NO971970L - System for kontinuerlig måling av trykk og temperatur i slagsonen i raffinörer - Google Patents

Description

System for kontinuerlig måling av trykk og temperatur i slagsonen i raffinører.

Foreliggende oppfinnelse gjelder et system for kontinuerlig måling av trykk og temperatur i slagsonen i raffinører brukt i masse- og papirindustri' og nærliggende industri. Under framstilling av høyutbyttemasse, for eksempel termomekanisk masse (TMP) og kjemotermomekanisk masse (CTMP) utifrå lignocellulose-material slik som vedflis, inntar ulike raffinører en sentral plass. Raffinører anvendes vanligvis også under fremstilling av halvkjemisk masse. Videre anvendes raffinører under fremstilling av papir for å male ulike typer cellulosemasse, både masser som inneholder større eller mindre mengder lignin og masser som ikke inneholder lignin slik som kjemiske masser bleket til en meget høy lyshet. Raffinører anvendes også innen andre industrigrener slik som eksempelvis under fremstilling av trefiberplater.

Foreliggende oppfinnelse er egnet for alle tekniske områder hvor raffinører anvendes.

De fleste raffinører inneholder to maleskiver hvor materialet som skal behandles anbringes slik at det passerer mellom dem. Vanligvis står den ene maleskiven stille mens den andre roterer med høy hastighet. I de fleste tilfeller vil godset som skal males innføres i raffinørene gjennom sentrum av maleskivene, og hvis godset som skal males består av vedflis vil godset oppsmuldres på sin vei ut mot maleskivenes periferi. I det tilfelle hvor godset som skal males består av cellulosemasse er man som regel ikke interessert i en oppsmuldring av materialet, men da ønsker man å forandre massefibrene slik at disse danner et bedre eksempelvis sterkere papir enn om massefibrene ikke ble behandlet på denne måten.

Maleskivenes diameter varierer. Dette avhenger for eksempel av den enkelte raffinørs fabrikat og kapasitet. Tidligere ble maleskivene vanligvis støpt i ett stykke, men idag er en dominerende andel av maleskivene oppbygd av et flertall segmenter. Segmentene kan ha en utstrekning fra maleskivens sentrum til dets periferi. Men vanligvis vil to ringsegmenter (en indre og en ytre ring) inngå i maleskiven.

Det finnes til og med raffinører der begge maleskivene roterer mot hverandre, og det finnes også raffinører med fire maleskiver, hvor en rotor i midten har maleskiver montert på begge sidene.

Under fremstilling av for eksempel TMP utifrå vedflis presses maleskivene sammen slik at malesonens spalt blir omtrent 0,2 - 0,6 mm. En økning eller minsking av spalten med for eksempel 10% betyr veldig mye for massens egenskaper. Det er derfor viktig å ha kunnskap om den aktuelle malespaltens bredde. På markedet finnes det målere for malespalter, for eksempel i form av induktive følere, som er anvendt i raffinører. Vanligvis anvendes kun 1 spaltemåler for hver malesone, hovedsakelig i den hensikt å unngå at maleskivene kommer i kontakt med hverandre og ikke først og fremst for å regulere malespalten, som normalt vil avta fra sentrum ut mot periferien.

Idag finnes det ingen funksjonerende målesystemer som anvendes i raffinører. Men det finnes instrumenter som er plassert i den fremløpende massestrømmen som kan bestemme et antall masse-karakteristika. Ved hjelp av målte masse-karakteristika og den aktuelle spaltebredden kan operatøren av raffinøren regulere TMP-fremstillingen.

Som det fremgår av det ovenstående blir kun noen få målinger utført i selve raffinøren og det finnes derfor et behov for å kunne måle flere parametere slik som trykk og temperatur i raffinøren.

Foreliggende oppfinnelse løser dette problem, og omhandler et system for å kontinuerlig måle trykk og temperatur i malesonen i raffinører innen masse-og papirindustri og i nærliggende industri. Systemet kjennetegnes ved at et flertall separate trykksensorer, temperatursensorer eller kombinerte trykk- og temperatursensorer som er utstyrt med kabel, er anvendt på eller i minst en av raffinørens homogene maleskiver eller på maleskiver som er segment-oppbygd langs maleskivens aktive radius, alternativt er plassert i minst en posisjon mellom alternativt mellom og i to av maleskivens inngående segment langs maleskivens aktive radius, og at kablene samles til 1 bundt eller overføres til en annen kabel og forlater maleskiven i det tilfelle hvor den er stasjonær gjennom et hull i maleskiven for å kobles til en evt. detekteringsenhet og etterfølgende presentasjonsenhet, alternativt i det tilfelle hvor maleskiven roterer, at kabelbundten eller kabelen er koblet til en slepesko som er anbragt mot raffinørens akse hvorfra koblingen leder til en evt. detekteringsenhet og etterfølgende presentasjonsenhet.

