NO870215L - Vaapen- og magasinsystem. - Google Patents

Description

Denne søknad er en "continuation-in-part" av US-søknad nr. 736.071 inngitt 20. mai 1985 hvormed hele beskrivelsen av denne er inntatt i denne søknad som referanse.

Foreliggende oppfinnelse vedrører skytevåpen, og nærmere bestemt vedrører det et system som innbefatter et magasin og et skytevåpen tilpasset til å motta magasinet. Magasinet kjennetegnes ved at det har en forholdsvis stor kapasitet for ammunisjon. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et slikt system som anvendes for automatiske og halvautomatiske skytevåpen.

Våpen og magasiner for slike våpen er en høyt utviklet teknikk. Imidlertid har tidligere teknikk flere problemer som overvinnes ved den foreliggende oppfinnelse.

Nærmere bestemt vil vanligvis våpensystemer som har magasiner, som har en forholdsvis stor ammunisjonskapasitet, tendere til å forløpe bort fra våpnet ved en rett vinkel til våpnets akse. Eksempler på slike magasiner innbefatter trommeltypen ammunisjonsmagasiner for lette maskingevær og "banan"-typeklips for automatiske og halvautomatiske våpen. Magasiner av denne art har et vesentlig problem ved at de skaper en vesentlig vekt lokalisert en vesentlig avstand fra våpenaksen, hvilket skaper et moment når våpnet er i bruk, hvilket ødelegger siktet, gjør våpnet vanskeligere å bruke, skaper mer bruktertetthet o.l. Den foreliggende oppfinnelse overvinner alle disse problemer slik det er fremsatt nedenfor.

Et kronisk problem i tidligere kjente våpen/magasinsystemer som har forholdsvis stor ammunisjonskapasitet, har vært det av fjærtretthet i magasinet. Desto fler patroner eller skudd i magasinet, desto sterkere fjær trengs for å drive alle skuddene ut av magasinet. Dette har forårsaket, hvor magasinet er forladet, fjærtretthet dersom magasinet blir lagret for en forholdsvis lang tidsperiode ladet med skudd. Det uønskede resultat av slik fjærtretthet kan være at de siste skudd i magasinet ikke vil bli matet inn i våpnet, eller annerledes vil bli matet utilstrekkelig kraftig for derved å forårsake en forkiling.

I militære anvendelser har dette problem blitt løst på en måte som skaper sine egne problemer. Fundamentalt, i militære anvendelser, anvendes doble forskyninger. Dette betyr at skuddene fraktes i separate bokser og magasinene i separate bokser. Dette krever at soldatene i felten må lade magasinene med skudd under strid.

Den foreliggende oppfinnelse løser dette problem i den tidligere teknikk såvel som at den tilveiebringer et forbedret magasin som tillater transport av magasinene ladet med skudd, men med fjæren avspent.

Den tidligere teknikk har også hatt problemer i området av det foldbare støtskjefte. Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en forbedring i dette område ved at støtskjeftet eller støtkolben bretter seg flatt mot geværet på linje med magasinet, og således ikke skaper ytterligere problemer eller ubalansekrefter når våpnet anvendes med en hånd.

Våpen/magasinsystemet ifølge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et skytevåpen som topplades, og et magasin som er av generelt sylindrisk utseende. Magasinet innbefatter en spiraldrift av et høyt patronvolum inn i toppladevåpnet. Det sylindriske magasin er plassert over og parallelt med våpenaksen.

Det sylindriske magasin kan motta et forholdsvis stort antall patroner på grunn av spiraldriften som innbefatter et indre rillet drivelement i magasinet. En helisk torsjonsfjær er anordnet inne i det rillede drivelement for å drive patronene via drivelementet gjennom magasinet.

Magasinet innbefatter en clutch av typen sentrifugalrampe

og et manuelt fjærviklearrangement som tillater magasinet på enkel måte å bli ladet med patroner. Deretter kan det helt ladede magasin, men med fjæren avspent, lagres ubegrenset. Dette er en vesentlig fordel ved oppfinnelsen ovenfor tidligere teknikk ved at fjærtretthetsproblemer fullstendig unngås. Dette betyr at fjæren ikke vikles opp eller strammes før straks før patronmagasinet skal anvendes.

Nok en fordel med oppfinnelsen er innretninger som bevirker at clutchen er tyst. Dette er en viktig fordel med oppfinnelsen ved at magasinfjæren kan vikles opp og gjøres klar for bruk på en måte som ikke er oppdagbar under jakt eller i strid.

Nok en fordel med oppfinnelsen har å gjøre med en avlastning innebygd i magasinet for å avlaste fjærkraften. Dette tillater sikker lagring av et magasin med kun noen av patronene deri. Igjen etter preparering for bruk eller etter delvis bruk, kan magasinet enten det er helt eller delvis ladet, lagres ubegrenset med absolutt ingen fare overhodet for at drivfjæren lider av tretthet.

Det rillede drivelement tilveiebringer en viktig fordel ved at rillene kan krummes ved enhver passende vinkel for å

oppta ulike patronstørrelser eller for å oppta patroner med eller uten krave.

Videre tilveiebringer rillene i drivelementet en viktig fordel av å isolere patronene fra den vesentlige fulle styrke på drivfjæren. Dersom rillene i drivelementet var fraværende og med det svært store patronantall med hvilket magasinet kan anvendes, ville det være mulig for forkiling av patronene i sin bevegelse gjennom magasinet.

Nok en fordel med magasinet ifølge oppfinnelsen er at det egner seg til fremstilling praktisk talt fullstendig av plast. Dette tilveiebringer vesentlige fordeler ovenfor tidligere teknikk ved at magasinene for det meste er fremstilt av metall, hvor disse fordeler ligger i reduserte kostnader for fremstilling og lettere vekt. Lettere vekt er særlig viktig for militær bruk.

Nok en fordel med oppfinnelsen er evenen for magasinet å kunne bli ladet på repeterende måte.

Våpen/magasinsystemet ifølge oppfinnelsen innbefatter innretninger som tillater hurtig skifting av magasinene inn og ut av våpnet. Dette monteringssystem kan innta mange utførelses-varianter. Videre kan innretninger anordnes for å tvinge magasinet oppad inn i brukerens hånd ved hjelp av en fjærkraft når en utløser eller lignende utløses. Dette hurtiggjør endringen av magasinene ytterligere.

Nok en fordel med våpen/magasinsystemet ifølge oppfinnelsen er at det gjør ingen konseptmessig eller basisendringer i den faktiske avfyring og hylseutkastingsinnretningene til standardvåpen. Dette tillater systemet ifølge oppfinnelsen å bli tatt i bruk med alle typer standardvåpen med små modifikasjoner av disse.

Nok en fordel har å gjøre med forbedringer med det fremre sikte. Disse forbedringer tillater det fremre sikte å samvirke med den forøkede høyde av våpen/magasinsystemet i nærheten av der hvor magasinet er montert på våpnet, mens det samtidig tillater fordelen av elevasjonsjustering og innsikting av våpnet.

Nok en fordel ved oppfinnelsen er tilveiebringelsen av et slikt system anvendelig for bruk med alle typer skytevåpen og med alle våpenkalibre, innbefattende automatiske og halvautomatiske våpen, innbefattende håndvåpen, rifler, karabiner, hagler og maskingeværer.

En ytterligere fordel med oppfinnelsen er å tilveiebringe et system av den beskrevne karakter som har et minimalt front-areal og er således av redusert total størrelse og vekt for bruk i avgrensede rom og med hurtig bevegelse av brukeren.

En hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et system av den beskrevne karakter som er godt balansert for nøyaktig skyting, hvilket vil automatisk komme på linje med brukerens forarm for bruk i den såkalte "prikk-skyte"-måte, og som er svært nøyaktig i bruk.

Oppfinnelsen tilveiebringer et våpen/magasinsystem som er vel tilpasset begge brukskravene både som jaktvåpen og som et kampvåpen, og som er anvendelig med alle typer våpen-størrelser, hvilket er økonomisk å tilvirke, som ungår fjær-tretthetsproblemet av nåværende ammunisjonsmagasiner med høy kapasitet, som kan akseptere et ubegrenset stort antall patroner, som er tilpassbart for bruk med alle typer våpen-opererende systemer, og likevel er høyt effektivt og praktisk ved sin fremstilling og bruk.

Systemet ifølge oppfinnelsen tilveiebringer forbedret håndtering når det sammenlignes med automatiske våpen som an-vender en konvensjonell "banan"-klips eller laderamme, fordi hele massen av magasinet ifølge oppfinnelsen med massen av det store antall patroner deri, er alle svært nær inntil rekyllinjen som er aksiell med hensyn til våpnet. På grunn av dette, er momentarmen kun omkring 2,5-5 cm lang. Således frembringer magasinet ifølge oppfinnelsen et mye mindre aktivt moment som tenderer til å skyve våpnet ut av sin siktelinjeakse, enn hva som er tilfelle med det momentet som frembringes med et "banan"-klips som har en momentarm i størrelsesorden 15-20 cm, dvs. fra midten av "banan"-klipset til våpenaksen. Dette er en kritisk fordel ved oppfinnelsen ved forbedret håndtering.

Nok en fordel med systemet ifølge oppfinnelsen er at det

er forholdsvis lite mens det har en forholdsvis stor patron-

kapasitet. Dette gjør det mye enklere å oppbevare og bli holdt på en vaktperson o.l. som ikke ønsker å åpenbare at denne bærer et våpen. Dette er tilfelle med hemmelige poli-timenn, sikkerhetstjenestevakter o.l. Denne fordel ut-springer primært fra det faktum at magasinet ifølge oppfinnelsen kan oppbevare et stort antall patroner i et forholdsvis lite rom.

