NO875415L - Roerledningsskjoet. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår rørledningsskjøter, og særlig skjø-ter som tilveiebringer en trykkassistert tetning. Oppfinnelsen er spesielt, men ikke utelukkende, anvendelig pa skjøter av den såkalte "hurtigutløsnings"- eller "løsrivelses"-type.

En hurtigutløsningsskjøt tillater rask fråkopling eller adskillelse av de sammenkoplede rør, og benyttes som et typisk eksempel for overflatekopling for å tillate rask fråkopling av hengende stigerør-forbindelsesledninger på en marin oljeriggplattform. En løsrivelsesskjøt er utformet for å trekkes fra hverandre under en anvendt aksialbelastning før skade oppstår på rørledningen. En sådan skjøt kan benyttes i en undervanns-forbindelsesledning for å beskytte utstyr til hvilket forbindelsesledningen er tilkoplet, mot beskadig-else dersom forbindelsesledningen skulle bli fanget av f.eks. et slepet anker, en trålline eller et garn.

Ved konstruksjon av hurtigutløsnings- eller løsriv-elsesskjøter er det to hovedproblemer som skal overvinnes. Det første av disse er å tilveiebringe en skjøt som vil dele seg under en lav eller den ønskede ytre belastning så lenge skjøten ikke utsettes for høytrykks-adskillelsesbelastninger som følge av indre arbeidstrykk. Det andre er å tilveiebringe en pålitelig tetning som vil ha en tilfredsstillende bruksleve-tid. De skjøter som for tiden er tilgjengelige, omfatter vanligvis mekaniske, bevegelige låseanordninger som oppviser tilhørende konstruksjons- og driftsproblemer. De løsrivelses-skjøter som er i bruk, er vanligvis utilfredsstillende, og spesielt benytter de hovedsakelig fjærende tetninger eller metallbelger som er utsatt for langtidssvikt i det miljø som de utsettes for i undervanns-rørledninger. Som et resultat blir løsrivelsesskjøter spesielt ofte ikke benyttet selv om de vanligvis er inkludert i de opprinnelige rørledningsspesifi-.kasjoner.

En skjøt som tilveiebringer en trykkassistert tetning, blir tradisjonelt også benyttet som et rørkoplingsstykke for å sammenkople seksjoner av en rørledning hvor det kreves en permanent eller semipermanent forbindelse. Det er imidlertid ønskelig at det trykkassisterte tetningssærtrekk skal resultere i at tilkopling eller fråkopling av skjøten er en enkel pro sess. Oppfinnelsen anvendes bekvemt på en sådan skjøt, særlig et rørkoplingsstykke for anvendelse i en undervanns-rørledning hvor det kan tilpasses for tilkopling av den første eller den andre ende.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en skjøt som kan utformes for å tilveiebringe en hurtigutløs-nings- eller løsrivelsesmulighet, og som da overvinner de foregående problemer og andre problemer ved sådanne tidligere kjente skjøter. Et annet formål er å tilveiebringe en skjøt som kan utformes for anvendelse som et enkelt rørkoplings-stykke, som har trykkassistert tetning og som lettvint kan tilkoples og frakoples.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en rørled-ningsskjøt som omfatter indre og ytre skjøtdeler som passer inn i hverandre, og som er kjennetegnet ved en gripekrage som er dannet i ett stykke med den ytre skjøtdel og danner inngrep med den indre skjøtdel for å gripe denne og tilveiebringe skjøttetningen, idet kragen er utsatt for det indre trykk som presser den inn i gripende og tettende inngrep med den indre skjøtdel.

