en kule med en gjennomgående kanal istedenfor en dreibar sylinder med en gjennomgående kanal, slik det er vanlig ved stoppekraner, og som er vist på fig. 9, kan anvendes til avstengning og annen regulering av trykket mellom gassutløpsrøret 35 av fyllerøret ag vakuumpumpen 36.

Gassventilasjonskanalen 44 i navet 42 kan være anordnet i forskjellige vinkler og stillinger i forhold til innløps- og utløpsåpningene. To forskjellige slike stillinger er vist på fig. 3 og 6. Ved forandring av stillingen av kanalen 44 kan der fås forandringer i driften av røret for å til-passe dette bedre til pakning av bestemte typer av faste partikkelformede materialer.

Kanalen 14 i det på fig. 7 viste fyllerør består av en rekke fulle sirkelformede vindinger mellom innløpsåpningen 12 og utløpsåpningen 13. Disse vindinger dannes av en rekke plater 47, 47a, 47b og 47c. Denne anordning av plater er en alternativ utførelse til den sammmenhen-gende kjerneutførelse som er vist på fig. 2, 3, 4, 5, 9 og 12. Platene 47, 47a, 47b og 47c danner sideveggene 40 for den buede kanal 14. Platene er forsynt med omkretsflenser 48, 48a, 48b og 48c med hull 49, 49a, 49b og 49c, slik at platene kan anbringes inntil hverandre som en pakke og holdes sammen ved bolter. Skjønt der bare er vist tre plater, kan det være nødvendig med færre eller flere plater for å skaffe et fyllerør som har den ønskede virkning for en bestemt pakkeoperasj on.

Skjønt der på fig. 7 er vist tre separate navpartier 42, 42a og 42b som er anordnet i aksen for platene 47, 47a, 47b og 47c, kan der anvendes et langt nav istedenfor en rekke kortere navpartier. Hvert av navpartiene er forsynt med gassventilasj onskanaler 44, 44a og 44b som har samme hensikt som den gassventilasj onskanal 44 som er beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 3 og 4. Hvis der anvendes en rekke navpartier, kan vinkelstillingen av hver av gassventilasj ons-kanalene 44, 44a og 44b i forhold til hverandre og i forhold til innløps- og utløpsåpningene for-andres etter ønske. Hvert navparti kan også være forsynt med mere enn én gassventilasj onskanal hvis det skulle ønskes, men hvert navparti må ha en sentral åpning (f. eks. 45, 45a og 45b) som står i forbindelse med den sentrale åpning i hvert av de øvrige navpartier, og det siste navparti i rekken (f. eks. 45b) må dessuten stå i forbindelse med gassutløpsrøret 35.

Driftseffektiviteten av de beskrevne fylle-rør, representert ved det fyllerør som er vist på fig. 4, ved pakning av korn av Portland-cement er vist på fig. 8, som er en projeksjon av den flate som dannes av en av overflatene (38 eller 39) av sideveggene 40 for to fulle vindinger av den skruelinjef ormede passasje eller kanal 14 mellom innløps- og utløpsåpningene i fyllerøret, fremkommet ved utbretning og flatlegning av overflaten. På fig. 8 betegner det prikkede område 50 de faste partikler og det blanke område 51 fluidiseringsgassene som er hovedsakelig frie for faste partikler.

Når den fluidiserte blanding av luft og

faste cementpartikler kommer inn i kanalen 14 gjennom innløpsåpningen 12 fra venstre på tegningen, i den retning som er vist ved pilen 52, finner der ikke sted noen adskillelse av luft fra de faste partikler i området mellom linjene 53 og 54, som svarer til en bevegelse av strømmen i den buede kanal 14 over en bue på ca. 30°. Når blandingen fortsetter gjennom kanalen 14, begynner der å finne sted en utskillelse av luft fra de faste partikler ved linjen 54, idet den del av strømmen som ligger nærmest den ytre omkretsbegrensning 41 av kanalen 14, da begynner å inneholde en stadig større andel eller konsentrasjon av faste partikler enn det parti av strøm-

men som ligger nærmest den indre omkretsbegrensning 43 av kanalen 14.

Linjen 55 på fig. 8 viser den frie overflate som danner seg mellom den del av strømmen som er betegnet med 50, og som inneholder de faste partikler, og den del som hovedsakelig består av luft og er betegnet med 51, og som ikke inneholder noen vesentlig mengde faste partikler, ofte så lite som 0,5 volumprosent eller mindre. Ved denne skilleflate 55 passerer der luft i retningen for pilene 56 fra den del av strøm-men som er betegnet med 50, og hvor de faste stoffer begynner å fortette seg, til den luftstrøm som er betegnet med 51.