Ifølge en foretrukket utføringsform av oppfinnelsen er trykk- og temperatursensorene delvis innesluttet i en parallell-epipedisk langstrakt skinne som strekker seg langsetter maleskivens aktive radius. Minst tre av skivenes sider, inkludert fremsiden som vender mot godset som skal males, er utstyrt med flere forsenkninger hvor kontaktdelen til trykk- og temperatursensorene er plassert. Skinnen er forankret i maleskiven, i segmentet, mellom og/eller i to segmenter.

Med maleskivens aktive radius menes den del av maleskivens radius hvor hoveddelen av raffinerings- og/eller malingsarbeidet foregår. Når det gjelder maleskiver som er oppbygd av segmenter som danner en indre og en ytre ring, vil hoveddelen av raffinerings- og/eller malingsarbeidet vanligvis foregå i den ytre ringen. I de tilfeller der også den delen av behandlingen av godset som skal males som skjer i den indre ringen er av betydning for prosessen, innbefatter begrepet den aktive radius også denne delen av maleskivens radius. Den langstrakte skinnens lengde er i overensstemmelse med, eller er eksempelvis noe kortere enn, høyden til segmentet i den ytre ringen. Dette er en det vanlige forholdet, men som en konsekvens av det ovenfor angitte kan skinnens lengde i hovedsak overensstemme med høyden til begge segmentringene, d.v.s. skinnen strekker seg fra maleskivens sentrum til dets periferi. Når det gjelder skinnens dybde er denne mindre enn godstykkelsen til segmentet, fortrinnsvis med noen millimeter. Plass til skinnen kan eksempelvis dannes gjennom utføring av material i ett segment. Det er foretrukket at skinnen plasseres mellom to segmenter. Dette kan gjøres ved at man under montering av de to segmentene i den bakenforliggende statoren holder igjen en spalte som har samme bredde som skinnen. Spesielt egnet er det å frese ut et spor i kantpartiet til begge segmentene ved overgangen mellom dem, og hvor sporenes volum samsvarer med halvparten av skinnens volum. Det er selvfølgelig fullt mulig å lage rom for skinnen allerede under produksjon av segmentene istedenfor utfresing i intakte segmenter.

I stedet for å feste kontaktdelen til trykk- og temperatursensorene på skinnens fremside, er det mulig å feste disse på en plate som i overflate og oppbygning (forsenkninger) hovedsakelig samsvarer med fremsiden til skinnen, og hvor platen er fortrinnsvis avtagbart festet til skinnens fremside. I dette tilfelle strekker trykk- og temperatursensorene seg gjennom fordypninger (hullene) i skinnens fremside inn i skinnen. Fra de respektive sensorene går en kabel, og kablene ledes inne i skinnen mot et hull som er boret ut i skinnen, og denne bundt av kabler, alternativt en kabel, som de enkelte kablene er koblet til, er via et hull i den bakenforliggende statoren koblet til en detekteringsenhet slik som beskrevet tidligere.

Ved hjelp av f.eks. et fåtalls skruer kan platen festes til skinnens fremside i hull utstyrt med korresponderende gjenger. Dermed blir det på et enkelt vis mulig å ta løs platen med de påsatte sensorene, og om det er ønskelig, å undersøke disse og evt. ved behov bytte noen sensorer som ikke fungerer skikkelig eller som er ødelagte. På dette vis vil skinnen forbli i maleskiven eller segmentet gjennom hele livslengden til maleskiven, mens sensorene enkelt kan byttes alt etter behov, f.eks. om sensorene har kortere livslengde enn maleskiven. Av tidsmessige grunner kan det være fordelaktig å bytte hele segmentet mot et nytt segment som inneholder et nytt sett sensorer.

