NO173471B - Fremgangsmaate for identifikasjon av skip, samt utspoerringsenhet og svarenhet for utfoerelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for identifikasjon av skip ved hjelp av en utspørringsenhet, som setter seg i forbindelse via radio med svarenheter ombord i skip som skal identifiseres, idet utspørringsenheten, som er forbundet med et radaranlegg med radarmålbestemmelsesinnretning, avgir pr. radio utspørresignalsekvenser, som innbefatter et to et rommelig leteområde fastlagt leteområdesignal og idet svarenheten, som overprøver den mottatte utspørrlngsslgnalsekvensen avgjør om dens egne posisjon ligger innenfor leteområdet og avgir eventuelt pr. radio en identifikasjonssignalsekvens som kjennetegner dette skipet.

Fra publikasjonen "SIS-Product Information: A System for Automatic Identification of Ships and Helicopters" fra NOE-CONTROL Surveillance Systems a.s., 1987 er det kjent en slik fremgangsmåte ved hjelp av hvilken det tillates identifisering av et skip med kjent posisjon. Det fra utspørrings-innretningen avgitte spørsmål lyder tilnærmet som følgende: "Hvem befinner seg i posisjon XX.xx, YY.yy?" Dersom det ikke melder seg noen svarenhet på dette spørsmålet blir ved redusering av nøyaktigheten av stedsangivelsen (ved fjerning av tilsvarende desimalsteder) leteområdet øket inntil det blir tilveiebrakt kontakt med et skip (dersom samtlige skip er forsynt med svarenheter). Ved den ofte relativt store unøyaktigheten til posisjonsbestemmelsen ved hjelp av utspørringsenheten hhv. ved hjelp av anlegget ombord oppstår ved tett skipstrafikk det problemet at det befinner seg ofte flere skip innenfor de respektive leteområdene som ved utspørringsrekken avgir sine respektive identifikasjons-signalsekvenser. Dette gjør ytterligere utspørringer nødvendig hvorved det mellom annet over radio må bli brakt på det rene hvilke skip det søkes etter.

Fransk patent nr. 1.221.512 og nr. 1.209.200 beskriver systemer som kun kan identifisere fly i et visst høydeområde henholdsvis i en viss høyde. Derved blir det ved et fra en utspørring avgitt utspørresignalfrekvens, som inneholder informasjon om høyde henholdsvis høydeområde, avgitt et svarsignal fra det seg i dette område befinnende fly.

I fransk patentpublikasjon nr. 1.209.200 beskrives at dette svarsignalet inneholder ytterligere informasjon om flyhastig-het henholdsvis over flykurs til de respektive svarende fly.

Ved disse to ovenfor nevnte patentpublikasjonene inneholder imidlertid utspørringssekvensen ingen spesiell informasjon om kursen til et seg i et bestemt høydeområde befinnende fly. Ved dette kjente systemet er i motsetning til foreliggende oppfinnelse i øyeblikket ved utspørring ikke truffet noe utvalg av bestemte fly innenfor et gitt område. Dette fører til at samtlige seg i dette området befinnende fly svarer selv om deres informasjon ikke er interesse på grunn av den øyeblikkelige flykursen. Ved tilsvarende tett trafikk kan dette føre til en betydelig datamengde, som må bearbeides av utspørreren. Ved flere svarende fly er det også fare for at svarsignalene overlagres ved mottakelse, noe som umuliggjør en bearbeidelse av svarsignalene. Dette problem består i en økende grad ved kollisjonsovervåkning av skip, spesielt i kanaler eller havner.

Foreliggende oppfinnelse har til oppgave å øke påliteligheten til den innledningsvis nevnte fremgangsmåte spesielt med hensyn til den automatiske skipsidentifiseringen.

Denne oppgaven løses ved hjelp av en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1. Ytterligere trekk ved fremgangsmåten fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Det har vist seg at kursen som en ytterligere differen-sieringsparameter i tillegg til posisjonen fører til en vesentlig økning av metodeselektiviteten da det er mulig å tilveiebringe skipskursen av relativt stor nøyaktighet, i det minste i gradområdet, ved hjelp av radarmålbestemmelsesinnretningen og ved hjelp av det vanlige navigasjonssystemet ombord på skipet. Nettopp innenfor konflikttilfeller hvor det er nødvendig med en hurtig identifisering av de angjeldende skipene for å kunne oppta en radiokontakt med disse skiller seg kursen generelt tydelig fra hverandre. Herved kan ved metoden ifølge foreliggende oppfinnelse på en tilforlatelig måte uten radiotilbakespørring bli foretatt en identifisering av de respektive skip.

