NO881290L - Mateanlegg. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår et foringsanlegg for fiskeoppdrett, særlig et anlegg for oppdrett av settefisk eller fiskeyngel. Anlegget omfatter en fortrakt for tilførsel av fiskefor til en vannflate via en forutmatingsanordning, hvor nevnte anordning omfatter en motordrevet mateskrue.

Det er tidligere kjent, fra for eksempel norsk patent nr. 149.372, at for som fylles i en trakt, ved sin egen tyngde overføres til et materør hvor det transporteres til et utmatingssted ved hjelp av en motordrevet mateskrue. I dette patent føres foret inn i en vannstrøm fra en vannkanon og slynges ut over et større område.

Fra norsk ålment tilgjengelig patentsøknad nr. 860436 er det kjent en doseringsinnretning for pulver, pellets, granu-later og lignende, særlig beregnet for dosering av for til oppdrettsfisk, omfattende en mateskrue som med liten klaring er anordnet i et rør med en innmatingsåpning og et utløp for transportgodset. Ulempen ved en slik doseringsinnretning er at foret slippes ut på et relativt lite område slik at bare den mest aktive fisken får mat nok. Noen fisker vil derved ta til seg mindre mengder med for slik at de vokser langsommere, og dette vil kreve hyppig sortering.

I de fleste kjente foringsanlegg blir foret fordelt slik at det ikke kan nyttegjøres optimalt. Enten blir foret fordelt så ujevnt at fiskene tar til seg ulike mengder med for og vokser forskjellig, eller så blir foret blandet med vann og treffer vannflaten med så stor hastighet at mye av det synker direkte til bunnen. Resultatet blir at fiskene må sorteres etter størrelse mye oftere enn hva som burde vært nødvendig, og at vannet og bunnen av karet blir sterkt tilgriset og må renses ofte.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe et foringsanlegg hvor foret tilføres vannflaten på en mest mulig skånsom måte. De vesentligste særtrekk ved oppfinnelsen fremgår av de nedenstående patentkrav.

Ved oppfinnelsen slippes foret ned på vannflaten fra minst to steder som befinner seg like over denne. Derved oppnås at foret holder seg flytende på vannflaten lengst mulig og at det fordeles så jevnt som mulig ut over vannflaten. Foret kan

derved bli optimalt utnyttet av fisken.

Ovenfor nevnte og andre formål og særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse vil klart fremgå av den etterfølgende detaljerte beskrivelse av utførelser av oppfinnelsen sett i sammenheng med figurene, hvor

Figur 1 skjematisk viser et foringsanlegg ifølge opp-finn e 1 sen, Figur 2 skjematisk viser en utførelse av en forutmatings-anordni ng for anlegget i figur 1, og Figurene 3 til 10 viser detaljer ved en utførelse av forutmatingsrøret for anlegget i figurene 1 og 2.

I figur 1 er det skjematisk vist et fiskeoppdrettsanlegg som omfatter et kar eller basseng 1 med vann 2 samt et foringsanlegg 3 bestående hovedsakelig av en trakt 4, et materør 5 og en motor 6. Motoren 6 er plassert ved basseng-kanten, men den kan alternativt plasseres i den andre (eller ytre) ende av materøret. Foringsanlegget 3 kan som antydet være montert på kanten av bassenget 1, slik at det eventuelt kan bringes til å bevege seg langs kanten på dette, og eventuelt langs kanten på flere etter hverandre plasserte bassenger. Bassenget kan være rektangulært eller sirkulært, eller det kan ha en annen egnet form. Monteringen kan omfatte en heve- og senke-anordning 7 bestående av en skrue innretning med snekkestyring som antydet ved 8. Anlegget kan være forsynt med en flottør eller lignende (ikke vist) som føler materørets høyde over vannflaten og avgir styres i gnåler til en anordning (ikke vist) som f. eks. automatisk kan rotere skrueinn-retningen slik at anlegget heves eller senkes til en ønsket høyde. Anlegget kan også være forsynt med en styreanordning som starter og stopper motoren i henhold til et forutbestemt mateprogram.