Nok en fordel med oppfinnelsen er tilveiebringelsen av en forbedret utbrettbar støtkolbe som kan brette seg bort på våpnet når det ikke er i bruk ved undersiden av magasinet og er ikke til hinder og ikke i veien under bruk. Når det er brettet ut er støtkolben effektiv, mens det samtidig er av lav vekt og holdbart.

Med støtkolben brettet inn, er våpen/magasinsystemet ifølge oppfinnelsen egnet for enhånds-operering på grunn av sin utmerkede balanse. Nærmere bestemt med hensyn til enhånds-operering og med støtkolben brettet inn og med pistolhåndtaket ved omkring midtpunktet av våpnet, er den totale lengde av magasinet og våpnet som forløper til bakenden av pistolhåndtaket mindre enn lengden av forarmen til en middels person. Dette tillater vridning, dreiing og sikting fra skulderen, hvilket er god våpenhåndteringspraksis. Dette betyr at den mest ønskelige skytestilling involverer , dannelsen av en rett våpenlinje gjennom forarmen og som ender ved brukerens bøyde albue. Den forholdsvis kompakte dimensjon av våpnet tillater denneønskelige stilling. Peking med våpnet kan således skje ved bevegelse av skulderen i steden for bevegelse av kroppen.

Den dramatisk forbedrede patronkapasitet ved våpen/magasinsystemet ifølge oppfinnelsen er av kritisk betydning, særlig i militære omgivelser. Slag og muligens også kriger kunne bli vunnet dersom soldatene på den ene side hadde tre ganger så stor ammunisjonskapasitet i en laderamme sammenlignet med fiendens soldater.

Således tilveiebringer oppfinnelsen et kompakt våpen/magasinsystem som ikke har noen fremspring på tvers av våpnets akse, og som har en til nå ikke omtalt stor kapasitet for patronene (opp til 100 patroner for 0,22 kaliber), mens det tilveiebringer et våpen/magasinsystem som har fobedret vektfordeling og tilsvarende forbedrede håndteringskarakteristikker.

Oppfinnelsen vil tydeligere forstås med henvisning til de vedlagte tegninger, hvilke tegninger også danner en del av beskrivelsen, og hvor: fig. 1 er et sideriss av en rifle som innehar våpen/magasinsystemet ifølge oppfinnelsen med sin støtkolbe brettet inn; fig. 2 er et partielt sideriss i likhet med den bakre ende (høyre side) av våpnet i fig. 1 som viser støtkolben utstrakt;

fig. 3 er en perspektivisk sprengskisse som viser sammen-stillingen av magasinet ifølge fig. 1 på våpnet;

fig. 3 er en sprengskisse av magasinet med noen deler brudt bort og i tverrsnitt;

fig. 5 er et snitt i likhet med fig. 4 som viser magasinets clutchanordning i sine enkelte deler;

fig. 6 er en partiell, perspektivisk sprengskisse av driv-enden til det rillede drivelement av magasinet i samsvar med den første utførelse av denne;

fig. 7 er en skisse i likhet med fig. 6 som viser en andre utførelse av denne;

fig. 8 er en partiell sprengskisse av en detalj sett i retning av pilene 8-8 i fig. 4;

fig. 9 er en perspektivisk sprengskisse av den foretrukkede form for magasinets låseanordning;

fig. 10 er et vertikalsnitt i lengderetningen som viser magasinet montert på våpnet og virkningen av patronene som blir matet gjennom magasinet og inn i våpnets låsekasse;

fig. 11 er en tverrsnittsskisse tatt langs linje 11-11 i fig. 10;

fig. 12 og 13 er skisser i likhet med fig. 11, med det sen-trale drivelement utelatt og som viser to ulike variasjoner av et trekk ved oppfinnelsen;

fig. 14 er en sprengskisse av den brettbare støtkolbe ifølge oppfinnelsen;

fig. 15 er et partielt vertikalsnitt delvis i tverrsnitt av frontsiktet til våpnet ifølge oppfinnnelsen;

fig. 16 er en tverrsnittsskisse tatt langs linje 16-16 i fig. 15;

fig. 17 og 18 er detaljerte skisser av deler av den brettbare støtkolbe;

fig. 19, 20 og 21 er skisser "i aksjon" som viser ulike bruksmåter for våpen/magasinsystemet ifølge oppfinnelsen;

fig. 22 er en tverrsnittsskisse tatt langs linje 22-22 i fig. 10;

fig. 23 er en skisse i likhet med fig 22 som viser en varia-sjon av innretningene for å låse magasinet til geværet;

fig. 24 er et sideriss av denne magasinlåsende utførelse; og

fig. 25 og 26 er skisser i likhet med fig. 23 og 24, hhv. som viser en annen utførelse av innretningene for avtagbart å låse magasinet på våpnet. Våpnet 10. valgt kun som et eksempel, kan tenkes på som en angreps

Det vises nå i detalj til tegningene hvor henvisningsnumm-eret 10 indikerer et våpen/magasin som innehar oppfinnelsen. Våpnet 10, valgt kun som et eksempel, kan tenkes på som en angrepsrifle, et lett maskingevær, eller en halvautomatisk rifle. Våpnet ifølge fig. 10 kan anvendes i enhver av de vanlige stillinger, se fig. 19, 20 og 21.

Våpen/magasinsystemet 10 innbefatter et pistolgrep 12 som innbefatter en avtrekker 15 montert i hovedsak midtveis langs våpnets 10 lengde. Bak pistolgrepet 12 har våpnet 10 en brettbar støtkolbeanordning 14 montert til undersiden av våpnets bakre legemsparti 18 (se fig. 3). Et ammunisjonsmagasin 20 med høy kapasitet er i samsvar med oppfinnelsen avtagbartmontert på det bakre legemsparti 18.

Dette arrangement for lokaliseringen av magasinet og det sentralt monterte pistolgrep forbedrer for/bakbalansen og de totale håndteringskarakteristikker for våpen/magsin-systemet ifølge oppfinnelsen.

Den fremre del av våpnet 10 vist i fig. 1 innbefatter et løp 16, hvor dettes midtre lengde er omgitt av en skjerm eller fremre håndgrep 22. Den fremre ende av løpet avslutter i en kombinert flammedemper og fremre sikteanord-ning 24.

Fig. 4 viser en sprengskisse av en første utførelse av magasinet 20 i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 10 viser en snittskisse av dette samme magasin 20 montert på geværet. Leseren kan mulignes ønske at det gis referanser til både fig. 4 og 10 etterhvert som beskrivelsen av magasinet skrider frem for å lette forståelsen.

Magasinet 20 innbefatter et hovedhus eller kappe 26, et fremre endelokk 28 og en clutchanordning 30 ved den bakre ende av magasinet. Clutchanordningen 30 er vist i fig. 5 og blir beskrevet i detalj nedenfor.

En patron eller ett-skudds matekasse 32 er anordnet ved

den fremre ende av magasinet for samvirke med våpnets låsekasse på en konvensjonell måte. Fig. 10 viser et skudd B som mates ned ut av magasinet inn i våpnets låsekasse. I dette henseende er håndteringsmåten for skuddene eller patronene i våpnet etter at de forlater magasinet 20, innbefattende avfyring og utkasting av brukte patroner, i hovedsak konvensjonell. Mindre konstruksjonsmessige endringer for å tilpasse oppfinnelsen eksisterende våpen kan være nødvendig, men de fundamentale opereringsprinsipper av slike eksisterende våpner vil forbli uendrede.

Innsiden av magasinets hus 26 er formet med en helisk skruegjenge 34 viklet rundt innsiden av huset og forløper fra ende til ende av dette (se fig. 10).

Plassert inne i huset 36 er et rillet drivelement 36 som har en lengde i hovedsak lik med huset 26. Plassert inne i drivelementet 36 er en drivfjær 38. Torsjonsfjæren 38 har sine ender formet til radielle fingre 44 hvor en av disse mottas i en åpning 40 av et fremre, glidende fjærfeste 42. Fingrene 44 er like hverandre og en ved hver ende av fjæren. De motsatte festefingre 44 mottas i et hull 46 i det fremre medbringerelement av clutchen 48, se fig. 5.

Når fjæren 38 er avspent, har den en lengde mindre enn det til magasinhuset 26. Imidlertid er fjæren 38 av tilstrekkelig lengde til å drive det store antall patroner, og således må innretninger anordnes for å iverksette dets lengde-økning når den vikles opp av clutch/vikleanordningen 30. Det vises til fig. 4 og 10, hvor dette fås til ved det fremre fjærfeste 42, hvilket dannes med et par glidende med-bringere 50 som opptas i korresponderende slisser 51, dannet for en forutbestemt lengde inn fra den fremre ende av drivelementet 36.

Således viser fig. 10 fjæren 38 viklet ut, med det glidende feste 52 over til høyre. Når fjæren er fullstendig viklet, vil festeelementet 52 være til venstre.

Det vises til fig. 5 og 10 og også fig. 3 og 4 hvor clutchen/ vikleanordningen 30 er vist i detalj. I helhet kan denne del av magasinet tenkes på som en stilleopererende, sentrifugalvirkende clutch av rampetypen. Denne del av magasinet innbefatter en vikleknott 52, en utløsningsknapp 54, en retur-fjær 56 for utløsningsknappen, et clutchbane-element 58, og det tidligere omtalte fremre medbringerelement 48. Fremre og bakre sneppringer 60 blir brukt til å holde delene av clutchanordningen 30 sammen. Noen av disse deler er utelatt i fremstillingen ifølge fig. 10 på grunn av dens mindre størrelse og for slik ikke å utydeliggjøre tegningen.

Clutchknott-anordningen 52 er dannet med et sirkulært skul-derparti 62 som er utformet med tre radielle likt avstands-plasserte clutchelementspor eller ramper 64. Hvert spor mottat et clutchelement 66 som i den viste utførelse er i form av en liten sylinder. Skulderpartiet 62 passer akkurat inne i en forsenkning på innsiden (ikke vist) av baneelementet 58.

