NO891285L - Pakning for en avstengerenhet i en utblaasningshindrer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en pakning for bruk i utblåsningshindrere for avstengning av olje- eller gassbrønner i nød-situasjoner, for derved å hindre farlige utblåsninger. Det er kjent flere ulike typer utblåsningshindrere. En type er en utblåsnlngshlndrer med avstenger, innbefattende et hus med et gjennomgående løp for borerøret. I huset er det på motliggende sider av det gjennomgående løp anordnet første og andre avstengerenheter. Disse kan beveges sideveis innover og utover, det vil si mot og fra hverandre, og er beregnet for bevegelse innover for lukking av innblåsningshindreren når det er nødvendig å stenge brønnen.

Slike utblåsningshindrere kan i sin tur deles opp i ulike typer. En type er den hvor avstengerne, når de beveges sideveis innover til lukket stilling, bare lukker rundt bore-røret og således stenger av ringrommet mellom borerøret og den omgivende vegg. En annen type er en utblåsnlngshlndrer hvor det benyttes såkalte skjæravstengere. Disse avstengere kapper borerøret og tetter deretter mot hverandre på en slik måte at således både borerøret og det omgivende ringrom avstenges. Begge disse avstengertyper inngår vanligvis i en komplett utblåsnlngshlndrer for en brønn.

Som eksempler på teknikkens stand skal det her vises til US-PS 3.434.729 og til 1982-83 Catalog of the Shaffer Division, NL Industries, Inc., sidene 6151-6156, 6162, 6180 og 6189. Disse publikasjoner viser enkle avstengere. Eksempler på skjæravstengere finner man i US-PS 3.736.982 og 1982-83 Catalog of the Shafford Division, NL Industries, Inc., sidene 6157, 6163 og 6172. Felles for disse to avstengertypene er at hver enkelt avstengerenhet innbefatter en bærer eller holder og en avstengerblokk som er forbundet med bæreren for begrenset relativ sidebevegelse ved hjelp av en dødgangs-forbindelse. Disse konstruksjoner kan således skilles fra andre typer utblåsningshindrere hvor de enkelte avstengere er utført mer eller mindre enhetlige, se eksempelvis US-PS 4.132.267, 4.313.496, 4.341.264, 4.132.266 og 4.347.898.

En fordel med den førstnevnte type, dvs. den hvor hver avstengerenhet Innbefatter en bærer og en avstengerblokk som kan beveges relativt bæreren, er at det kan anordnes en pakning mellom bæreren og avstengerblokken, hvilken pakning kan komprimeres og bringes til virkning ved relativ bevegelse av bærer og avstengerblokk. Som beskrevet nærmere i de foran nevnte patenter og i den nevnte katalog vil den innoverrettede bevegelse av avstengerblokkene til slutt stoppes, hvoretter bærerne kan fortsette å bevege seg innover en begrenset strekning. Derved aktiveres pakningene mellom blokkene og bærerne.

Dersom utblåsningshindreren er av den enkle avstengertype, som bare tetter rundt borerøret, er det hensiktsmessig å utforme konstruksjonen slik at tykkelsen til blokken og bæreren, målt i lengderetningen i forhold til borerøret, er i hovedsak lik. Dette er ønskelig fordi man derved maksi-maliserer det overflateareal som kreftene skal fordeles over.

Ved skjæravstengere, hvor man rett og slett skal kappe borerøret, og altså står overfor helt andre pakningskrav, har bærerne tradisjonelt vært utført som en avsatslignende konstruksjon som ligger under og bærer den respektive avstengerblokk. Bærerens maksimale tykkelse har derfor nødvendigvis vært vesentlig større enn tykkelsen til avstengerblokken. Fordi innretningens evne til avstengning av brønntrykk av en viss størrelse er en funksjon av avstenger-blokkens tykkelse i den nevnte lengderetning, står man her overfor en begrensende faktor ved de tidligere kjente innretninger av denne type. Sagt på en annen måte, det har vært nødvendig å utføre bærerne i skjæravstengerenhetene tykkere enn det som ideelt sett er ønskelig, nettopp for å få en adekvat tykkelse for avstengerblokken.