Skjøten ifølge oppfinnelsen overvinner således det første av de nevnte problemer da en økning i innvendig trykk øker friksjonsgrepet av kragen som holder skjøten sammen. Metall-mot-metall-tetningen mellom kragen og den indre skjøtdel overkommer videre det andre av disse problemer, og det er ingen avhengighet av mekaniske, bevegelige låseanordninger. Teoretisk kan skjøten utformes som en løsrivelsesskjøt slik at den er trykkbalansert og har en lav eller en forutbestemt restmotstand mot adskillelse, tilveiebrakt ved hjelp av den opprinnelige presspasning av skjøtdelene, hvilket bestemmer den ytre adskillelsesbelastning. Når den er utformet for anvendelse som løsrivelsesskjøt, omfatter skjøten imidlertid fortrinnsvis en ring av sikrings- eller bruddstifter som sammenkopler de indre og ytre skjøtdeler og som bestemmer den endelige, forutbestemte bruddbelastning.

Når skjøten er utformet for anvendelse som en hurtig-utløsningsskjøt eller et enkelt rørkoplingsstykke, kan det være anordnet en utvendig tilgjengelig kanal som fører til metall-mot-metall-grenseflaten mellom den ytre skjøtdels gripekrage og den grepne overflate av den indre skjøtdel. Dette muliggjør at et fluidumtrykk kan anvendes via den nevnte kanal mellom de gripende og grepne overflater for å adskille disse overflater radialt, slik at de indre og ytre skjøtdeler tillates å sammenkoples med hverandre eller adskilles under svak, aksial belastning.

Gripekragen og den indre skjøtdel kan ha en sylindrisk grenseflate, enten glatt eller avtrappet, men for å imøtekomme maskineringstoleranser og overflatevariasjon kan de gjensidig inngripende overflater ha en sammenpassende konisitet på f.eks. 1°, særlig når skjøten er utformet for å ha en løsrivelsesfunk-sjon. Ved en løsrivelsesskjøt kan hele grenseflaten ha konus-form, men foretrukne utførelser benytter et hoved-konusavsnitt og et kortere, indre sylindrisk avsnitt som tilveiebringer metall-mot-metall-tetningen.

Ved en skjøt som er konstruert for å tilveiebringe en hurtigutløsningsmulighet eller som et rørkoplingsstykke, har de gripende og grepne overflater ved grenseflaten mellom skjøtdelene fortrinnsvis sylindrisk form med en presspasning, og det er ønskelig at de har avtrappet, sylindrisk form. I det minste én av overflatene, fortrinnsvis den gripende inner-flate av gripekragen, kan i et rørkoplingsstykke som ikke er beregnet for hurtigutløsningsbruk, være riflet eller takket for å øke overflategrepet. Begge overflater kan da være riflet slik at de danner inngrep for å tilveiebringe et låsesærtrekk som understøtter friksjonsgrepet, men det foretrekkes at en lett sagtakking benyttes for bare den ene overflate, for derved på effektiv måte å forbedre friksjonsgrepet.

En f øringsanordning kan være knyttet til den ene av skjøtdelene, fortrinnsvis til den indre skjøtdel, for inngrep med og føring av den andre skjøtdel når skjøtdelene sammenkoples eller frakoples, for å danne eller bryte skjøten.

Skjøtdelene kan ha sveisede eller flensede forbindel-ser med de sammenføyde seksjoner av rørledningen, og kragen er hensiktsmessig utsatt for det innvendige skjøttrykk rundt hele omkretsen av kragen. Kragen er fortrinnsvis forbundet med resten av den ytre skjøtdel bare ved dennes ytre ende,

slik at den i aksialt tverrsnitt har utkraget form.