Disse deler 58,62,64 og 66 er slik utformet at når knotten 52 dreies i vikleretningen, er rampene eller skråflåtene innebygd i sporet 64 slik at de bevirker elementet 66 å rulle ned inn i sporet 64 radielt innad. Dette tillater en fri bevegelse av skulderen 62 på innsiden av banen 58. Imidlertid så snart som denne viklekraft avlastes, vil energien lagret i torsjonsfjæren 38 tildele en kraftig mot- dreiekraft til knottelementet 52, som vil, ved sentrifugal-kraften, kaste clutchelementene 66 radielt utad hvor de vil danne kilevirkning mellom rampene 64 og innsiden av bane- - elementet 58.

Fordelaktig er alle deler av magasinet og av clutchanordningen, med unntak av elementene 6 6 og fjærene, skruene, sneppringene og andre harde bestanddeler som alle er tilvirket av metall, tilvirket av holdbar plast slik som fiber-fylt nylon, kjent som "Minlon" solgt av DuPont. Denne bestemte plast er ikke bare slitasjemotstandsdyktig, men egner seg til støping og letter således ytterligere til-virkningen og forøker oppfinnelsens økonomiske fordeler.

Konsentrisk med skulderpartiet 62 er knottelementet 52 formet med et bakre medbringerparti 68. Utløserknappen 54 er formet med et forstørret bakre parti 70, og et fremre parti 72 med redusert diameter, hvor disse to partier er adskilt av en ringformet skulder 74.

En viktig fordel ved oppfinnelsen er at magasinet kan lades med skudd på fabrikken eller ved et tidspunkt forskjellig fra det hvor strid eller jakt pågår når det kan være nød-vendig for bruk med utstrakt hurtighet. Tretthetsproblemet med hoveddrivfjæren 38 unngås på grunn av avlastningen tilveiebragt ved denne clutch/vikleanordning 30. Avlastning av fjærstrammingen etter at magasinet er viklet opp for bruk, som når ikke alle skuddene er brukt opp fra magasinet, er nok en fordel, som igjen tillater magasinet å bli oppbevart enten fullt eller delvis fullt med fjæren avspent.

Nok en fordel med hensyn til dette er at siden magasinet er tilvirket praktisk talt i helhet av plast, er bevegelsen til delene stille. Dette betyr at oppvikling av fjæren for å preparere magasinet for bruk kan gjøres under en strids- eller jaktsituasjon, og fienden eller viltet vil ikke høre noen støy på grunn av den tyste operering av clutch/vikleanordningen 30.

For å frigjære fjærstrammingen, trykker brukeren ganske enkelt på den bakre ende av knappen 54. Dette bevirker at skulderen 74 ligger mot den fremre medbringer 58 og skyver den fremad inntil medbringertennene på de to element 4 8 og 68 er ute av inngrep. Når dette skjer er torsjonsfjæren 38 ikke lenger holdt ved sin bakre ende, og det bakre medbringerelement 48 kan spinne fritt på det fremre parti 72 av frigjøringsknappen 54 inntil fjæren er helt avspent. Samtidig med dette kan medbringerne 50 på det fremre feste 42 gli fritt i sporene 51 formet på innsiden av den fremre ende av drivelementet 36. Når fjæren neste gang blir viklet, vil den første kvarte omdreining av knotten 52 bevirke at medbringertennene i delene 48 og 68 finner hverandre under presset fra fjæren 56 som vil presse det fremre medbringerelement bakover og til inngrep. Etter denne første kvarte omdreining, i det meste, vil medbringertennene igjen være i inngrep og vikling av fjæren 38 vil fortsette. Åpningen i baneelementet er tilstrekkelig til enkelt og glidbart motta medbringerpartiene 48 og 68 og for å tillate bevegelse av det fremre medbringerparti 48.

Den brettbare støtkolbe av våpen/magasinet ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 1 i innfoldet eller lagret tilstand og i fig. 2 i utkjørt posisjon for bruk. Pilene i fig. 1 indikerer bevegelsen av delene under bevegelse fra lagret eller uutbrettet posisjon til den utbrettede bruksposisjon ifølge fig. 2.

Støtkolben er montert til våpnet ved et fast sporelement 76, fig. 2 og 14, ved hjelp av et antall rulletapper eller lignende 80. En glidearm 78 er innlagt i det faste sporelement eller skinneelement 76. En tapp 82 festet til våpnet, se også fig. 10, er anordnet mellom delene 76 og 78 for å begrense forlengelsen av støtkolben mellom de to posisjoner vist i fig. 1 og 2. Tappen 82 rir i en slisse i tverrsegmentet til armen 78, se fig. 10.

Innretninger er anordnet til å holde glideskinnen 78 i ut-kjørt stilling på en positiv måte. For dette formål er en dreieavtrekker eller lås 77 anordnet. Avtrekkeren 77 er dreibart festet til våpnet på en tapp 79. Den faste skinne holdes på plass ved tappene 80 som omtalt tidligere. De mot hverandre vendte ender av elementene 76 og 77 er utformet med fliker 81, som, når de hviler på hverandre når elementene 76 og 77 er på linje med hverandre, tillater den bevegelige skinne 78 å gli over hele lengden av de to skinner 76 og 77. Imidlertid når den bevegelige skinne 78 er kjørt ut, presser fjæren 148, som også presser magasinets utkastertapp 146, avtrekkeren 77 nedad for derved å forhindre skinnen 78 fra å trekke seg tilbake på den faste skinne 76. For å fullt ut innfelle den bevegelige skinne 78, er det nødvendig å løfte avtrekkeren 77 slik at den er i flukt med den faste skinne 76 for derved å tillate den glidende skinne 78 å trekke seg helt tilbake, dvs. å bevege seg helt til venstre som vist på fig. 14.

På denne måte bevirkes fjæren 148 til å utføre 2 funksjoner, det er å kaste ut magasinene og å holde støtkolben utkjørt. Dette gir ytterligere økonomiske fordeler ved tilvirking

og kostander til deler, som er nok en fordel ved den foreliggende oppfinnelse.

En annen viktig fordel ved den brettbare støtkolbe 14 er at den bretter seg til en svært kompakt form, se fig. 1 og 10.

I fig. 22 kan det sees at alle tre elementer 76,77 og 90 legger seg i hverandre i den brettede, sammenlagte eller lagrede stilling av støtkolben. Dette bevirker at disse deler inntar det minst mulige rom som dermed letter bruken av oppfinnelsen i ulike stillinger som vist i de påfølg-ende figurer.

Ved sin bakre ende er glidesporet 78 anordnet med et utvidet parti som mottar en dreietapp 84 såvel som en frigjørende hevarms dreietapp 86. Støtkolbens dreiearm 90 er montert på elementet 78 ved tappen 84, og frigjøringshevarmen 88 er montert på denne på dreietappen 86 og holdes i operativ stilling ved trykkfjæren 92. Disse deler er vist i nærmere detalj i fig. 17 og 18 også.

Et åpent ikke rundt ringelement 94 er anordnet til å passe inn i en egnet utformet åpning ved den ytre ende av dreietappen 84 for å låse den på plass mellom elementene 78 og 90. Den åpne ende av denne ring lukkes av en hylse 96. Delene 94 og 94 tjener som et punkt til hvilket det festes en stropp, eller uansett i det minste tilveiebringer et mer militært utseende til denne del av støtkolben.

Støtkolben 14 innbefatter en svingbar støtplate 90 som holdes på den ytre ende av dreiearmen 90 ved hjelp av et par hengseltapper 100. En flat fjær 102 festet på plass mellom endene av tverrsidene til dreiearmen 90 ved nagler 104 er anordnet til å ha sin frie ende til å ligge an mot støtplaten 98 som også er vist i fig. 2.

Den bakre ende av dreiearmen 90 er bortskåret som vist i fig. 14 for å innbefatte et par avsmalnende flater 106. Som det kan sees i fig. 1 og 14, tilveiebringer denne kombinasjon av trekk en støtplate som, når utkjørt som vist i fig. 2, er stiv med hensyn til dreiing i en retning med urviseren omkring sin dreietapp 100 på grunn av samvirk-ningen mellom flatene 106 med innsiden av støtplaten 98 under dreiepunktet. Når brettet, er fjæren 102 strammet, og holder således delene av den brettede støtkolbe sikkert på plass i posisjonen vist i fig. 1.

Innretninger er anordnet for positivt å låse den brettbare støtkolbe i både den brettede posisjon ifølge fig. 1 og den utkjørte posisjon ifølge fig. 2. Det vises nå til fig. 14,17 og 18, hvor den utvidede ende av glideskinnen 78 er formet med et par slisser 108. Den utvidede korresponderende ende av dreiearmen 90 er utformet med to par slisser 110 og 112, hvor begge disse er like av utseende til slissene 108. Frigjøringshevarmen 88 er formet med et sentralt bue-parti 114 som er anpasset rundt frigjøringshevarmens dreietapp 86 som vist i fig. 17. Til den ene side av denne dreietapp er hevarmen 88 utformet med et par armer 116 som har et utseende i likhet med slissene 108,110 og 112. Enden av denne hevarm for elementet 88 er formet med en opererende finger 118. Til den andre side av bukten 114 er hevarmen 88 utformet med et overdreid parti 120 som inneholder fjæren 92 som vanligvis presser hevarmen 88 til høyre eller med urviseren som vist i fig. 17.

Ved bruk vil fingrene 116 i den brettede posisjon ifølge fig. 1 korrespondere positivt med korresponderende slisser 108 og 112. I den utkjørte stilling som vist i fig. 2 og fig. 14, passer disse fingre 116 inn i de korresponderende slisser 108 og 110. På denne måte tilveiebringes en positiv låsing i både den utkjørte og den lagrede posisjon av støtkolben.