Et annet problem man står overfor ved tidligere kjente skjæravstengere, er at skjærknivene har vært montert på bærerne istedenfor på avstengerblokkene, for derved å unngå en eventuell for tidlig aktivering av pakningene. Ved denne kosntruksjon, også her som følge av begrensninger i den ønskede tykkelse av de ulike deler, har det vært vanlig å montere knivene på bærerne ved hjelp av vertikalt plasserte pinner som, dersom de brytes i stykker, nesten med auto-matisk sikkerhet vil falle nedover og eventuelt forstyrre annet utstyr i og rundt brønnen.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det en pakning som angitt i krav l's innledning, med de i karakteristikken angitte kjennetegn.

Andre hensikter, vesentlige trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av et utførelseseksempel, under henvisning til tegningene.

På tegningene viser:

Figur 1 et lengdesnitt gjennom en skjæravstenger i en utblåsnlngshlndrer med avstengerenhetene i åpen stilling,

figur 2 viser et snitt som i figur 1, med enhetene i lukket stilling og med borerøret kappet,

figur 3 viser et grunnriss av avstengerenheten i åpen stilling, idet det er lagt tvrrsnitt gjennom delene,

figur 4 viser et riss som i figur 3, med enhetene i lukket stilling,

figur 5 viser et grunnriss nedenfra av avstengerenhetene, delvis gjennomskåret og med enhetene i åpen stilling,

figur 6 viser et snitt I hovedsaken etter linjen 6-6 i figur 1,

figur 7 viser et snitt i hovedsaken etter linjen 7-7 i figur 1,

figur 8 viser et detaljutsnitt eter linjen 8-8 i figur 5,

figur 9 viser et perspektivriss av den første pakning, og

figur 10 viser et perspektivriss av den andre pakning.

I figur 1 er det vist en skjæravstenger, hvis hus er betegnet med 10. Huset 10 har et sentralt gjennomgående løp 12 som går vertikalt og tjener til gjennomføring av en borerørstreng 14. Uttrykkene "i lengderetningen" og "sideveis" skal her defineres ut i fra løpets 12 senterlinje med mindre annet spesielt angis. Denne senterlinje er i hovedsaken sammenfal-lende med de anvendte borestrengs 14 senterlinje. Uttrykk såsom "vertikalt" og "horslntalt" brukes også her under hensyntagen til de stilinger som utstyret vanligvis inntar, og har ingen annen, begrensende betydning.

Huset 10 inneholder et par kamre 16 og 18 på hver sin side av løpet 12. Kammerne 16, 18 er i hovedsaken like og opptar henholdsvis første og andre avstengerenhet.

Den første avstengerenhet, i kammeret 16, består av en bærer 20 og en avstengerblokk 22 som er montert på den sideveis sett innerste siden av bæreren 20. Av fig. 1, 3 og 6 vil det gå frem at blokken 22 i hvoedsaken kan beskrives som opp-bygget med en krummet, sideveis sett ytre side 24 og en indre side 26 som strekker seg på tvers mellom bueendene til den ytre side 24.

Bæreren 20 har en basis 28 med en uthulning 30. Denne uthulning 30 har en munning 32 med redusert diameter og er åpen utover gjennom basisen 28. Hulningen 30 opptar et flenselement 34 som med en hals 36 er tilknyttet en stempel-stang 38. Halsen 36 går gjennom munningen 32, og stempelstangen 38 er plassert utenfor. Som følge av de reduserte diametre for munningen 32 og halsen 26 vil flensen 34 og stempelstangen 38 danne motliggende skuldre som ligger an mot basisdelen 28. På velkjent måte er stempelstangen 38 forbundet med et stempel i en sylinder utformet i ett med huset 10. Stempelstangen 38 tjener således som et drivorgan hvormed bæreren 20 kan beveges frem og tilbake, dvs. sideveis innover og utover.

Bæreren 20 Innbefatter videre et par krummede armer 40,42 som strekker seg ut fra basisen 28 i motsatte retninger og sammen danner et i hovedsaken krummet opptak 44 rundt blokkens 22 ytre side 24. Opptaket 44 er således åpent innover, og i tillegg, best vist i fig. 1, er opptaket 44 også åpen oppover og nedover over hele sin dybde (regnet sideveis). Med andre ord bæreren 20 har ingen hylle- eller avsatslignende bæredel under blokken 22, slik tilfellet er i de mer konvensjonelle og tidligere kjente skjæravstengere.