Selv om oppfinnelsen her er spesielt beskrevet under henvisning til enkeltborings-rørledningsskjøter, vil det innses at skjøter ifølge oppfinnelsen også kan utformes for anvendelse i et multiborings-forbindelsessystem. Således kan den ene eller hver av skjøtdelene være utformet for å kunne tilkoples til en bunt av rør.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene som viser foretrukne utfør-elseseksempler på oppfinnelsen, og der fig. 1 viser et aksialsnitt av en skjøt ifølge oppfinnelsen som er spesielt konstruert for å virke som en løsrivelseskjøt, fig. 2 viser et detalj-tverrsnitt av løsrivelsesskjøten, fig. 3 er et aksialsnitt som illustrerer en annen utførelse i form av et rørkoplings-stykke og som viser indre og ytre skjøtdeler ved begynnelsen av montering av skjøten, fig. 4 viser på liknende måte denne skjøt i montert tilstand, fig. 5 og 6 viser liknende riss som fig. 3 og 4, men illustrerer en annen utførelse av oppfinnelsen i form av en rørledningsskjøt som er spesielt konstruert for å virke som en hurtigutløsningsskjøt, og fig. 7 illustrerer skjematisk det tilhørende ventilarrangement av en installasjon som benytter hurtigutløsningsskjøten på fig. 5 og 6.

Den på fig. 1 og 2 viste skjøt omfatter i hovedsaken to komponenter, nemlig en indre metall-skjøtdel 1 og en ytre metall-skjøtdel 2 som er montert konsentrisk den ene inne i den andre. Delene 1 og 2 er i dette tilfelle ved sine ytre ender 3 og 4 utformet for innsveising i en rørledning. Skjøten omfatter dessuten en avstrykertetning 5 av leppetype som er innfelt i den ytre del 2 nær dennes ytre ende, og en ring av sikrings- eller bruddstifter 6 for å tilveiebringe en ende-lig, forutbestemt løsrivelsesbelastning for skjøten.

Hver av bruddstiftene 6 har to periferiske, parallelle innskjæringer eller hakk 6a som i stiftenes monterte stilling strekker seg langs siden av skjøten i grenseflateområdet for skjøtdelene 1 og 2. I det nevnte område tilveiebringer dette det bruddstif ttverrsnitt som er vist på fig. 2. Betydningen av dette tverrsnitt er at det tillater skjøten å motstå høy torsjonsbelastning selv om det tillater en lavere, definert løsrivelsesbelastning aksialt langs skjøten, idet stiftenes 6 skjærfasthet er større langs siden av skjøten enn aksialt langs denne.

En ringformet friksjonsgripekrage 7 er dannet i ett stykke med den ytre del 2. Kragen 7 har et ytre, konisk boringsavsnitt 8 og et sylindrisk innerende-boringsavsnitt 9 som begge er i friksjonsmessig inngrep med en sammenpassende, ytre overflate 10 av den indre del 1, idet kragen 7 er forbundet med den ytre dels 2 hovedlegeme bare ved sin indre ende. Boringsavsnittets 9 konusvinkel er overdrevet på tegningen for illustrasjonsformål, og i praksis vil den være forholdsvis liten, f.eks. 1° til 2°. Et indre rom 11 som omgir kragen 7, er utsatt for fluidumtrykket inne i skjøten, og kragens sylindriske boringsavsnitt 9 har en rekke periferiske spor 12 .

Klaring er tilveiebrakt ved 7a ved kragens 7 ytre ende. Dette er et konstruksjonsraffinement som sikrer at maksi-mal fleksibilitet oppnås ved kragen 7 uten å inkludere styrke-virkningen av den massive ende av skjøtdelen 2 med hvilken kragen 7 er forbundet i ett stykke.

Skjøtdelene 1 og 2 har innbyrdes innrettede boringer 13 og 14 med samme diameter, og for å sikre at "pigger" som føres langs rørledningen, ikke skal bli opphengt mellom skjøt-delene 1 og 2 mens de passerer gjennom skjøten, har delen 1 et innerende-neseparti som rager inn i en utsparing 16 i delen 2 ved boringens 14 indre ende. Dette tilveiebringer en overlapping med inngangs/utgangs-konuser 17, og en klaring er etterlatt i utsparingen 16 slik at det indre skjøttrykk kan få adgang til rommet 11.

