NO885371L - Fremgangsmaate og middel for konservering av hoey. - Google Patents

Abstract

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et middel for konservering av høy og annet tørket grovfor for dyr. Et middel som har evne til å avstedkomme et høyt osmotisk trykk i forets fuktighet, tilføres foret i finfordelt form og i en mengde som er virksom med hensyn til å blokkere sopputvlkllng og enhver annen biologisk aktivitet, og det således behandlede fAr taes hånd om og lagres. Midlet Ifølge oppfinnelsen utgjøres av en ved anvende1-sestemperaturen stabil, konsentrert vandig oppløsning av en elektrolytt med stor vannoppløselighet, som ikke inneholder bestanddeler som er skadelige,. for dyr eller mennesker.

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for konservering av høy og annet tørket grovfor for dyr, spesielt drøvtyggere og hester. Oppfinnelsen angår dessuten et middel for utførelse av fremgangsmåten.

Å behandle engfor for å oppnå et høy av god kvalitet skaper ofte problemer: Det kan være vanskelig å slå høyet på grunn av

f.eks. regn og fuktig vær.

Det kan være vanskelig å tørke høyet på grunn av

regn og fuktig vær.

Dårlig innhøstet og dårlig tørket høy er vanskelig

å lagre.

Dårlig lagret høy kan fra mange synspunkter være forkastelig for de dyr som skal spise høyet, fordi skadelig sopp i høyet til dels nedsetter næringsverdien og til dels kan være direkte skadelig for dyrene.

Således er det av den største betydning å oppnå et godt lagret høy. Risikoen for lagringsskader øker dessuten når man med moderne teknikk f.eks. håndterer høyet i store baller. Slike baller er kompakte og er vanskelige å etter-tørke.

Tidligere ble høy for den alt overveiende dels vedkommende tørket ved hesjing. Normalt ble det da oppnådd et tørrsubstansinnhold (TS-innhold) på ca. 85%. Høyet inneholder uunngåelig såvel en engflora som en lagringsflora av muggsporer. For å hindre disse i å utvikle seg ble det tilsatt for hånd 10-15 kg natriumklorid (koksalt) pr. tonn høy ved innleggingen i høyloft eller låve. Denne tilsetning gav dessuten en smaksforbedring. Lagringssoppene vokser ved lavere vanninnhold enn engsoppene. Lagringssoppene er rikelig spordannende. Risikoen for at muggsporene skal utvikle seg, øker ved øket fuktighet i høyet.

Den teknikk som for tiden benyttes, i henhold til hvilken høyet tørkes i en streng på marken med vending et antall ganger og strengen taes direkte opp og presses til baller eller storhaller, har medført kraftig øket risiko for muggskader på høyet. Man er her i betydelig større grad enn tidligere utlevert til værgudene, og det er vanskelig å oppnå det samme høye TS-innhold som ved hesjing og tørking i høyloft. Tilførsel av salt i tørr form ved opptagning av en streng er ikke effektivt på grunn av manglende homogen fordeling i høyet. I praksis har det vist seg at selv om bare en mindre del er forblitt ubehandlet og muggutvikling har funnet sted der, har hele partiet måttet kasseres. Dersom muggutvikling kommer i gang, medfører dette en rekke problemer: Næringsverdien og energiinnholdet reduseres. Muggsporer i større mengder irriterer åndedretts- veiene hos såvel dyr som personell og kan f.eks.

gi lungeinflammasjon.

Mugg påvirker betingelsene i fordøyelseskanalen

hos dyr.

Muggtoksiner kan f.eks. gi kroniske nyreskader,

abort og redusert forutnyttelse.

Muggtoksiner overføres til melken og volder problemer under behandlingen i meieriet. Slik melk må i prinsippet kasseres.

Muggdannelse gir således arbeidsmiljøproblemer og påvirker dyrenes helse og melken. Hertil kommer de økonomiske konsekvenser. Dersom betingelser for muggdannelse foreligger, skjer det ved nedbrytning av organisk substans under varme-utvikling dannelse av kullsyre og vann som virker akselere-rende på muggutviklingen. Man sier at høyet "puster". Mest påtagelig er dette i store baller.

Av de ovennevnte grunner og ut fra hittidig almen erfaring frarådes jordbrukerne å anvende kjemiske konserve-ringsmidler for høy. Det anses at jevn innblanding og dermed et tilfredsstillende resultat er praktisk talt umulig å oppnå, se f.eks. brosjyren "Något om mogelgifter" utgitt av Svenska Mejeriernas Riksforening, 1986.

Det har nu imidlertid overraskende vist seg mulig

å oppnå en effektiv konservering uten de innledningsvis antydede alvorlige problemer. For dette formål tilveiebringes ved hjelp av oppfinnelsen en fremgangsmåte som kjennetegnes

av de trekk som fremgår av de tilhørende patentkrav 1-3, og et middel kjennetegnet ved de trekk som fremgår av de tilhørende patentkrav 4-7.

Oppfinnelsen går ut på å hindre enhver form av fermentativ og annen biologisk aktivitet, til forskjell fra hva som ønskes ved ensilering, hvor nyinnhøstet grovfor i utørket form behandles for å motvirke smørsyre- og eddiksyre-fermentering og skape gunstige betingelser for melkesyre-fermentering.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tilføres foret således et middel med evne til å avstedkomme et høyt osmotisk trykk i forets fuktighet. Midlet tilføres i finfordelt form i en mengde som er virksom med hensyn til å blokkere veksten av skadelig sopp. Det således behandlede for blir deretter lagret.