Innretninger er anordnet for- å tillate hurtig montering

og demontering av magasinet 20 på våpnet ifølge oppfinnelsen. Det vises til fig. 3 hvor det bakre legeme 18 til våpnet er utformet med en låsekasseåpning 122 gjennom hvilken patronene som utgår fra magasinet gjennom matekassen 32 entrer våpnet for avfyring hvor det vises spesielt til fig. 10. Således er våpnet ifølge oppfinnelsen hva som er kjent i faget som topplader, det betyr at skuddene entrer våpnet vertikalt nedad fra magasinet. Magasinet er også posisjonert på linje med våpenaksen og direkte over denne. Dette tilveiebringer viktige fordeler som omtalt ovenfor og også nedenfor med hensyn til fig.

19, 20 og 21.

En form for innretninger for avtagbart å holde magasinet på plass er vist i fig. 3. Dette innbefatter et bosselement 124 formet i en vertikal vegg som definerer den fremre ende av magasinets mottaksparti av det bakre legemet 18 av våpnet. Den fremre ende av magasinet 28, se fig. 10, er utformet med en korresponderende åpning til å motta dette boss 124.

Dette tjener som en lokaliseringsinnretning slik at magasinet blir korrekt innrettet aksielt inn i sin ønskede posisjon på geværet i låsekassen 18. Magasinet 20 er også korrekt lokalisert på geværet ved korresponderende skinner og avsatser derimellom som forløper hele lengden av magasinet,

se fig. 3.

Låseinnretninger er anordnet for frigjørbart å feste magasinet på plass. Den foretrukkede utførelse av disse låseinnretninger er vist i fig. 3 og 9, og detaljer og variasjoner av disse er vist i fig. 22-26.

Det bakre legeme 18 er formet med en dreieblokk 128 inntil en utskjæring 130 i hvilken et låseelement 132 utformet på magasinet 20 mottas. Et låseelement 134 er montert ved hjelp av en tapp 136 på blokken 128. En fjær 138 presser låsen 134 til den vanligvis låste stilling med låsefingeren 140 engasjert i åpningen i magasinets låseelement 132.

Til hver side i nærheten hvor låsen 134 er festet, er slutt-stykket 118 utformet med glatte eller korresponderende partier 142 og 144 til det fremre og det bakre av låsen 134 hhv., hvor disse partier tjener til jevnt å blende låsen inn i siden av det bakre legemet av våpnet 18 og å forhindre utilsiktet operering av låsen dersom dets ender fanges i klær eller passerende gjenstander, eller som et resultat av at våpnet slippes eller lignende. Naturligvis vil en lignende struktur til låseanordningen 126 vist i fig. 9 være anordnet på den motsatte side av våpnet.

Partiet 132 av selve magasinet passer inn i slissen 130

for ytterligere å hjelpe i å lokalisere magasinet korrekt på våpnet for bruk. Operering av låsene 134 ved trykking på de fremre ender av disse, vist med fingerserrateringer/

frigjør fingeren 140 fra den korresponderende åpning i elementet 132 på magasinet.

Innretninger er også anordnet for positivt å presse magasinet når det er frigjort fra våpnet og direkte inn i brukerens hånd. Dette er en viktig fordel ved oppfinnelsen ved at det hurtiggjør skifting av magasinet, og tillater maga-sinskifting i mørket eller uten å se på magasinet, hvor alt dette kan være kritisk og særlig i militære anvendelser.

Til dette formål vises det til fig. 3 og 10 hvor en fjær-belastet magasinutkastertapp 146 har sin øvre frie ende passerende gjennom magasinets låsekasseparti av det bakre legemet av våpnet 18, og ligger an mot undersiden av magasinet når det er låst på plass på våpnet. Fjæren 148 er en trykkfjær og er fanget mellom den forstørrede indre ende av tappen 146 og utløseren 77 av den brettbare støtkolbe, som vist til høyre i fig. 10 og fig. 14.

Således under operering, når låsene 134 frigjøres, vil magasinet bokstavelig talt sprette opp i hånden på brukeren,

og hans hånd vil være klar til å motta det fordi han vil ha brukt sin tommel og pekefinger på denne hånd for samtidig å operere begge låser 134. Kun når begge låser 134 blir operert, vil våpnet frigjøre magasinet, og ved dette tidspunkt vil det bokstavelig talt sprette opp i vedkommende sin hånd for umiddelbart uttak. Tappen 146 blir automatisk strammet igjen når et nytt magasin låses ned på plass på det bakre legeme 18.

Magasinet 20 i seg selv har flere andre fordelaktige trekk og varianter. En av disse har å gjøre med gjenmontering av magasinet på våpnet. Det er naturligvis viktig at magasinet kan korrekt orienteres med matekassen 32 i sin riktige posisjon over den patronmottakende åpning i våpnet. For dette formål er den første utførelse av magasinet som vist i fig. 1, og også fig. 11, utformet med prismatisk formede ytre hus. Videre er radien, der hvor de er, av disse prismatiske flater større ved den øvre ende av magasinet som er synlig enn ved den nedre ende som opptas i våpnet 18. Dette gir som vist i fig. 11, en indikasjon til brukeren mens vedkommende holder et magasin i sin hånd som vedrørende forbereder å putte inn i posisjon i våpnet at det er korrekt orientert for montering i våpnet.

Magasinet 20A ifølge fig. 12 viser en variant av dette hvor et element 150 støpt på magasinet er anordnet ved den øvre flate av dette. Brukeren, når magasinet skal posisjoneres på våpnet, har en indikasjon på at magasinet er korrekt posisjonert for montering,, eller mer nøyaktig har en ytterligere indikasjon på korrekt orientering når denne del av magasinet 150 er vertikalt oppad.

Nok en variant er vist i fig. 13 hvor magasinet 20B har et antall forløpende fingre 152 som fremspringer utad i et gjenkjennbart mønster på den øvre side av magasinet. Her vet brukeren igjen at magasinet er korrekt posisjoner når fremspringene 152 er korrekt orientert. Andre varianter av slike følbare innretninger for å posisjonere magasinet, når i strid eller i mørket, ved følelse i steden for visuelt, kan anordnes og vil presentere seg selv for fagmannen .

Andre trekk ved magasinet har å gjøre med skruegjengen 34 brukt til drive skuddene i en spiralbane gjennom magasinet til våpnet. Dette trekk er vist i detalj i fig. 8 og også i fig. 4 og 10. I fig. 8 er det indikert en vinkel D som er anordnet på hver side av skruegjengen 34. Oppmerksom-heten skal rettes mot fig. 4, hvor det kan sees at rillene 174 i drivelementet 36 har en vinkel som er krummet rundt aksen av drivelementet 36. Utseendet av dette langsgående snitt av denne krumning av rillene er illustrert i fig. 10. Likeledes er vinklene som inntas av patronene etterhvert som de mates også illustrert ved venstre ende av fig. 10. Utførelsen av oppfinnelsen illustrert i fig. 4 og 10 er for 0,22 kalibers patroner som har kraver. Disse er konvensjonelle, for tiden poupulære 0,22 kaliber patroner. Hvor en patron av ulik størrelse og eller type skal håndteres, så vil størrelsene og utformingen av delene justeres tilsvarende.

For eksempel for tykkere patroner må antallet riller 154 minskes og deres dybde økes, og magasiner kan være av en større total diameter. For lengere eller kortere patroner, vil justeringene innbefatte tilsvarende endringer i gjenge-stigningen for den heliske gjenge 34.

På grunn av kraven på patronene er det i virkeligheten en vesentlig avsmalning av patronen totalt fra den bakre ende mot den fremre ende. Imidlertid, selv i såkalte kraveløse patroner, er en svak avsmalning fortsatt tilveiebragt til hylsteret bakenfra og fremover. Årsaken til dette er at fraværet av denne svake utvidelse i bakkant ville gjøre det praktisk talt umulig å mate og kaste ut patroner og så deretter kaste ut det brukte hylster.

Med hensyn til dette vedrører ikke den foreliggende oppfinnelse utkastelse av brukte hylser. Det kan skje nedad eller til siden eller i enhver annen retning. Hva oppfinnelsen angår er det viktig at våpnet blir toppladet vertikalt nedad med magasinet arrangert over våpnet og aksielt på linje med våpnet.

Det vises nå igjen til fig. 4, hvor de kurveformede riller er ønskelige for korrekt operering av våpen/magasinsystemet ifølge oppfinnelsen. Den foreliggende patron i matekassen 32 som skal til å bli matet inn i låsekassen 122 til våpnet, må

få sin nese til å peke ut, dvs. ned inn i våpnet. Kurve-formen tillater nesen av den neste påfølgende patron å skyve patronen inn i matekassen og inn i den stilling slik at den vil mate på korrekt måte, dvs. skyve den patron som neste gang skal mates inn i våpnet med sin nese ned og ut.

Det antas at med rette riller og uten noen innretninger for å samvirke med disse for å bevirke denne kanting av patronene, ville magasinet ganske enkelt ikke mate patroner inn i våpnet. Imidlertid er en variant med rette riller i samsvar med oppfinnelsen vist i fig. 6 og 7 og er beskrevet nedenfor.

De hellende vegger av skruegjengen 34 defineres av vinkelen D, se fig. 8. Denne vinkel D kan være forskjellig på hver side av gjengen 34. En side av gjengen er aktiv sammen med rillene i å lade patroner inn i magasinet, og den motsatte side er aktiv når patroner mates ut av magasinet og inn i våpnet eller løpet. Avhengig av de ulike betraktninger kan vinklen D variere mellom 0 og 45°. For 0,22 kaliber patroner med krave er denne vinkel funnet å være fortrinnsvis omkring 32°, og det er funnet ønskelig å gjøre vinklen lik på begge sider av gjengen. Det er tenkt at, avhengig av den bestemte tilvirkningsmetode som er brukt, at i det minste en liten vinkel for vinklen D bør anordnes for å lette tilvir-ning.