Det indre volum av skjøten mellom de to deler 1 og 2, som inneholder rommet 11, fylles ved montering av skjøten med et konserveringssmørefett, og avstrykertetningen 5 sikrer at sjøvann ikke når frem til de friksjonsmessig sammenkoplede flater 8, 9 og 10. Disse flater er således fullstendig beskyt-tet mot langsiktig korrosjon, og skjøtens friksjons- og tet-ningsegenskaper vil forbli uforandret i en ubegrenset periode.

Skjøtens konstruksjon samler seg om friksjonsgripekra-gen 7 hvis koniske boringsavsnitt 8 hovedsakelig tilveiebringer det trykkassisterte friksjonsgrep, mens det sylindriske boringsavsnitt 9 hovedsakelig tilveiebringer metalltetningen med den indre skjøtdel 1. Da friksjonsgrepet er en lineær funksjon av det indre trykk, kan kragens 7 lengde velges slik at det tilveiebringes en friksjonsmotstand som er lik trykkad-skillelsesbelastningen ved alle trykknivåer, slik at et balan-sert system fremkommer. En ytre belastning som anvendes på det sammenkoplede rørnett, vil skape en ute-av-balanse-belastning for å skjære av stiftene 6 og trekke skjøten fra hverandre.

Delene 1 og 2 danner en presspasning den ene inne i den andre under forhold med null trykk, og det vil innses at på grunn av den gjensidige konusflatesammenkopling ved kragen 7, vil grepet eller fastholdelsen under disse forhold avhenge av den relative, aksiale stilling av delene 1 og 2 . For å montere skjøten i begynnelsen, innføres således delen 1 i delen 2 og innstilles ved hjelp av tidligere kalibrering for å gi en forutbestemt friksjonsforbelastning. Borede hull 19 blir deretter opprømmet for å passe til bruddstiftene 6 som deretter innføres. Under adskillelse av skjøten når den ytre dimensjonerings-løsrivelsesbelastning anvendes, reduserer den innledende adskillelseslekkasje det indre skjøttrykk, og dette hjelper til å utløse eller frigjøre kragens 7 frik-sjonslåsing. De gjensidig sammenkoplede flater kan belegges med smørefett eller behandles på annen måte ved montasje, for å opprettholde konstante friksjonsegenskaper og utelukke en eventuell fare for molekylær binding av disse overflater.

Rørkoplingsstykket på fig. 3 og 4 har indre og ytre skjøtdeler 21 og 22 av metall som i den monterte tilstand (fig. 4) passer konsentrisk den ene inne i den andre. Den ytre del 22 er også her utformet med en ringformet gripekrage 23, idet et ringrom 24 som omgir hele omkretsen av kragen, er tilgjengelig for skjøtens indre arbeidstrykk for å presse kragen 23 inn i friksjonsgripende inngrep med den indre del 21. I dette tilfelle har imidlertid kragen 23 og den sammenpassende, grepne lengde av den indre del 21 avtrappede, sylindriske overflater 25 og 26 med presspasninger i den monterte tilstand.

Bruddstiftene i den tidligere utførelse er sløyfet da dennes løsrivelsesmulighet ikke er påkrevd, idet skjøten er konstruert med en overgripekapasitet over endelokk-adskil-lelsestrykk og eventuelle andre ytre krefter som vil bli anvendt i den montasje for hvilken skjøten er konstruert. For å redusere lengden av gripekragen 23 mens det fremdeles tilveiebringes tilstrekkelig friksjonsgrep, er den sentrale, sammenpassende diameter av den avtrappede grenseflate takket for å øke det lokale friksjonsgrep. Begge de sentrale trinnfla-ter, ved 25a og 26a, kan være takket for å tilveiebringe en rekke skjærrygger som resulterer i et gjengeliknende grep, eller alternativt kan bare én av disse sentrale overflater være mer utstående takket, slik at den sammenpassende grense-flatebelastning tillates å bringe den andre overflate inn i den takkete overflate.