Blokken 22 er forbundet med bæreren 20 ved hjelp av en dødgangsmekanisme slik at blokken 22 vil kunne beveges frem og tilbake sammen med bæreren 20 under påvirkning av drivorganet 38 og i tillegg vil kunne utføre en begrenset sideveis rettet bevegelse i forhold til bæreren 20. I hver bærearm 40,42 er det en bolt 46 som går løst gjennom armen og er skrudd inn i en hosliggende del av blokken 22. Hver bolt 46 har en flens 48 ved sin hodeende, og som vist i nedre halvdel av fig. 3 ligger denne flens 48 an mot en skulder 50 på bæreren 20 for derved å begrense den innoverrettede bevegelse av tilhørende blokk 22 i forhold til bæreren 20. Boltene 26 hindrer imidlertid ikke en relativ utadrettet bevegelse av blokken 22 i forhold til bæreren 20. Denne utadrettede bevegelse begrenses ved direkte anslag mellom blokken og bæreren.

Som vist vil det, når flensene 48 har anlegg mot skuldrene 50, forefinnes et gap 52 mellom blokken 22 og bæreren 20. Når således enheten som sådan beveges innover med drivorganet 38, og blokkens 22 bevegelse stoppes (nærmere om dette nedenfor), vil bæreren 20 fortsette sin innoverrettede bevegelse over en strekning som bestemmes av dybden til gapet 52. På en måte som skal forklares nærmere nedenfor vil dødgangsarrangementet bevirke en kompresjonsaktivering av en pakning, hvilken pakning i sin tur tjener til å presse blokken og bæreren sideveis fra hverandre, dvs. at pakningen forsøker å opprettholde gapet 52.

Av fig. 1 kan man se at blokkens 22 maksimale tykkelse, målt i den før nevnte lengderetning, i hovedsaken er lik bærerens 20 maksimale tykkelse, målt i samme retning. Dette betyr at man får en maksimalisering av det overflateareal som kreftene fordeles over under drift.

Den første avstengerenhet innbefatter videre et knivelement som i tverrsnitt har i hovedsaken L-form, med et sideveis innoverrettet kappeavsnitt 54 og et monteringsskaft 56 som strekker seg oppover i fra den sideveis sett ytre ende av kappeavsnittet 54. Som vist i fig. 3 har kutteavsnittet 54, sett i planrisset, etgrunt innhakk dannet av to mot hverandre skrånende kanter 58, for derved å øke kontaktarealet mot borerøret 14. Bokkens indre side 26 har ved sitt nedre hjørne en underskjæring 60 som er utformet for opptak av monteringsskaftet 56. Skaftet 56 er forbundet med blokken 22 ved hjelp av horisontalt plasserte skruer 62. Som følge av denne orientering og skruenes plassering i forhold til det L-formede knivelement 54,56 vil skruene 62 være mindre utsatt for brudd under bruk enn tilfellet er for de konvensjonelle, vertikale forbindelsesorganer. Selv om de skulle bryte vil de av samme årsak ha en mindre tendens til å bevirke komplika-sjoner ved å falle ned i brønnen.

Den første enhet innbefatter videre en første pakning, se fig. 9, betegnet med 64. Pakningen 64 er et monolittisk elastomert legeme med en krummet del 66 som i bruk ligger med åpningen innover. I den etterfølgende beskrivelse av pakningen 64 vil altså bueåpningen til delen 65 være rettet sideveis sett innover, og pakningens lengderetning faller sammen med senterlinjen til buen 66. Denne senterlinje er parallell med hele innretningens senterlinje.

Endene til buen 66 er fortykket noe, slik det er vist på tegningen og pakningen innbefatter videre et par i lengderetningen forløpende avsnitt 68 som strekker seg nedover i fra buens 66 ender. Disse vertikale avsnitts nedre ender går over i et par mindre avsnitt 70 som skrår nedover og sideveis utover. Mellom disse har pakningen 64 en tverrdel 72. Denne tverrdel er rettlinjet og forbinder avsnittenes 70 nedre ytre ender med hverandre.