Fig. 6 og 7 viser andre varianter av drivsystemet ifølge oppfinnelsen. Fig. 7 viser rette riller 154A, i motsetning til de kurveformede riller 154 i fig. 6 og de andre figurer. Imidlertid for å få til den korrekte mating av patroner som omtalt ovenfor, er et stjernehjul 160 som fortsetter rillene 154A, men som har krummingen til rillene 154 ifølge fig. 6, anordnet. På denne måte kan et rettrillet drivkammer 36A anvendes i systemet ifølge oppfinnelsen.

Stjernehjulet 160 kan også anvendes i forbindelse med fig. 6-varianten dersom det skulle være ønskelig å tilveiebringe ytterligere beskyttelse mot slitasje ved den fremre ende av rillene. Det betyr, i fig. 6, at stjernehjul 160 ville fortsette jevnt fra krummingen av rillene 154, men ville tilveiebringe et metallelement med denne overgang, det betyr det punkt ved hvilket patronene mates ut av magasinet og inn i løpet, eller inn i magasinet for å lade magasinet. Dette er nok en side av allsidigheten til oppfinnelsen.

Det vises nå til fig. 15 og 16, hvor frontsiktet 24 er vist i detalj. Det bakre siktet 162 vist i fig. 1 er mer eller mindre konvensjonelt, med unntak av at det er hevet opp over magasinet 20, og således er det bakre siktet 162 ikke beskrevet i nærmere detalj.

Frontsiktet 24 innbefatter en flammedemper 164 som løper jevnt inn i det fremre siktes forarm 166 og som avslutter ved et par fingre 168. En elevasjonsjusteringstapp 170 er anordnet mellom fingrene 168. En knott 172 som opererer gjennom gjenger 174 og et hakk 176 er anordnet for å justere høyden av tappen 174 for elevasjons- og sikteformål. En kule 178 er anordnet for å samvirke med hakkene 176.

Delene er utformet slik at hvert stoppeklikk av hakket 176 med hensyn til kulen 178 er likt med en forutbestemt endring i elevasjon av våpnet med hensyn til målet ved en spesifikk avstand fra våpnet.

Frontsiktet har den ytterligere fordel av å tillate operering av knotten 172 i feltet med kun fingrene til brukeren og krever ikke noe verktøy for dette formål. Fig. 22 viser også den ilagte karakter av delene av støt-kolben 14. Fig. 23, 24, 25 og 26 viser ytterligere varianter av innretningene for å feste de respektive magasiner 20C, 20D, 20E og 20F til våpnet i ulike utførelser.

I fig. 23 er magasinet utformet med et par enkle vulster formet på sidene av dette som samvirker med fjærklemmer 182 festet til våpnets låsekasse 18C. Denne versjon er kanskje den minst kostbare å bygge, og kan være enget for målskyting, sportsbruk o.l. De samvirkende vulster 180 og fjærfingrene 182 tillater svært enkel snepping inn og ut med dette magasin 20C. Andre lokaliseringsinnretninger slik som beskrevet andre steder heri, kan anvendes i forbindelse med delene 180 og 182 etter behov.

Det vises til fig. 25 hvor utførelsen 20D innbefatter et par integrerte fingre 184 som samvirker med en kneleddtype låser 186 for å holde magasinet på plass. Utførelsen 20D er ellers lik med utførelsen 20C.

Fig. 24 viser nok en utførelse 20E som innbefatter et par lokaliseringsfingre 188 utformet på magasinet 20E. Utskjær-inger 190 er formet i et nedre dekselelement 196 festet til våpnet. Et øvre dekselelement 198 er hengslet til våpnet ved 200 for å samvirke med elementet 196. En kneleddtype lås 192/ 194 er anordnet for sikkert å holde magasinet 20E på plass. Denne utførelse 20E kan finne bruk i et særlig hardt miljø, muligens i militære omgivelser hvor magasinet 20E kan ganske enkelt legges inne i de ulåste deksler 196/198 og plasseres riktig deri ved fingre 188 i utskjæringene 190, og så låses på plass ved delene 192 og 194. Dette har den fordel av fullstendig å isolere og feste magasinet 20E fra omgivelsene utenfor våpnet.

Magasinet 20F i fig. 26 holdes på plass ved et bøyleelement 202 som er hengslet til våpnet ved 204. Festeinnretninger slik som låser, asymmetriske tverrsnittsformer, innvendige rygger og avsatser mellom bøylen og magasinet, er alle mulige i denne fig. 26's versjon av festeinnretninger.

Således kan det sees at oppfinnelsen har stor allsidighet med hensyn til dette aspekt av magasinets festesystem, idet mange varianter og måter for avtagbart å feste magasinet til våpnet kan anordnes. For eksempel kan versjonen i fig. 23 være nyttig i et lavpriset våpen for sport eller målskytings-formål. De andre versjoner kan finne anvendelse i andre spesielle applikasjoner, hvor alle disse er vel kjent for fagmannen.

Fig. 19, 20 og 21 viser ulike måter i hvilke våpnet/magasinet ifølge oppfinnelsen kan brukes. Fig. 19 viser støtkolben utkjørt, og våpnet blir brukt som en rifle på konvensjonell måte. Fig. 20 og 21 viser det samme våpen med støtkolben brettet inn. I fig. 20 blir våpnet brukt som en pistol, det betyr holdt i en hånd med armen fullstendig utstrakt. Det skal bemerkes at med støtkolben sammenfelt, er den fullstendig ut av veien for brukeren, og tillater således denne pistoltype-stilling. Fig. 21 illustrerer det faktum at, på grunn av den kompakte beskaffenhet av oppfinnelsen og med støtkolben brettet inn, kan våpnet holdes ved hoften og i armkroken, hvilket letter den såkalte militære "prikkskyte"-stilling. Mens fig. 21 viser at brukeren holder våpnet i begge hender, kan denne bruker også ha sin venstre hånd fri for andre formål idet vedkommende holder våpnet på sin høyre forarm og sin høyre hånd. På denne måte kan han dreie og skyte uten å vende sin kropp, ved bare å dreie sin arm fra skulderen. Siden våpen/ magasinsystemet ifølge oppfinnelsen er symmetrisk omkring et vertikalplan gjennom skuddlinjen, er det like godt tilpasse.t venstrehåndsbrukere.

En annen side ved opereringen ifølge oppfinnelsen er at på grunn av dets svært lille størrelse, hvilket skyldes det kompakte magasin, magasinets "på-linje"-arrangement, og den brettbare støtkolbe, kan et halvautomatisk eller karabin-våpen skjules i klærne til sikkerhetsvakter, sikkerhets-tjenestemenn, o.l. Dette er en enorm fordel for slike applikasjoner hvor et automatisk eller halvautomatisk våpen med en stor ammunisjonskapasitet kan skjules på en person.

Prikkskyte-stillingen krever at våpnet kan være en fortsett-else av forarmlinjen til brukeren, og dette er tydelig tilfelle med systemet ifølge oppfinnelsen som det er vist i fig. 21.

Våpen/magasinsystemet ifølge oppfinnelsen når brukt i militære omgivelser, har en uovertruffen fordel. Nå vil logistikken ved militær bruk i virkeligheten fordobles. Soldater i felten må hanskes med esker med løse patroner og esker med tomme magasiner og må lade sine egne magasiner i felten. Dette er slik fordi det ikke er praktisk eller mulig å frakte ladede patronladerammer med stor kapasitet på grunn av fjæren, hvilken ville bli helt sammentrykket når rammen blir ladet ved fabrikken og vil miste noe av sin drivevne på grunn av tretthet. Av denne årsak er det ingen alternativ for militære anvendelser enn å frakte patroner løse og magasiner tomme.

Med den foreliggende oppfinnelse kan magasinet være helt ladet med patroner, men fjæren etterlates i en avspent tilstand. Soldaten i felten avlastes for det kjedelige og tidkrevende

og kanskje farefulle tidsspill som trengs for å lade rammene under strid. Vedkommende ganske enkelt vikler opp fjæren når magasinet sneppes inn i våpnet. Dette tar ikke mer enn noen få sekunder, og soldaten kan faktisk vikle opp sitt magasin før strid. Dette betyr at de magasin vedkommende vil bære på seg, kan være fullt oppviklet og klar for umiddelbar bruk denne dag.

Nok en fordel ved oppfinnelsen er at stridsfeltene er ofte svært skitne og strenge omgivelser for finuerlige mekanismer. Muligheten for at patroner og magasiner blir tildekket med skitt og smuss og lignende er nok en fare for soldaten. Det betyr at faren for at vedkommendes våpen får forkiling eller feilavfyring minskes på grunn av at vedkommende har rene, og helt ladede magasiner å bruke, og det er ingen mulighet for eksponering av patronene til den skitne, strenge omgivelse på en måte som kan skade opereringen av våpen/magasinsystemet.

Således er det totalt sett logistikkene ved tilførsel av ammunisjon til soldatene i felten praktisk talt skåret ned til halvparten. I steden for å ha to typer ting å holde rede på, dvs. løse patroner og tomme magasiner, trenger kvarter- mesterpersonellet kun å hanskes med fulle magasiner klare for bruk ved å vikle opp fjæren. Dette er en enorm fordel ved oppfinnelsen og et svært viktig trinn fremad innenfor denne teknikk generelt.

Videre med hensyn til dette, kan magasinet ifølge oppfinnelsen holde i størrelsesorden av 100 9 mm militære patroner sammenlignet med 30 eller 32 slike patroner for konvensjonelle høykapasitetsmagasiner for tiden i bruk. Således er logistikkene ikke bare skåret ned til halvparten på grunn av elimineringen av separat frakt av tomme laderammer og patroner, men er igjen skåret ned ved 1/3 fordi magasinet ifølge oppfinnelsen har over tre ganger kapasiteten av tidligere ammuni-sjonsrammer med høy kapasitet. Således reduseres logistikkene ikke bare ved en faktor på tre på grunn av den store kapasitet av magasinet, og ikke bare ved en faktor på to fordi patronene og laderammene blir fraktet sammen, med ved en faktor på seks siden disse fordeler multipliseres med hverandre.

