NO882647L - IGE-INDUCED REGULATORY (EIR) COMPOSITIONS. - Google Patents

IGE-INDUCED REGULATORY (EIR) COMPOSITIONS.

Info

Publication number
NO882647L
NO882647L NO882647A NO882647A NO882647L NO 882647 L NO882647 L NO 882647L NO 882647 A NO882647 A NO 882647A NO 882647 A NO882647 A NO 882647A NO 882647 L NO882647 L NO 882647L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
ige
cells
composition
molecular weight
eirg
Prior art date
Application number
NO882647A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO882647D0 (en
Inventor
John F Marcelletti
David H Katz
Original Assignee
Medical Biology Inst
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from PCT/US1987/002472 external-priority patent/WO1988002631A1/en
Application filed by Medical Biology Inst filed Critical Medical Biology Inst
Publication of NO882647D0 publication Critical patent/NO882647D0/en
Publication of NO882647L publication Critical patent/NO882647L/en

Links

Landscapes

  • Compositions Of Macromolecular Compounds (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører immunologi generelt, og spesifikt komposisjoner med aktiviteter relatert til regulering av IgE antistoff respons, og som kan være nyttig ved behandling av allergiske sykdommer, eller parasittin-feksjoner. The present invention relates to immunology in general, and specifically to compositions with activities related to the regulation of IgE antibody response, and which may be useful in the treatment of allergic diseases, or parasite infections.

Lymfocyter som uttrykker celleoverflatereseptorer for Fc-delen(e) til immunoglobulinmolekyler (FcR) har vært med-virkende til regulering av den humorale immunresponsen (J. Immunol. 130:521, Immunol. Rev. 56:51, Proe. Nati. Acad. Sei. 80: 2323, J. Immunol 133:1087). Gjennomførte observasjoner har betraktet innbefattingen til FcR<+>T-cellene i isotypespesifikk regulering av antistoffproduksjon. Rollen til lymfoide celler som uttrykker FcR for IgE (FcRc) ved regulering av IgE antistoffsyntese, er nøye blitt studert (J. Immunol. 133:2821, 133:2829, 133: 2837, 133:2845, Immunol. Today 4:182). T-lymfocytene utviser en forsterkende isotyp-spesifikk påvirkning på IgE antistoffsyntese uttrykkende høye nivåer av FcRc, mens de som undertrykker IgE-syntesen mangler lett detekterbar celleoverflate FcRc. Rollen som B-cellene har ved regulering av IgE antistoffsyntese er nylig blitt oppdaget. B-celler som regulerer IgE-syntese gjør dette ved først å virke på bestemte T-subseter (J. Immunol. 133:2821, JL33:2829, 133:2837). Lymphocytes expressing cell surface receptors for the Fc part(s) of immunoglobulin molecules (FcR) have been instrumental in regulating the humoral immune response (J. Immunol. 130:521, Immunol. Rev. 56:51, Proe. Nati. Acad. Sci. 80: 2323, J. Immunol 133:1087). Conducted observations have considered the involvement of the FcR<+>T cells in isotype-specific regulation of antibody production. The role of lymphoid cells expressing FcR for IgE (FcRc) in regulating IgE antibody synthesis has been carefully studied (J. Immunol. 133:2821, 133:2829, 133: 2837, 133:2845, Immunol. Today 4:182) . The T-lymphocytes exhibit an enhancing isotype-specific effect on IgE antibody synthesis expressing high levels of FcRc, while those that suppress IgE synthesis lack easily detectable cell surface FcRc. The role of B cells in regulating IgE antibody synthesis has recently been discovered. B cells that regulate IgE synthesis do so by first acting on specific T subsets (J. Immunol. 133:2821, JL33:2829, 133:2837).

Utsetting av normale lymfoide celler for egnede nivåer av IgE, enten in vivo eller in vitro, stimulerer en forsterket uttrykking av FcR ved disse cellene (J. Clin. Invest. 64:714, Allergy 39: 81, Immunol. Today 4:182). Økende mengder av FcRc<+->lymfoide celler er funnet i mennesker og eksperimentelle dyr som utviser forhøyede serum IgE-konsentrasJoner. In vitro-utsetting for humane, rotter eller murine lymfocyter for hensiktsmessige konsentrasjoner av IgE resulterer i forsterket uttrekking av FcRe , hvor en signifikant 3H del er T- ' celler. FcR,-<4>'T-celler frigjør IgE-bindende faktorer (IgE-BF) som forsterker IgE antistoffproduksjon. T-celler som produserer IgE-BF med IgE klasse-selektiv undertrykkende aktivitet uttrykker relativt lite FcRc , men uttrykker Fc-reseptorer (FcR) for andre antistoffklasser (f.eks. IgG). Exposure of normal lymphoid cells to appropriate levels of IgE, either in vivo or in vitro, stimulates enhanced expression of FcR by these cells (J. Clin. Invest. 64:714, Allergy 39: 81, Immunol. Today 4:182) . Increasing numbers of FcRc<+->lymphoid cells have been found in humans and experimental animals exhibiting elevated serum IgE concentrations. In vitro exposure of human, rat or murine lymphocytes to appropriate concentrations of IgE results in enhanced elicitation of FcRe, where a significant 3H portion is T-' cells. FcR,-<4>'T cells release IgE-binding factors (IgE-BF) which enhance IgE antibody production. T cells producing IgE-BF with IgE class-selective suppressive activity express relatively little FcRc, but express Fc receptors (FcR) for other antibody classes (eg, IgG).

Forholdene ved lymfocytenes FcRc-uttrykking, som resulterer i produksjon av både forsterkende og hemmende former av Ig-BF, som reflekterer aktivering av en kompleks kaskade av cellulære og molekylære interaksjoner som virker slik at den opprettholder normal homostatisk regulering i IgE antistoffsystemet, er blitt rapportert (J. Immunol. 133:2821, 133:2829, 133:2837, 133:2845, Allergy 39:81). Noen av disse molekylære mellomproduktene i denne kaskaden er blitt betegnet i IgE-indusert regulerende midler eller EIR. Den begynnende innledende hendelsen i denne kaskaden er interaksjonen av IgE med FcRc<+>B-celler. Denne interaksjonen resulterer i frigjøring av B-celleavledet oppløselig mediator, betegnet i EIRg, som med en gang kan indusere at andre B-celler uttrykker FcRc, og likeledes induserer Lyt-1<+>T-celler til å frigjøre IgE-isotypespesifikk undertrykkende molekyl, undertrykkende faktor ved allergi (SFA). SFA har vist å undertrykke fortsatt IgE-syntese både in vivo og in vitro (Allergy 39:81). SFA, som i seg selv ikke er en IgE-bindende faktor, virker på et annet subset av Lyt-l<+->celler sfor å indusere produksjon av en spesiell type IgE-bindende faktor, betegnet undertrykkende effektormolekyl (SEM). SEM antas å virke direkte på IgE-produserende B-celler for å inhibere fortsatt IgE-syntese, og har vist seg å inhibere EIRg-indusert FcRc-ekspresjon ved B-celler. SEM kan være identisk til det undertrykkende IgE-BF beskrevet av andre (J. Immunol. 133:803). The conditions of lymphocyte FcRc expression, resulting in the production of both enhancing and inhibitory forms of Ig-BF, reflecting the activation of a complex cascade of cellular and molecular interactions that act to maintain normal homeostatic regulation in the IgE antibody system, have been reported (J. Immunol. 133:2821, 133:2829, 133:2837, 133:2845, Allergy 39:81). Some of these molecular intermediates in this cascade have been termed IgE-induced regulators or EIRs. The initial initiating event in this cascade is the interaction of IgE with FcRc<+>B cells. This interaction results in the release of B cell-derived soluble mediator, designated EIRg, which can at once induce other B cells to express FcRc, and likewise induce Lyt-1<+>T cells to release IgE isotype-specific suppressor molecule , suppressive factor in allergy (SFA). SFA has been shown to suppress continued IgE synthesis both in vivo and in vitro (Allergy 39:81). SFA, which is not itself an IgE-binding factor, acts on another subset of Lyt-1<+> cells to induce the production of a special type of IgE-binding factor, termed suppressive effector molecule (SEM). SEM is thought to act directly on IgE-producing B cells to inhibit continued IgE synthesis, and has been shown to inhibit EIRg-induced FcRc expression by B cells. SEM may be identical to the suppressive IgE-BF described by others (J. Immunol. 133:803).

Forsterket uttrykking av FcReved B-celler utsatt for IgE og EIRg ser ut til å være stimulans for den forsterkede armen i dette nettverket, dermed den hermostatiske betydningen av SEM-mediet inhiberingen til dette steg beskrevet i avsnittet ovenfor (J. Immunol. 133:2829, 133:2837, 133:2845). Forsterk-ningsarmen til kaskaden blir dannet når FcRc<+>B-celler reagerer med Lyt-2<+>T-celler, en interaksjon som stimulerer slike T-celler til å produsere EIR-r. EIRfInduserer selektivt andre Lyt-2<+>T-celler til å uttrykke FcRc(det utviser ingen effekt på B-celler), som dermed produserer EIRj, som blir betegnet på denne måten på grunn av dets inhibitoriske effekt på IgE-indusert FcRc-uttrykking ved B-cellene. Forsterkende faktorallergi, EFA, som er en annen IgE-selektiv mediator identifisert i tidligere arbeide ved dette laboratoriet, virker på lignende måte som EIR-p ved å indusere Lyt-2<+>T-celler til å frigjøre en mediator betegnet forsterkende effektormolekyl , eller EEM. EFA og EIR-p er derimot skjelnbare molekylære former. Siden både EIRjog EEM er IgE-BF og disses virkninger er biologisk ikke-skjelnbare, og sannsynligvis er identiske bestanddeler, refererer vi heretter til effektormolekylet indusert av enten ' EIR-p eller EFA som EEM. EEM inhiberer direkte IgE-indusert produksjon av EIRg ved FcRc<+>B-celler som derved forsterker IgE-antistoffsystemet, siden inhibering av EIRg-frigjøring med én gang reduserer produksjonen av endogent SFA. Enhanced expression of FcReved B cells exposed to IgE and EIRg appears to be the stimulus for the enhanced arm of this network, thus the hermostatic importance of the SEM medium the inhibition of this step described in the section above (J. Immunol. 133:2829 , 133:2837, 133:2845). The amplification arm of the cascade is formed when FcRc<+>B cells react with Lyt-2<+>T cells, an interaction that stimulates such T cells to produce EIRs. EIRfSelectively induces other Lyt-2<+>T cells to express FcRc (it has no effect on B cells), thereby producing EIRj, which is so named because of its inhibitory effect on IgE-induced FcRc- expression by the B cells. Allergy enhancing factor, EFA, which is another IgE-selective mediator identified in previous work at this laboratory, acts in a similar manner to EIR-p by inducing Lyt-2<+>T cells to release a mediator termed enhancing effector molecule, or EEM. EFA and EIR-p, on the other hand, are distinguishable molecular forms. Since both EIR and EEM are IgE-BF and their effects are biologically indistinguishable, and are probably identical constituents, we hereafter refer to the effector molecule induced by either ' EIR-p or EFA as EEM. EEM directly inhibits IgE-induced production of EIRg by FcRc<+>B cells thereby enhancing the IgE antibody system, since inhibition of EIRg release immediately reduces the production of endogenous SFA.

Monoklonale kilder av hver respektive faktor ved bruk av hybridoma-teknologien er blitt utviklet. De biologiske og fysiokjemiske egenskapene til monoklonal (mc) faktor er -sammenlignet med konvensjonelle (c) faktorene indusert ved hensiktsmessig stimulering av heterogene lymfoide cellepopulasjoner. Sammenligninger av konvensjonell EIRT(cEIR-p) og monoklonal EIRT(mcEIRT) avledet fra en murin T-celle hybridoma er sammenlignet heretter.EIR-p som begge sidene, enten ufraksjonert eller semi-rensende gel-filtrering, har vist seg direkte og selektivt, å indusere FcRc-uttrykking ved Lyt-2<+->celler, og å indusere produksjon av de samme cellene til IgE-BF betegnet EEM. Monoclonal sources of each respective factor using the hybridoma technology have been developed. The biological and physiochemical properties of monoclonal (mc) factor are compared with conventional (c) factors induced by appropriate stimulation of heterogeneous lymphoid cell populations. Comparisons of conventional EIRT(cEIR-p) and monoclonal EIRT(mcEIRT) derived from a murine T-cell hybridoma are compared hereafter.EIR-p as both sides, either unfractionated or semi-purifying gel filtration, have been shown to directly and selectively , to induce FcRc expression by Lyt-2<+-> cells, and to induce production by the same cells of IgE-BF termed EEM.

I løpet av våre biokjemiske fraksjoneringsstudier oppdaget vi i preparater som inneholdt cEIR-p, to distinkte, molekylære masseformer av EIRg, et funn som var uventet i forhold til våre tidligere observasjoner ved bruk av ikke-fraksjonerte EIR-preparater. En slik molekylær form av biokjemisk-anriket EIEg viste seg å ha evnen til å indusere T-celler til å lage SFA, mens den andre molekylære formen av EIRg manglet denne kapasiteten. EIRg i ikke-fraksjonert form har vist seg å utvise en undertrykkende påvirkning på IgE antistoffsyntesen in vivo (J. Immunol.. 133:2837). En før ikke-identifisert SFA-molekyl er også beskrevet. I tillegg til T-cellehybridomer som lager EIR-p, er B-celle-hybridomer som produserer EIRg_i og EIRg_2, respektive, også beskrevet. En T-cellehybridom som utskiller denne nye SFA-formen er også beskrevet. During our biochemical fractionation studies, we detected in preparations containing cEIR-p, two distinct, molecular mass forms of EIRg, a finding that was unexpected compared to our previous observations using unfractionated EIR preparations. One such molecular form of biochemically-enriched EIEg was shown to have the ability to induce T cells to make SFA, whereas the other molecular form of EIRg lacked this capacity. EIRg in non-fractionated form has been shown to exhibit a suppressive effect on IgE antibody synthesis in vivo (J. Immunol.. 133:2837). A previously unidentified SFA molecule is also described. In addition to T-cell hybridomas producing EIR-p, B-cell hybridomas producing EIRg_i and EIRg_2, respectively, have also been described. A T-cell hybridoma secreting this new SFA form has also been described.

Tabell I oppsummerer de forskjellige IgE-induserte regulerende midlene beskrevet i litteraturen og de som er oppdaget av søkerne. De regulerende midlene som blir produsert av IgE-stimulerte lymfocyter, innbefattende de som beskrevet heri, er beskrevet nedenfor: I. B-cellene utsatt for hensiktsmessige konsentrasjoner av IgE, produserer B-celleavledede IgE-induserte regulerende midler (EIRjj ). To former av EIRg er beskrevet. Table I summarizes the various IgE-induced regulatory agents described in the literature and those discovered by applicants. The regulatory agents produced by IgE-stimulated lymphocytes, including those described herein, are described below: I. The B cells exposed to appropriate concentrations of IgE produce B cell-derived IgE-induced regulatory agents (EIRjj ). Two forms of EIRg have been described.

eiSb-i eiSb-i

- - produsert av B-celler i respons til stimulering med IgE - - også produsert av en nylig Identifisert B-cellehybridoma - - induserer andre B-celler til å uttrykke Fc-reseptorer for IgE (FcRc) - - induserer Lyt-1<+>T-celler til å lage SFA (som definert ved inhibering av FcRc-uttrykking) - - inhiberer IgE-syntese in vivo, antagelig ved indusering av SFA - - produced by B cells in response to stimulation with IgE - - also produced by a newly identified B cell hybridoma - - induces other B cells to express Fc receptors for IgE (FcRc) - - induces Lyt-1<+ >T cells to make SFA (as defined by inhibition of FcRc expression) - - inhibit IgE synthesis in vivo, presumably by inducing SFA

- - 15-20 kd i størrelse- - 15-20 kd in size

EJRb-2EJRb-2

- - produsert av B-celler i respons til stimulering med IgE - - produsert av en nylig identifisert B-celle hybridoma - - produced by B cells in response to stimulation with IgE - - produced by a newly identified B-cell hybridoma

- - indusere B-celler til å uttrykke FcRc- - induce B cells to express FcRc

- - induserer ikke Lyt-l<+->celler til å lage SFA (som definert ved Inhibering for FcRc-uttrykking) - - inhinberer IgF-syntese in vivo (virkningsmeka-nismen ukjent) - - does not induce Lyt-l<+-> cells to make SFA (as defined by Inhibition of FcRc expression) - - inhibits IgF synthesis in vivo (mechanism of action unknown)

- - 30-35 kd i størrelse- - 30-35 kd in size

II. Forsterket uttrykking av FcRc-induserte B-celler utsatt for EIRBstimulerer Lyt-2<+>T-cellene til å lage T-celleselektive EIR-p. Den sluttlige effekten av EIR-p-produks j on er undertrykking av fortsatt EIR-j--frigjøring, som inhiberer påfølgende induksjon av SFA og letter IgE-syntese. II. Enhanced expression of FcRc-induced B cells exposed to EIRB stimulates the Lyt-2<+>T cells to make T cell-selective EIR-p. The final effect of EIR-p production is suppression of continued EIR-j release, which inhibits subsequent induction of SFA and facilitates IgE synthesis.

EIRTEIRT

- - produsert av Lyt-2<+>T-celler i respons til Intraksjon med EIRg-aktiverte FcRc<+->B-celler - - produced by Lyt-2<+>T cells in response to interaction with EIRg-activated FcRc<+->B cells

- - produsert av en T-cellehybridomlinje- - produced by a T-cell hybridoma line

- - induserer Lyt-2<+>T-celler til å uttrykke FcRc- - induces Lyt-2<+>T cells to express FcRc

- - induserer Lyt-2<+->celler til å frigjøre et IgE-bindende molekyl betegnet forsterkende effektor-- - molekyl, EEM (EEM er også blitt betegnet EIRj) - - forsterker IgE-syntese på en isotypespesifikk måte gjennom virkningen av EEM - - induces Lyt-2<+-> cells to release an IgE-binding molecule termed enhancing effector-- - molecule, EEM (EEM has also been termed EIRj) - - enhances IgE synthesis in an isotype-specific manner through the action of EEM

- - EIRt har en størrelse på 45-60 kd- - EIRt has a size of 45-60 kd

- - EIR-p er ikke en IgE-bindende faktor- - EIR-p is not an IgE-binding factor

EEM EEM

- - produsert av Lyt-2<+>T-celler i respons til stimulering med EIR^- - produsert av Lyt-2<+>T-celler i respons til stimulering med EFA pluss IgE - - produced by Lyt-2<+>T cells in response to stimulation with EIR^- - produced by Lyt-2<+>T cells in response to stimulation with EFA plus IgE

- - er en IgE-bindende faktor på 10-15 kd- - is an IgE-binding factor of 10-15 kd

- - inhiberer IgE-indusert EIRg_^-produksjon, og inhiberer dermed produksjonen av SFA-syntesen som blir utløst ved forhøyede IgE-nivåer. III. SFA virker på Lyt-l<+->celler, i nærvær av EIR-MØ, til å indusere produksjonen av et undertrykkende effektormolekyl (SEM). En av funksjonene til SEM er å inhibere EIRg-indusert FcRc-uttrykking ved B-celler. Denne SEM-medierte inhiberingen kan derfor usurpere induksjon av EIR-p og dermed forsterke fortsatt EIRg-produksjon, alt som letter SFA-produksjon. Slike faktorer kan direkte inhibere B-celler fra å produsere IgE. SEM-innholdende væsker kan også virke på denne måte. Det gjenstår å bestemme om den er det samme 10-15 kd molekylet beskrevet nedenfor. - - inhibits IgE-induced EIRg_^ production, thereby inhibiting the production of the SFA synthesis that is triggered by elevated IgE levels. III. SFA acts on Lyt-l<+-> cells, in the presence of EIR-MØ, to induce the production of a suppressive effector molecule (SEM). One of the functions of SEM is to inhibit EIRg-induced FcRc expression by B cells. This SEM-mediated inhibition can therefore usurp induction of EIR-p and thus enhance continued EIRg production, all of which facilitates SFA production. Such factors can directly inhibit B cells from producing IgE. SEM-containing liquids can also act in this way. It remains to be determined whether it is the same 10-15 kd molecule described below.

SFAi(beskrevet nedenfor)SFAi (described below)

- - produsert av Lyt~l<+->celler i respons til stimulering med EIRg_^- - - virker på Lyt-l<+->celler til å indusere produksjon av SEM - - inhiberer IgE-indusert FcRc-uttrykking av lymfocyter gjennom virkningen av SEM - - antas å inhibere IgE-syntese ved B-celler gjennom virkningen av SEM - - produced by Lyt~l<+->cells in response to stimulation with EIRg_^- - - acts on Lyt-l<+->cells to induce production of SEM - - inhibits IgE-induced FcRc expression by lymphocytes through the effect of SEM - - is believed to inhibit IgE synthesis by B cells through the effect of SEM

- - 20-30 kd i størrelse- - 20-30 kd in size

SFAg (beskrevet nedenfor)SFAg (described below)

- - biologisk identisk med SFA_^, men er større i størrelse (dvs., SFA_2er 3'5-40 kd, mens SFA_^er 20-30 kd) - - produsert av en nettopp identifisert T-celle hybridoma - - biologically identical to SFA_^ but is larger in size (ie, SFA_2 is 3'5-40 kd, while SFA_^ is 20-30 kd) - - produced by a newly identified T-cell hybridoma

SEM SEM

- - produsert av Lyt-1<+>T-celler og Lyt-1<+>B-celler stimulert med SFA pluss EIR-MØ - - produced by Lyt-1<+>T cells and Lyt-1<+>B cells stimulated with SFA plus EIR-MØ

- - bindes til IgE- - binds to IgE

- - Inhiberer EIRB-indusert FcRc-uttrykking ved B-cellene - - Inhibits EIRB-induced FcRc expression by the B cells

- - 10-15 kd i størrelse- - 10-15 kd in size

EIR- MØEIR- MØ

- - produsert av makrofager i respons til stimulering med IgE - - nødvendig som ko-stimulus for induksjon av SEM ved SFA - - produced by macrophages in response to stimulation with IgE - - required as a co-stimulus for the induction of SEM by SFA

ForkortelserAbbreviations

-Følgende forkortelser blir anvendt heri:-The following abbreviations are used here:

B-celle - benmargavledet lymfocytB cell - bone marrow derived lymphocyte

BSA - bovinserumalbuminBSA - bovine serum albumin

C - komplementC - complement

DMEN - Dulbecco's modifiserte Eagles's DMEN - Dulbecco's modified Eagle's

mediummedium

DNP - 2,4-dinitrofenylDNP - 2,4-dinitrophenyl

EEM - forsterkende effektormolekylEEM - enhancing effector molecule

EFA - forsterkende faktor til allergi EIR - IgE-indusert regulerende middel EIRg - B-celleselektivt IgE-indusert regulerende middel EFA - allergy enhancing factor EIR - IgE-induced regulatory agent EIRg - B-cell-selective IgE-induced regulatory agent

EIRj - inhiberende IgE-indusert regulerende middel EIRj - inhibitory IgE-induced regulatory agent

EIR-r - T-celle-selektiv IgE-indusert regulerende middel EIR-r - T-cell-selective IgE-induced regulatory agent

EIR-MØ EIR AVLEDET FRA MAKROFAGEREIR-MØ EIR DERIVED FROM MACROPHAGES

Ceir - konvensjonell lymfoid celleavledet EIR Ceir - conventional lymphoid cell-derived EIR

mcEIR-p - monoklonalt T-celle hybridoma-avledet EIRTmcEIR-p - monoclonal T-cell hybridoma-derived EIRT

FcR - celleoverflatereseptorer for Fe-delene til immunoglobulinmolekyler FcR - cell surface receptors for the Fe parts of immunoglobulin molecules

FcR<+>- indikerer tilstedeværelse av FcR<+>- indicates presence of

celleoverflate FcRcell surface FcR

FcRc- Fc-reseptor for IgEFcRc- Fc receptor for IgE

pcRc<+>- indikere tilstedeværelse av pcRc<+>- indicate presence of

celleoverflate FcRccell surface FcRc

FCS - fetalt kalveserumFCS - fetal calf serum

IgE-BF - IgE-bindende faktorIgE-BF - IgE-binding factor

MEM - minimum essensielt medium PCA-reaksjon - passiv hudanafylaksi MEM - minimum essential medium PCA reaction - passive skin anaphylaxis

RAME - kanin anti-muse-IgE-antistoffer SEM - undertrykkende effektormolekyl SFA - undertrykkende faktor til allergi RAME - rabbit anti-mouse IgE antibodies SEM - suppressive effector molecule SFA - suppressive factor for allergy

-SRBC - sauerødblodceller-SRBC - sheep red blood cells

T-celle - tymusavledet lymfocytT cell - thymus-derived lymphocyte

TNP - trinitrofenylTNP - trinitrophenyl

Fire nye molekylære isolater som er nye i isolert form og uforutsigbare fra tidligere viten, er beskrevet også hybridomcellelinjer som produserer hver av de respektive faktorene. Four new molecular isolates that are novel in isolated form and unpredictable from prior knowledge are described as well as hybridoma cell lines producing each of the respective factors.