I tillegg eller alternativt kan det, for å øke selektiviteten sørges for at utspørringsenheten, som har et skipsposisjonslager registreres før avgivelse av utspørrlngsslgnalsek-vensen om flere enn ett av de i skipsposisjonslageret lagrede skip faller innenfor det angjeldende leteområdet, og dersom dette er tilfelle kan leteområdet reduseres til kun ett lagret skip er i leteområdet.

Det foreslås som en foretrukket anordning at begge de beskrevne tiltakene kombineres, at utspørringsenheten kun reduserer leteområdet når radarmålbestemmelsesinnretningen har fastslått at minst to i det angjeldende leteområdet seg befinnende skip har i det vesentlige samme kurs eller når minst en av de seg i det angjeldende leteområde lagrede skip har ukjent kurs. Den automatiske leteområdereduksjonen kan etter behov kun bli undertrykket ved tilsvarende manuell angivelse.

På denne måten blir i mange tilfeller unngått en reduksjon av leteområdet og dermed også faren for at med for små leteområder blir ett seg i leteområdet befinnende skip ikke identifisert (på grunn av unøyaktig eller feilaktig posi-sjonsbestemmelse av utspørringsenheten og/eller ved den respektive svarenheten). Derved utnyttes den store selektiviteten til kursinformasjonen.

Leteområdemidtpunktet, som fastlegger posisjonen for leteområdet, kan f.eks. bli inngitt ved at på en grafikk-billedskjerm styres et radarmål fortrinnsvis ved hjelp av en mus. Da denne form for inngivelse generelt ikke er så nøyaktig blir det foreslått for å øke selektiviteten at etter inngivelsen av et leteområdemidtpunkt i utspørringsenheten, fortrinnsvis ved hjelp av en mus, bestemmer utspørrings-enheten posisjonen til de lagrede skipene som ligger nærmest leteområdemidtpunktet og registrerer denne posisjonen til slutt som ny søkeområdemidtpunktposisjon. Inngivelsen av leteområdemidtpunktet ved hjelp av en mus har den fordelen at den har stor brukervennlighet og hurtighet. Det kan imidlertid foregå en inngivelse f.eks. via et a-numerisk tastatur. Alternativt eller i tillegg til ovenfor beskrevne metode, ved hjelp av hvilken et skip bestemt ved inngivelse av et leteområdemidtpunkt kan bli mest mulig hurtig og tilforlatelig identifisert, kan det være anordnet en ytterligere driftstype for selektiv overvåkning av kontrollområdet ved at utspørringsenheten avgir i det minste en utspørringssignal-sekvens innenfor regelmessige tidsavstander og/eller utløses ved hjelp av et signal som peker på at et skkip går inn i kontrollområdet. Det foregår herved også en rutinemessig overvåkning av styreområdet med posisjonsfastlegging av samtlige skip ved utspørringstidspunktet. Denne type overvåkning er mulig å utføre uavhengig av et radaranlegg. I tilfelle av utløsning av utspørring ved hjelp av et alarm-signal er anvendelse av et radaranlegg fordelaktig for å kunne levere dette alarmsignalet, men det er også mulig med andre utløsningsinnretninger, som f.eks. gjennomgang av en lysskranke.

I tilfelle av større kontrollområder, f.eks. en overvåknings-stripe langs den tyske Nordsjø-kysten blir denne fortrinnsvis delt inn i flere leteområder, idet utspørringsenheten ifølge oppfinnelsen overprøver automatisk etter hverandre samtlige leteområder ved avgivelse av utspørringsrekker med tilsvarende leteområdesignaler.

For sammenhengende overvåkning foreslås at utspørringsenheten overprøver periodisk samtlige leteområder.