Nok en fordel ved oppfinnelsen under bruk har å gjøre med det faktum at unntatt for drivfjæren og skruene og lite hard-gods, er magasinet tilvirket fullstendig av plast. På grunn av dette, kan magasinkostnaden reduseres betraktelig, hvor-etter nok et militært høyt ønsket trekk ved et magasin som ganske enkelt kan kastes etter bruk, er oppnåelig i samsvar med hva som anvises med våpen/magasinsystemet ifølge oppfinnelsen .

Oppfinnelsen tilveiebringer et ekstremt lettvektig, komptakt våpensystem som gir svært forbedret håndtering. Sammenlignet med andre automatiske eller halvautomatiske våpen som an-vender konvensjonelle laderammer, slike som de såkalte "banan" - laderammer eller trommelmagasiner, gir den foreliggende oppfinnelse hele massen av magasinet, selv med det enestående store antall patroner, er svært nær inntil rekyllinjen på grunn av at magasinet er forlenget og arrangert aksielt med hensyn til våpenaksen. Således er momentarmen til magasinet med hensyn til våpenaksen, hvilken er rekyllinjen, svært kort og omlag 2,5-5 cm. Med "banan"-laderammer eller trommelmagasiner kan denne momentarm være i størrelsesorden av 10-15 cm eller mer, og forårsaker derved en større tendens til å skyve våpnet ut av sikteaksen i respons til våpnets rekyl.

Oppfinnelsen tilveiebringer således et toppladevåpen som har et spiraldrivmagasin som er anordnet over våpnet og aksielt på linje med dette. Andre trekk innbefatter den nye brettbare støtkolbe, det modifiserte frontsiktet for å tillate enkel sikt og sikting over toppen av .magasinet såvel som flere trekk ved selve magasinet.

Den tyste clutch/vikleanordning innebygget i magasinet tilveiebringer flere fordeler og letter opereringen. I en militær-, jakt-, målskytings- eller annen operasjon, når kun noen av patronene i magasinet blir benyttet, kan fjæren avspennes ganske enkelt ved å skyve inn utløserknappen. Dette gir straks de delvis ladede magasiner en ubestemt liggetid på grunn av manglen på muligheten for tretthet i drivfjæren.

Den tyste clutch tillater bruk i sensitive miljøer slik som

i det militære eller ved jakt, for preparering av våpnet for bruk selv når det er nødvendig å skifte til et nytt uviklet magasin.

Rillene på drivelementet inne i magasinet tjener en viktig funksjon av å isolere patronene fra den fulle styrke av drivfjæren. Det betyr med et stort antall patroner i størr-elsesorden av 100 eller deromkring, og med styrken av fjæren nødvendig for å drive alle 100 patroner, ville fraværet av disse riller, trykket på 100 patroner forårsake knusing eller skade på den første patron dersom hver indi-viduelle patron ikke var isolert fra denne hele kraft ved rillene.

Rillene sammen med det innvendige spiralelement, hvis gjenge-stigning og utseende av gjengen er konstruert for en bestemt patron, samvirker for å drive hver patron gjennom magasinet og for å drive hver patron faktisk individulet. Det betyr at hver patron er i virkeligheten "innesluttet" i et separat kraftsystem som utgjøres av to sider av rillen og de to ender av gjengeviklingen i hvilken den så lokaliseres etter hvert som den skrider frem gjennom magasinet. Dette er "isoler-ingen" av hver patron fra hele fjærkraften til hvilken denne omtale refererer seg.

Tilvirkingen av magasinet praktisk talt fullstendig av plast forbedrer opereringen ved at vekten av det forøkede antall patroner motbalanseres ved reduksjonen i vekt av selve magasinet. Plastfabrikasjon gir ytterligere fordeler ved enklere tilvirking og lavere kostander såvel som redusert vekt.

Mens våpnet blir toppladet, sikrer den sterke drivfjær som positivt sender ut hver patron fra magasinet og tvinger det inn i løpet korrekt operering i alle stillinger. Dette betyr i sin ytterste konsekvens at våpen/magasinsystemet ifølge oppfinnelsen kan også bli anvendt opp ned, og det vil fungere perfekt. Sagt på en annen måte er systemet ifølge oppfinnelsen uavhengig av gravitasjonen.

Oppfinnelsen tillater montering av magasinet på våpnet på mange forskjellige måter for å oppta alle typer krav i ulike miljøer og bruksfelt. Disse systemer innbefatter arrange-menter av og kombinasjoner av låser, deksler, en bøyle, og et system av korresponderende tapper og forsenkninger ved den fremre ende sammen med ilagte skinner og avsatser og sidelåser. Denne sistnevnte er den foretrukkede utførelse.

Systemet ifølge oppfinnelsen kan anvendes sammen med alle typer skytevåpen, maskingeværer, halvautomatiske rifler, automatpistoler, maskinhagler, o.l. med kun forholdsvis enkle mekaniske modifikasjoner og ingen konseptmessige modifikasjoner for slike våpen for å oppta magasinet med høy kapasi tet ifølge oppfinnelsen og alle av dets andre fordeler, innbefattende forbedret håndtering.

Oppfinnelsen tilveiebringer således et svært kompakt våpen/ magasinsystem, hvor dette system har ingen utspring på tvers av våpnets akse, og med overmåtelig stor patronkapasitet i magasinet. Således tilveiebringer oppfinnelsen et våpen/ magasinsystem som har fobedret vektfordeling, og tilsvarende dramatisk forbedrede håndteringskarakteristikker i tillegg til tallrike andre detaljerte fordeler slik det er fremsatt ovenfor.

Claims (58)

1. Våpen/magasinsystem, karakterisert ved at det innbefatter et toppladevåpen, et ammunisjonsmagasin, innretninger for avtagbart å montere magasinet på våpnet over og i nær avstand til våpnets aksielle avfyringslinje, hvis magasin innbefatter en drivfjær for å tvinge ammunisjonen lagret i magasinet inn i toppladevåpnet, og at magasinet innbefatter vikleinnretninger for drivfjæren og manuell frigjør-ingsinnretning for å avlaste energien lagret i drivfjæren uansett ammunisjonsmengden i magasinet.

2. System ifølge krav l, karakterisert ved et pistoltypegrep montert på våpen/magasinet omkring midtveis av hele dets lengde, og at magasinet forløper bakover av pistolgrepet hvorved front/bakbalansen av systemet for-økes .

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved en brettbar støtkolbe montert på våpnet/magasinet bakenfor pistolgrepet og under magasinet.

4. System ifølge krav 1, karakterisert ved at våpen/magasinet innbefatter en frontsikteinnretning som forløper opp fra fronten av våpnet slik at frontsiktet kan sees over toppen av magasinet, og at frontsikteinnretningen innbefatter justeringsinnretninger for sikteelevasjon og innretninger for å operere justeringsinnretningene for sikteelevasjon manuelt uten bruk av verktøy.

5. System ifølge krav 1, karakterisert ved innretninger for avtagbart å montere magasinet på våpnet innbefattende manuelt opererte festeinnretninger og magasin-utkasterfjærinnretninger mellom våpnet og magasinet arrangert slik at magasinutkasterfjærinnretningen er ladet med energi når et magasin er festet på plass på våpnet og slik arrangert at magasinet beveger seg bort fra våpnet ved frigjøring av nevnte festeinnretning.

6. System ifølge krav 1, karakterisert ved at magasinet er av en hovedsakelig sylindrisk utforming, hvor drivfjæren presser ammunisjonen gjennom magasinet i en spiralbane rundt magasinaksen, og at magasinet er avtagbart montert på våpnet med sin akse over, i linje med og nært inntil den aksielle avfyringslinje for våpnet.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved innretninger for avtagbart å montere magasinet på våpnet innbefattende et med hverandre passende boss og forsenkning ved en ende av magasinet hvor magasinenden mottas av våpnet, og korresponderende avsatser og rygger mellom våpnet og magasinet som forløper i lengderetningen av magasinet, og manuelt opererbare låseinnretninger for avtagbart å feste magasinet til våpnet.

8. System ifølge krav 7, karakterisert ved låseinnretningene innbefatter et par avlange låser montert på våpnet som forløper i lengderetningen med hensyn til våpnets aksielle avfyringslinje og plassert en på hver side av magasinet, og utglattingsinnretninger ved hver ende av hver av låsene for å forhindre utilsiktet operering av låseinnretningene .

9. System ifølge krav 8, karakterisert ved at magasinutkaster-fjærinnretningen mellom våpnet og magasinet er slik arrangert at magasinets utkasterfjærinnretning er ladet med energi når magasinet er låst på plass på våpnet, hvorved en bruker kan nå tvers over et låst magasin på våpnet ved å bruke fingrene på en hånd for å operere begge låsene simultant og hvorved under opplåsing av magasinet bevirker utkasterfjærinnretningene at det ulåste magasin beveger seg inn i en hånd brukt for å låse opp låseinnretningen.

10. System ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte innretninger for å avtagbart montere magasinet på våpnet innbefatter boss utformet på de motsatte lengdesider av magasinet og fjærlåselement festet til våpnet og samvirkbare med bossene.

11. System ifølge krav 6, karakterisert ved at innretningene for avtagbart å montere magasinet på våpnet innbefatter fingre formet på de motsatte lengdesider av magasinet og kneleddtyper låser montert på våpnet og samvirkbare med nevnte fingre.

12. System ifølge krav 6, karakterisert ved at innretningene for avtagbart å montere magasinet, på våpnet innbefatter et todelt hus montert på våpnet og tilpasset for fullstendig å omgi magasinet, lokaliseringsinnretninger mellom huset og magasinet, og låseinnretninger for å feste huset lukket med magasinet korrekt lokalisert deri ved lokaliseringsinnretninger .