Materøret 5 er forsynt med minst to forutmatingsåpninger 9 som er fordelt ut over røret og som er anbragt i forskjellig høyde over vannflaten. Åpningene 5 vil naturlig være fordelt langs en skruelinje på overflaten av røret. Røret vil også være forsynt med en tømmeåpning (vist i figur 2) i dets ytterste ende. I et spesialtilfelle kan tømmeåpningen sammen med én annen utmatingsåpning 9 utgjøre de minst to utmatings åpninger. Videre kan røret 5 være forsynt med skjermer (ikke vist) for å unngå at åpningene blir utsatt for vannsprut.

Inne i røret 5 befinner det seg en mateskrue som er vist i fig. 2. Når mateskruen roteres vil formengden som tilføres fra trakten 4 bli matet ut gjennom åpningene 9, idet den formengde som befinner seg i røret til enhver tid, vil avta gradvis utover i røret etterhvert som utmatingsåpningene 9 befinner seg på et lavere nivå. Røret vil være tømt i sin ytre ende hvor tømmeåpningen 21 (figur 2) befinner seg. Plasseringen av åpningene 9 samt formen på disse er av stor betydning for å oppnå gode resultater. Dette vil bli beskrevet i større detalj i forbindelse med de øvrige figurer. Trakten 4 er i figur 1 bare vist som et omriss, idet det nedre utløp av trakten fører direkte til materøret 5 og mateskruen inne i dette røret. Åpningen fra trakten 4 til røret 5 kan fortrinnsvis ha en langstrakt form og strekke seg over minst to skruegjenger. I fig. 1 er også antydet to skrapepinner eller strenger 10 og 11 som er festet inne i trakten 4 og som strekker seg ned i materøret 5 slik at endene av strengene vil bli ført med skruen når denne roterer og slippes tilbake til utgangsstil-1 i ngen når gjengen har beveget seg langt nok. Disse strenger eller rørepinner kan utføres på en slik måte at de frembringer tilstrekkelig bevegelse i den formasse som befinner seg i trakten 4 til at foret ikke pakker seg. I enkelte tilfeller kan det være tilstrekkelig å bruke bare én av strengene som da er utført slik at den nødvendige bevegelse oppnås.

I fig. 2 er røret 5 vist i noe større detalj, med en skrue 20 anbrakt inne i røret. Utmatingsåpningene 9 er ikke vist i denne figur, men bare en tømmeåpning 21 og et innløp 22 til røret fra trakten 4. Rørepinnene 10 og 11 er også antydet. Når skruen 20 roteres som vist med pilen 23, vil pinnen 11 bli ført mot høyre et visst stykke inntil den glipper over skruegjengen og faller tilbake til sin utgangsstilling. På tilsvarende måte vil pinnen 10 bli ført med skruegjengene mot høyre et visst stykke før den slippes tilbake. Lengden på pinnene 10 og 11 bør være så lang og formet på en slik måte at det ved hver omdreining av skruen oppnås mest mulig bevegelse i trakten 4. Avstanden mellom to skruegjenger (eller skrue- stigningen) bør være 30 til 70 % av skruerørets indre diameter, fortrinnsvis 40 til 60 %. Skruens kjernediameter som bestemmer det rom hvori foret skal fraktes kan være 50 til 80 % av skruerørets indre diameter, fortrinnsvis 60 til 70 %. Den praktiske lengde på skruerøret vil til en hvis grad være bestemt av bassengets dimensjoner, men en Jjrtar, at det ikke bør være lenger enn 60 ganger skruerørets indre diameter. I et praktisk tilfelle var skruerørets indre diameter 30 mm mens kjernediameteren var 20 mm og lengden på røret var 80 cm. Stigningen på skruegjengene var da 16 mm. Røret kan for eksempel lages av et plastmateriale som polyetylen, mens skruen kan fremstilles av et robust plastmateriale som for eksempel polyoxymetylen (P0M), også kjent som Polyacetal , eller en polyacrylpl ast. Rørepinnene 10 og 11 kan være laget av ståltråd belagt med plast, spesielt på endene.