En side av oppfinnelsen innbefatter essensielt komposisjonen til den isolerte EIRg-fraksjonen som har en molekylvekt på 15-20 kd, eller molekylvekt på 30-35 kd, eller begge fraksjonene i kombinasjon, men ikke separert fra, f.eks., som i naturlige væsker. One aspect of the invention essentially includes the composition of the isolated EIRg fraction having a molecular weight of 15-20 kd, or a molecular weight of 30-35 kd, or both fractions in combination, but not separated from, e.g., as in natural liquids.

Oppfinnelsen vedrører også det regulerende midlet betegnet SFÅ2, som i isolert form består av et molekyl med en molekylvekt på 30-40 kd. SFA2virker som et molekylært intermediat i det undertrykkende aspektet til IgE-klasseselektiv regulering. The invention also relates to the regulatory agent designated SFÅ2, which in isolated form consists of a molecule with a molecular weight of 30-40 kd. SFA2 acts as a molecular intermediate in the suppressive aspect of IgE class-selective regulation.

Et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse innbefatter det regulerende midlet EIR-p, som er et molekylært intermediat i den potensierende eller forsterkende komponenten i IgE-klasseselektiv regulering. EIRter et tidligere ikke-identifisert molekyl, som har en molekylvekt på 45-60 kd. Another aspect of the present invention includes the regulatory agent EIR-p, which is a molecular intermediate in the potentiating or enhancing component of IgE class-selective regulation. EIRter is a previously unidentified molecule, which has a molecular weight of 45-60 kd.

Oppfinnelsen innbefatter også komposisjoner bestående av den før nevnte 15-20 kd EIRg-f raksjonen, 30-35 kd EIRg-fraksjonen , 30-40 kd SFA2-fraks,jonen, eller 45-60 kd EIRT-f raksjonen i en fysiologisk kompatibel bærer. The invention also includes compositions consisting of the aforementioned 15-20 kd EIRg fraction, the 30-35 kd EIRg fraction, the 30-40 kd SFA2 fraction, or the 45-60 kd EIRT fraction in a physiologically compatible carrier .

Oppfinnelsen innbefatter også den respektive hybridomcel-lelinjen som hver av de førnevnte regulerende midlene kan bli avledet fra, som innbefatter 1) B-cellehybridomen betegnet 99E9 som utskiller EIRg_i, 2) B-cellehybridomen betegnet 2C7 som utskiller EIRg_2, 3) T-cellehybridomen betegnet MBI-1 som The invention also includes the respective hybridoma cell line from which each of the aforementioned regulatory agents can be derived, which includes 1) the B-cell hybridoma designated 99E9 which secretes EIRg_i, 2) the B-cell hybridoma designated 2C7 which secretes EIRg_2, 3) the T-cell hybridoma designated MBI-1 as

-lager SFA2og 4) T-cellehybridomen betegnet MBI-2 som produserer EIR-r«-stores SFA2 and 4) The T-cell hybridoma designated MBI-2 that produces EIR-r«

Et regulerende middel som også innbefattes i oppfinnelsen, produsert av IgE-stimulerte makrofager (EIR-MØ), er en nødvendig ko-stimulus for SFA-indusert SEM-produksjon. A regulatory agent also included in the invention, produced by IgE-stimulated macrophages (EIR-MØ), is a necessary co-stimulus for SFA-induced SEM production.

Figur 1 betegner grafisk resultatene av eksperimentene som demonstrerer at både cEIR-j- avledet fra heterogene lymfoide celler og mcEIR-r avledet fra T-cellehybridomen MBI-2, induserer bare Lyt-2<+->celler til å uttrykke FcRc. Normale CAFi-miltceller ble behandlet med enten bare C, monoklonal anti-o pluss C, monoklonal anti-Lyt-2 pluss C, eller monoklonal anti-Lyt-1 pluss C. Deretter ble cellene vasket og dyrket i et av mediumene alene, medium inneholdende 50$ mcEIRTavledet fra T-cellehybridom MBI-2 eller 50% cEIRTavledet fra normale lymfocyter (som I dette eksperimentet er i form av ikke-fraksjonert lymfocytavledet cEIR). Etter inkubasjon i 16 timer, ble cellene høstet, vasket og analysert for FcRc<+->celler ved rosettdannelse med DNP-spesifikk IgE-belagt TNP-SRBC. Hvert punkt representerer det geometriske gjennomsnittet til rosettdannende celler for hver kulturbetingelse, slik det er bestemt fra 3 tellinger til 250-300 levedyktige lymfocyter. Horisontale linjer indikerer standardavvik. Figure 1 graphically depicts the results of the experiments demonstrating that both cEIR-j derived from heterogeneous lymphoid cells and mcEIR-r derived from the T-cell hybridoma MBI-2 induce only Lyt-2<+> cells to express FcRc. Normal CAFi spleen cells were treated with either C alone, monoclonal anti-o plus C, monoclonal anti-Lyt-2 plus C, or monoclonal anti-Lyt-1 plus C. Then the cells were washed and cultured in either medium alone, medium containing 50% mcEIRT derived from T-cell hybridoma MBI-2 or 50% cEIRT derived from normal lymphocytes (which in this experiment is in the form of unfractionated lymphocyte-derived cEIR). After incubation for 16 hours, the cells were harvested, washed and assayed for FcRc<+> cells by rosette formation with DNP-specific IgE-coated TNP-SRBC. Each point represents the geometric mean of rosette-forming cells for each culture condition, as determined from 3 counts of 250-300 viable lymphocytes. Horizontal lines indicate standard deviation.

Figur 2 beskriver grafisk resultatene til eksperimentene som viser at blandingen av mediatorene i cEIR inhiberer, mens T-cellehybridomavledet mcEIR-p forsterker IgE antistoff responsene til SJL-mus. SJL-musegrupper ble enten ikke bestrålt (gruppe I) eller påført 250 rads (grupper II til IV) like før bærerpreimmunisering med 2 g KLH i 4 mg alun på dag -7. På dagene -1 og 0, ble musene i gruppene III og IV injisert med enten RAME-adsorbert supernatantvæske fra CAF, miltcellekul-turer stimulert med 10 g/ml IgE (cEIR) eller overnaturlig væske fra kulturene til T-cellehybridom MBI-2 (mcEIRT). Hver injeksjon bestod av 0,1 ml supernatantvæske (fortynnet til Figure 2 graphically describes the results of the experiments showing that the mixture of the mediators in cEIR inhibits, while the T-cell hybridoma-derived mcEIR-p enhances the IgE antibody responses of SJL mice. SJL mouse groups were either not irradiated (group I) or irradiated with 250 rads (groups II to IV) just prior to vehicle preimmunization with 2 g KLH in 4 mg alum on day -7. On days -1 and 0, the mice in groups III and IV were injected with either RAME-adsorbed supernatant fluid from CAF, spleen cell cultures stimulated with 10 g/ml IgE (cEIR) or supernatant fluid from the cultures of T-cell hybridoma MBI-2 ( mcEIRT). Each injection consisted of 0.1 ml of supernatant fluid (diluted to

-0,5 ml i saltvann), gitt 4 ganger med 8-16 t intervaller over en 48-timers periode. På dag 0 ble alle musene immunisert med 2 g DNP-KLH i 2 mg alun. Dag 10 primær anti-DNP IgE-responsene ble målt ved PCA reaksjoner, og anti-DNP IgG-responsene ble bestemt ved fastfase radioimmunoanalyse. Det var ikke noen statistisk signifikante forskjeller i IgG anti-DNP antistoffresponsene blant de forskjellige gruppene som var: 11,6 (1,20), 9,8 (1,60), 10,3 (1,30) og 8,5 (2,10) g/ml for gruppene I til IV, respektivt. Figur 3 beskriver grafisk dataene som viser at både cEIR-p og mcEIR-p har proteinstruktur. Normale CAF^-miltceller ble dyrket i enten bare medium, i medium inneholdende 2% ubehandlet EIRT, eller 2% EIRTsom var blitt behandlet med det indikerte enzymet. Etter 8 timers inkubasjon ble cellene høstet, vasket og analysert for FcRc<+->celler som beskrevet ovenfor 1 figur 1. Figur 4 betegner grafisk molekylær siktkromatografidata (AcA-54) av cEIR og mcEIR-p som demonstrerer at EIR-p har en molekylvekt på 45-60 kd - - induksjon av FcRc<+->lymfoide celler, og isolering og separering av 15-20 kd og 30-35 kd EIRg-fraksjonene som har vist seg å ha allergiundertrykkende aktivitet. Normale CAF^^-miltceller var enten ikke-fraksjonerte (bare C), eller fratappet T-celler ved anti-Ø-avhengig komplement-mediert cytotoksysitet. Cellene ble deretter dyrket i enten bare medium, eller i medium inneholdende 10$ av den indikerte kolonnefraksjonen til cEIR (panel A), eller i mediuminneholdende 10$ av den indikerte kolonnefraksjonen til MBI-2 avledet mcEIRT(panel B). Etter 8 timer ble cellene høstet og analysert for FcRc<+->celler som beskrevet ovenfor i fig.l. Fig.5 betegner grafisk molekylær siktkromatografidata (AcA-54) av cEIR og mcEIR-p som demonstrerer: 1) tilstedeværelse av SFA og SEM i cEIR, og 2) fravær av slike forurensninger i mcEIR-j- - - inhibering av FcRc<+->celleinduksjon. Normale CAF^--miltceller enten ikke-fraksjonerte ( bare C), eller fratatt T-celler med anti-0 pluss C ble dyrket I et av de ovenfor nevnte mediene alene, i medium inneholdende 10 g/ml IgE, i medium inneholdende 10$ av den indikerte kolonnefraksjonen til cEIR pluss 10 g/ml IgE (panel A), eller i medium inneholdende 10$ av den indikerte kolonnefrakjsonen til mcEIRTpluss 10 g/ml IgE (panel B). Etter 24 timer, ble cellene høstet og analysert for FcRc<+->celler slik som beskrevet i fig.l. Dataene er uttrykt som prosent inhibering av IgE-indusert FcRc-uttrykking, med ikke-fraksjonerte og T-celle-fratatte lymfoide celler dyrket i fravær av IgE med 1,0 (1,41) og 3,0 (1,11) prosent FcRc<+->celler, respektivt, og kontroll IgE-stimulerte kulturer med 18,4 (1,03) og 29,0 (1,05) prosent FcRc<+->celler, respektivt. Fig. 6 presenterer grafisk dataene som viser at både EIRjog hybridom-avledet mcEIR-r kan indusere Lyt-2 + -cel ler til å produsere FcRc-inhibitorer EEM, men induserer ikke Lyt-1<+->celler til å produsere SEM. Normale CAF^-miltceller ble fratatt T-lymfocyter med anti-0 pluss C, og dyrket i enten bare mediumet, i medium Inneholdende 10 g/ml IgE pluss 20% supernatantvæske fra kulturene til Lyt-1<+>celle-fratappede lymfoide celler stimulert med det Indikerte regulerende midlet (panel B), eller i medium Inneholdende 10 g/ml IgE pluss 10% supernatantvæske fra kulturen til Lyt-2<+->celle-fratatte lymfoide celler stimulert med det indikerte regulerende midlet (panel C). Etter 24 timers inkubasjon ble cellene høstet, vasket og analysert for FcRc<+->celler som beskrevet i fig. 1. Dataene er uttrykt som prosent inhibering av FcRc-induksjon ved bruk av verdiene indikert i panel A som kontroller. Fig. 7 beskriver grafisk dataene som viser at EIRtog mcEIR-p ikke har IgE-bindende affinitet, mens effektormolekylet som de induserer (EEM) klart er en IgE-bindende faktor. Normale CAF-l miltceller, enten ikke-fraksjonere (panelene A og B) eller T-cellefratatte anti-G pluss C (panelene C og D), ble -0.5 ml in saline), given 4 times at 8-16 h intervals over a 48-h period. On day 0, all mice were immunized with 2 g DNP-KLH in 2 mg alum. Day 10 primary anti-DNP IgE responses were measured by PCA reactions, and anti-DNP IgG responses were determined by solid phase radioimmunoassay. There were no statistically significant differences in the IgG anti-DNP antibody responses among the different groups which were: 11.6 (1.20), 9.8 (1.60), 10.3 (1.30) and 8.5 (2.10) g/ml for groups I to IV, respectively. Figure 3 graphically describes the data showing that both cEIR-p and mcEIR-p have protein structure. Normal CAF^ spleen cells were cultured in either medium alone, in medium containing 2% untreated EIRT, or 2% EIRT that had been treated with the indicated enzyme. After 8 hours of incubation, the cells were harvested, washed and analyzed for FcRc<+-> cells as described above in Figure 1. Figure 4 graphically depicts molecular sieve chromatography data (AcA-54) of cEIR and mcEIR-p demonstrating that EIR-p has a molecular weight of 45-60 kd - - induction of FcRc<+->lymphoid cells, and isolation and separation of the 15-20 kd and 30-35 kd EIRg fractions which have been shown to have allergy suppressive activity. Normal CAF^^ spleen cells were either unfractionated (C only), or depleted of T cells by anti-Ø-dependent complement-mediated cytotoxicity. The cells were then cultured in either medium alone, or in medium containing 10% of the indicated column fraction of cEIR (panel A), or in medium containing 10% of the indicated column fraction of MBI-2 derived mcEIRT (panel B). After 8 hours, the cells were harvested and analyzed for FcRc<+> cells as described above in fig.1. Fig.5 graphically represents molecular sieve chromatography data (AcA-54) of cEIR and mcEIR-p demonstrating: 1) presence of SFA and SEM in cEIR, and 2) absence of such contaminants in mcEIR-j- - - inhibition of FcRc<+ ->cell induction. Normal CAF^ spleen cells either unfractionated (C only), or deprived of T cells with anti-0 plus C were cultured in one of the above-mentioned media alone, in medium containing 10 g/ml IgE, in medium containing 10 $ of the indicated column fraction of cEIR plus 10 g/ml IgE (panel A), or in medium containing 10$ of the indicated column fraction of mcEIRT plus 10 g/ml IgE (panel B). After 24 hours, the cells were harvested and analyzed for FcRc<+> cells as described in Fig.1. Data are expressed as percent inhibition of IgE-induced FcRc expression, with unfractionated and T-cell-depleted lymphoid cells cultured in the absence of IgE at 1.0 (1.41) and 3.0 (1.11) percent FcRc<+-> cells, respectively, and control IgE-stimulated cultures with 18.4 (1.03) and 29.0 (1.05) percent FcRc<+-> cells, respectively. Fig. 6 graphically presents the data showing that both EIR and hybridoma-derived mcEIR can induce Lyt-2 + cells to produce FcRc inhibitors EEM, but do not induce Lyt-1<+-> cells to produce SEM. Normal CAF^ spleen cells were deprived of T lymphocytes with anti-0 plus C, and cultured in either the medium alone, in medium containing 10 g/ml IgE plus 20% supernatant fluid from the cultures of Lyt-1<+>cell-depleted lymphoid cells stimulated with the Indicated regulatory agent (panel B), or in medium containing 10 g/ml IgE plus 10% supernatant fluid from the culture of Lyt-2<+-> cell-deprived lymphoid cells stimulated with the indicated regulatory agent (panel C). After 24 hours of incubation, the cells were harvested, washed and analyzed for FcRc<+> cells as described in fig. 1. The data are expressed as percent inhibition of FcRc induction using the values indicated in panel A as controls. Fig. 7 graphically describes the data showing that EIR and mcEIR-p have no IgE-binding affinity, while the effector molecule that they induce (EEM) is clearly an IgE-binding factor. Normal CAF-1 spleen cells, either unfractionated (panels A and B) or T cell-deprived anti-G plus C (panels C and D), were

-dyrket i enten bare medium, i medium inneholdende den indikerte fortynningen av enten ubehandlet eller IgE-adsorbert cEIR-p, eller mcEIR-j- (panelene A og B) , i medium inneholdende 10 mg/mm IgE, eller i medium inneholdende 10 g/ml pluss de indikerte fortynningene av enten ubehandlet eller IgE-adsorbert EEM (paneler C og D). IgE-adsorpsjon ble tllveiebragt ved gjennomkjøring av 2 ml EIR på en 2 ml IgE-Sepharose-kolonne konstruert med 5,25 mg affInitet-renset anti-DNP IgE pr. gram Sepharose 4B. Etter 8 timer inkubasjon (panelene A og B), eller 24 timers inkubasjon (panelene C og D), ble cellene høstet, vasket og analysert for FcRc<+->celler som beskrevet under antallet av fig. 1. Data i panelene C og D er uttrykt som prosent inhibering av IgE-indusert FcRc~ uttrykking, med lymfoide celler dyrket i fravær av IgE-utvisende 5,3 (1,18) prosent FcRc<+->celler og kontroll IgE- -cultured in either bare medium, in medium containing the indicated dilution of either untreated or IgE-adsorbed cEIR-p, or mcEIR-j- (panels A and B), in medium containing 10 mg/mm IgE, or in medium containing 10 g/ml plus the indicated dilutions of either untreated or IgE-adsorbed EEM (panels C and D). IgE adsorption was accomplished by passing 2 ml of EIR onto a 2 ml IgE-Sepharose column constructed with 5.25 mg of affinity-purified anti-DNP IgE per gram Sepharose 4B. After 8 hours of incubation (panels A and B), or 24 hours of incubation (panels C and D), the cells were harvested, washed and analyzed for FcRc<+> cells as described under the number of fig. 1. Data in panels C and D are expressed as percent inhibition of IgE-induced FcRc~ expression, with lymphoid cells cultured in the absence of IgE-expressing 5.3 (1.18) percent FcRc<+-> cells and control IgE-

stimulerte kulturer utvisende 32,2 (1,04) prosent FcRe<+->celler. stimulated cultures showing 32.2 (1.04) percent FcRe<+-> cells.

Fig. 8 presenterer grafisk data som demonstrerer at cellelinje MBI-1 produserer SFA-aktivitet som er karakteristisk til SFÅ2, og at denne cellelinjen kan bli indusert til å utskille forsterkede nivåer av dette siste stimulerende midlet ved stimulering med EIRg. MBI-l-cellene ble satt i kultur ved en konsentrasjon på 2 x IO<5>celler pr. ml i fravær eller nærvær av 10$ supernatantvæske avledet fra IgE-stimulerte B-celler (EIRg). Etter 30 timers inkubering ble supernatantvæskene fra slike kulturer høstet, og 4 ml fra hver kultur ble hver for seg sendt igjennom ACA 54 molekyl-siktkolonne. Normale CAF1-miltceller enten fratatt Lyt-2<+>T-celler (fig. 6) med antI-Lyt-2 antistoffer pluss C, eller fratatt alle T-celler (ikke vist), ble dyrket i enten bare medium, eller i medium inneholdende forskjellige fortynninger av den indikerte kolonnefraksjonen pluss 10 g/ml IgE. Etter 24 timer ble cellene høstet og analysert for FcRc<+->celler som beskrevet under omtale av fig. 1. Dataene er uttrykt i forhold til den siste fortynningen av hver fraksjon som kunne utvise minst 35$ inhibering av IgE-indusert FcRcuttrykk. Fig. 8 graphically presents data demonstrating that cell line MBI-1 produces SFA activity characteristic of SFÅ2 and that this cell line can be induced to secrete enhanced levels of the latter stimulant upon stimulation with EIRg. The MBI-1 cells were put into culture at a concentration of 2 x 10<5> cells per ml in the absence or presence of 10% supernatant fluid derived from IgE-stimulated B cells (EIRg). After 30 hours of incubation, the supernatant liquids from such cultures were harvested, and 4 ml from each culture was separately passed through an ACA 54 molecular sieve column. Normal CAF1 spleen cells either deprived of Lyt-2<+>T cells (Fig. 6) with antiI-Lyt-2 antibodies plus C, or deprived of all T cells (not shown), were cultured in either medium alone, or in medium containing various dilutions of the indicated column fraction plus 10 g/ml IgE. After 24 hours, the cells were harvested and analyzed for FcRc<+> cells as described under reference to fig. 1. The data are expressed relative to the last dilution of each fraction that could show at least 35% inhibition of IgE-induced FcRcut pressure.

FremgangsmåteApproach

Dyr - SJL, BALB/C og (BALB/C X A/ J) F1 (CAFX) mus ble tilveiebragt fra Jackson Laboratories, Bar Harbor, ME, og opprettholdt ved avlekoloniene ved Medcal Biology Institute, La Jolla, CA. Voksne hann-Lewis-rotter ble kjøpt fra Holtzman Co., Madison, WI. Animals - SJL, BALB/C, and (BALB/C X A/ J) F1 (CAFX) mice were obtained from Jackson Laboratories, Bar Harbor, ME, and maintained at the breeding colonies of the Medcal Biology Institute, La Jolla, CA. Adult male Lewis rats were purchased from Holtzman Co., Madison, WI.

Proteiner og kjemikalierProteins and chemicals

Reagensene som ble anvendt ble kjøpt eller fremstilt som følger: Bovinserumalbumin (BSA), DNase, fosfolipase A2, RNase og trypsin - - Sigma Chemical Co., St. Louis, MO, Ovalbumin (OVA) - - Miles Laboratories, Inc., Elkhart, IN, Pronase and neuraminidase - - Calbiochem-Behring Corp., La Jolla, CA, 2,4,6-trinitrobenzensulfonsyre (TNBS) - - INC Pharmaceuti- cals, Cleveland, OH, CNBr-aktivert Sepharose 4B - - Pharmacia Fine Chemicals, Uppsala, Sverige, Ultrogel AcA-54 - - Reactifs IBF Villeneuve la Garenne, Frankrike, 2,4-dinitro-fenyl (DNP)2s-BSA ble fremstilt som tidligere beskrevet (J. Immunol. 124:2728). The reagents used were purchased or prepared as follows: Bovine serum albumin (BSA), DNase, phospholipase A2, RNase, and trypsin - - Sigma Chemical Co., St. Louis, MO, Ovalbumin (OVA) - - Miles Laboratories, Inc., Elkhart , IN, Pronase and neuraminidase - - Calbiochem-Behring Corp., La Jolla, CA, 2,4,6-trinitrobenzenesulfonic acid (TNBS) - - INC Pharmaceuticals, Cleveland, OH, CNBr-activated Sepharose 4B - - Pharmacia Fine Chemicals , Uppsala, Sweden, Ultrogel AcA-54 - - Reactifs IBF Villeneuve la Garenne, France, 2,4-dinitro-phenyl (DNP) 2s -BSA was prepared as previously described (J. Immunol. 124:2728).

Monoklonale og konvensjonelle antistoffer og kompliment. DNP-spesifikke monoklonale antistoffer ble tilveiebragt fra hybridomer konstruert ogkarakterisertsom rapportert (J. Immunol., 124:2728). Den DNP-spesifIkke monomere IgE som ble anvendt, ble Isolert ved affinitetskromatografi på DNA-BSA-koblede Sepharose 4B. Monoclonal and conventional antibodies and compliment. DNP-specific monoclonal antibodies were obtained from hybridomas constructed and characterized as reported (J. Immunol., 124:2728). The DNP-specific monomeric IgE used was isolated by affinity chromatography on DNA-BSA coupled Sepharose 4B.