Et vesentlig trekk ved den skjøt som er vist på fig. 3 og 4, er at den kan tilkoples under vann ved ganske enkelt å skyve hunndelen eller den ytre del 22 inn over hanndelen eller den indre del 21. En utvendig tilgjengelig kanal 27, som er vist sammen med en fleksibel forbindelsesrørledning 28, tillater at et fluidumtrykk kan tilføres utenfra via en port 29 til grensef lateområdet ved overflatene 25 og 26. Når delene 21 og 22 bringes sammen, danner et bulbformet neseparti 30 på den ytre del 22 inngrep med en føringskonus 31 ved den ytre ende av et føringsrør 32 på den indre del 21. Røret 32 er konsentrisk med den avtrappede overflate 26, og når delene 21 og 22 beveges sammen, sørger inngrep av nesepartiet 30 inne i røret 32 for nøyaktig sentrering. Umiddelbart bak nesepartiet 30 er den ytre overflate av kragen 23 bortskåret ved 33, slik at denne ytre overflate ikke danner inngrep med røret 32 før det er oppnådd en inn-føringslengde som er tilstrekkelig til å sikre at delen 22 ikke vil "henge fast" inne i føringsrøret 32, men vil bevege seg fritt langs dette til den fullstendig monterte stilling som er vist på fig. 4. Ved inngangsenden og nær nesepartiet 30 har delen 22 en skrapering 34 og en fjærende O-ringtetning 35. Den indre dels 21 inngangsende er likeledes forsynt med en skrapering 36 og en O-ringtetning 37. Skraperingene 34, 36 beskytter de sammenpassende overflater 25, 26, og O-ringene 35, 37 inneholder - inne i grenseflaterommet mellom overflatene 25 og 26 - et "opplåsings"-trykk som tilføres utenfra via kanalen 27.

Når delene 21 og 22 bringes sammen, blir de i begynnelsen innrettet ved hjelp av føringsrøret 32, og etter hvert som trinnene av overflatene 25 og 26 begynner å komme i inngrep, innføres det nevnte opplåsingstrykk mellom disse. Dette trykk inneholdes av O-ringtetningene 35, 37 og tjener til å spre overflatene fra hverandre, hovedsakelig ved hjelp av radial utvidelse av den forholdsvis tynne krage 23. Med opplåsingstrykket opprettholdt kan skjøtdelene 21 og 22 føres fullstendig sammen, slik at de oppnår den monterte, relative stilling som er vist på fig. 4. Så snart denne stilling er oppnådd, fjernes det hydrauliske opplåsingstrykk for å tilveiebringe en fastspent forbindelse mellom delene 21 og 22. Det vil innses at dersom skjøtfråkopling kreves på ett eller annet tidspunkt, kan dette oppnås ved hjelp av den omvendte prosess etter innføring av et tilstrekkelig opplåsingstrykk, via kanalen 27, ved skjøtgrenseflaten.

Skjøten er konstruert slik at når den er montert, med opplåsingstrykket fjernet, er grenseflatetrykket tilstrekkelig til å tilveiebringe en metalltetning og også grenseflate-friksjon for å hindre skjøtdelene 21 og 22 fra å adskilles. Under drift øker det innvendige skjøttrykk rundt kragen 23 dennes friksjonsgrep for å tilveiebringe en øket fastklemmings-belastning for å øke både friksjonsgrepet og metall-mot-metall-tetningen ved grenseflaten. Det vil innses at grepegen-skapene er utformet for å passe for skjøtanvendelsen. Utelukkende som et eksempel har skjøten i én spesiell konstruksjon en presspasning ved overflatene 25 og 26 som tilveiebringer et grenseflatetrykk (med null innvendig skjøttrykk) på 140 kg/cm 2, og tilkopling (eller fråkopling) utnytter et opplåsingstrykk på ca. 210 kg/cm 2.

I tillegg til skraperingen 34 har den ytre dels 22 inngangsende en ring av spyledysehull, såsom 38, som er rettet innover. Disse mates utenfra via en kanal 39 for å rengjøre overflaten 26 og sikre at ingen etterlatenskaper eller avfall tillates å henge fast til denne når delene 21 og 22 er satt sammen. Avfallsutgangshull, såsom 40, er anordnet ved den bakre ende av det ytre føringsrør 32.