Plasseringen av de ulike pakningsavsnitt i avstengerenheten går best frem av fig. 1, 3, 5 og 6. Avstengerblokken 22 er ved sin krummede øvre ytre kant forsynt med et inntrukket parti 74 for opptak av pakningsbuen 66. Bæreren 20 har ved sin øvre og sideveis sett indre krummede kant en flens 76 som går inn i avtrapningen 74 for anlegg mot pakningsavsnittet 66. Blokkens 22 indre side 26 er utformet med et par vertikale spor 78 for opptak av pakningsavsnittene 68 (fig. 5). Sporene 78 er dimensjonert slik at pakningsavsnittene 68 vil rage litt innover og ut fra blokkflaten 26. Pakningsavsnittene 70,72 opptas i et korresponderende sporsystem 80 i knivelementets monteringsskaft 56. Pakningsavsnittet 66 sørger således for tetning mellom blokken 22 og dens bærer 20 og vil vanligvis virke til å presse blokken og bæreren sideveis fra hverandre for opprettholdelse av gapet 52. Pakningsavsnittene 70,72 sørger for tetning mellom blokken og kniven. Når utblåsningshindreren er lukket vil pakningsavsnittene 68 tette mot den andre avstengerenhet, og pakningsavsnittet 66 vil tette mot huset. Dette vil bli nærmere forklart nedenfor.

Den andre avstengerenhet, som befinner seg i kammeret 18, er også bygget opp med en bærer 20' og en avstengerblokk 84. Bæreren 20', dens drivorgan (stempelstengen 38') og dødgangs-forbindelsen med avstengerblokken 84 er i hvoedsaken utført på samme måte som foran beskrevet i forbindelse med bæreren 20 i den første enhet. Bæreren 20 skal derfor ikke beskrives nærmere, idet det gjøres oppmerksom på at de deler som i hovedsaken er identiske med de allerede beskrevne i forbindelse med den første avstengerenhet, har de samme henvis-ningstall, med et indekstillegg.

Den andre avstengerenhet 84 ligger forsåvidt på den første avstengerblokk 22, idet dens maksimale tykkelse i hovedsaken er lik tykkelsen til bæreren 20'. På samme måte som blokken 22 har blokken 84 en krummet ytterside 86 som er anordnet i opptaket 44' i bæreren 20', hvilket opptak dannes av bærerens armer 40' og 42'. Blokken 84 har også en tverrgående innerside 88. Bokken 84 adskiller seg fra blokken 22 først og fremst ved utformingen i området ved innersiden 88.

Ved sin indre og nedre kant har blokken 84 en utsparing 90 som er åpen innover og nedover. Nær innerflaten 88 strekker blokken 84 seg nedover og danner innerveggen i utsparingen 90, og danner også et anslag 92 beregnet for samvirke med kappeavsnittet 54 på knivelementet i den første avstengerenhet, for utøvelse av en skjærkraft på borerøret 14.

På samme måte som den første enhet har den andre avstengerenhet en pakning 94, se fig. 10. Denne pakning betegnes heretter som den andre pakning. Pakningens 94 sidderetning og lengderetning defineres på lignende måte som for pakningen 64. Pakningen 94 har et krummet avsnitt 96 med fortykkede endepartier. Fra pakningsbuens 96 ender går det vertikale forbindelsesavsnitt 98. Disse avsnitts nedre ender er forbundet med hverandre med et tverrgående avsnitt som innbefatter et sideveis sett indre, deformerbart tetningsavsnitt 99 og et ytre, stivt bæreparti 100. Avsnittene 96, 98 og 99 utgjør et monolittisk elastomert materiale, mens avsnittet 100 er et metallelement som er limt til elementet 99. Tverravsnittene 99, 100 betegnes nedenfor også som "knivpakningselement".

Blokken 84 er vid sin øvre ytre kant forsynt med en avsats 102 for opptak av det krummede pakningsavsnitt 96. Frem-springet 76' på bæreren 20' går inn i dette avtrappede parti 102 for anlegg mot pakningsavsnittet 96. Pakningsavsnittene 98 er plassert i spor 104 på blokkens innerside 88 og rager litt innover og ut fra denne innerside. Knlvpaknlngselementet 99, 100 er plassert i en utsparing 90, med den innerste flaten til pakningsavsnittet 99 i anlegg mot innerveggen i utsparingen, bak anslaget 92. Den nedre flaten til pakningsavsnittet 99 vender nedover for tettende samvirke med den øvre flaten på knivens 54, 56 kappeavsnitt 54.