Området mellom linjene 54 og 57 represen-terer en bevegelse av strømmen i den buede kanal 14 over en bue på ca. 45—80°, avhengig av diameteren og strømningshastigheten av cement-partiklene.

Ved linjen 57 har strømmen delt seg i to deler, hvorav den ene inneholder hovedsakelig den største konsentrasjon som den vil oppnå under den videre passasje gjennom det bestemte fyllerør under de herskende forhold.

Når strømmen fortsetter videre gjennom kanalen 14 som følge av den impuls som fremdeles foreligger og når gassventilasjonskanalen 44 i veggen 43 av navet 42 (denne kanal er på

fig. 8 vist å ligge mellom linjene 57 og 58, hvor

58 også angir enden av den første fulle vinding

eller omdreining av den skruelinjef ormede kanal 14, altså en bue på 360°), blir den luft som er utskilt, drevet eller suget ut av kanalen 14 gjennom gassventilasjonskanalen 44 i den retning som er antydet ved pilene 59.

Området mellom linjene 58 og 60 represen-terer enda en full vinding av den skruelinjef ormede kanal 14.

Skjønt fig. 8 tjener til å vise strømnings-mønsteret i bare én av de beskrevne fyllerør i forbindelse med pakning av korn av Portland-cement, vil der kunne iakttas lignende strøm-ningsmønstre ved andre faste partikkelformede materialer og med de andre fyllerør som er beskrevet i den foreliggende fremstilling.

Det strømningsmønster som er vist på fig. 8, er mønsteret i et bestemt øyeblikk og vil påvirkes av eventuelle avbrudd eller fluktuasjoner i trykket som måtte inntreffe i lagerbeholderen 15 eller kanalen 14. Som følge av det sug som oppstår ved innløpet til gassventilasjonskanalen 44 som følge av den gjennomstrømmende gass, som er tilbøyelig til å strupe innløpet og begrense gasstrømmen, vil imidlertid et stasjonært strøm-ningsmønster hurtig bli gjenopprettet, hvis det forbigående skulle bli forstyrret.

Fig. 10, 10A og 11 må ses i sammenheng og vil bli beskrevet samtidig. Fig. 11 er en grafisk fremstilling av de relative trykk som frembringes og forekommer etter forskjellige tidsperioder under den syklus som kan observeres eller finner sted når en sekk fylles under anvendelse av fyll-rørene ifølge oppfinnelsen. Fig. 10 og 10A viser omrisset eller profilen av sekken etter forskjellige på fig. 11 viste tidsrom av syklusen.

Ved fylling av en sekk 22, som opprinnelig har et omriss som vist ved den avbrutte linje 61 på fig. 10, blir munnstykket 19 av et fyllerør 10 satt inn i ventilåpningen i sekken 22, hvoretter sekken klemmes på plass ved hjelp av kleminnretningen 23 som beskrevet tidligere. Den opp-blåsbare hylse 20 som omgir munnstykket 19, blir deretter blåst opp via røret 21 for å skaffe en tett lukning av mellomrommet mellom munnstykket 19 og sekkens ventilåpning, slik det også er beskrevet ovenfor.

Klemmen 18 på fyllemaskinen og kuleventilen 46 (fig. 9) mellom vakuumpumpen 36 og gassutløpsrøret 35 står begge i lukkestilling. Sekken har nu det omriss som er vist ved linjen 62 på fig. 10, og da der ikke er noen trykkforskjell over innløpsåpningen til gassventilasjonskanalen 44 i navet 42, vil trykket i sekken være det samme som trykket av den omgivende atmo-sfære, slik det er vist ved punktet 63 i diagrammet på fig. 11.