Monoklonal ant-Thy 1,2 (anti-Ø), avledet fra F7D5e7 hybridom-klon (Eur. J. Immunol. 9:825) ble tilveiebragt som en ascites (bukhule) væske og gjort klar ved sentrifugering før bruk. Monoklonal anti-Lyt-1,2 og monoklonal anti-Lyt-2,2 ble kjøpt fra Accurate Chemical and Scientific Corp., Westbury, NY, re-konstituert som angitt, og lagret ved -20°C til bruk. Marsvin-kompliment (C) ble tilveiebragt fra Pel-Freeze Biologicals, Rogers, AR, og omfattende adsorbert ved 4°C med CAF, miltceller før bruk. Monoclonal ant-Thy 1,2 (anti-Ø), derived from the F7D5e7 hybridoma clone (Eur. J. Immunol. 9:825) was provided as an ascites (abdominal cavity) fluid and cleared by centrifugation before use. Monoclonal anti-Lyt-1,2 and monoclonal anti-Lyt-2,2 were purchased from Accurate Chemical and Scientific Corp., Westbury, NY, reconstituted as indicated, and stored at -20°C until use. Guinea pig complement (C) was obtained from Pel-Freeze Biologicals, Rogers, AR, and extensively adsorbed at 4°C with CAF, spleen cells before use.

Preparering av lymfoide celler, og fjerning av spesifikke subpopulasjoner før induksjon av FcRc. Preparation of lymphoid cells, and removal of specific subpopulations prior to induction of FcRc.

Milter ble forsiktig nedsenket i kaldt minimum essensielt medium (MEM) i en vevsmaler. Deretter ble cellene vasket to ganger med MEM, hvorpå cellene enten ble resuspendert i Dulbecco's MEM (DMEM) pluss 10% fetal kalveserum (FCS) og antibiotikasupplementerende stoffer for Induksjon av FcRcsom beskrevet i neste del, eller resuspendert i MEM for fjerning av lymfoide subpopulasjoner som beskrevet nedenfor. Spleens were gently immersed in cold minimum essential medium (MEM) in a tissue grinder. Then the cells were washed twice with MEM, after which the cells were either resuspended in Dulbecco's MEM (DMEM) plus 10% fetal calf serum (FCS) and antibiotic supplements for induction of FcRc as described in the next section, or resuspended in MEM to remove lymphoid subpopulations that described below.

T-cellene ble fjernet før FcRc-induksjon ved to påfølgende behandlinger av lymfocytene med monoklonalt anti-G pluss C (J. Exp. Med. 136:455). Selektive behandlinger med anti-Lyt-1,2 og anti-Lyt-2,2 monoklonale antistoffer ble utført på samme måte. Kontrollcellene ble behandlet med bare C. Effektiviteten av lymfocytsubpopulasjonfjerning ved anti-9-behandling var større enn 95%, ble bestemt ved mottagelighe-ten for lysis med monoklonal anti-0 pluss C, og immunofluore-sens (J. Immunol. 133:2821). The T cells were removed before FcRc induction by two consecutive treatments of the lymphocytes with monoclonal anti-G plus C (J. Exp. Med. 136:455). Selective treatments with anti-Lyt-1,2 and anti-Lyt-2,2 monoclonal antibodies were performed in the same way. Control cells were treated with C alone. The efficiency of lymphocyte subpopulation removal by anti-9 treatment was greater than 95%, as determined by susceptibility to lysis with monoclonal anti-0 plus C, and immunofluorescence (J. Immunol. 133:2821 ).

Normale bukmakrofager ble tilveiebragt ved vasking av bukhinnehulene til mus med PBS, og ble isolert ved adherense til vevskulturflasker. Bukhinnecellene ble sådd i en tetthet på 3 x IO<6>celler/ml i DMEM, og ikke-vedhengende celler ble eliminiert ved vasking etter 3 timer inkubering ved 37°C. Normal abdominal macrophages were obtained by washing the peritoneal cavities of mice with PBS, and were isolated by adherence to tissue culture flasks. Peritoneal cells were seeded at a density of 3 x 10 cells/ml in DMEM, and non-adherent cells were eliminated by washing after 3 hours of incubation at 37°C.

In vitro- system for Induksjon av FcRc- ± lymfocyter. Ikke-fraksjonerte miltceller, eller celler fraksjonert som beskrevet ovenfor, ble resuspendert i DMEM pluss 10% FCS og antibiotika. FCS mengden som ble benyttet, ble spesifikt selektert for kompatibilitet med EIR-indusert FcRc-uttrykking. Cellen ble justert i konsentrasjon slik at hvis ikke noe annet er angitt, ble en endelig celletetthet på 10^ kjerneinneholdende celler/ml tilveiebragt etter tilsetting av monoklonalt IgE, og/eller EIR-inneholdende kultursupernatantvæske eller kolonnefraksjoner. Cellene ble sådd i -Linbro 24-brønnmakroplater slik at et finalt volum på 0,5 ml/brønn ble tilveiebragt etter tilsetting av monoklonalt IgE, SFA eller EFA, eller kultursupernatantvæsker eller tilleggsmedium. Kulturene ble deretter inkubert i en 10% CO2atmosfære i den angitte tidsperioden, hvoretter cellene ble høstet og analysert for FcRc<+->cellefrekvensene, ved bruk av rosett-analysen beskrevet nedenfor. In vitro system for induction of FcRc ± lymphocytes. Unfractionated spleen cells, or cells fractionated as described above, were resuspended in DMEM plus 10% FCS and antibiotics. The amount of FCS used was specifically selected for compatibility with EIR-induced FcRc expression. Cells were adjusted in concentration so that, unless otherwise stated, a final cell density of 10 3 nucleated cells/ml was achieved after addition of monoclonal IgE, and/or EIR-containing culture supernatant fluid or column fractions. The cells were seeded in -Linbro 24-well macroplates so that a final volume of 0.5 ml/well was provided after addition of monoclonal IgE, SFA or EFA, or culture supernatant fluids or additional medium. The cultures were then incubated in a 10% CO 2 atmosphere for the indicated time period, after which the cells were harvested and analyzed for the FcRc<+-> cell frequencies, using the rosette assay described below.

Analyse for rosett- dannelseAnalysis for rosette formation

a) Preparering av indikatorceller a) Preparation of indicator cells

Sauerødblodceller (SRBC) ble tilveiebragt fra blodet til en Sheep red blood cells (SRBC) were obtained from the blood of a

enkelt sau som ble holdt i the Medical Biology Institute animal facility. TNP-avledet SRBC ble fremstilt ved reaksjon med TNBS som tidligere beskrevet (J. Immunol. 127:166). IgE-belagt TNP-SRBC ble fremstilt ved inkubering av den røde single sheep kept in the Medical Biology Institute animal facility. TNP-derived SRBC were prepared by reaction with TNBS as previously described (J. Immunol. 127:166). IgE-coated TNP-SRBC were prepared by incubating the red

cellesuspensjonen (1% i MEM) med subagglutinerende mengde av DNP-spesifikke monoklonale antistoffer (5-10 g/ml), bestemt ut i fra piloteksperimenter for å tilveiebringe optimal rød cellesensibilisering for deteksjon av et maksimalt antall FcRc<+->rosetter. Blandingen ble inkubert i 30 minutter i et 37°C vannbad, etterfulgt av vasking to ganger med MEM. De Ig-belagte røde cellene ble deretter bragt til en 1% oppløsning i MEM. the cell suspension (1% in MEM) with subagglutinating amount of DNP-specific monoclonal antibodies (5-10 g/ml), determined from pilot experiments to provide optimal red cell sensitization for detection of a maximal number of FcRc<+->rosettes. The mixture was incubated for 30 minutes in a 37°C water bath, followed by washing twice with MEM. The Ig-coated red cells were then brought to a 1% solution in MEM.

b) Preparering av rosetter.b) Preparation of rosettes.

Femti ;1 lymfocyter (2,5 x 10^ celler), reparert som Fifty ;1 lymphocytes (2.5 x 10^ cells), repaired as

beskrevet ovenfor, ble satt til 12 x 75 mm Falconrør som inneholdt 100 ;1 hensiktsmessige indikatorceller. Celleblan-dingen ble deretter sentrifugert ved 500 rpm i 5 minutter. Etter uforstyrret inkubasjon overnatt ved 4°C, ble cellepel-letene forsiktig resuspendert enten med en 100 ;1 Eppendorf eller ved oppblanding. Trypanblå ble tilsatt til hvert rør like før opptelling av rosettene, levedyktigheten av de dyrkede cellene var vanligvis b% eller mer. Som regel ble antall rosetter i omtrentlig 250-300 levedyktige små lymfocyter i hver prøveblanding tellet 3 eller 4 ganger, og det geometriske gjennomsnittet og standard-avvik ble beregnet -for disse verdiene. Ved screening av multiple kolonnefraksjoner, ble bare en enkel telling av omtrentlig 300 levedyktige celler utført pr. prøveblandidng. Siden det regulerende midlet var inne i multiple og påfølgende kolonnefraksjoner, ble oppdagede forandringer i nivået av FcRc-uttrykking i påfølgende kulturer ansett å vise en nøyaktig avspeiling av EIR-innholdet. En rosett-dannende celle er definert som en liten lymfocyt som er nære omgitt av minst 3 indikatorceller, selv om de fleste rosettene utviste flere indikatorceller enn minimumsantallet. described above, was added to 12 x 75 mm Falcon tubes containing 100 µl appropriate indicator cells. The cell mixture was then centrifuged at 500 rpm for 5 minutes. After undisturbed incubation overnight at 4°C, the cell pellets were carefully resuspended either with a 100 µl Eppendorf or by mixing. Trypan blue was added to each tube just before counting the rosettes, the viability of the cultured cells was usually b% or more. As a rule, the number of rosettes in approximately 250-300 viable small lymphocytes in each sample mixture was counted 3 or 4 times, and the geometric mean and standard deviation were calculated for these values. When screening multiple column fractions, only a simple count of approximately 300 viable cells was performed per sample mix Since the regulatory agent was contained in multiple and consecutive column fractions, detected changes in the level of FcRc expression in consecutive cultures were considered to accurately reflect the EIR content. A rosette-forming cell is defined as a small lymphocyte that is closely surrounded by at least 3 indicator cells, although most rosettes exhibited more indicator cells than the minimum number.

Preparering av IgF- induserte regulerende midler ( EIR). Protokollen for produsering av EIR er blitt beskrevet (J. Immunol. 133:2821). Normale miltceller (10<7>/ml), som enten var ikke-fraksjonerte eller fraksjonerte til forskjellige B-eller T-lymfocytsubpopulasjoner, eller bukhinnemakrofager, ble dyrket i nærvær av 10 g/ml monoklonalt IgE (monomer form) I 24 timer som beskrevet ovenfor for IgE-indusert FcRc-uttrykking. Supernatantvæskene for disse kulturene ble dyrket 24 timer senere, gjenværende IgE ble fjernet ved kjøring over RAME-Sepharoseaffinitetskolonner, og de (RAME-adsorberte) elueringsfraksjonene fra affinitetskolonnene ble samlet for biologisk aktivitetstesting. Preparation of IgF-induced regulatory agents (EIR). The protocol for producing EIR has been described (J. Immunol. 133:2821). Normal spleen cells (10<7>/ml), which were either unfractionated or fractionated into different B or T lymphocyte subpopulations, or peritoneal macrophages, were cultured in the presence of 10 g/ml monoclonal IgE (monomeric form) for 24 hours as described above for IgE-induced FcRc expression. The supernatant fluids of these cultures were cultured 24 hours later, residual IgE was removed by running over RAME-Sepharose affinity columns, and the (RAME-adsorbed) elution fractions from the affinity columns were collected for biological activity testing.

Screening av T- celle- hybridomcellelinjer for produksjon av Screening of T-cell hybridoma cell lines for the production of

EIR. EIR.

T-celle-hybridomer ble konstruert ved fusjon av AKR-avledet T-cellelinje, BW5147, med alloaktivert T-celle-blaster fra DBA/2-donorer som beskrevet tidligere i detalj. (J. Exp. Med. 152:946, 1980), og ble opprettholdt ved -70°C 1 the Medical Biology Institute. B-celle-hybridomet ble konstruert ved fusjon av SP2/0 B-cellemyelom med in vivo antigen-behandlede B-lymfocyter som tidligere rapportert (J. Immuno. -124:2728). Cellelinjene ble klonet ved begrensende fortynning i 96-brønnplatene (0,3 celler/brønn), og supernatantvæskene fra disse brønnene som viste vekst i løpet av 10 til 14 dager ble screenet for tilstedeværelse av EIR i in vitro FcRc-induksjonsanalysen som beskrevet nedenfor for screening av molekylær siktkolonnefraksjon. HybrIdomklonene som ble anvendt i foreliggende studie viste seg å være fri for mycoplasma ved analyse med Vero-celler og fluorescent DNA-farving med Hoechst 33258. T-cell hybridomas were constructed by fusion of the AKR-derived T-cell line, BW5147, with alloactivated T-cell blasts from DBA/2 donors as described previously in detail. (J. Exp. Med. 152:946, 1980), and was maintained at -70°C at the Medical Biology Institute. The B-cell hybridoma was constructed by fusion of SP2/0 B-cell myeloma with in vivo antigen-treated B-lymphocytes as previously reported (J. Immuno. -124:2728). The cell lines were cloned by limiting dilution in 96-well plates (0.3 cells/well), and the supernatant fluids from these wells showing growth over 10 to 14 days were screened for the presence of EIR in the in vitro FcRc induction assay as described below for screening of molecular sieve column fraction. The hybridoma clones used in the present study were found to be free of mycoplasma by analysis with Vero cells and fluorescent DNA staining with Hoechst 33258.

GelfiltreringGel filtration

4 ml EIR-inneholdende kultursupernatantvæske ble applisert på en Ultrogel AcA-54-kolonne (2,6 x 97 cm) ekvilibrert med fosfatbufret saltvann inneholdende 0,01$ PEG. Eluering ble utført med den samme bufferen ved 4°C, og 2,5 ml fraksjoner 4 ml of EIR-containing culture supernatant fluid was applied to an Ultrogel AcA-54 column (2.6 x 97 cm) equilibrated with phosphate-buffered saline containing 0.01% PEG. Elution was performed with the same buffer at 4°C, and 2.5 ml fractions

ble samlet for analyse. AcA-54-kolonnen ble kalibrert med ovalbumin (M.W. 43.000), cymotrypsin (M.W. 25.000) og cytokrom C (M.W. 12.300). Hver fraksjon som var avledet fra gelf 11 trer ingen av hel miltcelle-EIR eller monoklonalt EIR ble analysert for tilstedeværelse av FcR-indusert EIR-r og EIRg, og FcRc-inhiberende SFA, EFA og IgE-bindende faktorene SEM og EEM. I den første analyse ble 50 ;1 av hver AcA-54-fraksjon (eller buffer) satt til 0,45 ml kulturmedlum inneholdende 5 x 10^ av forskjellige typer lymfoide celler som indikert. Etter 8 t inkubasjon ble cellene høstet og analysert for FcRc<+->celler som beskrevet ovenfor. Signifikant induksjon av FcRc<+->cellene i både de ikke-fraksjonerte og T-celle-fratatte (fjernede) lymfoidcellekulturer indikerer tilstedeværelse av EIRg i den fraksjonen. Induksjon av FcRe<+>i bare den ikke-fraksjonerte (T-celle-innholdende ) lymfoidcellekulturen indikerer tilstedeværelse av EIR-j- i den fraksjonen som blir testet. I den andre analysen innbefattende inhibering av IgE-indusert FcRc-ekspresjon, ble 50:1 av hver AcA-54 fraksjon (eller buffer) satt til 0,45 kulturmedia inneholdende 5 ;g monoklonalt IgE pluss 5 x 10^ av de Indikerte lymfoide celler. I -denne analysen er signifikant inhibering av IgE-indusert FcRc-ekspresjon i ikke-f raks j onert og Lyt-2 + -celle-f ratatte ,' men ikke T-celle-fratatte indikatorceller, tegn på tilstedeværelse av SFA. Inhibering av FcRc-induksjon bare i de ikke-fraksjonerte lymfoide cellekulturene, og ikke i Lyt-2<+->celle-fratatte eller totale T-celle-fratatte cellekulturer, Indikerer tilstedeværelse av EFA. Inhibering av IgE-indusert FcRc-ekspresjon i en T-celle-uavhengig måte indikerer tilstedeværelse av de IgE-bindende faktorene SEM eller EEM. were collected for analysis. The AcA-54 column was calibrated with ovalbumin (M.W. 43,000), chymotrypsin (M.W. 25,000) and cytochrome C (M.W. 12,300). Each fraction derived from gelf 11 trees of whole spleen cell EIR or monoclonal EIR was analyzed for the presence of FcR-induced EIR-r and EIRg, and FcRc-inhibitory SFA, EFA, and the IgE-binding factors SEM and EEM. In the first assay, 50 µl of each AcA-54 fraction (or buffer) was added to 0.45 ml of culture medium containing 5 x 10 5 of different types of lymphoid cells as indicated. After 8 h incubation, the cells were harvested and analyzed for FcRc<+> cells as described above. Significant induction of the FcRc<+> cells in both the unfractionated and T-cell-deprived (removed) lymphoid cell cultures indicates the presence of EIRg in that fraction. Induction of FcRe<+> in only the unfractionated (T cell-containing) lymphoid cell culture indicates the presence of EIR-j- in the fraction being tested. In the second assay involving inhibition of IgE-induced FcRc expression, 50:1 of each AcA-54 fraction (or buffer) was added to 0.45 culture media containing 5 µg of monoclonal IgE plus 5 x 10 3 of the indicated lymphoid cells. . In this analysis, significant inhibition of IgE-induced FcRc expression in unfractionated and Lyt-2 + cell-depleted, but not T-cell-depleted indicator cells, is indicative of the presence of SFA. Inhibition of FcRc induction only in the unfractionated lymphoid cell cultures, and not in Lyt-2<+-> cell-depleted or total T-cell-depleted cell cultures, indicates the presence of EFA. Inhibition of IgE-induced FcRc expression in a T cell-independent manner indicates the presence of the IgE-binding factors SEM or EEM.

Vurdering av IgE- lsotype- spesifikk lmmunregulering ved IgE-indusert regulerende midler. Assessment of IgE isotype-specific immune regulation by IgE-induced regulatory agents.

Evnen som EIR har til å selektivt modulere in vivo IgE-syntese ble vurdert ved bruk av bestrålingsforsterket primær antistoffrespons i SJL-mus (J. Immunol. 120:2050, J. Immunol., 120:2060). På dag -7 ble SJL-mus eksponert for 250 rads og deretter påvirket med bærer (carrier primed) med 2 ;g KLH adsorbert på 4 mg aluminium hydroksydgel (alun). På dagne -1 og 0, ble dyrene intravenøst injisert med det indikerte, regulerende midlet, hvor hver injeksjon bestod av 0,1 ml supernatantvæske fortynnet til 0,5 ml med saltvann, som ble gitt 4 ganger med 8-16 t intervaller over et 48 t intervaller. Innimellom disse injeksjonene ble på dag 0 musene immunisert med 2:g DNP-KLH i 2 mg alun. Det ble tatt blodprøve fra musene fra retroorbital pleksus ved indikerte intervaller deretter og deres sera ble analysert for IgE og IgG anti-DNP antistoffinnhold som tidligere beskrevet (J. Immunol. 124:2727, J. Immunol, 117:1629). The ability of EIR to selectively modulate in vivo IgE synthesis was assessed using irradiation-enhanced primary antibody responses in SJL mice (J. Immunol. 120:2050, J. Immunol., 120:2060). On day -7, SJL mice were exposed to 250 rads and then carrier primed with 2 g of KLH adsorbed on 4 mg of aluminum hydroxide gel (alum). On days -1 and 0, the animals were intravenously injected with the indicated regulatory agent, each injection consisting of 0.1 ml of supernatant fluid diluted to 0.5 ml with saline, which was given 4 times at 8-16 h intervals over a 48 hour intervals. Between these injections, on day 0 the mice were immunized with 2:g DNP-KLH in 2 mg alum. The mice were bled from the retroorbital plexus at indicated intervals thereafter and their sera analyzed for IgE and IgG anti-DNP antibody content as previously described (J. Immunol. 124:2727, J. Immunol, 117:1629).

Enzymatisk spalting av EIRfEnzymatic cleavage of EIRf

Enzymene ble anvendt ved følgende finale konsentrasjoner for spalting av EIR^: trypsin, pepsin, pronase og fosfolipase A2ble anvendt ved 1 mg/ml, RNase ved 100 g/ml, DNase ved 1 ;g/ml , og neuraminidase ved 0,lU/ml. 100 ;1 av en 10x enzymoppløsning ble satt til et rør inneholdende 900 ;1 serumfritt EIR, eller bare vevskulturmedium. Reaksjonsbland-ingen ble inkubert ved 37° C i en time, hvoretter 100 ;1 FCS The enzymes were used at the following final concentrations for cleavage of EIR^: trypsin, pepsin, pronase and phospholipase A2 were used at 1 mg/ml, RNase at 100 g/ml, DNase at 1 g/ml, and neuraminidase at 0.1U/ ml. 100 µl of a 10x enzyme solution was added to a tube containing 900 µl of serum-free EIR, or tissue culture medium only. The reaction mixture was incubated at 37° C. for one hour, after which 100 µl FCS

■ble tilsatt. De behandlede EIR-r-preparatene, og kontrollene, ble deretter analysert for gjenværende FcRc-indusert aktivitet ved en endelig fortynning på 1:50. ■was added. The treated EIR-r preparations, and controls, were then assayed for residual FcRc-induced activity at a final dilution of 1:50.

Sammendrag av de molekylære mediatorene i IgE- kaskade Heterogene lymfoide celler fra normal musemilt danner en blanding av IgE-selektive regulatoriske mediatorer etter utsetting for IgE in vitro (J. Immunol. 133:2821, 133:2829, 133:2837, 133:2845). På grunn av at deres effekter står i kontrast til hverandre, og likeledes synergistiske effekter, vil tilstedeværelse av noen av disse mediatorene redusere eller modifisere den biologiske aktiviteten til de andre, som dermed gjør det nødvendig å anvende selektive subset av lymfoide celler for å produsere og/eller detektere aktiviteten til hver respektive mediator. Summary of the molecular mediators in the IgE cascade Heterogeneous lymphoid cells from normal mouse spleen produce a mixture of IgE-selective regulatory mediators after exposure to IgE in vitro (J. Immunol. 133:2821, 133:2829, 133:2837, 133:2845 ). Because their effects are in contrast to each other, as well as synergistic effects, the presence of any of these mediators will reduce or modify the biological activity of the others, thereby necessitating the use of selective subsets of lymphoid cells to produce and /or detect the activity of each respective mediator.

Vi har betegnet denne blanding av mediatorer EIR (cEIR). Slike preparater har vist seg å utvise følgende skjelnelige biologiske aktiviteter: (1) EIR-p, en aktivitet som har evnen til å indusere Lyt-2<+>celler til å uttrykke FcRcog produsere EEM, (2) EEM, og IgE-BF som kan undertrykke IgE-indusert EIRg-produksjon, en hendelse manifisteres som en inhibering av B-celle FcRc-ekspresjon, (3) SFA, et molekyl som har evnen til å indusere Lyt-l<+->celler til å produsere SEM, og (4) SEM, en IgE-BF som utviser evnen til å inhibere EIRg-indusert FcRc-ekspresjon ved B-celler, igjen, som EEM, detekterbar ved dets evne til å inhibere IgE-indusert FcRc-ekspersjon ved isolerte B-celler. Som beskrevet heri, er EIRg, en mediator(er) som har evnen til å indusere B-celle FcRc-uttrykking, og evnen til å indusere Lyt-1<+>T-celler til å lage SFA er også innbefattet i cEIR. [Dermed, er cEIR = cEIRT+ cEIRg + cSFA + cSEM + cEEM]. We have termed this mixture of mediators EIR (cEIR). Such preparations have been shown to exhibit the following distinct biological activities: (1) EIR-p, an activity capable of inducing Lyt-2<+> cells to express FcRcog produce EEM, (2) EEM, and IgE-BF which can suppress IgE-induced EIRg production, an event manifested as an inhibition of B-cell FcRc expression, (3) SFA, a molecule that has the ability to induce Lyt-l<+-> cells to produce SEM, and (4) SEM, an IgE-BF that exhibits the ability to inhibit EIRg-induced FcRc expression by B cells, again, like EEM, detectable by its ability to inhibit IgE-induced FcRc expression by isolated B cells . As described herein, EIRg, a mediator(s) having the ability to induce B-cell FcRc expression, and the ability to induce Lyt-1<+>T cells to make SFA are also included in cEIR. [Therefore, cEIR = cEIRT+ cEIRg + cSFA + cSEM + cEEM].