Et malesegment oppviser et stort antall staver. En del av stavene strekker seg helt fra segmentets innerkant til dets ytterkant, dvs. dets og maleskivens periferi. Som regel løper ikke stavene helt parallelt, men svakt konisk fra segmentets innerkant med den største avstanden ved innerkanten. Mellom stavene går det med visse mellomrom tverrstaver, ihvertfall når det gjelder segmentets ytre dvs. beliggende mot periferien, som danner et rom. Ifølge en utføringsform av oppfinnelsen, plasseres et antall trykk- og temperatursensorer i minst to, eksempelvis tre, av de allerede befinnende rommene inkluderende ett rom begrenset kun av staver. Disse gruppene av trykk- og temperatursensorer er utplassert i radiell retning. I denne utføringsformen av oppfinnelsen er det ikke nødvendig eller hensiktsmessig å anvende skinner for forankring av sensorene, men disse kan eksempelvis forankres gjennom gjenfylling av det resterende rommet med et egnet materiale. F.eks. kan gjenfyllingen skje med et materiale i smeltet form som etter kjøling omslutter og forankrer sensorene i segmentet. Det vil være enklest å utstyre malesegmentet med det beskrevne arrangement allerede under produksjonen av malesegmentet. Til og med kabelgjennomføringen vil enklest kunne fremstilles ved dette tidspunkt.

Det finnes på markedet små fiberoptiske trykksensorer som er egnet for bruk. Den trykkfølende delen plasseres f.eks. i enden av en sylindrisk hylse som strekker seg horisontalt, for eksempel gjennom fordypningen i den tidligere beskrevne skinnens fremside og inn i skinnen. Kabelen som videre-befordrer målesignalet er tilkoblet til den trykkfølende delen og forlater hylsen på dens motsatte side.

Det finnes så piezoresistive trykksensorer som kan anvendes.

Når det gjelder temperatursensorer finnes det motstandselement, f.eks. såkalte PT-100 element, som er anvendbare for måling av temperaturen. På lignende vis som beskrevet ovenfor kan elementet plasseres i en ende av en sylindrisk hylse, som vender mot godset som skal males, eller alternativt, plasseres direkte på skinnens overflate innkapslet i et egnet slitesterkt materiale.

Ovenfor beskrevne sensorer er separate sensorer, noe som betyr av trykksensoren og temperatursensoren plasseres i nærheten av hverandre i en viss posisjon men dog på en viss avstand fra hverandre. På dette vis måles ikke den temperatur som tilsvarer trykket i et bestemt punkt eller overflate i raffinørens malesone, men en viss differense fremkommer pga. at sensorene er plassert nært hverandre, men ikke i samme punkt eller overflate.

Derfor etterstreves sensorer som måler både trykk- og temperatur i ett og samme punkt eller på en veldefinert mindre flate. Slike fiberoptiske sensorer er i dag under utvikling, og disse står innenfor sin umiddelbare anvendelse. Tilsvarende sensorer basert på andre måleprinsipper er idag også under utvikling.

Utifrå funksjons- og holdbarhetssynpunkt, bør den følsomme delen hos de ovenfor beskrevne sensorer være plassert i et plan som er en millimeter eller noen millimeter fra det plan der stavene i malesegmentet møter godset som skal males.

Ifølge en ytterligere utføringsform av oppfinnelsen anvendes en målestav der både temperatursensorene og trykksensorene utgjøres av et plant motstandselement, såkalt PT-100 element. I likhet med det som er tidligere beskrevet når det gjelder den langsstrakte skinnen, strekker målestaven seg langsetter maleskivens aktive radius. En slik målestav kan eksempelvis oppbygges av en første og en andre metallplate. På den andre metallplaten som festes rettet mot godset som skal males, er f.eks. et antall motstandselement som måler trykket anordnet på platens innside, mens et antall motstandselement som måler temperaturen er anbragt på platens utside. Mellom de to platene og på utsiden av den andre metallplaten er et skikt av f.eks. epoxypolymer eller polyimid-material påført, noe som betyr at nevnte mottakselement er innbakt i og beskyttet av disse to skikt. Som vanlig løper det kabler fra hver sensor.

Når det gjelder antallet målepunkter/flater langsetter maleskivens aktive radius og derigjennom også antallet anbragte trykk- og temperatursensorer forholder det seg slik at jo flere målepunkter/flater desto nøyere beskrivelse oppnås av raffinerings/malningsforløpet. Minst ca. 8 målepunkter/flater etterstrebes.