For å øke påliteligheten til den automatiske skipsidentifiseringen blir alternativt eller i tillegg til de ovenfor beskrevne tiltakene foreslått at utspørringsenheten, når den mottar tidsmessig overlappende identifikasjonssignaler, avgir ved den neste utspørringssignalsekvensen et tilfeldig tids-signal, som ved mottagelse av en svarenhet bringer denne til å avgi identifikasjonssignalsekvensen med en egen tilfeldig styrt tidsforsinkelse. For å unngå lange ventetider ved identifikasjonen blir fortrinnsvis først ved det andre identifikasjonsforsøket utelukket overlagring av identifikasjonssignaler (garbling) med stor sannsynlighet. Opptrer ved den første utspørringen (garbling), så blir det ved neste utspørring tilveiebrakt at de enkelte anropte svarenhetene avgir hver for seg med tilfeldig styrt tidsforsinkelse sin identifikasjonssignalsekvens. Sannsynligheten for at to skip med samme tilfeldig betinget tidsforsinkelse svarer er svært liten.

Ved denne utførelsesform blir det foreslått at utspørrings-enheten avgir sammen med utspørringssignalsekvensen et inngitt identifikasjonstrekk for ett bestemt skip, som gjør at kun svarenheten til dette skipet avgir en svarsignalsekvens. Denne varianten anvendes f.eks. når det fra ett bestemt skip, f.eks. en redningskrysser, er ukjent den momentane nøyaktige posisjonen, f.eks. på grunn av uklare radarsitua-sjoner. Etter avgivelsen av utspørringssignalsekvensen med identifikasjonstrekket (f.eks. identifikasjonssignalsekvens tilsvarende radioanropstegnet) foregår avgivelsen av svarsignalsekvensen til det anropte skipet idet i det minste den momentane virkelige skipsposisjonen er inneholdt i svarsignalsekvensen.

En ytterligere mulighet om å møte en "garbling"-situasjon består en utførelsesform deri at utspørringsenheten sammen med utspørringssignalsekvensen avgir et angitt identifikasjonstrekk for ett bestemt skip, som medfører at svarenheten til dette skipet avgir en svarrekkefølge, hvilke identifikasjonstrekk ikke overstemmer med identifikasjonstrekket overført i utspørringssignalsekvensen. Her er forutsatt at en av de angjeldende skipene er kjente. Ifølge oppfinnelsen blir avgivelsen av utspørringssignalsekvensen til dette skipet undertrykket slik at det blir gjort en forbedring med hensyn til "garbling"-situasjonen.

Foreliggende oppfinnelse angår også en utspørringsenhet for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse såvel som en svarenhet for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, som angitt i henholdsvis i krav 11 og 12.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et forenklet blokkdiagram for en utspørrings-enhet .

Fig. 2 viser et forenklet blokkdiagram av en svarenhet.

Fig. 3 viser et flytdiagramfremstilling av en første utførelsesform av fremgangsmåten over trinnforløpene ved utspørringsenheten. Fig. 4 viser en blokkdiagramlignende fremstilling av

trinnforløpet ved en svarenhet.

Fig. 5 viser en blokkdiagramlignende fremvisning som på fig.

3 av en ytterligere utforming av fremgangsmåten.

Med fremgangsmåten som skal beskrives i det påfølgende er det mulig å gjennomføre en rådgivning, overvåkning eller føring av skipstrafikken spesielt i området med stor trafikktetthet, idet den såkalte VTS-sentralen (VTS=Vessel Traffic Services) med den i det følgende nærmere beskrevne utspørringsenhet generelt stasjonert på land, men hvor det også vil være mulig å foreta en stasjonering av utspørringsenheten i et vann-gående fartøy eller i et luftfartøy. En hurtig og stort sett automatisk identifikasjon av forbigående skip er spesielt viktig for å kunne gripe inn til rett tid og målrettet i en konfliktsituasjon som holder på å oppstå.