Konstitutiv produksjon av en EIR- llgnende aktivitet ved T-celle hvbridom MBI- 2 Constitutive production of an EIR-like activity by T-cell hybridoma MBI-2

Som indikert ovenfor, inneholder supernatantvæske avledet fra kulturene til IgE-stimulerte lymfoide celler hele spekteret av EIR-aktiviteter, innbefattende EIRT. Av denne grunnen -valgte vi å utnytte den begrensende heterogeniteten til produktet utskilt av hybridom-T-cellelinjene for å forsterke denne analyse av EIR-p. As indicated above, supernatant fluid derived from the cultures of IgE-stimulated lymphoid cells contains the full spectrum of EIR activities, including EIRT. For this reason, we chose to exploit the limiting heterogeneity of the product secreted by the hybridoma T cell lines to augment this analysis of EIR-p.

Undersøkelse av 200 kloner av T-cellehybridomer for produksjon av EIRTviste at 8 utskilte konstitutivt ønskelige mengder regulerende middel som har evnen til å indusere uttrykking av FcRcved ikke-fraksjonerte lymfoidceller. Det oppløselige produktet (mcEIRT) til en slik klon (MBI-2) ble valgt for videre analyser og sammenligning med cEIR-p avledet fra heterogene lymfoide cellepopulasjoner. Examination of 200 clones of T cell hybridomas for production of EIRT showed that 8 secreted constitutively desirable amounts of regulatory agent capable of inducing expression of FcRc by unfractionated lymphoid cells. The soluble product (mcEIRT) of one such clone (MBI-2) was selected for further analyzes and comparison with cEIR-p derived from heterogeneous lymphoid cell populations.

Både cEIRtavledet fra heterogene, lymfoide celler og mcEIR-p avledet fra T-celle hybridom MBI-2 induserer bare Lyt-2<+>T-celler til å uttrykke FcRc. Both cEIR-derived from heterogeneous lymphoid cells and mcEIR-β derived from T-cell hybridoma MBI-2 induce only Lyt-2<+>T cells to express FcRc.

Eksperimentet oppsummert i figur 1 illustrerer at de cellulære målene innbefattet i uttrykking av FcRc-resulterende fra utsetting for enten cEIRTeller mcEIR-p er helt identiske i begge tilfeller. Svarende til våre tidligere rapporterte resultater tilveiebragt med bare cEIR-p, både cEIRTog mcEIRTinduserte FcRcekspresjon i begge ikke-fraksjonerte (gruppene II og III), men ikke i fullstendig T-celle-fratatte (gruppene V og VI), lymfoide celler. Når lymfoide celler som selektivt fratas T-cellesubset ble undersøkt, induserte både cEIR-p og mcEIR-p lett FcRc-ekspresjon i Lyt-1<+>celle-fratatte (gruppene VIII og IX), men ikke i Lyt-2<+>celle-fratatte (gruppene XI og XII), lymfoide celler. Disse resultatene illustrerer at både cEIR-p og mcEIR-p induserer Lyt-2<+>T-celler til å uttrykke FcRcmembran-markører. The experiment summarized in Figure 1 illustrates that the cellular targets involved in the expression of FcRc resulting from exposure to either cEIRT or mcEIR-p are completely identical in both cases. Similar to our previously reported results obtained with cEIR-β alone, both cEIRT and mcEIRT induced FcRc expression in both unfractionated (groups II and III), but not in completely T-cell-depleted (groups V and VI), lymphoid cells. When lymphoid cells selectively deprived of the T cell subset were examined, both cEIR-p and mcEIR-p readily induced FcRc expression in Lyt-1<+>cell-deprived (groups VIII and IX) but not in Lyt-2<+ >cell-deprived (groups XI and XII), lymphoid cells. These results illustrate that both cEIR-p and mcEIR-p induce Lyt-2<+>T cells to express FcRcmembrane markers.

Blandingen av mediatorer i cEIR inhiberer, mens T-celle hybridom-avledet mcEIR-p forsterker, IgE-antistoffrespons til SJL-mus. The mixture of mediators in cEIR inhibits, while T-cell hybridoma-derived mcEIR-β enhances, IgE antibody response to SJL mice.

EIR-p bør ha en forsterkende innvirkning på IgE antistoffrespons. Men når cEIR-p ble administrert in vivo, observerte -vi en betraktelig undertrykking av Ige antistoffproduksjon, denne undertrykkingen viste seg å reflektere tilstedeværelse av ønskelig mengde SFA (likeledes cEIRg) i cEIR>p-preparatet. For å dokumentere den selektive eksistensen av EIR-p i supernatantvæsker avledet fra T-cellehybridom, MBI-2, sammenlignet vi in vivo-effektene til slikt antatt mcEIR-p med cEIR-p. EIR-p should have an enhancing effect on the IgE antibody response. However, when cEIR-p was administered in vivo, we observed a considerable suppression of IgE antibody production, this suppression appeared to reflect the presence of a desirable amount of SFA (also cEIRg) in the cEIR>p preparation. To document the selective existence of EIR-p in supernatant fluids derived from T-cell hybridoma, MBI-2, we compared the in vivo effects of such putative mcEIR-p with cEIR-p.

Eksperimentet i figur 2 illustrerer den godt-beskrevne omdanningen av lav IgE-respons SJL-mus (gruppe I) til høye responsdyr når bestråling med lav dose går forut for antigen stimulering (gruppe II). Administrering av cEIR - - som inneholder en blanding av cEIR-p, cEIRg og SFA - - reverserte denne bestrålings-forsterkede IgE-responsen (gruppe III). I kontrast til dette hadde administrering av mcEIR-p avledet fra hybridom MBI-2, ikke evnen til å reversere den høye responstilstanden til slike mus, men til og med forsterket videre slik respons 4-gange (gruppe IV), og disse effektene var selektive for IgE-responsene, mens IgG-responsene ikke var påvirket. Disse resultatene demonstrer dermed at dette mcEIR-p-preparatet, i motsetning til cEIR, ikke inneholder noe detekterbart SFA (eller andre inhibitoriske faktorer) som kan utvise inhibitoriske effekter på in vivo IgE-antistoffrespons, og dermed utvise de antatte forsterkede effektene til EIR-p. The experiment in Figure 2 illustrates the well-described transformation of low IgE response SJL mice (group I) into high responders when low dose irradiation precedes antigenic stimulation (group II). Administration of cEIR - - containing a mixture of cEIR-p, cEIRg and SFA - - reversed this irradiation-enhanced IgE response (group III). In contrast, administration of mcEIR-p derived from hybridoma MBI-2 did not have the ability to reverse the high response state of such mice, but even further enhanced such response 4-fold (group IV), and these effects were selective for the IgE responses, while the IgG responses were not affected. These results thus demonstrate that this mcEIR-p preparation, in contrast to cEIR, does not contain any detectable SFA (or other inhibitory factors) that could exhibit inhibitory effects on the in vivo IgE antibody response, thus exhibiting the hypothesized enhanced effects of EIR- p.

Preliminær biokjemisk og fysiokjemisk karakterisering av cEIR-p og mcEIR-p Preliminary biochemical and physiochemical characterization of cEIR-p and mcEIR-p

For å dokumentere eksistensen av sammenlignbare molekylære egenskaper til de aktive bestanddelene tilstede i cEIR-p og mcEIR-p-preparater , ble følgende eksperimentelle prosedyrer utført: (a) Både cEIR-p og mcEIR-p er proteinstrukturer. cEIR-p-preparater ble dannet under serumfri betingelser og testet, respektivt, for sensitivitet til forskjellige former av enzymatisk spalting. Som vist i figur 3, ble evnen til"både cEIR-p og mcEIR-p til å indusere FcRc-uttrykking inaktivert etter behandling med alle de tre proteolytiske enzymer anvendt - - trypsin, pepsin og pronase - - (gruppene III, IV, V og XII, XIII, XIV). Derimot ble hverken cEIR-p eller mcEIRp inaktivert av RNase, DNase, neuraminidase eller folifase A2(gruppene VI, VII, VIII, IX og XV, XVI, XVII, XVIII). Ingen av disse enzymene kunne direkte Indusere uttrykket av FcRcved noen av konsentrasjonene som ble anvendt. b) Molekylær siktkromatograf i (AcA-54 ) av cEIR og mcEIR-p demonstrerer at EIR-p har en molekylvekt på 45-60 kd -induksjon av FcRc<+>lymfoide celler. To document the existence of comparable molecular properties of the active constituents present in cEIR-p and mcEIR-p preparations, the following experimental procedures were performed: (a) Both cEIR-p and mcEIR-p are protein structures. cEIR-β preparations were made under serum-free conditions and tested, respectively, for sensitivity to different forms of enzymatic cleavage. As shown in Figure 3, the ability of both cEIR-p and mcEIR-p to induce FcRc expression was inactivated after treatment with all three proteolytic enzymes used - - trypsin, pepsin and pronase - - (groups III, IV, V and XII, XIII, XIV). In contrast, neither cEIR-p nor mcEIRp was inactivated by RNase, DNase, neuraminidase or folifase A2 (groups VI, VII, VIII, IX and XV, XVI, XVII, XVIII). None of these enzymes could directly induce the expression of FcRc at any of the concentrations used b) Molecular sieve chromatograph in (AcA-54 ) of cEIR and mcEIR-p demonstrates that EIR-p has a molecular weight of 45-60 kd -induction of FcRc<+>lymphoid cells .

Serumfrie preparater av cEIR (inneholdende cEIR-p, mcEIR-p, SFA og andre mediatorer) og av MBI-2 hybrIdomavledet mcEIR ble utsatt for ACa-54 molekylær siktkromatograf1. De resulterende fraksjoner av både cEIR og mcEIRTble analysert for FcRc-induserende aktivitet på ikke-fraksjonerte og T-celle-fratatte lymfoide cellepopulasjoner. Dette tillater oss å sjeldne mellom målcellespesifisitetene til slike aktiviteter, spesielt i nærvær av EIRg (som induserer FcRc-ekspresjon selektivt på B-lymfocyter) i slike preparater. Resultatene til denne komparative analysen er oppsummert i figur 4. Serum-free preparations of cEIR (containing cEIR-p, mcEIR-p, SFA and other mediators) and of MBI-2 hybridoma-derived mcEIR were subjected to ACa-54 molecular sieve chromatograph1. The resulting fractions of both cEIR and mcEIRT were assayed for FcRc-inducing activity on unfractionated and T-cell-deprived lymphoid cell populations. This allows us to differentiate between the target cell specificities of such activities, particularly in the presence of EIRg (which induces FcRc expression selectively on B lymphocytes) in such preparations. The results of this comparative analysis are summarized in figure 4.

Som vist i panel A i figur 4, kan tre FcRc-induserende aktivitetstopper bli sjeldnet blant de forskjellige AcA-54-fraksjonene av cEIR når ikke-fraksjonerte lymfoide celler blir anvendt som indikatormål, en topp i 45-60 kd området (fraksjonene 30-34 ), et annet 'i 30-35 kd-området (fraksjonene 41-45), og det siste i 15-20 kd-området (fraksjonene 49-52). På T-celle-fratatte indikatorceller, var fraksjonene 30-34 (40-60 kd)inaktive, som indikerer at de FcRc-induserende aktivitetene til molekylene i dette størrelsesområde er uavhengig av tilstedeværelse av T-celler, som er karakteristisk for EIR-p. Denne konklusjonen ble bekreftet ved demon-strering av at den FcRc-induserende aktiviteten til fraksjonene 30-34 til cEIR var totalt borte ved fjerning av Lyt-2<+->oeller. As shown in panel A of Figure 4, three FcRc-inducing activity peaks can be rare among the different AcA-54 fractions of cEIR when unfractionated lymphoid cells are used as indicator targets, a peak in the 45-60 kd range (the fractions 30- 34 ), another 'in the 30-35 kd range (fractions 41-45), and the last in the 15-20 kd range (fractions 49-52). On T cell-deprived indicator cells, fractions 30-34 (40-60 kd) were inactive, indicating that the FcRc-inducing activities of molecules in this size range are independent of the presence of T cells, which is characteristic of EIR-p . This conclusion was confirmed by demonstrating that the FcRc-inducing activity of fractions 30-34 of cEIR was completely lost upon removal of Lyt-2<+->o.

Denne konklusjonen ble videre dokumentert ved kromatogrammet til mcEIR-p på den samme AcA-54-kolonnen (panel B). På ikke-fraksjonerte lymfoide celler ble signifikant induksjon av FcRctilveiebragt med fraksjonene 28-32, som korresponderer til en molekylvekt på omtrentlig 45-60 kd, det samme nøyaktige størrelsesområdet betegnet i panel A for cEIR. Disse samme fraksjonene (28-32) fra mcEIR-p, kunne indusere FcRc-ekspresjon på lymfoidcellepopulasjoner som ikke inneholdt Lyt-1<+>, men ikke på Lyt-2<+>(data ikke vist) eller total T-celle-fratatte (panel B) populasjoner. This conclusion was further documented by the chromatogram of mcEIR-p on the same AcA-54 column (panel B). On unfractionated lymphoid cells, significant induction of FcRctil was achieved with fractions 28-32, which correspond to a molecular weight of approximately 45-60 kd, the same exact size range denoted in panel A for cEIR. These same fractions (28-32) from mcEIR-p could induce FcRc expression on lymphoid cell populations that did not contain Lyt-1<+>, but not on Lyt-2<+> (data not shown) or total T cell deprived (panel B) populations.

De andre aktuelle observasjoner i figur 4 vil vedrøre de biologiske aktivitetene til visse fraksjoner tilveiebragt fra The other relevant observations in Figure 4 will relate to the biological activities of certain fractions provided from

AcA-54-kolonnen fra T-celle-fratatte målceller. Som vist i panel A, ble to topper med slik aktivitet tilveiebragt på kromatogrammet av cEIR - - én korresponderende til fraksjonene 40-45, (30-35 kd) og den andre korresponderende til fraksjonene 49-56, (15-20 kd) - - som derved indikerer tilstedeværelse av EIRg i slike fraksjoner. Dette illustrerer tydelig at det er mulig å klargjøre en heterogen molekylær populasjon i fraksjoner som utviser aktivitet (f.eks. EIRg) som ikke er detekterbar i den ikke-fraksjonerte utgangspopu-lasjon (f.eks., cEIR, se fig. 1). De mindre molekylvektsfor-mene av EIRg (f.eks., 15-20 kd EIRg) viste seg å Indusere T-celler in vitro til å utskille SFA, og aktiviteten ble bekreftet ved bruk av det selektive in vitro FcRcanalysesy-stemet ikke presentert grafisk). I kontrast til dette, manglet den kromatografiske profilen tilveiebragt fra mcEIR-p (panel B), noen FcRc-induserende aktivitet på T-celle-fratatte populasjoner som derved videre bekrefter fravær av EIRg. Andre studier bekrefter at EIRg produsert i konvensjonelle lymfoide cellepopulasjoner og av EIRg-utskillende B-celle-hybridomer, faller inn i samme størrelseskategori som de som er betegnet i panel A 1 figur 4. Vi konkluderer derved med at EIR-p hører inn under størrelsesområdet på 45-60 kd og -at EIRg hører Inn i størrelsesområdet på 30-35 kd (fraksjonene 40-45) og 15-20 kd (fraksjonene 49-56). AcA-54 column from T-cell-deprived target cells. As shown in panel A, two peaks with such activity were provided on the chromatogram of cEIR - - one corresponding to fractions 40-45, (30-35 kd) and the other corresponding to fractions 49-56, (15-20 kd) - - which thereby indicates the presence of EIRg in such fractions. This clearly illustrates that it is possible to clarify a heterogeneous molecular population in fractions exhibiting activity (eg EIRg) that is not detectable in the non-fractionated starting population (eg cEIR, see Fig. 1) . The lower molecular weight forms of EIRg (eg, 15-20 kd EIRg) were shown to induce T cells in vitro to secrete SFA, and the activity was confirmed using the selective in vitro FcRc assay system not shown graphically ). In contrast, the chromatographic profile provided from mcEIR-p (panel B) lacked any FcRc-inducing activity on T cell-depleted populations thereby further confirming the absence of EIRg. Other studies confirm that EIRg produced in conventional lymphoid cell populations and by EIRg-secreting B-cell hybridomas fall into the same size category as those designated in panel A 1 Figure 4. We thereby conclude that EIR-p belongs to the size range of 45-60 kd and - that EIRg belongs to the size range of 30-35 kd (fractions 40-45) and 15-20 kd (fractions 49-56).

Oppdagelsen av disse EIRg-fraksjonene er veldig viktig i foreliggende oppfinnelse. Disse isolerte fraksjonene har vist seg å tilveiebringe allergiundertrykkende aktivitet (dvs. disse molekylene undertrykker IgE antistoffsyntese når de blir anvendt sammen) og er ansett å være verdifulle i terapi. The discovery of these EIRg fractions is very important in the present invention. These isolated fractions have been shown to provide allergy suppressive activity (ie, these molecules suppress IgE antibody synthesis when used together) and are considered to be valuable in therapy.

I en form kan foreliggende oppfinnelse innbefatte de isolerte EIRg-fraksjoner med en molekylvekt på 15-20 kd, eller en annen isolert EIRg-fraksjon med en molekylvekt på 30-35 kd, eller, ekvivalent, en blanding av disse to isolerte fraksjonene. In one form, the present invention may include the isolated EIRg fractions with a molecular weight of 15-20 kd, or another isolated EIRg fraction with a molecular weight of 30-35 kd, or, equivalently, a mixture of these two isolated fractions.

Som vist ovenfor har den ene eller begge av de isolerte fraksjonene en allergiundertrykkende aktivitet som ikke var tilstede i de begynnende væskene, og som aldri før har eksistert I noen komposisjon enten den var naturlig eller syntetisk. Slike isolerte EIRg-fraksjoner har terapeutisk aktivitet og anvendelighet som ikke før er kjent eller foreslått av tidligere arbeid. As shown above, one or both of the isolated fractions have an allergy suppressant activity which was not present in the starting liquids and which has never before existed in any composition whether natural or synthetic. Such isolated EIRg fractions have therapeutic activity and utility not previously known or suggested by previous work.

Disse isolerte fraksjonene blir vanligvis anvendt i form av EIRg-fraksjonen i fysiologisk aktive mengder av for eksempel noen få nanogram 100 pg pr. dose i en biologisk kompatibel bærer, så som normalt saltvann, og kan bli injisert eller kan bli fremstilt i fordøyelig form. These isolated fractions are usually used in the form of the EIRg fraction in physiologically active amounts of, for example, a few nanograms per 100 pg. dose in a biologically compatible carrier, such as normal saline, and may be injected or may be prepared in digestible form.

Når de er isolert fra den naturlige væsken, eller fremstilt ved hybridomekspresjon eller syntetisk, for eksempel ved anvendelse av Merrifield's metode, kan komposisjonen som er fullstendig ny separat fra innblandende væskekonstituenter, beskrevet heri, bli formulert for terapi ved bruk av konvensjonell farmasøytisk praksis. When isolated from the natural fluid, or prepared by hybridoma expression or synthetically, for example using Merrifield's method, the composition which is entirely new separately from intervening fluid constituents, described herein, can be formulated for therapy using conventional pharmaceutical practice.

Som anvendt heri, inneholder en komposisjon bestående -essensielt av en eller begge av de ovenfor beskrevne EIRg-fraksjonene en fysiologisk aktiv mengde av enten 15-20 kd eller 30-35 kd-fraksjonene (eller en blanding derav) uten innblandende naturlige eller andre konstituente, så som for eksempel 45-60 kd fraksjonen beskrevet ovenfor. Komposisjonen kan, men behøver ikke, også inneholde fysiologisk kompatible fortynningsmidler, adjuvants, bærere, konserveringsmidler osv. As used herein, a composition consisting essentially of one or both of the above-described EIRg fractions contains a physiologically active amount of either the 15-20 kd or the 30-35 kd fractions (or a mixture thereof) without intervening natural or other constituents , such as for example the 45-60 kd fraction described above. The composition may, but need not, also contain physiologically compatible diluents, adjuvants, carriers, preservatives, etc.

c) Molekylær siktkromatograf i (AcA-54 ) av cEIR og mcEIR-p demonstrerer (1) tilstedeværelse av SFA og SEM i cEIR, og (2) c) Molecular sieve chromatograph in (AcA-54 ) of cEIR and mcEIR-p demonstrates (1) presence of SFA and SEM in cEIR, and (2)

fraværet av slike forurensninger i mcEIRT- - inhibering av FcRc<+>celleinduksjon. the absence of such contaminants in mcEIRT- - inhibition of FcRc<+>cell induction.

De samme AcA-54-f raksjonene av cEIR og mcEIR-p ble også analysert for tilstedeværelse av inhibitorer for aktivitet på IgE-induserte FcRc<+>celler, slik aktivitet ville være assosiert med tilstedeværelse av SFA, EFA, SEM eller EEM. Som vist i figur 5, panel A, ble tre Inhibitoriske aktivitetstopper observert med fraksjonert cEIR, i et område på 35-40 kd (fraksjoner 38-42), 20-25 kd (fraksjoner 48-51) og 10-15 kd (fraksjoner 57-60), respektivt. Identiske resultater ble tilveiebragt når Lyt-2 celle-fratatte Indikatorceller ble anvendt, som indikerer at det ikke bare er EFA som er ansvarlig for aktiviteten som er tilstede i noen av disse fraksjonene. Når totalt T-celle-fratatte indikatorceller ble anvendt.utviste bare cEIR-fraksjonene i området 10-15 kd (fraksjoner 57-60) inhibitorisk aktivitet (panel A). FcRc-inhibitorisk aktivitet til fraksjonene 57-60 ble spesifikt fjernet ved adsorpsjon med IgE-Sepharose, som indikerer at slik aktivitet er forårsaket av tilstedeværelsen av de IgE-bindende faktorer, SEM og/eller EEM. Disse data dokumenterer også at SFA-lignende mediatorer er tilstede i cEIR-preparater og migrerer som molekyler på størrelsen 20-25 og 35-40 kd, respektivt. -Ingen av mcEIR-p-fraksjonene utviste inhibitorisk aktivitet på IgE-indusert FcRc-uttrykking hverken på ikke-fraksjonerte eller T-celle-fratatte lymfoide cellekulturer (flg. 5, panel B). Dette tillater oss å fastslå at bare mcEIRT-aktlvitet er tilstede I supernatantvæsken avledet fra hybrldom MBI-2 og at hverken SFA, EFA eller EIRg blir produsert av disse cellene. The same AcA-54 fractions of cEIR and mcEIR-β were also analyzed for the presence of inhibitors of activity on IgE-induced FcRc<+> cells, such activity would be associated with the presence of SFA, EFA, SEM or EEM. As shown in Figure 5, panel A, three inhibitory activity peaks were observed with fractionated cEIR, in a range of 35-40 kd (fractions 38-42), 20-25 kd (fractions 48-51) and 10-15 kd (fractions 57-60), respectively. Identical results were obtained when Lyt-2 cell-deprived indicator cells were used, indicating that EFA alone is not responsible for the activity present in any of these fractions. When total T-cell-depleted indicator cells were used, only the cEIR fractions in the 10-15 kd range (fractions 57-60) exhibited inhibitory activity (panel A). FcRc inhibitory activity of fractions 57-60 was specifically removed by adsorption with IgE-Sepharose, indicating that such activity is caused by the presence of the IgE-binding factors, SEM and/or EEM. These data also document that SFA-like mediators are present in cEIR preparations and migrate as molecules of size 20-25 and 35-40 kd, respectively. -None of the mcEIR-β fractions exhibited inhibitory activity on IgE-induced FcRc expression either on unfractionated or T-cell-deprived lymphoid cell cultures (Fig. 5, panel B). This allows us to determine that only mcEIRT activity is present in the supernatant fluid derived from hybridoma MBI-2 and that neither SFA, EFA nor EIRg are produced by these cells.