Rørets utmatingsåpninger, som forøvrig ikke er vist på figur 2, vil være anbrakt på den delen av rørets vegg som er 90 til 180 grader forskjøvet fra inntaksåpningen i skruens rotasjonsretning. Utmatingsåpningene bør være fordelt etter et visst system langs rørets lengde og de bør ha et areal og være formet slik at foret fordeles mest mulig jevnt i karet. Det er vanlig at vannet i slike fiskeoppdrettskar 1 settes i roter-ende bevegelse. Selv om karet skulle være rektangulært formet vil det oppstå en rotasjon i vannet slik at foret fordeles over hele overflaten. Med henvisning til fig. 1 vil det si at den formengde som slippes ut ved kanten av karet, for eksempel ved motoren 6, bør være større enn den mengde som slippes ut ved den ytre ende av røret som befinner seg nærmest midten av karet. Her skal også bemerkes at det anlegg som er vist i fig. 1 ikke viser de ønskede nøyaktige forhold og dimensjoner. Den formengde som skal slippes ut av tømmeåpningen 21 bør være svært liten idet denne åpningen bare har til hensikt å sørge for at foret ikke pakker seg inne i røret, i rørets ende.

Det finnes imidlertid også fiskeoppdrettsanlegg som omfatter en slags kanal eller renne hvorigjennom det strømmer vann og hvor fisken hele tiden svømmer mot vannstrømmen. Med henvisning til figur 1, kunne da figuren vise tverrsnittet av et langstrakt kar 1, hvor vannet strømmer inn i eller ut av papirplanet i karets fulle bredde. Utmati ngsrøret kunne da strekke seg helt over til motsatt side av karet og eventuelt også være understøttet der. I dette tilfelle ville det være ønskelig å tilstrebe en jevnest mulig fordeling av for over hele karets bredde ved at røråpningene gis omtrent samme areal. Et tilsvarende resultat kan oppnås ved å benytte to materør som monteres på hver sin side av karet eller kanalen slik at de møtes på midten. Utmatingsåpningene plasseres da langs en tilnærmet skruelinje i hvert av rørene, men arealet av åpningene kan være tilnærmet like.

Figurene 3 til 10 viser et eksempel på hvordan materøret 5 kan utformes. Figurene 3 og 7 viser materøret 5 sett fra undersiden (med referanse til figur 2), mens figurene 4 til 6 og 8 til 10 viser tverrsnitt av røret tatt gjennom noen av åpningene i dette. Forinntaksåpningen 22 er antydet ved stiplede linjer i fig.3, og et snitt IV -1V gjennom åpningen er vist i fig. 4. Figurene 5, 6, 8 og 9 viser eksempler på fire mellomliggende utmatingsåpninger 25, 26, 28 og 29. Utmatings-åpningen 25 er som antydet i fig. 3 anbrakt 90 grader for-skjøvet i forhold til inntaksåpningen 22 og befinner seg i samme høyde som rørets langsgående akse. Åpningen er langstrakt langs med rørets akse, men den kunne like gjerne ha en helning i forhold til aksen, en helning som ville tilsvare en skruelinje mellom det venstre hjørne av åpningen og tømme-åpningen 21. Som vist i fig. 5 har åpningen 25 en slik form at for som bringes til åpningens nedre indre kant 30 vil falle vertikalt rett ned uten å bli hengende eller pakke seg på kanten. Sporet kan utformes med en fres slik at det får en ønsket utløpsform. Neste utløpsåpning 26 kan for eksempel være anbrakt 15 grader forskjøvet i forhold til åpningen 25. I det eksempel som er vist i figurene 3 til 10 er det brukt samme freseverktøy for å forme sporene eller åpningene 25, 26, 28 og 29. Felles for alle disse spor er at foret vil kunne falle rett ned ved sin egen tyngde så snart det når den nedre indre kant 30, figur 5 og 31, figur 6. Som antydet er sporet 26 kortere enn spor 25. På tilsvarende måte vil det være hen-siktsmessig å la sporenes lengde avta i retning mot tømme-åpningen 21. To andre utiøpsåpninger 28 og 29 er antydet i fig. 7, 8, og 9. Utiøpsåpningene 28 og 29 kan for eksempel være anbrakt henholdsvis 60 grader og 75 grader forskjøvet i forhold til utiøpsåpningen 25. Tømmeåpningen 21 er som vist anbrakt 90 grader forskjøvet i forhold til den første utmatingsåpning 25 og 180 grader forskjøvet i forhold til inntaksåpningen 22. Ved den utførelse som er vist i figurene 3 til 10 er det forutsatt at det finnes to utiøpsåpninger mellom åpningene 26 og 28, men det vil være klart at antall utløps-åpninger og plasseringen av disse vil kunne varieres.