Deretter blir kuleventilen 46 åpnet for å forbinde kanalen 14 med vakuum- eller suge-pumpen 36. Der kreves et tidsrom av mellom 0,1 og 0,2 sekunder, angitt av kurvestykket mellom punktene 63 og 64 i diagrammet på fig. 11, før vakuumpumpen har suget ut tilstrekkelig luft fra kanalen 14 i fyllerøret og sekken 22 til å gi en reduksjon av trykket inne i sekken. Etter dette tidsrom begynner trykket å avta i løpet av et annet tidsrom som bringer den samlede tid som er medgått, opp i ca. 0,2—0,3 sekunder, noe som er vist på diagrammet på fig. 11 ved kurvestykket fra punktet 64 til punktet 65. Det absolutte trykk, som her er ca. 635 mm Hg, forblir uendret i et tidsrom som bringer den samlede tid som er medgått, opp i mellom ca. 0,3 og 0,5 sekunder, noe som er vist ved kurvestykket mellom punktene 65 og 66 på diagrammet på fig. 11. I dette tidsrom har sekken det omriss som er vist ved den stiplede linje 61 på fig. 10. Klemmen 18 på fyllemaskinen blir deretter åpnet sjik at en strøm bestående av en blanding av faste partikler og fluidiseringsgass bringes til å strøm-me inn gjennom innløpsåpningen 12 i fyllerøret 10 og strømme gjennom kanalen 14 inn i sekken 22. Herunder øker trykket i sekken gradvis inntil det bare ligger såvidt under atm<p>sfære-trykk som vist ved kurvestykket mellom punktene 66 og 68 på diagrammet på fig. 11, og den samlede tid som gr medgått, går opp i ca. 0,8 sekunder.

Mens de faste partikler fortsetter å strømme inn i sekken, avtar trykket i sekken påny gradvis som vist ved kurvestykket mellom punktene 6.8 og 69 på diagrammet på fig. 11. Ved punktet 69 på diagrammet på fig. 11 er den samlede tid som er gått med, pa. 3 sekunder, det absolutte trykk er ca. 700 mm Hg, og sekken har det pro-fil som er vist ved linjen 70 på fig, 10A. Denne reduksjon i trykket sjtyldes en kombinasjon av vekten av innholdet ' sekken, at sekken er i inn-sun_ke,t tilstand, pg at der ikke foreligger noen overskytende luftmengde.

Etterhvert som de faste parjåkler fortsetter å .strømme inn i .og fylle sekken, øker .deretter trykket igjen gradvis inntøl <3et når atmosfære-trykk, som yi,st y.e.d punktet 71 på diagrammet på fig. 11, Pette punkt<*>syarer til en medgått tid på ca.. 4,5 sekunder...Sekken har nu det omriss som er vist ved den stiplede linje 72 på fig. l6Å.

Før fylleoperasjonen er fullført vil trykket isekkeh fortsette å øke under ytterligere et tidsrom, slik som vist ved kurvestykket mellom punktene 71 og 73, inntil der nås et største overtrykk på omtrent 150 mm Hg (ca. 910 mm Hg absolutt trykk), hvoretter sekkens ventil lukkes. Den samlede tid som er gått med frem til punktet 73, er ca. 6 sekunder, og sekken har det omriss som er vist ved den stiplede linje 74 på fig. 10A. Både klemmen 18 på fyllemaskinen og kuleventilen 46 blir deretter lukket og trykket redusert i den utvidbare hylse 20 og kleminnretningen 26, hvoretter den samme operasjonssyklus gjen-tas med den neste sekk som skal fylles.

De tre viktigste faktorer som avgjør det antall vindinger som kreves for å skaffe et fylle-rør som vil gi en best mulig adskillelse av fluidiseringsgass fra de faste partikler, er: 1. Tykkelen av strømmen, dvs. avstanden mellom den ytre omkretsbegrensning 41 og den indre omkretsbegrensning 43 av kanalen 14, slik som vist på tegningen. 2. Størrelsen av partiklene, dvs. forholdet mellom overflaten av partiklene og deres virkelige massive volum, og 3. strømningstettheten av blandingen gjennom kanalen 14.

Det antall vindinger eller omdreininger som kreves for å bevirke en ansamling eller fortet-ning av partiklene under forutsetning av at disse er blandet med en teoretisk ink<p>mpressibel gass, kan anslås på grunnlag av følgende ligning, som er basert på de virkninger som kan observeres ved forandring av hver av de tre ovennevnte faktorer:

hvor T = det nødvendige antall vindinger,

h = tykkelsen av strømmen (1) i centi-meter,

D = størrelsen av materialpartiklene (2)

i mikrometer.

Den følgende ytterligere ligning, som er basert på antagelsen av at strømmen av partikler raskt komprimeres til sin maksimale tetthet av de sentrifugalkrefter som frembringes i kanalen, uten tap av noe av den medfølgende gass, synes å være en bedre ligning til å anslå antallet av vindinger som er nødvendig for å bevirke forr tetning og avgasning av partiklene i en kompri-merbar gass (i motsetning til den følgende ligning som er basert på en teoretisk inkompressibel gass):

hvor alle betegnelser har samme betydning som i den første ligning.