Hittil har kun måling av trykk- og temperatur langsetter maleskivens aktive radius i en posisjon blitt omtalt, men naturligvis er det fullt mulig å gjøre slike målinger i to eller flere posisjoner. F.eks. kan man med fordel installere to av de ovenfor beskrevne måleanordninger diagonalt på maleskiven, dvs. midt imot hverandre på motsatte sider av maleskivens sentrum.

Som angitt tidligere oppsamles og detekteres målesignalene i enkelte foretrukne tilfeller i en særskilt enhet. Et eksempel på en egnet slik enhet er transmitter TRI22 av fabrikat INOR for signaler fra motstandselement. En egnet enhet for fiberoptiske signaler er den opto-elektriske enheten SIA 1000 av fabrikat SAMBA SENSOR, bestående av kopiere, emittere og detektorer/forsterkere. I begge tilfeller oppnås et spenningssignal som siden kan sendes videre via båndkabel og konvensjonelt målekort til en måledatamaskin (personlig datamaskin) og/eller en skriver.

Om utgangssignalene til trykk- og temperatursensorene fås som en elektrisk spenning, kan signalene overføres direkte via f.eks. en båndkabel til en konvensjonelt målekort og videre til en måle-datamaskin og/eller en skriver.

Ovenfor beskrevne målekort pluss måledatamaskin og/eller skriver er et eksempel på en presentasjonsenhet.

I det tilfelle hvor den maleskiven som er utstyrt med trykk- og temperatursensorer roterer, kan f.eks. mikrobølgeteknikk anvendes for å overføre målesignalene fra målepunktene til detekteringsenheten etterfulgt av presentasjonsenheten. Dette gjøres med fordel gjennom en senderenhet innkoblet i tilslutning til trykk- og temperatursensorene. Sende-enheten kan hente sin strømforsyning fra en slepesko. Alternativt kan energi tilføres via mikrobølger fra en ekstern enhet. Disse mikrobølgene mottas av en enhet i raffinøren som omvandler disse til en egnet mating, dvs. elektrisk strøm til motstandselementene pg lys, til de fiberoptiske trykksensorene.

Utførte forsøk viser at det er mulig å måle både trykk- og temperatur inne i raffinører, spesielt langsetter maleskivens aktive radius. Dette åpner muligheten for å på et bedre vis enn tidligere f.eks. å følge fiberfri-legningsprosessen under produksjon av TMP og delvis regulere denne produksjonen som i sin tur leder til en optimalisering av prosessen og/eller til et mer høykvalitets sluttprodukt, dvs. masse. Forandringer i en enkelt raffinørs trykk- og temperaturprofil kan bl.a. skyldes for kraftig slitasje av maleskiven/segmentet, noe som betyr at man ved anvendelse av målesystemet ifølge oppfinnelsen får en hurtig indikasjon på dette slik at maleskiven/segmentet kan byttes ut.

Også når raffinøren anvendes for maling av cellulosemasse i en papirfabrikk er det av største vekt å kunne måle trykk og temperatur inne i raffinøren. Videre er målesystemet ifølge oppfinnelsen til stor hjelp under utprøving av malesegmenter med varierende og/eller nye mønster.

På fig. 1 vises to malesegment hvor det i kantpartiene er utfrest to spor slik at en skive med påmonterte trykk- og temperatursensorer som inngår i målesystemet i henhold til oppfinnelsen kan plasseres og forankres.

I fig. 2 vises kun nevnte skinne, og i fig. 3 vises en plate, som festes på fremsiden av skinnen som utgjør deler av de foretrukne utføringsformene av oppfinnelsen.

I figur 4 vises målte trykk- og temperaturkurver for godset som skal males passasje mellom og langsetter en raffinørs maleskiver under anvendelse av målesystemet i henhold til oppfinnelsen.

I det følgende beskrives foretrukne utføringsformer av oppfinnelsen under henvisning til figurene, og videre redegjøres oppfinnelsen mer detaljert.

Som tidligere angitt er maleskivene av idag vanligvis oppbygde av et stort antall malesegmenter plassert i en indre og en ytre ring. Bak segmentene finnes en homogen skive kalt stator. Segmentene er festet til statoren ved hjelp av bolter som føres inn i gjengede utfresninger på segmentets bakside.