Den automatiske identifikasjonsfremgangsmåten forutsetter ved siden av den på fig. 1 forenklet viste utspørringsenhet 10 som en del av overvåkningssentralen også en på fig. 2 antydet svarenhet 12 ved mest mulig av alle de angjeldende skip. Begge enhetene 10 og 12 kommuniserer med hverandre pr. radio. Radioanlegget til utspørringsenheten 10 er på fig. 1 tegnet med henvisningstallet 14 og radioanlegget til svarenheten 12 med henvisningstallet 16. Systemet som består av utspørrings-enheten 10 og svarenheten blir betegnet som VIS (Vessel Identification System). Databearbeidelses-sentralenheten til utspørringsenheten er på fig. 1 vist med blokken 18 og betegnet med VER-datamaskin (VER = VIS-anvendelsesdata-maskin). Til denne blokken 18 er tilsluttet ved en foretrukket utførelsesform et radaranlegg med muligheten av en radarmålbestemmelse. På fig. 1 er antydet en tilsvarende radarskjerm 20, en med "radardatabearbeidelse" betegnet blokk 22 såvel som en med "DISPL." (display) betegnet og med henvisningstallet 24 anordnet fremvisningsenhet. For optisk fremvisning av kontrollområdet såvel som for ordreinngivelsen er ved sentralenheten 18 tilsluttet en med "Graphic-Display" betegnet interaktiv fremvisningsenhet 26, som igjen kan styres ved hjelp av en mus 28 (eller rullekule eller lignende).

Svarenheten består tilsvarende av en databearbeidelses-sentralenhet 30, som er betegnet med VBT-datamaskinen (VBT=VIS-ombordtransponder) til hvilken er tilsluttet såvel det nevnte radioanlegget 16 som også et ombordnavigasjons-anlegg 32.

Vesentlige deler av sentralenheten 18 er et datalager 34 antydet stiplet på fig. 1, hvilket lagrer informasjonsdata tilhørende de enkelte skipene registrert i kontrollområdet, spesielt skipsposisjonen og så langt som mulig kursiden-tifikasjon og skipsidentifikasjon (spesielt radioanropstegn).

Oppdager man i overvåkningssentralen at det oppstår en farlig situasjon i et bestemt område, f.eks. på grunn av to skip som ligger på kollisjonskurs, noe som f.eks. ses på fremvisningsenheten 26 eller 24, er det svært viktig å få hurtig og pålitelig radioanropstegnet til de angjeldende skipene. Man inngir da ved hjelp av musen 28 eller via en a-numerisk tall inngivelse i sentralenheten 18 et leteområdemidtpunkt hvorpå utspørringsenheten 10 gjennomfører en automatisk identifikasjon av de i leteområdet liggende skip (radarmål). Dette skal beskrives nærmere med henvisning til fig. 3 og 4.

I startblokken 40 til forløpsdiagrammet på fig. 3 foregår utspørringen av musposisjonen på den grafiske fremvisnings-innretningen (dersom musinngivelse er blitt valgt). Man vil generelt forsøke å få musposisjonen til å komme i dekning med det radarmål som er av interesse, men av tidsgrunner såvel som på grunn av liten oppløsning vil generelt den inngitte musposisjonen imidlertid avvike fra radarmålposisjonen (= inngangslager til skipsposisjonen). For å kunne unngå at det ligger flere skip i det letetområdet som er bestemt av de respektive posisjonene blir i den påfølgende blokken 42 som leteområdemidtpunkt posisjonen til skipet som ligger nærmest musposisj onen.

I den påfølgende blokken 44 blir det bestemt en på forhånd gitt utgangsleteområdestørrelse (1 km x 1 km).

I det påfølgende blir det ved hjelp av de i datalageret 34 registrerte skipsdataene prøvd om det oppholder seg ytterligere skip i dette leteområdet. Videre blir kursen til disse ytterligere skipene sammenlignet med kursen til de i leteområdemidtpunktet liggende skip (blokk 46). For tilfelle av at det ikke befinner seg ytterligere skip med ukjent eller lignende kurs som det skipet som i leteområdet er av interesse blir i den påfølgende blokken 38 leteområdet opprettholdt og i blokk 50 blir det deretter avgitt en utspørringssignalsekvens, som består av et såkalt utspør-ringstelegram med leteområdesignal, kurssignal og eventuelt tilfeldig tids-signal (aksjonskode ).