Begge cEIR-p og hybridom-avledet mcEIR-p kan indusere Lyt-2 + celler til å produsere FcRc-inhibitorisk EEM, men induserer ikke Lyt-1<+>celler til å produsere undertrykkende effektmole-kyl (SEM). Both cEIR-p and hybridoma-derived mcEIR-p can induce Lyt-2 + cells to produce FcRc-inhibitory EEM, but do not induce Lyt-1<+> cells to produce suppressive effector molecule (SEM).

Eksperimentet oppsummert i figur 6 representerer en kom-parativ analyse av evnen som cEIR^og mcEIR-p har - - og likeledes hensiktsmessig fraksjoner av korresponderende aktiviteter tilveiebragt fra kromatogrammer illustrert i figurene 4 og 5 - - til å indusere produksjon av endelige effektmolekyler i kaskaden, spesifikt EEM og/eller SEM. En bør merke seg at EIR-p Induserer Lyt-2<+>T-celler til å produsere EEM, mens SFA induserer Lyt-1<+>T-celler til å produsere det undertrykkende effektormolekyl, SEM. Både SEM og EEM kan direkte inhibere IgE-indusert FcRc-ekspresjon ved B-cellene, men ved forskjellige steder i den cellulære kaskaden, og kan dermed bli differensiert med hensyn på dette. The experiment summarized in figure 6 represents a comparative analysis of the ability of cEIR^ and mcEIR-p - - and likewise appropriately fractions of corresponding activities provided from chromatograms illustrated in figures 4 and 5 - - to induce production of final effector molecules in the cascade , specifically EEM and/or SEM. It should be noted that EIR-p induces Lyt-2<+>T cells to produce EEM, while SFA induces Lyt-1<+>T cells to produce the suppressive effector molecule, SEM. Both SEM and EEM can directly inhibit IgE-induced FcRc expression by the B cells, but at different sites in the cellular cascade, and can thus be differentiated with respect to this.

Lyt-1<+>og Lyt-2<+>celle-fratatte primære kulturer ble utsatt for forskjellige cEIR-p-, mcEIRp- og SFA-preparater, og supernatantvæskene fra disse primære kulturene ble høstet og analysert for deres evne til direkte å inhibere IgE-indusert FcRc-ekspresjon ved B-celler. Som illustrert i panel A i figur 6, utviser IgE-stimulerte B-celler forsterket uttrykking av FcRc. Men dataene presentert i panel B illustrerer at EEM ble produsert av Lyt-2<+>T-celler utsatt for cEIR-p (gruppe I) eller mcEIR-p (gruppe IV). Fraksjon 31 av både cEIR-p og mcEIR-p-Indusert produksjon av EEM som indikeres ved en omtrentlig 50$ Inhibering av FcRc-ekspresjon (gruppe II og -V). I motsetning til dette kunne ikke EIR-p-f ratatte fraksjon 41 til cEIR og mcEIR-p indusere Lyt-2<+->celler til å lage EEM (gruppene III og VI). En bør også merke seg at svarende til dataene presentert I neste eksperiment (figur 7), var de EEM-lignende aktivitetene indusert av cEIR-p eller mcEIRT-anriket fraksjon 31 totalt fjernet ved adsorpsjon på IgE-affinitets-kolonner. Lyt-1<+>and Lyt-2<+>cell-depleted primary cultures were exposed to various cEIR-p, mcEIRp, and SFA preparations, and the supernatant fluids from these primary cultures were harvested and analyzed for their ability to directly inhibit IgE-induced FcRc expression by B cells. As illustrated in panel A of Figure 6, IgE-stimulated B cells exhibit enhanced expression of FcRc. But the data presented in panel B illustrate that EEM was produced by Lyt-2<+>T cells exposed to cEIR-p (group I) or mcEIR-p (group IV). Fraction 31 of both cEIR-p and mcEIR-p-Induced production of EEM as indicated by an approximately 50$ Inhibition of FcRc expression (groups II and -V). In contrast, EIR-p-f ratatte fraction 41 to cEIR and mcEIR-p could not induce Lyt-2<+-> cells to make EEM (groups III and VI). One should also note that similar to the data presented in the next experiment (Figure 7), the EEM-like activities induced by cEIR-p or mcEIRT-enriched fraction 31 were completely removed by adsorption onto IgE affinity columns.

Det resiproke eksperiment i panel C demonstreerte at cEIR klart induserer Lyt-2<+>celle-fratatte lymfoidceller til å produsere SEM som kan inhibere FcRc-induksjon i B-cellene, slik som SFA-anrikede (og EIR-p-f ratatte) fraksjon 41 (gruppene VII og IX). Men hverken ikke-f raks j onerte mcEIR-p (gruppe X) eller EIRT-anriket fraksjon 31 til cEIRT(gruppe VIII) eller mcEIR-p (gruppe XI) kunne indusere Lyt-2<+>celle- fratatte lymfoidceller til å frigjøre SEM. Men, fraksjon 41 til mcEIRT(gruppe XII), som korresponderer til den EFA-anrikede fraksjon fra cEIR (gruppe IX), mangler også evnen til å indusere produksjon av SEM bed Lyt-l-cellene. VI konkluderer dermed med at EIR-r-anriket fraksjon 31 er fri for detekterbar SFA-lignende aktivitet og at den eneste EIR-llgnende aktivitet som er tilstede i disse to EIR-r-anrikede preparatene, og likeledes det ikke-fraksjonerte materiale fra hybridom MBI-2, er det til EIRT. The reciprocal experiment in panel C demonstrated that cEIR clearly induces Lyt-2<+>cell-deprived lymphoid cells to produce SEM that can inhibit FcRc induction in the B cells, such as the SFA-enriched (and EIR-β-depleted) fraction 41 (groups VII and IX). However, neither non-fractionated mcEIR-p (group X) nor EIRT-enriched fraction 31 to cEIRT (group VIII) or mcEIR-p (group XI) could induce Lyt-2<+>cell-deprived lymphoid cells to release SEM. However, fraction 41 of mcEIRT (group XII), which corresponds to the EFA-enriched fraction from cEIR (group IX), also lacks the ability to induce production by the SEM bed Lyt-1 cells. We thus conclude that EIR-r-enriched fraction 31 is free of detectable SFA-like activity and that the only EIR-like activity present in these two EIR-r-enriched preparations, and likewise the non-fractionated material from hybridoma MBI-2, it is for EIRT.

cEIRtog mcEIR-r utviser ikke IgE-bindende affinitet, mens effektormolekylet som de induserer (EEM) er klart en IgE-bindende faktor. cEIR and mcEIR-r do not exhibit IgE-binding affinity, while the effector molecule that they induce (EEM) is clearly an IgE-binding factor.

I henhold til IgE-kaskaden som er blitt foreslått, stimulerer EFA Lyt-2<+>T-celler til å frigjøre EEM, et forsterkende molekyl som delvis virker ved (1) inhiberende utvikling av FcRc<+>B-celler, (2) blokkere produksjonen av EIRg som medfører (3) minker syntesen og/eller utskilling av SFA (J. Immunol. 133:2845). I kontrast til EFA (som ikke bindes til IgE), er EEM et IgE-BF. Siden EIRTer signifikant involvert i dannelsen av EEM, er det viktig å bestemme om den relevante -EIR-p-aktivitetbestanddelen er et IgE-BF - - et spørsmål som kan bli stilt entydig, nå som mcEIR-p er tilgjengelig. According to the IgE cascade that has been proposed, EFA stimulates Lyt-2<+>T cells to release EEM, an enhancer molecule that acts in part by (1) inhibiting the development of FcRc<+>B cells, (2 ) block the production of EIRg which entails (3) reducing the synthesis and/or secretion of SFA (J. Immunol. 133:2845). In contrast to EFA (which does not bind to IgE), EEM is an IgE-BF. Since EIRTs are significantly involved in the formation of EEM, it is important to determine whether the relevant -EIR-p activity component is an IgE-BF - - a question that can be asked unambiguously, now that mcEIR-p is available.

Eksperimentet oppsummert i figur 7 stiller disse spørsmålene på en sammenlignende måte. Panelene A og B i figur 7 illustrerer effektene av IgE-Sepharose-adsorpsjon på FcRc-induserende aktivitet til cEIRp og mcEIRT, respektivt. Signifikant induksjon av FcRc-uttrykking ble observert med en så liten fortynning som IO"<2>av enten ubehandlet cÉIRTeller mcEIRp. Stimulering av lymfoide celler med IgE-adsorberte preparater fra begge regulerende midler, tilveiebragte identisk titreringskurve. Vi konkluderer dermed fra disse dataene at cEIR-p og mcEIRp, som EFA, ikke utviser affinitet for IgE og er ikke IgE-bindende faktorer. The experiment summarized in Figure 7 asks these questions in a comparative way. Panels A and B of Figure 7 illustrate the effects of IgE-Sepharose adsorption on FcRc-inducing activity of cEIRp and mcEIRT, respectively. Significant induction of FcRc expression was observed with a dilution as small as 10"<2> of either untreated cÉIRT or mcEIRp. Stimulation of lymphoid cells with IgE-adsorbed preparations from both regulatory agents provided identical titration curves. We thus conclude from these data that cEIR-p and mcEIRp, like EFA, do not show affinity for IgE and are not IgE-binding factors.

Panelene C og D i figur 7 konkluderer med at cEIR-p- og mcEIR-p-preparatene kan Indusere produksjon av et effektormolekyl som kan inhibere IgE-indusert FcRc-uttrykking i B-cellene, og lik EEM, er et IgE-BF. Dermed ble Lyt-1 celle-fratatte lymfoidceller dyrket i 48 t i nærvær av enten 10% cEIR-p eller mcEEIR-p. De resulterende supernatantvæskene ble delt i to porsjoner, en som ble utsatt for IgE-adsorpsjon. De forsksjellige preparatene ble deretter testet for evnen til å direkte inhibere FcRc-uttrykking ved B-celler. Panels C and D in Figure 7 conclude that the cEIR-p and mcEIR-p preparations can induce the production of an effector molecule that can inhibit IgE-induced FcRc expression in the B cells, and similar to EEM, is an IgE-BF. Thus, Lyt-1 cell-deprived lymphoid cells were cultured for 48 h in the presence of either 10% cEIR-p or mcEEIR-p. The resulting supernatant fluids were divided into two portions, one of which was subjected to IgE adsorption. The various preparations were then tested for the ability to directly inhibit FcRc expression by B cells.

Ikke-absorbert regulerende middel, indusert av enten cEIR-p (panel C) eller mcEIR-p (panel D) var klart inhibitorisk til IgE-indusert FcRg-uttrykking, som forårsaket en 40-45$ undertrykking av denne responsen ved fortynninger på 1:50. De parallelle preparatene utsatt for IgE-adsorpsjon, uansett om de var indusert med cEIR-p eller mcEIRp, manglet totalt FcRc-inhibitorisk aktivitet. I tillegg var supernatantvæsken fra Ikke-stimulert Lyt-1 celle-fratatt lymfoide cellekulturer og likeledes de opprinnelige EIRp-preparatene, manglet på lignende måte FcRc-inhibitorisk aktivitet. Vi konkluderer dermed med at det regulerende midlet indusert av EIR-p er et IgE-BF, og at sannsynligvis homolog til det som blir indusert Unabsorbed regulatory agent, induced by either cEIR-p (panel C) or mcEIR-p (panel D) was clearly inhibitory to IgE-induced FcRg expression, causing a 40-45$ suppression of this response at dilutions of 1 :50. The parallel preparations subjected to IgE adsorption, whether induced with cEIR-p or mcEIRp, completely lacked FcRc inhibitory activity. In addition, the supernatant fluid from unstimulated Lyt-1 cell-deprived lymphoid cell cultures, as well as the original EIRβ preparations, similarly lacked FcRc inhibitory activity. We thus conclude that the regulatory agent induced by EIR-p is an IgE-BF, and that probably homologous to that which is induced

-av EFA (dvs., EEM).-of EFA (ie, EEM).

De ubehandlede og IgE-absorbert EIR-p-preparatene beskrevet i panel A og B i figur 6 ble også sammenlignet med hensyn på evnen til å indusere Lyt-2-celler til å produsere EEM. Adsorpsjon av enten cEIR-p eller mcEIR-p med IgE-Sepharose forandret ikke den påfølgende induksjon av EEM ved noen av de regulerende midlene. The untreated and IgE-absorbed EIR-β preparations described in panels A and B of Figure 6 were also compared for the ability to induce Lyt-2 cells to produce EEM. Adsorption of either cEIR-p or mcEIR-p with IgE-Sepharose did not alter the subsequent induction of EEM by either regulatory agent.

Ved analysering av de forskjellige fraksjoner tilveiebragt ved å sende cEIR over en molekylær siktkolonne, ble to SFA-lignende aktivitetstopper helt uventet observert. Det faktum at SFA var tilstede i cEIR var ikke veldig overraskende, siden vi tidligere har demonstrert at supernatantvæsker avledet fra IgE-stimulert lymfocytkulturer inneholder disse aktivitetene (J. Immunol. 133:2837), men det var ingen grunn for å forutsi to separate SFA-llgnende funksjoner. De opprinnelige observasjonene ble bekreftet ved in vivo-undertrykking av IgE-antistoffresponser (fig. 2), og in vitro ved Lyt-1<+>celle-avhengig Inhibering av IgE-indusert FcRc-uttrykking (figur 5) og induksjon av Lyt-l<+->celler til å produsere IgE-BF, SEM (figur 6). Men det faktum at to SFA-former med klar molekylvekt var tilstede i slike supernatantvæsker, var uventet. When analyzing the different fractions obtained by passing the cEIR over a molecular sieve column, two SFA-like activity peaks were quite unexpectedly observed. The fact that SFA were present in cEIR was not very surprising, since we have previously demonstrated that supernatant fluids derived from IgE-stimulated lymphocyte cultures contain these activities (J. Immunol. 133:2837), but there was no reason to predict two separate SFA - similar functions. The original observations were confirmed by in vivo suppression of IgE antibody responses (Fig. 2), and in vitro by Lyt-1<+>cell-dependent inhibition of IgE-induced FcRc expression (Fig. 5) and induction of Lyt- l<+->cells to produce IgE-BF, SEM (Figure 6). However, the fact that two distinct molecular weight SFA forms were present in such supernatant fluids was unexpected.

Som vist i figur 8, er et T-cellehybridom (betegnet MBI-1) blitt identifisert som utskiller SFA-molekyler som utviser en molekylvekt som er karakteristisk for SFA2 , og at slik utskilling kan dramatisk bli forsterket ved stimulering av slike celler med EIRg. Det kan dermed sees i figur 8 at ikke-stimulert MBI-l-celle produserer SFA-molekyler med 35-40 kd, men i lave mengder. EIRg-stimulerte MBI-l-celler produserer denne samme molekylære bestanddelen, derimot i veldig forsterket grad. As shown in Figure 8, a T-cell hybridoma (designated MBI-1) has been identified that secretes SFA molecules exhibiting a molecular weight characteristic of SFA2, and that such secretion can be dramatically enhanced by stimulation of such cells with EIRg. It can thus be seen in figure 8 that unstimulated MBI-1 cells produce SFA molecules with 35-40 kd, but in low amounts. EIRg-stimulated MBI-1 cells produce this same molecular component, however, to a greatly enhanced extent.

Fraksjoner som kunne inhibere IgE-indusert FcRc-uttrykking ved isolerte B-celler, ble også observert ved molekylær -siktfraksjonering av cEIR. Toppen til denne aktivitet utviste et eluerlngsmønster som er typisk for molekyler på mellom 10-15 kd. Mediatoren som er tilstede i disse fraksjonene kunne bli fjernet ved å bli sendt gjennom en IgE-Sepharose-kolonne som indikerer at det er et IgE-BF. Det er sannsynlig at både SEM og EEM var tilstede i denne aktivitetstoppen. Fractions that could inhibit IgE-induced FcRc expression by isolated B cells were also observed by molecular sieve fractionation of cEIR. The peak of this activity showed an elution pattern typical of molecules between 10-15 kd. The mediator present in these fractions could be removed by being passed through an IgE-Sepharose column indicating that it is an IgE-BF. It is likely that both SEM and EEM were present in this peak of activity.

Mangel på detekterbar B-celle FcRc-induserende aktivitet (EIRg) i ikke-fraksjonerte lymfoidcelle-avledet EIR observert i figur 1 er forårsaket av samtidig tilstedeværelse av SEM og SFA i disse preparater. Fra dataene illustrert i panel A i figur 4, eksisterer EIRg som molekyler på 15-20 kd og som molekyler på 30-35 kd. Rekonstruksjonseksperimenter viste at SFA og IgE-BF inneholdende fraksjoner illustrert i figur 5 kunne undertrykke ekspresjon av FcRcindusert med de EIRg- inneholdende fraksjoner illustrert i figur 4. Virkningen av EgF-BF og SFA tilstede I cEIR på aktiviteten av EIRg som også er tilstede i disse preparatene, kan sjeldnes ved analyse av de forskjellige fraksjonene i figurene 4 og 5. Skulderen i FcRc-induksjon på ikke-fraksjonerte lymfoid-celler ved fraksjonene 40-42, illustrert i panel A i figur 4, korresponderer til tilstedeværelse av SFA-lignende aktivitet i de samme fraksjonene som illustrert i panel A i figur 5. Når T-celler er tatt bort fra indikatorcellepopulasjonen I panel A i figur 4, inkorporerer en enkelt stor EIRg-aktivitetstopp den tidligere skulderen, husk på at for at SFA skal inhiberes FcRc-ekspresjon, må Lyt-1+T-cellene være tilstede for å produsere det endelige effektormolekylet SEM. Et lignende forhold mellom aktivitetene til SFA og EIRg, illustrert i fraksjonene 49-51 i figurene 4 og 5, er også tydelige. De konkluderer dermed med at EIRg-aktivitet er tilstede i ikke-fraksjonert cEIR, men at denne aktiviteten er forstyrret av også tilstedeværende SFA-lignende mediatorene og IgE-BF. Siden aktiviteten av EIR-p ikke er forandret av tilstedeværelsen av disse FcRc-inhibitoriske mediatorene, blir bare EIR-p-indusert FcRe-ekspresjon observert med hele miltcelle-avledet cEIR (figur 1). Lack of detectable B-cell FcRc-inducing activity (EIRg) in unfractionated lymphoid cell-derived EIR observed in Figure 1 is caused by the simultaneous presence of SEM and SFA in these preparations. From the data illustrated in panel A of Figure 4, EIRg exists as molecules of 15-20 kd and as molecules of 30-35 kd. Reconstitution experiments showed that SFA and IgE-BF containing fractions illustrated in Figure 5 could suppress expression of FcRg induced with the EIRg-containing fractions illustrated in Figure 4. The effect of EgF-BF and SFA present in cEIR on the activity of EIRg also present in these preparations, can be distinguished by analysis of the different fractions in Figures 4 and 5. The shoulder in FcRc induction on unfractionated lymphoid cells at fractions 40-42, illustrated in panel A in Figure 4, corresponds to the presence of SFA-like activity in the same fractions as illustrated in panel A of Figure 5. When T cells are removed from the indicator cell population In panel A of Figure 4, a single large EIRg activity peak incorporates the earlier shoulder, recall that for SFA to inhibit FcRc- expression, the Lyt-1+ T cells must be present to produce the final effector molecule SEM. A similar relationship between the activities of SFA and EIRg, illustrated in fractions 49-51 in Figures 4 and 5, is also evident. They thus conclude that EIRg activity is present in non-fractionated cEIR, but that this activity is disrupted by the SFA-like mediators and IgE-BF also present. Since the activity of EIR-β is not altered by the presence of these FcRc inhibitory mediators, only EIR-β-induced FcRe expression is observed with whole spleen cell-derived cEIR (Figure 1).

Tabell II presentereer et sammendrag av eksperimentene som gjelder karakterisering av det utskilte produktet avledet fra selekterte B-celle-hybridomer. B-cellehybridomet som utskiller EIRg, produserer regulerende midler med biologisk aktivitet som er karakteristisk for enten EIRg_eller EIRg_2«B-celle-hybridom 99E9 som ble valgt på basis av indusering av B-celle FcRc-uttrykking, kan vise seg å også stimulere Lyt-1<+>T-celler til å produsere SFA in vitro. 99E9 kan ikke biologisk bli skjelnet fra EIRg_^produsert av polyklonale B-lymfocyter ved stimulering med IgE på dette tidspunktet. B-cellehybridom 2C7, som også ble valgt på basis av evnen til å indusere B-celle FcRc-uttrykking, induserer ikke T-celle-utskilling av SFA in vitro. EIRg avledet'fra cellelinje 2C7, har en molekylvekt på 30-35 kd, og er dermed på det nåværende tidspunkt ikke mulig å skjelne fra EIRg.g avledet fra IgE-stimulerte B-celler. Table II presents a summary of the experiments relating to the characterization of the secreted product derived from selected B-cell hybridomas. The B-cell hybridoma secreting EIRg produces regulatory agents with biological activity characteristic of either EIRg_ or EIRg_2« B-cell hybridoma 99E9 which was selected on the basis of induction of B-cell FcRc expression may also be shown to stimulate Lyt- 1<+>T cells to produce SFA in vitro. 99E9 cannot be biologically distinguished from EIRg_^produced by polyclonal B lymphocytes upon stimulation with IgE at this time. B-cell hybridoma 2C7, which was also selected on the basis of its ability to induce B-cell FcRc expression, does not induce T-cell secretion of SFA in vitro. EIRg derived from cell line 2C7 has a molecular weight of 30-35 kd, and is thus at the present time not possible to distinguish from EIRg.g derived from IgE-stimulated B cells.

Makrofager spiller en sentral rolle i EIR- kaskaden Macrophages play a central role in the EIR cascade

Vi har rapportert at SFA virker på Lyt-1<+>T-celler for å indusere produksjon av det undertrykkende Ige-BF-betegnet SEM ( J. Immunol. 133:2845 ). Disse opprinnelige studiene hie utført med SFA avledet fra CFA-indusert ukulevæske (ascites), et preparat som ventes å utvise betraktelig molekylær hetero-genitet. Da vi forsøkte å indusere produksjon av SEM med SFA avledet fra in vitro-kulturen av MBI-1-celler, var disse forsøkene mislykkede. Siden MBI-1 celle-avledet SFA kunne inhibere IgE-indusert FcRc-uttrykking, sannsynligvis gjennom induksjon av SEM in situ, så det ut som om IgE kan virke på en annen cellulær populasjon for å påbegynne produksjon av en EIR som har evnen til å virke som ko-stimulus med SFA for induksjon av SEM-utski11 ing. Siden ascites-avledet SFA (et preparat som har evnen til å indusere utskilling av SEM) ble tilveiebragt fra et miljø rikt på makrofager, ble EIR avledet fra makrofager testet for dets evne til å virke på monoklonalt SFA for å indusere utskilling av SEM. We have reported that SFA acts on Lyt-1<+>T cells to induce production of the suppressive Ige-BF termed SEM ( J. Immunol. 133:2845 ). These original studies were performed with SFA derived from CFA-induced ascites, a preparation expected to exhibit considerable molecular heterogeneity. When we attempted to induce the production of SEM with SFA derived from the in vitro culture of MBI-1 cells, these attempts were unsuccessful. Since MBI-1 cell-derived SFA could inhibit IgE-induced FcRc expression, probably through the induction of SEM in situ, it appeared that IgE may act on another cellular population to initiate the production of an EIR that has the ability to act as co-stimulus with SFA for the induction of SEM-outski11 ing. Since ascites-derived SFA (a preparation capable of inducing secretion of SEM) was provided from a macrophage-rich environment, macrophage-derived EIR was tested for its ability to act on monoclonal SFA to induce secretion of SEM.