I figur 1 vises to segment log 2 i den ytre ringen. Segmentenes godstykkelse regnet fra den bakre flaten til sokkelflaten kan være ca. 30 mm. Fra sokkelflaten stikker et stort antall langstrekte staver 3 opp, og som løper i radiell retning fra segmentets innerside til dets periferi. Enkelte av stavene 4 er avkappet og kortere enn andre. På den perifere del av segmentet løper tverrstaver 5 mellom de langstrakte stavene. I fig. 1 er malemønstret tegnet kun på en del av segmentet. Det viste mønster løper og gjentar seg selv langsetter hvert segment i den ytre ringen.

I kantpartiet til segmentene 1 og 2 er det utfrest et spor slik at de to segmentene tilsammen danner den langstrakte rektangulære fordypningen 6. Fordypningen går tvers gjennom segmentene 1 og 2. På baksiden til segment 1 er det festet et hylster 7 som kabelen løper gjennom (beskrives senere). Skinnen 8 vist i figur 2 passer i fordypningen 6 og innføres i denne fra baksiden. Skinnen 8 utviser to tverrgående staver 9 og 10. Tilsvarende fordypninger finnes på baksiden av segmentene 1 og 2 på begge sider av fordypningen 6. Stavene 9 og 10 passer presis i nevnte fordypning, og i og med at de to segmentene 1 og 2 boltes fast i den bakenforliggende statoren, forankres skinnen 8 meget stabilt i nevnte posisjon. Fremsiden 11 til skinnen 8 utviser et stort antall runde hull 12.1 disse hull og fortrinnsvis litt utenfor plasseres de følbare delene til trykksensorene og temperatursensorene. Det er nærmest en forutsetning at disse sensorene er små og tar liten plass. Slike sensorer finnes idag på markedet slik som angitt tidligere. Sensorene kan enten være sylindriske med den følbare delen i den ene enden, eller de kan være meget tynne f.eks. såkalte PT-100 element, og i disse tilfeller er det fordelaktig å feste elementet i den ene enden av en sylindrisk hylse. Hele eller hoveddelen av disse sylindriske (selvfølgelig behøver ikke tverrsnittet være rundt, men kan anta mange geometriske former) objekt strekker seg horisontalt gjennom skinnen 8. Objektene kan på en hvilken som helst kjent måte anbringes eller festes til skinnen 8. Eksempelvis kan objektene være utstyrt med gjenger og derigjennom gjenges fast i gjenger på fremsiden 11 som omslutter fordypningen eller hullet 12. Fra objektets motsatte side, dvs. i forhold til den følbare delen som vender mot godset som skal males, løper en eller flere kabler, og kabelen eller kablene fra de respektive følerne anbringes slik at de går gjennom skinnen 8 til en større fordypning eller hull 13. Denne kabelbunten (eller flere kabler samlet i en kabel) forlater skinnen 8 gjennom hullet 13 og løper videre f.eks. gjennom hullet 7 til et hull i den bakenforliggende statoren og videre til hvilken som helst av de tidligere angitte detekteringsenheter.

Skinnen 8 som vises i figur 2 er smalere i dens øvre fjerdedel (ca.). Dette skyldes at den bakenforliggende statoren utviser en utbuktning eller en topp som løper langs statorens periferi, og derfor utviser alle segment, inkl. segmentene 1 og 2, tilsvarende innbuktninger eller fordypninger slik at dette i sin tur nødvendiggjør den viste formen på skinnen 8. Om raffinørens stator er plan, kan skinnen 8 med fordel ha samme bredde langs hele skinnen. Videre kan skinnen 8 både være uten og ha en bakre vegg (bakside). Plasseringen av hullet 13 tilpasses til hvor hullet på den bakenforliggende statoren befinner seg. Antallet hull 12 i skinnen 8 bestemmes av hvor mange målepunkter man ønsker i hvert enkelt tilfelle.