Med et anlegg som ovenfor beskrevet har vi oppnådd at fiskefor kan finfordeles i tørr tilstand på en vannflate slik at det legger seg pent ned på vannflaten og holder seg flytende lengst mulig. Derved oppnår vi at svært lite av foret synker til bunns og forurenser karet. Vi oppnår også at all fiskeyngelen i karet kan ta til seg for samtidig og vokse omtrent like raskt. Dette innebærer at sorteringsarbeidet blir mi ni mal i sert.

Ovenstående detaljerte beskrivelse av noen utførelses-eksempler av foreliggende oppfinnelse skal bare betraktes som eksempler og må ikke oppfattes som begrensninger av beskyt-telsens omfang.

Claims (14)

1. Foringsanlegg for fiskeoppdrett omfattende en fortrakt for tilførsel av fiskefor til en vannflate via en forutmatingsanordning, hvor nevnte anordning omfatter en motordrevet mateskrue, karakterisert ved at mateskruen er anbragt i et rør med minst to utmatingsåpninger.

2. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at utmatingsåpningene har form av langstrakte spalter.

3. Anlegg ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at minst to av utmatingsåpningene i røret er anbragt i forskjellig høyde over vannflaten.

4. Anlegg ifølge krav 3, karakterisert ved at utmatingsåpningene er plassert i en høyde som avtar med åpningens avstand fra skruens forinntak.

5. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at utmatingsåpningenes areal avtar med åpningens avstand fra skruens forinntak.

6. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at utiøpsåpningene har tilnærmet samme areal.

7. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at røret er forsynt med en nedadrettet, fortrinnsvis langstrakt tømmeåpning i sin ytre ende, idet denne kan ha et større areal og større lengde enn utmatingsåpningene.

8. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at røråpningene er utformet slik at for som (av skruen) bringes til åpningens nedre indre kant vil falle fritt ned på vannf1 aten.

9. Anlegg ifølge krav 1, og hvor trakten er festet direkte på mateskruens rør, slik at foret ved sin egen vekt føres fra trakten til mateskruen, karakterisert ved at åpningen mellom trakt og skruerør er avlangt og strekker seg over minst to skruegjenger.

10. Anlegg ifølge krav 9, karakterisert ved at trakten er forsynt med minst en forholdsvis stiv, men bøyelig streng eller lignende som strekker seg ned i skruerøret, og hvis nedre ende(r) er så lang(e) at den (de) føres med skruen under dens rotasjon i en lengde som er kortere enn avstanden mellom to skruegjenger.

11. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at avstanden mellom to skruegjenger er 30 - 70 % av skruerørets indre diameter, fortrinnsvis 40 - 60 %.

12. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at skruens kjernediameter er 50 - 80 % av skruerørets indre diameter, fortrinnsvis 60 - 70 %.

13. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at skruerørets lengde er 10 - 60 ganger skruerørets indre diameter, fortrinnsvis 20 - 40 ganger.

14. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at forutmatingsanordningen er forsynt med en føler som er istand til å måle utmatingsrørets høyde over vannflaten, og påvirke en 1øfte/senke-innretning til å innstille anordningen i en ønsket høyde over vannflaten.