Rensede T-celler (G-10 "passed and panned" på anti-Ig-belagte plater) ble dyrket i nærvær eller fravær av SFA, med eller uten EIR avledet fra makrofager, og påfølgende utskilling av SEM som blir fulgt ved anvendelse av inhibering av IgE-indusert FcRc-ekspresjon ved B-cellen som for figur 6. Som vist i tabell III, kunne ikke-stimulerte T-celler ikke produsere ønskelige mengder SEM, mens T-celler stimulert med ascite-avledet SFA kunne (gruppe I vs. gruppe II). Monoklonal SFA (mcSFA) kunne ikke mediere SEM produksjon direkte (gruppe III), det kunne heller Ikke EIR avledet fra makrofager (gruppe IV). Men når mcSFA ble anvendt sammen med EIR-MØ, ble SEM-produksjon oppdaget. VI konkluderer med at SFA er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å indusere SEM-produksjon, EIR-MØ er nødvendig som ko-stimulus. Purified T cells (G-10 "passed and panned" on anti-Ig coated plates) were cultured in the presence or absence of SFA, with or without EIR derived from macrophages, and subsequent secretion by SEM followed by application of inhibition of IgE-induced FcRc expression by the B cell as for Figure 6. As shown in Table III, unstimulated T cells could not produce desirable amounts of SEM, whereas T cells stimulated with ascite-derived SFA could (group I vs .group II). Monoclonal SFA (mcSFA) could not mediate SEM production directly (group III), nor could EIR derived from macrophages (group IV). However, when mcSFA was used together with EIR-MØ, SEM production was detected. WE conclude that SFA is necessary, but not sufficient, to induce SEM production, EIR-MØ is necessary as a co-stimulus.

BALB/c-miltcellene ble fraksjonert for å anrike T-lymfocyter ved sekvensiell G-10 Sepharosepassasje og pannlng på anti-Ig-belagte plater. Deretter ble cellene dyrket til IO<7>celler/ml i 24 timer i enten bare medium, i medium inneholdende 10$ ascites-avledet SFA, 10$ supernatantvæske fra MBI-l-cellekulturene (f.eks., SFA). 10$ EIR avledet fra makrofager [dannet ved dyrking av normale peritoneale makrofager i 48 timer i nærvær av 10 ; g/ml IgE], eller i medium inneholdende 10$ mcSFA og 10$ EIRMØ. Supernatant-væsker avledet fra slike stimulerte T-cellekulturer ble deretter testet for et SEM-innhold som beskrevet i teksten til figur 6. The BALB/c spleen cells were fractionated to enrich T lymphocytes by sequential G-10 Sepharose passage and plating on anti-Ig coated plates. Then the cells were grown to 10<7> cells/ml for 24 hours in either medium alone, in medium containing 10% ascites-derived SFA, 10% supernatant fluid from the MBI-1 cell cultures (eg, SFA). 10$ EIR derived from macrophages [formed by culturing normal peritoneal macrophages for 48 hours in the presence of 10 ; g/ml IgE], or in medium containing 10$ mcSFA and 10$ EIRMØ. Supernatant fluids derived from such stimulated T cell cultures were then tested for a SEM content as described in the text of Figure 6.

Komposisjonene ifølge foreliggende oppfinnelse blir vanligvis administrert til individet ved injeksjon i egnede bærekom-posisjoner og adjuvants som vanligvis er kjent innenfor immunologi og farmakologi. Adjuvants fra flere klasser som kan være egnet for anvendelse i foreliggende oppfinnelse, er beskrevet i mange publikasjoner, se f.eks., Klein, J., IMMUNOLOGY, s. 361 et. seq. The compositions according to the present invention are usually administered to the individual by injection in suitable carrier compositions and adjuvants which are usually known in immunology and pharmacology. Adjuvants from several classes that may be suitable for use in the present invention are described in many publications, see, e.g., Klein, J., IMMUNOLOGY, pp. 361 et. seq.

Følgende eksempler illustrerer generelle komposisjonene kriterier som kan bli anvendt av fagmananen for formulering av diagnostiske og terapeutiske komposisjoner til fremstilling av egnede komposisjoner. The following examples illustrate the general compositional criteria that can be used by the person skilled in the art for formulating diagnostic and therapeutic compositions to produce suitable compositions.

Komposisjon nr. 1. En isolert EIRg-fraksjon med en molekylvekt på 15-20 kd i en oppløsning bestående av normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen, og inneholder eventuelt fysiologiske akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants, blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergiresponsterapi eller diagnostikk. Composition No. 1. An isolated EIRg fraction having a molecular weight of 15-20 kd in a solution consisting of normal saline containing from about 0.01 ;g/ml to about 100 ;g/ml, preferably from 1 to 25 ;g /ml, of the isolated fraction, and optionally containing physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants, is injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual for allergy response therapy or diagnostics.

Komposisjon nr. 2. En isolert EIRg-fraksjon med en molekylvekt på 30-35 kd i en oppløsning bestående av normalt saltvann, inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen og inneholder eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologiske, akseptable immunologiske adjuvants, blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergi responskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 2. An isolated EIRg fraction having a molecular weight of 30-35 kd in a solution consisting of normal saline, containing from about 0.01 ;g/ml to about 100 ;g/ml, preferably from 1 to 25 ; g/ml, of the isolated fraction and optionally containing physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically acceptable immunological adjuvants, is injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual for allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 3.Composition No. 3.

En isolert SFA2~fraksjon med en molekylvekt på 35-40 kd i en oppløsning bestående av normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml, til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen, og inneholder eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske hjelpestoffer, blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mer, intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. An isolated SFA2 fraction having a molecular weight of 35-40 kd in a solution consisting of normal saline containing from about 0.01 ;g/ml, to about 100 ;g/ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction, and optionally containing physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants, is injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more, intravenously into the subject for allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 4. En isolert EIR-p-fraksjon med en molekylvekt på 45-60 kd i en oppløsning bestående av normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml, til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske hjelpestoffer, blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere, intravenøst inn i individet i allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 4. An isolated EIR-β fraction having a molecular weight of 45-60 kd in a solution consisting of normal saline containing from about 0.01 µg/ml, to about 100 µg/ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction and possibly including physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological auxiliaries, is injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more, intravenously into the individual in allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 5. En isolert EIR-MØ-fraksjon, som har evnen til å virke synergistisk med SFA for å indusere utskilling av SEM i en oppløsning bestående av normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen og inneholder eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske hjelpestoffer, blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 5. An isolated EIR-MØ fraction, which has the ability to act synergistically with SFA to induce secretion of SEM in a solution consisting of normal saline containing from about 0.01 µg/ml to about 100 µg /ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction and optionally containing physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants, is injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual by allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 6. En allergisk reaksjonsundertrykkende komposisjon innbefattende biologisk kompatible bærere og fortynningsmidler og en fysiologisk effektiv mengde av en komposisjon essensielt bestående av en EIRg-fraksjon med molekylvekt på 15-20 kd. Komposisjonen inneholder normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml, til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen og inneholdende eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske hjelpestoffer, blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 6. An allergic reaction suppressive composition comprising biologically compatible carriers and diluents and a physiologically effective amount of a composition consisting essentially of an EIRg fraction having a molecular weight of 15-20 kd. The composition typically contains normal saline containing from about 0.01 g/ml to about 100 g/ml, preferably from 1 to 25 g/ml, of the isolated fraction and optionally containing physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants, are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual for allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 7. En allergireaksjonundertrykkende komposisjon innbefattende biologisk kompatible bærere og fortynningsmidler og en fysiologisk effektiv mengde av en komposisjon essensielt bestående av en EIRg-fraksjon med en molekylvekt på 30-35 kd. Komposisjonen består av normalt saltvann Inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den Isolerte fraksjonen, og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants som blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 7. An allergic reaction suppressing composition comprising biologically compatible carriers and diluents and a physiologically effective amount of a composition consisting essentially of an EIRg fraction having a molecular weight of 30-35 kd. The composition consists of normal saline containing from about 0.01 g/ml to about 100 g/ml, preferably from 1 to 25 g/ml, of the isolated fraction, and optionally including physiologically acceptable preservatives and/or known physiologically compatible immunological adjuvants which are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the subject for allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 8. En allergisk reaksjonsutviklende komposisjon innbefattende biologisk kompatible bærere og fortynningsmidler og en fysiologisk effektiv mengde av en komposisjon essensielt bestående av EIR-MØ-fraksjonen hvor komposisjonen innbefatter normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologiske kompatible Immunologiske adjuvants, blir Injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 8. An allergic reaction developing composition comprising biologically compatible carriers and diluents and a physiologically effective amount of a composition consisting essentially of the EIR-MØ fraction wherein the composition comprises normal saline containing from about 0.01 ;g/ml to about 100 ; g/ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction and possibly including physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants, is injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into in the individual by allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 9. En allergisk reaksjonsundertrykkende komposisjon innbefattende biologisk kompatible bærere og fortynningsmidler og en fysiologisk effektiv mengde av en komposisjon essensielt bestående av en SFAg-fraksjon med en molekylvekt på 35-40 kd. Komposisjonen innbefatter normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants, blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mer intravenøst inn i Individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 9. An allergic reaction suppressive composition comprising biologically compatible carriers and diluents and a physiologically effective amount of a composition consisting essentially of an SFAg fraction having a molecular weight of 35-40 kd. The composition includes normal saline containing from about 0.01 g/ml to about 100 g/ml, preferably from 1 to 25 g/ml, of the isolated fraction and optionally includes physiologically acceptable preservatives and/or known physiologically compatible immunological adjuvants , is injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual for allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 10.Composition No. 10.

En IgE klasse-selektiv potensiell komposisjon som kunne undertrykke allergiske reaksjoner i kraft av polyklonal stimulering av IgE-utskilling og dermed metting av mast-celle-FcRcmed IgE som ikke gjenkjenner allergenet som det gjelder, innbefattende biologisk kompatible bærere og fortynningsmidler og en fysiologisk effektiv mengde av en komposisjon essensielt bestående av en EIR-p-fraksjon med en molekylvekt på 45-60 kd. Komposisjonen innbefatter normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants, blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved aller--giresponskontrollterapi eller diagnose. An IgE class-selective potential composition capable of suppressing allergic reactions by virtue of polyclonal stimulation of IgE secretion and thus saturation of mast cell-FcRcmed IgE that does not recognize the allergen in question, comprising biologically compatible carriers and diluents and a physiologically effective amount of a composition essentially consisting of an EIR-p fraction with a molecular weight of 45-60 kd. The composition includes normal saline containing from about 0.01 µg/ml to about 100 µg/ml, preferably from 1 to 25 µg/ml, of the isolated fraction and optionally includes physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants, are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual in allergic response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 11. En komposisjon bestående essensielt av en fysiologisk kompatibel bærer og en allergiundertrykkende EIRg-faktor med en molekylvekt på 15-20 kd og biologiske karakteristika som er ekvivalent til ikke-IgE-bindende EIRg_^produsert av B-cellene i respons til IgE-stimulus og som induserer Lyt-l<+->celler til å lage SFA og Indusere B-celle FcRc-uttrykking, hvor komposisjonen innbefatter normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants, som blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollenergi eller diagnose. Composition No. 11. A composition consisting essentially of a physiologically compatible carrier and an allergy-suppressing EIRg factor having a molecular weight of 15-20 kd and biological characteristics equivalent to non-IgE-binding EIRg_^ produced by the B cells in response to IgE stimulus and which induces Lyt-1<+> cells to make SFA and Induce B-cell FcRc expression, wherein the composition includes normal saline containing from about 0.01 µg/ml to about 100 µg/ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction and optionally including physiologically acceptable preservatives and/or known physiologically compatible immunological adjuvants, which are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual by allergy response control energy or diagnosis.

Komposisjon nr. 12. En komposisjon bestående essensielt av en fysiologisk kompatibel bærer og en allergiundertrykkende EIRg-faktor med en molekylvekt på 30-35 kd og biologiske karaktertrekk som er ekvivalente til ikke-IgE-bindende EIRg2produsert av B-cellene i respons til IgE-stimulus og som induserer B-celle-FcRc-uttrykking hvor komposisjonen innbefatter normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible fysiologiske adjuvants, som blir injisert i mnegder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 12. A composition consisting essentially of a physiologically compatible carrier and an allergy-suppressing EIRg factor having a molecular weight of 30-35 kd and biological characteristics equivalent to non-IgE-binding EIRg2 produced by the B cells in response to IgE- stimulus and which induces B-cell FcRc expression wherein the composition comprises normal saline containing from about 0.01 µg/ml to about 100 µg/ml, preferably from 1 to 25 µg/ml, of the isolated fraction and comprises optionally physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible physiological adjuvants, which are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual for allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 13. En komposisjon bestående essensielt av en fysiologisk kompatibel bærer og en allergisk undertrykkende SFA-faktor som har en molekylvekt på 35-40 kd og biologiske karaktertrekk som er ekvivalente til ikke-IgE-bindende SFA2produsert av T-cellene i respons til EIRg_^-stimulus, og som -undertrykker FcRc-uttrykking in vitro og undertrykker IgE antistoffrespons in vivo, hvor komposisjonen innbefatter normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,1 ;g/ml, til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants, som blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 13. A composition consisting essentially of a physiologically compatible carrier and an allergy suppressive SFA factor having a molecular weight of 35-40 kd and biological characteristics equivalent to non-IgE binding SFA2 produced by the T cells in response to EIRg_^ stimulus, and which suppresses FcRc expression in vitro and suppresses IgE antibody response in vivo, the composition comprising normal saline containing from about 0.1 µg/ml, to about 100 µg/ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction and optionally includes physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants, which are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual for allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 14. En komposisjon bestående essensielt av EIRg-fraksjonen med en molekylvekt på 15-20 kd. Komposisjonen innbefatter normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ; g/ml, av den isolerte fraksjonen og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants, som blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml til mere intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose . Composition No. 14. A composition consisting essentially of the EIRg fraction with a molecular weight of 15-20 kd. The composition includes normal saline containing from about 0.01 ;g/ml to about 100 ;g/ml, preferably from 1 to 25 ; g/ml, of the isolated fraction and possibly including physiologically acceptable preservatives and/or known physiologically compatible immunological adjuvants, which are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual for allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 15. En komposisjon bestående essensielt av EIRg-f raksj on med molekylvekt på 30-35 kd, hvor komposisjonen innbefatter normalt saltvann Inneholdende fra 1 til 25 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 g/ml, av den isolerte fraksjonen og innbefatter eventuell fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants, som blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i Individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 15. A composition consisting essentially of EIRg fraction with a molecular weight of 30-35 kd, wherein the composition includes normal saline containing from 1 to 25 ;g/ml to about 100 ;g/ml, preferably from 1 to 25 g/ml, of the isolated fraction and possibly including physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants, which are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the Individual for allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjjon nr. 16.Composition No. 16.

En komposisjon bestående essensielt av SFÅ2~fraksjon med en molekylvekt på 35-40 kd, hvor komposisjonen inneholder normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen og innbefatter eventuelt fysiologisk"akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants, som blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. A composition consisting essentially of SFÅ2~ fraction with a molecular weight of 35-40 kd, where the composition contains normal saline containing from about 0.01 ;g/ml to about 100 ;g/ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction and optionally includes physiologically "acceptable" preservatives and/or known physiologically compatible immunological adjuvants, which are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the subject for allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 17. En komposisjon bestående essensielt av EIR-p-f raks jon med en molekylvekt på 45-60 kd, hvor komposisjonen innbefatter normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,1 ;g/ml, til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants som blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 17. A composition consisting essentially of EIR-p-fraction with a molecular weight of 45-60 kd, wherein the composition includes normal saline containing from about 0.1 ;g/ml, to about 100 ;g/ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction and optionally includes physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants which are injected in amounts of from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the subject for allergy response control therapy or diagnosis .

Komposisjon nr. 18. En lymfocytavledet komposisjon som utviser SFA-lignende aktivitet bestående essensielt av EIRg med en molekylvekt på 15-20 kd, hvor komposisjonen innbefatter normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants, som blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravensøt inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 18. A lymphocyte-derived composition exhibiting SFA-like activity consisting essentially of EIRg having a molecular weight of 15-20 kd, the composition comprising normal saline containing from about 0.01 µg/ml to about 100 µg/ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction and possibly including physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants, which are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual by allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 19. En lymfocytavledet komposisjon som utviser SFA-lignende aktivitet bestående essensielt av EIRg med en molekylvekt på 30-35 kd, hvor komposisjonen inn-befater normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen, og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants som blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 19. A lymphocyte-derived composition exhibiting SFA-like activity consisting essentially of EIRg having a molecular weight of 30-35 kd, the composition comprising normal saline containing from about 0.01 µg/ml to about 100 µg/ml ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction, and optionally including physiologically acceptable preservatives and/or known physiologically compatible immunological adjuvants which are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual in allergy response control therapy or diagnosis.

' Komposisjon nr. 20. En makrofag-avledet komposisjon som utviser EIR-MØ-aktivitet ved induksjon av SEM, hvor komposisjonen innbefatter normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen, og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants, som blir Injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere, in-travenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 20. A macrophage-derived composition exhibiting EIR-MØ activity upon induction of SEM, wherein the composition comprises normal saline containing from about 0.01 µg/ml to about 100 µg/ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction, and optionally includes physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants, which are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more, intravenously into the individual by allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 21. En lymfocyt-avledet eller T-cellehybrl-dom-avledet komposisjon som utviser IgE-klasseselektiv undertrykkende aktivitet bestående essensielt av SFA med en molekylvekt på 35-40 kd, hvor komposisjonen innbefatter normalt saltvann innehodlende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen, og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants som blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere, intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 21. A lymphocyte-derived or T-cell hybridoma-derived composition exhibiting IgE class-selective suppressive activity consisting essentially of SFA having a molecular weight of 35-40 kd, the composition comprising normal saline containing from about 0.01 ; g/ml to about 100 ;g/ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction, and optionally including physiologically acceptable preservatives and/or known physiologically compatible immunological adjuvants which are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more, intravenously into the individual for allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjon nr. 22. En lymfocytavledet eller T-cellehybridom-avledet komposisjon som utviser IgE-klasseselektiv forsterkende aktivitet, bestående essensielt av EIRfmed en molekylvekt på 45-60 kd, hvor komposisjonen innbefatter normalt saltvann inneholdende fra 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen, og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants, som ble injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere Intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Composition No. 22. A lymphocyte-derived or T-cell hybridoma-derived composition exhibiting IgE class-selective enhancing activity, consisting essentially of EIRf having a molecular weight of 45-60 kd, the composition comprising normal saline containing from 0.01 µg/ml to about 100 ;g/ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction, and optionally including physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants, which were injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more Intravenously into the individual for allergy response control therapy or diagnosis.

Fremgangsmåtene 1 oppfinnelsen kan bli utført i henhold til god medisinsk og immunologisk praksis ved bruk av forskjel-llige fortynningsmidler, bærestoffer, adjuvants osv. Følgende fremgangsmåter kan bli anvendt av fagmannen som generelle retningslinjer for å fremstille komposisjonene og anvende komposisjonene effektivt. The methods of the invention can be carried out in accordance with good medical and immunological practice using various diluents, carriers, adjuvants, etc. The following methods can be used by the person skilled in the art as general guidelines for preparing the compositions and using the compositions effectively.

Fremgangsmåte nr. 1. Fremgangsmåte for undertrykking av allergiske reaksjoner innbefatter administrering av en komposisjon valgt fra gruppen bestående av EIRjj_i ,<E>IRg_2, SFA2eller EIR-MØ, i en fortynningsmiddelkomposisjon bestående av normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis fra 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen, og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konserveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunologiske adjuvants, som blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergiresponsterapi eller diagnose. Method No. 1. Method for suppressing allergic reactions comprises administering a composition selected from the group consisting of EIRjj_i ,<E>IRg_2, SFA2 or EIR-MØ, in a diluent composition consisting of normal saline containing from about 0.01 ;g/ml to about 100 µg/ml, preferably from 1 to 25 µg/ml, of the isolated fraction, and optionally including physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants, which are injected in amounts from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual for allergy response therapy or diagnosis.

Fremgangsmåte nr. 2. Fremgangsmåte for forsterking av IgE antistoffresponser, innbefattende administrering av en komposisjon bestående av EIR-r i en fortynningsmiddelkomposisjon bestående av normalt saltvann inneholdende fra omtrent 0,01 ;g/ml til omtrent 100 ;g/ml, fortrinnsvis frå 1 til 25 ;g/ml, av den isolerte fraksjonen, og innbefatter eventuelt fysiologisk akseptable konsereveringsmidler og/eller kjente, fysiologisk kompatible immunolgiske adjuvants, som blir injisert i mengder fra 0,1 ml til 5 ml eller mere intravenøst inn i individet ved allergiresponskontrollterapi eller diagnose. Method No. 2. Method for enhancing IgE antibody responses, comprising administering a composition consisting of EIR-r in a diluent composition consisting of normal saline containing from about 0.01 ;g/ml to about 100 ;g/ml, preferably from 1 to 25 ;g/ml, of the isolated fraction, and optionally including physiologically acceptable preservatives and/or known, physiologically compatible immunological adjuvants, which are injected in amounts of from 0.1 ml to 5 ml or more intravenously into the individual by allergy response control therapy or diagnosis.

Komposisjonene ifølge foreliggende oppfinnelse som er egnet for terapeutisk administrering vil essensielt bestå av en effektiv mengde av det aktive ingrediens beskrevet heri i det generelle området på fra 0,001 ;g/ml til 1000 ;g/ml, eller mere, vanligvis fra ett til ett hundre mikrogram pr. milliliter bærer eller fortynningsmiddelkomposisjoner så som normalt saltvann, destillert vann, osv., eventuelt en^effektiv mengde fra 0,0001$ til 0,1$ adjuvant som Freund's adjuvants, alun osv. The compositions of the present invention which are suitable for therapeutic administration will essentially consist of an effective amount of the active ingredient described herein in the general range of from 0.001 ;g/ml to 1000 ;g/ml, or more, usually from one to one hundred micrograms per milliliters of carrier or diluent compositions such as normal saline, distilled water, etc., optionally an effective amount of from 0.0001 to 0.1 adjuvant such as Freund's adjuvant, alum, etc.

Generelt kan administrering av komposisjonene ifølge foreliggende oppfinnelse bli utført ved en hvilken som helst av fremgangsmåtene beskrevet i naturvitenskapelig og klinisk litteratur hvori oppløsningen inneholdende den aktive, isolerte fraksjonen blir injisert inn i individet. Fremgangsmåte, slik som de som er beskrevet av: Humprey, J.H. & White, R.G., IMMUNOLOGY, For Medical Students, Blackwell, Oxford (1970 ): Natelson, S., Pescve, A. J. , Dietz, A.A. , CLINICAL IMMUNOCHEMISTRY, Am. Assoc. Clin. Chem., Washington, D.C., 1978: Sheldon, J.M., Lovell, R.G., Mathews, K.P., A MANUAL OF CLINICAL ALLERGY, W. B. Saunders, Philadelphia In general, administration of the compositions according to the present invention can be carried out by any of the methods described in natural science and clinical literature in which the solution containing the active, isolated fraction is injected into the individual. Procedures such as those described by: Humprey, J.H. & White, R.G., IMMUNOLOGY, For Medical Students, Blackwell, Oxford (1970 ): Natelson, S., Pescve, A. J. , Dietz, A.A. , CLINICAL IMMUNOCHEMISTRY, Am. Assoc. Clin. Chem., Washington, D.C., 1978: Sheldon, J.M., Lovell, R.G., Mathews, K.P., A MANUAL OF CLINICAL ALLERGY, W.B. Saunders, Philadelphia

(1967): Katz, D.H., Benacerraf, Baruj, IMMUNOLOGICAL (1967): Katz, D.H., Benacerraf, Baruj, IMMUNOLOGICAL

TOLERANCE, Mechanisms and Potential Therapeutic Applications, Academic Press, New York, (1982), og Alving, B.M., Finlayson, TOLERANCE, Mechanisms and Potential Therapeutic Applications, Academic Press, New York, (1982), and Alving, B.M., Finlayson,

J.S., Editors, IMMUNOGLOBULINS: CHARACTERISTICS AND USES OF J.S., Editors, IMMUNOGLOBULINS: CHARACTERISTICS AND USES OF

INTRAVENEOUS PREPARATIONS, U.S.. Dept. H&HS, Food and Drug Administration, DHHS Publication No. (FDA )-80-9005, kan bli anvendt som en basis for spesielle fremgangsmåter innenfor foreliggende oppfinnelse. INTRAVENOUS PREPARATIONS, U.S. Dept. H&HS, Food and Drug Administration, DHHS Publication No. (FDA )-80-9005, can be used as a basis for special methods within the present invention.