Gir prøvingen i blokk 46 at ddet i leteområdet oppholder seg minst et ytterligere skip med ukjent eller lignende kurs så blir leteområdet ved blokk 52 redusert inntil det ikke ligger flere tilsvarende skip i leteområdet. Så snart dette er tilfelle blir det gått videre til blokk 50 med utsending av utspørringstelegrammet. Dette er symbolisert ved hjelp av en radiopil 54.

I samsvar med fig. 4 foregår i mottagerområdet til svarenhetene som ligger i utspørringstelegrammet (fig. 3 med ombordtransponder 56 symbolisert) på følgende måte: Etter radiomottagelse av det overførte utspørringstelegrammet i en blokk 58 blir navigasjonsapparatet ombord (navigasjonsanlegg, kompass) utspurt, hvorledes den momentane posisjonen og den momentane kursen er (blokk 60). I den påfølgende blokken 62 blir overprøvd om den egne posisjonen ligger i det utspurte leteområdet. Er dette ikke tilfelle så foregår det ikke noen reaksjon (overgang til blokk 64). Ligger den egne posisjonen i det utspurte leteområdet så blir den påfølgende blokk 66 overprøvd om egen kurs overensstemmer med kursen til utspørringstelegrammet eller innenfor et på forhånd gitt feilintervall. For dette tilfellet såvel som for tilfellet at enten mottas utspørringstelegrammet uten kursinformasjon eller svarenheten har ingen egen kursinformasjon blir det til slutt sendt et svartelegram i en blokk 68, som innbefatter såvel et skipsidentifikasjonssignal (fortrinnsvis radio-, anropstegn) som også et posisjonssignal som angir den egne posisjonen.

Det mellom blokken 66 og blokken 68 liggende fremgangsmåte-trinn på fig. 4 tjener til å unngå at utspørringsenheten mottar svartelegrammer fra forskjellige skip som er tidsmessig overlappende (her er et sådant forløp kalt "garbling"). For dette formål blir ifølge fig. 3 fra utspørrings-enheten etter avgivelse av første utspørringstelegram overprøvd i en blokk 70 om det foreligger en slik overlagring. Kommer ikke noe svartelegram inn så blir i den påfølgende blokk 72 til leteområdet såvel som resultatet (nemlig ikke noe svar) fremvist på fremvisningsenheten 26. Det følger en endeblokk 74. Det må nå avgjøres om det skal foretas et ytterligere utspørringsforsøk eventuelt med et endret leteområdemidtpunkt eller med endrede leteområde-størrelser.

I ønsket tilfelle, at det ankommer et svartelegram, blir det tilveiebrakt radioanropstegnet såvel som den tilveiebrakte skipsposisjonen innbefattende leteområdet vist på fremvisningsenheten 26 (blokk 76 med påfølgende endeblokk 78). Det samme gjelder også når flere svartelegrammer uten gjensidig overlagring mottas og tilsvarende blir flere skipsposisjoner samt radioanropstegn vist.

Generelt blir disse svartelegrammene tilnærmet mottatt på det første utspørringstelegrammet slik at det her medfører en signaloverlagring med mottagelsesproblemet. Blir det i blokk 70 registrert en slik overlagring så blir det sendt et andre utspørringstelegram (blokk 80) med et tilfeldig tidssignal (endret aksjonskode). Dette andre utspørringstelegrammet kan bli utløst automatisk eller manuelt etter en tidligere fremvisning av leteområdet og resultatet på fremvisningsenheten 26 (blokk 82).

Svarenheten overprøver før avgivelsen av respektive svartelegram om utspørringstelegrammet inneholder eller ikke et slikt tilfeldig tidssignal. Dette er antydet på fig. 4 med blokk 84, som ligger mellom blokken 66 og blokken 68. Foreligger ikke noe tilfeldig tidssignal (tilsvarende aksjonskodeverdi ) så blir svartelegrammet avgitt (blokk 68) uten tidsforsinkelse (blokk 86). Dette er generelt tilfelle ved et første utspørringstelegram til utspørringsenheten.

Blir imidlertid i blokk 84 registrert at det er blitt overført et tilfeldig tidssignal med utspørringstelegrammet så blir det videre arbeidet med tidsforsinkelse (blokk 88). Ved hjelp av en generator av tilfeldige tall typen blir det tilveiebrakt en tilfeldig tidsforsinkelse i en blokk 90 og dens tidsforløp avventes i en påfølgende blokk 92. Først da blir svartelegrammet sendt ut (blokk 68). Deretter kommer en endeblokk 94.