Midlet blir hensiktsmessig tilført foret ute på jordet i forbindelse med opptagningen av dette fra marken eller transporten av foret til lagringsplassen, fortrinnsvis ved påsprøytning med munnstykke.

Midlet ifølge oppfinnelsen for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utgjøres i det vesentlige av en ved anvendelsestemperaturen stabil, konsentrert,

vandig oppløsning av elektrolytt med stor vannoppløselighet som ikke inneholder elementer som er skadelige for dyr eller mennesker.

Det foretrekkes at elektrolytten utgjøres av jordalkalimetallklorid. Spesielt foretrekkes kalsium- og/eller magnesiumklorider.

I den hensikt å forbedre oppløsningens stabilitet ved anvendelsestemperaturen kan inntil 10% propylenglycol, glycerol eller annet tilsetningsmiddel for nedsettelse av utkrystallisasjonstemperaturen tilsettes den vandige oppløs-ning. Dette er viktig, da man etterstreber konsentrerte elektrolyttoppløsninger, men må unngå utfeininger, f.eks.

som følge av krystallisasjon, som blokkerer utsprøytnings-utstyret og umuliggjør fortsatt utsprøytning.

Oppfinnelsen skal nu beskrives nærmere, delvis i form av et utførelseseksempel og med henvisning til den vedføyede figur, som er et diagram som viser osmosekoeffisi-enten som funksjon av elektrolyttkonsentrasjonen. Alle prosenttall her og i det foranstående er på vektbasis.

Dersom man i høyet - i forbindelse med opptagningen

- avstedkommer en jevn fordeling av elektrolytt i avpasset mengde, vil det derved oppnådde osmotiske trykk forhindre at floraen av muggsporer kan utvikle seg og likeledes forhindre fermentasjonsprosesser• En jevn fordeling avstedkommes i henhold til oppfinnelsen ved at en konsentrert oppløsning av en egnet elektrolytt utsprøytes i finfordelt form. En slik oppløsning vil ikke segregere, men fester seg til høyet på grunn av sin klebrighet, som er desto større jo mer konsentrert elektrolyttoppløsningen er. Dessuten skjer det ved diffusjon ytterligere penetrering og fordeling. Til en slik elektrolytt må det stilles en rekke krav: Den må ikke bestå av stoffer som er giftige eller

skadelige for dyrene.

Den må ikke ha noe skadelig innhold av visse

forurensninger, som f.eks. tungmetaller. Konsentrerte oppløsninger må kunne tilberedes uten risiko for krystallisasjon eller utfelning ved

temperaturer som er aktuelle ute på jordet.

Den må gi et høyt osmotisk trykk.

For en rekke i og for seg ulike elektrolytter er

det på den vedføyede figur angitt sammenheng mellom konsent-rasjon og osmosekoeffisient. Det viser seg her at de fore-trukne elektrolytter magnesiumklorid og kalsiumklorid markant skiller seg ut fra de øvrige elektrolytter. Den bakenforlig-gende årsak til dette er at magnesiumklorid og kalsiumklorid i vandig oppløsning binder til seg - som et skall - et stort antall vannmolekyler og dermed reduserer mengden av fritt bevegelige vannmolekyler. De øvrige eksemplifiserte elektrolytter binder et lite antall vannmolekyler og får dermed lavere osmosekoeffisient. Magnesium, kalsium og klorid er dertil livsnødvendige mineralbestanddeler for dyr.

Eksempel

Et høy som var blitt tørket i en streng på jordet til 75% tørrsubstans, og som var blitt presset til baller, ble sammenlignet ubehandlet og behandlet i tilknytning til pressingen ved påsprøytning av 20 liter pr. tonn høy av en oppløsning inneholdende 17,1% MgCl2og 23,3% CaCl2• Vurdering av resultatet ble foretatt etter tre måneders lagring.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for konservering av høy og annet grovfor for dyr, karakterisert ved at et middel med evne til å gi et høyt osmotisk trykk i forets fuktighet tilføres foret i finfordelt form og i en mengde som er virksom med hensyn til å blokkere utviklingen av sopp og enhver annen biologisk aktivitet, og at det således behandlede for taes hånd om for lagring.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at midlet tilføres foret på jordet i forbindelse med opptagningen av foret fra marken eller i forbindelse med dets transport til lagringsplass.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at midlet tilføres ved utsprøytning med munnstykke.

4. Middel for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at det utgjøres av en ved anvendelsestemperaturen stabil, konsentrert vandig opp-løsning av elektrolytt med høy vannoppløselighet, som ikke inneholder bestanddeler som er skadelige for dyr eller mennesker.

5. Middel ifølge krav 4, karakterisert ved at elektrolytten utgjøres av kalsium- og/eller magnesiumklorid.

6. Middel ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at den vandige oppløs-ning inneholder 25-50% elektrolytt, fortrinnsvis ca. 35%.

7. Middel ifølge krav 4-6, karakterisert ved at det inneholder inntil 10% propylenglycol, glycerol eller annet tilsetningsmiddel for å nedsette den vandige oppløsningsutkrystalliseringstem-peratur.