De isolerte komposisjonene ifølge foreliggende oppfinnelse som viser tabell 1 for eksempel, er nyttige til produsering av polyklonaleantistoffer i henhold til konvensjonell immunologisk praksis og for å produsere monoklonale antistoffer i henhold til fremgangsmåten til Kohler og Milstein, Nature (256:495) (se også Kennett, R.H., McKearn, T.J.& Bechtol, K.B., MONOCLONAL ANTIBODIES, Plenuk Press, New York, 1980) som både har terapeutisk og diagnostisk anvendelse i henhold til prinsippene beskrevet i ovenfor siterte referanse. Disse antistoffene kan for eksempel bli anvendt for å rense komposisjonene ifølge foreliggende oppfinnelse og likeledes i diagnose. The isolated compositions of the present invention shown in Table 1, for example, are useful for producing polyclonal antibodies according to conventional immunological practice and for producing monoclonal antibodies according to the method of Kohler and Milstein, Nature (256:495) (see also Kennett , R.H., McKearn, T.J. & Bechtol, K.B., MONOCLONAL ANTIBODIES, Plenuk Press, New York, 1980) which have both therapeutic and diagnostic application according to the principles described in the above-cited reference. These antibodies can, for example, be used to purify the compositions according to the present invention and likewise in diagnosis.

Komposisjonene ifølge foreliggende oppfinnelse er beskrevet i -spesifikk detalj slik at den beste metoden for å utføre og anvende oppfinnelsen blir fullstendig beskrevet, og de spesifikke kriteriene og fremgangsmåtene skal ikke virke begrensende. Aktive fragmenter til disse komposisjonene er kjente eller ventes å eksistere, og er innbefattet innenfor de respektive definisjonene til de oppflnneriske komposisjonene . The compositions according to the present invention are described in specific detail so that the best method for carrying out and applying the invention is fully described, and the specific criteria and methods should not be restrictive. Active fragments of these compositions are known or expected to exist, and are included within the respective definitions of the inventive compositions.

Industriell anvendelseIndustrial application

Foreliggende oppfinnelse er nyttig til fremstilling av farmasøytiske og diagnostiske preparater. The present invention is useful for the production of pharmaceutical and diagnostic preparations.

REFERANSERREFERENCES

Følgende referanser beskriver bakgrunnsmetoder og fremgangsmåter og underliggende prinsipper. 1. Hoover, R., og R. Lynch. 1983. Isotypespecific suppression of IgA: Suppression of IgA responses in BABL/c mice by Tc cells. J. Immunol. 130:521. " 2. Fridman, W. H. , C. Rabourdin-Combe, C. Neauport-Sautes, and R. H. Gisler. 1981. Characterization and function of T cell FcY receptor. Immunol. Rev. 56:51.<*>3. Lowy, I., C. Brezin, C. Neuport-Sautes, J. Theze, and W. H. Fridman. 1983. Isotype regulatlon of antibody production: T cell hybrids can be selectively induced to produce IgG^and IgGg subclass-specific suppressive immunoglobulln-binding factors. Proe. Nati. Acad. Sei. USA 80:2323.<*>4. Kiyono, H. , J. U. Phillips, D. E. Colwell, S. M. Michalek, W.J. Koopman, and J. R. McGee. 1984. Isotype-specificity of helper T cell clones: Fcc receptors regulate T and B cell collaboration for IgA responses. J. Immunol. 133:1087.<*>5. Adachl , M. , J. Yodoi , N. Noro, T. Masuda, and H. Ochlno. 1984. Murine IgA binding factors produced by FccR<+>T -cell: Role of FcYR<+>cells for the lnduction of FccR and formation of IgA-binding factor in Con A-activated cells. J. Immunol. 133:65. 6. Marcellettl, J. F., and D. H. Katz. 1984. FcRc + lymphocytes and regulatlon of the IgE antibody system. I. A new class of molecules termed IgE-induced regulants (EIR), which modulate FcRcexpression by lymphocytes. J. Immunol. 133:2821.<*>7. Marcellettl, J. F., and D. H. Katz. 1984. FcRc<+>lymphocytes and regulatlon of the IgE antibody system. II. FcRc<+>B cells initlate a cascade of cellular and molecular lnteractlons which control FcRcexpression and IgE production. J. Immunol. 133:2829. * 8. Marcellettl, J. F., and D. H. Katz. 1984. FcRc + lymphocytes and regulatlon of the IgE antibody system. III. Suppressive factor of allergy (SFA) ls produced during the in vitro FcRcexpression cascade and displays corollary physiological activity in vivo. J. Immunol. 133:2837.<*>9. Marcellettl, J. F., and D. H. Katz. 1984. FcRc + lymphocytes and regulatlon of the IgE antibody system. IV. Delineation of target cells and mechanisms of action of SFA and EFA in inhlbiting in vitro induction of FcRcexpression. J. Immunol. 133:2845. 10. Ishizaka, K., J. Todoi, M. Suemure, and M. HIrashima. 1983. Isotype-specific regulatlon of the IgE response by IgE-binding factors. Immunol. Today 4:192.<*>11. Yodoi, J., M. HIrashima, and K. Ishizaka. 1980. Regulatory role of IgE-binding factors from rat T lymphocytes. II. Glycoprotein nature and source of IgE-poten-tiatlng factor. J. Immunol. 125:1436. 12. Uede, T., K. Sandberg, B. R. Bloom, and K. Ishizaka. 1983. IgE-binding factors from mouse T Lymphocytes. I. Formation of IgE-binding factors by stimulation with homologous IgE and interferon. J. Immunol. 130:649. 13. HIrashima, M., J. Yodoi, and K. Ishizaka. 1980. Regulatory role of IgE-binding factors from rat T lymphocytes. III. IgE-specific suppressive factor with IgE--binding activity. J. Immunol. 125:1442. 14. Yodoi, J., M. Suemura, and T. Klshimoto. 1983. FccR and FciR expressed on murine IgE-specific suppressor T hybridomas: Dissociation between suppressor activity and FccR expression. Microbiol. Immunol. 27:877. 15. Katz, D. H. , C. A. Bogowltz, and L. R. Katz. 1984. The IgE antibody system: Mature, peripheral B. lymphocytes exert regulatory Influences on the IgE systems of self-reconstituting, sublethally irradlated mice. J. Mol. Cell Immunol. 1:83. 16. Splegelberg, H. , G. Boltz-Nitulescu, J. Plummer, and F. Melewlcz. 1983. Characterization of IgE Fc receptors on monocytes and macrophages. Fed. Proe. 42:126. 17. Splegelberg, H. L., R. D. 0'Conner, R. A. Simon, and D. A. Mathison. 1979. Lymphocytes with immunoglobulln E Fc receptors in patients with atopic disorders. J. Clin. Invest. 64:714. * 18. Hoover, R. G., H. M. Gebel, B. K. Dichgraefe, S. Hickman, N. F. Rebbe, N. Hirayama, Z. Ovary, and R. G. Lynch. 1981. Occurence and potential significance of increased number of T cells with Fc receptors in myeloma. Immuno.Rev. 56:115. 19. Katz, D. H. 1984. Regulatlon of the IgE system: Experimental and cllnical aspects. Allergy 39:81.<*>20. parker, c. W., T. Schechtel, S. Falkenhein, and M. Huber. 1983. Induction of IgE receptors on human lymphocytes. Immunol. Comm. 12:1. 21. Yodoi, J., T. Ishizaka, and K. Ishizaka. 1979. Lymphocytes bearing Fc-receptors for IgE. II. Induction of Fcc-receptor bearing rat lymphocytes by IgE. J. Immunol. 123:455. 22. Chen, S.-S., J. W. Bohn, F.-T. Liu, and D. H. Katz. 1981. Murine lymphocytes expressing Fc receptors for IgE (FcRc). I. Conditions for Inducing FcRc<+>lymphocytes and Inhlbitlon of the inductive events by suppressive factor of allergy (SFA). J. Immunol. 127:166.<*>23. Tung, A. S., N. Chiorazzi, and D. H. Katz. 1978. vRegulation of IgE antibody production by serum molecules. I. Serum from complete Freund's adjuvantimmune donors suppresses lrradiation-enhanced IgE production in low responder mouse strains. J. Immunol. 120:2050. 24. Katz, D. H., and A. S. Tung. 1978. Regulatlon of IgE antibody production by serum molecules. II. Strain-specificity of the suppressive activity of serum from complete Freund's adjuvant-immune low respondermouse donors. J. Immunol. 120:2060.<*>25. Katz, D. H. 1978. The allergic phenotype: Manifestations of "allergic breakthrough" and imbalance in normal "damping" of IgE antibody production. Immunol. Rev. 41:77. 24. Katz, D. H. 1979. Regulatlon of IgE antibody production by serum molecules. III. Induction of suppressive activity by allogeneic lymphoid cell interactions and suppression of IgE synthesis by the allogeneic effect. J. Exp. Med. 149:539. 27. Katz, D. H. , R. F. Bargatze, C. A. Bogowitz and L. R. Katz. 1980. Regulatlon of IgE antibody production by serum molecules. VII. The IgE-selectlve damping activity of suppressive factor of allergy (SFA) is exerted across both strain and species restriction barrlers. J. Immunol. 124:819. 28. Katz, D. H., R. F. Bargatze, C. A. Bogowitz, and L. R. Katz. 1979. Regulatlon of IgE antibody production by serum molecules. IV. Complete Freund's adjuvant induces both enhancing and suppressive activities detectable in the serum of low and high responder mlce. J. Immunol. 122:2184. 29. Katz, D. H. 1980. Recent studies on the regulatlon of IgE antibody synthesis in experimental animals and man. Immunology 41:1. 30. Zuraw. B. L., M. Nonaka, C. H. 0'Hair, and D. H. Katz. 1981. Human IgE antibody synthesis in the cellular interactions required for enhancement of antibody production by the graft-versus-host reaction. J. Exp. Med. 136:455.<*>38. Katz, D. H., T. E. Bechtold, and A. Altman. Constructlon of T cell hybrldomas secreting allogeneic effect The following references describe background methods and procedures and underlying principles. 1. Hoover, R., and R. Lynch. 1983. Isotype-specific suppression of IgA: Suppression of IgA responses in BABL/c mice by Tc cells. J. Immunol. 130:521. " 2. Fridman, W. H. , C. Rabourdin-Combe, C. Neauport-Sautes, and R. H. Gisler. 1981. Characterization and function of T cell FcY receptor. Immunol. Rev. 56:51.<*>3. Lowy, I ., C. Brezin, C. Neuport-Sautes, J. Theze, and W. H. Fridman. 1983. Isotype regulatlon of antibody production: T cell hybrids can be selectively induced to produce IgG^and IgGg subclass-specific suppressive immunoglobulin-binding factors. Proe. Nati. Acad. Sei. USA 80:2323.<*>4. Kiyono, H. , J. U. Phillips, D. E. Colwell, S. M. Michalek, W. J. Koopman, and J. R. McGee. 1984. Isotype-specificity of helper T cell clones: Fcc receptors regulate T and B cell collaboration for IgA responses. J. Immunol. 133:1087.<*>5. Adachl , M. , J. Yodoi , N. Noro, T. Masuda, and H. Ochlno. 1984. Murine IgA binding factors produced by FccR<+>T -cell: Role of FcYR<+>cells for the induction of FccR and formation of IgA-binding factor in Con A-activated cells. J. Immunol. 133:65. 6. Marcellettl , J. F., and D. H. Katz 1984. FcRc + lymphoc performance and regulation of the IgE antibody system. I. A new class of molecules termed IgE-induced regulators (EIR), which modulate FcRc expression by lymphocytes. J. Immunol. 133:2821.<*>7. Marcellett, J.F., and D.H. Katz. 1984. FcRc<+>lymphocytes and regulation of the IgE antibody system. II. FcRc<+>B cells initiate a cascade of cellular and molecular interactions which control FcRc expression and IgE production. J. Immunol. 133:2829. * 8. Marcellett, J.F., and D.H. Katz. 1984. FcRc + lymphocytes and regulation of the IgE antibody system. III. Suppressive factor of allergy (SFA) is produced during the in vitro FcRc expression cascade and displays corollary physiological activity in vivo. J. Immunol. 133:2837.<*>9. Marcellett, J.F., and D.H. Katz. 1984. FcRc + lymphocytes and regulation of the IgE antibody system. IV. Delineation of target cells and mechanisms of action of SFA and EFA in inhibiting in vitro induction of FcRc expression. J. Immunol. 133:2845. 10. Ishizaka, K., J. Todoi, M. Suemure, and M. HIrashima. 1983. Isotype-specific regulation of the IgE response by IgE-binding factors. Immunol. Today 4:192.<*>11. Yodoi, J., M. HIrashima, and K. Ishizaka. 1980. Regulatory role of IgE-binding factors from rat T lymphocytes. II. Glycoprotein nature and source of IgE potentiation factor. J. Immunol. 125:1436. 12. Uede, T., K. Sandberg, B. R. Bloom, and K. Ishizaka. 1983. IgE-binding factors from mouse T Lymphocytes. I. Formation of IgE-binding factors by stimulation with homologous IgE and interferon. J. Immunol. 130:649. 13. HIrashima, M., J. Yodoi, and K. Ishizaka. 1980. Regulatory role of IgE-binding factors from rat T lymphocytes. III. IgE-specific suppressive factor with IgE binding activity. J. Immunol. 125:1442. 14. Yodoi, J., M. Suemura, and T. Klshimoto. 1983. FccR and FciR expressed on murine IgE-specific suppressor T hybridomas: Dissociation between suppressor activity and FccR expression. Microbiol. Immunol. 27:877. 15. Katz, D.H., C.A. Bogowltz, and L.R. Katz. 1984. The IgE antibody system: Mature, peripheral B. lymphocytes exert regulatory Influences on the IgE systems of self-reconstituted, sublethally irradiated mice. J. Mol. Cell Immunol. 1:83. 16. Splegelberg, H. , G. Boltz-Nitulescu, J. Plummer, and F. Melewlcz. 1983. Characterization of IgE Fc receptors on monocytes and macrophages. Fed. Pro. 42:126. 17. Splegelberg, H.L., R.D. 0'Conner, R.A. Simon, and D.A. Mathison. 1979. Lymphocytes with immunoglobulin E Fc receptors in patients with atopic disorders. J. Clin. Invest. 64:714. * 18. Hoover, R.G., H.M. Gebel, B.K. Dichgraefe, S. Hickman, N.F. Rebbe, N. Hirayama, Z. Ovary, and R.G. Lynch. 1981. Occurrence and potential significance of increased number of T cells with Fc receptors in myeloma. Immuno.Rev. 56:115. 19. Katz, D. H. 1984. Regulation of the IgE system: Experimental and clinical aspects. Allergy 39:81.<*>20. parker, C. W., T. Schechtel, S. Falkenhein, and M. Huber. 1983. Induction of IgE receptors on human lymphocytes. Immunol. Comm. 12:1. 21. Yodoi, J., T. Ishizaka, and K. Ishizaka. 1979. Lymphocytes bearing Fc-receptors for IgE. II. Induction of Fcc-receptor bearing rat lymphocytes by IgE. J. Immunol. 123:455. 22. Chen, S.-S., J.W. Bohn, F.-T. Liu, and D.H. Katz. 1981. Murine lymphocytes expressing Fc receptors for IgE (FcRc). I. Conditions for Inducing FcRc<+>lymphocytes and Inhibition of the inductive events by suppressive factor of allergy (SFA). J. Immunol. 127:166.<*>23. Tung, A.S., N. Chiorazzi, and D.H. Katz. 1978. vRegulation of IgE antibody production by serum molecules. I. Serum from complete Freund's adjuvant immune donors suppresses radiation-enhanced IgE production in low responder mouse strains. J. Immunol. 120:2050. 24. Katz, D.H., and A.S. Tung. 1978. Regulation of IgE antibody production by serum molecules. II. Strain-specificity of the suppressive activity of serum from complete Freund's adjuvant-immune low responder mouse donors. J. Immunol. 120:2060.<*>25. Katz, D. H. 1978. The allergic phenotype: Manifestations of "allergic breakthrough" and imbalance in normal "damping" of IgE antibody production. Immunol. Fox. 41:77. 24. Katz, D. H. 1979. Regulation of IgE antibody production by serum molecules. III. Induction of suppressive activity by allogeneic lymphoid cell interactions and suppression of IgE synthesis by the allogeneic effect. J. Exp. Med. 149:539. 27. Katz, D.H., R.F. Bargatze, C.A. Bogowitz and L.R. Katz. 1980. Regulation of IgE antibody production by serum molecules. VII. The IgE-selective damping activity of suppressive factor of allergy (SFA) is exerted across both strain and species restriction barriers. J. Immunol. 124:819. 28. Katz, D.H., R.F. Bargatze, C.A. Bogowitz, and L.R. Katz. 1979. Regulation of IgE antibody production by serum molecules. IV. Complete Freund's adjuvant induces both enhancing and suppressive activities detectable in the serum of low and high responder mlce. J. Immunol. 122:2184. 29. Katz, D. H. 1980. Recent studies on the regulation of IgE antibody synthesis in experimental animals and man. Immunology 41:1. 30. Zuraw. B. L., M. Nonaka, C. H. 0'Hair, and D. H. Katz. 1981. Human IgE antibody synthesis in the cellular interactions required for enhancement of antibody production by the graft-versus-host reaction. J. Exp. Med. 136:455.<*>38. Katz, D.H., T.E. Bechtold, and A. Altman. Constructlon of T cell hybridomas secreting allogeneic effect

-factor (AEF). J. Exp. Med. 152:956, 1980.<»>-factor (AEF). J. Exp. Med. 152:956, 1980.<»>

39. Chiorazzi, N. , D. A. Fox, and D. H. Katz. 1976. Hapten-specific IgE antibody responses in mice. VI. Selective enhancement of IgE antibody production by low doses of X-Irradiation and by cyclophosphamlde. J. Immunol. 117:1629.<*>40. Huff, T. F., T. Uede, M. Iwata, and KJ. Isahlza-ka. 1983. Modulation of the blologic activities of IgE-suppressice factor to the formation of IgE-potentlating factor. III. Switching of a T cell hybrid clone from formation of IgE-suppressive factor to formation of IgE potentiating factor. J. Immunol. 133:1090. 41. Uede, T., and K. Ishizaka, 1984, IgE-binding factor from mouse T lymphocytes. II. Strain differences in the nature of IgE binding factor. J. Immunol. 133:359. 42. Manouvriez, P., and H. Bazin. 1984. in vivo kinetics and nature of rat IgE-bearing lympocytes after IgE stimulation. J. Immunol. 133:3274. 43. Jardieu, P., T. Uede, and K. Ishizaka. 1984. IgE-binding factors from mouse T lymphocytes. III. Role of antlgen-specific suppressor T cells in the formation of IgE-suppressive factor. J. Immunol. 133:3266. 44. Katona, I. M. , J. F. Urban, J. A. Titus, D. A. Stephany, D. M. Weegal, and F. D. Flnkelman. 1984. Characterization of murine lymphocyte IgE receptors by flow mlcrofluorometry. J. Immunol. 133:1521. 45. Vender-Mallie, R., T. Ishizaka, and K. Ishizaka. 1982. Lymphocytes bearing Fc receptors for IgE. VIII. Affinity of mouse IgE for FccR on mouse B lymphocytes. J. Immunol. 128:2306. 46. Humphrey, J. H & White, R. G., IMMUNOLOGY, For Medical Students, Blackwell, Oxford (1970).<*>47. Natelson, S., Pesce, A. J. , Dietz, A.A.,CLINICAL IMMUNOCHEMISTRY, Am. Assoc. Clin. Chem., Washington, D. C, 1978.<*>48. Sheldon, J. M. , Lovell, R. G. , Mathews, K. P., A MANUAL OF CLINICAL ALLERGY, W. B. Saunders, Philadelphia .(1967). * 49. Katz, D. H., Benacerraf, Baruj, IMMUNOLOGICAL TOLERANCE, Mechanisms and Potential Therapeutic Applications, Academic Press, New York (1974).<*>50. Klein, J. , IMMUNOLOGY, John Wiley, New York, 39. Chiorazzi, N., D.A. Fox, and D.H. Katz. 1976. Hapten-specific IgE antibody responses in mice. WE. Selective enhancement of IgE antibody production by low doses of X-Irradiation and by cyclophosphamide. J. Immunol. 117:1629.<*>40. Huff, T.F., T. Uede, M. Iwata, and KJ. Isahlza-ka. 1983. Modulation of the blologic activities of IgE-suppressice factor to the formation of IgE-potentlating factor. III. Switching of a T cell hybrid clone from formation of IgE-suppressive factor to formation of IgE potentiating factor. J. Immunol. 133:1090. 41. Uede, T., and K. Ishizaka, 1984, IgE-binding factor from mouse T lymphocytes. II. Strain differences in the nature of IgE binding factor. J. Immunol. 133:359. 42. Manouvriez, P., and H. Bazin. 1984. in vivo kinetics and nature of rat IgE-bearing lymphocytes after IgE stimulation. J. Immunol. 133:3274. 43. Jardieu, P., T. Uede, and K. Ishizaka. 1984. IgE-binding factors from mouse T lymphocytes. III. Role of antigen-specific suppressor T cells in the formation of IgE-suppressive factor. J. Immunol. 133:3266. 44. Katona, I.M., J.F. Urban, J.A. Titus, D.A. Stephany, D.M. Weegal, and F.D. Flnkelman. 1984. Characterization of murine lymphocyte IgE receptors by flow microfluorometry. J. Immunol. 133:1521. 45. Vender-Mallie, R., T. Ishizaka, and K. Ishizaka. 1982. Lymphocytes bearing Fc receptors for IgE. VIII. Affinity of mouse IgE for FccR on mouse B lymphocytes. J. Immunol. 128:2306. 46. Humphrey, J. H & White, R. G., IMMUNOLOGY, For Medical Students, Blackwell, Oxford (1970).<*>47. Natelson, S., Pesce, A.J., Dietz, A.A., CLINICAL IMMUNOCHEMISTRY, Am. Assoc. Clin. Chem., Washington, D.C, 1978.<*>48. Sheldon, J. M. , Lovell, R. G. , Mathews, K. P., A MANUAL OF CLINICAL ALLERGY, W. B. Saunders, Philadelphia .(1967). * 49. Katz, D. H., Benacerraf, Baruj, IMMUNOLOGICAL TOLERANCE, Mechanisms and Potential Therapeutic Applications, Academic Press, New York (1974).<*>50. Klein, J., IMMUNOLOGY, John Wiley, New York,

(1982).<*>51. Alvlng, B. M., Finlayson, J. S., Editors, (1982).<*>51. Alvlng, B. M., Finlayson, J. S., Editors,

IMMUNOGLOBULINS: CHARACTERISTICS AND USES OF INTRAVENEOUSIMMUNOGLOBULINS: CHARACTERISTICS AND USES OF INTRAVENOUS

PREPARATIONS, U. S. Dept. H&HS, Food and Drug Administration, DHHS Publication No. (FDA )-80-9005.<*>52. Kennett, R. H., McKearn, T. J. & Bechtol, K.B., M0N0CL0NAL ANTIBODIES, Plenum Press, New York, 1980. PREPARATIONS, U. S. Dept. H&HS, Food and Drug Administration, DHHS Publication No. (FDA )-80-9005.<*>52. Kennett, R.H., McKearn, T.J. & Bechtol, K.B., M0N0CL0NAL ANTIBODIES, Plenum Press, New York, 1980.