Da tidsforsinkelsen ved den angjeldende svarenheten høyst sannsynlig er forskjeellig blir det tilsvarende svartelegrammet mottatt av utspørringsenheten tidsmessig tilstrekkelig adskilt. Herved foregår i blokken 76 fremstillingen av tilsvarende posisjoner og radioanropstegn på fremvisningsenheten 26.

Ovenfornevnte beskrevne fremgangsmåte registrerer automatisk og pålitelig hvilke skip som befinner seg i en på forhånd gitt posisjon. Man kan imidlertid også gjennomføre en automatisk overvåkning av et kontrollområde med registrering om, og hvilke skip som befinner seg i leteområdet. Man kan eventuelt automatisk overvåke et større kontrollområde, som er inndelt i enkelte leteområder, som overprøves etter hverandre eventuelt i en syklus med hensyn til hvilke skip som befinner seg innenfor de respektive leteområdene. Så kan f.eks. en nasjonal kyststripe bli stadig automatisk over-våket. Dessuten er det også mulig å inngi leteområdet for generell utspørring manuelt, som er antydet på fig. 5 i begynnelsesblokken 100. Inngivelsen foregår via utspørring ved hjelp av musposisjonen, også er det mulig med en a-numerisk tasteinngivelse eller lignende. I påfølgende blokker 102 og 104 blir musposisjonen bestemt som leteområdemidtpunkt og størrelsen på leteområdet blir bestemt tilsvarende ved på forhånd innstilte verdier. Deretter blir i en blokk 106 sørget for at utspørringstelegrammet avgis med leteområde-angivelse og aksjonskode (ved første utspørringstelegram aksjonskode uten tilfeldig tids-signal) (radiopil 108). Fra den i mottagelsesområdet liggende svarenhet blir da, når den ene posisjonen ligger innenfor leteområdet, utsendt et svarteelegram (radiopil 110 på fig. 5). Den angjeldende svarenheten er på fig. 5 igjen betegnet som ombordtransponder 56.

Vurderingen av svaret foregår i utspørringsinnretningen på samme måte som vist med henvisning til fig. 3, idet de respektive blokkene er på fig. 5 forsynt med samme henvis-ningstall, men øket med 100.

Den sist beskrevne metoden kan også gjennomføres uten radaranlegg da posisjonsinformasjonen leveres av de angjeldende skipene. Også da kan fremgangsmåten ifølge fig. 3 bli automatisk igangsatt ved at det på grunn av radarovervåkning registreres et nytt radarmål som leteområdemidtpunkt i blokk 42 og med derpå følgende identifikasjonsutspørring. Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er uavhengig av de anvendte radiofrekvensene (UKW, mellombølge, kortbølge).

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for identifikasjon av skip ved hjelp av en utspørringsenhet (10), som via radio tar forbindelse med svarenheter (12) ombord på skip som skal identifiseres, idet utspørringsenheten (10) som er forbundet med et radaranlegg med en radarmålbestemmelsesinnretning (20, 22) avgir pr. radio utspørringssignalsekvenser, som innbefatter et leteområdesignal fastlagt for et rommessig leteområde, og idet svarenheten (12) som overprøver den mottatte utspørrings-signalsekvensen avgjør om den egne posisjonen er innenfor leteområdet og eventuelt pr. radio avgir en indikasjonssignalsekvens som kjennetegner skipet, for mottakelse av utspørringsenheten (10), karakterisert ved at radarmålbestemmelsesinnretningen (20, 22) bestemmer kursen til et skip som skal identifiseres i det rommessige leteområdet, at utspørringsenheten (10) avgir derpå et tilsvarende kurssignal som en del av utspørringssignalsekvensen, og at svarenheten (12) som mottar utspørringssignalsekvensen når den egne posisjonen ligger i det rommessige leteområdet overprøver om egen kurs stemmer overens med den oversendte kursen og kun i tilfelle av en overensstemmelse avgir innenfor på forhånd gitte toleranser de respektive identi-f ikasjonssignalsekvensene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at utspørringsenheten (10) med et skipsposisjonslager (34) registrerer før avgivelsen av utspørringssignalsekvensen om det av de i skipsposisjonslageret (34) lagrede skip er mer enn ett i det angjeldende leteområdet, og dersom dette er tilfelle reduseres leteområdet inntil kun ett av de lagrede skipene er i leteområdet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at utspørringsenheten (10) reduserer leteområdet kun når radarmålbestemmelsesinnretningen (20, 22) registrerer at minst to i det angjeldende leteområdet lagrede skip i det vesentlige har samme kurs eller når minst ett av de i det angjeldende leteområdet lagrede skip har ukjent kurs.