Som følge av dødgangsforbindelsen mellom blokken 84 og dens bærer 20' kan hele enheten beveges innover ved hjelp av driv-anordningen eller stempelstangen 38'. Når blokken 84 stoppes vil bæreren 20' kunne fortsette sin bevegelse innover, tilstrekkelig til å lukke gapet 52'. Begge avstengerenheter har således en lignende dødgangsforbindelse. Denne dødgangsvirkning utnyttes for kompresjonsaktivering av pakningene 64 og 94. For skikkelig aktivering av pakningsavsnittet 99 på knivpakningselementene 99, 100 i den andre pakningen 94 er den andre avstengerenhet forsynt med et pakningsaktivatorelement i form av en stang 106.

Stangen 106 er festet til blokken 84 ved den innoverrettede vegg i utsparingen 90, under utnyttelse av en dødgangsfor-bindelse her. Således går skruer 108 løst gjennom boringen i stangen 106 og er skrudd inn i blokken 84. Boringen i stangen 106 er forsenket slik at skruehodene kan opptas, og i boringen dannes det derfor innoverrettede skuldre 110 som danner anslag for skruehodene. Når skruene 108 er skrudd helt inn i blokken 84 vil det foreligge en klaring mellom de respektive hoder 108 og de respektive skuldre 110.

Av figur 5 går det frem at endene til stangen 106 er opptatt i innover åpne hakk 112' i bærerens 20' armer 40',42'. Bunnene i disse hakkene 112' ligger således an mot stangen 106. Når den andre avstengerenhet beveges innover og blokken 84 stoppes, vil bæreren 20' fortsette å bevege seg innover og vil derfor ta med seg stangen 106 i den grad klaringen mellom skruehodene 108 og skulderen 110 tillater det. Derved presses stangen 106 mot knlvpaknlngselementet 99,100. Stangen 106 ligger an mot den utadvendte side på knlvpaknlngselementet, dvs. at stangen legger seg an mot bæreavsnittet 100, og den nevnte innoverrettede bevegelse av stangen 106 vil derfor bidra til å trykke knivåpningselemen-tet 99, 100 sammen mellom stangen 106 og anslaget 92. Derved presses det deformerbare tetningsavsnitt 99 nedover og til tetningssamvirke med knivavsnittet 54.

Som best vist i fig. 1, 5, 8 og 10 har knivpakningselementets stive del 100 en underskjæring langs sin ytre og nedre kant, betegnet med 114. Stangen 106 har en leppe eller tunge 116 som strekker seg sideveis innover og inn i underskjæringen 114 og danner en understøttelse for delen 100. Pakningsdelen 100 har i sin tur en forlengelse 118 som delvis ligger under pakningsavsnittet 99 og støtter dette.

Som nevnt er bærerne 20,20' i hovedsaken identiske. Som vist i fig. 5 har således bæreren 20 hakk 112 som svarer til hakket 112' i bæreren 20'. Disse hakkene tjener intet formål i bæreren 20, men er heller ikke i veien. Selv om man således kunne ha utelatt hakkene her så er de der allikevel, fordi en av fordelene med foreliggende oppfinnelse er at man kan benytte standardiserte komponenter, særlig da identiske bærere for montering av avstengerblokkene i utblåsningshindreren.

De samme bærertyper kan også benyttes for vanlige avstengerblokker. Hakkene er slik utformet og plassert at de ikke på noen måte virker forstyrrende ved monteringen eller bruken av slike avstengerblokker.

For å lukke utblåsningshindreren, dvs. for å kappe og avstenge en borestreng, beveges de to avstengerenheter innover til de stillinger som er vist i figur 2 og 4. Knivens kappeavsnitt 54 og anlegg 92 vil sammen bidra til å tilveiebringe en skjærkraft som kapper borerøret 14 i de to deler 14a,14b. Den avkappede nedre enden til den øvre rørdel 14a trykkes sammen med blokkenes innerflater 26 og 88. Disse flaters øvre partier er trukket noe inn og avskrådd som vist ved 26a og 88a, for å gi plass for det hosliggende røravsnitt som er ikke er helt sammentrykket. Til slutt vil blokkenes 22, 84 innoverrettede bevegelse stoppes. På dette tidspunkt vil de vertikale pakningsavsnitt 68 i den første pakning ha fått anlegg mot de vertikale pakningsavsnitt 98 i den andre pakning.