13. System ifølge krav 6, karakterisert ved at innretningene for avtagbart å montere magasinet på våpnet innbefatter et bøyleelement svingbart montert på våpnet og tilpasset for avtagbart å feste magasinet til våpnet.

14. System ifølge krav 1, karakterisert ved følbare innretninger for å avhjelpe montering av magasinet på våpnet, hvis avfølbare innretninger innbefatter et antall langsgående flater formet på utsiden av magasinet.

15. System ifølge krav 1, karakterisert ved følbare innretninger for å avhjelpe montering av magasinet på våpnet, hvis fø lbare innretninger innbefatter en asymmetrisk tverrsnittsform av magasinet.

16. System ifølge krav 1, karakterisert ved følbare innretninger for å avhjelpe montering av magasinet på våpnet, hvis fø lbare innretninger innbefatter fremspring-ende partier formet på de partier av magasinet som vil være lengst bort fra våpnet når magasinet blir montert på dette.

17. System ifølge krav 1, karakterisert ved at magasinet er av avlang generelt sylindrisk utforming, hvis magasin innbefatter et ytre hus, et drivelement for ammunisjonspatroner dreibart montert i nevnte ytre hus, hvis drivelement er utformet med et antall riller som forløper i det minste hovedsakelig aksielt av drivelementet, at rillene er slik utformet at de tillater en rekkefølge av patroner å passere derigjennom i ende-mot-endeforhold, hvis drivfjær er tilstrekkelig sterk til å dreie drivelementet i huset selv med alle rillene oppfylt med patroner, hvis hus innbefatter et helisk gjenget parti på den innvendige overflate og er samvirkbare med patronene i rille av drivelementet, og mateinnretninger ved magasinets patronutgang for å tillate patronene deri å bli matet en etter en inn i magasinet eller ut av magasinet og inn i våpnet.

18. System ifølge krav 1, karakterisert ved et drivelement for ammunisjonen dreibart montert inne i magasinet, hvis drivfjær er en spiralformet torsjonsfjær som har en oppviklet lengde i hovedsak lik med lengden av drivelementet og har en avspent lengde en forutbestemt størrelse kortere enn lengden av drivelementet, hvis drivfjær er lokalisert inne i drivelementet, innretninger for å feste en ende av drivfjæren til vikleinnretningen, en drivfjærs festeelement lokalisert inne i drivelementet, innretninger for å feste den andre ende av drivfjæren til drivfjærens festeelement og innretninger for å feste festeelementet til drivelementet slik at festeelementet forhindres fra dreining med hensyn til drivelementet og slik at festeelementet kan bevege seg aksielt med hensyn til drivelementet for å oppta lengdeendringer av drivfjæren mellom sin avspente og oppviklede tilstand.

19. System ifølge krav 18, karakterisert ved at innretningene for å feste festeelementet til drivelementet innbefatter medbringerinnretninger som forløper utad av festeelementet og langsgående spor formet på innsiden av drivelementet for presist og glidbart motta medbringerinnretningene.

20. System ifølge krav 17, karakterisert ved at drivelementrillene er rette og parallelle med aksen til drivelementet, og at mateinnretningene innbefatter et stjernehjulelement anordnet aksielt på linje med det rillede drivelement, hvis stjernehjulelement er formet med riller likt i antall med og som fortsetter fra drivelementrillene, men som også går i spiral rund aksen av drivelementet.

21. System ifølge krav 17/karakterisert ved at rillene går i spiral rundt aksen av drivelementet.

22. System ifølge krav 21, karakterisert ved et rillet stjernehjulelement anordnet aksielt på linje med drivelementet med rillene på dette likt i antall med og som fortsetter drivelementets riller.

23. System ifølge krav 17, karakterisert ved at huset, drivelementet og vikleinnretningene er alle tilvirket i hovedsak fullstendig av plastmaterialer.

24. System ifølge krav 17, karakterisert ved innretninger til å sikre mating av den siste patron ut av magasinet inn i et samvirkende våpen innbefattende blind-følgerinnretninger, hvis blindfø lgerinnretning innbefatter et par blindpatroner forbundet sammen og lokalisert i det rillede drivelement bak den siste patron deri.

25. System ifølge krav 1, karakterisert ved at vikleinnretningene innbefatter en stilleopererende, sentrifugalvirkende rampetype clutch.

26. System ifølge krav 17/karakterisert ved at vikleinnretningens drivfjærfrigjøringsinnretning innbe fatter et par korresponderende clutchmedbringerelement, innretninger for å feste en ende av drivfjæren til en av clutch-medbringerelementene, en fjær som presser medbringerelementene til inngrep med hverandre, og en trykk-knapp for å operere mot kraften av sistnevnte fjær for å skyve medbringerelementene ut av inngrep med hverandre for derved å tillate avvikling av drivfjæren.

27. System ifølge krav 17, karakterisert ved at det heliske gjengeparti har en tverrsnittsform som innbefatter et par i det minste delvis radielt anordnede flater hver plassert ved en forutbestemt vinkel til en linje som er radielt til magasinet, hvis overflater samvirker med drivelementet og den bestemte størrels og type av patronene som håndteres, og en flate er tilpasset for å lette lading av patronene inn i magasinet og andre flater tilpasset til å mate patroner ut av magasinet.

28. System ifølge krav 1, karakterisert ved en foldbar stø tkolbe for våpnet innbefattende et første skinnelement og innretninger for å feste det første skinneelement til våpnet, et andre skinneelement og innretninger for å montere det andre skinneelement på det første faste skinneelement for å tillate langsgående glidebevegelse av det andre skinneelement på det første skinneelement, et dreiearmelement og innretninger for dreibart å montere en ende av dreiearm-elementet på den frie ende av det andre skinneelement når det andre skinneelement er glideforskjø vet ut og forlenget med hensyn til det første skinneelement, en støtplate og innretninger for dreibart å montere støtplaten på den andre ende av dreiearmen, og manuelt opererbare låseinnretninger for positivt og frigjørbart låse støtkolben i både den utkjørte ubrettede bruksstilling og den sammenfelte lagrede posisjon.

29. System ifølge krav 28, karakterisert ved at første og andre skinneelement og at dreiearmen alle er lagt i hverandre i nevnte lagrede stilling hvorved støtkolben opptar en minimal romstørrelse.

30. System ifølge krav 29, karakterisert ved innretninger for elastisk å holde støtplaten i hovedsak vertikalt i nevnte bruksstilling, hvis holdeinnretning innbefatter en flat fjær som har en ende festet til dreiearmen og som har sin andre ende liggende an mot støtplaten for å presse støt-platen rundt sin dreieforbindelse til dreiearmen i en første retning, hvis holdeinnretning videre innbefatter stoppinnret-ninger for å begrense bevegelsen av stopp-platen i nevnte ene retning, og at stoppinnretningen innbefatter skråstilte flater formet på nevnte andre ende av dreiearmen og tilpasset til å samvirke med stopp-platen.

31. System ifølge krav 28, karakterisert ved at låseinnretningen innbefatter en låsehevarm, innretninger for dreibart å montere låsehevarmen på det andre skinneelement posisjonert nær inntil dreieforbindelsen mellom det andre skinneelement og dreiearmen, hvis andre skinneelement og dreiearm er utformet med et første sett hakk som er i flukt med hver andre i nevnte brukerposisjon og et andre sett hakk som er i flukt med hverandre i nevnte lagrede posisjon, hvor det første og andre sett hakk er lokalisert ved samme posisjon i forhold til låsehevarmen, hvis låsehevarm innbefatter et par fingre samvirkbare med både det første og andre sett hakk, fjærinnretninger ved en ende av låsehevarmen som presser fingrene til inngrep med hakkene, og den andre ende av låsehevarmen manuelt opererbar for å koble fra fingrene fra hakkene for å tillate bevegelse av stø tkolben mellom bruker-stillingen og lagerstillingen.

32. Støtkolbe ifølge krav 28, karakterisert ved innretninger for frigjørbart å låse innbefattende en låseutløser, hvis låseutløser er dreibart montert på våpnet og bevegbart mellom en første stilling, hvor det er i flukt med det første sporelement, og en andre stilling, hvor utløseren er ute av linje med det første skinneelement, hvis andre skinneelement når utkjørt forhindres fra å bevege tilbake til sin sammenfelte stilling med hensyn til det første skinneelement når utløseren er i sin andre stilling, og fjær innretninger som vanligvis presser utløseren inn i den andre stilling.

33. Ammunisjonsmagasin for et våpen, karakterisert ved at magasinet innbefatter innretninger for å tillate magasinet å bli avtagbart montert på et samvirkende våpen, hvis magasin er av avlangt, i hovedsak sylindrisk utforming, hvis magasin innbefatter et ytre hus, et drivelement for ammunisjonspatroner dreibart montert i nevnte ytre hus, hvis drivelement utformes med antall riller som forløper i det minste i hovedsak aksielt av drivelementet, at rillene er slik utformet at de tillater en rekkefølge av patronene å passere derimellom i ende-til-endeforhold, en drivfjær tilstrekkelig sterkt til å dreie drivelementet i huset selv med alle rillene oppfylt med patroner, hvis hus innbefatter et helisk gjengeparti på den innvendige flate som samvirker med patronene i rillene av drivelementet, mateinnretninger ved magasinets patronutgang for å tillate patronene deri å bli matet en etter en inn i magasinet, eller ut av magasinet og inn i det samvirkende våpen; manuell fjærvikleinnretning for drivfjæren montert på magasinet, og at vikleinnretningen innbefatter manuell frigjøringsinnretning for drivfjæren for å avlaste energien lagret i drivfjæren uansett antall, fra null til det maksimale, av patroner lagret i magasinet.