Det koplingsstykke som er vist, er like kraftig som det forbindende rørnett, idet bøye- og koplingsbelastninger overføres via den ytre trykkmantel 41 til den indre dels 21 neseende. Det vil innses at oppfinnelsen tillater at en forholdsvis tynn klemkrage 23 kan benyttes for å tilveiebringe skjøttetningen og montasjens klemkraft. Dette tillater at et minimalt opplåsingstrykk kan benyttes mens forbindelsen dannes, som følge av fleksibiliteten til den tynne krage 23, mens det på samme tid uten vanskeligheter tillater at trykkbe-lastningen ved den ytre omkrets av kragen 23 kan overføres til den indre del 21.

Selv om kanalen 27 og porten 29 er blitt vist å være anordnet i den ytre del 22, vil det innses at dette er et spørsmål om valg og at de i stedet kunne ha vært anordnet i den indre del 21.

Hurtigutløsningskoplingen eller hurtigutløsningsskjø-ten på fig. 5 og 6 har en konstruksjon som stort sett er lik konstruksjonen på fig. 3 og 4, selv om den er spesielt konstruert for å benyttes for overflateforbindelse for å tillate rask nødfrakopling av hengende stigerør-forbindelsesledninger på en marin oljeplattform i hvis vertikale orientering den er vist. Således er en indre skjøtdel 50 med et utvendig føringsrør 51 opptatt i en ytre skjøtdel 52 som har en indre gripekrage 53, idet det rom 54 som omgir gripekragen, er utsatt for det indre skjøtarbeidstrykk. Kragen har også her en gripe-flate 55, og den indre del 50 har en sammenpassende, grepet flate 56 som har avtrappet, sylindrisk form.

Liksom tidligere er hver av disse overflater 55, 56 avtrappet, men omfatter nå fire trinn, men ingen av trinnover-flatene er takket på grunn av at minimal friksjon er påkrevet under adskillelsen av skjøtdelene 50 og 52. For et gitt friksjonsgrep av kragen 53 resulterer dette i en lengre skjøtenhet, men det gis lett plass for den økede lengde på grunn av de forholdsvis små legemsdiametere og den generelle enkelhet sammenliknet med kjente hurtigutløsningsskjøter. I stedet for det bulbformede neseparti 30 i den siste utførelse for å hindre fastklemming av den ytre del 52 når den frigjøres, er en separat reaksjonsring 57 ved hjelp av hengerplater 58 festet til føringsrørets 51 bunn.

I dette tilfelle er kanalen 59 for innføring av opplåsingstrykket ved grenseflaten dannet i skjøtdelen 50, idet en ytre forbindelse 60 er montert på siden av denne. Skjøten dannes slik som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. 3 og 4, idet det på fig. 6 er vist kabler 70 som er festet til den ytre (nedre) skjøtdel 52 for å løfte delen 52, med tilkoplet stigerør, til den monterte stilling over den indre (øvre) skjøtdel 50. Presspasningen i grenseflaten mellom delene tilveiebringer også her skjøttetningen og tilstrekkelig friksjonsgrep til å opprettholde forbindelsen, hvilken i dette tilfelle bærer vekten av stigerøret i tillegg til endelokk-adskillelsestrykket. Kablene 70 løsgjøres etter montering av skjøten.