Platen 14 som vises i figur 3 inngår som en del av en spesielt foretrukket utføringsform av målesystemet i henhold til oppfinnelsen. Istedenfor å feste trykk- og temperatursensorene til eller i skinnen 8, er det i enkelte tilfelle bedre å feste disse i eller på platen 14. Platens overflate overensstemmer hovedsakelig med ove.rflaten til fremsiden 11 på skinnen 8. Hullene eller fordypningene 15 overensstemmer med hullene 12 i fremsiden 11 på skinnen 8.1 dette tilfelle anvendes hullene 12 kun som gjennomganger for sensorene. Noen av hullene i såvel platen 14 som fremsiden 11 til skinnen 8 kan utnyttes for forankring av platen 14 til skinnen 8. Forankringer kan skje gjennom at skruer innføres i noen av hullene 15 og skrues fast i motsvarende hull utstyrt med gjenger. I dette arrangement er det for eksempel lett å inspisere sensorene ved å skru løs platen 14, ogdfra den rett ut slik at følerne frilegges via passasjen gjennom hullene 12 i skinnen 8. Hvis det skulle være nødvendig å bytte noen sensorer er det lett å gjøre dette. I henhold til denne utføringsform av målesystemet ifølge oppfinnelsen, kan skinnen 8 få sitte intakt i malesegmentet og/eller malesegmentene under hele deres livslengde.

I den utføringsform av målesystemet i henhold til oppfinnelsen som fremgår . av figurene 1 og 2, må man under bytte av f.eks. en sensor løsne både segment 1 og segment 2 fra den bakenforliggende statoren for på dette vis å komme frem til skinnen 8, og derigjennom også sensorene.

Av figur 1 fremgår det at fordypningen 6 (og dermed også vanligvis skinnen 8) er kortere enn segmentets høyde i radiell retning. Naturligvis kan fordypningen 6 og skinnen 8 være både kortere og lengre enn den lengde som fremgår av figur 1. F.eks. kan fordypningen 6 og skinnen 8 strekke seg langs hele høyden til segmentet. Videre er fordypningen 6 ikke nødvendig under alle forhold, og skinnen 8 kan innplasseres i en glipe mellom to malesegmenter. Dessuten behøver ikke en fordypning 6 plasseres i overgangen mellom 2 segmenter, men kan plasseres hvor som helst innom ett segment og evt. dele segmentet i to deler.

Som det fremgår av det tidligere angitte er det ifølge oppfinnelsen ikke nødvendig å anvende en skinne for forankring og beskyttelse av sensorene, men disse kan plasseres direkte i maleskiven eller malesegmentet. Hull som passer til sensorenes volum kan utfreses i segmentet mellom de langsgående stavene 3 og 4 (se fig. 1). Sensorene kan med fordel spres utover maleskivens ellers segmentets radius. F.eks. kan to par sensorer eller to kombinerte sensorer innplasseres mellom to staver fra segmentets nedre kant til avkapningen 16. Neste to par sensorer kan innplasseres i et rom som følger på avkapningen 16 i radiell retning og som begrenses av to langsgående staver og to tverrstaver 5. Dette avsluttes med f.eks. to par sensorer i et tilsvarende rom nesten lengst ut eller lengst ut mot segmentets periferi. Disse sensorene kan valgfritt forankres i segmentet. F.eks. kan man fylle det rommet som omgir sensorene med ett eller annet materiale, som etter ihelling størkner og dermed holder sensorene i et urokkelig grep. Det er også mulig å oppnå en god forankring gjennom vinger som utgår fra sensorene eller andre utstående element og til disse tilpasse fordypninger i segmentet. Også i dette tilfelle bør den følbare delen til følerne befinne seg 1 mm eller noen mm under overkanten til stavene 3 og 4.

I figur 4 vises det hvordan trykket og temperaturen forholder seg langs måleskivens radius. Maleskivens sentrum slutter ved radiell lengde 150 mm, og det er fra radiell lengde 450 mm ut til maleskivens periferi, dvs. omtrent motsvarende den ytre ringens segment på maleskiven, at både trykket og temperaturen varierer. Det er denne delen av maleskiven som beskrives som maleskivens aktive radius i denne patentsøknaden. Kurvene er fremskaffet ved hjelp av et målesystem ifølge oppfinnelsen. Det arrangementet som vises i figurene 1 og 2 inngikk i det nevnte målesystemet. Et flertall trykksensorer av fiberoptisk type var utplassert. Fra hver trykksensor gikk et signal via glassfiberledere til en repeteringsenhet omfattende en optoelektrisk enhet av typen SAMBA Sensors, og derifra gikk det omvandlede signalet til et målekort i en datamaskin som i sin tur var koblet til en skriver. Et flertall temperatursensorer var utplassert i nærheten av trykksensorene. Den følbare delen til disse sensorene besto av et tynt motstandselement av type PT-100. Signalene førtes via kabel til en sender TPJ22 av fabrikat INOR. Oppnådde spenningssignal gikk via en båndkabel til et målekort i en datamaskin som i sin tur var koblet til en skriver.