4 . Fremgangsmåte ifølge minst ett av kravene 2 eller 3, karakterisert ved at etter inngivelse av et leteområdemidtpunkt i utspørringsenheten (10), fortrinnsvis ved hjelp av en mus (28), registrerer utspørringsenheten (10) posisjonen til det lagrede skipet som ligger nærmest leteområdemidtpunktet og registrerer denne posisjonen til slutt som det nye leteområdemidtpunktet.

5. Fremgangsmåte ifølge i det minste ett av de foregående krav, karakterisert ved at utspørringsenheten (10) for automatisk overvåkning av et kontrollområde avgir i regelmessige tidsavstander i det minste en utspørringssignal-sekvens og/eller avgir i det minste en utspørringssignal-sekvens når et henvisningssignal utløses av et skip som har gått inn i kontrollområdet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at kontrollområdet oppdeles i flere leteområder og at utspørringsenheten (10) automatisk overprøver etter hverandre samtlige leteområder ved avgivelse av utspørringssignal-sekvenser med tilsvarende leteområdesignal.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at utspørringsenheten (10) overprøver syklisk samtlige leteområder.

8. Fremgangsmåte ifølge minst ett av de foregående krav, karakterisert ved at utspørringsenheten (10) avgir når den mottar tidsmessige overlappende identifikasjonssignaler et tidstilfeldig signal med den neste utspørringssignalsekvensen, som ved mottagelse av en svarenhet (12) får denne til å avgi sin identifikasjonssignalsekvens med en tilfeldig styrt tidsforsinkelse.

9. Fremgangsmåte ifølge minst ett av de foregående krav, karakterisert ved at utspørringsenheten (10) avgir sammen med utspørringssignalsekvensen et inngitt identifikasjonskjennetegn for et bestemt skip, som bringer svarenheten (12) til kun dette skipet til å avgi en svarsignalsekvens.

10. Fremgangsmåte ifølge minst ett av kravene 1-8, karakterisert ved at utspørringsenheten (10) sammen med utspørringssignalsekvensen avgir et inngitt identifikasjonskjennetegn for et bestemt skip, som bringer svarenhetene (12) til kun de respektive skip å avgi en svarsignalsekvens, hvis identifikasjonskjennetegn ikke stemmer overens med det i utspørringssignalsekvensen overførte identifikasjons-kj ennetegn.

11. Utspørringsenhet for utførelse av fremgangsmåten i krav 1 til 10 for å identifisere skip, idet utspørringsenheten (10) avgir via radio utspørringssignalsekvenser, som innbefatter leteområdesignal fastlagt for et rommessig leteområde, karakterisert ved at utspørringsenheten (10) er utformet for avgivelse av et kurssignal som en del av utspørringssignalsekvensene, idet kurssignalet er den av radarmålbestemmelsesinnretningen bestemte kurs for det skip som skal identifiseres.

12. Svarenhet for utførelse av fremgangsmåten for å identifisere skip ifølge et av kravene 1 til 10, idet svarenheten (12), som er anordnet i et skip, er utformet for å motta en utspørringssekvens, som innbefatter et leteområdesignal fastlagt for et rommessig leteområde og hvor svarenheten er også utformet for avgivelse av en indikasjonssignalsekvens som kjennetegner skipet, karakterisert ved at svarenheten (12) sammenligner skipets kurs med en kurs overført med utspørringssignalsekvensen når den egne posisjonen ligger i det rommessige leteområdet, og ved overensstemmelse av kursene innenfor de på forhånd gitte toleransene avgis de respektive identifikasjonssignal-sekvensene.