For hurtig nødløsgjøring av stigerøret ved skjøten innføres det påkrevde opplåsingstrykk ved grenseflaten via forbindelsen 60 og kanalen 59. Trinndiametrene for overflatene 55, 56 er noe øket sammenliknet med diametrene i utførelsen på fig. 3 og 4, idet grunnen til dette er å tilveiebringe en vesentlig ende-fra-hverandre-blåsekraft (end blow apart force) når opplåsingstrykket anvendes ved grenseflaten. Denne kraft avhenger av det benyttede opplåsingstrykk og trinnareal-ene, og den hjelper skjøtdelene til å adskilles under vekten av det understøttede stigerør som faller ned til havbunnen med mindre det er understøttet på annen måte. For regulær prøving av hurtigfrakoplings-særtrekket fastgjøres kablene 70 på nytt, slik at nedfallet av stigerøret kontrolleres etter at skjøtdelene adskilles, og skjøten kan deretter dannes på nytt slik det er blitt beskrevet.

Da den foreliggende skjøt er konstruert for overflate-anvendelser, trekkes den ved hjelp av kabelvinsjer til et sted hvor den vanligvis kan rengjøres før montering. Således er f.eks. rengjøringsdysene i den tidligere utførelse ikke påkrevd.

Anvendelse av den beskrevne hurtigfrigjøringsskjøt innebærer noen spesielle installasjonsbetingelser, og de til-hørende ventiler i en typisk installasjon er vist pa fig. 7. På denne figur er skjøten vist ved 80 og er innkoplet mellom en isolatorventil 81 på en oljeriggplattform og en forbindelseslednings-isolatorventil 82 på det tilkoplede stige-rør. Ventilene 81 og 82, som normalt er åpne, er lukket før utløsning eller frigjøring av skjøten for å hindre spill. En lufteventil 83 er innkoplet mellom skjøten 80 og ventilen 81, og skjøten kunne være konstruert slik at denne ventil er koplet direkte til selve skjøten. En hydraulisk pumpe 84 lader en akkumulator 85, og manøvrering av en styreventil 86 tilfører opplåsingstrykket til skjøtgrenseflaten, via en rørledning 87, og påvirker også luftventilen 83 via en rørled-ning 88. Åpning av lufteventilen 83 avlaster i begynnelsen det innvendige skjøttrykk fra gripekragen 53, og det vil innses at denne ventil må være åpnet, under enten tilkopling eller fråkopling av skjøten 80, for å unngå at det opptrer et hydraulisk lås som ville hindre relativ, aksial bevegelse av skjøt-delene 50 og 52 i den ene eller den andre retning.

Ut fra det foregående vil det være klart at uttrykkene "indre" og "ytre" slik som anvendt på skjøtdelene, her er benyttet under henvisning til sammenhengen mellom de gjensidig sammenkoplede skjøtflater. Den indre skjøtdel skal således betraktes som den del som oppviser en utvendig hann-skjøtover-flate, og den ytre skjøtdel som den del som oppviser en innvendig hunn-skjøtoverflate som er i inngrep med hannoverflaten.

Selv om de viste skjøter utnytter fordelene med en forholdsvis tynn og fleksibel gripekrage 7, 23 eller 53, har de den fordel at de er like sterke som de rørledninger i hvilke de er innkoplet. Sett fra dette styrkesynspunkt er de ekviva-lenten til sveisede skjøter, og denne styrke oppnås ved å sikre at de bøyemomenter som overføres gjennom skjøten, ikke understøttes eller opprettholdes av gripekragen. For dette formål er nesepartiet 15 på den indre del 1 på fig. 1 opptatt i utsparingen 16 slik det er blitt beskrevet. På liknende måte har den ytre del 52 i utførelsen på fig. 6 og 7 en ringformet utsparing 89 i hvilken neseenden av den indre del 50 er opptatt.

Utførelsen på fig. 3 og 4 benytter en forskjellig konstruksjon for å sikre at kragen 23 ikke opprettholder bøye-momenter. Kragens 23 frie ende har en meget liten radial klaring innenfor en ringformet stoppring 41a som er dannet i ett stykke med trykkmantelen 41. I den monterte tilstand er delens 21 neseende anbrakt inne i ringen 41a.