Det er imidlertid funnet at hvis der i den første av de ovenfor angitte ligninger anvendes en konstant på 25 istedenfor'på 144 får man verdier for T som er nærmest dem som kan iakttas i virkeligheten. I den nedenstående tabell er angitt verdiene for T for tre forskjellige par tikkelformede materialer, beregnet etter hver av de to ovenstående ligninger under anvendelse av konstanten 25 istedenfor konstanten 144 i den første ligning. Det vil ses at det antall vindinger som beregnes i overensstemmelse med den første ligning, baserer seg på tykkelsen av strøm-men i cm (T/h), mens antall vindinger beregnet i overensstemmelse med den annen ligning er basert på kvadratet av tykkelsen av strømmen i cm<2>(T/h<2>).

Tilfredsstillende, men ikke optimale resultater kan vanligvis oppnås med hver av de ovennevnte partikkelformede materialer ved den angitte strømningstetthet med et fyllerør hvis kanal bare har én full omdreining. Ved økning av strømningstettheten kan lengden av kanalen også reduseres slik det fremgår av den første av de to foregående ligninger.

En annen utførelsesform av de i den foreliggende fremstilling generelt beskrevne fylle-rør er vist på fig. 12. I denne utførelsesform er navet 42 for det rør som er vist på fig. 3 og 4, erstattet med en dreibar vinge 75 på en aksel 76 som drives av en motor 77 montert på ytter-siden av huset 11 for fyllerøret. Når den dreies, utfører den dreibare vinge 75 den samme funk-sjon som overflaten 43 av navet 42 i røret på fig. 3 og 4. De faste partikler tvinges utover av den roterende vinge, samtidig som fluidiseirngsgas-sen drives eller suges ut gjennom en åpning som er anordnet i den annen del av fyllerøret som ikke er vist på tegningen, men som er av lignende utførelse som det tilsvarende parti av fylle-røret 10 som omfatter innløpsåpningen 12 og er vist på fig. 2, 4 og 7.

En tredje utførelsesform av de generelt beskrevne fyllerør er generelt betegnet med 78 og er vist på fig. 13.1 denne'utførelsesform av fylle-røret blir den inngående fluidiserte strøm av fate partikler oppdelt i en rekke strømmer, og komponentene i hver strøm blir utsatt for den samme art av sentrifugalvirkning som den inn-gåend strøm av faste partikler og fluidiseringsgass utsettes for i de andre utførelsesformer av røret som er beskrevet i den foreliggende fremstilling. Kanalene i fyllerøret i denne tredje ut-førelsesform består av en serie konsentriske, buede kanaler som er betegnet med 79, 80, 81, 82 og 83, og som er adskilt fra hverandre ved hjelp av en rekke konsentriske vegger som er betegnet med 85, 86, 87 og 88, og som står i en avstand fra hverandre som vist ved 84.

Hver av disse fire vegger består av to vegg-partier som tilsammen danner et kammer eller , en kanal. Disse kanaler er på fig. 13 betegnet med henholdsvis 89, 90, 91 og 92. Utenfor selve fyllerøret 87 på den vegg som er betegnet med 93, er der likeledes ved hjelp av en ytterligere omhylningsvegg dannet et kammer som er betegnet med 94. Hvert av kamrene 89, 90, 91, 92 og 94 står i forbindelse med et fordelingskammer som kan være forbundet med et gassutløps-rør som kan være av lignende utførelse som det rør som er betegnet med 35 på de andre figurer, og som kan være forbundet med en vakuumpumpe.

Hvert av disse kamre er også forsynt med en gassventilasj onsåpning som er betegnet med henholdsvis 95, 96, 97, 98 og 99, og som hovedsakelig svarer til og har samme formål som gassventilasjonskanalen 44 i navet 42 1 det rør som f. eks. er vist på fig. 3 og 4, idet luft eller annen fluidiseringsgss som er adskilt fra de faste partikler, kan suges eller drives ut fra hver av kanalene 79, 80, 81, 82 og 83 gjennom de nevnte gasventilas j onsåpninger.

Når en sekk skal fylles ved anvendelse av et fyllerør 78 av den sist beskrevne utførelsesform, føres en fluidisert strøm av faste partikler inn i røret gjennom innløpsåpningen 100 i den retning som er vist ved piler, og meddeles her en krum bevegelse når den treffer veggene 85, 86, 87 og 88, som deler strømmen i fem separate strøm-mer, én i hver av de fem separate kanaler som er betegnet med henholdsvis 79, 80, 81, 82 og'83. I hver av disse kanaler blir blandingen av faste partikler og fluidisert gass separert ved sentrifugalvirkning og gruppert i radial retning, idet de faste partikler beveger seg bort fra senteret for buene, mens gassen beveger seg innover. Fluidiseringsgassen suges deretter ut av hver av kanalene og føres inn i gassventilasj onsåpningene 95, 96, 97, 98 og 99 i den retning som er vist ved piler, mens den del av strømmen som inneholder de faste partikler, føres ut av fyllerøret gjennom utløpsåpningen 101.