Et mateaggregat som sender ut en elektrisk strøm med 24 volts spenning ble anvendt for å drive målesystemet. Fra mateaggregatet gikk en første kabel til en sender, hvorfra ytterligere en kabel gikk til motstandselementet. En andre kabel gikk fra mataggregatet til en optoelektrisk enhet der den elektriske strømmen omvandles til lys, hvilket lys sendtes til trykksensoren gjennom en fiberoptisk kabel (glassfiberleder).

Forekomsten av mateaggregatet og midler til å overføre diverse former for energi til målesensorene er ikke tidligere kjent, og er i hvert enkelt tilfelle nødvendig, noe som med letthet innses av en fagkyndig person. F.eks. vil begrepet "en kabel utstyrt med sensor" normalt implisere at en kabel er koblet til en sensor parallelt med en som er koblet fra sensoren. Dette betyr av hver kabel inneholder minst to ledere. Det er selvfølgelig en mulighet å anvende et mateaggregat med en annen spenning enn 24 volt.

Av de forsøk som er utført, og hvilket resultat finnes eksemplifisert i figur 4, fremgår det at for et målesystem i henhold til oppfinnelsen er det mulig å følge både temperatur og trykk langsetter måleskiven, dvs. malesonen ved godset som skal males' ferd gjennom raffinøren. Målte verdier gjelder forsøk ifølge TMP-prosessen, dvs. istykkerriving av ved i form av flis til cellulosemasse.

Claims (8)

1. System for kontinuerlig måling av trykk og temperatur i slagsonen til raffinører anvendt i masse- og papirindustrien og tilsvarende industri ved anvendelse av et flertall separate trykksensorer og temperatursensorer eller kombinert trykk- og temperatursensorer utstyrt med en kabel eller at minst en av de homogene maleskiver eller maleskiver sammensatt av segmenter (1,2) langsetter maleskivens aktive radius, eller alternativt mellom, og i to av segmentene (1,2) langs maleskivens aktive radius, hvor kablene samles til en kabelbundt 7 eller transformeres til en annen kabel og forlater maleskiven gjennom et hull 13 i den, karakterisert ved at sensorene er anbragt på eller i malesegmentet (ene) og kabelbundten 7 eller kabelen er forbundet til en slepesko anbragt på raffinørens aksel hvorfra anslutningen leder til en evt. detekteringsenhet og etterfølgende presentasj onsenhet.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at trykk-og temperatursensorene er delvis innesluttet i en parallellepipedisk skinne 18 med minst 3 sider, derav 1 fremside 11 utstyrt med en eller flere fordypninger 12 som vender mot materialet som skal males, strukket langs maleskivens aktive radius, og at den følbare (kontakt) delen av trykk- og temperatursensorene er anordnet i fordypningene 12 og at skinnen 8 er festet til maleskiven, til segmentet eller mellom og/eller til to segmenter.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at den følbare (kontakt)-delen til trykk- og temperatursensorene, i stedet for å være anbragt på skinnens 8 fremside, er anbragt på en plate 14 som har en konstruksjon (fordypninger) 15 og overflate som hovedsakelig overensstemmer med fremsiden, og at platen 14 er festet til skinnens 8 fremside.

4. System i henhold til krav 1, karakterisert ved at trykk- og temperatursensorene anbringes i allerede eksisterende rom mellom staver i maleskiven eller segmentene 1,2 i minst to posisjoner.

5. System i henhold til krav 1-4, karakterisert " ved at trykksensorene er av en fiberoptisk type.

6. System i henhold til krav 1-4, karakterisert ved at trykksensorene er av en piezoresistant type.

7. System i henhold til krav 1-6, karakterisert ved at temperatursensorene består av motstandselementer.

8. System i henhold til krav 1-7, karakterisert ved ved at antallet av trykksensorer eller temperatursensorer eller kombinerte trykk- og temperatursensorer er 8 eller flere.