Claims (11)

1. Rørledningsskjøt omfattende indre og ytre skjøtdeler som passer inn i hverandre, KARAKTERISERT VED en gripekrage (7; 23; 53) som er dannet i ett stykke med den ytre skjøtdel (2; 22; 52) og danner inngrep med den indre skjøtdel (1; 21;

50) for å gripe denne og tilveiebringe skjøttetningen, idet kragen (7; 23; 53) er utsatt for det indre fluidumtrykk som presser den inn i gripende og tettende inngrep med den indre skjøtdel (1; 21; 50).

2. Rørledningsskjøt ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at gripekragen (23; 53) og den indre skjøtdel (21; 50) har en glatt eller avtrappet, sylindrisk grenseflate (25, 26;

55, 56).

3. Rørledningsskjøt ifølge krav 1, hvor skjøten er utformet for å tilveiebringe en løsrivelsesfunksjon, KARAKTERISERT VED at de gjensidig sammenkoplede overflater (8, 10) av kragen (7) og den indre del (1) har en sammenpassende konisitet.

4. Rørledningsskjøt ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at de gjensidig sammenkoplede overflater (8, 10) har et hoved-konusavsnitt og et kortere, indre, sylindrisk avsnitt som tilveiebringer en metall-mot-metall-tetning for skjøten.

5. Rørledningsskjøt ifølge ett av de foregående krav, hvor skjøten er utformet for anvendelse som en løsrivelses-skjøt, KARAKTERISERT VED at den er trykkbalansert med hensyn til det indre fluidumtrykk, og har en lav eller en forutbestemt restmotstand mot adskillelse tilveiebrakt av den innledende presspasning av skjøtdelene (1, 2) som bestemmer den ytre adskillelsesbelastning.

6. Rørledningsskjøt ifølge ett av kravene 1-4, hvor skjø-ten er utformet for anvendelse som en løsrivelsesskjøt, KARAKTERISERT VED at den omfatter en ring av bruddstif ter (6) som sammenkopler de indre og ytre skjøtdeler (1, 2) og som bestemmer den endelige, forutbestemte bruddbelastning.

7. Rørledningsskjøt ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at det er tilveiebrakt en utvendig tilkop-lingsbar kanal (27; 59) som fører til grenseflaten mellom den ytre skjøtdels (22; 52) gripekrage (23; 53) og den indre skjøtdels (21; 50) grepne overflate (26; 56), for å gjøre det mulig for et fluidumtrykk å tilføres via den nevnte kanal (27; 59) for å adskille de gripende og grepne overflater (25, 26; 55, 56) radialt.

8. Rørledningsskjøt ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at en f øringsanordning (31, 32; 57) som er knyttet til den ene av skjøtdelene (21; 50), kan bringes i inngrep med den andre skjøtdel (22; 52) for gjensidig føring av skjøtdelene (21, 22; 50, 52 ) når de sammenkoples eller frakoples.

9. Rørledningsskjøt ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at føringsanordningen omfatter et føringsrør (32) som er dannet i ett stykke med den indre skjøtdel (21), og at den ytre skjøt-del (22) ved en inngangsende har en bulbformet nese (30) som i begynnelsen danner inngrep med føringsanordningen, og en ytre, sylindrisk overflate som danner en glidende føringspas-ning i føringsrøret (32), idet overflaten er bortskåret (33) umiddelbart bak den bulbformede nese (30) for å tilveiebringe radial klaring inntil en forutbestemt lengde av den ytre skjøt-del (22) er blitt innført i føringsrøret (32).

10. Rørledningsskjøt ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at gripekragen (7; 23; 53) er forbundet med resten av den ytre skjøtdel (2; 22; 52) bare ved sin ytre ende, slik at den i aksialt tverrsnitt har utkraget form.

11. Rørledningsskjøt ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at konstruksjonen er slik at bøyespenninger overføres mellom de indre (1; 21; 50) og ytre (2; 22; 52) skjøtdeler på en slik måte at bøyemomenter ikke opprettholdes av gripekragen (7; 23; 53).