<*>References Incorporated by reference and upon as disclosing supportive compositions and/or techniques. All refrences are background references which are incorporated by <*>References Incorporated by reference and upon as disclosing supportive compositions and/or techniques. All references are background references which are incorporated by

reference for disclosure of related compositions and/or techniques, as well as disclosing general background technology. reference for disclosure of related compositions and/or techniques, as well as disclosing general background technology.

Claims (46)

1. jsolert EIRB -fraksjon, karakterisert ved at den har en molekylvekt på 15-20 kd.1. jisolated EIRB fraction, characterized in that it has a molecular weight of 15-20 kd. 2. Isolert EIRg-fraksjon, karakterisert ved at den har en molekylvekt på 30-35 kd.2. Isolated EIRg fraction, characterized in that it has a molecular weight of 30-35 kd. 3. Isolert SFÅ2~ fraksjon, karakterisert ved at den har en molekylvekt på 35-40 kd.3. Isolated SFÅ2~ fraction, characterized in that it has a molecular weight of 35-40 kd. 4 . Isolert EIR-p-f raks jon, karakterisert ved at den har en molekylvekt på 45-60 kd.4. Isolated EIR-p-fraction, characterized in that it has a molecular weight of 45-60 kd. 5 . Isolert EIR-MØ-fraksjon, karakterisert ved at den har evnen til å virke synergistisk med SFA for å indusere utskylling av SEM.5 . Isolated EIR-MØ fraction, characterized in that it has the ability to act synergistically with SFA to induce flushing of SEM. 6. Allergisk reaksjonsundertrykkende komposisjon, karakterisert ved at den innbefatter biologisk kompatibel bærer og fortynningsmidler og en fysiologisk effektiv mengde av en komposisjon bestående essensielt av en EIRB -fraksjon med en molekylvekt på 15-20 kd.6. Allergic reaction suppressing composition, characterized in that it includes biologically compatible carrier and diluents and a physiologically effective amount of a composition consisting essentially of an EIRB fraction with a molecular weight of 15-20 kd. 7. Allergisk reaksjonsundertrykkende komposisjon, k a-rakterlsert ved at den innbefatter biologisk kompatible bærere og fortynningsmidler og en fysiologisk effektiv mengde av en komposisjon bestående essensielt av en EIRg-fraksjon med en molekylvekt på 30-35 kd.7. Allergic reaction suppressing composition, characterized in that it includes biologically compatible carriers and diluents and a physiologically effective amount of a composition consisting essentially of an EIRg fraction having a molecular weight of 30-35 kd. 8. Allergisk reaksjonsundertrykkende komposisjon, ^ a r a k-terisert ved at den innbefatter biologisk kompatible bærere og fortynningsmidler og en fysiologisk effektiv mengde av en komposisjon bestående essensielt av en EIR-MØ-fraksjon.8. Allergic reaction suppressing composition, characterized in that it includes biologically compatible carriers and diluents and a physiologically effective amount of a composition consisting essentially of an EIR-MØ fraction. 9. Allergisk reaksjonsundertrykkende komposisjon, karakterisert ved at den innbefatter biologisk kompatible bærere og fortynningsmidler og en fysiologisk effektiv mengde av en komposisjon bestående essensielt av en SFA2~ fraksjon med en molekylvekt på 35-40 kd.9. Allergic reaction suppressing composition, characterized in that it includes biologically compatible carriers and diluents and a physiologically effective amount of a composition consisting essentially of an SFA2~ fraction with a molecular weight of 35-40 kd. 10. IgE-klasse-selektiv potenseringskomposisjon, karakterisert ved at den kan undertrykke allergiske reaksjoner i kraft av polyklonal stimulering av IgE-utskilling, og dermed metting av mast-celle-FcRc med IgE som ikke gjenkjenner allergiene det gjelder, innbefattende biologisk kompatible bærere og fortynningsmidler og fysiologisk effektiv mengde av en komposisjon bestående essensielt av en -EIR-p-fraksjon med en molekylvekt på 45-60 kd.10. IgE class-selective potentiation composition, characterized in that it can suppress allergic reactions by virtue of polyclonal stimulation of IgE secretion, and thus saturation of mast cell FcRc with IgE that does not recognize the allergens in question, including biologically compatible carriers and diluents and physiologically effective amount of a composition consisting essentially of a -EIR-p fraction with a molecular weight of 45-60 kd. 11. Komposisjon, karakterisert ved at den essensielt Innbefatter en fysiologisk kompatibel bærer og en allerglundertrykkende EIRg-faktor med en molekylvekt på 15-20 kd og biologiske karaktertrekk som er ekvivalente til Ikke-IgE-bindende EIRg_i produsert av B-cellene i respons til IgE-stimulans og som induserer Lyt-l + -celler til å lage SFA og Induserer B-celle FcRc -uttrykking.11. Composition, characterized in that it essentially includes a physiologically compatible carrier and an allergen-suppressing EIRg factor with a molecular weight of 15-20 kd and biological characteristics equivalent to non-IgE-binding EIRg_i produced by the B cells in response to IgE stimulation and which induces Lyt-1 + cells to make SFA and induces B-cell FcRc expression. 12. Komposisjon, karakterisert ved at den essensielt innbefatter en fysiologisk kompatibel bærer og en allerglundertrykkende EIRg-faktor med en molekylvekt på 30-35 kd og biologiske karaktertrekk som er ekvivalente til ikke-IgE-bindende EIRjj2 produsert av B-cellene i respons til IgE-stimulans og som Induserer B-celle-FcRc -uttrykking.12. Composition, characterized in that it essentially includes a physiologically compatible carrier and an allergen-suppressing EIRg factor with a molecular weight of 30-35 kd and biological characteristics equivalent to non-IgE-binding EIRjj2 produced by the B cells in response to IgE stimulation and which induce B-cell FcRc expression. 13. Komposisjon, karakterisert ved ved at den essensielt Innbefatter en fysiologisk kompatibel bærer og en allerglundertrykkende SFA-faktor med en molekylvekt på 35-40 kd og biologiske karaktertrekk som er ekvivalente til ikke-IgE-bindende SFA2 produsert av T-cellene i respons til EIRg_^ -stimulans, og som undertrykker FcRc -uttrykking in vitro og undertrykker IgE-antistoffrespons in vivo.13. Composition, characterized in that it essentially includes a physiologically compatible carrier and an allergen-suppressing SFA factor with a molecular weight of 35-40 kd and biological characteristics equivalent to non-IgE-binding SFA2 produced by the T cells in response to EIRg_^ -stimulant, and which suppresses FcRc expression in vitro and suppresses IgE antibody response in vivo. 14. Komposisjon, karakterisert ved at den essensielt består av EIRg-fraksjon med en molekylvekt på 15-20 kd.14. Composition, characterized in that it essentially consists of EIRg fraction with a molecular weight of 15-20 kd. 15 . Komposisjon, karakterisert ved at den essensielt består av EIRg-fraksjon med en molekylvekt på 30-35 kd.15 . Composition, characterized in that it essentially consists of EIRg fraction with a molecular weight of 30-35 kd. 16. Komposisjon, karakterisert ved at den essensielt består av SFA2~ fraksjon med en molekylvekt på 35-40 kd.16. Composition, characterized in that it essentially consists of SFA2~ fraction with a molecular weight of 35-40 kd. 17. Komposisjon, karakterisert ved at den essensielt består av EIRp-fraksjon med en molekylvekt på 45-60 kd.17. Composition, characterized in that it essentially consists of EIRp fraction with a molecular weight of 45-60 kd. 18. Lymfocytavledet komposisjon, karakterisert ved at den utviser SFA-lignende aktivitet bestående essensielt av EIRg med en molekylvekt på 15-20 kd.18. Lymphocyte-derived composition, characterized in that it exhibits SFA-like activity consisting essentially of EIRg with a molecular weight of 15-20 kd. 19. Lymfocytavledet komposisjon, karakterisert ved at den utviser SFA-lignende aktivitet bestående essensielt av EIRg med en molekylvekt på 30-35 kd.19. Lymphocyte-derived composition, characterized in that it exhibits SFA-like activity consisting essentially of EIRg with a molecular weight of 30-35 kd. 20. Makrofag-avledet komposisjon, karakterisert ved at den utviser EIR-MØ-aktivitet ved induksjon av SEM.20. Macrophage-derived composition, characterized in that it exhibits EIR-MØ activity upon induction of SEM. 21. Lymfocyt-avledet eller T-cellehybridom-avledet komposisjon, karakterisert ved at den utviser IgE-klasseselektiv undertrykkende aktivitet bestående essensielt av SFA2 med en molekylvekt på '35-40 kd.21. Lymphocyte-derived or T-cell hybridoma-derived composition, characterized in that it exhibits IgE class-selective suppressive activity consisting essentially of SFA2 with a molecular weight of '35-40 kd. 22 . Lymfocytavledet- eller T-celle-hybridom-avledet komposisjon, karakterisert ved at den utviser IgE-klasseselektiv forsterkende aktivitet bestående essensielt av EIR-r med en molekylvekt på 45-60 kd.22 . Lymphocyte-derived or T-cell hybridoma-derived composition, characterized in that it exhibits IgE class-selective enhancing activity consisting essentially of EIR-r with a molecular weight of 45-60 kd. 23. -Fremgangsmåte for undertrykking av allergiske reaksjoner, karakterisert ved at man administrerer en komposisjon bestående av en eller flere av komposisjonene valgt fra gruppen bestående av EIRg^ , EIR-g_2 , SFA2 og EIR-M0.23. - Method for suppressing allergic reactions, characterized by administering a composition consisting of one or more of the compositions selected from the group consisting of EIRg^ , EIR-g_2 , SFA2 and EIR-M0. 24 . Fremgangmsåte for forsterking av IgE-antistoffrespons, karakterisert ved at man administrerer en komposisjon bestående av EIRj .24 . Method for enhancing the IgE antibody response, characterized in that a composition consisting of EIRj is administered. 25 . B-cellehybrldomlinje karakterisert ved at den er betegnet 99E9 som utskiller EIRg_^ .25 . B-cell hybridoma line characterized by the fact that it is designated 99E9 which secretes EIRg_^ . 26. B-celle hybridomlinje betegnet 1 99E9, karakterisert ved ved at den utskiller EIRg_2 -26. B-cell hybridoma line designated 1 99E9, characterized in that it secretes EIRg_2 - 27. B-celle hybridomlinje betegnet på 2C7, karakterisert ved at den utskiller EIRg_2«27. B-cell hybridoma line designated 2C7, characterized in that it secretes EIRg_2« 27. Cellehybridomlinjen betegner MBI-1, karakterisert ved at den utskiller SFA2 •27. The cell hybridoma line is designated MBI-1, characterized by the fact that it secretes SFA2 • 28. T-celle hybridomlinje betegnet MBI-2, karakterisert ved at den utskiller EIRf28. T-cell hybridoma line designated MBI-2, characterized by the fact that it secretes EIRf 29. EIR karakterisert ved at den er en ikke-IgE-bindende komposisjon med en molekylvekt på 15-20 kd produsert av B-cellene i respons til IgE, som induserer Lyt-l <+-> celler til å lage SFA og indusere B-celle-FcRc -uttrykking. -29. EIR characterized in that it is a non-IgE-binding composition with a molecular weight of 15-20 kd produced by the B cells in response to IgE, which induces Lyt-l <+-> cells to make SFA and induce B cell -FcRc expression. - 30. EIRg_2»karakterisert ved at den er en ikke-IgE-bindende komposisjon med en molekylvekt på 30-35 kd produsert av B-cellene i respons til IgE, og som induserer B-celle FcRc -uttrykking.30. EIRg_2" characterized in that it is a non-IgE-binding composition with a molecular weight of 30-35 kd produced by the B cells in response to IgE, and which induces B-cell FcRc expression. 31. SFAi , karakterisert ved at det er et protein som er ikke-IgE-bindende og som har en molekylvekt på 20-30 kd, og som blir produsert av T-cellene i respons til EIRg_i og indusere Lyt-l <+-> celler til å lage SEM.31. SFAi , characterized in that it is a protein which is non-IgE binding and which has a molecular weight of 20-30 kd, and which is produced by the T cells in response to EIRg_i and induce Lyt-l <+-> cells to to create SEM. 32. SFA2 , karakterisert ved at det er en ikke-IgE-bindende komposisjon med en molekylvekt på 35-40 kd produsert av Lyt-l <+-> celler i respons til EIRg som Induserer Lyt-l <+-> celler til å lage SEM.32. SFA2, characterized in that it is a non-IgE-binding composition with a molecular weight of 35-40 kd produced by Lyt-l <+-> cells in response to EIRg that induces Lyt-l <+-> cells to make SEM . 33. EIRf , karakterisert ved at det er et protein som er Ikke-IgE-bindende,med en molekylvekt på 45-60 kd produsert av Lyt-2 <+-> celler i respons til forsterket uttrykking av FcRc forårsaket av EIRg som induserer Lyt-2 <+-> celler for å uttrykke FcRc og indusere Lyt-2 <+-> celler til å lage EIRj.33. EIRf, characterized in that it is a protein that is non-IgE binding, with a molecular weight of 45-60 kd produced by Lyt-2 <+-> cells in response to enhanced expression of FcRc caused by EIRg that induces Lyt-2 <+-> cells to express FcRc and induce Lyt-2 <+-> cells to make EIRj. 34. EIRj, karakterisert ved at den er en IgE-bindende komposisjon med molekylvekt på 10-15 kd produsert av Lyt-2 <+-> cellene i respons til EIR-p som potensierer IgE-syntese ved undertrykking av fortsatt EIRg.^ -produksjon og som dermed undertrykker endogen SFA-syntese.34. EIRj, characterized in that it is an IgE-binding composition with a molecular weight of 10-15 kd produced by the Lyt-2 <+-> cells in response to EIR-p which potentiates IgE synthesis by suppressing continued EIRg.^ production and which thus suppresses endogenous SFA synthesis. 35 . EFA, karakterisert ved at det er en ikke-IgE-bindende komposisjon med molekylvekt på 15-20 kd produsert av T-cellene som induserer Lyt-2 <+-> cellene til å -lage EEM hvis IgE blir tilsatt som et ko-stimulans.35 . EFA, characterized in that it is a non-IgE-binding composition with a molecular weight of 15-20 kd produced by the T cells that induces the Lyt-2 <+-> cells to -create EEM if IgE is added as a co-stimulant. 36. EEM, karakterisert ved ved at det er en IgE-bindende komposisjon med en molekylvekt på 10-15 kd produsert av cellene i respons til Lyt-2 <+> som potensierer IgE-syntese ved undertrykking av fortsatt EIRg_^ -produksjon og dermed undertrykker endogen SFA-syntese.36. EEM, characterized in that it is an IgE-binding composition with a molecular weight of 10-15 kd produced by the cells in response to Lyt-2 <+> which potentiates IgE synthesis by suppressing continued EIRg_^ production and thus suppresses endogenous SFA synthesis. 37. EIR-MØ, karakterisert ved at det er en komposisjon produsert av makrofager i respons til IgE som er nødvendig som et ko-stimulans for induksjon av SEM-produksjon.37. EIR-MØ, characterized in that it is a composition produced by macrophages in response to IgE which is necessary as a co-stimulant for the induction of SEM production. 38. Polyklonalt eller monoklonalt antistoff til EIRg_i, karakterisert ved at det er en ikke-IgE-bindende komposisjon med en molekylvekt på 15-20 kd produsert av B-celler i respons til IgE, som Induserer Lyt-l <+-> cellene til å lage SFA og Induserer B-celle-FcRc -uttrykking.38. Polyclonal or monoclonal antibody to EIRg_i, characterized in that it is a non-IgE-binding composition with a molecular weight of 15-20 kd produced by B cells in response to IgE, which induces the Lyt-l <+-> cells to make SFA and Induce B-cell FcRc expression. 39. Polyklonalt eller monoklonalt antistoff til EIRg.g»karakterisert ved at det er en ikke-IgE-bindende komposisjon med en molekylvekt på 30-35 kd produsert av B-cellene i respons til IgE, som Induserer B-celler-FcRc -uttrykking.39. Polyclonal or monoclonal antibody to EIRg.g" characterized in that it is a non-IgE binding composition with a molecular weight of 30-35 kd produced by the B cells in response to IgE, which induces B cell FcRc expression. 40. Polyklonalt eller monoklonalt antistoff til SFA^ , karakterisert ved at det er et protein som er ikke-IgE-bindende og som har en molekylvekt på 20-30 kd, og blir produsert av T-cellene i respons til EIRg_^ og induserer Lyt-l <+-> cellene til å lage SEM.40. Polyclonal or monoclonal antibody to SFA^ , characterized in that it is a protein that is non-IgE binding and has a molecular weight of 20-30 kd, and is produced by the T cells in response to EIRg_^ and induces Lyt-l <+-> the cells to make SEM. 41. -Polyklonalt eller monoklonalt antistoff til SFA2 , karakterisert ved at det er en ikke-IgE-bindende komposisjon med en molekylvekt på 35-40 kd produsert av Lyt-l <+-> cellene i respons til EIRg som induserer Lyt-l <+-> cellene til å lage SEM.41. -Polyclonal or monoclonal antibody to SFA2, characterized in that it is a non-IgE-binding composition with a molecular weight of 35-40 kd produced by the Lyt-l <+-> cells in response to EIRg which induces Lyt-l <+- > the cells to make SEM. 42. Polyklonalt eller monoklonalt antistoff til EIR-p, karakterisert ved at det er et protein som er ikke-IgE-bindende, med en molekylvekt på 45-60 kd produsert av Lyt-2 <+-> cellene i respons til forsterket uttrykking av FcRc forårsaket av EIRg som induserer Lyt-2 <+-> cellene til å uttrykke FcRc og indusere Lyt-2 <+-> cellene til å lage EIRj.42. Polyclonal or monoclonal antibody to EIR-p, characterized in that it is a protein that is non-IgE binding, with a molecular weight of 45-60 kd produced by the Lyt-2 <+-> cells in response to enhanced expression of FcRc caused of EIRg which induces the Lyt-2 <+-> cells to express FcRc and induces the Lyt-2 <+-> cells to make EIRj. 43. Polyklonalt eller monoklonalt antistoff til EIRj , karakterisert ved at det er en IgE-bindende komposisjon med en molekylvekt på 10-15 kd produsert av Lyt-2 <+-> cellene 1 respons til EIRp som potensierer IgE-syntese ved undertrykking av fortsatt EIRg.^ -produksjon og som dermed undertrykker endogen SFA-syntese.43. Polyclonal or monoclonal antibody to EIRj, characterized in that it is an IgE-binding composition with a molecular weight of 10-15 kd produced by Lyt-2 <+-> cells 1 response to EIRp which potentiates IgE synthesis by suppressing continued EIRg. ^ -production and which thus suppresses endogenous SFA synthesis. 44 . Polyklonalt eller monoklonalt antistoff til EFA, karakterisert ved at det er en ikke-IgE-bindende komposisjon med en molekylvekt på 15-20 kd T-produsert med T-cellene som induserer Lyt-2 <+-> cellene til å lage EEM hvis IgE blir tilsatt som en ko-stimulåns.44 . Polyclonal or monoclonal antibody to EFA, characterized in that it is a non-IgE-binding composition with a molecular weight of 15-20 kd T-produced with the T cells inducing the Lyt-2 <+-> cells to make EEM if IgE is added as a co-stimulant. 45 . Polyklonalt eller monoklonalt antistoff til EEM, karakterisert ved at det er en IgE-bindende komposisjon med en molekylvekt på 10-15 kd produsert av cellene i respons Lyt-2 <+> som potensierer IgE-syntese ved undertrykking av fortsatt EIRg_^ -produksjon og som dermed undertrykker endogen SFA-syntese.45 . Polyclonal or monoclonal antibody to EEM, characterized in that it is an IgE-binding composition with a molecular weight of 10-15 kd produced by the cells in response Lyt-2 <+> which potentiates IgE synthesis by suppressing continued EIRg_^ production and which thus suppresses endogenous SFA synthesis. 46. Polyklonalt eller monoklonalt antistoff til EIR-MØ, karakterisert ved det er en komposisjon produsert av makrofager i respons til IgE som er nødvendig som en ko-stimulans for Induksjon av SEM-produksjon.46. Polyclonal or monoclonal antibody to EIR-MØ, characterized in that it is a composition produced by macrophages in response to IgE which is necessary as a co-stimulant for the induction of SEM production.
NO882647A 1986-10-20 1988-06-15 IGE-INDUCED REGULATORY (EIR) COMPOSITIONS. NO882647L (en)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US92065586A 1986-10-20 1986-10-20
PCT/US1987/002472 WO1988002631A1 (en) 1986-10-20 1987-09-28 IgE-INDUCED REGULANT (EIR) COMPOSITIONS

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO882647D0 NO882647D0 (en) 1988-06-15
NO882647L true NO882647L (en) 1988-08-01

Family

ID=26776266

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO882647A NO882647L (en) 1986-10-20 1988-06-15 IGE-INDUCED REGULATORY (EIR) COMPOSITIONS.

Country Status (2)

Country Link
DK (1) DK336388A (en)
NO (1) NO882647L (en)

Also Published As

Publication number Publication date
DK336388D0 (en) 1988-06-20
NO882647D0 (en) 1988-06-15
DK336388A (en) 1988-08-19

Similar Documents

Publication Publication Date Title
RU2375375C2 (en) Humanised ahth-cd4 antibody with immunosuppressive properties
Mosmann et al. Two types of murine helper T cell clone. I. Definition according to profiles of lymphokine activities and secreted proteins.
Chuong et al. Neural cell adhesion molecules in rodent brains isolated by monoclonal antibodies with cross-species reactivity.
Raghavachar et al. T lymphocyte control of human eosinophilic granulopoiesis. Clonal analysis in an idiopathic hypereosinophilic syndrome.
Parham [9] Monoclonal antibodies against HLA products and their use in immunoaffinity purification
NO159883B (en) MONOCLONAL ANTIBODY.
Ramalho‐Pinto et al. Murine Schistosomiasis mansoni: anti‐schistosomula antibodies and the IgG subclasses involved in the complement‐and eosinophilmediated killing of schistosomula in vitro
Gausset et al. In Vitro Response of Subpopulations of Human Lymphocytes: II. DNA Synthesis Induced by anti-Immunoglobulin Antibodies
US20020143150A1 (en) Monoclonal antibody to the clonotypic structure of a T-cell receptor, a pharmaceutical composition and a diagnostic reagent comprising the same
WO1989006975A1 (en) Method of reducing immunoglobulin e responses
WO1989002442A1 (en) HUMAN ANTI-Rh(D) MONOCLONAL ANTIBODIES
EP0003173A1 (en) Process for producing human antibodies and composition containing them
CA2002144C (en) Method of preventing or reducing eosinophilia
Ward et al. Analysis of the cellular basis of idiotype-specific suppression
NO882647L (en) IGE-INDUCED REGULATORY (EIR) COMPOSITIONS.
US5565338A (en) Suppressor T-cell hybridoma and production of allergen specific glycosylation inhibiting factor
Moreau et al. Capacity of alloreactive human T clones to produce factor (s) inducing proliferation of the IL3-dependent DA-1 murine cell line: I.—Evidence that this production is under IL2 control
Kierszenbaum et al. Inhibition of Trypanosoma cruzi-specific immune responses by a protein produced by T. cruzi in the course of Chagas' disease.
Dardenne et al. Stimulatory effects of cyclosporin A on human and mouse thymic epithelial cells
Douglas et al. Non-specific suppression of the initiation of the immune response to a heterologous immunogen by supernatants from specifically stimulated, primed lymphoid cells.
Kubo et al. Direct cytotoxicity against chicken erythrocytes in mice. I. Fundamental nature of T cell-mediated cytotoxicity.
AU8077887A (en) Ige-induced regulant (eir) compositions
Oh-Ishi et al. The interaction of interleukin 2 with its receptor in the generation of suppressor T cells in antigen-specific and antigen-nonspecific systems in vitro
Murakami et al. T-cell-derived factor B151-TRF1/IL-5 activates blastoid cells among unprimed B cells to induce a polyclonal differentiation into immunoglobulin M-secreting cells.
Sorensen et al. Monoclonal antibodies specific for single chain or two chain GAT-specific suppressor factors: production and analysis of in vitro modulating properties.