34. Magasin ifølge krav 33, karakterisert ved at drivfjæren er en spiralformet torsjonsfjær som har en oppviklet i lengde hovedsak lik med lengden av drivelementet og som har en avspent lengde en forutbestemt størrelse kortere enn lengden av drivelementet, hvis drivfjær er lokalisert inne i drivelementet, innretninger for å feste en ende av drivfjæren til vikleinnretningene, en drivfjærs festeelement lokalisert inne i drivelementet, innretninger for å feste den andre ende av drivfjæren til drivfjærens festeelement, og innretninger for å feste festeelementet til drivelementet slik at festeelementet forhindres fra dreining med hensyn til drivelementet og slik at festeelementet kan bevege seg aksielt med hensyn til drivelementet for å oppta endringer i lengden av drivfjæren mellom sin avspente og oppviklede tilstand.

35. Magasin ifølge krav 34, karakterisert ved at innretningene for å feste festeelementet til drivelementet innbefatter medbringerinnretninger som forløper radielt utad fra festeelementene og langsgående spor formet på innsiden av drivelementet for presist og glidbart motta medbringerelementene.

36. Magasin ifølge krav 33, karakterisert ved at drivelementrillene er rette og parallelle med aksen av drivelementet, og at mateinnretningene innbefatter et stjernehjulelement anordnet aksielt på linje med det rillede drivelement, hvis stjernehjulelement er utformet med riller likt i antall med og som fortsetter fra drivelementrillene, men som også går i spiral rundt aksen til drivelementet .

37. Magasin ifølge krav 36, karakterisert ved at drivelementet er tilvirket av plast og at stjernehjulet er tilvirket av metall.

38. Magasin ifølge krav 33, karakterisert ved at rillene går i spiral rundt aksen til drivelementet.

39. Magasin ifølge krav 38, karakterisert ved et rillet stjernehjulelement anordnet aksielt på linje med drivelementet med dettes riller likt i antall med og som fortsetter drivelementets riller.

40. Magasin ifølge krav 39, karakterisert ved at drivelementec er tilvirket av plast og at det rillede stjernehjul er av metall.

41. Magasin ifølge krav 33, karakterisert ved at huset, at drivelementet og vikleinnretningene er alle tilvirket i hovedsak fullstendig av plastmaterialer.

42. Magasin ifølge krav 33, karakterisert ved innretninger for å sikre mating av den siste patron ut av magasinet og inn i det samvirkende våpen innbefattende blindfølgerinnretninger, hvis blindfølgerinnretning innbefatter et par blindpatroner forbundet sammen og lokalisert i et hosliggende rillepar i det rillede drivelement bak den siste virkelige patron.

43. Magasin ifølge krav 33, karakterisert ved vikleinnretningene innbefatter en stilleopererende sentrifugalvirkende rampetype clutch.

44. Magasin ifølge krav 33, karakterisert ved at vikleinnretningenes drivfjærfrigjøringsinnretning innbefatter korresponderende clutchmedbringerelement, innretninger for å feste en ende av drivfjæren til en av clutchens medbringerelement, en fjær som presser medbringerelementene til inngrep med hverandre, og en trykk-knapp for å operere mot kraften av den sistnevnte fjær for å skyve medbringerelementet ut av inngrep med hverandre for derved å tillate avvikling av drivfjæren.

45. Magasin ifølge krav 33, karakterisert ved at det heliske gjengede parti har en tverrsnittsform som innbefatter et par av i det minste delvis radielt anordnede flater, hver plassert ved en forutbestemt vinkel til en linje som er radielt med magasinet, hvis overflate samvirker med drivelementet og den bestemte størrelse og type av patroner som håndteres, og en flate tilpasset for å lette lading av patronene inn i magasinet og den andre flate ■tilpasset til å mate patronene ut av magasinet.

46. Magasin ifølge krav 45, karakterisert ved at den forutbestemte vinkel for hver av flatene er omkring 32° for 0,22 kaliber patroner, med krave.

47. Foldbar støtkolbe for våpen, karakterisert ved at kombinasjonen innbefatter et første skinneelement og innretninger til å feste det første skinneelement til våpnet, et andre skinneelement og innretninger til å montere det andre skinneelement på det første faste skinneelement for å tillate langsgående glidebevegelse av det andre skinneelement på det første skinneelement, et dreiearmelement og innretninger for dreibart å oppstille en ende av dreiearm-elementet på den frie ende av det andre skinneelement når det andre skinneelement er glidefø rt ut og utkjørt med hensyn til det første skinneelement, en støtplate og innretninger for dreibart å oppstille støtplaten på den andre ende av dreiearmen, og manuelt opererbare låseinnretninger for positivt og grigjørbart låse støtkolben i både den utkjørte ubrettede bruksstilling og den innfelte sammenbrettede opp-bevarings sti Iling .

48. Støtkolbe ifølge krav 47, karakterisert ved at første og andre skinneelement og nevnte dreiearm alle ligger i hverandre i nevnte lagrende stilling hvorved støtkolben opptar en minimal romstørrelse.

49. Støtkolbe ifølge krav 47, karakterisert ved innretninger for elastisk å holde støtplaten i hovedsak vertikalt i nevnte bruksposisjon, hvis holdeinnretning innbefatter en flat fjær som har en ende festet til dreiearmen og som har sin andre ende liggende an mot støt-platen for å presse støtplaten rundt sin dreieforbindelse til dreiearmen i en første retning, hvis holdeinnretning videre innbefatter stoppeinnretninger for å begrense bevegelsen av støtplaten i nevnte ene retning, og at stoppeinnretningen innbefatter skråstilte flater formet på den andre ende av dreiearmen tilpasset for å samvirke med stø tplaten.

50. Støtkolbe ifølge krav 47, karakterisert ved at låseinnretningene innbefatter en låsehevarm, innretninger for dreibart å montere låsehevarmen på det andre skinneelement plassert nær inntil dreieforbindelsen mellom det andre skinneelement og dreiearmen, hvis andre skinneelement og dreiearm er utformet med et første sett hakk som er i flukt med hverandre i nevnte bruksstilling og et andre sett hakk som er i flukt med hverandre i nevnte oppbevarings-stilling, hvis første og andre sett av hakk er lokalisert ved den samme stilling i forhold til låsehevarmen, hvis låsehevarm innbefatter et par fingre inngripbare med både det første og andre sett av hakk, f jaer innretninger ved en ende av nevnte låsehevarm som presser fingrene til inngrep med hakkene, og den andre ende av låsehevarmen er manuelt opererbar for å frakoble fingrene fra hakkene for å tillate bevegelse av støtkolben mellom bruksstilling og oppbevarings-stillingen.

51. Støtkolbe ifølge krav 47, karakterisert ved innretninger for frigjørbar låsing innbefattende en låseutløser, hvis låseutløser er dreibart montert på våpnet og bevegbart mellom en første stilling hvor den er i flukt med det første skinneelement og en andre stilling hvor utløs-eren er ute av linje med det første skinneelement, hvis andre skinneelement når utkjørt er forhindret fra bevegelse tilbake til sin sammenfelte stilling med hensyn til det første skinneelement når utløseren er i sin andre stilling, og fjærinnretninger som vanligvis presser utløseren inn i den andre stilling.

52. Våpen/magasinsystem, karakterisert ved at kombinasjonen innbefatter et våpen og et ammunisjonsmagasin samvirkbart med våpnet, festeinnretninger for frigjørbart å holde magasinet på våpnet, fjærinnretninger for utkast fra magasinet mellom våpnet og magasinet anordnet slik at fjær-innretningene er ladet med energi når et magasin er festet på plass på våpnet; og at festeinnretningene, magasinet og ut-kaster f jærinnretningen er slik arrangert og utformet at en bruker med en hånd kan frigjøre festeinnretningene hvorved energien lagret i utkasterfjærinnretningen bevirker at det nå ufestede magasin beveger seg inn i den samme hånd.

53. System ifølge krav 52, karakterisert ved at våpnet innbefatter et toppladevåpen, innretninger for avtagbart å montere magasinet på våpnet over og i nær avstand til den aksielle avfyringslinje til våpnet, at magasinet innbefatter en drivfjær for å presse ammunisjonen lagret i magasinet inn i toppladevåpnet, og at magasinet innbefatter vikleinnretninger for drivfjæren og manuell frigjøringsinnret-ning for å frigi energien lagret i drivfjæren uansett av ammunisjonsmengden i magasinet.

54. System ifølge krav 53, karakterisert ved et pistoltypegrep montert på våpen/magasinet beliggende mellom hele lengden av dette, og at magasinet forløper bakover av pistolgrepet hvorved front/bakbalansen for systemet forøkes.

55. System ifølge krav 54, karakterisert ved en brettbar støtkolbe montert på våpnet/magasinet bakenfor pistolgrepet og under magasinet.

56. System ifølge krav 53, karakterisert ved at våpen/magasinet innbefatter en frontsikteinnretning som rager opp fra forenden av våpnet slik at frontsiktet kan sees over toppen av magasinet, og at frontsikteinnretningen innbefatter justeringsinnretninger for sikteelevasjon og innretninger for å operere nevnte justeringsinnretning manuelt uten bruk av verktøy.

57. Våpen/magasinsystem, karakterisert ved at det innbefatter et toppladevåpen, et ammunisjonsmagasin avtagbart montert på våpnet over den aksielle avfyringslinje for våpnet, et frontsikte montert på våpnet og som rager derover slik at det kan sees over toppen av magasinet, og at frontsiktet innbefatter justeringsinnretninger for sikteelevasjon og innretninger for å operere nevnte justeringsinnretning med kun fingrene til en bruker og uten noe verk-tøy.

58. System ifølge krav 57, karakterisert ved at justeringsinnretningene innbefatter fjærbelastede stoppefjærinnretninger kalibrert slik at hvert stoppehakk korresponderer med en forutbestemt endring i elevasjon ved en forutbestemt avstand fra våpnet.