Uttrykket «fullstendig av plast bestående sekk», som er anvendt i ,det foregående, betegner en sekk som består hovedsakelig av ett eneste skikt eller ark av en bøyelig termoplast. Slike sekker er i alminnelighet forsynt med en ventil som består av en åpning og en hylse som automatisk lukker og forsegler åpningen når sekken er fylt. De termoplastiske harpikser som slike sekker fremstilles av, omfatter polyalken-harpikser som f. eks. polyeten og polypropen, polyamid- harpikser som nylon, vinylharpikser som polyvinylklorid, polyesterharpikser som f. eks. «My-lar» (et polymsrisat av glykolesteren av tereftal-syre) og sampolymerisater av eten og vinylace-tat.

Skjønt der i det foregående bare er henvist

til vanlig cement (Portland-cement), mørtel-cement og leire (kaolin), kan det fyllerør som er

beskrevet i den foreliggende fremstilling, anvendes til pakning av et ubegrenset antall av faste

partikkelformede materialer, herunder slike materialer som kalk, gips, kakao, hvetemel, melis,

pulverformet polyvinylklorid og pulverformede

gjødningsstoffer.

Skjønt der i det foregående er henvist til

luft som fluidiseringsgass, idet luft utgjør en

foretrukken gass til dette formål, vil det forstås

at der kan anvendes andre gasser som er inerte

overfor det partikkelformede materiale som skal

pakkes, f. eks. karbondioksyd, nitrogen, hydro-gen eller blandinger av disse gasser med luft,

f. eks. forbrenningsgasser (flue gases), idet disse

gasser kan skilles fra faste partikler i fyllerøret

ifølge den foreliggende oppfinnelse like tilfredsstillende som luft.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til fylling av en forpakningsbeholder, spesielt en ventilsekk, med et fast, partikkelformet materiale, spesielt cement, som føres med av en gass som en fluidisert strøm, idet fluidiseringsgassen i det minste delvis fraskilles og fjernes på veien til utløpsåpnin-gen hos et fyllerør, dvs. før materialet kommer inn i beholderen, karakterisert ved at gassen med de faste partikler bringes til å strøm-me i en buet bane slik at de faste partikler tvinges utover ved sentrifugalvirkning, hvoretter strømmen deles, idet den på faste partikler anrikede strøm i de ytre partier av den buede strøm-ningsbane føres ut gjennom fyllerørets utløpsåp-ning, mens den hovedsakelig partikkelfri gass- strøm i de indre partier av banen føres bort, fortrinnsvis ved hjelp av en undertrykkskilde.

2. Fyllerør til utførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der mellom innløpet (12; 100) og utløpet (13; 101) hos fyllerøret (10; 78) er anordnet minst én buet kanal (14, 79—83) av en slik størrelse og form at strømmen av gass og partikkelformet materiale under innflydelse av sentrifugalkraften blir delt i en ytre del som er rik på faste partikler, og en indre del som er hovedsakelig fri for slike partikler, og at der er anordnet minst én gassutløpspassasje (35, 45, 45a, 45b; 89—92, 94) som står i forbindelse med de indre partier av den buede kanal for bortføring av den nevnte indre del av strømmen.

3. Fyllerør som angitt i krav 2, karakterisert ved at gassutløpspassasj en (35, 45, 45b; 89—92, 94) står i forbindelse med den buede kanal via minst én åpning (44, 44a, 44b; 95—99) i den indre begrensningsflate (43; 85—88, 93) av kanalen og fører til en undertrykkskilde (36).

4. Fyllerør som agitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at den buede kanal (14) er skruelinjef ormet og består av minst én vinding.

5. Fyllerør som angitt i krav 4, karakterisert ved at den skruelinjef ormede kanal (14) dannes av en indre (43) og en ytre (41) begrensningsflate og en skrueflate (38—40) som alle er koaksiale.

6. Fyllerør som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at et buet parti av fylle-røret (78) er oppdelt i en flerhet av parallelle, utenfor hverandre anordnede, buede kanaler (79 —83) ved hjelp av vegger (85-—88) som er ut-ført hule for dannelse av gassutløpspassasj er (89 —92, 94) som er forbundet med kanalen via åp-ninger (95—99) som vender bort fra krumnings-senteret for kanalene. Anførte publikasjoner: Finsk patent nr. ad. 83 961.