De krummede pakningsavsnitt 66 og 96 vil også ha fått anleggssamvirke med de respektive opphøyede veggpartier 120 og 122 I kammerne 16 og 18. Pakningsavsnittene 66,96 vil således danne en total ringpakning i den øvre del av huset rundt løpet 12. For å sikre at pakningsavsnittene 66, 96 får anlegg mot veggpartiene 120,122 er kammernes 16 og 18 respektive nedre vegger utført med svake påløpsskråninger.

Kappeavsnittet 54 vil ha beveget seg til en i det minste delvis innretting i forhold til tetningsavsnittet på knlvpaknlngselementet, og den avkappede øvre rørende 14b vil være opptatt i utsparingen 90. Knlvpaknlngselementet 99 og pakningsavsnittene 68 og 98 tetter således mellom de to enheter, og pakningsavsnittene 66 og 96 tetter mellom de respektive blokker og deres bærere såvel som mellom enhetene og huset, rundt i løpet 12. Det er således tilveiebragt en avtetning både for det indre av rørdelen 14b og ringrommet. Når det her nevnes at røret er avtettet så skal dette oppfattes på den måten at røret er blokkert mot forbindelse med rommet over utblåsningshindreren, og ikke at det i og for seg er tilveiebragt en tetning tvers over røret som sådan.

Bærerne 20,20' vil fortsette å bevege seg litt innover som følge av dødgangsforbindelsene, og pakningsavsnittet 99 vil aktiveres og strammes til som beskrevet ovenfor. Også pakningsavsnittene 66 og 99 aktiveres og strammes eller komprimeres mellom de respektive blokker og bærere. Når avstengerenheten er i fullt lukket stilling, som vist i fig. 2 og 4, vil gapene 52,52' være lukket, og det vil foreligge klaringer mellom blotflensene 48 og skuldrene 50 og mellom blotflensene 48' og skuldrene 50'. Også klaringene mellom skuldrene 110 og hodene på skruene 108 er lukket, og det foreligger klaring mellom stangen 106 og blokken 84.

Claims (8)

1. Pakning for en avstengerenhet i en utblåsnlngshlndrer, karakterisert ved at den innbefatter et krummet avsnitt (66,96) med motliggende endedeler, med bueåpningen vendt innover, et par forbindelsesavsnitt (68,98) som går enhetlig utf ra de respektive endepartier av det krummede avsnitt og strekker seg i hovedsaken i lengderetningen derfra, og et tverrgående avsnitt (72,99) som strekker seg enhetlig fra forbindelsesavsnittene (68,98)F, og forbinder disse, i en stilling i en avstand fra det krummede pakningsavsnittets endedeler, regnet i lengderetningen, idet dette tverravsnitt (72,99), er utformet med en utsparingsåpning i en sideveis utadrettet retning og danner en bæreflate som vender fra det krummede avsnitt, sett i lengderetningen.

2. Pakning ifølge krav 1, karakterisert ved at det krummede avsnitt (66,96) og tverravsnittet (72,99) er anordnet ved de sett i lengderetningen motliggende ender av de nevnte forbindelsesavsnitt (68,98).

3. Pakning ifølge krav 2, karakterisert ved at utsparingen utgjøres av en underskjæring (114) som strekker seg langs i hovedsaken hele lengden av det tverrgående avsnitt (99,100) på dettes sideveis sett ytre side.

4. Pakning ifølge krav 3, karakterisert ved at det nevnte tverravsnitt innbefatter et sideveis sett indre, deformerbart tetningsavsnitt (99) og et sideveis sett ytre, stivt bæreparti (100) hvor utsparingen er utformet

5. Pakning Ifølge krav 4, karakterisert ved at bærepartiet (100) er forbundet med tverravsnittets tetningsparti (99).

6. Pakning ifølge krav 5, karakterisert ved at bærepartiet (100) har en forlengelse (118) som i lengderetningen ligger under en del av tverravsnittets tetningsparti (99).

7. Pakning Ifølge krav 2, karakterisert ved at tverravsnittet innbefatter et sideveis sett indre, deformerbart tetningsparti (99) og et sideveis sett ytre, stivt bæreparti (100) hvor utsparingen er utformet.

8. Pakning ifølge krav 7, karakterisert ved at det krummede pakningsavsnitt (96), forbindelsesavsnittene (98) og tetningspartiet (99) i tverravsnittet utgjør et monolittisk elastomert legeme.